UNIVERZITA KARLOVA V PRAZE FILOSOFICKÁ FAKULTA Katedra skandinavistiky Ivana Řezníková SPRÅKHOLDNINGER I NORGE OG TSJEKKIA FRA EN SOSIOLINGVISTISK SYNSVINKEL Diplomová práce Praha 2012 Vedoucí práce: PhDr. Petra Štajnerová PhD.
Poděkování Na tomto místě bych rád poděkovala následujícím osobám: Petře Štajnerové za vedení práce a rady především v závěrečné fázi. Brit Mæhlum z NTNU v Trondheimu za inspiraci a komentáře k prvním verzím textu. Tereze, Prebenovi, Bjørnovi a Paulovi za kontrolu finálního textu. Všem mým blízkým za podporu při psaní práce a během celého studia.
Prohlášení 1. Prohlašuji, ţe jsem předkládanou práci zpracovala samostatně a pouţila jen uvedené prameny a literaturu. 2. Souhlasím s tím, aby práce byla zpřístupněna veřejnosti pro účely výzkumu a studia. V Praze dne 28. 4. 2012 Ivana Řezníková
Bibliografický záznam ŘEZNÍKOVÁ, Ivana. fra en sosiolingvistisk synsvinkel. Praha: Univerzita Karlova, Filosofická fakulta, 2012. Vedoucí diplomové práce PhDr. Petra Štajnerová, CSc. Abstrakt Emnet i masteroppgaven er språkholdninger i Tsjekkia og Norge. Forfatteren skal konsentrere meg om hvordan språkholdninger kan påvirke utviklingsretninger, hvordan de formuleres og hva som kan utforme dem. På grunnlag av sosiologiske og sosiolingvistiske undersøkelser, samt tilfellestudier, vil jeg finne ut hvordan tsjekkere og nordmenn oppfatter språket i sammenheng med globalisering, regionalisering og andre prosesser som spiller større roller i nyere språkutvikling. Hovedspørsmålet er: I hvilken grad er holdningerskapende faktorer forskjellige eller like i Norge og Tsjekkia? Mine hypoteser er at når det gjelder endringer som stammer fra kontakt med engelsk, er holdninger ganske like. På den andre sida oppfatter tsjekkere forholdet mellom standardtalemål og dialekter forskjellig fra nordmenn, særlig fordi varietetene har forskjellig status i de enkelte landene. Annotation The subject of the master thesis is language attitudes. The focus is put on how language attitudes can affect the way how the language is changing, how they can be expressed and which factors play important roles in forming of language attitudes. There have been a number of sociological and sociolinguistic case studies in this field in Norway. Based on them, I compare the Norwegian and Czech attitudes to the latest trends in language change such as globalization, regionalization and others. The main questions are: how do factors forming language attitudes to language varieties differ when compared Norwegian and Czech? How are language attitudes affected by differencies in history and culture in these two lands? Hypothetical, the factors connected to contact with English would be quite similar
both in Norwegian and Czech. On the other hand the relationship between standard spoken language and dialects would differ more mostly because of these varieties have a different status in Norwegian and Czech context. Anotace Tématem práce jsou postoje k jazyku. Důraz je kladen především na to, jakým způsobem postoje k jazyku ovlivňují současné jayzykové změny, jak jsou formulovány ze strany uţivatelů a jaké důleţité faktory se účastní jejich utváření. Srovnání postojů, jaké Norové a česi zaujímají ke globalizaci, regionalizaci a dalším procesům, které ovlivňují soušasný vývoj norštiny a češtiny, se zakládá na řadě sociologických a sociolingvistických výzkumů a případových studií provedenách jednak v Řechách, ale především v Norsku. Otázky, které si tato práce klade především, jsou následující: nakolik se liší faktory relevantní při formování jazykových postojů v Norsku a v Čechách? Jak jsou postoje k jazyku ovnivněny historickým vývojem v těchto zemích? Předpokladem je, ţe faktory spojené s postoji k angličtině jsou jak v Norsku tak v Čechách velmi podobné. Vytah meyi standardními formami jazyka a lokálními dialekty je naopak s největší pravděpodobností znašně odlišný, především z toho důvodu, ţe je tmto variantám v norských a šeských podmínkách přidělován odlišný status. Stikkord Språkholdninger, sosiolingvistikk, kodeskifte, register, standardtalemål, multietnolekt, globalisering, status, opinion leaders Keywords Language attitudes, sociolinguistics, code-switching, register, standard spoken language, globalisation, multiethnolect, status, opinion leaders Klíčová slova Postoje k jazyku, sociolingvistika, code-switching, rejstřík, standardní mluvený jazyk, globalizace, miltietnolekt, status, opinion leaders
INNHOLD 1 INNLEDNING... 8 2 SPRÅKHOLDNINGER: BEGREPET, TEORIER, METODER... 10 2.1 ÅPNE OG SKJULTE HOLDNINGER... 13 2.2 METODER... 14 3 SPRÅK I KONTEKST, SPRÅK I KONTAKT... 17 3.1 SPRÅK OG IDENTITET... 18 3.2 SPRÅK I SOSIOKULTURELLE KONTEKSTER... 20 3.3 SPRÅK I KONTAKT, SPRÅK I ENDRING... 24 4 FELLES TREKK I NORSK OG TSJEKKISK I HISTORISKE, SOSIOKULTURELLE OG ØKONOMISKE SAMMENHENGER... 31 4.1 SPRÅKFORHOLDENE I NORGE OG TSJEKKIA. DIALEKTER/ INDRE SPRÅKDELING... 31 4.2 SPRÅK OG NASJON: FELLES TREKK I SPRÅK- OG SAMFUNNSUTVIKLING... 35 4.3 KONTAKT MED ANDRE SPRÅK... 38 5 SOSIOLINGVISTIKK SOM ET FORSKNINGSFELT... 41 5.1 NORGE: STORE SOSIOLINGVISTISKE PROSJEKTER... 42 5.2 TSJEKKISK FORSKNING OG STUDIER... 43 5.3 STUDIENE I BAKGRUNN AV MASTEROPPGAVEN... 44 6 SPRÅKHOLDNINGER TIL STANDARDFORMER OG DIALEKTER... 48 6.1 STANDARD... 48 6.1.1 Dialekt og standard... 50 6.2 UTVIKLING I VÅRE DAGER: STANDARDISERING, DIALEKTNIVELLERING OG REGIONALISERING 51 6.3 STANDARD OG DIALEKTER I NORGE... 54 6.4 STANDARD OG DIALEKTER I TSJEKKIA... 56 6.5 HOLDNINGER TIL STANDARDFORMER OG DIALEKTER: SAMMENLIGNING... 59 7 HOLDNINGER TIL FREMMEDE SPRÅK OG AKSENTPREGET NORSK/TSJEKKISK... 65 7.1 GLOBALISERING, ENGELSKENS POSISJON, DOMENETAP OG MULTIETNOLEKTER... 65 7.2 ENGELSK OG GLOBALISERING I NORGE OG TSJEKKIA... 68 7.3 HOLDNINGER TIL AKSENTPREGET TSJEKKISK OG NORSK... 72 8 SAMMENDRAG OG DRØFTING... 75 9 LITTERATUR... 77 10 LISTE OVER VEDLEGG... 83 11 VEDLEGG... 84 11.1 SELVRAPPORTERTE HOLDNINGER HOS UNGDOM I PRAHA: EN UNDERSØKELSE OM SPRÅKHOLDNINGER I TSJEKKIA... 84 11.1.1 Mål... 84 11.1.2 Problemstilling... 84 11.1.3 Metodologi, valg av informanter... 85 11.1.4 Kort presentering av informanter... 86 11.1.5 Atferd under intervjuet, språkbruk og reliabilitet... 87 11.1.6 Språkbevissthet... 89 11.2 INTERVJUENE... 91 11.2.1 Klára... 91 11.2.2 Tonda... 93 11.2.3 Inessa... 95 11.2.4 Lucka... 98 11.3 RESULTATENE (TABELLER)... 100
11.3.1 Informantenes bakgrunn... 100 11.3.2 Atferd under intervjuet... 100 11.3.3 Språkbevissthet... 101 11.3.4 Holdninger til standardformer og dialekter... 102 11.3.6 Holdninger til fremmede språk og aksentpreget morsmål... 103
1 Innledning Selv om språket har mange kvaliteter og funksjoner, er det først og fremst et kommunikasjonsmiddel for de fleste. Skal kommunikasjonen være effektiv, må dette middelet fungere ordentlig, og det må alle de andre aktørene i kommunikasjonen også. Ingen kommunikasjonssituasjon er absolutt ideell, men hvis kommunikasjonen er effektiv, når budskapet sitt mål. Og hvis den er vellykket, skaper den forståelse mellom aktørene. Men det er ikke bare språket som står for at kommunikasjonen lykkes. Forståelegheit handlar i stor grad om språkhaldningar og kva folk vil forstå. (Mæhlum m. fl. 2008: 20) Sosiolingvistikk hevder at språkbrukere er viktigere i kommunikasjonen enn språket selv. Det finnes ingen enkel og entydig forklaring for hva ordet språkholdninger egentlig omfatter. Man har kommet med flere teorier om hvordan holdninger generelt er, hvilken struktur de har, hva de stammer fra, hvordan de påvirker individets valg og handling. Kort sagt: det er ikke så klart hva holdninger egentlig er, men det alle er enige om, er at holdninger er på en eller annen måte viktig. De spiller sin rolle i vårt liv, i valgene vi tar, i måten vi oppfører oss på, og deres rolle er ikke noe vi kunne overse. Holdninger kan være påvirket av mange faktorer, både sosiale og psykologiske. De forestiller en blanding av livsstil, sosial bakgrunn, tradisjon, pop-kultur og mange flere, men også individuelle erfaringer, verdier og identitet. Det er vanskelig eller til og med umulig å dele dem systematisk i grupper eller typer. Denne masteroppgaven vil tilby en oversikt over språkholdninger i Norge og Tsjekkia og peke frem likheter og viktigste forskjeller. Det vil skje med utgangspunkt i generelle lingvistiske, sosiolingvistiske og sosiale teorier på den ene siden, og med resultater av konkrete studier på den andre siden. Kultur, historie og sosial atmosfære i disse to landene har ikke mye til felles. Men det finnes visse felles trekk i utviklingen av norsk og tsjekkisk historisk sett. Begge språkene har også blitt nødt til å forholde seg til globalisering. Kontakt med engelsk og fremmede språk er en viktig faktor i språkutvikling i det siste. Sosiolingvistikk har aldri vært noe særlig populær i Tsjekkia (Nekvapil 1986), 8
kanskje bortsett fra de siste årene, mens vanlige nordmenn uten en nødvendig vitenskapelig bakgrunn viser seg ofte å være ganske språkinteresserte. Det finnes vesentlig flere artikler, lærebøker og studier som handler om norsk språksituasjon, i motsetning til de få i Tsjekkia som er på vei mellom lingvistikk og sosiologi. Språksituasjonen i Norge og norske sosiolingvistiske studier utgjør derfor utgangspunktet for denne masteroppgaven, og brukes som et forbilde til beskrivelse av den tsjekkiske språksituasjonen. Forventningene knyttet til oppgaven er som følger: 1) Holdningene til konkrete varieteter (dialekter, standardtalemål) er annerledes i Norge og Tsjekkia. 2) Språkbevisstheten er høyere hos nordmenn enn hos tsjekkere. Ved et nærmere syn er nordmenn mer tolerante mot ulike varianter og koder. Tsjekkere gir fortsatt uttrykk for visse puristiske tendenser (det er stort sett historisk gitt). 3) Norsk har kommet i kontakt med engelsk flere år tidligere enn tsjekkisk. Engelskkunskapen er antakeligvis bedre i Norge, og det foregår en del kodeblanding mellom norsk og engelskkapitlene 2 og 3 utgjør den teoretiske bakgrunnen i masteroppgaven. Det forklares hva språkholdninger er, hvilke teorier som er knyttet til dem, og hvilke metoder som brukes til å undersøke dem. Det gjøres også greie om språk i et sosiolingvistisk perspektiv. I tillegg gis det her oversikt over sosiolingvistiske prosesser som gjelder europeiske språk i det siste. Kapitler 4 til 7 sammenligner språkforholdene i Norge og Tsjekkia diakront, men først og fremst synkront. Språkholdninger er i våre daget knyttet til globalisering og til forholdet mellom standardformer og dialekter, så analysen konsentrerer seg om disse områdene. For å kunne gå litt dypere, brukte jeg flere norske eksempelstudier. Det finnes ikke så mange tsjekkiske sosiolingvistiske studier, så jeg utførte en undersøkelse inspirert av Mæhlums forskning på ungdomsspråk på Svalbard (1992). Siden emnet i masteroppgaven er sammenligning av språkforholdene i Norge og Tsjekkia og ikke bare den tsjekkiske språksituasjonen, finnes beskrivelsen av min studie i vedlegg. 9
2 Språkholdninger: begrepet, teorier, metoder Språkholdninger spiller sin rolle i kommunikasjonsprosessen, de hjelper oss nemlig med å skape forståelse. De er også viktige i prosessen hvor man formulerer budskapet og sender det videre. Før vi kommer til hva språkholdninger egentlig er og hvordan de blir undersøkt, må vi kort beskrive holdninger generelt. Begrepet holdning kommer fra sosialpsykologi og betegner en beredskap til å reagere positivt eller negativt overfor gitte sosiale objekter det være seg bestemte personer, grupper eller mer abstrakte ideer eller verdier (Mæhlum m. fl. 2008: 95, Jensen 2006: 18). Sosialpsykologisk forskning fokuserer først og fremst på forholdet mellom holdninger og individet og dets psykiske tilstand. En litt annerledes tilnærming er valgt innenfor sosialkonstruktivismen som legger større vekt på historiske og sosiale sammenhenger. (Lunde 2005: 8). Mange har forsøkt å komme med en presis og klar definisjon av holdning, så nå finnes det mange definisjoner. Generelt kan vi velge mellom to forskjellige tilnærminger. Den såkalte mentalistiske tilnærming behandler holdninger som noe nært til identitet, og etter graden av denne nærheten kan holdninger deles i indre og ytre. En annen påstand er at det er umulig å observere holdninger direkte, og det gjør det vanskelig å få noen data man kunne analysere: hvordan kan man måle noe som ikke kan observeres direkte, men må avledes fra subjektets introspeksjon (Agheyisi & Fishman 2009: 78) Selv om det finnes flere forsøk på å forandre eller utdype definisjonen, finnes problemet med høy subjektivitet fortsatt. Mens den mentalistiske teorien oppfatter holdninger som i større grad er uavhengige av ytre faktorer og dermed selvstendige psykologiske variabler som er gitte og uforanderlige, behaviorister definerer holdninger som en variabel som alltid er avhengig av ytre faktorer i en slags reaksjon på dem. Teorien dukket opp på 1800-tallet og det var påstått at handling er en måte man utrykker sine holdninger på. Derfor er det mulig å finne ut hvilke holdninger individet har ved å observere dets atferd og handlinger. Denne positivistiske ideen ble immidlertid sterkt kritisert på 1960- og 1970-tallet, og siden den tiden er handlinger ikke ansett som noe man kunne bruke til å forklare holdninger (Jensen 2005: 64, Agheyisi & Fishman 2009: 79). Uansett viser det seg at tilnærmingene ikke har så 10
stort å si når det gjelder selve resultatene. Uavhengig av tilnærmingen som sto i bakgrunnen, likner resultatene mye på hverandre. De to tilnærmingene som nevnes overfor, skilles mest når det gjelder hvilken struktur holdninger har. For forskerne som bruker den behavioristiske definisjonen, har holdninger gjerne en enhetlig struktur (siden de bare er en reaksjon på ytre impulser), mens de som bygger på den mentalistiske definisjonen, pleier å oppfatte holdninger som et sammensatt, flersidig fenomen som forutsetter samspill av flere komponenter. I beskrivelser av holdninger som flersidige fenomener omtales gjerne tre komponenter (Agheyisi & Fishman 2009: 79): 1. kunnskap (cognitive, knowledge) 2. vurdering (affective, evaluative) 3. handling (conative, action) Det spørs også om en holdning er composed primarily of a system of beliefs, eller om vi skulle skille mellom en holdning og en tro. Teoriene som beskriver holdninger så grundig, består ofte av kompliserte grafer, men som kritikerne gjerne påpeker, er det problematisk å bruke disse teoriene i selve undersøkelsene. En av påstandene i teoriene er at holdninger er organiserte, uten at det finnes noen bevis på at en slik organisering i det hele tatt eksisterer. (Agheyisi & Fishman 2009: 80) Uansett hvilken tilnærming man foretrekker, er nesten alle blitt enige om at holdningene er stort sett overtatt fra personer språkbrukeren kommer i kontakt med, såkalte sosialiseringsagenter 1. Etterlikning foregår mer eller mindre ubevisst, og målet er å vise identifisering og solidaritet med samtalepartneren eller det han eller henne forestiller. Sosialiseringsagenter deltar også i utforming av vår selvoppfatning og oppfatning av andre og de endrer seg lite i tiden (Mæhlum m. fl. 2008: 95). Selv om de blir overtatt ved hjelp av erfaring og kontakt generelt, er de påvirket av en konkret erfaring og kunnskap i mye mindre grad: de er derimot tett knyttet til våre stereotypiske forestillinger. Det er også lite tvil på at holdninger på en eller annen måte kan påvirke menneskets atferd, uansett om de skal virke som en forutsetning for oppførsel, eller en unik del av den. (Agheyisi & Fishman 2009: 80) 1 Dvs. personer som inspirerer individet og hjelper ham med å bli en del av samfunnet. 11
En problematisk egenskap ved holdninger er at de er inkonsistente. De har sin rolle i atferd, men de fungerer som en intern ubevisst referanseramme som ikke trenger å være presist beskrevet og kvantifisert. Samtidig gjenspeiler de generelle meninger i samfunnet. De er også kontekstavhengige og tett knyttet til sosiale og kulturelle forhold, noe som gjør forskning i emnet enda vanskeligere: Language attitudes and speakers social background often act as competitive factors in the explanation of language change. [ ] Language ideology and language attitudes are dependent of societal processes at the macro level and of the social factors at the micro level. Not that language attitudes are mere reflexes of social factors, but there is a continual interplay of language attitudes and social factors. (Pedersen 2010: 129) Språkholdninger er ikke bare holdninger overfor språk, språkbruk, språklig atferd, men også overfor selve språkbrukere. De er bygget på kontakt og interaksjon (Liebscher 2009: 200). Vil man studere språket til en bestemt gruppe isolert, må man passe på at informantene uvilkårlig tenker også på dem som bruker det. Våre kulturelle stereotypier er tett knyttet både til språket og til brukerne selv 2. Men akkurat disse nære båndene mellom språket, språkbrukerne og konteksten kan være problematiske når det gjelder undersøkelser av språkholdninger: The study of language attitudes is commonly treated as not belonging to variationist sociolinguistics, but is usually grouped with the kind of sociolinguistics which has a practical interest in social issues, not with the kind of more theoretically and more linguistically oriented sociolinguistics which includes society in order to sharpen our understanding of language. The link between speaker s attitudes and language use is a problematic one and data elicited in attitude studies do not necessarily carry a high degree of external validity. (Wilson 2010: 82, siterer Kristiansen & Jørgensen 2005: 289) Stikkord Holdning: en beredskap til å reagere positivt eller negativt overfor gitte sosiale objekter Behaviorister: enhetlig struktur, kan observeres direkte, forandrende, påvirket av ytre faktorer Mentalister: multipleks struktur, umulig å observere direkte, faste, knyttet til identitet 2 Det var veldig synlig i undersøkelsen jeg foretok. Mer om dette senere. 12
2.1 Åpne og skjulte holdninger Holdninger er i tillegg et sammensatt fenomen med mange nivåer som ikke alltid kan observeres utefra. En burde alltid skille mellom åpne (bevisste) og skjulte (ubevisste) holdninger: The distinction between overt and covert attitudes, or conscious and subconscious attitudes, will be particular relevant in societies which think of themselves as tolerant, but which turn out to be the opposite when studied carefully. (Ritzau m. fl. 2009: 256) Bevisste/åpne språkholdninger er enklere å få tak i, gjerne ved hjelp av direkte utspørring, enten skriftlig eller muntlig. Man må alltid huske at folk uten å vite det mer eller mindre svarer samsvarig med det som er generelt positivt ansett i samfunnet 3. Derfor forklarer resultatene av en slik undersøkelse helst holdninger oppfattet mer positivt enn andre enn holdninger informantene virkelig har. Det betyr likevel ikke at slike resultater ikke er viktige eller at de er feil, man må bare betrakte dem som en blanding av det personlige og kollektive, hvor det personlige er mye redusert særlig ved kompliserte emner. (Hvenekilde Seim 2005: 50) Ubevisste språkholdninger forestiller på en annen side et fenomen som det er veldig vanskelig å innsamle nok troverdige data om, ettersom de ved direkte utspørring forblir vanligvis skjult bak kollektive holdninger. Det finnes indirekte metoder (f. eks. matched guise-teknikk) som ble utviklet til å produsere resultater som er lite påvirket av kollektive holdninger. Indirekte metoder er stort sett kritisert for å være uetiske siden informantene får feil opplysninger om emnet i undersøkelsen. Men selv om det er impossible to quantify the impact of language attitudes on language variation and change (Wilson 2010: 82), er de fleste enige om at språkholdninger likevel har en påvirkningskraft. For å oppnå klarere og generelle resultater, brukes det stadig oftere kombinasjoner av metoder hvor den ene skal bekrefte eller avkrefte resultatene til den andre. 3 Forestillingen om det som de fleste vurderer positivt, kommer fra kontakt med andre og særlig fra informasjon vist i massemedia, ifølge teorien om taushetsspiralen av Elisabeth Noelle- Neumann. 13
Åpne holdninger: bevisste, tilsvarer til meningen som er mest sosialt akseptert Skjulte holdninger: ubevisste, personlige meninger 2.2 Metoder Undersøkelser om språkholdninger går ut på vanlige sosiologiske og sosialantropologiske innsamlingsmetoder, både kvalitative og kvantitative, og disse kombineres med lingvistiske, fonologiske, statistiske og andre metoder til å analysere samlede data. Resultater faller inn i et av tre områder som hvert krever et forsiktig valg av forskjellige metoder: 1. bevisste holdninger og generelle tendenser i samfunnet 2. språkbruk 3. ubevisste holdninger Som i sosiologi er kvantitative undersøkelser de vanligste også her fordi de tilbyr store mengder mer eller mindre systematiserte data som har en klar form. Dataene kan lett overføres til tall og analyseres ved hjelp av statistiske metoder. Den aller mest brukte teknikken er spørreskjema. Det er helt ideelt når studien bruker kvantitative metoder, det muliggjør å involvere veldig mange individer i undersøkelsen og samtidig tilbyr det data i form av en tekst som er delvis systematisert på forhånd. Samtidig må man godt passe på at informantene i studien utgjør et representativt informantutvalg, og bygge spørreskjemaet opp veldig forsiktig slik at det ikke er alt for langt og at spørsmålene er nøytralt formulerte, ellers kan reliabiliteten av dataene synke kraftig og gjøre hele undersøkelsen utroverdig. Det er i hvert fall problematisk å undersøke virkelige språkholdninger ved hjelp av et spørreskjema, siden språkbrukere alltid pleier å svare mer eller mindre i samsvar med generelle forventninger det kunne sies at et spørreskjema er ideelt for undersøkelser om generelle meninger om språkproblematikken enn om konkrete holdninger om gitte varieteter og koder. En annen mulighet er intervju. Det er mindre brukt fordi det stiller høyere krav på tid og personalressurser, i tillegg er det vanskeligere å analysere data. Det grunnleggende er hvordan samtalesituasjonen er satt opp, idealet er å skape et så naturlig forhold mellom samtalepartnere som mulig slik at informanter føler seg behagelig og ikke stresset. Fordelene er personlig kontakt (som kan vel også bli en 14
ulempe) og mulighet til å stille mer sammensatte spørsmål og spesifisere dem klarere. En spesiell intervjuform er dybdeintervju, en kvalitativ metode ofte brukt i eksempelstudier. Istedenfor faste kvantitative data som gir oversikt over problemet, produserer denne metoden data som skal hjelpe forskeren til å forstå sammenhenger, mekanismer og årsak. Slik at slike opplysninger kunne sammenlignes, blir det ofte fastsatt en fasit med interesseområder. Metoden stiller høye krav på forskerens personlighet og kommunikasjonsevne ettersom den forutsetter at samtalesituasjonen skal virke naturlig og posisjonen til samtalepartnerne skal være så likestilt som mulig. Forskerens nærvær kan også påvirke resultatene negativt, og resultatet kan da bli generelle ukontroversielle meninger. Blant indirekte metoder har matched guise-teknikk (DMT, norsk: dialektmasketest, tsjekkisk: teorie spojitých masek) en særposisjon. Teknikken ble utviklet på 1960-tallet av kanadieren Wallace E. Lambert for å kunne undersøke språkholdninger også indirekte på grunn av tvil om reliabilitet på data innsamlet ved hjelp av direkte spørsmål. I DMT lytter informantene på flere lydopptak og vurderer opptakene på ulike vis. For å kunne minimalisere påvirkning av personligheten og stemmekvalitetene til de talende, kommer det alltid to opptak fra en person som behersker to ulike koder (språk, varianter), men for informantene presenteres situasjonen slik at det snakker en ny person i hvert opptak. Siden 1960-tallet har denne metoden blitt ganske variert. I en variant brukes det lydprøver med en spontan tale. En annen mulighet er gransking helt uten opptak, når de talende er til stede på rommet hvor undersøkelsen finner sted. Selv om denne metoden heller ikke er uten feil (det kritiseres f. eks. for å mangle sosial kontekst og for at varietetene virker mer saliente på opptak enn i virkeligheten), er den veldig ofte brukt i engelsktalende land, vanligvis kombinert med en annen metode. I det siste ble det publisert en del norske undersøkelser med matched-guise teknikken (f. eks. Sandøy & Kristiansen 2010, Jensen 2006), men i Tsjekkia har metoden aldri blitt brukt (Chromý 2009). I nyere undersøkelser forsøkes det å unngå produksjon av data med liten grad av reliabilitet ved å bruke ulike kombinasjoner av både kvalitative og kvantitative metoder, slik at man får oversikt over generelle tendenser via en kvantitativ 15
undersøkelse. Resultatene problematiseres videre eller stadfestes via en kvalitativ undersøkelse av holdninger til de utvalgte deltakerne i den første fasen. Kvalitative metoder: få informanter, data kan ikke behandles statistisk, detaljerte opplysninger sett i sammenhenger, men vanskelige å generalisere Kvantitative metoder: mange informanter, statistiske data Sammenligning av ulike metoder (Disman 2002, Jensen 2006, Agheyisi & Fishman2010): Metode Direkte Indirekte Spørreskjema Intervju Dybdeintervju Observasjon Matched guise Krav (på tid, resursser osv. ) Lave Høye krav på tid og personale Krav på forskerens personlighet og tid Høye krav på tid og personale Lang tid på forberedelser Informanter Veldig mange Mange Få Mange Mange Data: form Kvantitative Kvantitative/ Kvalitative Kvantitative Kvantitative kvalitative Data: innhold Bevisste SH, generelle forventninger Beskrivelse av atferd, språkbruk Ubevisste SH Bevisste SH, generelle forventninger, språkbruk Fordeler Billig og enkelt Kontroll med forståelighet Ulemper og problemer Reliabilitet: representativt informantutvalg, selvsensur, lite fleksibelt Situasjon kan være stressende for informanter, observatørens paradoks Individuelle bevisste SH, utpregede generelle forventninger, språkbruk Kontroll med forståelighet Individualisert vekt på forskerens rolle, fleksibilitet kan føre til inkoherens Naturlige omstendigheter Etisk problematisk Enkel kvantifisering Saliensproblemet, mangel på sosial kontekst ved opptakene 16
3 Språk i kontekst, språk i kontakt Språk er det kommunikasjonsmidlet som vi oftest legger merke til, og som vi bruker mest bevisst av alle kommunikasjonsmidlene. Vi er vant til å beherske vår intonasjon og vårt kodevalg, samt tilpasse budskapet slik at det etter vår antakelse skal ha den største effekten. Man kan også lære seg å bruke effektivt kroppsspråk, forberede seg til kontekster og normer som kunne ramme samtalen osv. Kort sagt er det mye som skaper samspillet i hver eneste kommunikasjonssituasjon. Modellen som tar mest hensyn til lingvistiske funksjoner i kommunikasjon, er den av Roman Jacobson (Fig. 3. 1): Fig. 3. 1 Jacobsons kommunikasjonsmodell, Fiske 1992: 35 Det som er spennende med språket, er at det ikke bare er en kode som sender budskapet videre fra senderen til mottakeren, men at det også har sin rolle i kontekstutformingen, i etableringen av kontakt, og ikke minst i forestillingene samtalepartene har om hverandre. Individet signaliserer alltid med sitt språkbruk om han eller hun ønsker å vise sosiokulturell tilhørighet eller avstand. Valget av en språklig kode er kontekstavhengig. I tillegg er det en intensjonal handling som påvirker meningen av budskapet (Mæhlum 2004 : 76). Språket er imidlertid ikke et redskap som kan gi oss full kontroll over hvordan vi formidler budskapet. Det forteller alltid litt mer om oss enn vi ønsker. Og det er avhengig av andre faktorer mottaker, forhold mellom de talende, normer, omgivelser osv. Siden språket er et kulturelt fenomen, er det også avhengig av ulike sosiale, politiske og økonomiske faktorer. Enkelte kulturer legger vekt på forskjellige aspekter ved språket: Islendinger forholder seg til fremmede ord annerledes enn 17
nordmenn, kommaregler i tsjekkisk har et helt annet system enn i engelsk osv. (Sandøy 2009b). 3.1 Språk og identitet The way we use our language reveals our sense of who we are our personal and social identities. We are many things though: we have multiple identities, so our language can be expected to be variable, in order to allow us to construct these different aspects of identities as we speak. (Cheshire 2001: 9) Tilknytning mellom språk og identitet er ofte tatt for gitt i språkvitenskapen selv om det dreier seg om et ganske komplisert bånd man mest sannsynlig aldri får forklare helt. Grensen mellom sosial og personal identitet er så utydelig at det er vanskelig å bestemme hvilken av disse to styrer vår handling i et konkret situasjon. Det at noen f. eks. bruker banneord i hver setning, kan vise enten til hans egen eller til hans ønsket identitet, eller til blanding av begge deler. Eller det kan brukes til å tilsløre hvordan man egentlig oppfatter seg selv, og erstatte det med et sosialt umarkert bilde. I tillegg eksisterer det mange teorier om hva identitet egentlig er, hvordan det reagerer på ytre faktorer og om det kan forandres eller ei (se f. eks. Mæhlum m. fl. 2008, eller Røyneland 1994). Kort sagt kan man beskrive identitet som en oppfatning av jeg både individuelt og sosialt sett (Mæhlum m. fl. 2008: 107). Vi kan gi uttrykk for hvordan vi oppfatter oss selv, og hvordan vi ønsker at andre oppfatter oss, på mange måter, med klær, oppførsel, språkbruk, holdninger...men hvor viktige disse faktorene er for vår identitet, er det oss som bestemmer. Det vi sier og gjør, og hvordan vi ser ut og oppfører oss, hjelper andre å sette oss i ulike sosiale grupper som er deretter assosiert med idealer, stereotyper, normer og vurderinger man deler med sin sosiale gruppe, og med erfaringer man har selv. Vår forestilling om en annen person stammer fra en sånn kategorisering i ulike sosiokulturelle symbolsystemer og fra tilknytning til det vi opplevde. Människor har i alle tider haft behov av att markera samhörighet eller avståndstagande gentemot andra grupper. Språkbruket har varit ett av de medel som stått til buds. (Emanuelsson 2005: 15) Signalisering av en eller annen (gruppe)identitet og stilmarkering skjer ikke bare på det fonologiske nivået, det gjelder også ordforrådet, setningsmelodien, den 18
grammatiske korrektheten. Trekk som fungerer som markører av avstand/tilhørighet, er de som er karakteristiske for en kode som er på en eller annen måte begrenset (geografisk, sosialt, kulturelt). De er dermed tett knyttet til en bestemt gruppe og kan føre til stereotypisering. Disse såkalte saliente trekk står først i køen når det gjelder språkforandring: enten de sprer seg videre, hvis de er kontekstuelt knyttet til positive verdier og høy status, eller de blir erstattet av mindre saliente trekk, dersom de er oppfattet som altfor mye markerte (ekstra saliente trekk). (Røyneland 2005) Individet har i alle fall mulighet til å utnytte flere strategier for å vise avstand/tilhørighet til en gruppeidentitet. Tilpassingsteori (speech/communication accomodation theory) ser på språklig atferd som en slags sosial respons nært knyttet til holdninger, sosial status og identitet til samtalepartnere, og konsentrerer seg stort sett om språklig divergens og konvergens i kommunikasjon. Teorien var introdusert på 1970-tallet og siden da ble den betraktelig utvidet slik at den nå omfatter både verbale og ikke-verbale strategier. Det grunnlegende paradigmaet er at det alltid vil gå føre seg ei viss form for interaksjonell synkronisering mellom individet og dei sosiale omgivnadane til individet (Røyneland 1994: 85). Konvergens er en strategi hvor språkbrukeren prøver å minimalisere avstand mellom seg selv og samtalepartneren ved å bruke umarkerte former eller ved å overta talemåten til den andre, ofte med ønsket om å oppnå høyere status. Divergens beskriver derimot en strategi hvor man aksentuerer saliente trekk i en liksom forsvarlig stilling hvis situasjonen blir opplevd som truende mot individets personlige eller gruppeidentitet. Begge strategiene kan ha både negativ og positiv virkning på samtalen. Høflighetsteori bygger på påstanden at alle vil være sett i et fint lys, og at alle vil unngå å miste ansiktet med å virke uhøflig. Det er tre faktorer som bestemmer hva som er (u)høflig i situasjonen: maktforholdet mellom de to talende, den sosiale distansen mellom dem, og eventuelle sanksjoner i tilfelle uhøflig oppførsel. Individet selv vurderer disse faktorene og velger en strategi som ser tryggest ut. (Røyneland 1994) Når det gjelder gruppeidentitet signalisert ved hjelp av språk, da er det multietniske varieterer som står i fokus i det siste (Rinkeby-svensk, perkerdansk, kebabnorsk osv. ). De er knyttet til det som kanskje karakteriserer dagens samfunn 19
best til globalisering, urbanitet og møte mellom ulike kulturer. Ungdomsmiljøer fremstiller en perfekt omgivelse for at språkendring kan begynne og spre seg videre kreativitet i livsstil, klær, musikksmak fungerer også når det gjelder språk, og det som en gang får merke av å være kult, blir gjerne raskt overtatt og akseptert som en ny norm. Likevel har denne utviklingen en begrenset virkning fordi de fleste innovasjonene fungerer bare hos språkbrukere i en viss alder og i bestemte sosiale kontekster i et bysamfunn. Ungdom er viktige informanter når det gjelder forskning på språkendring i frammarsj, men man må alltid huske at de ikke trenger å spille en lik rolle i språkendring som gjelder et bygdesamfunn. (Røyneland 2001) Identitet: individets forestilling om seg selv både personlig og sosialt sett Saliens: noen trekk er oppfattet som avstikkende og kan bli markører til en varietet i visse sammenhenger Tillpassingsteori: språkbrukere konvergerer eller divergerer i kommunikasjon, avhengig av om de vil oppnå høyere status, eller forsterke sin identitet. Høflighetsteori: individet velger strategier som viser ham eller henne som en høflig person. 3.2 Språk i sosiokulturelle kontekster Det er språkbrukere som endrer målet sitt. Språket forandrer seg aldri av seg selv. Og det er ikke bare interne faktorer knyttet til identitet, som fører til at man kan bruke hele registeret av ulike koder, men også ytre faktorer, impulser som kommer fra kontakt med andre. Vil man finne svar på hvorfor språkforandringer tar veien de tar, er det nesten nødvendig å grundig utforske maktforholdene og sosiale bånd i språksamfunnet. Kontakt mellom folk er helt grunnleggende for at språk kan forandres (Jensen & Nesse 2000: 158). Blant de viktigste faktorene er følgende: hva slags samfunn man lever i, hvordan prestisje er fordelt i samfunnet, og hvilke normer og stereotyper som er knyttet til konteksten kommunikasjonen foregår i 4. 4 Det så omtalte sammenfallet mellom kj og sj i norsk kan forklares slik at fenomenet er oppfattet som en lett tilgjengelig markør som signaliserer tilhørighet til et urbant miljø fordi det regnes som både penere, mer moderne og mer intelligent kort sagt mer åttraverdig. (Jensen & Nesse 2000) 20
En stereotypisk forestilling om by- og bygdeliv er at livet i byer er anonymt, mens alle kjenner alle på landet. Med andre ord kan man være seg selv i byen, men ensom, mens på landet er det alltid noen som bryr seg, men av og til får man ikke bli seg selv. Denne forestillingen blir utvidet av sosialantropologisk teori om sosiale nettverk. Teorien hevder at folk må komme i kontakt med andre for at noe kunne forandre seg interaksjon mellom individene påvirker atferd, vaner, selvoppfatning, holdninger, språk osv. Dermed forestiller hver eneste person et sentrum i et nettverk og alle som personen kjenner eller møter og kommuniserer med, inngår i dette nettverket. Samtidig har de sine egne nettverk, og er en del av nettverkene til flere andre. Fig. 3. 2. 1 Åpne og tette sosiale nettverk, Mæhlum m. fl. 2008: 117 Vi kan skille mellom to typer sosiale nettverk avhengig av deres tetthet. I et nettverk med stor tetthet, tradisjonelt oppfattet som typisk for et bygdesamfunn, kjenner (nesten) alle hverandre og i tillegg i ulike roller (de er f. eks. slektninger, naboer, arbeidskollegaer samtidig). Det er likevel nødvendig å legge til at de tradisjonelle tette båndene i bygder blir mer eller mindre oppløst i den euroamerikanske kulturen. Takket være moderne kontaktformer (Fossåskaret 2000: 37) har det homogene bygdesamfunnet blitt til et heterogent fellesskap med høy toleranse til andres vaner. I et nettverk med liten tetthet, såkalte åpne nettverk, som er typiske for et bysamfunn, er det tvert imot bare jeget som kjenner alle og de er knyttet til hverandre bare med ett forhold (de er bare naboer, bare slektninger osv. ). Åpne nettverk er karakteristiske for urbane samfunn, mens tette nettverk er typiske i rurale samfunn. Det er ikke noen overraskelse at det i tette nettverk finnes potensiale til å fungere som en sterk normeringsinstans med store krav til konformitet, mens det i åpne nettverk finnes flere muligheter til variasjon. Det 21
som også spiller en viktig rolle, er om nettverket er isolert eller integrert, dvs. om det kommuniserer med nærliggende nettverk eller om det lukker seg inne. Dette omtales særlig i forbindelse med minoritetsgrupper: strukturen på nettverket og dets kontakt med andre nettverk påvirker sterkt språkendring og eventuelt språkbevaring i kontakt mellom majoritets- og minoritetsspråk. Det at et samfunn er heterogent, betyr at ulike personer eller grupper blir tildelt ulik status, som er videre knyttet til mer eller mindre stereotypiserte forventinger. Vi overtar uskrevne normer og forestillinger gjennom sosialiseringsprosessen fra personer vi oppfatter som et atferdsmønster. Vi aksepterer gjerne holdningene til familien, til lærerne på skolen, til personene vi av en eller annen grunn beundrer. Alle disse normene er situasjonelle og de lar seg ikke lett forandre (Brunstad 2000: 119). Ikke minst reagerer vi på det som presenteres som vanlig i samfunnet generelt, sterkest i massemedia. Den moderne verden krever ofte at vi forholder oss til noe vi aldri har hatt erfaring med (Giddens 1991), f. eks. jordskjelv. Da er det lettest å generalisere på grunnlag av noe vi er vant til å betrakte enten positivt eller negativt. Det er delvis massemedia som bestemmer om negativ/positiv vurdering (og media fremstiller jordskjelv som noe forferdelig, så vi tror at det må bare være forferdelig). Prestisjeforholdene i samfunnet er også noe som gjerne styrer oss når vi tar språkvalg. Massemedia er også en av spillerne på prestisjebanen. Også prestisje er kontekstavhengig, og har mye til felles med tendenser vi godt kan beskrive som mote. Mest tydelig er det blant ungdom. Men vi bærer det med oss videre, i noen grupper er det alltid prestisjefullt å bruke mange fremmedord og snakke om Proust, mens i andre kontekster er det helt tåpelig å påstå at man liker hipp-hopp uten å bruke minst fem banneord. Generelt sett er det likevel ganske klart at språkkoden på toppen av prestisjehierarkiet er en standardform, både skriftspråket og standardtalemålet, som er knyttet til offisielle situasjoner og signaliserer kunnskap og dannelse, mens den laveste prestisjen tilhører begrensede koder som dialekter, ungdomsspråk eller interne slangvarieteter. 22
Fig. 3. 2. 2 Variasjon innenfor et språksamfunn Mæhlum m. fl. 2008: 28 Kodene på bunnen av pyramiden signaliserer derimot solidaritet blant samtalepartnere og skaper mer intensive personlige forhold (Mæhlum 1986: 255). Dialekter og sosiolekter er vanligvis sett i lys av tradisjon og intimitet, som et hjemmespråk som passer best til emner i dagligdags kommunikasjon. Det å bruke en lavprestisjekode er tegn på at begge samtalepartnerne befinner seg på det samme nivået, at ingen av dem er bedre enn den andre. Det at koden er lokalt eller sosialt begrenset, hjelper oss til å skape en felles identitet og dele de samme verdiene, og det er særlig viktig i subkulturer og ungdomsgrupper. Språkdrag karakteristiske for en varietet som befinner seg lavere i prestisjehierarkiet, kan likevel spre seg takket være sin funksjon i solidaritets- og identitetsmarkeringen. De kan være tildelt en covert prestige (Sandøy 1992: 245). Sosial nettverksteori: språkbruken er påvirket av sosiale forhold man befinner seg i. Nettverk i bygdesamfunn er tettere og nesten alle kjenner alle i ulike roller, mens det i byer er åpne nettverk, og individene i nettverket kjenner hverandre bare i en rolle. Prestisje: det som er mest sosialt akseptert og oppfattet som mest korrekt blir tildelt en viss status. Bruket av disse formene er styrt av ønsket om å øke sin sosiale status. 23
3.3 Språk i kontakt, språk i endring Det moderne samfunnet er helt annerledes enn alt som var før, vår forestilling om verden har forandret seg helt vesentlig. Samtidig er det også språket som har forandret seg. I det siste foregår endringene raskere fordi det har oppstått nye former for språkkontakt. Disse formene er forårsaket av ulike fenomener, prosesser, ideologier, historiske handlinger osv., som er tett knyttet til hverandre(jf. Mæhlum 2007). Når det gjelder norsk og tsjekkisk, er følgende prosesser viktigst: 1) Økende geografisk mobilitet og migrasjon Flyten av mennesker er sterkere enn noen gang før. I storbyer møtes folk fra mange ulike land med forskjellig språkbakgrunn, og nye mellomvarianter oppstår. Dette fenomenet gjelder først og fremst ungdomsmiljøer i storbyer. Nye hybride språk (vanligvis omtalte som multietnolekter) bygger på majoritetsspråk med tilskudd og lån fra flere minoritetsspråk. Multietnolekter er også gjerne påvirket av globale subkulturer. Spørsmålet er om multietnolektene, f. eks. perkerdansk, Rinkeby-svensk eller kebab-norsk kan bli oppfattet som dialekter, og om de spiller noen rolle i forholdet mellom dialekter og standardspråket. 2) Globalisering (se også kap. 3. 4. 2. Globalisering, engelskens posisjon, domenetap) Det som ofte nevnes i sammenhenger med globalisering, er at engelsk får veldig høy status som en internasjonal kode og overtar nasjonalspråkets posisjon i stadig flere kontekster, mest i akademia og innenfor store selskap med transnasjonale interesser (domenetap, Mæhlum 2007, kap. 7). Men det er ikke bare engelsk som forsterker sin posisjon, det er også arabisk, kinesisk, russisk og swahili, hver i sitt kulturområde. Grunnen til å bruke et ikkenasjonalt språk i bestemte kontekster er kort sagt ønsket om å øke sin status. Engelsk kan fungere som et instrument til å få bedre lønn, eller som en integrativ mekanisme som hjelper individet med å bli en del av et større fellesskap. Engelskens posisjon som en lingua franca innenfor euroamerikansk kultur blir ofte sammenlignet med latin i middelalderen, men dagens situasjon 24
er helt annerledes. Latin hadde status som et elitespråk, mens engelsk inngår språkutviklingen både ovenfra (og kan skape den samme elites closure - situasjonen som latin, Mæhlum 2007: 159) og nedenfra på grunn av ulike transkulturelle ungdomsfenomener og subkulturer. Av stor betydning er også den posisjonen engelsk får innenfor den virtuelle dimensjonen. 3) Kommunismens fall og oppløsning av Sovjetunionen Som konsekvens av at det har oppstått nye nasjonalstater, ble noen minoritetsspråk oppgradert slik at de fikk status som et nasjonalspråk. På den annen side ble russisk degradert, den mistet sin funksjon som et overnasjonalt språk og fikk derfor lavere status i alminnelig oppfatning. Hierarkiet i språkuniverset forandret seg stort, og avstanden mellom varianter har økt. Det kan godt illustreres med språkforholdene i Tsjekkia. Etter Fløyelsrevolusjonen manglet det et maktspråk, så i årene som fulgte, økte tyskens status igjen, senere gjaldt det engelsk og fransk noe som var i samsvar med tendensene i hele Europa, som har blitt referanserammen for statene i den tidligere Øst-blokken. Den tette kontakten med andre slaviske språk ble redusert, russisk forsvant helt av forståelige grunner fra utdanningssystemet, mediene og næringslivet, og med oppløsning av Tsjekkoslovakia ble også kontakten mellom tsjekkisk og slovakisk avbrutt. Blant yngre er det vanlig å snakke engelsk med polakker. Slovakisk har vært litt på vei opp igjen i mediasfæren i det siste, men graden av gjensidig forståelse har likevel sunket. Man kan si at språket etter Fløyelsrevolusjonen åpnet seg andre europeiske språk, men samtidig fjernet seg fra språkene av samme språkfamilie. 4) Språklig (re)vitalisering 5 Minoritetsspråk har fått status som en kulturell arv, og språkdød er derfor oppfattet som et kulturelt tap. I økolingvistikk prøver man å verne truede og døende språk fra språkdød ved at minoriteter oppmuntres til å beholde morsmålet sitt. Det som er grunnleggende for at et språk overlever, er at det beholder relativt høy status, relativt stort befolkningsantall og at det er 5 Mæhlum 2007, kap.1 25
institusjonelt støttet 6. Under disse vilkårene kan både språket og den tilknyttede kulturen beholdes, fordi alle disse faktorene bidrar til en entydig positiv identitetsopplevelse. I fremtida kunne (teoretisk) til og med norsk eller tsjekkisk befinne seg i posisjonen av et minoritetsspråk i globale sammenhenger, det er i hvert fall et av argumentene som ofte nevnes i forhold til engelsk. (Mæhlum m. fl. 2008) Språkendring er resultatet av interaksjonen mellom individet og andre i skiftende sosiale kontekster (Jensen 1999: 35). Det er vanskelig og nesten umulig å si hva som er grunnen til at et språk forandrer seg akkurat nå og akkurat på denne måten (the actuation problem, for mer se Røyneland 2005, Jensen 1999: 35). I tillegg er det i mange situasjoner vanskelig eller oftere umulig å bestemme hva som har vært kilden til endringen (det isomorfiske crux, Hårstad 2009, Mæhlum m. fl. 2008: 238). Noen former fra standardspråket dukker opp i dialekter stadig mer, men det betyr ennå ikke at standardspråket er kilden. Forandringen kan komme også fra andre varieteter: fra regionalspråket eller fra andre dialekter. Det konkrete språktrekket kan jo være i bruk både i standard- og i et regionalt talemål, samt i nærliggende dialekter. 7 6 Den etnolingvistiske vitalitetsmodellen utviklet av Giles, Bourgis og Taylor, jf. Mæhlum m. fl. 2008: 76-78 7 F. eks. når det i dialekter på Østlandet brukes kåmmer (presens av å kåmme) mens det opprinnelig var kjem, er det umulig å bestemme hva som har påvirket endringen. Den kan ha opphavet i a) en nabodialekt, b) en prestisjedialekt, c) standardspråket bokmål. Det som kan være litt overraskende, er hvor lite standardspråket, dvs. gjerne bokmål, har å si når det gjelder de mest omtalte forandringene, spesielt når det gjelder endringer i grammatikken og i uttalen (Mæhlum m.fl. 2008: 238). Verken sammenfallet mellom kj- og sj-lyden eller skarre-r som begge er tydelig på fremgang nå, har opphavet i standardtalemålet. Et annet eksempel er presens av sterke verb. I bokmål har de er-endelse og ingen vokalskifte av rotvokalen, mens i nynorsk har de ingen endelse og i-omlyd ved rotvokalen. Når det gjelder talemålet, kan situasjonen se litt paradoksalt ut: på Vestlandet hvor nynorsk dominerer i skriftspråket, holder dialektene tostavelses presens i sterke verb, mens presens av sterke verb i Indre Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge ofte er enstavelsesord trass i at det i skriftspråket er bokmål som dominerer. Dette kan være delvis historisk gitt, eller det kan være resultat av en språkkontakt. (Eksemplene hentet fra Mæhlum m.fl. 2008: 239) 26
Selv om det er mange forskjellige faktorer som bidrar til forandringen, vet vi ganske mye om hvordan endringer foregår, og vi kan også gjette hva som påvirker språkutviklingen mest i vår tid. Det som brukes som en grunnleggende hypotese, er den såkalte S-kurven. Fig. 3. 3. 1 S-kurven Tid markeres på den horisontale aksen, og antall konkrete ord som er involvert i forandringen vises på den vertikale aksen. På denne måten er det på begynnelsen av prosessen bare få ord som forandres, og tallet øker veldig langsomt. I neste fase sprer seg fenomenet raskere og opptrer i stadig flere kontekster. I sluttfasen er det bare noen få ord som ikke er blitt forandret og derfor saktner spredningen farten igjen. I et ideelt tilfelle slutter S-kurven med at endringen ble utført i alle tilfeller. I praksis blir det alltid noen geografiske områder eller kontekster hvor de gamle formene forblir lenger. Utviklingen følger S-kurven også når det gjelder spredning av et språkfenomen mellom selve språkbrukere. Prosessen begynner som en innovasjon på et individuelt nivå det er en talefeil hos enkelte individer, gjerne små barn, begrunnet ofte av feilsystematisering eller oversystematisering (såkalt individuell innovasjon). Hvis talefeilen ikke er korrigert av omverden, blir det til en individuell vane. Her kan innovasjonen stoppe og forbli bare en talefeil eller det kan spre seg, dersom andre individer overtar innovasjonen etter opphavsmannen. Det kan skje av to grunner: 1) individet har like latente tendenser i språkbruk som opphavsmannen, 2) individet vil vise sympati eller tilhørighet, eller øke sin egen status. 27
Som flere og flere språkbrukere overtar innovasjonen, særlig når personer med høy sosial status (såkalte innovatører) blir involvert, erobrer fenomenet nye og nye områder i språksamfunnet. Til slutt er det bare en minoritet språkbrukere som ikke er kommet i kontakt med innovasjonen eller nektet å forandre språket sitt på den måten. Prosessen saktner farten og slutter. Det som er viktig å huske, er at selv om endringsprosessen i et språksamfunn er avsluttet, begynner den i et annet språksamfunn på nytt. Det som oftest hjelper innovasjonen med å gå frem, er motstanden imot tradisjonelle og kollektive normer innenfor ungdomsmiljøer. Gjennom ungdomskulturen sprer seg nye språktrekk raskest, og innovatørers rolle er veldig sterk. I denne konteksten omtaler man gjerne hip-hop-kulturen fordi både språket og den sosiale statusen spiller en sentral rolle i miljøet. Det finnes to forskjellige teorier om hvordan endringen sprer seg over hele språksamfunnet. Bølgeteorien regner med at fenomenet sprer seg først i områder som ligger geografisk nært. Teorien om sprang mellom sentra antar at fenomenet sprer seg i flere trinn fra store byer til mindre regionale sentra, til større tettsteder og til slutt til enkelte landsbyer. Denne teorien har størst betydning for forskning på regionalisering og standardisering. I denne sammenhengen blir spredning av og til sammenlignet med et vanntårn (Hårstad 2009: 134 ). Denne modellen er også ofte kritisert for å være altfor enkel siden den forutsetter at endringer ikke kan være initialisert nedenfra (altså at de kun kan komme fra en varietet med høyere prestisje). Forandringsprosessen følger alltid i grunnen det samme mønstret, selv om resultatene av en intensiv språklig kontakt kan være mange (se Fig. 3. 3. 2 under). Variasjonen i de involverte språksystemene vokser først og skaper et diffust dialektkontinuum (Mæhlum 2007). Senere begynner noen av variantene å falle bort i fokusering, prosessen hvor en ny varietet oppstår på grunnlag av en varietet med en høy status (historisk eller geopolitisk gitt). Når en slik varietet mangler, må individene finne sin egen måte å snakke på (individuell variasjon). F. eks. i Longyearbyen på Svalbard er språksituasjonen diffus, ingen fokusert varietet har oppstått selv om det møtes mange dialekter der. Politisk og administrativt sett hører beboerne hjemme der hvor de kom fra, og i området mangler det tradisjonelle dialekter. Derfor velger alle språkbrukere ulike språkstrategier de overtar i mindre eller større grad foreldrenes mål, standardtalemål eller standard 28
nord-norsk. (Mæhlum 2007: kap 5) En lignende situasjon kunne man finne i tsjekkiske grenseområder, Sudetenland. Men her ser det ut at nye dialekter har oppstått, i hvert fall i Nord-Mæhren, eller at språkbrukere med ganske likt bakgrunn bruker allmenn-tsjekkisk 8, varietet som har oppstått i nivellering av bøhmiske dialekter (Wilson 2010: 14, mer om allmen-tsjekkisk i kap. 5 og 7. 3). Prosesser i språket som er av største betydning i det siste, kan deles opp i to generelle områder (som blir beholdt i hele masteroppgaven): 1) Forholdet mellom det standarde, det regionale og det lokale, dvs. standardisering, regionalisering og dialektnivellering 2) Forholdet mellom det nasjonale og det globale og internasjonale, dvs. globalisering Sammenligning av norske og tsjekkiske språkholdninger er delt opp i disse to gruppene. Beskrivelsen av de viktigste prosessene finnes altså i kapitler 6 og 7. 8 Allmenn-tsjekkisk (obecná čeština, AT) er en varietet som oppsto i nivelleringsprosessen av bøhmiske dialekter. Mer om språkforholdene i Tsjekkia i kap. 4. Begrepsapparatet knyttet til tsjekkiske varieteter er hentet fra Gammelgaard 2004. 29
Fig. 3. 3. 2 : Resultater av kontakt, Mæhlum 2007 (A og B er to ulike koder det kan være både språk, dialekter og standard, eller mindre fokuserte og veldig lokale varieteter) I. et regulært språkskifte, språkdødsprosess A+B B alternativt B(a) Et språk med høyere status overtar gradvis domener av en lavere varietet. Prosessen har fem faser (A Ab AB ab B). A-språket forlater først den offisielle sfæren og blir til et hjemmespråk. Senere blir språket brukt bare av eldre generasjoner og forsvinner med dem. Fishmans 8-trinns skala (f. eks. Sandøy 2006: 77) tilordner språk en grad av truethet i forhold til ulike kriteria (antall brukere, statsspråk, domener av bruk...). II. (utvidet) diglossi A+B [A+B] + B Noen individer bruker bare majoritetsspråk, mens en del av befolkningen også beholder det tradisjonelle språket. Et slikt minoritetsspråk er vanligvis brukt i uformelle situasjoner. Diglossi er veldig vanlig: bruker man dialekt hjemme og standardspråket på jobb, er det diglossi. Skifte mellom to ulike språk kalles for utvidet diglossi. III. Fokusering, hybridisering A+B AB alternativt Ab eller ab I denne kontaktsituasjonen forblir et av språkene vanligvis på grammatisk nivå mens det andre tilsetter leksikum og uttalemønster 9. Det oppstår nye hybride varieteter: Pidgin-språk, koinéer, multietnolekter. IV. Lingua franca A+B [A+C] + [B+C] Ingen av de involverte språkene overtar domener av det andre, individer beholder sitt morsmål og for å kunne kommunisere med andre bruker de et helt annet språk. Denne situasjonen er ganske vanlig i postkoloniale samfunn i Afrika. V. Multilingualisme (balansert bilingualisme) A+B [A+B] + [A+B] Hele populasjonen blir tospråklig. Vanligvis blir et av språkene et slags førstespråk, det finnes likevel sjeldne tilfeller av balansert bilingualisme. VI. Kombinasjoner og synteser av I. V. Avhengig av sosialbakgrunn og evner tilpasser seg enkelte individer til situasjonen på ulike måter. 9 F. eks. multietnisk norsk (kebabnorsk) er kort sagt norsk med mange lånord fra innvandrersspråk og med stakatto-preget intonasjon. (Mæhlum m. Fl. 2008: 62) 30
4 Felles trekk i norsk og tsjekkisk i historiske, sosiokulturelle og økonomiske sammenhenger Geografiske forhold i Norge og i Tsjekkia er helt forskjellige. Også historisk er de stort sett knyttet til andre kulturer og andre historiske begivenheter. Morsmålene i de to landene tilhører ulike språkgrupper. Likevel finnes det noen felles trekk i dagens språksituasjon. Handlinger og ideer som rammet hele Europa, påvirket også utviklingen av begge språkene. Man kan altså forutsette at språkpolitikken og språkholdningene i en viss grad kan ligne på hverandre. 4.1 Språkforholdene i Norge og Tsjekkia. Dialekter/ Indre språkdeling Norske dialekter deles vanligvis opp i fire grupper (se kartet i Fig. 4. 1. 1). Dialektene innenfor gruppen er knyttet sammen med lignende tonegang, fonemregister og uttalemåte. Trekk som gjerne brukes som markører, er f. eks. tjukk-l, skarre-r, palatalisering, diftonger, formen av pronomenene jeg og vi og nektingsadverbet ikke. Forskjellene finner vi også i morfologi og ordforråd. Gapet mellom nabodialektene kan likevel være ganske stort, spesielt i fjellområder hvor geografiske omstendigheter hindrer intensiv kontakt mellom lokale varieteter. 2012 Fig. 4. 1. 1 Dialektgrupper i Norge, http: //ndla. no/nb/node/70081, 10. 3. 31
Typisk for Norge er høy språklig bevissthet 10. Folkelingvistikk, studiefeltet som omfatter lekfolks holdninger til eget eller andres språk, finner nok studiemateriale i norske sammenhenger. Historisk utvikling av språkforholdene i landet og store forskjeller mellom de enkelte dialektene førte til at folk fortsatt legger merke til hvordan de snakker. Varieteter blir vurdert med hensyn til skjønnhet som ofte er knyttet til forståelighet. De blir også tildelt en viss status. Det kan variere avhengig av hvor den konkrete personen kommer fra. En særposisjon har oslomålet: selv om det ikke trenger å være oppfattet positivt, blir det nesten alltid brukt som en referanseramme. På toppen i et mer generelt prestisjehierarki i Norge er det mye som tyder på at en kan plassere et sørøstnorsk, standardisert talemål et talemål som historisk og strukturelt sett er basert på skriftspråket bokmål, og som i dag har sin sentrale dialektgeografiske lokalisering i Oslo og området omkring hovedstaden. (Mæhlum 2004: 69) Når det gjelder dialekter, viser det seg at de er vurdert etter funksjonalitet, mens i tilfelle av andrespråkspreget norsk er det avgjørende kriteriet korrekthet. Funksjonalitet er avhengig av hvor effektiv kommunikasjonen er, og er derfor relativ. Korrekthet må derimot nødvendigvis referere til en norm. Situasjonen blir litt komplisert pga. de to norske skriftlige målformene, bokmål og nynorsk. De to normene vekker forskjellige assosiasjoner: Bokmål is associated with power, dominance, social prestige and urban centres, while Nynorsk is often interpreted as an expression of social, cultural and regional opposition (the counterculture ). In many respects, then, the variation of linguistic forms in Norwegian is often associated with personal involvement and political commitment more generally. (Sandøy 2009b: 80) 10 Selv uten språkvitenskapelig utdannelse, har mange derfor gode ferdigheter i andre språk enn morsmålet. Dette, sammen med vår spesielle språkhistorie, to skriftspråk og et mangfold av dialekter, gjør at den språklige bevisstheten blant folk flest er gjennomgående høy. (Carlsen 2006: 299) 32
Når det gjelder ulike varieteter av tsjekkisk, er forskjellene ikke så store som i Norge, siden arealet er mye mindre og geografiske omstendigheter er mildere. Dialekter i Den tsjekkiske republikk deles opp i fire grupper, men grenseområdene befinner seg i en diffus situasjon (se kartet i Fig. 4.1.2). Dialektene i Schlesien og Mæhren er mer eller mindre påvirket av polsk og slovakisk i intonasjon og ordforråd. Områder med et relevant dialektbruk finnes også delvis i Bøhmen (f. eks. Krkonoše, Plzeň), men ellers er det vanlig å beskrive Bøhmen som et relativt homogent område av allmenn-tsjekkisk 11 (Cvrček 2010: 24). Fig. 4. 1. 2: Dialekter i Den tsjekkiske republikk, http: //listlanguage. com/czech. html 10. 3. 2012 Gammelgaard (2004: 36) forutsetter at allmenn-tsjekkisk vil sterkt påvirke standardspråket med å erobre flere og flere domener, særlig når det gjelder nye kommunikasjonsmidler som dukket opp med nye media og media generelt. Utviklingen etter 1989 har medført at gapet mellom allmenn-tsjekkisk og standardtalemålet forminskes, og allmenn-tsjekkisk blir stadig oftere også brukt i media eller i kontakt med myndighetene. Språket befinner seg nå i en fase av 11 Navnene på tsjekkiske varieteter er hentet fra Gammelgaard (2004). Forkortelsene AT brukes for allmenn-tsjekkisk, ST for det tsjekkiske skriftspråket eller det tsjekkiske standardtalemålet. 33