NUMMER 4 2008 Til India [ side 4 ] Når uhellet er ute [ side 16 ] Tid- og temperaturindikator [ side 28 ] Kystsel [ side 48 ]
[ MARKED [ LEDER ] Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Servicekontor. Mottakere er alle bedrifter i norsk fiskerinæring inklusive oppdrettere, samt detaljister innen norsk dagligvare og storkjøkken med omsetning over 10 mill. kroner. Redaktør: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 913 71 444 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Leif Harald Hanssen Håvard Y. Jørgensen Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp Forsidefoto: Kristin Lauritzsen/NSL Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Grytting AS Opplag: 3000 eksemplarer ISSN 0800-1847 Bladet er trykket på miljøpapir. Oljen og målet Det skytes seismikk i Vesterålen og Lofoten. Midt i gytingen til flere av våre viktigste fiskeslag. Man kan bli forundret av mindre. Sett fra fiskerienes ståsted hvor tidshorisonten er uendelig, er dette rett og slett ikke holdbart. Å sette kortsiktige politiske mål fremfor langsiktig ressursforvaltning av fiskebestandene er rett og slett ufornuft. Oljen ville sikket vært der i juli også, den har tross alt ligget død i noen millioner år. Seismikkskytingen får meg pussig nok til å tenke på en gammel diskusjon om svakhetene i det moderne demokrati. Er langsiktighet uforenelig med vårt styresett? Og overskygges alle politiske beslutninger av ønsket om enda en periode med makt, og ikke av et ønske om velferd for alle for alltid? I dag utgjør oljen 70% av våre eksportinntekter, fisk omtrent 5%. Om 100 år vil oljeinntektene være oppbrukt. Hva da? Mens vi leende svømmer på rygg i olje er det kun en problemstilling som egentlig bør oppta oss; hvordan få dette til å forsette. Hvordan overføre vår rikdom til de som kommer etter oss. Hva skal vi gjøre slik at også de kan få oppleve det privilegiet det er å ete seg feit, og det uten å gå så mye som et skritt mot setra (for det er faktisk et privilegium). Jeg ønsker klare mål for fiskerinæringen. Kun klare mål kan gi oss et bilde på hva som må til for å nå dem. Hva skal vi være om 30 år, og hvordan må alt tilrettelegges for at vi skal nå målene? I dag vet jeg ikke om myndighetene ønsker å tilrettelegge for produksjon av 1 eller 5 mill tonn oppdrett i 2030, og hva vil en eventuell ny regjerning beslutte? 4-årsplaner holder ikke vann når det skal satses langsiktig, vi må løfte blikket. Seismikkskyting midt i gytetiden er et dårlig tegn, og synliggjør politikere med kortsiktige intensjoner. NSL ønsker tid til lumsk latter og ryggsvømming, men mellom svømmeøktene må næring og politikere sette seg til bords å klargjøre fiskerinæringens langsiktige og overordnede mål. Når målet er satt begynner den virkelige jobben. Tiden går. [ innhold ] Hvalmobilen på veien igjen 9 Tilstanden langs kysten og i fjordene overgjødslet? 10 Rya Produkter AS 18 Kvalitetsproblemer med nytt slakteutstyr 20 Er antioksidanter fra frukt og grønt egentlig sunt for helsa? 24 Norsk kysttorsk nord for 62 32 Et tryggere alternativ enn fangstdato for forbrukeren 36 Torskeoppdrett en levedyktig næring? 40 Matfaglige fora 43 Profesjonell rekruttering gjennom Adecco 44 Intelligent oksygenering 47 Årets beste klippfisk 55 Nedsenkede merder en del av fremtidens lakseoppdrett 56 norsk sjømat 4-2008 3
[ ] Tekst og foto: Terje Engø India har en stor fiskeflåte og stor oppdrettsproduksjon. Eksporten er stor, mens importen av sjømat er minimal. India en stor komplisert utfordring for eksportører En indisk slakter. Indere kjøper de fleste ferske produkter fra forretninger som denne. 4 norsk sjømat 4-2008
[ marked ] Norsk sjømateksport til India, verdens nest folkerikeste land, er ubetydelig. Til tross for mange hindringer, både handelsmessig, kulturelt og religiøst betingede, finnes det et interessant og økende potensial for norsk sjømat i dette markedet. Norsk Sjømat belyser her både noen av problemene og ikke minst de mest åpenbare mulighetene i dette markedet. Noen fakta: - Indias økonomi har vokst med mellom 6 og 8,4 prosent årlig de siste tiåret. - Indias økonomi forventes å bli fordoblet fra 2006 til 2010, mener Merrill Lynch. - I 2050 vil Indias økonomi være verdens fjerde største etter USA, Kina og Japan, mener Goldman Sachs. - I fjor eksporterte Norge fisk og annen sjømat til en verdi av 4,3 millioner kroner til India. Det vakte begeistring da forhandlingene mellom Norge og India om en handelsavtale ble gjort kjent. Økonomisk rapport skrev følgende: - Forhandlinger om en frihandelsavtale mellom India og Norge kan starte allerede i slutten av dette året. Før jul startet EFTA-landene og Norge forberedelsene til etableringen av tosidige avtaler mellom landene i EFTA og India. Laksenæringen her hjemme jubler. I samme artikkel uttalte styreleder i Fiskeoppdretternes Landsforening, Sveinung Sandvik: En handelsavtale med India er utrolig positivt for norsk oppdrettsnæring. Vi er veldig glade for at norsk myndigheter omsider har satt fart i arbeidet med bilaterale avtaler. Indisk importtollen på norsk laks ble i 2006 redusert til ti prosent. Reduksjonen ble sett på som en gylden mulighet for norsk lakseeksport. Men effekten har latt vente på seg. Totalt eksporterte Norge usle 119 tonn sjømatprodukter til en verdi av 4,38 million kroner i 2007. Etter laks var medisintran og andre fiskeoljer de viktigste produktene målt i verdi. India har vist seg å være et vanskelig marked å lykkes i. Sakte har norsk lakseeksport økt fra cirka 30 tonn i 2002 til rundt 46 tonn (produktvekt) i fjor. Det en noe lettvint forklaring at ti prosent toll er skyld i at norsk laks, og for den saks skyld andre norske sjømatprodukter, ikke har klart å få noe reelt fotfeste i India. Selv om en handelsavtale skulle fjerne tollen er det ingen grunn Norsk sjømateksport til India i 2007 Produkt Verdi i 1000 NOK Mengde i tonn Laks, fryst filet 1,888 28 Sildeolje og andre fiskeoljer, ikke dyrefor, ikke tran 994 61 Laks, fersk filet 651 9 Laks, røykt også filet 278 3 Medisintran 216 11 Laks, oppdrettet, fersk med hode* 210 6 Ørret, fersk filet 48 1 Ørret, fryst filet 43 - Laks, atlanterhavs-/donau-, oppdrettet, fryst med hode* 20 - Torsk, fryst filet, ikke blokk 16 - Ørret, oppdrettet, fersk med hode 13 - Laks, gravet 7 - Total 4,383 119 Kilde EFF, SSB til å tro at det alene vil skape sterk vekst i eksporten. Norge er langt fra det eneste landet som sliter med å få i gang eksport av sjømat til India. Den indiske importstatistikken som offentliggjøres av landets handelsdepartement viser med tydelighet at Norge ikke er alene om å slite. Fra 1. april 2006 til og 31. mars 2007 importerte India sjømat (HS kode 03) til en verdi av 24,08 millioner amerikanske dollar. Med en kurs på NOK 5.50 gir det en samlet import på 132,4 millioner kroner, eller litt i overkant av ti øre per innbygger. Bare to land solgte sjømat til India for mer enn en million dollar i perioden. Det var Bangladesh som med 15,04 millioner dollar var opprinnelsesland for mer enn halvparten av den indiske sjømatimporten, samt USA var nummer to med 1,24 millioner dollar. Fra Bangladesh importeres sildefisken Hilsa. Denne fiskearten er svært populær mat i Bengal. Hilsa og en del andre fiskearter med mye bein har myndighetene promotert som gode for helsen. Spesielt fokus har det vært på kvinner. Det finnes en sardintype som på folkemunne kalles kvinnene sin fisk. Den skal tilføre kroppen kalsium og motvirker derfor osteoporose (beinskjørhet), en lidelse som i første rekke rammer kvinner. Det har til nå ikke vært noe spesielt fokus på verdien av omega-3 i kostholdet. Indias egen produksjon India har en 8129 kilometer lang kystlinje og en eksklusiv økonomisk sone på over to millioner kvadratkilometer. I tillegg kommer 1,2 millioner hektar med brakkvannsområder. Ifølge MPEDA (The Marine Products Exports Development Autority) blir bare 2,6 millioner tonn fisk produsert til tross for at produksjonspotensialet er estimert til 3,9 millioner tonn årlig. Årsakene til at store ressurser ikke utnyttes er mangel på kapital, et begrenset innenlandsk marked preget av problematisk logistikk og mangelfull infrastruktur og en fiskeflåte som i svært liten grad utnytter moderne fangst teknologi. Korrupsjon og et langsomt og omfattende byråkrati gjør ikke situasjonen enklere. En stor eksportør India er en stor eksportør av sjømat. Oppdrettsreker, tunfisk, krabbe og mange andre arter eksporteres til land over hele verden. I regnskapsåret 1.april 2006 til 31.mars 2007 var eksportverdien litt over ti milliarder norske kroner. Regnskapsåret som endte 31. mars i år viste en tilbakegang i eksportverdi på 13 prosent til cirka 8,5 milliarder kroner. Årsakene er svikt i rekeprisene. Reker utgjør over femti prosent av eksportert volum. norsk sjømat 4-2008 5
10 viktigste sjømateksporterende stater i India Stat Antall Antall Frysekapasitet Antall Fryselager eksportører foredlingsbedrifter t/24t fryselagere cap. tonn Kerala 287 124 1585.77 169 23086.50 Tamil Nadu 286 48 524.55 67 5900.00 Karnataka 43 14 186.40 26 3540.00 Andhra Pradesh 95 52 779.50 53 7200.00 Goa 9 7 104.00 9 1275.00 Gujarath 64 55 2216.03 57 22925.00 Orissa 30 21 220.00 20 2460.00 Maharastra 268 41 1327.11 39 19372.00 W. Bengal 99 37 340.00 30 3500.00 Delhi 92 -- 0.00 1 15.00 Kilde: Fis.com/MPEDA I de tre statene Kerala, Tamil Nadu og Maharastra hvor fiskeri og oppdrett er svært betydningsfulle næringer, er det nesten 841 godkjente fiskeeksportører. Men bare 213 er godkjente foredlingsbedrifter (133 med EU-godkjenning. I landets hovedstad Dehli hvor det er 92 eksportører er det ingen foredlingsbedrifter. Indisk fiskerieksport domineres av tradere. Totalt finnes det i India 230 anlegg som har EU-godkjenning. 66 av disse foredler viltfanget marin fisk, mens 127 foredler eller frysers produkter som helt eller delvis stammer fra oppdrett. 27 er godkjente fryselagere. Stor middelklasse få fiskespisere I forbindelse med forhandlingene om en handelsavtale med India beskrev Eksportutvalget i en pressemelding Indias potensial på denne måten: - India har en middelklasse på omlag 300 millioner mennesker, av disse har 50 millioner sterk kjøpekraft også målt etter vestlig standard. Mange bor i store byer som Mumbai og Delhi, noe som gjør det praktisk mulig å bearbeide markedet på sikt. I tillegg vokser turismen i India og det gir økt omsetning for hotell- og restaurantnæringen. Det er nettopp hotell og restauranter som i dag er de aktuelle salgskanalene for norsk laks i India. I en uttalelse til Aftenposten, sier visedirektør Saloni Nangia ved det indiske rådgivningsselskapet The Knowledge Company, til Aftenposten: - Rundt 1,6 millioner husstander i India, mellom åtte og ni millioner mennesker, har en inntekt på vel 500.000 norske kroner. Disse husstandene bruker igjen potensielt 45.000 kroner i året på luksusprodukter. I tillegg vokser denne gruppen med 14 prosent i året. Er Eksportutvalget sitt tall på femti millioner korrekt, betyr det at det fratrukket 40 prosent av befolkningen som er vegetarer, er tretti millioner potensielle laksekunder. Blir kjøperne å finne blant de som har en inntekt per husholdning på en halv million kroner, blir det rundt fem millioner potensielle forbrukere av laks. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor stor del av den indiske befolkning som er potensielle kjøpere av norsk fisk. De er flest vegetarer blant hinduene som er den dominerende religionen. Lavest antall vegetarer finnes blant kristne og muslimer. I delstaten Kerala er et flertall av befolkningen katolikker. Men det betyr ikke at her er et stort potensial. Her foregår noen av Indias største fiskerier og tilgangen på rimelig fersk sjømat er stor. Det foregår også omfattende oppdrett av reker, flere fiskearter og krabbe. Butikker, selgere og auksjoner Flere store internasjonale hypermarkedskjeder satser nå sterkt på vekst iindia. Disse vil etter hvert bli et attraktivt marked for importert fisk. Erfaringer fra andre land viser at de i tillegg til å tiltrekke seg konsumenter fra over- og middelklasse, også benyttes umiddelbart av utlendinger. Fortsatt er det en svært liten del av indisk omsetning av mat som foregår i super- eller hypermarkeder. De aller fleste supermarkeder har et svært begrenset utvalg av sjømat, hvis de i det hele tatt har noe. Det må legges til at også utvalget av kjøtt og fjærkre som regel er svært begrenset. Disse produktene kjøpes stort sett på markeder og slaktere, mens fisk kjøpes av selgere som selger direkte på dørene eller der hvor fisken blir tatt i land. Befinner en seg i et område hvor det fiskes eller drives med akvakultur, vil en mange steder se små lokale auksjoner hvor både lokal befolkning og oppkjøpere byr på sjømat. Sjømaten legges normalt ut på en matte, et plaststykke eller en sekk. Kjøperne må selv estimere vekten av fangsten. Budene gis til auksjonarius og fiskeren får betalt umiddelbart. Et puslespill og nisjer Å lokalisere de beste markedsmulighetene i det innenlandske markedet er komplisert. For en inder i delstaten Kerala er norsk laks et svært dyrt produkt. Fersk indisk makrell koster under to kroner per kilo. En kilo fersk gulfinnet tunfisk koster fem til åtte kroner per kilo, mens store tigerreker fås til 15 20 kroner kiloet. India sin økonomi er inne i en formidabel vekst. Dette endrer inderne sine matvaner og ikke minst både higen etter og mulighet til å kjøpe importerte produkter. Det blir færre vegetarer. Økt kjøpekraft gir flere muligheten til flere å ta del i de kulinariske gleder som er forbeholdt middel- og underklassen. Den viktigste årsaken til at en stor andel av befolkningen er vegetarer, er religiøst betinget. I følge hinduismen, buddhismen og sikhismen er det galt å ta livet av dyr. Det kan derfor være en fordel å studere religiøse forhold om en forsøker å etablere et marked i en spesifikk delstat. Lakseseminar Da Kronprins Haakon foresto den formelle åpningen av lakseseminaret Norwegian Salmon Academy Eksportutvalget arrangerte 6 norsk sjømat 4-2008
[ MARKED ] i Dehli i november i fjor, overleverte kronprisen en laks til kokken Hermant Oberoi. Fokus på hoteller og luksusrestauranter var en viktig del av den markedsstrategien som etablerte fotfeste for norsk laks i Kina. Oberoi arbeider for hotellkjeden Taj Mahal. Denne kjeden har 46 fire og fem stjerners hoteller og resorter i India, samt et titalls hoteller og resorter i andre land. På den annen side, - laks sto allerede på menyen på mange Tajhoteller. De fleste av hotellene i kjeden har utenlandske kokker ansatt. Å overlevere en laks til Oberoi betyr neppe at Taj Mahalkjeden øker lakseforbruket radikalt. Men det kan ha medvirke til at andre hoteller og restauranter også setter laks på menyen. HoReCa peker seg ut Tiden da India bare var et reisemål for hippier, backpackere og eksentriske eldre briter som ikke helt hadde akseptert imperiets undergang, er forbi. Ifølge en rapport om den indiske HoRe- Ca sektoren utarbeidet av USDA Foreign Agricultural Service sin avdeling i Dehli, er sektoren fortsatt liten. Men påpekes det, både HoReCa-segmentet og sjømatimporten vokser. - HoReCa-segmentet er avhengig av lokale produkter. Mindre enn to prosent av konsumet i HoReCa-segmentet sitt er importerte varer. Den senere tids kraftige vekst i turister og internasjonale forretningsreisende, kombinert med økende innenlandsk etterspørsel etter mat og drikke av høy kvalitet gir økende muligheter for eksportører av amerikansk produkter i dette potensielt store, men nesten ikke utnyttede markedet, skriver USDA i rapporten. Voksende turisme Ifølge FN-organisasjonen World Tourism Organisation besøkte 4,44 millioner turister India i 2006. Til sammenligning besøkte 79 millioner Frankrike, 49,6 millioner Kina og 41 millioner Italia. Til og med lille Tunisia kunne skilte med 6,5 millioner turister, femti prosent mer enn det enorme India. Det er en viktig detalj som bør legges merke til. Selv om Tunisia hadde femti prosent flere turister, hadde India større inntekter fra turistene. De som besøkte India brukte totalt 8,93 milliarder dollar. Det illustrerer blant annet at turistene som besøker India har høy kjøpekraft. Fra 2006 til 2007 økte antallet turister med over 11 prosent til 4,98 millioner. Det er forventet at den fremtidige veksten vil være mellom 10 og 20 prosent årlig. De fleste turister som besøker India er konsentrert om få steder. Det er en økende mengde turister som kjøper ferdige pakkereiser. Selv luksushoteller som Taj Mahals Fort Aguada Beach Resort i Goa tilbyr reisearrangører priser ned til rundt 400 kroner per døgn for dobbeltrom. Den mest interessante nisjen for norske eksportører mest sannsynlig ikke er de indiske konsumentene, men hoteller og resorter rettet mot turister og forretningsreisende. Landets egen industri anslår at antallet rom i 3,4 og 5 stjerners hoteller vil øke fra 120 000 (2006) til 270 000 i 2010. Denne økningen illustrerer ikke bare økning i antall turister, men også endringer i kjøpekraften til turistene som velger India som reisemål. Det øvre skikt i indisk hotellnæring er dominert av 10 indiske kjeder med til sammen 234 hoteller og 11 internasjonale kjeder med til sammen 63 hoteller. Kompliserende byråkrati Det største problemet for eksportører er som nevnt ikke indiske importavgifter. Det er andre bestemmelser som regler for merking av importerte produkter, obligatorisk laboratorietesting av importere matvarer og et tungvint byråkrati når varer skal fortolles. Hoteller som satser på importerterte produkter foretrekker derfor å benytte importører og agenter istedenfor å importere direkte. Siden importen ofte består av mindre spesifiserte kvantum konsolideres varene ved hjelp av agenter og eksportører steder som Europa, Dubai, Singapore og Bangkok. Dette betyr ikke nødvendigvis at markedsføring nødvendigvis må rettes mot agenter og importører. Hotellene spesifiserer gjerne hvilken leverandør de ønsker å motta sine produkter fra. Satse eller ikke satse At indisk sjømatimport neppe vil overstige 150 millioner kroner i år, kan sees som en grunn til å ikke forsøke å skape et marked for norsk fisk her. Det kan og sees som en god årsak til nettopp å satse på India. Laks møter begrenset konkurranse fra USA, Chile og andre konkurrerende produsenter. Ved å satse på de rette markedssegmentene kan norske eksportører få et godt og viktig fotfeste i India. Det vil gi et fundament for å delta i fremtidig vekst. - På sikt har vi tro på det indiske markedet. Foreløpig er det HoReCa-segmentet som er aktuelt å bearbeide, uttaler Egil O. Sundheim, direktør for markedsadgang i EFF. - Det er viktig å vise kokker i India de mange mulighetene norsk sjømat gir til indiske menyer. Store kjøpesentre vokser frem i byene. Kundene kommer i første rekke fra den voksende middelog overklassen. Norsk røykelaks og laksetartar servert på hotellet Taj Mahal i byen Kochin. norsk sjømat 4-2008 7
[ marked ] Hvalmobilen på veien igjen En ny sesong for fangst av vågehval er godt i gang og fersk hvalkjøtt er klar for grillen. I regi av Markedsrådet for hval var derfor Hvalmobilen igjen på veien i Sør-Norge for å informere forbrukerne om hvilket fantastisk produkt hvalkjøtt er til grilling! Rundtur i Sør-Norge I løpet av en 6 uker turne i juni og juli har Hvalmobilen besøkt 31 steder i Sør-Norge. Vi har hatt en kjempestor hemmelighet som vi har delt med folk - grepet som skal til for at man skal lykkes med hvalbiff, i følge Arne Johan Johansen på Hvalmobilen med glimt i øyet. Hva hemmeligheten er? Å steke hvalkjøttet så lite som du tør! Fantastisk mottakelse fra publikum Dette er 3. året hvalmobilen er på veien og i alle disse årene har det vært en fantastisk mottakelse blant publikum. Det er imidlertid stor uvitenhet blant forbrukerne, og spesielt unge forbrukere har lite kunnskap om hvalkjøtt. Mange av de eldre sliter med traumatiske opplevelser med kvalkjøtt fra barndommen, og minnes seigt kjøtt med transmak! Dette kunne Margrethe og Peder Sivertsen fra Trondheim bekrefte da Hvalmobilen besøkte den nye Ultrabutikken på Lade, og spesielt Margrethe var meget skeptisk til å smake kjøttet. Etter å ha fått servert kvalkjøtt i strimler - grillet med løk, peppermiks og salt, ble imidlertid paret så begeistret at det ble nytt besøk i butikken og innkjøp av årets ferske hvalkjøtt til middag! Begeistret ble også Julie Brandhaug som fikk smake hvalkjøtt for første gang. Hun hadde besøkt Ultra for å kjøpe marinert laksefilet til seg og samboeren. Neste gang det skulle grilles ble det hvalkjøtt, bedyret hun! Gjennomgang med butikkpersonalet Det var ikke bare utdeling av smaksprøver som var oppdraget for Margot Rosa Gardarsdottir og Arne Johan Johansen på Hvalmobilen. Viktig var det også å få gjennomgått tips om behandling, oppbevaring i disk og ikke minst tips om tilberedning, med personellet i fiskediskene rundt omkring. Mange butikker kjørte dessuten kampanjer på kvalkjøtt den dagen Hvalmobilen besøkte stedet. God mottakelse for Hvalmobilen ved Ultra Lade. Margot Rosa Gardarsdottir gjennomgår bruken av hvalkjøtt med Gunn Jorid Talsnes fra Ultra Lade, Nyfrelst hvalkjøttelsker Julie Brandhaug. Trondheim. 8 norsk sjømat 4-2008
Stand nr. D 337 prosessutstyr til næringsmiddelindustrien Formeutstyr, panerings- og stekelinjer Kverner Blandere Emulgeringsmaskiner Komplette prosesslinjer Løftere Transportører Pressetårn Røke- og kokeanlegg Intensivkjølere Slicere Sager Vekter og prismerkere Pølsestoppere Opphengere Sveisemaskiner for tarmer Kombidampere Ismaskiner Sene- og benseparatorer Utstyr for mykseparering slitedeler Forskjærere, kniver og hullskiver, for alle typer kverner. ØVRIG UTSTYR Hakkere Terningkuttere Vakumpakkemaskiner Trommelmaskiner Rustfrie båndsager Bakkevaskere Skinnemaskiner Kotelettkuttere Trykkluftkniver Kniver, revisita, m.m. CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO TLF. 22 70 10 20 FAX 22 70 10 29 norsk sjømat 4-2008 9
[ ] Tekst: Hein Rune Skjoldal, Jan Aure, Arne Ervik, HI Foto: Bjørn Olav Kvamme Tilstanden langs kysten og i fjordene overgjødslet? Utslipp fra oppdrett beskyldes for å føre til overgjødsling av fjordstrøk. Målinger og modeller viser imidlertid at den naturlige mengden næringssalter i fjorder som Hardangerfjorden langt overstiger det mennesketilførte. I en prosedyre under OSPARkonvensjonen, en internasjonal miljøavtale for Nordøst- Atlanteren, brukes en økning på 50 % i algekonsentrasjonen om sommeren eller i næringssalter om vinteren som kriterium for overgjødsling. Det menneskeskapte bidraget til Hardangerfjorden er på 5 10 % eller lavere, altså godt under OSPARkriteriet. Gjødsling og overgjødsling Gjødsling er når en tilfører næring til planter. Næringssalter som inneholder nitrogen (N) og fosfor (P) trengs av alle planter. I sjøen finnes slike stoffer naturlig, og de omsettes og fornyes til overflatelaget ved omrøring om vinteren. Overgjødsling (eller eutrofiering) får vi når gjødslingen blir så stor at det oppstår negative virkinger. Det kan være at algemengden blir så stor at mengde surstoff (oksygen) reduseres, eller i verste fall brukes opp når algene dør og råtner i dypere vannlag eller på bunnen. Giftige alger kan opptre mer hyppig og massivt. Også estetiske og bruksmessige hensyn kan komme inn som negative aspekter, for eksempel lukt eller redusert kvalitet for bading og annet friluftsliv. Graden av gjødsling avgjør om det er overgjødsling eller ikke. Gjødslingsgraden bestemmes av to størrelser: mengde næringssalter som tilføres og areal eller volum som mottar denne mengden. En viss gjødselmengde spredd på en liten hageflekk eller på en stor åker, blir to ulike situasjoner. Det samme er tilfelle om en viss mengde næringssalter tilføres til en liten og 10 norsk sjømat 4-2008
[ oppdrett ] innelukket poll eller en stor og åpen fjord. Gjødslingsgraden bestemmer hvor store effektene vil være. Dette omtales som en sammenheng mellom dose og respons i miljøet. En liten dose gir liten respons eller effekt, og en stor dose gir større effekt i miljøet. Gjødsling i Hardangerfjorden Det har vært oppslag i media om at Hardangerfjorden gror igjen. Bakgrunnen for disse oppslagene er at det har vært en økning i utslipp av næringssalter fra havbruk de senere årene, og at det er observert unormalt mye groe og skranting av sukkertare i området. Havforskningsinstituttet har gjort beregninger av tilførslene av næringssalter til Hardangerfjorden. De totale årlige tilførslene av nitrogen er nå rundt 4 500 tonn, hvorav havbruk fra oppdrett av laks og ørret bidrar med knappe 2 000 tonn. Dette kan høres ut som store tall, men hvor mye er det i forhold til størrelsen av Hardangefjorden? Hvor stor er dosen, og hva kan vi forvente av effekter? Hardangerfjorden er rundt 800 km 2 innenfor terskelen ved munningen mot Langenuen. Nitrogenkonsentrasjonen i sjøvann er rundt 150 mg per liter. Det gir et totalt innhold på ca. 2 000 tonn nitrogen i de øvre 20 m, som tilsvarer omtent det produktive vannlaget i Hardangerfjorden. Dette er av samme størrelse som de årlige tilførslene fra havbruk. Primærproduksjonen (produksjonen av planter) i norske fjorder er typisk 100 150 g karbon per kvadratmeter og år (tilsvarer rundt 1 1,5 kg plantemateriale per kvadratmeter). Omregnet til nitrogen utgjør dette ca. 15 000 tonn nitrogen per år for hele Hardangerfjorden. Produksjonen i fjorden er større enn mengden av nitrogen på grunn av omsetning og gjenbruk av næringssaltene. Sammenlignet med årsproduksjonen av alger, utgjør tilførslene fra havbruk rundt 12 %. Det regnes ofte at bare rundt 60 % av nitrogen fra havbruk er tilgjengelig for plantevekst i det øvre vannlaget; resten er bundet i partikler og synker mot dypet. Med denne korreksjonen utgjør tilførslene rundt 8 % sammenlignet med årlig produksjon av alger i Hardangerfjorden. Dette regnestykket tar ikke hensyn til vannutskiftning. Beregninger med modeller hvor vannutskiftning inngår, indikerer at utslippene fra havbruk i Hardangerfjorden stimulerer algeveksten med i størrelse 2 5 %. Oppholdstiden for vann i overflatelaget i Hardangerfjorden er ca. én måned. Utskiftningen drives av flo og fjære, vind og endringer i tettheten av vannet i kyststrømmen utenfor fjordmunningen. Graden av gjødsling i Hardangerfjorden er derfor lav. Havforskningsinstituttet har gjort en tilsvarende beregning av gjødslingsgraden i Trondheimsfjorden. Her er de årlige tilførslene av nitrogen rundt 10 000 tonn til en fjord som er omtrent like stor som Hardangerfjorden.Tilførslene til Trondheimsfjordenkommer fra naturlig avrenning, landbruk og befolkning, og representerer en gjødsling på rundt 5 % sammenlignet med naturlig produksjon og omsetning av nitrogen i sjøen. OSPAR-kriteriet er 50 % OSPAR er en konvensjon for bevaring av miljøet i Nordøst-Atlanteren. Den er en sammenslåing av de to tidligere Oslo- og Paris-konvensjonene. OSPAR har som mål at det ikke skal være overgjødsling i OSPAR-området, og det er laget en felles prosedyre for å vurdere hvorvidt et område er overgjødslet ( Common procedure for the identification of the eutrophication status of the OSPAR maritime area ). Ved bruk av denne prosedyren vil det konkluderes at et område enten er overgjødslet eller ikke overgjødslet. Konkluderes det med overgjødsling kalles området et problemområde.dersom konklusjonen ikke er entydig, men krever videre undersøkelser og vurderinger, kalles området potensielt problemområde. OSPAR sin felles prosedyre har tre lag eller trinn. Det nederste laget er en sjekkliste med informasjon som skal brukes ved vurderinger av graden av overgjødsling og effekter av denne. Listen er omfattende og spenner fra tilførsler av næringssalter og egenskaper til resipienten, som vannutskiftning og oppholdstid av vannet, gjennom direkte virkinger på algevekst, til indirekte virkninger på bunndyr, oksygenforhold og annet. Det neste laget er et utvalg av sentrale parametre fra sjekklisten. Til noen av disse er det satt kvantitative kriterier for hva som skal vurderes som et utslag som indikerer overgjødsling. Det er også laget regler for hvordan utslag (score) på de enkelte parametre skal brukes i kombinasjon. Det er ikke nødvendig å ha utslag på alle kriteriene, og de ulike kriteriene vektlegges forskjellig. Ved å bruke disse reglene får man en konklusjon at området som vurderes enten er et problemområde, et ikke-problemområde, eller potensielt problemområde. Det tredje laget eller trinnet i prosedyren er en helhetlig vurdering av all relevant informasjon fra sjekklisten, som til sammen gir en klar begrunnelse av konklusjonen angående status for området etter anvendelse av prosedyren. OSPAR sin felles prosedyre kan gjennomføres på to nivåer. Det første er en enklere screening -prosedyre som brukes primært for å identifisere områder som åpenbart ikke er overgjødslet. Det andre er en mer omfattende prosedyre ( comprehensive procedure ) hvor alle elementer i fellesprosedyren brukes. Prosedyren er et rammeverk, og kriteriene som settes skal tilpasses de lokale eller regionale forholdene i de ulike deler av OSPAR-området. Det er laget retningslinjer for å harmonisere bruken av prosedyren, slik at konklusjonene om status for overgjødsling eller ikke blir noenlunde sammenlignbare. Kriteriet for økt konsentrasjon av næringssalter i sjøen om vinteren (da det er liten algevekst) er satt til 50 % i forhold til en naturlig basis uten ekstra tilførsler fra menneskelig aktivitet. Tilsvarende er kriteriet for mengde alger i sjøen om våren og sommeren (målt som klorofyll eller bladgrønt) satt til 50 % økning i forhold til et naturlig basisnivå. Sørlandet har fasiten Gjødslingsgraden i Hardangerfjorden ligger langt under det som er OSPAR-kriteriet for overgjødsling, med omtrent en størrelsesorden i forskjell (5 % mot 50 %). Hvor mye er en gjødslingsgrad på 50 % i forhold til det som er den naturlige situasjonen i norske kystområder? En delvis fasit finnes i situasjonen på Skagerrakkysten. En nasjonal ekspertgruppe vurderte for rundt ti år siden gjødslingssituasjonen i Ytre Oslofjord og langs kysten av Skagerrak og Vest-Norge nord til Stad. Ekspertgruppen beregnet graden av gjødsling og sammenstilte data om næringssalter, alger og andre forhold. Gruppen konkluderte at det norsk sjømat 4-2008 11