FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRINGSUTKAST

ved alt.arkitektur as Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning PLAN 1517 PROSTNESET MED HAVNETERMINAL, TROMSØ KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRINGSUTKAST

INNHOLD 1. BAKGRUNN 3 2. PLANARBEIDET 4 2.1 Planprogram og konsekvensutredning (KU) 4 2.2 Plan- og utredningsprosess 4 2.3 Medvirkning 5 3. KORT BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 5 3.1 Avgrensing og eierforhold 5 3.2 Landskap, klima og grunnforhold 8 3.3 Arealbruk og grønne interesser 9 3.4 Kulturhistorie, bystruktur og bebyggelse 9 3.5 Trafikk 11 4. OVERORDNETE RAMMER OG FØRINGER 12 4.1 Statlige føringer 12 4.2 Overordnete fylkeskommunale og kommunale planer 12 4.3 Reguleringsplaner 13 4.4 Relevante kommunale vedtak 14 4.5 Andre føringer 14 5. PLANFORSLAGET OG ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES 15 5.1 Mål 15 5.2 Hovedstrategi for planforslaget 15 5.3 Alternativer som skal plan- og konsekvensutredes 15 6. ANTATTE VIRKNINGER OG UTREDNINGSBEHOV 20 6.1 Generelt 20 6.2 Forslag til utredningstema 20 6.3 Tema som skal redegjøres for i planbeskrivelsen 25 6.4 Sammenstilling av virkningene og avbøtende tiltak 29 6.5 Nærmere undersøkelse og overvåkning 29 6.6 Forslagsstillers anbefaling 29 7. OPPSUMMERENDE TABELLER 30 2

1. BAKGRUNN Tromsø Havn KF har fått i oppgave av Tromsø kommune å lede arbeidet for utvikling av en ny terminal på Prostneset. Terminalen har i dag et dårlig tilbud til de reisende med lav kvalitet på ventearealer, informasjonsopplegg og bagasjehåndtering. Godstrafikken har trange kår og skillet mellom tungtrafikk og myke trafikanter er uklart med fare for ulykker. Det er behov for å stramme opp hele terminalområdet. Kommunestyret vedtok 28.11.2001 å utvikle Prostneset til et effektivt og bærekraftig knutepunkt og et attraktivt sentrumsområde med funksjoner også for ikke-reisende. Det ble vedtatt at driften av terminalen skal være selvbærende. Tromsø Havn KF gjennomførte i 2002 en arkitektkonkurranse om ny terminal mm, og i juli 2007 ble det varslet oppstart av et reguleringsplanarbeid med utgangspunkt i en bearbeidet versjon av vinnerprosjektet fra konkurransen. Rammene for reguleringsplanen ble behandlet av planutvalget i møte 2.9.2008. Planutvalget opprettholdt kommunestyrets vedtak fra november 2001 med en del presiseringer til bl.a. utnyttelse og høyder. Planutvalget vedtok i mars 2009 å legge reguleringsplanen ut til offentlig ettersyn, men vedtaket ble opphevet av Fylkesmannen i Troms pga feil i vedtaksgjennomføringen. Med ikrafttredelse av ny plan- og bygningslov 1.7.2009 har Tromsø kommune har på ny vurdert utredningsplikten, og kommet fram til at planen for ny terminal på Prostneset må konsekvensutredes. Dette innebærer at oppstart av reguleringsplanarbeidet må varsles på nytt. Kommunestyret vedtok 28.10.2009 å utvide kaiene ved Prostneset og anlegge et deponi for forurensete sjøbunnmasser. Tiltaket er planlagt ferdigstilt innen 3. kvartal 2011. Ill. Prostneset med vedtatt kaiutfylling og deponi. 3

2. PLANARBEIDET 2.1 PLANPROGRAM OG KONSEKVENSUTREDNING (KU) Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning (KU) er presisert og utfylt i Forskrift om konsekvensutredninger 26. juni 2009 (T-1478). I henhold til forskriftens 3 b skal reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II (blant annet industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 5 000 m 2 ) og 2 d detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan behandles i forhold til forskriften dersom tiltaket også faller inn under kriterier i 4. Her er kriteriene blant annet at planer og tiltak a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, Planprogrammet er første fase i arbeidet med en KU og det skal gjøre rede for premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke tema som skal konsekvensutredes (se kap 6.2 s. 20 og tabell A, s. 30). I tillegg gir planprogrammet en oversikt over tema som vil bli vurdert opp mot foreslått utbygging og redegjort for i planbeskrivelsen (se kap. 6.3 s.25 og tabell B s. 31). Planprogrammet vil videre kort beskrive alternative løsninger. Fastsatt planprogram legges til grunn for selve konsekvensutredningen. Formålet med en KU er å klargjøre virkningene av tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn. KU skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om tiltaket skal gjennomføres, og eventuelt på hvilke vilkår det kan skje. KU skal kun omfatte tema som er relevante i forhold til de beslutninger som skal tas, og det skal tas utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der slik kunnskap ikke foreligger skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. For hvert tema skal det redegjøres for datagrunnlag og metoder som benyttes i utredningene. For hvert tema utarbeides det en separat rapport (delutredning), mens planbeskrivelsen vil ha et resyme av delutredningene. Tema som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan, eller tema hvor det foreligger tilstrekkelig kunnskap gjennom andre detaljplaner, analyser og utredninger, vil ikke bli utredet på nytt. Disse temaene vil bli vurdert opp mot foreslått utbygging og redegjort for i planbeskrivelsen. Eventuelle avbøtende tiltak for å dempe uønskede virkninger vil bli foreslått. 2.2 PLAN- OG UTREDNINGSPROSESS Ansvarlig myndighet for behandling av planprogram og planforslag med KU er Tromsø kommune. Kunngjøringen av oppstart av reguleringsplanarbeidet skjer samtidig med at planprogrammet annonseres og blir sendt til høring/offentlig ettersyn. Berørte og interesserte kan komme med forslag til utredningstema og metode, samt gi innspill til arbeidet med reguleringsplanen. Frist for innspill er seks uker. Tromsø kommune tar stilling til høringsinnspillene og vurderer evt. endringer av forslag til planprogram før oversending til byutviklingskomiteen, som skal fastsette planprogrammet. 4

Arbeidet med konsekvensutredningen påbegynnes etter at planprogrammet har vært til offentlig ettersyn. Noe senere starter arbeidet med en skisse til reguleringsplan. Forslag til planskisse med KU presenteres deretter for kommunen før valg av endelig planforslag. Endelig planforslag med KU oversendes kommunen. Etter endt saksbehandling sendes planforslaget til 1.gangs behandling i byutviklingskomiteen, som avgjør om planen med KU skal legges til høring/offentlig ettersyn. I høringsperioden avholdes et folkemøte. Frist for å gi uttalelse er 6 uker. Tromsø kommune vurderer høringsuttalelser og behov for ytterligere dokumentasjon. Etter endt saksbehandling legges planforslag med KU fram for 2. gangs behandling i byutviklingskomiteen og senere i kommunestyret. Endelig vedtak kunngjøres og de berørte tilskrives. 2.3 MEDVIRKNING Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav. Allmennheten og berørte gis informasjon og mulighet for medvirkning ved varsling og offentlig ettersyn av planprogrammet og planforslaget med KU. Det vil bli avholdt folkemøte og plandokumenter vil bli tilgjengelige på internett. Behovet for ytterligere informasjon og offentlige møter vil bli vurdert fortløpende under arbeidet. Planforslaget vil bli utarbeidet i dialog med kommunale og fylkeskommunale etater gjennom egne møter i løpet av prosessen, jf 9-3 i plan- og bygningsloven. 3. KORT BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 AVGRENSING OG EIERFORHOLD Planområdet ligger sentralt i Tromsø by og omfatter en betydelig del av Prostneset. Her ankommer distriktsbussene, hurtigbåtene, hurtigruta og cruiseskip. Området er ca 35 daa og strekker seg fra Hurtigbåtkaia i sør og til Rica Ishavshotell i nord. Roald Amundsens plass og kvartalet Kaigata/ Bankgata/ Samuel Arnesens gate/ Kirkegata er også tatt med. Planen følger vedtatt plan for kaiutvidelse langs cruisekaia/kai 8 og ytterste del av hurtigrutekaia/kai 7, (plan 1718). Tromsø kommune eier havneskurene og det meste av gate- og kaigrunnen i planområdet. Ill: Tromsøysundet 5

Ill: Oversiktkart; Prostneset avmerket (rød ring) og kart over uteareal i kommunalt eie (mørk grønn) Ill: Planavgrensing for reguleringsplanen (rød linje) 6

7 Øverst; Hurtigruta legger til kai ved Prostneset Midten: Flyfoto fra øst/sørøst Nederst: Flyfoto fra vest

3.2 LANDSKAP, KLIMA OG GRUNNFORHOLD Prostneset ligger eksponert mot Tromsøysundet. Neset er i stor grad et omdannet og kultivert landskap etter utfyllinger og utbygging, men det er fortsatt lesbart som landskapsform. Planområdet har utsikt til fjell, sund og landemerker som Tromsøbrua og ishavskatedralen. Roald Amundsens plass er formet som et platå og polsektor. Herfra er det utsikt til terminalområdet, deler av sundet og fastlandet. Planområdet er værutsatt med vind fra sørvest og nordøst. Planområdet har mest sol fra øst og sør og noe mindre fra vest pga eksisterende bebyggelse. Det meste av grunnen består av fyllmasser av varierende tykkelse. Underliggende lag antas å være morene. Det er utført prøvetakinger i området både på land og i sjøen for å klarlegge geologi og miljøstatus. Ved gjennomføring av vedtatt kaiutvidelse ved Prostneset (plan 1718) vil det bli anlagt et deponi for forurensete sjøbunnmasser i kaihuken og langs kaifronten ved Prostneset. Statlige myndigheter stiller strenge krav til gjennomføring, sikring og kontroll av tiltaket. Ill: Roald Amundsens plass og området for terminering av busser sett fra Hurtigruta. Domkirken i bakgrunnen. Ill: Utsikt fra Roald Amundsens plass mot terminalområdet, deler av sundet og fastlandet 8

3.3 AREALBRUK OG GRØNNE INTERESSER Sonen langsmed sjøen domineres av havn- og trafikkformål og parkering, med unntak av Rica Ishavshotell. Eksisterende kaiskur rommer lager/gods og noe industri. Området mellom Strandgata/Sjøgata og havnesonen har et betydelig innslag av administrasjon/ kontorer og hoteller. Det er mye overflateparkering. Det er lite detaljhandel og sammenhengende senterstruktur i og nær planområdet. Dette er mer framtredende langs Storgata, Strandgata og vestre del av Kirkegata og Fr. Langes gate. I nærområdet er Kirkeparken og Strandtorget viktigste byrom og grøntområder, mens Roald Amundsens er et viktig grøntareal i planområdet. Plassen er enkelt parkmessig opparbeidet, men uten tilbud for barn. Ved Kirkegt. 2 er det en liten hage og ved Kaihuken er det benker. Utover dette er det ikke vegetasjon av betydning eller tilrettelagt for opphold eller lek. I vedtatt plan for kaiutvidelse på Prostneset (plan 1718) er det en forutsetning at kaiflaten blir opparbeidet med tanke på både tilgjengelighet myke trafikanter og drift av havna. Det vil bli kaipromenade og tilrettelagt for lek og opphold med benker og lekeapparater. 3.4 KULTURHISTORIE, BYSTRUKTUR OG BEBYGGELSE Prostneset har stor kulturhistorisk betydning for konstitueringen av Tromsø by. Her har det vært kirkested allerede fra 1200-tallet og på sørsiden av neset dro folk opp båtene sine, dvs ved den bratte skrenten ved Roald Amundsens plass. Prostneset har alltid vært et sentralt ankomststed til byen og rollen som kommunikasjonsknutepunkt har vært en drivkraft i utviklingen. Hurtigruta er et kjennemerke ved stedet. Kaiskurene er organisert langsmed kaikanten. Bebyggelsen som grenser til havnesonen gjenspeiler den gamle bryggestrukturen, som var organisert i forhold til strandlinjen. Langs Storgata og tilstøtende områder er bebyggelsen ordnet etter en kvartalsplan hvor domkirken og Kirkeparken inngår som et monumentalt anlegg. Tverrgatene er viktige forbindelser og siktlinjer mellom by og sund. Domkirken er fredet. Roald Amundsens plass ble regulert til allmenning, tilgjengelig for alle. Plassen framstår som en grønn kile i bystrukturen og herfra er det utsikt til deler av sundet og fjellene omkring. Roald Amundsens plass har status som automatisk fredet kulturminne og inngår i en romlig sammenheng med Kirkeparken. Bebyggelsen i og nær planområdet dekker et stort tidsspenn og er sammensatt i høyde og estetisk uttrykk. Skala og materialbruk varierer fra 11/2 etasjes kaiskur i betong og 2 etasjes trehus til 8-10 etasjes platekledde bygninger. Det er en hovedvekt av 5 etasjes bygninger. I kommunedelplan for sentrum fra 2008 er viktige kulturhistoriske miljøer og enkeltbygg i og nær planområdet registrert. Tilsvarende er bystruktur og viktige siktlinjer i området vist. Ill: Holmboebryggene rett ved planområdet 9

Ill. over til høyre Bystruktur og sikt: Markering av siktlinjer, felt med begrenset byggehøyde (rosa), allmenninger/gater (brun), gammel strand (lys blå). Fra Kommunedelplan for sentrum Ill. over til venstre Bevaring: Fredet bygg (grå), fredet kulturhistorisk område (rosa), bevaringsverdige bygninger (rød/fiolett) og bevaringsverdig bygningsmiljø (blå). Fra Kommunedelplan for sentrum Ill: Planområdet sett fra hurtigrutekaia og nordover Ill: Hurtigrutekaia og hurtigbåtkaia med dagens terminalbygg sett fra sundet 10

3.5 TRAFIKK Prostneset ligger sentralt i forhold til bygatenettet og med akseptabel avstand til lokalbussene i Fr. Langes gate. Området er noe usentralt i forhold til hovedvegnettet. Prostneset er svært aktivt i korte og hektiske perioder, for så å bli nesten folketomt etterpå. Når båtene legger til kan hundrevis av passasjerer strømme ut i terminalområdet. Samtidig er det gjerne toppunkt for buss, gods, privatbilder og taxi. Manglende separering mellom myke trafikanter og tungtrafikken skaper en fare for ulykker. Trafikktellinger viser en relativt høy andel tungtrafikk med godsbiler og busser. Godstrafikken er i hovedsak knyttet til hurtigrutene, men noe sendes med buss og hurtigbåt. Distrikts- og regionbussene har et betydelig antall avganger/ankomster ved Prostneset. I tillegg kommer flybussen. Det er vedtatt at distriktsbussen ikke lenger skal terminere ved Prostneset, men det er likevel behov for ordinære holdeplasser. Hurtigbåtene har tre ruter og frakter i gjennomsnitt 5-600 passasjerer hver dag over Prostneset. Ved båtenes ankomst er behov for et betydelig antall taxier. Hurtigruta har sesong i april september, med en topp i mai/juni. Passasjerer på nordgående hurtigrute tilbys sightseeing med buss. Cruisetrafikken har høysesong i juni-juli og mange passasjerer deltar på sightseeing med buss. Terminalfasilitetene og sikkerheten for de reisende og gående er lite tilfredsstillende. Venterom har lav standard og stenger tidlig slik at passasjerer blir stående ute i vær og vind. Det er overflateparkering ved terminalområdet og i tilstøtende områder. Ill: Dagens terminalskur ved hurtigrutekaia og område for terminering av busser Ill: Bussoppstillingsplasser ved dagens terminal 11

4. OVERORDNETE RAMMER OG FØRINGER 4.1 STATLIGE FØRINGER Nasjonal transportplan 2006 2015 beskriver Tromsø som nasjonal havn og knutepunkt. St.mld. 46 (1996-1997) om havner og infrastruktur for sjøtransport ser utvikling av Prostneset i sammenheng med Tromsøs rolle som nasjonal havn. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging legger bl.a vekt på at utbygging og transport samordnes for å begrense transportbehovet, og løsninger som kan gi korte avstander til daglige gjøremål. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen pålegger kommunen bl.a. å sikre krav til arealer og anlegg av betydning for barn og unge, og at barns synspunkter kommer fram i planprosesser hvor deres interesser er berørt. 4.2 OVERORDNETE FYLKESKOMMUNALE OG KOMMUNALE PLANER Fylkesplan for Troms 2008 2009 omfatter bl.a. en passasjerterminal i Tromsø. Samferdselsplan for Troms 2006 2009 slår fast at Troms fylke er avhengig av en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport. Kommuneplan for Tromsø 2007 2018 slår fast at dagens terminal på Prostneset har lav standard i forhold til andre norske byer det er naturlig å sammenlikne seg med. Prinsipplan for gatebruk i Tromsø sentrum (24.4.02) legger til grunn at - hovedatkomst til Prostneset skal skje via Strandgata og Kirkegata, - busstraséene skal ta utgangspunkt i bybussrutene, - Bankgata mellom Kaigata og Samuel Arnesens gate skal avsettes til gågate, - uønsket parkering på kai skal omreguleres. Transportplan for Tromsø 2008 2019 påpeker at terminalen på Prostneset er noe usentral i forhold til overordnet vegnett, men at den samtidig ligger midt i sentrum og samler alle reisetilbudene. Kommunedelplan for kultur perioden 2007 2010 (29.8.07) har ambisjoner om å markere Tromsø som en barne-, ungdoms- og studentby og et åpent, internasjonalt og inkluderende kunst- og kultursenter for nordområdene. I handlingsprogrammet fremgår det at sentrum skal være hovedarenaen for byens kulturliv og at uterom skal tilrettelegges for kulturbegivenheter. Kulturminner og lokalhistorie skal være en ressurs for stedsutvikling. Kommunedelplan for Tromsø sentrum, plan 225 (1.6.08) har bl.a. hovedmål om kompakt byvekst og miljøvennlig bystruktur, samt bedre tilgjengelighet til kaiene. Terminalen på Prostneset, kaiene og tilstøtende gater er avsatt til viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Ved planleggingen av ny terminal skal det foretas en analyse av hvilke lokaliteter som er best egnet. Uterom skal utformes med fokus på barn og unge og universell utforming. Langs sjøfronten skal det være kaipromenade, kai og uteservering. Overflateparkering tillates ikke. Øvrig bebyggelse kan være sentrumsfunksjoner og første etasje mot offentlige rom skal være preget av åpenhet. Planen gir føringer om vern av viktige kulturhistoriske bygninger, byggehøyder mot byrom og håndtering av viktige siktlinjer. Roald Amundsens plass er regulert til park og angitt som fredet sammen med tilstøtende gategrunn. 12

Ill.: KDP for Tromsø sentrum Ill: Kart over gjeldende reguleringsplaner Klima- og energiplan for Tromsø 2008 2018, (11.5.08) har som mål bl.a at - kollektivandelen skal økes til 50% innen 2018, - kommunen skal ta initiativ til Kollektivtransportens år i 2010, - overflateparkering skal reduseres, - fjernvarme skal brukes ved alle større utbygginger, - muligheten for bruk av landstrøm til større båter og cruiseskip i Tromsø skal utredes. 4.3 REGULERINGSPLANER Flere reguleringsplaner er i eller grenser til planområdet: Plan 4, Kirkegt., Storgt., Søndre jeté (20.4.50) Plan 5 F, Endret regulering: Prostneset nedenfor Kaigata (17.6.68). Plan 66, Roald Amundsens plass (18.1.72) Plan 82, Sjøgt. Fr. Langesgt., Kaigt, Kirkegt. (2.7.73) Plan 1324, Pumpestasjon, i kaihuken ved hurtigbåtkaia (1.3.95) Plan 1418, Melange hotell (08.05.01) Plan 1718, Prostneset kaiutvidelse og deponi (28.10.09) I korte trekk er planområdet er regulert til gate, bussterminal, kai, kai-/ lagerbygg, mens Roald Amundsens plass er regulert til park. Kai 8 mm. er også regulert til deponi. Planene samsvarer i stor grad med dagens bruk. Planen for Melange hotell ble stadfestet av Miljøverndepartementet, men er foreløpig ikke gjennomført. I plan for utvidelse av kaiene ved Prostneset (plan 1718) er det en forutsetning at kaiflaten blir tilrettelagt for myke trafikanter med kaipromenade og areal for lek og opphold. 13

4.4 RELEVANTE KOMMUNALE VEDTAK Prinsippsak vedr. distriktsterminal på Prostneset (9.5.96). Kommunestyret ønsker en felles terminal på Prostneset for hurtigruta, hurtigbåter, distriktsbusser og cruiseskip. Rammer for arbeidet med regulering Prostneset (28.11.01). Kommunestyret slutter seg til prosjektets to målsettinger: - å utforme et effektivt og bærekraftig trafikknutepunkt som tilbyr effektiv kommunikasjon for de reisende, - å utvikle Prostneset som et attraktivt sentrumsområde, i godt samspill med omgivelsene, og med funksjoner også for ikke-reisende. Det forutsettes at andre offentlige myndigheter bidrar i finansieringen av bygg og uterom, og at driften av terminalen skal være selvbærende. Vedtaket gir føringer for terminalbygget og offentlige rom - Terminalbygget bør ikke overstige 13000 m². Hovedvolumet bør ikke overstige c +10m (2 etasjer), over deler av bygget tillates c +16m (4 etasjer). - Det skal tilstrebes en utforming som ivaretar viktige siktlinjer og en best mulig kontakt med sundet, og det skal tilstrebes en utforming som gir god kontakt, funksjonelt og estetisk, mellom terminalbygget og de offentlige rom. Vedtaket gir også føringer om skur 9,10 og 11, bevaring av Kirkegata 2, Roald Amundsens plass som automatisk fredet grunn og anbefaler å beholde parkens åpne preg, trafikkløsninger med krav til atskillelse av trafikantgruppene, tilgjengelighet for alle, samt miljø. Avklaring om rammer for reguleringsplan for Prostneset (Planutvalget 2.9.08) 1. Kommunestyrevedtak datert 28.11.01 ligger til grunn for utviklingen: - terminalbygget og supplerende funksjoner bør ikke overstige 13200 m2 - hovedvolumet bør ikke overstige kotehøyde kai + 11m (2 etasjer) - over deler tillates en høyde tilsvarende kotehøyde kai + 13,5 m (3 etasjer) - distriktsbussene skal ikke terminere på Prostneset 2. Administrasjonsbygg i felt BF i planområdets sørvestre del kan ha maks 4 etasjer og maks gesimshøyde som Odd Berg bygget (kotehøyde kai + 20m). 3. Forslagstiller bes vurdere muligheten til å redusere utbyggingsvolumet i felt KF. 4. Det tillates en utvidelse av kaiarealet på 12,8 daa. Planen skal sikre tilfredsstillende løsninger på allmennhetens interesser, herunder god tilgjengelighet til kaiområdet. 5. Redegjørelse om ISPS jfr. kommunestyrevedtak sak 116/08 pkt 15, skal legges fram til behandling samtidig med at reguleringsplanforslaget legges fram til politisk behandling. 6. Det forutsatte endringene skal innarbeides i plan og plandokumenter før planen igjen fremmes for planutvalget før den legges ut til offentlig ettersyn Prostneset redegjørelse om ISPS (28.1.09) er en oppfølging av planutvalgets vedtak 2.9.08. ISPS-anløpene ved Prostneset vil kun dreie seg om cruiseskip/-kaia (kai 8), og dermed kun 10% av havnens lengde i sentrum. For hurtigrutekaia vil det være begrenset avsperring to ganger daglig når det foregår lasting/lossing. Det pekes på behov for en overordnet plan og retningslinjer for utvikling av havnepromenaden i Tromsø. 4.5 ANDRE FØRINGER Byutviklingens år. Kunst og kultur, turisme og opplevelse trekkes fram som mulige drivkrefter for byutviklingen. Nyskapende arkitektur fremheves for å gjøre havnefronten til en attraksjon. Det foreslås at terminalområdet rommer parken Barna og de reisende. Universell utforming. Kravene til universell utforming er skjerpet i ny plan- og bygningslov for både utearealer og byggverk. Det er nylig utarbeidet en ny norsk standard (NS 11001 14

Universell utforming av byggverk, del 1) som spesielt omhandler krav til arbeidsbygg og publikumsbygg. Tromsø kommune er pilotkommune for universell utforming. Analyse av egnet plassering av kollektivt trafikknutepunkt i Tromsø sentrum (Troms Fylkeskommune/ Asplan Viak AS, 12.9.08) er en oppfølging av retningslinjene i Kommunedelplan for Tromsø sentrum, og er en analyse av ulike lokaliseringers egnethet ved lokalisering av et trafikknutepunkt i Tromsø sentrum. Prostneset er vurdert som realistisk gjennomførbar ved lokalisering av trafikknutepunktet. 5. PLANFORSLAGET OG ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES 5.1 MÅL Målet med planforslaget - utforme Prostneset til et bærekraftig trafikknutepunkt som tilbyr effektiv kommunikasjon for de reisende, og å utvikle Prostneset som attraktivt sentrumsområde i godt samspill med omgivelsene og med funksjoner også for ikke-reisende. 5.2 HOVEDSTRATEGI FOR PLANFORSLAGET Prostneset skal fremstå som en representativ ankomst til byen hvor ny kollektivterminal legges til sørlige del av planområdet. Terminalen skal ha høy standard slik at de reisende blir tatt i mot på en innbydende måte uavhengig av vær og vind. Tromsø og Prostneset skal også styrkes som attraktiv destinasjon for cruisetrafikken. Planområdet skal utvikles som del av bystrukturen og i godt samspill med omgivelsene. Det skal tas hensyn til kulturhistoriske bygninger og miljøer og samtidig gis rom for vår tids arkitektur. Planen skal ivareta viktige siktlinjer, best mulig kontakt med sundet og åpenhet ved Roald Amundsens plass. Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for planen, både ute og inne og for publikumssoner og arealer forbeholdt ansatte. Havnesonen skal strammes opp og det skal legges til rette for en enkel og oversiktlig trafikkavvikling, som separerer myke trafikanter og tungtrafikk og gir sikre omgivelser for alle. Distriktsbussene skal ikke lenger terminere ved Prostneset. Ny bebyggelse skal utvide havnesonens program og funksjonstilbud og bidra til en revitalisering av forholdet mellom by og havnefront. Ny bebyggelse skal være preget av åpenhet i første etasje mot offentlige rom. Bygninger, plasser og torg skal lokaliseres og formgis slik at det oppnås gode lokalklimatiske forhold og høy kvalitet på utearealer. Planen skal utvide grønnstrukturen og tilrettelegge for rekreasjon, lek og opplevelse og god tilgjengelighet til kaifronten. Ny bebyggelse skal ha energiløsninger som er bærekraftige og gir lave driftskostnader. Framdriften for planarbeidet skal siktes inn mot at ny kollektivterminal kan tas i bruk i 2012. Driften av terminalen skal være selvbærende. 5.3 ALTERNATIVER SOM SKAL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDES Nedenstående alternativer vil bli konsekvensutredet i henhold til relevante utredningstema i kapittel 6. Tre alternativer er utviklet på bakgrunn av tidligere planprosess og innspill fra Tromsø kommune. I tillegg kommer 0-alternativet, som er en videreføring av dagens situasjon. 15

De tre alternativene med nybygg legger en ny kollektivterminal i den sørlige delen av planområdet, men har ulik andel supplerende formål ved terminalen (kultur, kafé, utleiekontorer med mer). Det foreslås også et nybygg på ved kai 8 langs Samuel Arnesens gate. Byggets formål er næring med vekt på hotell/konferanse og kontor, samt terminal for cruistrafikken inkl. kafe og kiosk. Arealoversikten for hvert alternativ omfatter et antatt åpent overbygget areal utendørs som fastsettes endelig i planbeskrivelsen. Nedenfor er en kortfattet presentasjon av alternativene med en forenklet situasjonsplan som viser lokalisering av ny bebyggelse og hovedtrekk i kjøremønsteret ved kollektivterminalen. Alternativ 0 Videreføring av dagens situasjon 0-alternativet er forventet utvikling dersom tiltaket ikke gjennomføres. Bebyggelsen tilsvarer dagens kaiskur, men med et venterom ved hurtigbåtkaia (skur 5). Det vil bli tilrettelagt for lek, opphold og kaipromenade i forbindelse med vedtatt kaiutvidelse. Trafikk til/fra terminalen følger dagens kjøremønster med inn/utkjøring via Kaigata og Kirkegata for både gods og busser. Program terminalområdet i alt. 0 BRA m2 - Skur 2, 3 og 4; gods/lager og industri 2 385 - Skur 5. Lager, venterom 560 S U M 2 945 Program kai 8 i alt. 0 BRA m2 - Skur 9/10; lager 857 S U M 857 Ill. 0-alternativet 16

Alternativ 1A: Ny terminal og nytt bygg på kai 8 Alternativet omfatter arealer for en ny hurtigrute/-hurtigbåtterminal i én etasje og et bygg C i fem etasjer på kai 8. Buss og taxi ankommer terminalen via forlengelsen av gata langs sørvestre side av Roald Amundsens plass, mens godstrafikken har inn-/utkjøring via Kirkegata. Program terminalområdet BRA m 2 Tot. m 2 - Terminal: Godslager inkl. arealer ansatte (oppholdsrom, kontor, garderobe, toalett) 3 000 Publikumsareal Hurtigruten/hurtigbåter 1 000 5 400 Administrasjon og drift 1 200 Åpent overbygget areal utendørs ved terminal 200 S U M 5 400 Program kai 8 BRA m 2 Tot. m 2 - Bygg C: Cruiseterminal 500 Publikumsrettete formål (suvenirer, kiosk, kafé/bevertning) 300 Hotell m. konferansesal for 400 pers, kontor 3 200 4 500 Drift 300 Åpent overbygget areal utendørs bygg C 200 S U M 4 500 Ill: Alternativ 1A 17

Alternativ 1B: Ny terminal med et lite og supplerende program, samt nytt bygg på kai 8 Alternativet omfatter arealer for en kollektivterminal i to etasjer og en liten kommersiell andel/supplerende program fordelt på terminalbygget, bygg A og bygg B. Både bygg A og bygg B har to høye etasjer. Alternativet omfatter videre et bygg C i fem etasjer på kai 8. Buss og taxi ankommer terminalen i forlengelsen av gata langs Odd Berg-bygget via en enveiskjørt kjørerampe opp til terminalens 2. etasje. Gods kjører inn/ut via Kirkegata. Program terminalområdet BRA m 2 Tot. m 2 - Terminal: Godslager inkl. arealer ansatte (oppholdsrom, kontor, garderobe, toalett) 3 000 Publikumsareal Hurtigruten/hurtigbåter 1 000 7 850 Publikumsrettet formål; kiosk, bagasje, billettsalg, kafé og 2 650 forretning Administrasjon og drift 1 200 - Bygg A: Kultur, forretninger, kafé 2 800 2 800 - Bygg B: Kommersielle formål 1 000 1 000 - Åpent overbygget areal utendørs ved terminal, bygg A og bygg B 2 200 2 200 S U M 13 850 Program kai 8 BRA m 2 Tot. m 2 - Bygg C: Cruiseterminal 500 Publikumsrettete formål (suvenirer, kiosk, kafé/bevertning) 300 Hotell m. konferansesal for 400 pers, kontor 3 200 4 500 Drift 300 Åpent overbygget areal utendørs bygg C 200 S U M 4 500 Ill: Alternativ 1B 18

Alternativ 1C: Terminal med et stort supplerende program og nytt bygg på kai 8 Kollektivterminal med hovedvolum i to etasjer og en mindre del i fire etasjer. Det gis plass for et stort supplerende program for kultur og kommersiell aktivitet fordelt på terminalen og bygg A og bygg B. Både bygg A og bygg B har to høye etasjer. Bygg C i 5 etasjer er lagt til kai 8. Buss og taxi ankommer terminalen i forlengelsen av gata langs Odd Berg-bygget via en enveiskjørt kjørerampe på nivå med terminalens 2. etasje. Godstrafikken benytter inn/utkjøring via Kirkegata og med lasting/lossing i terminalens 1 etasje. Program terminalområdet BRA m 2 Tot. m 2 - Terminal: Godslager inkl. arealer ansatte (oppholdsrom, kontor, garderobe, toalett) 3 000 Publikumsareal Hurtigruten og hurtigbåter 1 000 Publikumsrettete formål; kiosk, bagasje, billettsalg, kafé og 9 000 2 650 forretning Administrasjon og drift 1 200 Kontor utleie 1 150 - Bygg A: Kultur, forretninger og kafé 3 200 3 200 - Bygg B: Kommersielle formål 1 500 1 500 - Åpent overbygget areal utendørs ved terminal, bygg A og bygg B 3 200 3 200 S U M 16 900 Program kai 8 BRA m 2 Tot. m 2 - Bygg C: Cruiseterminal 500 Publikumsrettete formål (suvenirer, kiosk, kafé/bevertning) 300 Hotell m. konferansesal for 400 pers, kontor 3 200 4 500 Drift 300 Åpent overbygget areal utendørs bygg C 200 S U M 4 500 19

6. ANTATTE VIRKNINGER OG UTREDNINGSBEHOV 6.1 GENERELT Hensikten med KU er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser tiltaket kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av og når det fattes vedtak om planen. KU skal imidlertid kun omfatte tema som kan ha betydning for miljø og samfunn som er relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. For hvert tema skal det redegjøres for datagrunnlag og metoder som benyttes. Influens- eller fokusområde vil variere og er beskrevet nærmere under hvert tema. I planbeskrivelsen skal det være en sammenstilling av alternativenes verdi-, omfang- og konsekvensgrad for de ulike temaene. Alternativene beskrevet i kap. 5, skal sammenliknes med 0-alternativet og avbøtende tiltak skal listes opp for evt. videreføring i reguleringsbestemmelsene. Statens Vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser vil bli benyttet som veileder i forbindelse med oppsummeringen og sammenstilling av alternativenes prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Tema som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan, eller tema hvor det foreligger tilstrekkelig kunnskap gjennom andre detaljplaner, analyser og utredninger, vil ikke bli utredet på nytt. Disse temaene vil bli vurdert opp mot foreslått utbygging og redegjort for i planbeskrivelsen. Nedenfor gjennomgås tema skal konsekvensutredes og tema som skal redegjøres for i planbeskrivelsen. Det er gitt en kort oversikt over antatte problemstillinger, kjent kunnskap gjennom tilgjengelig materiale og utrednings- eller vurderingsbehov. Tromsø kommune har gitt innspill til temaene. 6.2 FORSLAG TIL UTREDNINGSTEMA Trafikk og transportøkonomi Antatte problemstillinger for miljø og samfunn I dagens situasjon er det utfordringer knyttet til trafikkavviklingen i rushtiden. En ny terminal og funksjoner som forretninger, kontorer, kafeer med mer vil kunne generere trafikk og må ses i sammenheng med trafikkbelastningen i eksisterende situasjon. Vedtatt reguleringsplan for hotell på Melange-tomta vil ved gjennomføring dessuten generere trafikk. I kommunedelplan for sentrum forutsettes ingen overflateparkering i området, og det kan være trafikkdempende. Viktige problemstillinger er knyttet til belastning på bygatenettet og framkommelighet og tilgjengelighet for ulike trafikantgrupper. Videre er det viktig å avklare hvordan en kan oppnå gode overganger mellom reisemidler. Tiltaket vil kunne ha konsekvenser for sikkerheten for de ulike trafikantgruppene, spesielt myke trafikanter, i forhold til dagens situasjon. Tilgjengelig materiale: - Kommunedelplan for Tromsø sentrum - Vedtak i planutvalget 2.9.08 om distriktsbussene ved Prostneset - Vedtatt reguleringsplan for hotell på Melange-tomta - Vedtak om stenging av Strandskillet forbi Strandtorget - Vedtatt gatebruksplan for Tromsø sentrum - Trafikkmodell for Tromsø (Trips) som etableres av Statens vegvesen høsten 2009 - Analyse egnet plassering av kollektivt trafikknutepunkt i Tromsø sentrum (Troms fylkeskommune, 2.9.08) - Data innsamlet i forbindelse med forutgående reguleringsprosess for Prostneset - Tilgjengelige trafikktellinger og oversikt over trafikkvolum/ådt 20