Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen referat fra møte

Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse : E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Anne Cathrine Svenning 73 19 93 06 25.2.2014 2013/73-730 Sosial - og helseavdeling Deres dato Deres ref. Adresseliste Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen referat fra møte 12.2.201 4 1. Status sentralt Helse - og omsorgsdepartementet konkretiserer regjeringsplattformen. Samhandlingsreformen har beredt grunnen for en kommunereform. Regjeringsplattformen sier at det er behov for en bred gjennomgang av primærhelsetjenesten. Hvordan dette skal gjøres er ikke avklart. Det er stor variasjon i utredning og behandling av ulike tilstander mellom uli ke behandlingssteder. Hva som er riktig er ikke lett å si, men dette bør kunne være grunnlag for faglig diskusjon jfr tidligere diskusjoner om overbehandling m.m. Endelig embetsoppdrag til fylkesmennene er endret ift foreløpig embetsoppdrag for 2014. Blan t annet har punktet om de 4 regionale koordinatorene blitt tatt ut. Embetsoppdraget er kortet ned uten at dette er tenkt å gi en kvalitativ forskjell. Det er ulike kulturer mellom fylkesmennene og helseforetakene. Fylkesmennene er myndighetsorgan ift noen områder; tilsyn, klagesaker, men er også rådgivende organ overfor foretakene. Kulturen er ulik mellom de ulike regionene ift tradisjon, erfaring m.m. De nasjonale næringsnettverkene; KS, Kunnskapssenteret, departement, 60 kommuner påmeldt. Læringsnettverk ; folkehelse, psykisk helse. Kommunal - og moderniseringsdepartementet jobber med kommunereformen. I kommuneproposisjonen som legges frem i mai 2014 vil regjeringen gå gjennom hvorfor det er behov for en reform, målene for reformen og en plan for gjennomfø ring av reformen. Det er startet et arbeid i samarbeid med fagdepartementene med å kartlegge og vurdere nye oppgaver til robuste kommuner. Det tas sikte på å legge fram en melding om dette arbeidet til Stortinget våren 2015. Det er også opprettet et eksper t utvalg som skal se på oppgaveløsning i kommunene og foreslå kriterier for god kommuneinndeling og god oppgaveløsning ( jf. mandat: http: //www.regjeringen.no/upload/kmd/komm/mandat_ekspertutvalg_ kommunereform.pdf ) og en referansegruppe (jf. htt p: //www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/pressesenter/pressemeldinger /2014/oppnevner - bredt - sammensatt - referansegrup.html?id=750286 ) som skal gi innspill til ekspert utvalget. Embetsledelse og Kommunal og Justis - og Landbruk og Miljøvern - Oppvekst - og Sosial - og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks 73 19 93 01 E-post: postmottak@fmst.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350

2 2. Status regionalt Region Sør- Øst: Sykehusapotekene; bekymret for refusjon til legemidler. Etter nyttår ser de at pasienter blir behandlet ulikt ut fra hvilket HELFO pasienten tilhører? Evaluering av avtalene; dissens mellom kommuner og HF om tidspunkt for utskriving. Inntil videre videreføres gjeldende avtale. Andre perspektiv gjør at pasientene forsvinner litt i diskusjonen. Overbehandling; øker elektroniske henvisninger antall henvisninger? Mye tankevirksomhet knyttet til kommunereformen. Vurdering av mulighet for å etablere ett regionalt tvist eløsningsorgan. Drammen har sett på instans som henviser og mange blir oppgitt som ukjente. Dette kan vise seg være legevaktsleger. Region Nord: Utskrivningsklare pasienter; det er mye fokus og aktivitet særlig rettet mot Tromsø kommune. Region Midt: Revidering av avtalene. Mye diskusjon rundt ø- hjelps døgntilbud, legevakt og legevaktssentraler og dermed interkommunalt samarbeid. Reorganisering av kommunegruppe/ regionene i Møre og Romsdal. Arbeid med utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF. Kan det k omme reaksjoner på at utskrivingstakten øker? Dette påfører kommunene økte kostnader. Folkehelseprofilen for Molde har noen uforklarlige funn. Kunnskapsbasert tjenester; styringsdatakurs fordi det skaper godt grunnlag for kommunalplanlegging. Økt utskriv ing=økt inntak av pasienter? Dette gir også økte utgifter for HF ikke bare inntekter. Tallene for utskrivningsklare pasienter; har ikke hatt ønsket utvikling på dette. Særlig Trondheim kommune som sliter. Region Vest: Revidering av avtalene. Finne enkle re måter å gjøre dette på? Årlig revisjon for hyppig? Meldingsutveksling; også når det gjelder polikliniske pasienter. Toppledermøte i Helse Bergen HF og Helse Fonda HF; god stemning mellom partene. Oppfatter tilskuddsordningen har fokus på oppgaver og ikk e behov. Ett eksempel på dette er kommunepsykologordningen. Dette skaper utilsiktede effekter. 3. Orientering om tilbakemeldinger fra rundebordsdiskusjonene på Helsekonferansen v/ Sigrid Askum, KS Se presentasjon på KSs nettsider fra fredag 15.2.2014. Hovedutfordringer innen kompetanse, rehabilitering, kultur (bør være tema for nettverket), forebygging/folkehelse, likeverdighet, virkemidler (ikt, involvering av fastleger), pasient/ bruker Alternativ til kommunal medfinansiering; flest mener at gradert kommunal medfinansiering kan være et alternativ til dagens ordning, og det pekes på Danmark i denne sammenheng.

3 Mange understreker insitament eller belønning som viktig knytte til måling av kvalitet og til forventet resultat. Diskusjon: Hvor er det vi har størst utfordring? Fastlegenes rolle opp mot reformen. Mye vi har foran oss blir mer komplisert uten å lykkes med dette. Fastlegene er viktige, men også spesialisthelsetjenesten må ta ansvar for reformen. Det er en utfordring av RHFene utfordres på å beh olde sengene, men samtidig ikke ha pasienter i disse sengene. Hvordan involvere fastlegene? Må bruke avtalene med fastlegene og de styringsmulighetene som ligger der. Her er det enda mye å hente for kommunene. Legeforeningen er også sentral i å lykkes med dette. Kvalitetskrav til fastlegene. Kommunale ansettelser. Spesialisthelsetjenesten har tilsvarende utfordring ift private avtalespesialister og full utnytting av disse. Samlokalisering av kommunale tjenester og fastlegekontorer; dette burde vært underb ygget av insentiver. Den nye forskriften har mange gode kvalitets - og funksjonskrav til fastlegene. Dette kan videreutvikles i en bedre dialog. Fastlegenes har også ett samfunnsansvar. Er dette også en kultur - og holdningsutfordringer 4. Evaluering av nettverkets arbeid i 2013 og virksomhetsplan 2014 Se oversendte eposter Konklusjon: alle medlemmene av nettverket fyller ut sine vurderinger av status for Samhandlingsreformen og virkemidlene og oversender dette på epost: fmstacs@fylkesmannen.no så snart som mulig og senest innen 21.2.2014. Nettverkets sekretariat/ ledelse sammenstiller innspillene og dokumentet sendes nettverket som gir sine tilbakemelding før årsrapport 2013 og plan for 2014 ferdigstilles. 5. Status for etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene v/ Helga Katharina Haug og Thorstein Ouren, Helsedirektoratet Se presentasjon. Innhenting av styringsdata knyttet til ø- hjelp døgntilbud høsten 2013. Funnene viser: o 204 kommuner har fått tilskudd o 47 prosent av alle landets kommuner er i gang. Regional variasjon fra 51,2 pst i region Midt - Norge til 37,9 pst i region nord o 75 pst av kommunene har valgt å organisere tilbudet sitt gjennom interkommunalt samarbeid. De interkommunale samarbeidene varierer fra to til tolv kommuner. Interkommunale samarbeid innebærer ofte at en middels eller stor kommune der tilbudet lokaliseres samarbeider med en eller flere mindre kommuner o I alt 339 døgnplasser vil være i drift ved utgangen av 2013 o Godt over halvveis iht det nasjonale estimatet på 658 døgnplasser totalt

4 Noen nøkkeltall: o 66 % av henvisningene kommer fra legevaktslege o 23 % er henvist fra fastlege o 31 % av henvisningene skjer innenfor normal arbeidstid o 69 % skjer på kveld, natt og helg/høyt idsdager o 25 % av pasientene er under 67 år o 91 % av pasienten blir lagt inn fra hjemmet o 80 % av pasientene har liggetid på tre døgn eller kortere. Årsak til innleggelse: Allmenn og uspesifisert er nest hyppigste årsak og kan for eksempel omfatte feber, lett ere infeksjoner, eller fallskader uten brudd. Mange pasienter innenfor kategoriene luftveier, fordøyelsessystemet og muskel/skjelett er nok som forventet. Det reflekterer de pasientkategoriene som kommunene har definert inn i sine tilbud. Er funnene i trå d med intensjonene om å avlaste innleggelser i sykehus? Tendens til utflating fra 2012, for akuttopphold uansett varighet. Tydeligst endring for pasienter over 80 år viser Rapport IS - 2138 Helsedirektoratet: Samhandlingsstatistikk 2012-13 og Professor Terje Hagen, UiO sa på KS- konferanse 9. januar 2014: «Vi observerer en viss reduksjon (3-10 %) i sykehusinnleggelser for denne aldersgruppen i kommuner med KAD». Ny innhentning av styringsdata høsten 2014. September 2013 september 2014. Samme opplegg. Åpne fo r innspill til data som bør innhentes. Innspill kan gis til Helsedirektoratet På lang sikt er det intensjon om å etablere system der individbaserte, standardiserte data rapporteres gjennom uttrekk fra journal - /fagsystem til et sentralt helseregister. Helse direktoratet tar ansvar for nødvendig prosess, internt og eksternt. Intern planlegging er i gang. Deloitte gjorde på oppdrag fra Helsedirektoratet undersøkelse høsten 2013, intervjuet personell ved 16 ø- hjelp tilbud. Se presentasjon side 11 og utover for funn. Revidert veiledningsmateriell v/ Helga Katharina Haug og Thorstein Ouren, Helsedirektoratet Se felles presentasjon fra Helsedirektoratet fra side 13. Dette er 2. revidering av veiledningsmateriellet. Strukturen er beholdt Det er valgt å beholde begrepet «øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene» da dette er det juridiske begrepet brukt i loven. Det er flere hensyn som bør drøftes opp mot hverandre i planleggingen av et tilbud. Kommunen og helseforetaket bør drøfte hvordan organiseringen og øvrig innretning på tilbudet kan bidra til å understøtte intensjonene med samhandlingsreformen. Viktige spørsmål i en slik drøfting kan være i hvor stor grad tilbudet faktisk bidrar til mer behandling lokalt, om brukerne opplever større nærhet til tilbudet og om de opplever at tjenestene i sin kommune er mer helhetlige og koordinerte. Det er videre viktig at partene drøfter om tilbudet som planlegges er på «riktig» nivå med tanke på at dette skal være et nytt tilbud i kommunene og bidra t il å avlaste akuttinnleggelser i sykehus. Kommunens forutsetninger og felles forventninger mellom partene er viktig å avklare i en slik diskusjon. Kommunen bør også reflektere

5 rundt hvordan man kan organisere tilbudet slik at det kan integreres på en god og sømløs måte i de øvrige kommunale - helse og omsorgstjenestene og gi gode muligheter for tjeneste - /kompetanseutvikling og effektiv utnyttelse av ressurser på tvers. Viktig å huske at ø- hjelp døgntilbud ikke er blålyspasienter som skal til HF. Dette er ret tet mot annen pasientgruppe. Samarbeid mellom to likeverdige parter understrekes. Planlegging og forberedelse! Innfasing av finans fra HF må inn i planleggingen Faglig forsvarlighet og kvalitet står sentralt. Behandlingsplan bør inn i veiledningsmateriel l. Nytt veiledningsmateriell skal være ferdigbehandlet ca 1.mars 2014. Søknadsfristen for nye tilbud er fremdeles 1.3.2014. Fra diskusjonen i nettverket: o Rapportering; det er behov for å få vite tidlig hvilke parameter det skal rapporteres på o Veileder ka n gjerne beskrive pasientgrunnlag, befolkningsgrunnlag. o Noen kommuner kommenterer på at innleggelseskriterier i veilederen er for vid. Det kan også beskrivelse hvordan det forventes at pasienten følges opp. o Ressurstilgangen til kommunene for tiltaket bør være forutsigbar. o Det bør utvises forsiktighet med å beskrive diagnose en hjertesviktpasient behøver ikke være lik en annen hjertesviktpasient. o Den dagen resursene tas fra HF må HFet redusere sin aktivitet. Det er konkret hvilket utt rekk som tas fra foretaket, men det gis ikke klare føringer for hva som bli r de t konkrete resultat av midlene. Beh ov et for effektmål blir derfor viktig. o Det er viktig at det måles i hvilken grad tilbudet faktisk erstatter innleggelser i sykehus. Og det må derfor også måles på dekningsgrad. o Vurdering av forsvarlighet må styre både hvilken kompetanse, responstid og hvilke pasienter tilbudene skal ta. o Ø- hjelps døgntilbud burde vært supplert med «døgnåpne» kommuner slik at alle innbyggere får den hjelp de trenger når de treng er det. o Direktoratet jobber med spesialitet i mottaksfunksjon. Hvordan får vi kompetanse og tilbudene henger sammen? o Bakgrunn for dette tiltaket har vært å dempe vekst i forbruk av sykehustjenester. Undersøkelse om kommunalt ø- hjelp døgntilbud kartlegging av status og erfaringer ved etablering i kommunene og kvalitativ under undersøkelse for Helsedirektoratet v/ Matthias Baaske, Deloitte Se vedlagte rapporter bestilt av KS og Helsedirektoratet, samt presentasjon. Det gjøres en kvalitativ oppfølgingsundersøkelse av denne undersøkelsen. 80 % svarprosent fra kommunene. Supplert med telefonintervju.

6 Svarene er strukturert i 6 områder: o Etablering av ø- hjelp døgntilbud o Organisering og fysisk plassering av tilbudet o Interkommunalt samarbeid; 3 av 4 kommuner har inngått samarbeid o Legetjenesten og tilsynslegefunksjon o Støttefunksjoner o Tilbakemeldinger og variasjon Samhandling med legene er den viktigeste suksessfaktoren Lab og bilde er viktige støttefunksjoner for det kommunale tilbudet Det er fortsatt for tidlig å trekke klare konklusjoner, men mange kommuner melder om gode tilbakemeldinger. Anbefalinger fra kommunene til etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnti lbud: o Oppstart av tilbudet i småskala, både fo r å høste erfaringer underveis, men også fordi bruken ser ut til å øke etter hvert som tilbudet blir kjent i kommunen o Inklusjonskriterier - både diagnose og funksjonsnivå hos pasienten er viktig o Interkommunalt samarbeid synes å fungere bra for kommuner som har knapphet på ressurser og/eller svært få pasienter o Interkommunalt samarbeid gir et større fagmiljø, mer erfaring og et mer robust tilbud o Å etablere tilbudet i egen kommune kan gi et tilbud som i større grad treffer kommunens behov og medfører størr e nærhet mellom pasient og behandler. Det bidrar også til å forenkle samarbeidet mellom ulike involverte instanser o Å legge tilbudet til eksisterende enheter medfører mindre ressursbruk o Å legge tilbudet til legevakt, i stedet for sykehjem, kan medføre: Økt bruk ettersom flere leger og pasienter opplever det tryggere. (Blant annet pga. nærhet til lege døgnet rundt), flere yngre pasienter, at det oppleves mer attraktivt å arbeide på tilbudet o Fysisk plassering av tilbudet påvirker også muligheter for samhan dling, ettersom ansatte som befinner seg i nærheten av hverandre i større grad tar kontakt ved behov for dialog og samarbeid Deloitte har også gjennomført en kvalitativ undersøkelse på vegne av Helsedirektoratet. 29 informanter fra 16 ulike ØHD- tilbud ble intervjuet Avgjørende faktorer: o Avstand til legevakt/sykehus: Nærhet til sykehus/legevakt gjør at det oppleves som mindre risikabelt å legge inn sykere pasienter og/eller pasienter med uavklarte eller diffuse diagnoser til observasjon. Tilbud langt fra sykehus/legevakt har i større grad yngre pasienter enn tilbud i nærheten av sykehus/legevakt o Kapasitet ved øvrige kommunale instanser: Høyt press på øvrige kommunale tilbud kan medføre flere innleggelser ved ØHDtilbudet o Bemanning og kompetanse: Det er høyere beleggsprosent og sykere pasienter ved tilbud med høy legedekning og/eller høyt kvalifiserte sykepleiere

7 o Informasjon om tilbudet: Det er høyere beleggsprosent ved tilbud som er godt kjent i kommunen o Innleggelseskriterier: Det er et skille mellom tilbu d som tar imot pasienter med diffuse/uavklarte diagnoser og de som stiller krav om fastsatt diagnose. Strenge krav ved innleggelse fører til at færre leger benytter seg av tilbudet De fleste informantene oppga at pasientene er godt fornøyde med tilbudet. Mange opplever derimot at innleggelsesprosessen i dag ikke fungerer optimalt Ved flere ØHD- tilbud kan det gå lang tid uten fast legetilsyn. De fleste tilbudene rapporterer om færre pasienter enn de forventet ved oppstart Undersøkelsen avdekket flere utfordr inger og risikomomenter i behandlingsforløpet 6. Tema som ønskes tatt opp fra nettverket i den Nasjonale Koordineringsgruppa Neste møte Koordineringsgruppa er enda ikke berammet. Saken utsetter. 7. Evaluering av møtet Godt møte. 8. Eventuelt Det vises til sak fra desember 2013 hvor nettverket ble utfordret til innspill til Helse - og omsorgsdepartementet ift WHO- undersøkelse. Flere gode eksempler kan sendes Monica, innen 14.mars 2014. Innspill fra Rolf Windspoll i Helsedirektoratet: Samhandlingsstatistikk 2012 2013 ble offentliggjort samme dag som nettverksmøtet. Se vedlagte presentasjon. Møteplan våren 2014: 12.3.2014 v/ Park Inn Oslo Airport Hote l l, Gardermoen 8. og 9.4.2014 i Stavanger 9.5.2014 v/ Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen 11.6.2014 v/ Radisson Blu Airport Hotel l, Gardermoen Tor Åm Anne Cathrine Svenning Prosjektdirektør Seniorrådgiver Helse - og Omsorgsdepartementet Nasjonalt nettverk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

8 6 vedlegg: Undersøkelse om ø- hjelp døgntilbud for Helsedirektoratet v/ Deloitte Ø- hjelp døgntilbud i kommunene status og erfaring for KS v/ Deloitte Presentasjon av ø- hjelpstilbud v/ Deloitte Presentasjon av veiledningsmateriell knyttet til ø- hjelps døgntilbud v/ Helsedirektoratet Presentasjon av Samhandlingsstatestikk 2012 2013 Database ø- hjelps døgntilbud KS Til stede: Daniel Haga Helse Midt RHF John Arve Skarstad Fylkesmann i Troms Gunvor Øfsti Helse Sør- Øst RHF Hans Stenby Helse Vest RHF Tone Løken/ Petra Turet Olsen Fylkesmannen i Oslo/Akershus Rolf Winspoll Helsedirektoratet Petter Øgar Helse - og Omsorgsdepartementet Monica Skjøld Johansen Helse - og omsorgsdepartementet Christer B. Frantzen Fylkesmannen i Hordaland Knut Even Lindsjørn Helse Sør- Øst RHF Thorgeir Hernes Arbeids - og Velferdsdirektoratet Torun Risnes KS Helse Odd Sigurd Vegsund Kommunal - og Regionaldepartementet Signe Pape KS Oslo/ Akershus Torun Risnes KS Arne Sverre Dahl Molde kommune Kari Skive Stuvøy Hurum kommune Leena Stenkløv Fylkesmann i Sør- Trøndelag Tor Åm Helse - og omsorgsdepartementet Anne Cathrine Svenning Nasjonalt nettverk Ikke til stede: Trond Brattland Tromsø kommune Oddvar Larsen Helse Nord RHF Helene Arholm KS Vest Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapsdepartementet Gun nar Bendixen KS Midt Referent: Anne Cathrine Svenning Kopi: Bjørn Inge Larsen Helse - og omsorgsdepartementet Inger Skarpholt Fjeld Helsedirektoratet Ragnar Hermstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Jan Vaage Fylkesmannen i Sør- Trøndelag

Helga Arianson Fylkesmannen i Hordaland Petter Schou Fylkesmannen i Oslo/ Akershus Svein Steinert Fylkesmannen i Troms 9