PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Svelvik 2016 1
2 Innhold Definisjoner... 2 1. Målsetting - kontinuitetsplanlegging... 2 Lovkrav og regelverk... 3 2. Identifisering av kritiske funksjoner og brukere... 3 3. Ansatte, og avhengighet av kritiske ressurser... 3 4. Informasjonsberedskap ved pandemi... 3 5. Spredning, inkubasjonstid og smittsom periode... 4 6. Forebygging... 4 7. Behandling... 4 8. Aktuelle faser... 4 10. Interpandemisk periode... 5 11. Pandemisk årvåkenhetsperiode... 5 12. Pandemiutbrudd utenom Norge... 5 13. Pandemiutbrudd i Norge... 5 14. Andre og følgende pandemibølger... 6 15. Postpandemisk periode... 6 Definisjoner Epidemi En epidemi er opptreden eller utbrudd i et samfunn eller region av en sykdom som i antall tilfeller klart overskrider hva som normalt er forventet. Pandemi En pandemi er en epidemi som opptrer i et stort område og vanligvis affiserer en stor andel av befolkningen, en pandemi kan være verdensomspennende. Ansvar Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for å håndtere en pandemi i samarbeid med underliggende etater og den utøvende helse- og omsorgstjenesten. Jfr. Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Kommunen forholder seg til statlige retningslinjer og vedtak. 1. Målsetting - kontinuitetsplanlegging Formålet med planen er å utarbeide et felles grunnlag for å kunne iverksette beredskap ved utbrudd av pandemisk influensa. Denne planen skal sikre kontinuiteten i kommunens organisasjon, ved en opprettholdelse av kritiske funksjoner ved høyt personellfravær. Denne pandemiplanen skissere løsninger på hvordan virksomheter kan opprettholde kontinuerlig drift på et akseptabelt nivå. Planen er en delplan til Smittevernplan, som er underlagt Kriseplanen. Den gir en oversikt over hvilke oppgaver kommunen kan stå overfor og må løse ved denne type hendelse. Svelvik kommune skal se til at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i Svelvik skal sikres i forhold til smittsom sykdom gjennom
3 nødvendige forebyggende tiltak. Planen er kortfattet og handlingsrettet, og skal klargjøre de kommunale oppgavene. Kriseledelsens fullmakter og ansvarsområder er avklart i Kriseplanen. Lovkrav og regelverk Lov om helsemessig og sosial beredskap (lov 23. juni 2000 nr. 56) Lov av 2. juni 1999 nr. 64 om helsepersonell Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer Kommunens Kriseplan er koordinert med Lov om helsemessig og sosial beredskap. Beredskapsplanen samordnes med øvrig kommunal smittevernplan og kommer som et tillegg til denne. 2. Identifisering av kritiske funksjoner og brukere Ved et større pandemiutbrudd vil inntil 40 % av de ansatte i Svelvik kommune bli indisponert som følge av sykdom og/eller pleie av syke innen venner og familie. For å minske sårbarheten i forhold til kommunale virksomheter må kommunens Kriseledelse i en gitt krisesituasjon omfordele og involvere ansatte til kritiske funksjoner, i samarbeid med ansvarlige regionale myndigheter. Samhandling og gjensidig kommunikasjon/informasjon er viktige kriterier for krisehandtering. Svelvik kommune har gjennomført en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i 2009. Analysen har avdekket følgende viktige kritiske funksjoner og brukere: Svelvik sykehjem, kommunalt bofellesskap og omsorgsboliger. Behov for oppretthold av omsorgstjeneste Opprettholding av hjemmebasert omsorg, og fagekspertise innen helsetjenestene Målrettet informasjon, og oversikt over smittede og pleietrengende personer Sikre leveranser av drikkevann, matlevering og oppfølging av enslige syke Opprettholdelse av transportflyten på kommunale og fylkeskommunale veier 3. Ansatte, og avhengighet av kritiske ressurser Helsesektoren i Svelvik vil stå ovenfor de største utfordringene i en pandemisituasjon, og må også være forberedt på å kunne håndtere regionale utfordringer og pålegg i forhold til opprettholdelse av tjenestetilbud og kontinuitetsplanlegging. Ved en krisesituasjon vil Kriseledelsen bli etablert. Kriseplanen gir Kriseledelsen vide fullmakter til å kunne handtere alle krisesituasjoner som rammer Svelviksamfunnet. Kriseplanen inneholder en fullstendig oversikt over alle aktører og ansvarsområder innen beredskapsarbeidet. Skoler og barnehager, bibliotek, arrangementer, idrettshaller, svømmebasseng, mv, vil bli stengt ved et alvorlig pandemiutbrudd. Se ajourført --> Kriseplan for Svelvik kommune 4. Informasjonsberedskap ved pandemi Informasjon og kommunikasjon er en viktig del av all krisehåndtering. En pandemi gir noen særlige utfordringer, da det også må planlegges for redusert bemanning. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for helsesektoren, og for samordning av tiltak og informasjonshåndtering overfor andre departementer. Kommunikasjonsprinsipper De overordnede prinsipper for kommunikasjon under en influensaepidemi fremgår av den nasjonale pandemiplanen. Prinsippene er tillit, aktiv informasjon, åpenhet, publikumsforståelse og samordning. Ved et pandemiutbrudd og etablering av kriseledelse er det kriseledelsen som skal koordinere den
4 kommunale informasjonen. Alle henvendelser og uttalelser skal koordineres gjennom Kriseledelsen. All informasjon til media skal være riktig, forståelig og så presis som mulig. Faste møtepunkter mellom de mest sentrale kommunikasjonsaktørene bør avtales. Det kan legges ut faktainformasjon på kommunens nettside. Internkommunikasjon er meget viktig ved en pandemi, i og med at det er større sjanse enn ved andre kriser for at kommunens virksomheter blir rammet. Det er viktig at ledelsen bryr seg om de ansatte og jobber aktivt for å forbedre situasjonen. Se Kriseplanens informasjonsplan 5. Spredning, inkubasjonstid og smittsom periode Det typiske forløpet ved tidligere pandemier har vært at de etter start i det fjerne østen har spredt seg langs handels- og transportruter over hele verden. Pandemiske influensastammer har på denne måten spredt seg over hele kloden i løpet av 6 måneder. Med vårt reisemønster kan vi forvente kortere spredningstid. En pandemi kan oppstå på andre tider enn den årlige sesonginfluensaen som kommer i løpet av vinterhalvåret. Inkubasjonstiden for influensa er kort, vanligvis 1-3 dager. En person er vanligvis smittsom i 3-5 dager fra symptomstart. Barn kan være smittsomme i opptil 7 dager. 6. Forebygging Vaksine Det vil være begrenset tid for å fremstille vaksine, men Norge har inngått avtale med et firma i Nederland om produksjon av vaksine som gir beskyttelse mot aktuell influensastamme. Vaksine vil derfor mulig være tilgjengelig for alle som ønsker det. Vaksinering vil være frivillig men en høyt vaksineopptak i befolkningen kan bidra til å begrense smittespredning, både i tid og omfang. Færre vil bli syke, dødligheten vil bli mindre. 7. Behandling Pandemier har så langt være forårsaket av subtyper av influensa A virus. Det finnes ulike antivirale midler som kan brukes primær profylaktisk hos spesielt utsatte og sekundær profylaktisk for personer som har vært utsatt for smitte. Tidlig behandling av syke vil gi et mildere og kortere sykdomsforløp. Begrenset tilgjenglighet og dyrt, det foreligger nå et nasjonal beredskapslager på 1.4 mill.doser med tamiflu. Prioritet ift bruk fremgår i nasjonal plan. 8. Aktuelle faser Interpandemisk periode 1. ingen nye virurs 2. nytt virus hos dyr Pandemisk årvåkenhetsperiode 3. smitte til mennesker 4. begrenset smitte mellom mennesker 5. økende men ikke svært smittsomt Pandemisk periode 6. pandemi Postpandemi
5 10. Interpandemisk periode Vaksinasjon mot influensa og pneumokokksykdom gjennomføres etter nasjonale retningslinjer. Risikogrupper kartlegges på ulike nivå i helsetjenesten som melder inn behov for vaksine til kommunelege I. Denne samordner bestillingene som videreformidles til vaksineavdelingen ved Folkehelseinstituttet. Vaksinering iverksettes så snart vaksinen er distribuert til aktuelle mottakere i kommunen og kunngjøres i pressen og gjennom direkte kontakt med brukere i risikogruppene. Aktuelle mottakere av vaksine: Legekontorene Sykehjemmet Familietjenesten Hjemmetjenesten 11. Pandemisk årvåkenhetsperiode Smittevernlegen ber rådmannen innkalle det kommunale beredskapsrådet. Saksliste: Avklare sekretariat og pressekontaktfunksjon Gjennomgang og oppdatering av beredskapsplanen 12. Pandemiutbrudd utenom Norge Følge opp vedtak og innspill fra nasjonalt og regionalt nivå. Sammenkalle beredskapsrådet og kriseledelsen. Planlegge for eventuelt utbrudd i Norge. Saksliste: Informasjon om sykdommens profil ved smittevernlegen Planlegge omdisponering helsepersonell, avklare behov for vedtak i kommunestyret Få oversikt over frivillige og eventuelt offentlig som kan hjelpe med pleie og stell av syke. Se Kriseplan Diskutere legedekning og legevakt ved sykdom, behov for styrking av interkommunale legevakt, eventuell supplere med egne leger innenfor egen kommune Ta kontakt med ansvarlige myndigheter for å forberede samarbeid om bruken av sykehus mht innleggelses- og utskrivingsrutiner Avklare beredskap med lokalt apotek Diskutere lokal bruk av sykehjem og andre institusjoner for heldøgns pleie og omsorg. Vurdere muligheter for fortetning og utskriving i samråd med hjemmetjenesten Forberede ekstra mottak fra sykehusene som skriver ut pasienter for å kunne behandle hardt rammede influensatilfeller Forberede informasjonstiltak, se kriseplanen Vurdere behovet for registreringsenhet 13. Pandemiutbrudd i Norge Følge opp vedtak og innspill fra nasjonalt og regionalt nivå. Holde møte i Kriseledelsen og beredskapsrådet for at kommunen skal sikre forebygging, diagnostikk, behandling og pleie. vurderes ut fra pandemiens omfang, styrke/alvorlighet og antall syke. Kritiske kunder og brukere er identifisert, og det er viktig å være i forkant av situasjonen
6 Sikre backup og personellreserver som dekker opp omsorgspersonell og nøkkelpersonell. Etablere gode rutiner og prosedyrer gjennom virksomhetenes beredskapsplaner og kommunens Kriseplan Bistand og samarbeide med andre virksomheter med tilsvarende arbeidsoppgaver Bruke frivillige organisasjoner, bistand fra pensjonert personale og andre aktuelle Det er tilrettelagt for fjernarbeid hjemmefra for mange sentrale ansatte Etablere tiltak som minsker risikoen for smittespredning på arbeidsplassen Sikre kommunen leveranser tilknyttet kritisk infrastruktur gjennom beredskapssystemet Saksliste: Ta i bruk alternative pleiesteder med personell som er friske. Innføre tiltak som nevnt i smittevernloven kap. 4 og 5. Legekontorene iverksetter tiltak for å begrense smitte på legekontorene, unngå kontakt mellom influensasyke, bruk av munnbind til hostende pas, tilgang på håndvask eller hånddesinfeksjon for pasientene. Fjerne alt unødvendig fra venterom. Sikre en avstand på 1 m mellom syke. Bruk av munnbind til de som hoster. Personale som har kontakt med infl. syke bruke munnbind og hansker. Regelmessig vask av flater, dørklinker som syke pasienter har berørt. Det opprettes lokal registreringsenhet ved smittevernlegens kontor, rådhuset, med formål å ha daglig oppdatering av lokal situasjon med antall syke og behov for tiltak. Enheten skal informere til informasjonsansvarlig og til fylkesmannen. Forberede omlegging av sykehjemmet og opprettelse av evt.alternative pleiesteder. Planlegge tiltak etter smittevernloven kap. 4 og 5 ved allmennfarlig smittsom sykdom, for eksempel møteforbud, stenging av virksomheter som barnehager, skoler, svømmehall, idrettshaller, begrense transport osv. Gjennomføre massevaksinasjon etter nasjonal prioritet, for eksempel helsepersonell, kriseledelse og annet nøkkelpersonell knyttet til drift av kommunal infrastruktur. Vaksiner distribueres fra folkehelsa, mottak på helsestasjonen i rådhuset. Logistikk på innkalling reg. og bruk av lokaler avklares. Bruk av valgkretser og mantallslister er et aktuelt alternativ. For øvrig nyttes skoler, barnehager og helsestasjon. Vaksinatører trekkes inn til mer sentrale enheter etter hvert som vaksinering er fullført mer perifert. Vurdere behov i forhold til tilgjengelighet for forebyggende behandling med antivirale midler og andre antiinfektiva. Fordeling av tamiflu i hht nasjonal plan. Apoteket skal i en slik krisesituasjon også håndtere logistikk knyttet til antivirale midler. Informasjonsansvarlig undersøker og registrerer hvordan informasjonen spres og oppfattes. Justering av informasjonsbehov etter behov. Informasjonstiltak for å hindre smittespredning. Antatt smittede isoleres hjemme. God hoste og håndhygiene. 14. Andre og følgende pandemibølger som i fase to og tre med korreksjon for erfaringer fra fase 3. 15. Postpandemisk periode : Evaluere de tiltakene som ble foretatt og de rammebetingelser man hadde, gjennomføre eventuelle endringer i rammebetingelsene og oppdatere planen.
Referanse Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) veileder --> kontinuitetsplanlegging pandemisk influensa 7