Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/8832-2 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Høring av melding - Grønningfjella vindkraftverk Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 1/11 18.01.2011 Overhalla kommunestyre 14.02.2011 Rådmannens innstilling Overhalla kommune ønsker å signalisere allerede nå at en utbygging av vindkraftverk slik som framlagt i melding med utredningsprogram, datert august 2008, ikke er i tråd med kommunens vedtatte areal- og miljøpolitikk. Dette begrunnes blant annet i at en utbygging slik som foreslått vil medføre en total fjerning av ett av kommunens to villmarkspregede områder. Dersom NVE likevel åpner for videre utredning av prosjektet, bør følgende momenter også tas med utredningsprogrammet: Kartlegging av naturverdier og kulturminner bør gjøres systematisk for: o å ha et solid grunnlag for vurdere samlede konsekvenser o å kunne styre unna spesielle lokaliteter ved plassering av tekniske anlegg Overordna fylkesplan for vindkraftutbygging bør utarbeides på forhånd Oppmerksomhet til utvidelsen av Almdalen naturreservat Oppmerksomhet til verna vassdrag, Salvassdraget og Høylandsvassdraget. Eventuelle alternative vegtraseer beskrives og utredes nærmere, samt visualiseres. Det bør foreligge reelle økonomiske vurderinger som vil omfatte Overhalla kommune særskilt Nettilknytning til eksternt nett skal visualiseres på en tilfredsstillende måte Det forutsettes at eventuelle avbøtende tiltak blir visualisert i de tilfeller det kan være aktuelt Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef
Vedlegg 1 Høring av melding med utredningsprogram - datert august 2008 2 NMF krever stopp i planene av Grønningfjella vindkraftverk på grensen mellom Overhalla, Høylandet og Fosnes kommuner Saksopplysninger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i brev datert 9.11.2010 oversendt til kommunene, Overhalla, Høylandet og Fosnes, melding om forslag til utredningsprogram for Grønningfjella vindkraftverk. Meldingen er datert august 2008. Målet med meldingen er å gi en tidlig varsling av tiltaket. Gjennom høring av meldingen ønsker NVE som ansvarlig myndighet å få innspill til hvilke utredninger som bør gjennomføres før utarbeidelse av konsesjonssøknad om bygging og drift av anlegget. Høringsfrist var satt til 1.2.2011, men er av NVE bekreftet utsatt slik at kommunestyrene i de respektive kommuner får behandlet og vedtatt en høringsuttalelse til framlagt melding (februar 2011). NVE opplyser at Statskog har utarbeidet meldingen med forslag til utredningsprogram i medhold av reglene i plan- og bygningsloven med forskrifter. Statskog planlegger å bygge og drive et vindkraftverk som vil kunne få en installert effekt på inntil 378 MW. Anlegget vil dermed kunne bestå av 126 vindturbiner, dersom man legger til grunn en turbinstørrelse på 3,0 MW. Tiltakshaver har lagt fram tre alternativer for tilknytning av vindkraftverket til det eksisterende kraftledningsnettet. Tiltakene er lokalisert til Alm- og Ekorndal statsallmenninger i Overhalla (gnr 88, bnr 1) og Høylandet (gnr 112, bnr 1). I tillegg inngår tilstøtende eiendom tilhørende Firma Albert Collet i Fosen. Det opplyses om at de områdene som er aktuell for vindkraftutbygging, er de høyereliggende partiene i områdene Grønningfjella og områdene sør for Grønningfjella (Fealloetjahke og Almdalsfjella). Mesteparten av det aktuelle fjellplatået ligger 400 moh. (Salfjella ligger på ca 750 moh). Kartet viser planavgrensinger for Grønningfjella vindkraft anlegg og mulig adkomsttrase til vindkraftanlegget. Stiplet linje indikerer en mulig tilknytning via Almdalen. På grunn av verneinteresser er dette alternativet trolig lite aktuelt. Den sørlige delen, Almdalsfjella vil da få separat adkomstveg fra øst. Det er flere adkomstmuligheter fra Overhalla til Almdalsfjella som kan vurderes. På grunn av frakt av komponenter, stilles det krav til vegnettet. Som regel må det bygges ny adkomstveg, og det må etableres et internt vegnett. Bredden bør være 5 meter, og tåle et akseltrykk på 15 t. Kabler (22 kv) fra vindturbinene blir vanligvis lagt i de interne vegene, og samles i en felles koblingsstasjon, alternativt i en transformatorstasjon i utkanten av vindkraftanlegget. Fra anleggets felles transformator- eller koblingsstasjon er det som regel luftledning (trolig 132 kv) til tilknytningspunktet. Hver enkelt vindturbin med tilhørende innretninger har et totalt arealbehov på ca 550-580 m². Minsteavstand mellom to turbiner kan antydes til ca 3-5 ganger rotorens diameter, dvs. mellom 150 og 500 m.
Basert på vindestimater og en foreløpig evaluering av mølleplassering fra Kjeller Vindteknikk er det vurder en følgende utbyggingsløsning: 126 vindturbiner á 3 MW (totalt installert effekt = 378 MW) Årlig produksjon på 1001 GWh (tilsvarer ca 2600 timer) Utbyggingskostnadene er estimert til ca 10.901 mill NOK (ca kr 11000/KW) Dette er en foreløpig utbyggingsløsning som vil måtte optimaliseres med tanke på antall turbiner, turbinklasse, avstand mellom turbinene etc. Data fra vindmålemasta foreligger ikke kommunen per dags dato, men vil bli oversendt fra Statskog så snart rapporten er ferdig utarbeidet. Det ble imidlertid opplyst av Statskog i møtet den 30.11.2010, at de foreløpige måleresultatene viser bedre potensialer enn det som er estimert. Når det gjelder nettilknytning er det i meldingen skissert tre alternativer. Disse er vist på Figur 3.2. Viser for øvrig til beskrivelse av de enkelte alternativer i vedlagt melding (s.10). I meldingens kapittel 4 er det listet opp en foreløpig vurdering av tiltakets virkninger (meldingen s.13-17). Følgende tema er kort beskrevet; Generelt, Visuell påvirkning, Landskap og vegetasjon, Inngrepsfrie områder, Friluftsliv, Kulturminner og kulturmiljø, Biologisk mangfold, Reindrift, Landbruk og naturressurser, Støy, skyggekast og forurensning, Flytrafikk og telekommunikasjon, og Samfunnsmessige virkninger. Kapittel 5 (meldingen s.17-20) som omtaler forslag til konsekvensutredningsprogram (KU). En konsekvensutredning skal redegjøre for de virkninger utbyggingen vil ha for miljø og samfunn og for nærmere bestemte verneplaner etter naturvernloven. Formålet er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen. Det skal tas stilling til på hvilke vilkår tiltaket eller planen kan gjennomføres. Følgende tema er foreslått utredet nærmere i forslaget til utredningsprogram: A. Begrunnelse for tiltaket, B. Beskrivelse av tiltaket, C. Forhold til andre planer, D. Nødvendige tillatelser, E. Konsekvensutredning av; Landskap, Kulturminner og kulturmiljø, Friluftsliv og ferdsel, Biologisk mangfold, Støy, Reindrift, Jord- og skogbruk, Annen arealbruk,
Luftfart, Samfunnsmessige virkninger, Nedlegging, Behov for nærmere undersøkelser og overvåking, samt Behov for overvåking. Under avsnittet om samfunnsmessige virkninger i meldingen, har Statskog beskrevet at et vindkraftanlegg vil være et positivt bidrag til kommunene og lokalt næringsliv. I anleggsfasen er det muligheter for lokalt næringsliv å levere varer og tjenester, spesielt knyttet til infrastruktur og bygninger. Vindturbinene vil bli levert ferdige fra produsent. Ved drift av vindkraftanlegget vil det være behov for 6-10 årsverk, avhengig av endelig størrelse. Ut over de skatteinntekter som kommunene vil kunne få på grunn av sysselsetningseffekten, vil eiendomsskatt også gi ekstra avkastning. Når det gjelder sysselsettingseffekten i anleggsfasen ble det opplyst fra Statskog i møtet den 30.11.2010, at ca 10 MW genererer ca 1 arbeidsplass. En full utbygging av vindkraftverket ville ut fra disse opplysningene generere ca 30-40 arbeidsplasser i anleggsperioden. Historikk 23.4.2007: Møte Statskog orienterte kommunen om de undersøkelsene de hadde fått utført med henblikk på potensial for vindkraftutbygging i Grønningfjella. 10.5.2007: Brev - Innspill fra Statskog om å ta inn vindkraftpotensialet i arealplanen. (De hadde på det tidspunktet ikke tatt stilling til om prosjektet skulle meldes til NVE) 26.6.2007: Politisk behandling revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 2007-2019. I vurdering av innspill fra Statskog, ble det konkludert med ikke å ta inn vindkraftpotensialet. Dette med en begrunnelse i at planene ikke var meldt til NVE, samt at en prosess fram til en eventuell godkjenning ville ta opptil flere år. Det forelå heller ingen vurdering på eventuelle konflikter med de miljøverdier som finnes i området. 19.5.2008: Informasjon Statskog presenterte prosjektet for kommunestyret. 27.5.2008: Melding om tiltak For å kartlegge mulighetene for utnyttelse av vindkraft, ønskes oppført en vindmålemast i området. Tidsbegrenset inntil 3 år. 11.8.2008: Befaring Deltakere fra Overhalla kommune: Ordfører, rådmann, teknisk sjef og miljø- og skogbrukssjef. 26.8.2008: Brev Statskog opplyser om at de er ferdig med meldingen for Grønningfjella vindkraftanlegg, og vil bli oversendt NVE for videre behandling. 15.9.2008: Politisk behandling Vedtak i kommunestyret om å godkjenne en midlertidig oppføring av vindmålemast på Salfjellet. 21.6.2010: Informasjon Melding om at vindmålemast er fjernet. 9.11.2010: Brev NVE ber om kommunens uttalelse til melding og forslag til utredningsprogram. 30.11.2010: Møte Arr.: NVE Som et ledd i høring av melding ble det gitt en orientering fra NVE og tiltakshaver til berørte kommuner (politisk og administrativt) om prosjektet og videre saksbehandling. I tillegg var representanter for fylkesmannen, fylkeskommunen, sametinget og reindriftsforvaltningen invitert. 30.11.2010: Møte Arr.: NVE - Offentlig møte om prosjektet på Gimle (som ett ledd i høring av meldingen). Videre behandlingsprosess og framdrift
Etter at kommunen har gitt sin uttalelse/innspill til meldingen med forslag til utredningsprogram, vil neste kommunale behandling bli når NVE oversender søknad og KU til høring. For kommunen vil det da være relevant å uttale seg om utredningene er gode nok, prosjektets utforming og om NVE bør gi konsesjon. NVE vil sannsynligvis fastsette krav om utredninger i løpet av våren 2011. En eventuell videre utredning av tiltaket vil i følge Statskog kreve flere undersøkelser på barmark. Tidspunkt for høring av søknad og KU vil være avhengig av når Statskog er ferdig med sine undersøkelser og utredninger, og når de leverer en endelig søknad om konsesjon til NVE. NVE som ansvarlig myndighet behandler og avgjør søknader om å bygge og drive energianlegg i Norge. De skal også ivareta nasjonale interesser med tanke på å nå de politiske mål som er satt for fornybar energi ( 3 TWh (3 TWh årsproduksjon tilsvarer ca 1000 MW installert ytelse) vindkraft innen 2010, og 30 TWh fornybar energi og energieffektivisering innen 2016). Vurdering Som nevnt under saksopplysninger innledningsvis skal kommunen og andre berørt parter i denne fasen gi innspill til NVE som ansvarlig myndighet, om hvilke utredninger som bør gjennomføres før utarbeidelse av en konsesjonssøknad om bygging og drift av anlegget. I møte med NVE og Statskog den 30.11.2010, ga NVE i tilsvar at de vil legge vekt på kommunenes uttalelser/innspill, men opplyste om at kommunene ikke har vetorett. Statskog som tiltakshaver ville også vurdere kommunenes signaler etter denne høringsrunden, og avgjøre om de vil gå videre med prosjektet. I følge informasjon hentet fra nettsiden www.vindkraft.no, (Norges største infoside om vindkraft) er det i følge tall fra NVE (oppdatert 9.10.2010), registrert 18 vindkraftverk i Norge med en samlet installert kapasitet på 430 MW fra 200 vindturbiner (gjennomsnittlig turbinstørrelse på 2,2 MW). Produksjonen i 2009 fra disse var på 0,980 TWh. Samlet sett produserer disse vindkraftverkene strøm til mer enn 66.000 husstander. Av de 18 registrerte er det bygget to vindkraftverk i Nord-Trøndelag (NTE). Disse er Husfjellet på Vikna, og Hundhammerfjellet i Nærøy. Til sammen er det satt opp over 20 vindmøller (turbinstørrelse mellom 0,4 til 3,5 MW). NTE har en forventet midlere årsproduksjon på 160 GWh fra disse vindkraftverkene. Vindmøllene har en samlet installert effekt på ca 50 MW. Ved en realisering av Ytre Vikna vindkraftverk (NTE er gitt konsesjon) vil dette anlegget omfatte ca 80 vindmøller med en samlet effekt på 249 MW. Årsproduksjonen er beregnet til 623 GWh og tilsvarer strøm til om lag 30 000 husstander. For å få et perspektiv på hvor stor en utbygging av Grønningfjella vindkraftverk kan bli, målt opp mot eksisterende vindkraftverk som er bygd i Norge, er det største anlegget Smøla 1 & 2 (drift i 2002), oppgitt til å ha flest antall turbiner per i dag (68), og har en installert ytelse på 150 MW (strøm til 23 000 husstander). En enkel sammenligning tilsier at et fullt utbygd vindkraftverk i Grønningfjella slik som meldt, vil bli over dobbelt så stor som Smøla både i antall vindturbiner og antall MW installert effekt.
Hvis vindkraftverket blir utbygd som meldt vil investeringer i denne størrelsesorden erfaringsvis gi økte inntekter for kommunene, og da spesielt i form av årlig eiendomsskatt. Statskog antydet i møte den 30.11.2010, årlige inntekter til kommunene på om lag kr 30-40 mill. Innhentet informasjon fra hjemmesiden til vindkraft.no, oppgir at Smøla har en inntekt på kr 5,5 mill i året fra eiendomsskatten. Miljømessig vurdering Av viktige miljøverdier berøres: - INON områder i alle kategorier, - Verna vassdrag, - Viktige reinbeiteområder, - Potensielle områder for rovfugl. Det er ikke foretatt noen form for systematisk kartlegging av naturverdier. Registreringer som finnes er basert på tilfeldige registreringer. Anleggene vil bestå av vindmøller med tårn på 80 120 m og rotor med diameter på 60 125 m. I tillegg trengs infrastruktur i form av veger av høg standard med 5 m bred vegbane fram til hver vindmølle, og et nedgravd ledningsnett forbundet med hver vindmølle. Vindkraft er energi tilnærmet fri for CO2-utslipp. Det vil ikke uten videre si at den er miljøvennlig eller bærekraftig. Blant annet vil lokalisering av anleggene være avgjørende for om energien kan karakteriseres som miljøvennlig. Hele det planlagte området innebærer et tap av det man må karakterisere som store arealer av inngrepsfrie naturområder (INON). Av dette er det et stort villmarkspreget områder på ca 64 km 2, over 5 km fra tyngre tekniske inngrep. For Overhalla utgjør dette ca 30 km 2 og er stort sett alt vi har av villmarkspregede områder. Klassen INON 3-5 km fra tyngre inngrep reduseres med omtrent samme areal totalt, mens tapet i klassen 1-3 km er antagelig 5 10 km 2. Overhalla kommune har politisk vedtak i handlingsplan for miljøarbeidet at man ikke skal ha avgang av villmarkpregede områder. Dette er et mål som har fulgt kommuneplanene i Overhalla siden 2000. Dertil kommer at dette er det største kystnære INON-området som er igjen sør for Nordland. Det er gjennom flere stortingsmeldinger gitt signaler om at ivaretakelse av villmarkspregede områder er et viktig nasjonalt mål. Vi har også nasjonale mål om utbygging av fornybar energi, blant annet vindkraft. Disse to målene er ikke motstridende. De kan forenes ved at den fornybare energien som utbygges, ikke bygges der den ødelegger villmarkspregede områder. Denne saken vil skape presedens når det gjelder å tillate vindmølleparker der de totalt fjerner et villmarkspreget område. Selv om dette i hver enkelt sak skal vurderes opp mot andre miljøverdier og de positive virkningene, vil en konsesjon fra NVE her gi et klart signal om hvordan man vurderer hensynet til villmarkspregede områder ved vindkraftutbygginger. Områdene for plassering av vindmøllene i Grønningfjella er viktige reinbeiteområder. Reindriftsforvaltningen har også meldingen på høring slik at vi overlater sentrale momenter rundt reindrift til dem. Skadene for reindrift vil sannsynligvis kunne bli store, selv om man ennå ikke har noen klare resultater å vise til fra andre steder. I det minste er det snakk om et gedigent eksperiment når så store områder som det her er snakk om, berøres. Tap av beiteområder er antagelig en vel så stor trussel mot reindrift og sørsamisk kultur som store rovviltbestander. Det er funnet en god del samiske kulturminner i området, men de er ikke systematisk kartlagt. Med bakgrunn i samisk aktivitet, er det stor sannsynlighet for at området er rikt på samiske kulturminner. Bevaring av kulturminner dreier seg ikke bare om å ta vare på enkeltforekomster,
men også det miljøet de befinner seg i. Dermed er det ikke nok kun å styre unna forekomstene ved plassering av vindmøllene og vegene. Når det gjelder friluftsliv vil noen hevde at det er positivt med veger slik at friluftsområdene lettere kan nås. På den annen side blir områdets verdi som friluftsområde forringet av tiltakene. Område som påvirkes er adskillig større enn området som bygges ut både på grunn av støy fra vindmøllene og at de blir synlige på stor avstand. For Nord-Trøndelag er det ikke utarbeidet noen overordnet plan for vindkraftutbygging, noe som bidrar til at vi ikke får en planmessig utbygging av potensielle områder. Man har ikke utarbeidet noe grunnlag for å sortere ut områder som egner seg bra eller mindre bra, og der vesentlige samfunnsinteresser er vektlagt. Dette kan bli som tidligere tiders bit for bit politikk som vi har utallige eksempler på arealforvaltningen Det hevdes at vindkraftanlegg er reversible, at turbiner og infrastruktur kan fjernes etter bruk. Framføring av veger og bygging av fundamenter for vindturbiner vil i landskap som her være umulig uten omfattende sprengningsarbeider, som vil sette varige spor, samt at det er urealistisk å tenke seg at veger og fundamenter blir fjernet over alt. Uten videre utredninger vet vi allerede med de opplysningene vi har at store miljøverdier vil gå tapt. De er knyttet til tap av villmarkspregede områder og andre kategorier inngrepsfri natur, risiko for tap av reinbeiter, risiko for tap av samiske kulturminner og tap av attraktive friluftsområder. Dersom NVE finner ut at de likevel vil at saken skal utredes nærmere, har vi følgende kommentarer til utredningsprogrammet: Kartlegging av naturverdier og kulturminner bør gjøres systematisk for: o å ha et solid grunnlag for vurdere samlede konsekvenser o å kunne styre unna spesielle lokaliteter ved plassering av tekniske anlegg Overordna fylkesplan for vindkraftutbygging burde vært utarbeidet Vise oppmerksomhet til utvidelsen av Almdalen naturreservat Vise oppmerksomhet til verna vassdrag, Salvassdraget og Høylandsvassdraget. Usnitt av kommuneplanens arealplankart. Rødt skravert område, viser området i Almdalen som etter siste verneprosess er med i forslag oversendt til Miljøverndepartementet Grønt skravert område viser 5 km grensen for INON området Salfjellet. Stiplete linjer (svart) som kan ses blant annet innenfor INON området, viser forvaltningssonene for Salvassdraget som er vernet.
Sammendrag En vindkraftutbygging slik som omsøkt vil per i dag ikke være i tråd med kommunens vedtatte areal- og miljøpolitikk. Tiltaket vil blant annet føre til at ett av kommunens to inngrepsfrie områder (villmarkspregede områder) går tapt. Tiltaket vil komme i konflikt med en blant annet en utvidelse av verneinteressene i Almdalen, verna vassdrag, reindriftsinteressene i området, og sannsynligvis i konflikt med samisk kulturverninteresser. Summen av kjente miljøbelastninger er vurdert til å være så stor at kommunen på dette grunnlaget vil kunne signalisere at en ikke ønsker en vindkraftutbygging i Grønningfjella. På den andre side, ut fra et økonomisk synspunkt, så vil en vindkraftutbygging erfaringsvis medføre et positivt bidrag til de berørte kommuner og regionens næringsliv. En konsekvensutredning vil sannsynligvis gi en mer nøyaktig beskrivelse og konsekvenser av hvordan tiltaket vil påvirke viktige sektorinteresser, samt beskrive avbøtende tiltak. I tillegg vil en sannsynligvis få et mer nøyaktig estimat når det gjelder de økonomiske ringvirkningene kommunene kan forvente seg både i anleggs- og driftsfasen, og hva en utbygging vil bety for sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt. Selv om kommunen vil få anledning til å komme med høringsuttalelser på et senere tidspunkt, bør en høringsuttalelse/innspill til melding med forslag til utredningsprogram, gjenspeile en avveining mellom kommunens vedtatte miljøpolitikk og de økonomiske inntekter/ringvirkninger en realisering av et vindkraftverk vil medføre. Uttalelsen vil gi tiltakshaver/utbygger et bedre grunnlag når de i etterkant av høringsrunden skal avgjøre om de skal fortsette prosessen med en konsekvensutredning og søknad til NVE om bygging og drift, eller om de skal trekke prosjektet. Når det gjelder mulige innspill som en kan se for seg at kommunestyret kan gi i denne høringsfasen, vil en påpeke at en i hovedsak enten kan: 1) avvente å ta endelig stilling til om en er positiv eller negativ til utbyggingsprosjektet, basert på at en ser behov for en nærmere konsekvensutredning som beslutningsgrunnlag og en kan ha innspill til hva konsekvensutredningen bør avklare nærmere, eller 2) allerede nå gi klart uttrykk for om en fra kommunestyrets side er positiv eller negativ til utbyggingsprosjektet, basert på dagens kjennskap til prosjektet. I en samlet vurdering av hvilken holdning en skal ha til prosjektet, kan man på den ene siden ta for seg de mulige lokale positive og negative momenter i prosjektet som sådan. Positive momenter som er nevnt er blant annet at prosjektet bidrar i forhold til nasjonale målsettinger om økt fornybar energi, samt at prosjektet vil kunne ha vesentlige positive økonomiske og næringsmessige ringvirkninger. Negative momenter som her nevnes spesielt er kort sagt den omfattende reduksjonen av de unike miljøkvalitetene i det berørte området. Ut over vurderingene av de positive/negative lokale effektene, kan en på den andre siden ha synspunkter på de større sammenhengene som en slik utbygging av vindkraft inngår i. Dette omfatter vurderinger av hvilke fornybare energikilder det samfunnsmessig er mest fornuftig å satse på for å løse energi- og klimautfordringene framover, hvilken rolle energieffektivisering bør ha som del av løsning på utfordringene, hvilken nettoeffekt økt tilgang på energi i form av vindkraft vil ha på energimarkedet og priseffekten det vil ha regionalt/nasjonalt/internasjonalt, osv. Disse sammenhengene er komplekse og synes vanskelig å ta klart stilling til i denne sammenhengen.
For å synliggjøre flere ulike signaler det kan være aktuelt for kommunestyret å gi innspill om, skisseres det fra administrasjonens side 4 alternative forslag til høringsuttalelse til meldingen: Alternativ 1 Overhalla kommune ønsker å signalisere allerede nå at en utbygging av vindkraftverk slik som framlagt i melding med utredningsprogram, datert august 2008, ikke er i tråd med kommunens vedtatte areal- og miljøpolitikk. Dette begrunnes blant annet i at en utbygging slik som foreslått vil medføre en total fjerning av ett av kommunens to villmarkspregede områder. Dersom NVE likevel åpner for videre utredning av prosjektet, bør følgende momenter også tas med utredningsprogrammet: Kartlegging av naturverdier og kulturminner bør gjøres systematisk for: o å ha et solid grunnlag for vurdere samlede konsekvenser o å kunne styre unna spesielle lokaliteter ved plassering av tekniske anlegg Overordna fylkesplan for vindkraftutbygging bør utarbeides på forhånd Oppmerksomhet til utvidelsen av Almdalen naturreservat Oppmerksomhet til verna vassdrag, Salvassdraget og Høylandsvassdraget. Eventuelle alternative vegtraseer beskrives og utredes nærmere, samt visualiseres. Det bør foreligge reelle økonomiske vurderinger som vil omfatte Overhalla kommune særskilt Nettilknytning til eksternt nett skal visualiseres på en tilfredsstillende måte Det forutsettes at eventuelle avbøtende tiltak blir visualisert i de tilfeller det kan være aktuelt Alternativ 2 Det henstilles til NVE å avvente en videre behandling av meldingen inntil det foreligger en overordna plan for vindkraftutbygging i fylket. Nord-Trøndelag fylkeskommune anmodes om at dette temaet tas opp på nytt i forbindelse med førstkommende revisjon av fylkesarealplanen. Dette begrunnes blant annet at det bør være fylkeskommunen i samarbeid med kommunene sitt ansvar å ha en overordna arealpolitikk som tar opp i seg de sentrale politiske mål for fornybar energi. Dersom NVE likevel åpner for videre utredning av prosjektet, bør følgende momenter også tas med utredningsprogrammet: Kartlegging av naturverdier og kulturminner bør gjøres systematisk for: o å ha et solid grunnlag for vurdere samlede konsekvenser o å kunne styre unna spesielle lokaliteter ved plassering av tekniske anlegg Overordna fylkesplan for vindkraftutbygging bør utarbeides på forhånd Oppmerksomhet til utvidelsen av Almdalen naturreservat Oppmerksomhet til verna vassdrag, Salvassdraget og Høylandsvassdraget. Eventuelle alternative vegtraseer beskrives og utredes nærmere, samt visualiseres. Det bør foreligge reelle økonomiske vurderinger som vil omfatte Overhalla kommune særskilt Nettilknytning til eksternt nett skal visualiseres på en tilfredsstillende måte Det forutsettes at eventuelle avbøtende tiltak blir visualisert i de tilfeller det kan være aktuelt Alternativ 3 Overhalla kommune ønsker at prosjektet skal utredes nærmere, med følgende forlag til hva som bør utredes i tillegg til skissert utredningsprogram fra Statsskog: Kartlegging av naturverdier og kulturminner bør gjøres systematisk for:
o å ha et solid grunnlag for vurdere samlede konsekvenser o å kunne styre unna spesielle lokaliteter ved plassering av tekniske anlegg Overordna fylkesplan for vindkraftutbygging bør utarbeides på forhånd Oppmerksomhet til utvidelsen av Almdalen naturreservat Oppmerksomhet til verna vassdrag, Salvassdraget og Høylandsvassdraget. Eventuelle alternative vegtraseer beskrives og utredes nærmere, samt visualiseres. Det bør foreligge reelle økonomiske vurderinger som vil omfatte Overhalla kommune særskilt Nettilknytning til eksternt nett skal visualiseres på en tilfredsstillende måte Det forutsettes at eventuelle avbøtende tiltak blir visualisert i de tilfeller det kan være aktuelt Alternativ 4 Overhalla kommune signaliserer at en er klart negativ til en vindkraftutbygging som beskrevet i meldingen, og ber om at videre utredning av prosjektet avsluttes. Dette på grunn av at prosjektet vil medføre en total fjerning av ett av kommunens to villmarkspregede områder. Konklusjon: Dette er en sak av stor prinsipiell betydning og med stor grad av politisk skjønn involvert når kommunens holdning skal besluttes. Ut fra dette, samt en foreløpig vurdering av at saken er i en tidlig fase hvor kommunens endelige holdning kan besluttes i senere fase når en nærmere konsekvensutredning og endelig søknad foreligger, vil rådmannen innstille på at alternativ 1 velges. Alternativ 1 baserer seg på tidligere vedtatte politiske målsettinger.