Et magasin fra Statsbygg NR. 2 2013 kunst til grasrota Statsbygg tilrettelegger for å gjøre kunst tilgjengelig for folk flest i det offentlige rom. Denne utgaven ser også på hvordan Statsbygg forvalter sitt etikk- og samfunnsansvar.
26 Tannlegestudentene ved Universitetet i Bergen har fått nye, moderne lokaler med godt miljø både ute og inne. 10 presentabelt prosjektkontor Statsbyggs prosjektkontor for det nye Nasjonalmuseet holder til i et av de staseligste byggene i Statsbyggs portefølje. 12 rehabilitert skjønnhet 213 Residensen i Beograd er blitt grundig renovert og klar for nye arrangementer og mottagelser. Vertskapet er strålende fornøyd med Statsbyggs restaurering. 16 tema: etikk- og samfunnsansvar I Statsbygg er etikk- og samfunnsansvar langt mer enn fine festtale-fraser. Bli med til Høgskolen i Bergen og se hvorfor Statsbygg regnes som en rollemodell i bransjen. 32 kunst til folket I Norge har det vært en grunntanke at alle skal ha tilgang til kunst. Derfor er det viktig at alle kan se og oppleve kunst i offentlige bygg og i det offentlige rom. 40 gamle bygg åpner dørene for alle Frem til 2025 skal Statsbygg tilpasse 662 bygg til moderne krav til universell utforming. Etter to år med ombygging, er nå det ærverdige Statsarkivet i Bergen tilgjengelig for rullestolbrukere. 44 taler for tre Regjeringen ønsker å se flere store byggeprosjekter i tre. Statsbygg har fått i oppgave å undersøke hva som skal til for å få det til. Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg og Eline Dalland. Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Mette Nordhus, Pål Weiby, Thale Berg Husby og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: Juni 2013 Design: Teft Design as Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 9000 Foto forside: John Tøsse Kolvik Foto redaktører side 3: Mette Randem Korrektur: Slett og rett redaktør Eva Kvandal evkv@statsbygg.no Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: 815 55 045 Telefaks: 22 95 40 01 Web: www.statsbygg.no E-post: postmottak@statsbygg.no Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh vil du ha åpent rom helt gratis? Send e-post til: postmottak@statsbygg.no Åpent rom utgis fire ganger i året. Foto: ivan brodey Vil du ha nyheter fra Statsbygg via e-post? Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt /Nyhetsabonnement/
04 leder ÅPENT ROM NR. 2 2013 Øivind Christoffersen Administrerende direktør i Statsbygg Gange skal du, gjest ei vere alltid på einom stad. Ljuv vert leid som lenge sit kyrr på annans krakk. Fra Håvamål i skriftsamlingen Den eldre Edda Å prosjektere en fremtid Den høyes tale. «Ta farvel, ikke vær på gjesting støtt på samme sted, lett kan det hende en blir lei av den kjære om han glemmer å gå.» Denne strofen er bare ett av 164 hverdagslige råd en kan lese i Håvamål. Visdomsordene kommer fra den mektigste og viseste guden i norrøn mytologi, fra Odin selv. Hvorvidt bakgrunnen for visdomsordet var at Odin var lei av at gjestene ikke forlot festene i Valhall i rimelig tid, skal jeg ikke spekulere i. Uansett er det en situasjon mange kan kjenne seg igjen i, enten man er vertskap eller gjest. Kjenne sin besøkelsestid. Å kjenne sin besøkelsestid er en god leveregel i privatlivet, men bør også gjelde i arbeidslivet. Etter å ha vært administrerende direktør i Statsbygg i nærmere 13 år, er tiden kommet dit at jeg skal, og må, takke for meg. Åremålet kan ikke fornyes en tredje gang. Slik bør det også være. Ingen leder bør sitte for lenge. Forbedring fremfor forandring. Enhver organisasjon vil på sikt tjene på at det er en viss dynamikk og utskifting i ledelsen, enten det er på toppleder- eller mellomledernivå. På den annen side er det også viktig å sikre stabilitet og kontinuitet. Denne balansen er nødvendig for å få til en positiv utvikling og vekst med fokus på kontinuerlige forbedringer, justeringer og fornyelse i hele organisasjonen og i alle forretningsområdene. Forbedring fremfor forandring er en god bedriftsstrategi, uavhengig av om man er i privat eller offentlig sektor. Tiden går for fort. Jeg skal innrømme at jeg opplever at sanden i timeglasset for mitt andre åremål renner ut i et tempo som virker raskere og raskere jo nærmere jeg kommer den magiske datoen. I seks år har jeg visst at 30. juni 2013 skulle bli min siste dag i Statsbygg. Likevel merker jeg at det er med et visst vemod og at det ikke er mulig å være helt forberedt. Vemod og ettertanke. Bakgrunnen er imidlertid ikke et ønske om å fortsette i stillingen. Nei, det bunner i et vemod over at det som har vært en av de rikeste og viktigste epokene i mitt yrkesaktive liv, snart er over. En epoke som rommer ufattelig mange opplevelser, har gitt meg ny innsikt og viktige lærdommer. Å sette spor. Det jeg først og fremst vil huske, er ikke prosjektene, enkeltsakene eller de mange utfordringene Statsbygg har stått overfor i alle disse årene, selv om de i seg selv er spennende nok. Det er kollegaene og medarbeiderne som har gjort dypest inntrykk. Det er dem jeg vil huske. Det er alle menneskene og det gode arbeidsmiljøet jeg vil savne mest. Jeg føler meg privilegert som har fått arbeide med så mange dyktige, kompetente og dedikerte mennesker. Derfor blir det spesielt vemodig å ta farvel når timeglasset snart skal snus, og jeg begynner på en ny tidsregning. Tiden etter «Statsbyggperioden». Uriaspost. «Hvorfor ta en sånn uriaspost?» var et spørsmål jeg fikk i et av de første intervjuene jeg gav etter at jeg tiltrådte stillingen. Spørsmålet ville ha vært malplassert i dag. Men når man ser tilbake på hvilken situasjon Statsbygg var i på den tiden, kan man godt forstå journalistens vinkling. Turbulent periode. For på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var Statsbygg ute i hardt vær. Problemer i prosjektene på Slottet og Rikshospitalet førte til en rekke store, negative medieoppslag. I tillegg påpekte Riksrevisjonen en rekke «meget kritikkverdige» forhold. Det ble avdekket brudd på anskaffelsesregelverk og økonomiinstruksen. Vi måtte erkjenne at vi hadde store hull i våre interne rutiner og systemer, samtidig som vi hadde store problemer med regnskapsavslutningen. Statsbygg ble nærmest for et skjellsord å regne, og det gode omdømmet vi hadde hatt lå nærmest i ruiner. Det var tøffe tider. Syndebukker. Verst var det for medarbeiderne i Statsbygg. De ble urettmessig gjort til syndebukker for noe de ikke hadde ansvar for. For det var en rekke grunner til at noen profilerte prosjekter var ute av kontroll og omdømmet lå på et lavmål. Manglende styringssystemer og rutiner i Statsbygg var blant de alvorligste. Dette var helt og holdent ledelsens ansvar. Det sier seg selv at denne situasjonen ikke virket gunstig på den omfattende omorganiseringen Statsbygg sto oppe i på denne tiden. Tillit bygges langsomt. Statsbygg har lang erfaring i å bygge. Men vi erfarte at ingenting var mer krevende enn å bygge opp igjen tilliten som bokstavelig talt var revet ned. Å gjenreise tilliten hos vår eier, kundene, Riksrevisjonen og å bedre Statsbyggs omdømme i samfunnet generelt var én utfordring. Å gjenopprette medarbeidernes tillit til ledelsen en annen. Dette var spesielt utfordrende, og krevde en ekstraordinær innsats og ulike virkemidler. Øivind Christoffersen takker av etter 13 år som administrerende direktør i Statsbygg. Foto: Jeton Kacaniku
06 leder ÅPENT ROM NR. 2 2013 Medarbeiderne i Statsbygg har ikke bare vært med på å planlegge og gjennomføre byggeprosjekter. De har prosjektert og bygget sin egen fremtid. De har gjort og gjør et solid stykke arbeid. Statsbyggerne er godt rustet til å møte fremtidens utfordringer! Øivind Christoffersen Administrerende direktør i Statsbygg Kontrollert utblåsning. Noe av det første vi gjorde, var å skape uformelle møteplasser mellom tjenestemannsorganisasjonene, vernetjenesten og ledelsen. Slik ble det skapt en arena hvor frustrasjonene kunne få fritt utløp. Dette var en arena hvor det var viktig med stor takhøyde. Gjennom åpenhet, uformelle samtaler og respekt for hverandres roller, ble tilitten gradvis gjenopprettet. Statsbyggs ledelse har siden hatt et godt og meget fruktbart samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene. Å prosjektere en fremtid. Utfordringene sto som sagt i kø. Vanskelige oppgaver? Ja, men ikke umulige. For hvis du lurer på hva jeg svarte på spørsmålet på hvorfor jeg påtok meg den såkalte «uriasposten», så var det ganske enkelt: Jeg har «650 medarbeidere å støtte meg til». Medarbeidere som alene og samlet var i besittelse av en kunnskap som enhver organisasjon kunne misunne oss. Krav til ledelse og ledere. Vi så imidlertid raskt at vi måtte styrke ledelse som fag, og vi satte i gang et omfattende lederutviklingsprogram som gikk over flere år. Samtidig var hele organisasjonen involvert i arbeidet med nytt verdigrunnlag som blant annet skulle bidra til en god bedriftskultur. En god ledelse og en felles oppfatning og forståelse for hva som skulle kjennetegne oss både internt og eksternt, var helt nødvendig for å møte utfordringene Statsbygg sto overfor. Æres den som æres bør. Hele organisasjonen begynte det møysommelige arbeidet med å få Statsbyggskuta på rett kjøl. Det ble lagt ned betydelige ressurser i å utvikle nye felles prosedyrer og rutiner, nytt kvalitetssystem og nye IKT-systemer. Det ble arbeidet systematisk for å forbedre rutiner for prosjektstyring, administrasjon og eiendomsforvaltning. Arbeidet gav raskt resultater, og på relativt kort tid fikk vi skikk på prosjektstyringen og regnskapene. Relasjonene til oppdragsgivere bedret seg og vi fikk bedre og bedre score på kundemålingene. Det gjør meg spesielt stolt at vi i all hovedsak klarte å møte og løse utfordringene ved bruk av interne krefter. Det viser at Statsbygg har kompetanse til å håndtere problemer vi blir stilt overfor. Dessuten er det et bevis på at det var manglende systematikk og uklare rutiner, og ikke enkeltmedarbeidere, som var årsaken til at ting gikk galt ved årtusenskiftet. Innsatsen har betalt seg! I dag har Statsbygg et godt omdømme og vi opplever at tilliten er gjenopprettet. Vi har hatt en enorm utvikling i gjennomførings- og leveranseevnen, og vi når våre budsjettmål. I fjor ble Statsbygg tildelt «Bedre stat-prisen» og trukket frem som et forbilde når det gjelder å ha et helhetlig system for virksomhetsstyring. Samtidig får vi stadig nye oppdrag, oppgaver og prosjekter. Statsbyggerne vil ha mye å gjøre også i årene som kommer. Senest i revidert nasjonalbudsjett vedtok Stortinget å sette i gang en rekke prosjekter, som samlet vil ha en kostnadsramme på 13,7 milliarder kroner. Fornøyde kunder. Disse nye prosjektene hadde vi neppe fått om kundene våre hadde vært misfornøyd med hvordan vi løser byggherre-, forvaltnings-, drifts- og rådgivningsoppgavene våre. Sammenhengen mellom fornøyde kunder og økt oppdragsmengde har hele tiden stått klart for oss, så derfor har vi planmessig arbeidet med kundetilfredshet. Kundens tillit er noe vi må gjøre oss fortjent til hver dag. I ethvert møte med kunden. I hvert eneste prosjekt og rådgivningsoppdrag, og i det daglige på hver eneste eiendom. Attraktiv arbeidsgiver. Prosjektporteføljen, den varierte eiendomsporteføljen vi forvalter på vegne av staten og de utfordrende utviklingsoppgavene er også våre største fortrinn i konkurransen om de gode hodene. Jeg vil hevde at Statsbygg har de mest spennende byggeprosjektene i Norge ja kanskje i hele Europa i disse dager. Slik blir vi også en attraktiv arbeidsgiver. Statsbygg konkurrerer ikke på lønn. Vi konkurrerer på å ha de mest spennende prosjektene og oppgavene, og ved å ha en god personalpolitikk. En personalpolitikk som gir rom for personlig utvikling og kompetansebygging i tråd med Statsbyggs og de ansattes interesser. Fremtidens verktøy. I september går det norske folk til stemmeurnene. Hva fremtidens politikk vil bringe, vet ingen. Jeg er optimistisk med tanke på Statsbyggs fremtid. For uansett utfall er det ingen regjering som kommer utenom det faktum at Statsbygg er et godt verktøy når en regjerings bygge- og eiendomspolitikk skal settes ut i livet. Eller når andre reformer i staten skal gjennomføres for den saks skyld. Statlige institusjoner trenger også i fremtiden tak over hodet. Samtidig vil politikerne alltid ha behov for en innovatør og miljøpådriver i en næring som definitivt trenger en rollemodell. Godt rustet. Statsbygg er godt rustet til å håndtere de endringene som måtte komme. Medarbeiderne i Statsbygg har vist at de kan takle nye utfordringer. Jeg vet at de kan gjøre det igjen. Og igjen. For medarbeiderne i Statsbygg har ikke bare vært med på å planlegge og gjennomføre byggeprosjekter. De har prosjektert og bygget sin egen fremtid. De har gjort, og gjør, et solid stykke arbeid. Statsbyggerne er godt forberedt på å møte fremtidens utfordringer! Øivind Christoffersen var blant de første informatikkstudentene på 70-tallet. Her står han foran det nye informatikkbygget (Ifi2) på Blindern, som er oppkalt etter Christoffersens veileder Ole-Johan Dahl. Foto: Jeton Kacaniku arkitekt: lund hagem arkitekter as
ÅPENT ROM NR. 2 2013 aktuelt 09 jobben min Fra bygg til bygg på tegnebrettet Avanserte tekniske løsninger blir forståelige når Frode Mohus forklarer. Tekst: Thale Berg Husby Jeg jobber med BIM, som står for bygningsinformasjonsmodellering. BIM handler om å bygge bygget virtuelt med «digitale legoklosser», om mulighet for nye og bedre arbeidsprosesser og om et verktøy for å planlegge et byggeprosjekt. BIM kan gi informasjon om, og vise i 3D, hvordan de ulike delene av bygget virker sammen. BIM kan brukes til simuleringer av ulike designvalg, som energiløsninger, sol/skygge eller belysning inne i bygget. Slik får alle i prosjektet en formening om hvordan sluttresultatet blir før man starter byggingen, og man kan gjøre alle feilene i bits & bytes istedenfor i stål og betong. Sivilingeniøren fra Trondheim har 25 år bak seg i Statsbygg. Han er teknisk interessert og har alltid vært glad i å finne ut hvordan ting er skrudd sammen. Det jeg liker så godt med jobben min, er at jeg får implementere i praksis det vi forsker på med BIM. Vi kan sammen med bransjen utvikle gode tekniske løsninger, og får umiddelbar tilbakemelding på hvordan disse fungerer når jeg sammen med kolleger skal bruke verktøyene. Da blir det lettere å justere teknikken underveis, samtidig som jeg får testet noen pedagogiske evner innimellom. Bygg er viktig både i jobb og fritid for Frode. Bygg som i bygninger på dagtid, og bygg som i kornslag på fritiden. Han er nemlig kornbonde i tillegg til å være sjefingeniør i Statsbygg. Jeg bruker å si at livet mitt er fra bygg til bygg, ler Statsbyggs BIM-ekspert. Variasjon både på og etter jobb er det som skal til for å ha et godt liv, tror jeg. Fra meieri til museum STAVANGER. Statsbygg planlegger et nytt formidlingsbygg for Arkeologisk museum i Stavanger. Nybygget er tegnet av Tupelo Arkitektur/Narud Stokke Wiig AS, som i 2011 vant en avgrenset plan- og designkonkurranse med forslaget Strata. Utvidelsen vil bedre kapasiteten og mottaksforholdene for utstillinger og varer. Museet har vært gjennom flere rehabiliteringer siden det ble bygget i 1928, opprinnelig som meieri. I 1994 ferdigstilte Statsbygg det første tilbygget. I desember 2012 fikk Statsbygg i oppdrag å videreføre planene om nok et tilbygg fram til ferdig forprosjekt. illustrasjon: Tupelo Arkitektur AS / Narud Stokke Wiig AS i arbeid illustrasjon: Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh / MIR kommunikasjon as/ Statsbygg Nasjonalmuseet i startgropen OSLO. Den 6. juni vedtok Stortinget å bygge nytt nasjonalmuseum på Vestbanen. Det har vært gjennomført arkitektkonkurranse og utarbeidet forprosjekt for museet, men først nå kom den endelige beslutningen om å gjennomføre prosjektet. Det ble også bevilget penger til detaljprosjektering i revidert nasjonalbudsjett i år. Statsbygg var godt forberedt på vedtaket og har opprettet prosjektkontor på Victoria terrasse, der både arkitekt, rådgivere og Statsbyggs byggherreorganisasjon er samlokalisert. Museet skal ved siden av mange andre kvaliteter være et Future Built-prosjekt. klippet og klart Foto: John Tøsse Kolvik Mer plass for asylsøkere med avslag Trandum. 23. mai åpnet Statsbygg utvidelsen av Politiets utlendingsenhet på Trandum. Bygget er et internat for personer som har fått avslag på asylsøknad og som skal transporteres ut av Norge. Et tilsvarende bygg (Modul I) ble ferdigstilt våren 2012. Modul II har avdelinger for enslige menn, enslige kvinner, enslige mindreårige og familier med barn og skal erstatte dagens flersengsrom. Modulbyggene defineres som midlertidige bygninger, men har samme krav som permanente bygninger. Foto: trond isaksen, totalentrepenør: eco sør as
10 aktuelt ÅPENT ROM NR. 2 2013 Statsbyggs prosjektkontor for det nye Nasjonalmuseet holder ikke til i noen brakke. I påvente av endelig avklaring for byggets videre skjebne, har prosjektet fått kontorplass i sydkvartalet av Victoria terrasse, et av de staseligste byggene i Statsbyggs portefølje. presentabelt prosjektkontor Tekst Eva Kvandal V anligvis har vi prosjektkontorer i brakker, men her hadde vi tilgjengelige lokaler rett i nærheten av det som skal bli byggeplassen, sier Per Willy Nysæter, Statsbyggs prosjektdirektør for det nye nasjonalmuseet som skal ligge på Vestbanetomten. Han er godt fornøyd med både kontorene og beliggenheten nesten rett ved siden av det som skal bli byggeplassen. Flottere kontorlokaler skal man lete lenge etter. Nærmere fire meter under taket, omkranset av intrikat stukkatur og gipsrosetter i midten. Rom på rom med store, flotte vinduer, noen med glassverandaer, og med brystpanel og høye dobbeltdører man finner få andre steder. Fra slum til luksus Foto Ivan Brodey Bygningenes historie går helt tilbake til 1874, da generalkonsul Peter Petersen kjøpte opp det ikke-regulerte slumkvarteret «Røverstatene», bestående av gateløpene Algier, Tunis og Tripoli. Målet var å bygge boliger for å gi slottet finere naboer. Bygningen ble tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer i 1885 og skulle finansieres gjennom aksjetegning, men laber interesse førte til at konsulen måtte finansiere det meste selv. Men fint ble det! Først kom basarhallene i to etasjer med bueganger i tegl, badeanstalt, fiskehall og mange små butikker. Over basarene kom det storstilte boligkomplekset, som sto ferdig i 1890 og fikk navnet Victoria terrasse etter daværende kronprinsesse Victoria av Norge og Sverige (1862-1930). Komplekset hadde i alt 13 leiegårder fordelt på tre kvartaler og standarden var svært høy for sin tid, med innlagt elektrisk strøm og badeværelser. Langs hovedfasaden lå de største leilighetene, med 6 til 12 rom og arealer på 240 til 460 kvadratmeter. Henrik Ibsen bodde i første etasje fra 1891 til 1895, og skrev Lille Eyolf og Byggmester Solness her. Krakk og krig Men boligkomplekset innbrakte ikke nok inntekter og eierne fikk økonomiske problemer, særlig etter Kristianiakrakket i 1899. Bygningene ble i økende grad tatt i bruk som kontorer. Basarene på gateplan ble solgt til Christiania Sparebank i 1905, og leiegårdene overtatt av Staten. Ved opprettelsen av UD i 1905, flyttet deler av departementet inn i Victoria terrasse. I 1913 eide Staten hele kvartalet, og flere departementer flyttet inn. Mens UD etter hvert overtok hele midt- og nordkvartalet, flyttet Riksrevisjonen inn i sydkvartalet, der de ble værende frem til 1996. Under den tyske okkupasjonen ble Victoria terrasse hovedkvarter for Gestapo, og UD måtte evakuere. Gestapos tilstedeværelse førte til to allierte bombeangrep på Victoria terrasse: 25. september 1942 og 31. desember 1944. Sistnevnte ødela bygningen mot 7. juni-plassen, som ble revet og erstattet av et nytt kontorbygg på 1960-tallet, tegnet av arkitektene Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik. UD flyttet først tilbake til Victoria terrasse da den nye kontorfløyen sto ferdig i 1963. På denne tiden ble de flotte basarhallene revet og erstattet med Vikaterrassen i betong. Ny æra? Hvis alt går etter planen, kan dette ærverdige gamle boligkomplekset igjen bli boliger. Fordi UD ser seg om etter større og mer moderne lokaler, har Statsbygg, som forvalter Victoria terrasse, laget en reguleringsplan med 216 leiligheter. Reviderte plandokumenter ble sendt til Plan- og bygningsetaten for politisk behandling 14. januar i år. Planene for UD vil også være påvirket av planene for hele regjeringskvartalet. Men inntil videre får Statsbyggs egne ansatte benytte lokalene som prosjektkontorer. I dag er størstedelen av bygningene vernet, og det er forslag om å frede eksteriøret og deler av interiøret. Spesielt er sydkvartalets interiør intakt, rikt dekorert med pilastre, profilering og gullbelagte smijernsdetaljer. Dette har UD også oppdaget, og rykter vil ha det til at de nå er blitt litt betenkt med å flytte fra Viktoria terrasse. Kom på besøk! Helgen 21. 22. september er Statsbygg med på å arrangere Oslo Åpne Hus. Da får du muligheten til å besøke sydkvartalet og se hvordan rikfolk bodde på 1800-tallet. 1 4 2 1. På prosjektkontoret til Nytt nasjonalmuseum er det både romslig og stor takhøyde. 2. Basarhallene under Victoria terasse hadde både badeanstalt og fiskehall. Over ruver bygningen som skulle gi Slottet en mer ærverdig nabo med både tårn, kupler og spir. 3. Gipsrosettene var egentlig ment å beskytte taket mot varmen fra talglys og parafinlamper, men selv om det var elektrisk strøm i Victoria terrasse fra da bygget var nytt, var det likevel rosetter i de fleste tak. 4. Trappeløpene er rikt dekorert og er foreslått fredet av Riksantikvaren. 5. Statsbyggs prosjektdirektør for Nytt nasjonalmuseum, Per Willy Nysæter, er svært fornøyd med kontorlokalene. 6. Perforert stukkatur langs takene vitner om at dette var leiligheter for overklassen. 7. Rom på rom med kontorer i det som en gang var staselige leiligheter. 3 5 6 7 Foto: jiri havran Foto: statsbygg arkivfoto
statsbygg i utlandet rehabilitert skjønnhet Residensen i Beograd har blitt grundig renovert og er klar for nye arrangementer og mottagelser. Ambassadøren er strålende fornøyd med Statsbyggs restaurering av den flotte villaen. Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Branko Starcevic Mønsteret i rekkverket i trappen er skåret ut i stein, med håndløpere i marmor. Det hele er møysommelig renset. Byggeår 1938 ambassaden i beograd, serbia 32 24 tema: formålsbygg Tolstojeva 19, Beograd Funksjon Norges ambassadørbolig i Serbia Arkitekt Vladislav Vladisavljevicćć Statsbyggs rolle Kjøpte bygningen i 1956. Renovert i 2013. Forvalter ambassaden.
14 statsbygg i utlandet ÅPENT ROM NR. 2 2013 R esidensen til den norske ambassadøren i Beograd har en fornem adresse: Tolstojeva gate ligger midt mellom store parker og rekreasjonsområder med ambassader, residenser og eksklusive boliger. Her har serbiske og jugoslaviske statsoverhoder og viktige personer bodd opp gjennom historien. Bygningen i Tolstojeva 19 ble bygget som familievilla for en velstående familie i 1938. Den store villaen er på over 1300 kvadratmeter og er tegnet av den serbiske arkitekten Vladislav Vladisavjevic Vladisavljevic. Ekteparet som bestilte huse, flyttet aldri inn. De solgte villaen til den brasilianske ambassaden, som brukte det nye huset som residens og kanselli frem til den tyske invasjonen i 1941. Nazistene konfiskerte eiendommen og Gestapo flyttet inn under okkupasjonen. Den norske staten leide først eiendommen i to år, før de kjøpte den i 1956. De første årene ble huset brukt både som kanselli og residens, men siden slutten av 60-tallet har boligen kun vært residens for den norske ambassadøren. Nærmest ikonisk Siden 2010 har Statsbygg restaurert bygningen, og den har nå fått tilbake all fordums prakt ispedd moderne detaljer tilpasset dagens behov. I februar overleverte Statsbygg residensen til brukeren. Ambassadør Nils Ragnar Kamsvåg er godt fornøyd med resultatet. Jeg er veldig fornøyd med resultatet slik bygget fremstår i dag etter en kraftig ansiktsløfting og nymøblering, og jeg synes det er svært hyggelig å være vertskap i en slik bolig. Det er et nærmest ikonisk bygg, som nesten uten unntak utløser kommentarer og spørsmål fra gjester som er her for første gang. Bygget er særdeles velegnet som representasjonsbolig, både til små grupper og til nasjonaldagsmottakelser med 450-500 gjester. Hovedrommet, hvor det er 7-8 meter til taket, har dessuten en flott akustikk og kan brukes til konserter og foredrag for grupper inntil 100 personer. I fjor hadde vi rundt 60 arrangementer som lunsjer, middager, mottakelser, konserter og foredrag i bygget med i alt rundt 1300 besøkende i residensen. I år blir nok bruken enda mer omfattende, sier Kamsvåg. Omfattende arbeider En total restaurering av bygningen var høyst nødvendig da Kamsvåg skulle tiltre som Norges ambassadør til Serbia. Det er et flott bygg, sier ambassadøren, men føyer til at residensen var preget av mangelfullt vedlikehold over mange år. Jeg innledet en dialog med Utenriksdepartementet (UD) om å finne en annen bolig for oss. Med løfte om full rehabilitering fra UD og Statsbygg, tok vi likevel sjansen på å flytte inn, sier ambassadøren. Men å bo i et hus som er under arbeid kan være slitsom. Selve rehabiliteringsprosessen har heller ikke vært helt uproblematisk. To og et halvt år med omfattende oppussingsarbeider mens man bor i bygget og bruker det aktivt har vært mer belastende for oss enn vi nok forutså på forhånd, sier Kamsvåg. 1 2 1. Huset ligger flott til med utsikt over hele byen. Fasaden er renovert og vinduene er skiftet ut. 2. Hovedrommet har fått nye møbler. Med 7 8 tmeter under taket, får rommet et staselig preg. 3. Det lysende elghodet fremhever jaktpreget i spisestuen ytterligere. 4. Fra mezzaninen kan gjestene trygt skue utover hovedrommet etter at Statsbygg satte opp et forhøyet rekkverk i glass. 3 4 Statsbyggs leder av seksjonen som har ansvar for utenlandseiendommene, Siri Berg, er enig i at det alltid er en belastning å bo i et hus som pusses opp. Det er vi klar over, og vi prøver så godt vi kan å tilpasse disse vedlikeholds- og oppgraderingsarbeidene til ferier og beboerskifter. I noen tilfeller er ikke det mulig, fordi arbeidene tar lengre tid enn det vi har til disposisjon. Familien Kamsvåg har under denne rehabiliteringsperioden vært svært tålmodig. Vi er imidlertid godt fornøyd med resultatet og alle gjenstående arbeider vil bli utsatt til neste beboerskifte, sier Siri Berg. Oppgradering Mye er gjort i residensen. Kjøkkenet er oppgradert og modernisert slik at det i dag er mer funksjonelt. Alle representasjonsrommene har fått nye møbler og all belysning er skiftet ut. Fasaden er totalrenovert, og alle vinduer og dører er skiftet ut. Muren rundt eiendommen er oppgradert for å møte UDs krav til sikkerhet. Teknisk infrastruktur som vann og avløp, elektrisk anlegg og gass er skiftet ut, og det er lagt opp til å oppgradere varmeanlegget. Loftet over den store hallen er etterisolert for å unngå varmetap. Når det gjelder universell utforming av bygget, er det anlagt rullestolrampe og HC-toalett. Statsbyggs prosjektleder, Trude Heber, har hatt en lokal prosjektleder, firmaet Mace, som sin høyre hånd, og hun sørget for å oppnå felles ambisjonsnivå. Mace har hatt ansvaret for blant annet kontrahering av entreprenører og oppfølging av prosjektet lokalt.
tema etikk og samfunnsansvar Høgskolen i Bergen 32 24 tema: formålsbygg Kronstad, Bergen I Statsbygg er etikk- og samfunnsansvar langt mer enn fine festtalefraser. Bli med til Høgskolen i Bergen og se hvorfor Statsbygg regnes som en rollemodell i byggebransjen. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Paul S. Amundsen byggeår 1907 (gamle bygg), ferdigstilles i 2014 Funksjon Undervisningsbygg Arkitekt for ombyggingen HML Arkitektur AS/ Cubo Arkitekter AS Statsbyggs rolle Byggherre og eiendomsforvalter landskapsarkitekt Asplan Viak AS
18 Tema: etikk og samfunnsansvar ÅPENT ROM NR. 2 2013 Nabo Bjørn Kristian Berge ser frem til å spasere gjennom høgskoleområdet når det er ferdig. B jørn Kristian Berge står bak nettinggjerdet og skuer mot byggeplassen hvor den nye høgskolen bygges. Den pensjonerte læreren, som har vært nabo til tomta i 60 år, ser frem til at gjerdene fjernes og studentene fyller området med liv. At den nye høgskolen vil gi bydelen Kronstad et løft, er han ikke i tvil om. NSBs verkstedområde har siden begynnelsen av 90-tallet ligget brakk og vært preget av forfall. Berge, som er svært opptatt av historie og miljø, setter pris på at de gamle teglsteinsbygningene bevares. Også fordi hans egen far jobbet der. Det gleder ham at jernbanesporene og den gamle dreieskiva skal ligge som minner fra en svunnen tid. Berge har fulgt prosessen nøye og er godt fornøyd med Statsbyggs informasjon og nabodialog. I desember var jeg på omvisning, og i juni skal jeg på en ny runde, forteller han. Statsbygg har jevnlige omvisninger på byggeplassen for interesserte. Uteområdene skal gjøres tilgjengelig for alle, og det blir flere gangveier over området. I sørenden av den 72 dekar store tomta kommer et utendørs idrettsanlegg. Når skolen åpner om et års tid, har Berge tenkt å spasere gjennom området og sitte på den store, fine plassen ved hovedinngangen, som naboene har vært invitert til å være med og foreslå navn på. Eføy fra gamle dager Da Statsbygg utlyste arkitektkonkurransen, var det en forutsetning at en del av de gamle verkstedhallene fikk stå, ifølge Mette Nordhus, avdelingsdirektør i Kommunikasjonsstaben i Statsbygg. Vinnerprosjektet gikk så langt som å bevare alle de fire hallene. Vi mener det viktigste samfunnsansvaret for en flergangsbyggherre er å nettopp finne de beste prosjektene og å gjennomføre dem ned til siste detalj, sier sier arkitekt Tyra Vaagland i HLM Arkitektur AS, som sammen med Cubo Arkitekter AS har tegnet høgskolen. Å bygge i et langt perspektiv, og ha tanke for at dette anlegget skal være omgivelsene for mange i hundrevis av år, tar Statsbygg ansvar for. Det gjøres blant annet ved å avholde På byggeplassen kildesorteres det i litt større skala enn det vi gjør hjemme på kjøkkenet. Hele 93 prosent av alt byggeavfallet hat gått til gjenvinning.
20 Tema: etikk og samfunnsansvar ÅPENT ROM NR. 2 2013 prosjektkonkurranser og følge opp prosjektet med hensyn til holdbare materialer og detaljkvaliteter. Statsbygg er dessuten en profesjonell bestiller som har egen fagkompetanse på alle fag. Arkitekt Vaagland beskriver Statsbygg som en «trygg onkel», som også er krevende. Det innebærer for eksempel at Statsbygg følger opp utførelsen av detaljene som er bestemt og som er viktig for prosjektet. På høgskolen har verkstedhallene fått sitt nye formsvar i en ny bygning som kveiler seg mellom og rundt hallene. Den nye bygningsmassen skal brukes til undervisning og administrasjon, mens verkstedhallene skal huse bibliotek, peisestue, kantine og studentkro med konsertscene, idrettshall med klatrevegg og dansesal. - Dette har vært røffe bygg, og er også bevart slik, forklarer Tyra Vaagland. Når NSB i sin tid trengte mer verkstedplass, ble det satt opp påbygg i tre. Tradisjonen er videreført ved høgskolen, tilbygg i mørkbeistet panel forlenger teglsteinsbyggene. En detalj som viser hvilket fokus det har vært på bevaring: Landskapsarkitekten spadde opp eføyplanter ved verkstedbyggene, plantet dem i sin egen hage, og skal snart plante dem på nytt ved de gamle teglsteinveggene. Energieffektivt Prosjektet er samtidig både moderne og nyskapende. Statsbygg, som er svært opptatt av energi- og miljøtiltak, har ved Høgskolen i Bergen boret 81 såkalte varmebrønner. De går 220 meter ned i bakken, og gjør at behovet for fjernvarme til oppvarming reduseres med 80 prosent. Avanserte kuldetanker er også nedgravd, og vil bortimot halvere behovet for «ny» energi til kjøleanlegget. En rad grønne containere på byggeplassen, merket gjenvinning, står og vitner om at strenge miljøhensyn tas. Ifølge hovedbyggeleder Lars Furheim i Opak går hele 93 prosent av byggeavfallet (plast, papp, glass, tre, metall) til gjenvinning. I plantegningene er det satt av plass til parkering for hele 900 sykler, som også er et miljømoment. Sikkerhet på byggeplassen er et annet hovedfokus for Statsbygg. Ifølge Furheim er noen bruddskader det alvorligste som har skjedd siden oppstart i 2010. I juni i fjor fikk byggeplassen Gullhjelmen, Statsbyggs «vandrepokal» som deles ut en gang i halvåret til byggeplasser som fokuserer på SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø). Juryen besøker byggeplasser og ser på sikkerheten og sjekker fraværs- og ulykkesstatistikk. Det var stas å få Gullhjelmen. Etter å ha hatt noen utfordringer med å få opp sikkerheten, laget vi en tiltaksplan for å løfte nivået. Det gav resultater og førte til at vi fikk Gullhjelmen. Tildelingen ble feiret med bløtkake til alle på byggeplassen, sier Furheim. «Månedens SHA-bedrift» er et annet tiltak for å heve sikkerheten. Vinneren kåres blant entreprenørene, forklarer Furheim. Utmerkelsen «Kvartalets SHA-arbeider» går til en håndverker. Furheim er opptatt av at alle «uønskede hendelser» rapporteres. Det kan være ansatte som slurver med hjelmbruk, ikke respekterer sperringer eller bruker stillas uforsvarlig. Rapportering på såkalte uønskede hendelser øker fokuset på sikkerheten. Markedsmakt Statsbygg kjøper inn tjenester for tre milliarder kroner i året. Det gir store muligheter til å påvirke bransjen, for eksempel i kampen mot sosial dumping. Statsbygg praktiserer «åpen bok», som betyr at Statsbygg krever innsyn i underleverandørenes 1 Tyra Vaagland, Arkitekt i HLM Arkitektur AS. 2 1. Høgskolen i Bergen har et stripemønster i flisgulvet i foajeen som skal hjelpe synshemmede å finne veien. Mønsteret går fra hovedinngangen til resepsjonen og videre innover. Mønsteret kan kjennes med stokk. Det er brukt fargekontraster for at svaksynte lettere skal se skillet mellom gulv og vegg. 2. Statsbygg stiller krav om at polske Kamil Kostanty (28) og andre utenlandske arbeidere skal være garantert minimumslønn. 3. Universell utforming i praksis: Trapperekkverk i to høyder. 3 BIM (BygningsInformasjonsModellering) er en arbeidsmåte for å unngå «kollisjoner» mellom for eksempel sprinkelanlegg, ventilasjon, vannrør, el-føringer, datakabler og annen infrastruktur. En 3D-modell av bygget er viktig verktøy under planleggingen.
22 Tema: etikk og samfunnsansvar ÅPENT ROM NR. 2 2013 1. og 2. etasje av den nye bygningsmassen er det fellesundervisningsrom. Skolen, som skal huse både lærerutdanning, ingeniørutdanning og helse- og sosialfag, har også mange spesialrom. Blant annet er det både operasjonssal og bølgebasseng her. Sikkerhet på byggeplassen er et annet hovedfokus for Statsbygg, forteller hovedbyggeleder Lars Furheim i Opak. I juni i fjor fikk byggeplassen Gullhjelmen, Statsbyggs «vandrepokal» som deles ut en gang i halvåret til byggeplasser som fokuserer på SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø). Kunstneren Anne-Gry Løland vant konkurransen om kunstnerisk bearbeidelse av gavlene på det nye høgskolebygget. De perforerte aluminiumsplatene skifter uttrykk med vær og lys. Å pusse opp de gamle verkstedhallene er i høyeste grad gjenbruk av materialer. Teglsteinen er renset og stelt. Dimensjonene på porter og vinduer er beholdt. regnskap for å kontrollere at de følger reglene og gir arbeidere minst minimumslønninger. Det syn es LO e r veldig bra, sier Knut Bodding, leder av Forhandlings- og HMS-avdelingen i LO. I regjeringens siste tiltakspakke står det at det offentlige skal gå foran i kampen mot sosial dumping. Statsbygg viser her at de tar det alvorlig. Av de 250 arbeiderne på byggeplassen i Bergen, er 70 prosent utenlandske. Furheim og kollegene har kjørt stikkprøveundersøkelser som har bekreftet at entreprenørene og vikarbyråene følger minstelønnssatsene. Utenfor en brakke møter vi polske Kamil Kostanty (28) i vikarselskapet Adecco. Jobben hans er å montere ventilasjonssystemer. Han forteller at lønnen er 160 kroner timen, noe han syns er greit. Arbeidsmiljøet beskriver han som godt, og han er nøye med å bruke hjelm. Statsbygg gjennomfører også fysiske kontroller hos underleverandører. Under byggingen av Operaen dro statsbyggansatte til Tyrkia for å sjekke at materialer ikke ble produsert av barnearbeidere. Tilgjengelig og kostnadseffektivt Universell utforming (UU), som innebærer tilgjengelighet også for funksjonshemmede, er et selvfølgelig satsingsområde for Statsbygg. Høgskolen i Bergen har fokusert på UU fra oppstart, men kravene til UU var på et tidlig stadium da konkurranseprogrammet ble utformet i 2003. Med årene er kravene strammet inn, og det har prosjekteringsgruppen implementert i bygget så langt prosjektet har kunnet romme, ifølge Vaagland. En intuitiv forståelse av anlegget er veldig viktig for at man skal kunne finne frem i et så stort bygg. Vaagland forklarer at anlegget har et organisatorisk konsept som deler huset opp i delkomponenter. Disse delene har fått hver sine materialer. På detaljnivå er det et stripemønster i flisgulvet i foajeen som skal hjelpe synshemmede å finne veien. Mønsteret går fra hovedinngangen til resepsjonen og videre innover. Mønsteret kan kjennes med stokk. Det er brukt fargekontraster for at svaksynte lettere skal se skillet mellom gulv og vegg. I trappegangene er det rekkverk i to høyder, som er funksjonelt for kortvokste og bevegelseshemmede. Trappeløp, ganger og rom har dessuten ulike farger, slik at man enklere kan orientere seg. Og selvfølgelig er dørene brede og heisene lett tilgjengelige, slik at rullestolbrukere enkelt skal kunne ta seg frem. Kunst I alle Statsbyggs prosjekter settes det av betydelige midler til kunst, ofte så mye som én prosent av byggekostnadene. Utsmykningsarbeidet skjer gjerne i samarbeid med arkitekten. Rammen for kunst ved Høgskolen i Bergen er 16 millioner kroner. Kunstneren Anne-Gry Løland vant konkurransen om kunstnerisk bearbeidelse av de tette flatene i fasaden. Gjennomhullede aluminiumsplater pryder gavlene på høyblokken, et trappetårn og endeveggen i det som er halen på «slangen» og gavlene mot naboene i øst. Ifølge arkitekt Tyra Vaagland tilfører kunstplatene prosjektet en ny dimensjon. De perforerte aluminiumsplatene tar opp i seg værets farger. Når sola står riktig, kan veggen skinne voldsomt. Å formidle kunst på offentlige bygninger er også et samfunnsansvar. For kunstnerne som vinner utsmykningskonkurransene betyr det prestisje og inntekt. Høgskolen i Bergen er ett av Statsbyggs aller største byggeprosjekt i kroner, med et brutto bygningsareal på 51 000 kvadratmeter. Kostnadsrammen er 2,5 milliarder. Prosjektet er i rute og er planlagt ferdig til semesterstart i august 2014. Arkitekturpris Statsbygg deler to ganger i året ut en arkitekturpris til masteroppgaver ved NTNUs arkitektlinje. Prisen ble introdusert i 2008, da prosjektet «Alternativ utforming av asylmottak», utarbeidet av studentene Rannveig Yli og Ida Øyen Grave, gikk av med seieren. Det var gøy at juryen valgte et prosjekt som var annerledes. Vårt prosjekt var vel så mye et debattinnlegg som et arkitekturprosjekt, sier Rannveig Yli, som i dag jobber hos Dark Arkitekter i Oslo. Prisen var en fin anerkjennelse, supplerer Ida Øyen Grave, nå ansatt ved Meinich Arkitekter. Når man søker jobb, er det fint å nevne prisen. Det kan gjøre at man skiller seg ut fra søkermassen. Campusutvikling Et av Statsbyggs viktigste utviklingsområder de siste tre åren, har vært campusutvikling. Ifølge sjefingeniør Tore Kildal i Statsbygg, som har vært prosjektleder, er alle Statsbyggs 25 campuser kartlagt, og utviklingsplaner er gjennomført på seks av dem. En god campus kjennetegnes av en komplett samling tilbud, både funksjonelle bygg, gode velferdstilbud til studentene og muligheter for samhandling med forsknings- og utviklingsmiljøer. En campus som inneholder mange tilbud, bidrar til at området er levende også utenfor kontortiden. Kildal sier prinsippene skal videreføres på «nordtomta» tilknyttet Høgskolen i Bergen, hvor det på sikt kan komme boliger, barnehage og andre tilbud.
24 Tema i tall ÅPENT ROM NR. 2 2013 1 tar etikkog samfunnsansvaret på alvor 2 Som byggherre, eier og forvalter av statlige bygg, har Statsbygg en rolle som forplikter. Etikk- og samfunnsansvar er et viktig område for Statsbygg. Her er en oversikt over noen av de områdene hvor Statsbygg ønsker å ligge i front av utviklingen innen byggebransjen. 4 3 etikk- og samfunnsansvaret i statsbygg 1 Sosial dumping/lærlinger Statsbygg har kontraktsvilkår som forbyr sosial dumping og svart arbeid. Statsbygg pålegger entreprenørene å ta inn lærlinger. 2 Prosjektkonkurranser 3 Ytre miljø Statsbygg avholder konkurranser slik at de beste prosjektene blir valgt. Materialgjenbruk står sentralt. Statsbygg har forbudt all bruk av tropisk tømmer, siden det ikke finnes merkevareordninger som gir garantier for at regnskogtømmer ikke er benyttet i materialene. 4 Forskning og utvikling Statsbygg kjøper FoU for å utvikle sine tjenester og deltar i en mengde forskningsprosjekter og satser særlig på: 1: Kostnadseffektive bygg og kortere gjennomføringstid. 2: Effektiv og miljøriktig drift. 3: På vei mot 0-utslippsbygg. 5 Utvikling av prosjektfaget 6 Miljøtiltak 7 SHA Statsbygg deltar i en rekke råd og utvalg, som gir påvirkningsmuligheter og kompetansebygging. Energieffektivisering har svært høy fokus. Også på driftssiden har det vært store innsparinger. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø vies mye oppmerksomhet, og det gir resultater. Under det krevende oppryddingsarbeidet etter 22. juli, har det ikke vært noen alvorlige skader. 8 Politisk styringsverktøy Bygge- og anleggsvirksomhet kan brukes som politisk styringsredskap for å utjevne konjunkturer. Eksempelvis Høgskolen i Bergen lå flere år som ferdig forprosjekt i Kunnskapsdepartementet. Prosjektet fikk en brå start i 2009 da regjeringen ante virkningene av finanskrisen. Statsbygg har et apparat som kan reagere på forholdsvis kort varsel. 9 Universell utforming Innen 2025 skal alle Statsbyggs eiendommer ha universell utforming. Statsbyggs nettsted «Bygg for alle» viser tilgjengeligheten i de ulike byggene. 10 Summer internship Avvikles for tredje gang. Statebygg har mottatt 400 søkere til 20 plasser ved hovedkontoret i Oslo. En unik mulighet for engasjerte studenter. 11 Prosjektmodell Statsbygg har utviklet en modell som skal sørge for forsvarlig gjennomføring av byggeprosjekter gjennom felles rammeverk. Modellen skal sikre at Statsbygg leverer i forhold til kundens oppdrag. 12 BIM Er en bygningsinformasjonsmodell som hjelper til med å koordinere, gi oversikt, sikre samhandling og fleksibilitet på tvers av fagområdene. En 3D-modell av bygget viser for eksempel om løsninger kolliderer (el-føriringer, ventilasjon etc.). Å oppdage konflikter tidlig er kostnadsbesparende. Statsbygg stiller nå krav om BIM i alle prosjekter. 1 750 000 m 2 Statsbygg skal tilpasse 733 bygninger på 1,75 millioner kvadratmeter til universell utforming. Frem til 2025 gjenstår 662 bygg med et bruttoareal på 1, 5 millioner kvadratmeter. 859 000 kg Statsbygg ønsker å erstatte oljefyrte kjeler som hovedvarmekilde. I 2012 ble fem anlegg konvertert til å benytte fornybar energi som primærvarmekilde. Det tilsvarer en reduksjon i CO2- utslipp på ca. 859 tonn, eller 2 400 000 kwh, per år. foto: statsbygg Historisk forvalter bevaring. Statsbygg er Norges største forvalter av bygninger med frednings- eller bevaringsstatus som er i aktiv bruk. Hele 470 bygninger fordelt på 130 eiendommer tas godt vare på etter alle kunstens regler. Den eldste av eiendommene er Bergenhus festing fra 1261. Operaen gjør mat til jord Fra matavfall til kompost. Alle kjøkkenene i Operahuset kverner og transporterer alt matavfall automatisk via et lukket vakuumsystem og frakter det ubemerket gjennom bygningen. I kjelleren blir fettet skilt ut i egne beholdere. Restavfallet føres inn i en bioreaktor som gir varme som er gunstig for aerobe bakterier. Under disse forholdene jobber bakteriefloraen optimalt og reduserer den opprinnelige mengde avfall med inntil 93 % i vekt og volum. Det eneste som er tilbake, minner om tørr kaffegrut og er i prinsippet ren matjord. Et pluss i miljøregnskapet! Presser frem BIM 3d tegningsmodell. «Nå blir det alvor. Statsbygg krever BIM også av entreprenører og underentreprenører når to nye bygg skal opp på Universitetet i Stavanger.» Dette var overskriften i Teknisk ukeblad i 2009 da Statsbygg satte i gang sitt aller første store BIM-prosjekt. I dag forlanger Statsbygg prinsipielt at BIM brukes i alle sine byggeprosjekter. 20 FoUprosjekter bedre kvalitet. Statsbygg driver for tiden 20 forsknings- og utviklingsprosjekter, med et årlig FoU-budsjett på ca. 12 millioner kr. Mange av prosjektene drives i samarbeid med andre FoUmiljøer. FoU-arbeidet i Statsbygg har som mål å bedre kvaliteten på prosessen og sluttresultatet, noe som igjen vil komme brukerne, kostnadene og miljøet til gode. I perioden 2013 2017 støttes spesielt utviklingsarbeid innenfor områdene l ostnadseffektive bygg og kortere gjennomføringstid, effektiv og miljøriktig drift, konseptutvikling og rådgivning og på vei mot nullutslippsbygg. 1261 2008 2011 2013 foto: jaro hollan arkitekt: snøhetta as foto: jaro hollan arkitekt: hrtb as Slottsgrus i sluket veidekke. Selv om den kommer direkte fra Slottsplassen, er det ikke alle som har vært fornøyd med «gaven». Hele 150 tonn rød grus har hvert år lagt seg i gatenes rennesteiner, kommunens sluk og i kjelleren til universitetsbygningene på nabotomten. Nå skal Statsbygg stabilisere dekket med et gjennomsiktig bindemiddel og eliminere rød grus som forurenser kloakkrørene. foto: jtor smaaland, det kongelige hoff arkitekt: hans ditlev fransiscus VON linstow
Tema: etikk og samfunnsansvar Friskt bygg for friske tenner Karius og Baktus er truleg dei einaste som ikkje trivst i det nye odontologibygget i Bergen. Her held framtidige tannlegar til i moderne lokale med godt miljø både ute og inne. Tekst: Eline Dalland Foto: Ivan Brodey Odontologibygget i Bergen 32 24 tema: formålsbygg Årstadveien 19, Bergen Byggjeår 2012 Funksjon Tannlegeutdanning Arkitekt Kristin Jarmund Arkitekter AS Brutto bygningsareal 15.000 m 2 Kostnadsramme 852,9 millionar kroner Statsbyggs rolle Byggherre Eigar Kunnskapsdepartementet ved Universitetet i Bergen
28 Tema: etikk og samfunnsansvar ÅPENT ROM NR. 2 2013 m unnhulen blir det tre etasjar høge vrimleområdet i den nye stoltheita til Universitetet i Bergen kalla, og som seg hør og bør er veggene knallraude. Det er snart eit år sidan Statsbygg ferdigstilte bygget, og husvarme studentar er på veg til forelesning i seminarromma. Det er blitt veldig fint, ei stor forbetring i forhold til det gamle bygget. Det er lyst og ope, seier Ingeborg Williams- Eiken, instruktørtannlege ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. Tannlegeutdanninga i Bergen hadde lenge slite med dårlege og tronge lokale. Då Statsbygg i 2009 endeleg kunne setje i gang byggjearbeidet, var det derfor ein etterlengta start på ein ny epoke. Bygget er unikt på alle tenkelege måtar. Det gjeld sjølvsagt bruken av bygget. Både forma og arkitekturen er spesielt tilpassa brukarane, seier Jo Sigurd Lang-Ree, som var Statsbyggs prosjektleiar for bygget. Bygd under telt Kristin Jarmund Arkitekter AS teikna bygningen med den passande tittelen «Jaws 5». Fasadane er blanke og blågrøne, og mindre bygningsvolum, dei såkalla tennene, ligg kvite og nypussa ut mot Årstadveien. I Odontologibygget har Statsbygg tenkt miljø i vid forstand frå før første spadetaket. På tomta stod nemleg eit slite undervisningsbygg for medisinstudentar, ein bygning Statsbygg måtte rive på skånsam måte fordi han inneheldt store mengder miljøskadelege stoff. Rivinga var i seg sjølv eit miljøtiltak, seier Lang-Ree. Når 15 000 nye kvadratmeter skal byggjast i den våtaste byen i landet, er det mykje som skal klaffe. Fordi Ulriksfjellet står som ein vegg like ved og fangar tunge regnskyer, får denne bydelen endå meir regn enn resten av Bergen. Vi har adoptert noko frå bergensk byggjeskikk og lagt til ei ekstra regn- og vindsperre samanlikna med bygg på Austlandet, seier Lang-Ree. For at Odontologibygget ikkje skulle ta skade av regnvêr under bygginga, blei det sett opp eit telt over heile byggjeplassen. Dette verna bygget mot fuktinntrenging under bygginga og medverkar til godt inneklima i det ferdige bygget. Topp moderne ferdighetssenter Tomtegrunnen har røter tilbake til Harald Hårfagres høvdingsete, Alrekstad. Å ta vare på dei historiske omgivnadene blei derfor tidleg eit klart mål. No kan studentane på dyrebare solskinsdagar nyte dei sukkerfrie matpakkene sine i parken utanfor, der Statsbygg har lagt til rette for ei vandring gjennom historia, og der Bergens eldste gatestubb er rekonstruert. 1 1. Dei som hadde tenkt seg noko søtt til kaffien, kjem raskt på betre tankar. Her vrimlar det av tannlegar! 2. Statsbygg har sørgt for godt utemiljø ved Odontologibygget og lagt til rette for ei historisk vandring i parken utanfor. Den eldste gata i Bergen, Årstadgeilen, er òg rekonstruert her. 3. Det nye Ferdigheitssenteret er laga som ein realistisk klinikk, der tannlegane òg kan bore med vatn. 4. Dette pumperommet driv pumpene til 170 tannlegestolar. Amalgam frå gamle fyllingar blir filtrert ut og sendt til Tyskland som spesialavfall. 5. Instituttleiar Anne Nordrehaug Åstrøm fortel at studentar og tilsette ved Universitetet i Bergen er godt nøgde med det nye bygget. 2 4 3 5
30 Tema: etikk og samfunnsansvar ÅPENT ROM NR. 2 2013 I dei luftige korridorane innandørs vrimlar tannlegestudentane ikledd lyse uniformer. Odontologibygget inneheld òg offentlege tannklinikkar og har lyse venteområde til dei 400 pasientane som dagleg blir behandla her. Studentar og forelesarar ved tannlegeutdanninga er likevel aller mest nøgde med det moderne Ferdigheitssenteret, der andreårsstudentane bruker bor og legg fyllingar på livaktige dokker. Her blir dei gode tannlegar, og det er tryggjande for pasientane, seier Torgils Lægreid, som er overtannlege ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. Dei tekniske finessane er truleg det mest avanserte ved eit bygg som dette. Her finst 170 tannlegestolar, med ditto vassrøyr, leidningar, pumper og elektrisk utstyr. Ikkje alt var ferdig då vi flytte inn, og hausten var prega av at ikkje alt virka. Men det er betre no. Folk er veldig nøgde. Ferdigheitssenteret er heilt fantastisk. Studentane jobbar mykje raskare og lettare enn før, og klinikken fungerer òg kjempebra, seier instituttleiar Anne Norderhaug Åstrøm. ein Trygg byggjeplass For alle dei helseinteresserte menneska som bruker Odontologibygget i dag, er det tryggjande å vite at Statsbygg la stor vekt på helse, tryggleik og arbeidsmiljø også for dei som var med på å reise bygget. Vi hadde berre tre fråversskadar og ingen alvorlege skadar, noko som er bra til eit så stort prosjekt å vere, seier Jo Sigurd Lang-Ree. Bygningsarbeidarar frå mange land la ned i alt 400 000 arbeidstimar under bygginga. Målet om å hindre sosial dumping og sørgje for trygt arbeidsmiljø, gjorde at Statsbygg samarbeidde med underleverandørane om vernerundar og gjennomgang av papira til arbeidarane. Driftskoordinator ved Universitetet i Bergen, Stein Kuven, var mellomleddet mellom Statsbygg og universitetet på byggjetekniske saker. Han roser Statsbygg sitt arbeid med å sikre arbeidsforholda for utanlandske arbeidarar. Eg forhøyrde meg om kva haldning Statsbygg hadde til den tsjekkiske staben som jobba for Skanska. Der var Statsbygg profesjonelle og etterrettelege når det gjeld dei verdiane Statsbygg skal styre etter, seier Kuven. Forma er moderne og fargane utradisjonelle, men Odontologibygget har likevel ei traust side. Materiala er velprøvde og varige, som for eksempel slitesterkt terrazzo. Det er god kvalitet på materiala og robuste løysingar. Då byggjer ein for lang levetid, og det er òg ein måte å verne miljøet på, seier prosjektleiar Jo Sigurd Lang-Ree. 1 1. Nybygget i Bergen må tole mykje regnvêr. På grunn av høge fjell like ved, regnar det ein heil meter meir akkurat her på Årstad og Haukeland enn i resten av byen. Under den blågrøne fasaden er det derfor lagt inn ekstra vind- og fuktsperrer. Det gir godt innemiljø og eit bygg som varer lenge. 2. Det store vrimleområdet i Odontologibygget har store vindauge og knallraude vegger. Her er det høgt under taket. 2
Tema: etikk og samfunnsansvar Kunst til folket Kunst skal begeistre, berike og vekke følelser hos publikum. I Norge har det vært en grunntanke at alle skal ha tilgang til kunst. Derfor er det viktig at alle kan se og oppleve kunst i offentlige bygg og i det offentlige rom. Tekst: Thale Berg Husby Foto: John Tøsse Kolvik Foran det nyeste regjeringsbygget, R6, står det 50 000 små bronseskulpturer av kunstneren Do-Ho-Suh, 500 av dem er helt forskjellige. BA Arkitekter AS og Narud Stokke Wiig Arkitekter AS har tegnet bygningen.
24 Tema: statsbygg leverer ÅPENT ROM NR. 2 2013 ÅPENT ROM NR. 2 2013 Tema: etikk og samfunnsansvar 35 Når vi skal velge kunst til et offentlig bygg, velger vi ikke det som er fint eller har matchende farger. Vi starter med en analyse av sted og kontekst, det vil si området, bygget, arkitekturen, brukerne og egnethet for kunst. Mette Kvandal fagansvarlig for statlige bygg i KORO s iden 1976 har Kunst i offentlige rom KORO (tidligere Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) vært statens fagorgan som skal legge til rette for å benytte og formidle bruk av kunst i offentlige bygg og miljøer. KORO fordeler om lag 40 millioner kroner årlig til offentlig bygg. Statsbygg mottar midler til kunstnerisk utsmykning av bygg sammen med oppdraget, som i henhold til en kongelig resolusjon skal stilles til disposisjon for KORO som har ansvaret for kunsten. Tidligere var summen inkludert i det totale budsjettet. Dette førte imidlertid til at penger til kunst kunne vike for utgifter til selve byggeprosessen. På slutten av 1990-tallet bestemte myndighetene at dette ikke var en god løsning. Fra da av mottok prosjektene øremerkede midler til kunst. Kunstbudsjettet er på mellom 0,5 og 1,5 prosent av det totale byggeprosjektet. Summen avhenger av hvilken funksjon bygget skal ha. Bygg med mange brukere og besøkende, eller bygg med utpregede sosiale eller kulturelle oppgaver, får de største prosentene. Kulturbygg som Hålogaland teater og Operaen er gode eksempler på dette. Det 6 x 10,5 meter store veggmaleriet med tittelen «Lyset forsvinner bare vi lukker øynene», er kunstneren Vanessa Bairds første offentlige utsmykningsoppdrag. Veggmaleriet er limt på veggen i R6, som huser Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Gjør kunst tilgjengelig Statsbygg bidrar med å tilpasse og komme med råd til installasjoner i offentlige bygg. Vi har ansvaret for de bygningsog vedlikeholdstekniske aspektene ved kunsten. Statsbygg tilrettelegger for kunstnerisk utsmykning i nybygg, og vi ivaretar kunsten i eksisterende bygg, sier Anne Egeland, Statsbyggs kunstkoordinator. Egeland sier at utfordringen for Statsbygg som byggherre er å tenke hvordan kunsten best kan integreres som en del av bygget og byggeprosessen. Dette kan for eksempel være et vindusfelt som skal erstattes med glasskunst eller at planlagt belysning erstattes av lysbasert kunst. I 2012 samarbeidet KORO og Statsbygg om kunst på mer enn 40 byggeprosjekter. Statsbyggs prosjektleder skal sørge for at kunstprosjektet og byggeprosjektet koordineres. Statsbygg har ingen formell oppgave i å velge ut kunst, men i starten av et byggeprosjekt nedsettes det et kunstutvalg som skal Foran inngangspartiet til det nye bygget til Høgskolen i Oslo og Akershus (Lund + Slaatto Arkitekter) ligger en mann i bronse. Skulpturen er laget av Christine Aspelund og henvender seg til de som holder til i bygget, nemlig sykepleierstudentene.
36 Tema: etikk og samfunnsansvar ÅPENT ROM NR. 2 2013 begge foto: Ivan Brodey vurdere hva slags kunst bygget skal ha. Kunstutvalget består av Statsbyggs prosjektleder, bruker, arkitekten som har tegnet bygget og en (eller to) kunstkonsulent(er) er fra KORO. Sistnevnte leder også utvalget. Målet for kunstutvalget er å levere best mulig kunst til det utvalgte prosjektet og ivareta brukernes interesser. Vi jobber mye med å utvikle en felles kunstfaglig plattform i kunstutvalget, sier Mette Kvandal, fagansvarlig for statlige bygg i KORO. Vi som jobber med kunst til daglig, er opptatt av at kunst handler om fagkompetanse og ikke er en smakssak. Når vi skal velge kunst til et offentlig bygg, velger vi ikke det som er fint eller har matchende farger. Vi starter med en analyse av sted og kontekst, det vil si området, bygget, arkitekturen, brukerne og egnethet for kunst. Dette danner grunnlaget for valg av kunst og hvordan denne kan prege bygningen. Ofte kan det være en krevende prosess, men det er nødvendig å diskutere hvilken sammenheng kunstverkene skal inngå i. rett kunstner til rett sted Erkjennelsen av at kunst i offentlige bygg kan romme et større spekter av kunstformer enn det man tradisjonelt forbinder med offentlig utsmykking, tvinger fram nye begreper og tilnærmingsformer. For et kunstutvalg handler det om å velge rett kunstner og kunst til rett sted. Kvandal trekker frem kunsten foran regjeringsbygg 6 (R6) i Regjeringskvartalet som et godt eksempel på dette. Kunstverket «Grass Root Square» av den koreanske kunstneren Do-Ho Suh omfatter 50 000 små bronsefigurer tett i tett på den hellelagte plassen foran R6. De varierer i størrelse fra 8 til 16 centimeter, og er patinert slik at de fremstår i grønne farge-sjatteringer. På avstand ser de ut som en stilisert gressplen, men når man kommer nærmere, ser man at bronsefigurene består av utallige figurer av ulikt kjønn, alder og etnisitet. Dette skal være en påminnelse for politikere som går inn maktens høyborg om å ivareta «grasrota» i det norske samfunnet. Å ivareta demokratiet og folkets interesser er det som er viktig. Et annet godt eksempel på kunst med et tydelig brukerperspektiv er Ole-Johan Dahls hus (IFI2) ved Universitetet i Oslo. Statsbygg ferdigstilte bygget i 2010, og bygget har fått mye oppmerksomhet for sine markante kunstverk. Blant annet var kunstneren Bård Breivik i tett dialog med informatikkmiljøet som har kontorer i nybygget, og på bakgrunn av dette utformet han kunstverket ved å visualisere ulike matematiske likninger i syrefast stål. 1 2 1. Kunstneren Bård Breivik har laget fire polerte stålplater som er plassert langs den ene veggen på IFI2, den nye informatikkbygningen på Universitetet i Oslo (tegnet av Lund Hagem Arkitekter). Kunstverket er materialiseringer av matematiske ligninger. 2. Tone Myskjas fotoinstallasjon KOMPOSITT har sitt utgangspunkt i artikler av blant annet Claude Shannon, også kalt informasjonsteknologiens far. 3. Kunstverket til Breivik er kalt «Ligninger i rustfritt stål». Før de ble montert på veggen på IFI2, har de vært utstilt både i Beijing og i Oslo. 3 foto: Ivan brodey
38 Tema: etikk og samfunnsansvar ÅPENT ROM NR. 2 2013 om statsbygg 1. Hvordan bidrar Statsbygg til større bevissthet om bærekraftig utvikling i bransjen? 2. På hvilket område mener du Statsbygg har utmerket seg mest? Halvor Langseth Forbundssekretær i Fellesforbundet 1 Statsbygg har vært en drivkraft innenfor utvikling av IKT. Der har de et stort potensial i forhold til produktivitetsutvikling. Dette står i klar motsetning til sosial dumping, fordi det krever høyt kvalifisert arbeidskraft og fast ansatte som utvikler organisasjonen. Vi mener næringen bør utvikle produktiviteten på en annen måte enn ved å presse lønninger og HMSstandard. 2 Statsbygg har vært med på å drive anbudssystemene i riktig retning. Innenfor byggenæringen har det tradisjonelt vært fokusert på prisen på produksjon, mens nyere anbudssystemer forsøker å få til samarbeid på tvers gjennom hele kjeden for å få fram det beste i et prosjekt. Trine Tveter Administrerende direktør i Standard Norge 1 Statsbygg, som er representert i vårt styre, har lenge vært en viktig aktør for å finne nye og innovative løsninger i byggebransjen. Statsbygg er en viktig samarbeidspartner for å få utviklet standarder for en mer bærekraftig næring. Et viktig arbeid i så måte er prosjektet knyttet til standardene for «bærekraftige byggverk», hvor Statsbygg deltar. 2 Statsbygg har utmerket seg ved å ta et aktivt samfunnsansvar. Et eksempel er NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk (NCC), hvor Statsbygg deltok aktivt da standarden ble utarbeidet. Statsbygg har også vært helt i forkant med å ta i bruk BIM, og har et stort engasjement både innenfor det nasjonale og internasjo- -nale standardiseringsarbeidet med levetidsplanlegging og LCC. foto: Nicolas Tourrenc / Standard Norge Petter Moe Administrerende direktør i Peab AS 1 Statsbygg skal være samfunnets foregangsselskap hva angår utvikling og gjennomføring av prosjekter i tråd med de retningslinjer og ambisjoner som fastlegges av styresmaktene i Norge. Slik sett bidrar Statsbygg til å fremme bærekraftighet og dermed øke bevisstheten i bransjen. 2 Av fem hovedmål i Statsbyggs egen visjon, har Statsbygg ut fra vårt ståsted utmerket seg mest som «rollemodell for BAE-næringen» (Visjonsmål 3). Her skriver Statsbygg selv: «Vi skal gjennom våre leveranser være ledende i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen innen digitale verktøy, seriøsitet, kulturminnevern, arkitektonisk kvalitet og universell utforming.» Foto: Peab Per Einar Saxegaard Avdelingsleder plan og urbanisme i Asplan Viak. 1 Som leder i et plan- og urbanismemiljø, er jeg ikke bare opptatt av at byggene i seg selv skal være bærekraftige eller gode. Lokaliseringen er avgjørende. Og her tror jeg staten som utbygger bør være seg mer bevisst de offentlige byggene og arbeidsplassene som motor for utvikling av byer og tettsteder. Etablering av nye bygg for offentlige institusjoner som skoler, sykehus, politi og lignende er virkemidler for å bygge gode byer og steder, ikke en anledning til å tømme dem for innhold. 2 Statsbygg har, slik jeg ser det, tydelige og ambisiøse målsettinger og er en troverdig aktør i å frembringe miljøriktige byggverk. Statsbygg er seg tydeligvis bevisst sin rolle som bjellesau. Liv Kari Skudal Hansteen Administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening 1 Statsbygg har klare holdninger til, og fokus på, riktig materialbruk og HMS. At Statsbygg har egne kompetente fagfolk innen de ulike fagområdene i en byggesak, bidrar også til å gjøre dem til en svært krevende, men også utviklende oppdragsgiver. Sammen med en sterk kostnadsstyring i prosjektene, viser det at Statsbygg klarer å realisere de mest kompliserte bygg med fremtidsrettede løsninger i dyre Norge innenfor svært akseptable kostnadsrammer. 2 Statsbygg har utmerket seg mest ved å være en krevende og profesjonell bestille som har sterkt fokus og vekting på kompetanse ved utlysning av konkurranser innen prosjektering. De har også utmerket seg ved å være flinke til å ta i bruk ny teknologi, eksempelvis BIM. De fremstår som en byggherre som er opptatt av langsiktighet og kvalitet.