FELLES HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING OG AVLØP I DRAMMENSREGIONEN

FELLES HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING OG AVLØP I DRAMMENSREGIONEN 2010-2021 - En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning Høringsforslag 14.august 2009 1

Innhold Planens visjon og funksjon, prosess og medvirkning... 3 Drammensregionen Norges ledende vannmiljøregion... 3 Planens virkeområde... 4 Planens funksjon... 4 Dagens roller og organisering... 5 Godt Vann Drammensregionen... 6 Planprosess og medvirkning... 7 Sammendrag av hovedutfordringer, ambisjoner og strategier... 9 Hvordan lese planen?... 13 Internasjonale, nasjonale og lokale føringer... 15 Internasjonale og nasjonale rammer... 15 Nasjonale lover og forskrifter... 15 Hovedplanens forhold til Kommuneplanene... 18 Hovedplanens forhold til eksisterende lokale hovedplaner... 18 Vann og avløp, kommunale og privat infrastruktur... 20 Fakta om vannforsyning... 20 Fakta om avløp... 23 Helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning... 25 Rent vann på avveie... 25 Avløpsvann på avveie... 27 Overvann på avveie... 31 Oppsummering av hovedutfordringer... 32 Ambisjoner og strategier... 33 Samfunnssikkerhet og vann og avløp... 34 Fakta om kommunal og privat vannforsyning... 34 Slokkevann... 36 Klima, nedbør og flom... 37 Risiko og sårbarhet - trygge lokalsamfunn... 40 Trygghet for folkehelsen og for materielle verdier... 40 Mildere klima, nedbør og flom... 42 Oppsummering av hovedutfordringene... 43 Ambisjoner og strategier... 44 Økonomiske konsekvenser og prognoser... 46 Forutsetninger og beregningsmodell... 46 Økonomiske prognoser... 47 Forholdet til bolig og næringseiendommene... 54 Lokale avtalevilkår for tilknytning og levering av vannforsynings- og avløpstjenester... 54 Lokale gebyrforskrifter... 55 Lokale gebyrmodeller og priser... 56 Utdrag fra regional brukerundersøkelse i 2008... 61 Forslag til ny felles forskrift for private avløpsanlegg... 62 Eierskap til stikkledninger i vei... 62 Vann og avløpsgebyr og helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning... 64 Anleggsbidrag, tilknytningsgebyr og årsgebyr... 64 Hovedutfordringer... 67 Ambisjoner og strategier... 67 Realisering av hovedplanens ambisjoner og strategier... 71 Fagmiljøene... 71 Samarbeidsløsninger... 75 Hovedutfordringer... 76 Ambisjoner og strategier... 76 VEDLEGG... 77 Oppsummering av eksisterende hovedplaner... 77 Lokale hovedplaner for vannforsyning... 77 Lokale hovedplaner for avløp... 78 2

KAPITTEL 1 Planens visjon og funksjon, prosess og medvirkning Drammensregionen Norges ledende vannmiljøregion Våren 2005 sluttet by -og kommunestyrene i de ni samarbeidskommunene Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker seg til et felles ambisjonsnivå for vannmiljøsamarbeidet. Her ble det bl.a. vedtatt å videreføre det regionale vannmiljøsamarbeidet under følgende, felles visjon: Vi skal utvikle Drammensregionen til Norges ledende vannmiljøregion Hvordan bidra til at vi blir Norges ledende vannmiljøregion? Mange kommuner og regioner i Norge har vannmiljø høyt på dagsorden. Det er derfor en krevende oppgave å skulle bli ledende på dette området, i et land så rikt på ferskvannsressurser at det kunne slukke tørsten på hele verdens befolkning. En primær forutsetning for å bli ledende er at regionen evner å fremstå som en helhet. Denne planen viser vann- og avløpsvirksomhetenes rolle og oppgaver i denne helheten, som en viktig premissleverandør i forvaltningen av regionens vannressurser. I planprosessen har vi lagt særlig vekt på å utvikle og forankre felles holdninger, som grunnlag for å formulere omforente ambisjoner og strategier. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom: Nedbørfeltorientert tilnærming, på tvers av kommunegrensene Fokus på lokale brukerinteresser, med særlig vekt på tilgangen til rent drikkevann, jordvanningshensyn og badevannskvalitet ved tilrettelagte badeplasser Fokus på samfunnssikkerhet, med vekt på utfordringer knyttet til klimaendringer og kommunenes ansvar for å forebygge materielle skader og trygge folkehelsen Som en naturlig konsekvens av dette har vi laget en plan, der vi betrakter vannforsyning og avløpshåndtering som en del av en helhetlig vannforvaltning, der en velfungerende privat og kommunal infrastruktur er et virkemiddel for å oppnå: Større grad av helhet og bærekraft i vannressurforvaltningen Økt robusthet i møte med hyppigere og mer ekstreme værsituasjoner Planen tar også for seg kommunenes virkemidler i rollene som tjenesteytere og myndighetsutøvere. Spesielt gjelder dette: En mer aktiv tilsyns- og tilretteleggerrolle, i forhold til å sikre at alle eiendommer har velfungerende vannforsyning og avløpsrensing, uavhengig av eierskapet til infrastrukturen Bevisst bruk av kommunale vann- og avløpsgebyr, som stimulans til god husholdering av vannressursene hos vann- og avløpsabonnentene Planen har derfor blitt utradisjonell i sin form, men funksjonell som verktøy for å ivareta bl.a.: 3

Intensjoner og krav nedfelt i EUs vannressursdirektiv om nedbørfeltorientert vannforvaltning, tilpasset brukerinteressene Kommunens felles ambisjoner om bærekraftige og trygge lokalsamfunn, nedfelt i de ni kommuneplanene Planens virkeområde Denne planen tar utgangspunkt i kommunenes ansvar for en helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning, men avgrenset av det ansvar som naturlig tilfaller kommunene som infrastruktureiere og forvaltere av drikkevannskilder, transportsystem for rent vann og avløpsvann, samt renseanleggene. Planen favner også kommunens rolle som myndighet i forhold til godkjenning av private renseanlegg, og kommunens rolle som tjenesteyter overfor bolig- og næringseiendommene. Planen tar således ikke for seg alle sider ved vannressursforvaltningen i kommunene, som bl.a. også påvirkes av arealbruksplanlegging, landbruksforvaltning, veiplanlegging og naturog viltforvaltning. Planen legger likevel føringer for vann- og avløpstjenestens ansvar for å bidra til større grad av tverrfaglighet i saksbehandlingen, slik at det oppnås samordning og optimalisering av tiltak for å redusere vannforurensingen, med særlig vekt på lokale brukerinteresser. Planens funksjon Planverket i kommunene er hierarkisk oppbygd, med kommuneplan, strategiske temaplaner, økonomiplaner og virksomhetsplaner. Det skal være sammenheng og samsvar mellom de ulike nivåene i planverket. Samarbeidskommunene har i noen grad ulike navn på de ulike nivåene i planverket, som kan avvike noe fra begrepsbruken under. Det prinsipielle innholdet er likevel svært likt. Forholdet til kommuneplanene Alt planarbeid i kommunene bygger på gjeldende kommuneplaner. Kommuneplanen tar for seg de overordnede strategier som kommunen skal styres etter i et tolv års perspektiv. Sentrale og relevante verdier i kommuneplanene er knyttet til blant annet bærekraftig utvikling, vannmiljø, kvaliteten på kommunens tjenester, samfunnssikkerhet og folkehelse. Strategiske temaplaner Kommunene utarbeider strategiske temaplaner for ulike tjenesteområder. Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen er et eksempel på dette. Slike planer har et overordnet, strategisk perspektiv, men går dypere enn kommuneplanen og angir retningsvalg og viktige strategier for fagområdet. Økonomiplaner Økonomiplanene er den overordnede operative delen av kommunenes planhierarki. Det er gjennom økonomiplanen (som har et fireårs perspektiv) og gjennom årsbudsjettene at intensjonene i kommuneplanen og i strategiske temaplaner prioriteres og tildeles ressurser. Felles hovedplan for vannforsyning og avløp angir derfor ingen bindende investeringsplaner eller budsjetter for samarbeidskommune, da disse må prioriteres og vedtas av den enkelte kommune og for det enkelte år. Planen angir imidlertid kommunevise prognoser for kostnads 4

og gebyrutviklingen, gitt at kommunene lokalt velger å realisere ambisjoner og strategier innenfor planhorisonten på 12 år. Årsplaner Økonomiplanen, som by- og kommunestyrene i vedtar november/desember hvert år, er grunnlaget for utarbeidelse av årsplaner i den enkelte virksomhet. Gjennom virksomhetsplanene operasjonaliseres vedtak i konkrete tiltak i virksomhetene. Årsmeldinger Virksomhetene rapporterer regelmessig til rådmennene gjennom året. Dette ligger til grunn for utarbeidelsen av kommunenes årsmeldinger. Det skal være et tydelig samsvar mellom de ulike nivåene i planhierarkiet og det som framkommer i årsmeldingen. Flere av samarbeidskommunene deltar også i et nøkkeltallprosjekt (benchmarking), der måloppnåelse og enhetskostnader sammenlignes mellom kommunene. Planens funksjon i nasjonal sammenheng Planen er også tiltenkt en viktig funksjon i forhold til følgende, statlige styringsdokumenter: Forvaltningsplan for vannregion Vestviken, der Fylkesmannen i Buskerud er vannregionmyndighet. Rollen som myndighet overføres til Buskerud Fylkeskommune 1.januar 2010. Se ellers www.vannportalen.no Det nasjonale klimahandlingsprogrammet Framtidens Byer, med hensyn til klimatilpasninger. Jfr. www.framtidensbyer.no Dagens roller og organisering I Drammensregionen er den offentlige vann- og avløpsvirksomheten en del av de ni kommuneorganisasjonene, der vann- og avløp på ulike måter er organisert sammen med annen kommunalteknisk virksomhet. På vannforsyningssiden er det etablert to interkommunale engrosselskaper: Glitrevannverket IKS, som eies av Drammen, Lier Nedre Eiker og Røyken kommuner Blindevannverket, som eies av Sande og Svelvik kommuner Til sammen forsyner disse vannverkene seks av de ni samarbeidskommunene, mens Hurum, Øvre Eiker og Modum har egne vannverk. På avløpssiden eies og drives det enkelte renseanlegg av den enkelte kommune. Kommunene samarbeider om kjøp av tjenester som mottaks- og foredlingsanlegg for avløpsslam. Hele transportsystemet eies og drives av hver av kommunene, frem til tilknytningspunktene for abonnentenes private stikkledninger. Abonnentene er eiere av stikkledningene, som knytter private sanitæranlegg til det kommunale nettet. Kommunene er forurensningsmyndighet og har tilsynsansvaret overfor private avløpsanlegg, mens private vannforsyningsanlegg faller utenfor kommunalt tilsyn. Private vann- og avløpsløsninger eies av den enkelte eiendomsbesitter, eller gjennom sameier. 5

Rådgivningstjenester og anleggsoppgaver knyttet til kommunalt vann og avløp er i det alt vesentlige konkurranseutsatt, og settes bort til eksterne fagmiljø. Samlet sett utgjør kjøp av eksterne vann- og avløpstjenester omkring 140 millioner kroner av en samlet omsetning på omkring 400 millioner kroner i samarbeidskommunene. Godt Vann Drammensregionen I 2004 sluttet by- og kommunestyrene i kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken seg til ambisjonsnivå og virkemiddelbruk i Felles hovedplan for vannforsyning 2005-2015. Det interkommunale samarbeidet er videreført i form av et samarbeidsprosjekt, som har til hensikt å realisere målene i den felles hovedplanen for vannforsyning. Prosjektsamarbeidet har fått navnet Godt Vann Drammensregionen (GVD), der også Hurum, Modum, Sande, Svelvik og Øvre Eiker kommuner har sluttet seg til, med utgangspunkt i egne hovedplaner, mål og strategier. Prosjektsamarbeidet er senere utvidet til også å omfatte deler av avløpssektoren, bl.a. gjennom vertskommunesamarbeid om tilsyn med private avløpsløsninger i spredt bebyggelse. GVD arbeider primært med å styrke kommunenes gjennomføringskraft, og søker å løse oppgaver som vanskelig lar seg dekke godt nok i den enkelte kommune. Prosjektsamarbeidet har utløst et betydelig faglig engasjement, som igjen har resultert i en omfattende prosjektportefølje, som blant annet omfatter: Vannforsyning - lekkasjereduksjon Lekkasjereduksjon analyseverktøy, sonevannemålere, ambulerende lekkasjeteam Kvalitetsheving av ledningskartverk Korrosjonskontroll Styring av vanntrykk Reparasjonsteknikker Sanerings- og fornyelsesplaner Resultatrapportering Faglige utvikling Vannkvalitet o Rengjøring og spyling av vannledningsnett Felles vassdragsteknisk ansvarlig o Flom- og sikkerhetsberegninger for damanlegg Sikkerhet -og beredskap o Felles øvelser o Slokkevann Felles anbud, bl.a. slambehandling, TV-inspeksjon av ledningsnett, kjemikalier til vannbehandlings- og renseanleggene, husvannmålere, sonevannmålere Rekrutteringsarbeide, bl.a. partnerskapsavtale med Høyskolen i Buskerud Forholdet til bolig- og næringseiendommene Felles tilknytnings- og leveringsvilkår Felles gebyrforskrifter Felles forskrifter, tilsyn/godkjenning av små avløpsanlegg Oljeholdige påslipp/industripåslipp 6

Interne rapporterings- og kontrollsystemer Brukerundersøkelser Likeartede skjema og informasjonsmateriell Det arrangeres også regelmessige fagtreff, og det er etablert et eget erfaringsnettverk for driftspersonell ved renseanleggene. Prosjektsamarbeidet ledes av en styringsgruppe sammensatt av de ni lederne for vannforsyning og avløp i samarbeidskommunene, samt daglig leder i Glitrevannverket IKS, som leder styringsgruppen. Den samme gruppen har også fungert som styringsgruppe for hovedplanarbeidet, som er initiert av styringsgruppen, og ledet av følgende prosjektlederteam: Kari Solberg Økland, Drammen kommune, prosjektleder Nina Alstad Rukke, Lier kommune, prosjektrådgiver vannmiljø og avløp Christen Ræstad, eget firma, prosjektrådgiver vannforsyning og samfunnssikkerhet Jarle Skaret, Glitrevannverket IKS, prosjektrådgiver statistikk og analyse Rene Astad Dupont, Glitrevannverket IKS, prosjektrådgiver kartfestet informasjon Arild D. Moen, Drammen Drift KF, prosjektsjef og bindeledd til fagmiljøene i GVD Videre utvikling av samarbeidet Hovedplanen vil være førende for fokus og prioriteringer i det videre samarbeidet. Det vises i den forbindelse til hovedplanens kapittel 10. Planprosess og medvirkning I dette avsnittet gjengir vi kort inntrykkene fra møter og seminarer underveis i planprosessen. Etter at planutkastet har vært på høring vil innholdet i dette avsnittet bli erstattet med en oppsummering av høringsuttalelsene til planen. Faktahefte Planprosessen ble startet opp i september 2008. Hovedfokus i første fase var å sammenstille relevant og offentlig tilgjengelig informasjon og statistikk om kommunene. Denne informasjonen er sammenstilt i et faktahefte, og illustrerer status og utfordringer, likhetstrekk og ulikheter samarbeidskommunene i mellom. Innholdet i faktaheftet har fungert som bakteppe og underlag for dialogmøter og politiske seminarer, og seminarer for ansatte i vann- og avløpstjenesten i kommunene. Enkeltelementer fra faktaheftet inngår som viktige illustrasjoner i plandokumentet. Dialogmøter Planens innhold, avgrensning og hovedutfordringer, er drøftet i til sammen fire dialogmøter med representanter for brukerinteressene, bolig- og næringseiendommene og berørte fagmiljøer i de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommuner og kommuner. Brukerinteressene er representert ved bl.a. landbruksnæringen, grunneierinteressene, lokale sportsfiskerklubber, naturvernorganisasjonene og Oslofjordens Friluftsråd. 7

Dialogmøtet med representanter for bolig- og næringseiendommene omhandlet bl.a. tilknytnings- og leveringsvilkår og gebyrmodeller. NBBL var representert i møtet, men øvrige inviterte møtte ikke. NBBL representerer omlag 10.000 boliger, med hovedvekt i Drammen og Nedre Eiker. De tre forvaltningsnivåene er representert ved bl.a., Mattilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energiverk, fylkesmannen i Buskerud, Drammensregionens brannvesen IKS og samarbeidskommunene ved bl.a. miljørettet helsevern, landbrukssjefer og Vannmiljørådet i Drammensregionen. Vannmiljørådet er kommunenes strategiske samarbeidsorgan i vannmiljøspørsmål. De viktigste tilbakemeldingene vi opplever å ha fått fra dialogmøtene er: Fagmiljøene i regionen uttrykker tilfredshet med planprosess, innhold og avgrensninger. Man er opptatt av en visjonær forankring av planarbeidet en verdiorientert rettesnor. Det ansees at man har en stor utfordring med hensyn til det store innslaget av privat vannforsyning i regionen, både når det gjelder kvaliteten på drikkevannet i disse områdene og tilgangen til slokkevann ved brann. Tilsvarende utfordringer gjelder private avløpsløsninger, med varierende funksjonsdyktighet og fare for forurensing av lokale drikkevannskilder, badevann og vann til jordvanning. Det er bred enighet mellom fagmiljøene og brukerinteressene om at hensynet til lokale brukerinteresser må veie tungt ved prioritering av tiltak for å forebygge forurensing i vassdragene, og at det må samarbeides bedre mellom ulike sektorer som kommunalt vann- og avløp, landbruk, veimyndighetene og eiere av private avløpsanlegg. Det oppleves også som viktig at sektorene samarbeider om en mer bærekraftig og trygg lokal håndtering av regnvann/overvann. Dette for å forebygge materielle skader, uønsket overløpsdrift, og utnytte vannet som en et positivt landskapselement, både i urbane strøk og i kulturlandskapet. Når det gjelder samfunnssikkerhet er kommunene og de statlige myndighetene enige om at prognoser knyttet til for eksempel klimaendringer aldri kan bli så presise at kommunene ikke må påregne å planlegge under betydelig usikkerhet. Staten anser det som viktig at kommunene gjennom politiske prosesser tar stilling til hvilke risiki som er akseptable i lokalsamfunnene når det gjelder for eksempel faren for vannskader/flomskader, som følge av klimatiske endringer. NBBL er opptatt av å opptre både som samfunnsaktør og som representant for forbrukerne. NBBLs medlemmer er opptatt av at årsgebyrets fastledd videreføres på dagens nivå, da mange opplevde omleggingen i Glitrekommunene i 2006 som mer rettferdig enn de gamle gebyrmodellene. Dette har bl.a. kommet til uttrykk under årsmøter i borettslagene. NBBLs medlemmer ønsker at det variable leddet i årsgebyret skal beregnes etter målt forbruk, og ikke etter areal, som oppleves som mindre rettferdig. Politiske seminarer Som et vesentlig ledd i planprosessen er det gjennomført to politiske seminarer, for omlag 30 politikere fra samarbeidskommunene. Hensikten med disse har vært å gi informasjon om bakgrunn og hovedutfordringer, samt innhente politiske signaler i forhold til ønsket 8

ambisjonsnivå i planen. Slike seminarer er ikke ment å erstatte den formelle, politiske behandlingen av planforslaget i den enkelte kommune, og er derfor uformelle og uforpliktende for politikerne i den enkelte kommune. Planen vil ikke være forpliktende for den enkelte kommunes økonomiske prioriteringer og utviklingen av vann- og avløpsgebyrene i årene fremover, men vil angi ressursbehov og forventet selvkostnivå, sett i forhold til planens ambisjonsnivå. Kommunene kan altså slutte seg til ambisjoner og strategier, men gjennom egne budsjettprosesser har den enkelte kommune friheten til å velge tempo og årlige prioriteringer. Etter at hovedplanen har vært ute til høring, vil det bli invitert til et avsluttende, politisk seminar (september), der det vil bli gitt informasjon om høringsuttalelsene. Da blir det også anledning til å drøfte de økonomiske konsekvensene av ambisjonsnivået i planen. Planen vil deretter bli lagt frem for ordinær, politiske behandling i den enkelte kommune. Lederseminar Som grunnlag for å møte utfordringene knyttet til rekruttering, læring og fornyelse, er det avholdt et administrativt lederseminar for personalsjefer, kommunalsjefer og vann- og avløpsledere i samarbeidskommunene. Det vises også til kapittel 10. Sammendrag av hovedutfordringer, ambisjoner og strategier Helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning Hovedutfordringer Det betydelige lekkasjetapet fra kommunale vannledninger, og innlekking av dette lekkasjevannet og annet fremmedvann i avløpsnettet, skaper en rekke utfordringer sett i et helhetlig vannressursforvaltningsperspektiv. De viktigste utfordringene er gjengitt under: Unødig sløsing med drikkevannsressursene Redusert kapasitet for hagevanning og slokkevann, med økende behov for lokale restriksjoner på hagevanning Vannforsyningskapasiteten kan over tid bli for liten med voksende befolkning Overbelastning av avløpsnettet, med påfølgende overløpsdrift og forurensing av badeplasser og jordvanningsanlegg. Overbelastning av renseanleggene, som må rense større vannmengder enn de er konstruert for å håndtere Det kan være vanskelig å finne de små lekkasjene, før de blir så store at konsekvensene blir synlige. Ved hjelp av vannmålere, fjernovervåking og oppsøkende lekkasjeteam, har man et effektivt verktøy for å lokalisere og reparere lekkasjer i vannledningsnettet. Sett fra et lokalt synspunkt er bakterieutslipp fra kommunale og private avløpsanlegg, som forurenser drikkevannskilder, tilrettelagte badeplasser og jordvanningsanlegg, den helt dominerende utfordringen for både kommunale og private avløpsanlegg i alle samarbeidskommunene. 9

For de kommunale avløpssystemene handler dette om fremmedvann inn i felles transportsystem for overvann og for avløpsvann med påfølgende overløpsutslipp, utlekking og rene feilkoblinger. Når det gjelder private avløpsanlegg er kommunenes kunnskaper om funksjonaliteten ved det enkelte anlegg mangelfull. Samtidig representerer slike anlegg lokalt sett en betydelig risiko for lokale brukerinteresser, men selv med betydelig innsats vil det ta flere år å fremskaffe systematisk kunnskap om tilstanden i det enkelte anlegg. Ambisjoner og strategier Gjennom tverrfaglig samarbeid og utbedring og videreutvikling av kommunal infrastruktur skal vann- og avløpstjenesten i Drammensregionen arbeide for en helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning. Dette skal komme til uttrykk gjennom: Nedbørfeltorientert tilnærming, på tvers av kommunegrensene Utstrakt fokus på lokale brukerinteresser, med særlig vekt på tilgangen til rent drikkevann, jordvanningshensyn og badevannskvalitet ved tilrettelagte badeplasser En mer aktiv tilsyns- og tilretteleggerrolle, i forhold til å sikre at alle eiendommer har velfungerende vannforsyning og avløpsrensing, uavhengig av eierskap til infrastrukturen. Følgende strategier legges til grunn Det totale vannuttaket i samarbeidskommunene skal som et minimum stabiliseres på dagens nivå, slik at befolkningsveksten møtes med tilsvarende reduksjoner i lekkasjetapene. For å kunne måle og rapportere på utviklingen i lekkasjetapene tas det sikte på å installere vannmålere i alle boligeiendommer innen 2015, som er en realistisk tidshorisont. Tiltaket kombineres med utstrakt bruk av sonevannmålere, fjernovervåking og ambulerende lekkasjeteam. Lokale brukerinteresser knyttet til drikkevann, jordvanningsanlegg og tilrettelagte badeplasser kartlegges og kartfestes. Eksisterende overvåkingsprogrammer videreutvikles, med tanke på samordning av tiltak i kommunale eller private avløpsanlegg, landbruk, industri eller andre kilder. Det iversettes systematiske tiltak for å rette opp feilkoblinger, utlekking og reduserte overløpsutslipp fra kommunalt avløpsnett Felles vurderingskriterier og tekniske normer ved prosjektering, som underbygger planens ambisjoner etableres. Det tas initiativ til å samordne og systematisere samarbeidskommunenes tilsyn og godkjenning av regionens private avløpsanlegg, herunder ca 10.000 anlegg knyttet til private boliger, og et ukjent antall anlegg knyttet til fritidsboliger. Som et ledd i forurensingskontrollen kontrolleres grunnvannskvaliteten i borehull for vannforsyning i disse områdene. Det tas initiativ til å systematisere samarbeidet om en mer helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning, samordne innsatsen og effektivisere realiseringen av tiltak med bl.a. planmyndigheter, veimyndigheter, landbruksmyndigheter og andre faginstanser. 10

Risiko og sårbarhet trygge lokalsamfunn Hovedutfordringene Også i et samfunnssikkerhetsperspektiv representerer utette vannledninger en uønsket situasjon og helserisiko, ved at avløpsvann ved reparasjoner kan bli sugd inn vannledningene ved undertrykk i vannledningsnettet. Utskifting av gamle og dårlige vannledninger er derfor den største utfordringene i Drammensregionen, for å forebygge helsefare knyttet til den kommunale vannforsyningen. For å redusere helserisikoen ved de omlag 5.000 små, private vannforsyningsanleggene i spredt bebyggelse er det også behov for økt kommunalt engasjement. Først og fremst gjelder dette områder med grunnvannforsyning, der det også er lokale, private avløpsanlegg. På avløpssiden fremstår situasjoner med ekstremnedbør som den største utfordringen i forhold til samfunnssikkerhet og trygghet for materielle verdier. Utfordringene har også en sterk tilknytning til forurensingsfare, og til skade for jordvannings- og andre lokale brukerinteresser. Ambisjoner og strategier Gjennom tverrfaglig samarbeide og utbedring og videreutvikling av egen infrastruktur skal vann- og avløpstjenesten i Drammensregionen arbeide for lokalsamfunn med trygghet for folkehelsen og for materielle verdier. Dette skal komme til uttrykk gjennom: Økt fokus på hygienisk sikkerhet i vannforsyningen, også i områder med små, private vann- og avløpsløsninger Høy fokus på hygienisk sikkerhet i områder med kommunal vannforsyning, med vekt på sikkerheten i vannledningsnettet Økt fokus på hygienisk sikkerhet for vannkvaliteten til jordvanningsanlegg og badevann Fokus på slokkevannskapasiteten, både i områder med privat og kommunal vannforsyning Fokus på skadeforebyggende tiltak i områder utsatt for vannskade, som følge av nedbør og flom Følgende strategier legges til grunn Samarbeidet for å redusere lekkasjeomfanget i vannledningsnettet videreføres, med tanke på å øke den hygieniske sikkerheten i vannforsyningen Det etableres et forpliktende, langsiktig samarbeid med formål å ivareta kommunenes tilsyns- og godkjenningsmyndighet for omlag 10.000 private avløpsanlegg. Samarbeidet tuftes på omforente, lokale forskrifter. Det legges særlig vekt på tilsyn med avløpsanlegg i områder med små, private vannforsyningsanlegg, med risiko for forurensing av drikkevann. Samarbeidet omkring beregning av lokal slokkevannskapasitet videreføres, og tuftes på omforente, lokale retningslinjer for slokkevannsberedskap, inklusive sprinkling. Lokal overvannshåndtering som skadeforebyggende tiltak tilstrebes i alle nye byggeområder, og vurderes i eksisterende bebygde, utsatte områder. Modellberegningsverktøy etableres for å sikre nødvendig beslutningsunderlag. Det etableres et regionalt tverrfaglige nettverk for erfaringsutveksling og kompetanseheving innen lokal overvannshåndtering. På kort sikt skal huseiere i utsatte områder, som kan bli rammet av høy vannstand i vassdrag eller sjø, informeres om flomfaren, og anbefales tiltak for å sikre sin eiendom 11

mot tilbakeslagsskader, dersom det kommunale avløpssystemet settes under vann. Jfr. bl.a. systematiske informasjonstiltak i Nedre Eiker kommune. I løpet av planperioden skal flomutsatte kommuner tilrettelegge for at avløpsnettet skal kunne ligge lavere enn flomvannstanden, uten at avløpsnettet får overtrykk som medfører vannskader. I disse kommunene satses det systematisk på slike tiltak, slik at flomutsatte, bebygde områder innen rimelighetens grenser skal unngå vannskader, som følge av dårlig tilpasset avløpsnett. Det utredes hva og hvor mye av nødvendige flomsikringstiltak og tiltak for lokal overvannshåndtering kan tas med i selvkostregnskapet for avløp Helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning og vann- og avløpsgebyr Hovedutfordringer I tillegg til målrettet informasjon og kommunikasjon med abonnentene, vurderes kommunenes lokale gebyrpolitikk som sentral i en helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning. I dette avsnittet oppsummeres hovedutfordringene samarbeidskommunene står overfor, med utgangspunkt i fokusområdene i kapittel 4 og 6, og dagens gebyrmodeller og prisstrukturer: Unngå unødig sløsing med drikkevannsressursene Sikre nok vann til alle i fremtiden, selv når befolkningen vokser Utstrakt fokus på lokale brukerhensyn, med særlig vekt på rent drikkevann til alle, jordvanningshensyn og badevannskvalitet ved tilrettelagte badeplasser En mer aktiv tilsyns og tilretteleggerrolle, i forhold til å sikre at alle eiendommer ha velfungerende vannforsyning og avløpsrensing, uavhengig av eierskapet til infrastrukturen I tillegg er det viktig å ballansere hensynet til: En opplevelse av et rettferdig prissystem, med betaling etter forbruk og etter prinsippet om at forurenser skal betale Bedrifter som er storforbrukere av vann, og/eller som leverer store mengder avløpsvann, eller avløpsvann med en spesiell sammensetning Ambisjoner og strategier Kommunene i Drammensregionen samarbeider om en helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning også i forbrukerleddet. Dette skal komme til uttrykk gjennom et prissystem for kommunale vann- og avløpstjenester som: Stimulerer til å unngå sløsing med drikkevannsressursene Sikrer at forurenser betaler Oppleves som rettferdig, i forhold til eget og andre forbruk Ivaretar hensynet til bedrifter med stort behov for vann og/eller store mengder avløpsvann og/eller spesielt forurensende virksomhet Viderefører etablert praksis der utbygger finansierer ny infrastruktur, gjennom utbyggingsavtaler. Sikrer at den økonomiske terskelen for boligeiendommer med som på grunn av dårlig privat vannforsyning og avløpsløsninger ønsker å knytte seg til kommunalt nett ikke blir for høy 12

Følgende legges til grunn for kommunenes prissystemer Anleggsbidraget for boligeiendommer som blir pålagt, eller som ønsker å knytte seg til kommunal vannforsyning og avløpsrensing fastsettes til inntil 2G (150.000 kr inkl. mva), for vann og avløp og pr bolig. Ved spesielt høye anleggskostnader skal andre løsninger vurderes. Forslaget understøtter etablert praksis i de fleste av samarbeidskommunene i dag. For hytteeiendommer dekkes normalt hele anleggskostnaden ved tilknytning av hytteeier. I kommuner med stort innslag av hytter i sårbare naturområder utredes muligheter for tilknytning gjennom et spleiselag mellom kommune og hytteeiere, men slik at dette ikke medfører økte gebyrer for allerede tilknyttede eiendommer, jfr. Sarpsborgmodellen. Samlet tilknytningsgebyr for vann- og avløp fastsettes til inntil ½ G (35.000 kr inkl mva) eller lavere, pr bolig eller fritidsbolig. Forslaget får særlig konsekvenser for Hurum, Sande og Svelvik, som pr i dag har et høyere tilknytningsgebyr. Det anbefales evt. en avtrapping over en periode på f.eks. 4 år, for å sikre mer forutsigbare rammebetingelser for utbyggere. Fastleddets størrelse for vann og avløp fastsettes pr boligenhet til inntil kr 500 for vann og kr 500 for avløp, inklusive merverdiavgift, både for abonnenter med vannmåler, og for abonnenter som får beregnet årsgebyr etter boligareal. Forslaget får konsekvenser for Hurum og Røyken, som pr i dag har vesentlig høyere fastledd både for vann og avløp. I tillegg innebærer forslaget at Svelvik og Sande innfører fastledd for arealabonnenter, i likhet med de andre samarbeidskommunene. Forslaget innebærer en liten reduksjon i fastledd i Modum. Endringene trer i kraft pr 1.januar 2011. Senest innen 2015 skal alle boligeiendommer i samarbeidskommunene som er tilknyttet kommunalt nett betale vann- og avløpsgebyr etter målt forbruk. Overgangen fra arealberegnet til målt forbruk gjøres i første omgang frivillig i eksisterende bebyggelse, gjennom positive stimuleringstiltak. Dersom dette ikke fører frem vurderes alternative tiltak i egen politisk sak. Forslaget innebærer ingen endringer av betydning i syv av de ni samarbeidskommunene. I Sande og Svelvik, som ikke har vedtatt å ta i bruk vannmålere i alle boligeiendommer, må dette punktet vurderes særskilt. Hvordan lese planen? Planen består av i alt 10 hovedkapitler, med et kort vedlegg til slutt i dokumentet: I kapittel 2 redegjøres det for internasjonale, nasjonale og lokale rammer og føringer, som er lagt til grunn for planarbeidet. I kapitlene 3, 5 og 8 redegjøres det for faktagrunnlaget i planen, basert på offentlig tilgjengelig informasjon og lokale kunnskaper. Kart og annen grafisk fremstilling er brukt for å få fram spesielle lokale forhold, og for å vise likheter og ulikheter kommunene i mellom. I kapitlene 4,6 og 9 ser vi spesielt på hovedutfordringene, og foreslår felles ambisjoner og strategier, i tilknytning til faktabeskrivelsen i foregående kapittel. I kapittel 7 redegjøres det for de kostnadsmessige konsekvensene av foreslåtte ambisjoner og strategier i kapittel 4 og 6. I kapittel 10 gis det en vurdering av kompetansemessige utfordringer og utfordringer for det videre samarbeidet, med hensyn til å realisere innholdet i planen. 13

I vedlegget er det gitt en kort oppsummering av kommunenes eksisterende planer for vannforsyning og avløp. 14

KAPITTEL 2 Internasjonale, nasjonale og lokale føringer Internasjonale og nasjonale rammer I det følgende gis det et kort utdrag av de viktigste føringene planen forholder seg til. I planarbeidet er det lagt til grunn at samarbeidskommunene skal i møtekomme alle krav og føringer som er nedfelt i nasjonale lover, forskrifter og tillatelser. Internasjonale forpliktelser EU-direktiv, som er ratifisert av Norge, innebærer at Norge forplikter seg til å innføre bestemmelser i norske lover og forskrifter, slik at EU-direktivenes krav oppfylles. EUs vanndirektiv EUs vanndirektiv legger opp til en helhetlig forvaltning av ferskvann, kystnære områder og grunnvann, med utgangspunkt i nedbørfelt. Direktivet er implementert i norsk lov i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) For vannforsyningen innebærer direktivet at vannmengder, kildekapasitet, vannbehov, vannkvalitet og vannkildebeskyttelse skal vurderes samlet, uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. For vannmiljøet generelt innebærer direktivet et mål om å sikre god økologisk tilstand i vannforekomstene, så nær naturtilstand som mulig, gjennom best mulig lokal forvaltning av vannressursene. Drikkevannsdirektivet EUs drikkevannsdirektiv tallfester kravene til drikkevannskvalitet med grenseverdier for mer enn 50 ulike stoffer. Direktivet trekker også opp prinsipper for hvordan man skal sikre drikkevannforsyningen. Direktivet er implementert i norsk lov gjennom drikkevannsforskriften. EUs avløpsdirektiv EUs avløpsdirektiv har til hensikt å verne miljøet fra uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Direktivet er implementert i Norsk lov i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Nasjonale lover og forskrifter Drikkevann og godkjenningsmyndighet Fra 1.1.2004 ble tilsynsmyndigheten for vannforsyning og andre næringsmidler overført fra kommunale næringsmiddeltilsyn til det statlige Mattilsynet. Myndigheten gjelder både kommunale og private vannforsyningsanlegg. 15

Drikkevannsforskriften Nasjonale krav til vannforsyning fremkommer først og fremst av drikkevannsforskriften, som ble vedtatt i tilknytning til etableringen av Mattilsynet. Drikkevannsforskriften er forankret i Matloven og i EUs drikkevannsdirektiv, og trådte i kraft 1. januar 2004. Godkjenningskrav I overensstemmelse med kravene i drikkevannsforskriften skal vannforsyning for flere enn 50 personer eller 20 hus/hytter godkjennes. Godkjenningen er en del av den samlede kvalitetssikringen av vannforsyningen: Tilfredsstillelse av krav til kvalitet på vann levert til abonnent Sikring av vannkvaliteten ved hjelp av to uavhengige hygieniske barrierer Vurdering av sårbarhet og risiko, inklusive tiltak for å kunne møte unormale situasjoner Privat vannforsyning Det er vannverkseier som har ansvaret for at vannverket og vannforsyningen tilfredsstiller drikkevannsforskriften: Mattilsynet skal føre tilsyn med de private vannverkene som er underlagt godkjenningsplikt. De fleste private vannverk i vårt områder forsyner færre enn 20 husstander, og det er da huseier selv som er ansvarlig for at kvaliteten på drikkevannet tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav. Vannforsyning andre, relevante lover Det er også andre lover og forskrifter som direkte og indirekte angår vannforsyningen, blant andre: Brannvernloven og brannforebyggingsforskriften - krav til slokkevannskapasitet Plan- og bygningsloven - krav til vannforsyning og tilgjengelig slokkevann for å få byggetillatelse Lov om helsemessig beredskap Slokkevann Det er varslet nye regler i 2011 fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Samarbeidskommunenes strategier i forhold til å sikre slokkevann er gjengitt i kapittel 5 og 6. Avløp og forurensingsmyndighet I henhold til Stortingsmelding 19 (2001-02), om Nye oppgaver for lokaldemokratiet, skal oppgaver og myndighet relatert til miljøspørsmål i større grad løses på kommunalt nivå. I forhold til vannmiljø betyr dette blant annet at kommunen, i tillegg til det som er nevnt over, også har myndighet i forbindelse med: Bruk av Plan- og bygningsloven og Forurensingsforskriften i forvaltningen av forurensningssaker Søknader om utslippstillatelse fra private avløpsanlegg 16

Påslipp fra industri til kommunalt avløpsnett. Kommunen er delegert myndighet for oljeholdig avløpsvann, og kan stille krav til påslipp fra bedrifter Forurensning fra nedgravde oljetanker På mange av disse områdene har kommunene myndighet til å fastsette lokale forskrifter. For de fleste kommuner betyr dette utfordringer innen både kompetanse, kapasitet og finansiering. Dette aktualiserer spørsmålet om interkommunalt samarbeid på disse områdene. I henhold til Forurensningsforskriften er ansvaret for godkjenning av avløpsanlegg delt mellom kommunene og staten, ved fylkesmennene - avhengig av størrelsen på anleggene, og om anleggene har utslipp til ferskvann eller sjø. Forurensingsforskriften Forurensingsforskriften angir utslippsvilkår og rensekrav og er retningsgivende for kommunal og statlig saksbehandling av avløpssaker: Kommunen er myndighet for anlegg dimensjonert for mindre enn 50 personekvivalenter (p.e.), dvs. at alle typer avløpsvann fra husholdninger, industri og annen næring er omregnet til personenheter i utslippsmengde. Det stilles krav til rensing av bl.a. fosfor (90 %) og organisk materiale, avhengig av brukerinteresser og fare for overgjødsling i resipienten. Kommunen er også myndighet for anlegg under 2.000 p.e., med utslipp til ferskvann / elvemunning, eller under 10.000 p.e., dersom utslippet går til sjø. Det stilles krav til bl.a. 90 % fosforrensing og dokumentasjon av anleggets drift gjennom regelmessig prøvetaking og analyse av restutslippet. Fylkesmannen er myndighet for avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp over 2.000 p.e. til ferskvann, og over 10.000 p.e. til sjø. Det stilles bl.a. krav om 90 % fosforrensing og dokumentasjon av anleggets drift gjennom regelmessig prøvetaking og analyse av restutslippet. Fylkesmannen i Buskerud har i alle sine utslippstillatelser valgt å skjerpe kravene til bl.a. fosforrensing. Det er også spesifisert generelle vilkår i forhold til resipientovervåking, utslippskontroll og resultatrapportering, og krav til miljøtilstand i resipient. I tillegg er det fastsatt rammer for overløpsdrift, herunder krav om overvåking og dokumentasjon av drift og utslipp. Fylkesmannen i Vestfold følger generelt de veiledende kravene i forurensningsforskriften, men Sande og Svelvik kommuner har ikke så store renseanlegg at Fylkesmannen er myndighet for disse. Gjødselvareforskriften Formålet med denne forskriften er å sikre tilfredsstillende kvalitet på tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer med hensyn på forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske forhold. Forskriften er viktig bl.a. i forhold til tvungen slamtømming i private anlegg. Forskriften omfatter også omsetning og videreforedling av avløpsslam og stiller kvalitetskrav til bl.a. merking og varedeklarasjoner. Gjødselvareforskriften fastsetter krav til 17

hygienisering og konsentrasjonsgrenser for tungmetaller og organiske miljøgifter for jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier og jorddekkingsmidler. Gjødselvareforskriften griper inn i forhold til bl.a. videreforedling av slam, påslipp fra industri som kan påvirke slamkvaliteten og i forhold til slamtømming i private avløpsanlegg. Hovedplanens forhold til Kommuneplanene Kommuneplanene i Drammensregionen legger vekt på en rekke forhold som er relevante for planlegging, utvikling og dimensjonering av infrastruktur til vannforsyning og avløpsrensing. Tilrettelegging for ønsket befolkningsvekst og den lokale arealbrukspolitikken påvirker kostnadsnivået for den kommunale infrastrukturen, og dermed også gebyrnivået i den enkelte kommune. Spredt bebyggelse, der boliger og hytter har private vannforsynings- og avløpsløsninger, utløser et behov for tilsyn med den enkelte eiendom og anlegg, slik at samfunnets mål for trygg vannforsyning og vannmiljøhensyn kan ivaretas. Hovedinntrykket fra oppsummeringen av kommuneplanene, som særlig er relevant for denne hovedplanen er: Ønsket om tilrettelegging for befolkningsvekst varierer fra under 1 % (Modum og Lier) til 3 % (Røyken) Arealbruksstrategiene varierer relativt mye, fra fortettingsorientert til desentralisert feltutbygging og spredt boligbygging (bl.a. Modum, Øvre Eiker og Lier). Enkelte kommuner ønsker aktivt å tilrettelegge for økt fritidsbebyggelse (bl.a. Øvre Eiker og Hurum) Alle kommuneplanene har fokus på høye miljøkvaliteter og samfunnssikkerhet Overvannshåndtering går igjen som tema nye løsninger ønskes utviklet Regionalt samarbeid er uttalt som en hovedstrategi i alle samarbeidskommunene Kommuneplanene og felles verdigrunnlag Med utgangspunkt i oppsummeringen gjengitt over er det valgt en felles verdiplattform for samarbeidskommunene. Dette ansees som viktig for å sikre en målrettet og omforent planprosess og sluttresultat. Følgende hovedperspektiver og verdier har derfor vært en rettesnor i planarbeidet: Helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning Trygge lokalsamfunn, med tanke på materielle verdier og folkehelse Hovedplanens forhold til eksisterende lokale hovedplaner Samarbeidskommunene har i ulik grad tatt i bruk hovedplaner som styringsverktøy for å videreutvikle vannforsyning og avløp. I Modum har vannforsyning og avløp en tydelig plass i kommuneplanen, mens kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande har egne planer for disse tjenesteområdene. Det er ulik praksis med hensyn til rullering av hovedplanene, og noen av dem er derfor sist vedtatt for 18

en del år tilbake. De fleste kommunene har oppdaterte sanerings- og investeringsplaner, som rulleres i forbindelse med kommunenes årlige rullering av budsjett. En felles hovedplan for vannforsyning og avløp vil i hovedsak kunne erstatte eksisterende hovedplaner, men lokale handlingsprogram og årlige prioriteringer av nyanlegg og saneringstiltak må fremdeles utvikles i den enkelte kommune, evt. samordnes gjennom samarbeidsprosesser i regi av Godt Vann Drammensregionen. De viktigste fellesnevnerne og lokale hovedutfordringene er gjengitt under: Robuste beredskapsløsninger for den kommunale hovedvannforsyningen Slokkevannsberedskap og vann til sprinkling Brukerinteresser i vannforekomstene, med vekt på drikkevann, bading og jordvanning Rent vann og avløpsvann på avveie Vannlekkasjer og utette vannledninger som utfordring i et miljø og ressursperspektiv, samt som hygienisk risiko Innsats mot avløpsvann på feil sted: overløp, utlekking og feilkoblinger Private vann- og avløpsløsninger varierende funksjonalitet Prioritering og koordinering av innsatsen mellom ulike forurensningskilder: kommunale utslipp, spredt bosetting (herunder fritidsbebyggelse), landbruk, industri Forebygging av flomskader, håndtering av overvann, åpning av bekker som er lagt i rør Resirkulering av næringsstoffer og energi i avløpsslam Det er bl.a. disse utfordringene, sammenholdt med kommuneplanenes felles verdigrunnlag, som har lagt føringene for innholdet i en felles hovedplan for vannforsyning og avløp. 19

KAPITTEL 3 Vann og avløp, kommunale og privat infrastruktur I et historisk perspektiv har vannforsyningen - og avløpsbehandling endret seg vesentlig siden bl.a. Drammen kommune bygget sitt første vannverk i 1860-årene. Den kommunale vannforsyningen ble ansett for å være et viktig forebyggende tiltak mot store bybranner og mot bl.a. kolerasmitte. Vannet ble tidligere hentet fra usikre vannposter og brønner. Innlagt vann var lenge en luksus som ble de færreste til del. Vannklosettene gjorde for alvor sitt inntog i hjemmene på 1950- og 60-tallet, men mekanisk avløpsrensing i større omfang ble først innført på 1970-tallet. Før dette rant kloakken urenset ut i nærmeste vassdrag, som ofte ble svært forurenset. På 1980-tallet kom de kjemiske renseanleggene, og Staten stilte krav om oppsamling og rensing av alt avløpsvann i tettbygde strøk. I dette kapitlet redegjøres det for hovedtrekkene i den kommunale og private infrastrukturen. Det redegjøres nærmere for infrastrukturens funksjonalitet i kapittel 4, med vekt på helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning. Fakta om vannforsyning Det bor omlag 180.000 innbyggere i Drammensregionen. Til sammen har 91 % av innbyggerne i dette området kommunal vannforsyning. Det er Nedre Eiker og Drammen som har den største andelen innbyggere med kommunal vannforsyning, med henholdsvis 99 og 98 %. Lavest andel kommunal vannforsyning har Hurum, med sine 52 %. I Sande har 70 % kommunal vannforsyning, og i Lier og Modum har 76 % kommunal vannforsyning. Svelvik ligger på snittet med 91 % kommunal vannforsyning, og i Øvre Eiker har 80 % kommunalt vann i springen. Hovedvannverkene Det finnes til sammen 9 kommunale og interkommunale hovedvannverk i samarbeidskommunene, se egen kartillustrasjon. I Modum forsynes hovedvannverket fra Urvann og Damtjern/Midttjern, mens et mindre kommunalt grunnvannsanlegg forsyner området Sysle. Øvre Eiker kommunale vannverk har to hovedvannkilder. Nordre del av kommunen forsynes med vann fra grunnvannsverket Strømbo, nord for Hellefoss. Vestfossen og omkringliggende områder forsynes fra Eikern. Glitre vannverk og Røysjø vannverk forsyner befolkningen i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken. De to vannverkene eies og drives av Glitrevannverket IKS, som igjen eies av de fire nevnte kommunene. Glitrevannverket leverer også vann til Frogn kommune og til nordre del av Sande kommune. Hurum kommune har to kommunale vannverk, som forsyner ca halvparten av befolkningen i kommunen. Sætre vannverk forsyner ca 3.000 innbyggere i Sætre og omland, og henter vann fra Bjørvann. Åsheim vannverk forsyner ca 1.750 innbyggere i områdene mot Drammensfjorden. Vannverket henter vann fra Sandungen. 20

Blindevannverket leverer vann til innbyggerne i Sande og Svelvik kommuner, som også eier vannverket. Figuren under viser alle de kommunale vannverkene i samarbeidskommunene, samt utbredelsen av det kommunale transportsystemet for vann. Ledningsnett vannforsyning Med bakgrunn i variasjoner i utbyggingsmønsteret i kommunene er det relativt store variasjoner, med hensyn til ledningslengde pr innbygger. Variasjonen ligger mellom 5 meter kommunal ledning pr innbygger i Drammen, og 17 meter pr tilknyttet innbygger i Sande. Kommunene eier omkring 1.400 km kommunale og interkommunale vannledninger, som representerer en gjenanskaffelsesverdi på omkring 7 milliarder kroner, fordelt med 5,5 milliarder kroner på ledninger og 1,5 milliarder kroner på vannbehandlingsanlegg, tunneler og 21

stasjoner i nettet. I tillegg kommer anslagsvis like mange km private stikkledninger, eiet av den enkelte eier av bolig og næringseiendommene. Se tabellen under, for fordelingen mellom kommunene. Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Vannforsyning Drammen Hurum Lier Modum Ledningsnett Lengde, km 294 60 158 108 143 198 95 89 120 Enhetspris Kroner/meter 7 000 2 500 5 500 3 000 6 000 2 500 2 500 2 500 2 500 Nyverdi, Millioner kroner 2 058 150 869 324 858 495 237 223 300 Øvre Eiker Privat vannforsyning Omlag 5.000 husstander (16.000 innbyggere) i regionen har privat vannforsyning. De største private vannverkene finner vi i Sande og Hurum kommuner. Sande Vannverk AS leverer vann til ca 1.400 innbyggere. I Hurum leverer de private andelslagene Tofte Vannverk og Filtvet Vannverk vann til i overkant av 5.000 innbyggere. Alle disse vannverkene er godkjente og veldrevne. I tillegg kommer et stort antall små vannforsyningsanlegg i tilknytning til fritidsboliger i regionen. Se figur under, som viser antall private boliganlegg i hver av kommunene, plassert nærmere enn 150 meter, eller minst 150 meter fra kommunalt ledningsanlegg. Det hefter usikkerhet ved tallene. 1 500 1 250 1 000 750 500 250 0 Private vannforsyningsanlegg Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øvre Eiker Avstand fra kommunalt nett: nærmere enn 150 meter minst 150 meter 22

Fakta om avløp I de mest tettbygde kommunene i Drammensregionen er over 90 % av innbyggerne tilknyttet kommunale avløpsavlegg, mens kommuner med mye spredt bosetting har under 70 % kommunalt avløp. Figuren viser alle de kommunale renseanleggene i samarbeidskommunene, samt utbredelsen av det kommunale transportsystemet for avløp. Avløpsanleggene Avløpsanleggene er kun kommunale og består av 17 renseanlegg, omkring 1.400 km avløpsledninger og flere hundre pumpestasjoner og overløpsanlegg. Gjenanskaffelsesverdien 23

for avløpsledningene er omkring 5 milliarder kroner, mens renseanlegg og stasjoner stipuleres til omkring 1 milliard kroner i gjenanskaffelsesverdi. Dette betyr at kommunene og de 2 interkommunale vannverkene til sammen, for vann og avløp, forvalter ansvaret for drift, vedlikehold og fornyelse av anlegg verdt omkring 13 milliarder kroner, eller omkring kr 70.000 pr tilknyttet innbygger. Tabellen under viser hvordan avløpsnettet er fordelt seg på samarbeidskommunene. Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Avløp: Drammen Hurum Lier Modum Ledningsnett. Lengde, km 332 192 151 84 136 228 105 75 105 Enhetspris Krone/meter 5 000 3 000 4 000 3 000 4 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Nyverdi, Millioner kroner 1 660 576 604 252 544 684 315 225 315 Øvre Eiker Avløpsslam Avløpsrenseanleggene produserer rent vann og slam. Slammet transporteres til slambehandlingsanlegg der det videreforedles og kan brukes ved kompostering/jordproduksjon eller til biogassproduksjon. Flere kommuner leverer slammet til Lindum Ressurs og Gjenvinning, som er den største aktøren i regionen. Ved Lindum gjennomføres frilandskompostering, dette skjer også ved Burud og Oredalen. Wilhelmsen & Sønner Vestf. (tidligere Nord-Jarlsberg avfallselskap og Veidekke Gjenvinning) er en relativt stor aktør i Vestfold. De benytter Orsametoden, med tilsetning av lesket kalk. Behandlingsanlegget står også vanligvis for avsetning av slammet. Private avløpsanlegg I Drammensregionen er det ca 10.000 husstander som har private avløpsanlegg, se fordelingen i figuren under. Private avløpsanlegg for hytter og annen fritidsbebyggelse er ikke medregnet. De fleste anleggene er enkelthusanlegg. Vi ser at mange av anleggene ligger relativt nær offentlige avløpsnett med forbindelse til kommunalt renseanlegg. 2 500 2 000 Private avløpsanlegg Avstand fra kommunalt nett: 1 500 1 000 nærmere enn 150 meter 500 minst 150 meter 0 Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øvre Eiker Det hefter usikkerhet ved tallene i figuren over. 24

KAPITTEL 4 Helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning I en helhetlig og bærekraftig vannforvaltning er både nasjonale miljømål og lokale brukerinteresser svært sentrale. De nasjonale miljømålene er i denne sammenheng særlig knyttet til næringssalter som fosfor og nitrogen, som kan påvirke økologien og det biologiske mangfoldet i vannforekomstene. Nasjonale rensekrav og fylkesmannens oppmerksomhet knyttet til transport og rensing av avløpsvann er primært rettet mot utslipp av fosfor, organisk stoff og miljøgifter. I denne hovedplanen legger kommunene til grunn at internasjonale og nasjonale rammebetingelser skal imøtekommes. Planen inneholder derfor i liten grad drøftinger av lokale konsekvenser av de nasjonale føringene. Den er derimot konsentrert omkring tema der kommunene har egne ambisjoner på lokalsamfunnenes vegne. På enkelte punkter strekker planen seg også lenger enn nasjonale føringer og krav. Hovedtemaene i dette kapitlet er valgt med utgangspunkt i de lokale brukerinteressene, og hvilken rolle vann- og avløpstjenesten i samarbeidskommunene har for å bidra til at også disse brukerinteressene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. De lokale brukerinteressene som er særlig vektlagt i denne planene er: Tilgangen til rent drikkevann, både for kommunale og private vannforsyningsanlegg Jordvanningsinteressene Badevannskvalitet ved tilrettelagte badeplasser (Vannkvalitetskrav ved fritidsfiske og andre rekreasjonsformål er dekket når kravene til de øvrige brukerinteressene er imøtekommet. Dette gjelder både ferskvannsforekomster og sjøvann) Sett i forhold til vann- og avløpstjenesten er det derfor vannkvalitetskrav i forhold til tarmbakterieforurensing som er særlig relevant. Dette kapitlet i hovedplanen må derfor leses med dette for øyet. Rent vann på avveie Alle kommunene i Drammensregionen har godkjent vannforsyning, gode vannkvalitetsdata og tilnærmet ingen kvalitetsavvik i den normale vannforsyningen. Denne planen vil derfor primært ta for seg andre sider ved vannforsyningen i samarbeidskommunene. Store vannmengder når ikke forbrukerne Alle kommunene i Drammensregionen har store lekkasjetap. For Drammensregionen under ett, viser målinger og teoretiske beregninger at omkring 43% av drikkevannet aldri når fram til forbrukerne, men lekker ut av kommunale ledninger og private stikkledninger. Lekkasjetapet varierer fra kommune til kommune, og mellom ulike områder innbyrdes i kommunene. Hurum og Modum kommuner, som begge har installert vannmålere hos alle abonnenter, har målt et lekkasjetap på henholdsvis 55 % og 49 %. 25

Røyken opererer med en beregnet lekkasjeandel på 23 %. Omkring en tredjedel av husstandene i Røyken betaler for kommunalt vann og avløp med utgangspunkt i boligens areal. De samme boligene faktureres likevel for omlag halvparten av vannforbruket fra kommunale vannkilder. Det er dermed grunn til å anta at forbruket i Røyken er stipulert for høyt for arealabonnentene, og at lekkasjeandelen derfor er betydelig høyere enn 23 %. Lekkasjer skjer i både kommunalt og privat nett Tapstallene innebærer at det lekker ut i gjennomsnitt 200 liter pr tilknyttet innbygger pr døgn. Omlag halvparten av lekkasjene kan knyttes til det kommunale nettet, og den andre halvparten til lekkasjer i de privat eide stikkledningene, og til klosetter og tappekraner som lekker. Fordi det ikke er installert vannmålere i alle boligeiendommer, blir det reelle beregningsgrunnlaget for lekkasjetapene i store områder svært usikre. Ser vi på lekkasjetallene pr kilometer kommunale ledning viser disse at Drammen har de desidert største utfordringene, med nærmere 15.000 kubikkmeter tapt vann pr kilometer kommunal ledning pr år. Røyken og Hurum ligger lavest, med omlag 2.000 kubikkmeter vann pr km ledning. Årsaken til denne forskjellen er først og fremst at nettet i Drammen er til dels svært gammelt, og at grunnforholdende er korrosive og tærer hull på vannledningene i bakken. Leveransene av drikkevann til Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken kommuner er til tross for en betydelig befolkningsvekst stabilisert på 2004-nivå. Årsaken er at man har iverksatt tiltak for å redusere vannlekkasjene, i takt med den økende befolkningen. Figuren under illustrerer vannballansen, i forhold til den delen av vannkretsløpet som forvaltes av vann- og avløpstjenesten, der store vannmengder er på avveie. Tallene er oppgitt i millioner kubikkmeter. Figuren er basert på tall fra Drammen, men tilsvarende forhold finnes i alle samarbeidskommunene: Vannverkene må levere nesten dobbelt så mye vann ut på nettet som forbrukerne har behov for, da omtrent halvparten av drikkevannet lekker ut før det når abonnentene En stor andel av dette lekkasjevannet finner veien inn i avløpsnettet og overbelaster dette Overvann fra nedbøren tilføres fellesledninger for avløpsvann og overvann slik at ledningsnettet overbelastes, med overløpsutslipp som resultat Det behandles nesten 3 ganger så mye vann ved renseanleggene, som forbrukerne har levert. Det fortynnede avløpsvannet medfører dårligere renseeffekt ved renseanleggene 26