Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE - FRAMTIDIG STYRINGSSTRUKTUR I KS Arkivsaksnr.: 06/41738 Forslag til vedtak Trondheim kommune avgir følgende høringsuttalelse vedrørende framtidig styringsstruktur i Kommunenes Sentralforbund (KS): 1. I ny styringsstruktur for KS må storbyenes interesser ivaretas på en tydeligere og mer systematisk måte. Trondheim kommune vil i den forbindelse anbefale følgende: a. Det etableres en storbyseksjon i KS med oppgave å utrede og ivareta storbyenes interesser bl a i forbindelse med konsultasjonsordningen med staten. Målet er å utvikle en kompetanse i KS som sikrer en vedvarende oppmerksomhet mot de utfordringene storbyene står overfor. b. Videreutvikle dagens storbynettverk innholdsmessig, for derved å koble storbyene direkte inn i prosesser knyttet til utfordringer på storbyfeltet c. Storbyene gis en fast representasjon i KS arbeidsutvalg med stemmerett. Dette innbærer at storbyene må være fast representert i KS sentralstyre. 2. Med utgangspunkt i de begrensete oppgaver som er lagt til fylkesnivået, bør en være forsiktig med å bygge opp ytterligere rundt fylkesmøtet og fylkesstyret. Skal KS styrkes på et lokalt nivå, bør dette først og fremst skje gjennom en styrking av tjenesteyting fra de lokale kontorer som er etablert. 3. Trondheim kommune vil sterkt frarå at det innføres en ordning med mulighet for innkreving av en lokal kontingent som kommer i tillegg til dagens sentrale kontingent. 4. Trondheim kommune finner det naturlig at KS venter med å ta stilling til en framtidig organisering på et regionalt nivå, til det er nærmere avklart hvordan oppgaveløsningen på dette nivået vil bli både når det gjelder oppgaver og geografi. 5. Trondheim kommune konstaterer at styringsstrukturutvalgets forslag til ny styringsstruktur for KS, ikke på noe punkt inneholder forslag som tydelig ivaretar storbyenes interesser. Trondheim kommune kan ikke akseptere et slikt forslag. Saksfremlegg - arkivsak 06/41738 1
1. Bakgrunn Kommunenes Sentralforbund (KS) har sendt ut på høring en utredning vedrørende organisasjonens fremtidige styringsstruktur. Landets kommuner og fylkeskommuner er invitert til å gi sine synspunkter på styringsstrukturutvalgets utredning samt det høringsnotat som sentralstyret har sendt ut. Høringsfristen er satt til 31.12.06. 2. Nærmere om saken I høringsnotatet trekkes bl a følgende fram: I dette notatet er det omtalt noen forhold som Sentralstyret spesielt ønsker synspunkt på. Samtidig understrekes det at Sentralstyret ønsker en mest mulig åpen høring. Det som trekkes frem i dette notat er derfor ikke ment å begrense hva medlemmene skal uttale seg om. Det viktigste er å få fram synspunkt på forhold angående styringsstruktur som medlemmene mener har betydning for utviklingen av en god og slagkraftig medlemsorganisasjon. Dette gjelder også innspill på eventuelle forhold som ikke er berørt i selve utredningen, dersom medlemmene mener dette har betydning for det videre arbeidet med KS framtidige styringsstruktur. Utgangspunktet for Trondheim kommunes deltakelse i KS må være at kommunen har noen interesser som denne organisasjonen kan ivareta på vegne av kommunen. Hvilke interesser har så Trondheim kommune som organisasjon og politisk system som kan ivaretas av KS og hvilken betydning vil KS styringsstruktur ha for denne organisasjonens evne til å ivareta disse interessene? Dette representerer noen grunnleggende spørsmål en må ta stilling til, når en skal vurdere hensiktsmessigheten i det forslag til styringsstruktur som fremgår av høringsnotatet. Rådmannen vil i denne saken skissere KS styringsstruktur, komme med generelle innspill og vurderinger av KS styringsstruktur, samt gjengi og kommentere de ulike tema som konkret er sendt ut til uttalelse. 3. Nærmere om KS Alle kommuner og fylkeskommuner er medlemmer i KS. Organisasjonens hovedoppgaver er knyttet til både å være en arbeidsgiverpolitisk organisasjon på vegne av landets kommuner og fylkeskommuner og samtidig være en interesseorganisasjon på vegne av de samme kommuner/fylkeskommuner. Dette representerer to funksjoner som i prinsippet hører hjemme på to ulike arenaer. 3.1 Hvilke tjenester tilbyr KS? På KS egen hjemmeside, trekkes følgende tema frem som organisasjonen utfører og som er finansiert over medlemskontingenten: Arbeidsgiverutvikling Bistå medlemmene i arbeidet med å utvikle en arbeidsgiverpolitikk, gi råd og veiledning i forbindelse med omstillingsprosesser Lønns- og arbeidsvilkår Fremforhandling av tariffavtaler mv, samt ajourføre avtaleverket på arbeidsgiverområdet Omstilling og konkurranse Bidra til utvikling og tilpasning av organisasjons- og styringsformer i kommunesektoren. Gi oppdatert kunnskap om verktøy som fremmer effektivitet og kvalitet Konsultasjoner med staten Fremme kommunesektorens og kommunerelaterte bedrifters særlige behov og forventninger overfor statlig myndighet. Utvikle, påvirke og forhandle frem gode samfunnsløsninger med staten på viktige velferds- og samfunnsområder for kommunesektoren. Forhandle frem ny styringsdialog mellom kommunesektoren og staten, herunder utvikle konsultasjonsordningen til forpliktende forhandlinger med Regjeringen. Arbeide for å redusere Saksfremlegg - arkivsak 06/41738 2
statlig detaljstyring av kommunesektoren. Ivareta medlemmenes interesser ved overføringer av oppgaver mellom forvaltningsnivåene. Fremme kommunesektorens og kommunerelaterte bedrifters synspunkter gjennom høringssvar på viktige NOU-er og saker som er til behandling i Stortinget og regjeringen, samt utarbeide momentlister for medlemmenes egne høringsuttalelser. Økonomi og statistikk Tilby faglig råd og veiledning om inntektssystemet og kommuneøkonomi. Tilby statistikker og grunnlagstall for kommunesektoren. Regional utvikling Bistå fylkeskommunen i rollen som regionalpolitisk utviklingsaktør. Arbeide aktivt med å utvikle kompetanse knyttet til kommunesamarbeid og kommunestruktur. Utdanning Bidra til å videreutvikle kommunesektoren som skoleeiere med fokus på kvalitet og utvikling i skolen. Kommunale oppgaver Organisere og tilby medlemmene deltakelse i nettverk for utvikling av egne fag- og tjenesteområder. Utvikle og ajourholde samarbeidsbanken som medlemmenes egen kommunikasjonskanal for hjelp i den daglige saksbehandlingen. Lokaldemokrati Arbeide for å utvikle det lokale handlingsrommet gjennom grunnlovsfesting av det lokale selvstyret og friere beskatningsrett. Reise debatten om kommunesektorens og lokaldemokratiets plass i løsningen av velferdsoppgavene. Utvikle og gjennomføre folkevalgtprogrammet i kommuner og fylkeskommuner. Sammen med kommunene og fylkeskommunene utvikle, fornye og forankre lokaldemokratiet hos velgerne og innbyggerne. Internasjonalt Delta på den internasjonale arenaen for å påvirke og sikre medlemmene betingelser som fremmer effektivitet, kvalitet og sunn konkurranse. Advokattjenester Yte advokatbistand i tvistesaker og innledende fase av arbeidsrettssaker. Gi faglig råd og veiledning i spørsmål knyttet til arbeidsrett, kommunalrett og selskapsrett. Offentlige anskaffelser Være sekretariat for fagforumet Kommunenes Innkjøpsforum. Tilby drift av eget medlemsnettverk på området offentlige anskaffelser. Bedrifter Arbeide kontinuerlig for at rammevilkårene for bedrifter i kommunesektoren er konkurransedyktige og likeverdig med privat sektor. Bedriftsmedlemmer omfattes av alle medlemstilbud i KS. KS i fylkene Tilby fylkene møteplasser og arenaer for regionalt samarbeid, utvikling av fellesoppgaver og for løsning av lokale saker. Være en lokal utviklingspartner for medlemmene. Forskning og utvikling Finansieres gjennom en egen kontingent og dekker områder som: dokumentasjon for kommunesektoren gjennom analyser, kartlegging og undersøkelser som gir ny kunnskap, utviklingsarbeid for og med medlemmene som er nasjonalt nyskapende, gi oppdaterte kunnskaper om UoD -resultater gjennom UoD-databasen på KS` hjemmeside. 3.2 Trondheim kommunes kontingenter til KS Trondheim kommunes medlemskontingent for 2006 utgjør 3,8 mill kr. I tillegg betales en OU-kontingent basert på 0,15 % av lønnsmassen. Dette utgjør 2,2 mill kr for 2006. Dette gir en samlet kontingent på 6,0 mill kr. Beregningsmåten for OU-kontingenten er under omlegging fra 2007 fra en andel av lønnsmassen til et fast beløp per ansatt. Det er grunn til å påse at denne omleggingen ikke medfører en økning av Trondheim kommunes utgifter til OU- kontingent. 4. Trondheim kommunes bruk av KS sine tjenester Tjenestene KS leverer kan deles i fire hovedgrupper: a. universelle tjenester dvs tjenester som alle medlemskommuner automatisk får, f eks fremforhandling av tariffavtaler og andre løsninger på arbeidsgiverfeltet som binder kommunene b. tjenester den enkelte kommune selv søker f eks i forbindelse med arbeidsgiverutvikling, tolkninger av tariffavtaler og tvister av arbeidsrettslig art mv. Deltakelse i KS effektivitetsnettverk og portalen Bedre.kommune.no er andre eksempler på dette. Saksfremlegg - arkivsak 06/41738 3
c. tjenester som kan kjøpes av den enkelte kommune f eks KS Konsulent A/S d. interessepolitiske spørsmål blant annet i forbindelse med konsultasjonsordningen. Punktene a c representerer oppgaver Trondheim kommune vil være opptatt av som medlem, mens punkt d knytter mer an mot den politiske dimensjon ved KS. Selv om Trondheim kommune har stor nytte av medlemskapet i KS knyttet til det arbeidsgiverpolitiske området, har en her en del utfordringer knyttet til storbyenes interesser. Storbyperspektivet må ivaretas på arbeidsgiverområdet f eks i forbindelse med inngåelse av tariffavtaler. Konsekvenser av gjennomgående avtaler kan slå annerledes ut i storbyene enn i gjennomsnittskommunen. Det er fra flere av storbyene ved flere anledninger stilt spørsmål ved hvor viktig det generelle politiske arbeid KS gjør er for storbyene, f eks i forhold til statlige myndigheter. I tillegg til de konkrete tjenestene KS leverer bl a på arbeidsgiverfeltet, har KS også de senere år bidratt med midler både til folkevalgtopplæring og midler til forsknings- og utredningsarbeid innen fagområder og tema som Trondheim har vært opptatt av. Trondheim kommune benytter seg ikke fullt ut av de tjenestene KS i prinsippet kan levere til kommunen. Dette har til dels sin årsak i at kommunen som en stor organisasjon har egen kompetanse på mange av de tjenesteområder som KS tilbyr til kommunesektoren. For mange små kommuner, derimot, representerer den kompetanse som KS har bygget opp på like områder et viktig supplement til kommunens egen kompetanse. Trondheim kommunes behov vil i mange sammenhenger være å benytte KS som en dialogog utviklingspartner 5. Krav fra storbyene overfor KS Til KS sak nr 65/06 Plan og budsjett 2007 anbefalte storbyene at følgende satsinger tas med i Plan og budsjett 2007 som supplement til de av KS formulerte generelle hovedmål og hovedstrategier: - at oppgaveløsningen innen forvaltningsreformen bygger på nærhetsprinsippet og en vurdering av hvordan oppgavene best kan løses - å avklare storbyenes rolle i forhold til de nye regionene, både når det gjelder organisering av tjenester og funksjonene som motorer for regional utvikling, innovasjon og verdiskaping, videreføre vellykkede forsøksordninger - å utvikle storbyene som regionale tjeneste- og landsdelssentra - at det etableres valgordninger innen forvaltningsreformen som tar hensyn til bosettingsstrukturen i regionene - utvikle storbyene og deres universiteter/fou-miljø som brobyggere til internasjonale kunnskapsnettverk - å etablere nettverk og kanalisere midler for løsning av miljøproblemene i storbyene - økt innsats for en radikal styrking av kollektivtrafikken i storbyregionene - avklaringer i forhold til inntektssystemet, inntektsdannelse, beskatningsrett - avklaringer vedrørende BUF-etat og fordeling av midler - gjennomføring og tilpasning av NAV-reformen som sikrer både likeverdighet og mulighet for differensierte løsninger. Storbyene har tidligere utfordret KS vedrørende følgende problemstillinger: - utfordre KS til, i samarbeid med storbyene, på en langt mer offensiv måte å arbeide overfor de Saksfremlegg - arkivsak 06/41738 4
andre tariffområdene og de bevilgende myndigheter for å få håndterbare og akseptable økonomiske rammer for tariffoppgjør. - utfordre KS til aktivt å arbeide for å få en innretning av tariffoppgjør og tariffbestemmelser for øvrig som legger forholdene til rette for en aktiv lokal lønnspolitikk uten unødige føringer eller byråkratiserende elementer. - be om at sentral særavtale vedrørende OU-midler reforhandles slik at ordningen blir rimeligere for kommunen. Videre må retningslinjene for tildeling av midler fra ordningen gjøres mer fleksibel for kommunene som arbeidsgivere. - redusere kontingenten, og under alle omstendigheter en reduksjon i kommunens kontingentinnbetalinger når kommunale AS/foretak/selskap inngår egne medlemskap i KS Bedrift. - forvente at KS tilpasser sine tjenester og medlemstilbud til storbyenes behov, uten at det medfører krav om tilleggskontingent eller annen form for ekstra betaling. - følge med i hvilken grad storbyenes interesser ivaretas i ulike interessepolitiske sammenhenger. - vedtektene for KS endres slik at storbyene sikres en fast representasjon med stemmerett i KS arbeidsutvalg. Dette innebærer at storbyene må være fast representert i sentralstyret. I forbindelse med tidligere diskusjoner har det også vært reist krav om en storbyseksjon i KS for oppbygging av kompetanse på storbyforhold og ivaretakelse av storbyenes interesser. Gjennom avtale mellom KS og storkommunene av 13.12.05 er det nå etablert et storbynettverk. Dette er imidlertid ikke en del av KS ordinære styringsstruktur. 6. Dagens styringsstruktur i KS KS er en politisk organisasjon hvor overordnet styring baseres på partipolitisk representasjon. Landstinget er KS øverste myndighet og holdes hvert fjerde år. Landsstyret fastsetter mål for organisasjonen for periodene mellom landstingene og behandler KS krav til staten i forbindelse med konsultasjoner. Sentralstyret leder KS virksomhet og setter i verk landstingets og landsstyrets vedtak. Under styret er det et arbeidsutvalg. Fylkesmøtet er KS høyeste organ i fylket og består av representanter fra kommunene og fylkeskommunene. Fylkesmøtet avholdes minst hvert fjerde år og har som primær oppgave å velge delegater til Landstinget og velge fylkesstyre. Fylkesstyret forestår den politiske aktiviteten på fylkesnivå og skal bidra til å sikre medlemsforankring i viktige saker. Fylkesstyret avgir uttalelse i saker som bl.a. tariffspørsmål og konsultasjoner. Rådmannsutvalget er et administrativt, rådgivende organ sentralt og på fylkesnivå. Det sentrale utvalget velges av Rådmannslandsmøtet. Rådmannsutvalgets leder er observatør med tale- og forslagsrett i Sentralstyret. På fylkesnivå velges utvalget blant rådmennene i fylket. 6.1 Rådmannens generelle kommentarer til dagens styringsstruktur Det er et tankekors at KS som organisasjon har hele 6 styringsnivåer: Landsting, Landsstyre, Sentralstyre, Arbeidsutvalg, Fylkesmøte og Fylkesstyre. Det som kjennetegner KS styringsstruktur, er at organisasjonen styres av tillitsvalgte som er utpekt på grunnlag av partipolitisk tilhørighet, men med lokalpolitisk forankring. Slik sett er det ikke kommunene som organisasjoner som går inn i KS s styrende organer, men representanter utpekt av de respektive partier. Dette gir en tydelig politisering av KS som organisasjon. Det kan anføres gode argumenter for en slik organisering. Saksfremlegg - arkivsak 06/41738 5
Det en imidlertid kan miste ved en oppnevning på et slikt grunnlag, er tydelig fokus på interessene til f eks de store kommunene. Det er ikke sikkert at storbyenes interesser blir ivaretatt på en god måte dersom de alltid først testes opp mot alle andre interesser i kommune-norge, før de eventuelt kan tas opp til diskusjon. I dagens system vil representantene i KS styringsorganer i utgangspunktet representere sitt parti og ikke nødvendigvis egen kommune eller gruppe av kommuner. Dette forhold representerer en utfordring i forhold til målsettingen om en styringsstruktur som medlemmene mener har betydning for utviklingen av en god og slagkraftig medlemsorganisasjon. Utfordringene knyttet til på denne ene siden KS som en medlemsorganisasjon og den partipolitiske representasjonen i styringsorganene på den annen side, er i liten grad berørt i innstillingen fra Styringsstrukturutvalget. Når ny styringsstruktur nå skal fastlegges, bør også denne diskusjonen tas i KS. 7. Styringsstrukturutvalgets forslag til styringsstruktur for KS med rådmannens kommentarer Nedenfor gjengir rådmannen de konkrete problemstillingene som KS på grunnlag av styringsstrukturutvalgets utredning har invitert kommunene til å uttale seg om. Under hvert av disse temaene kommer rådmannen med sine kommentarer. Kjennetegn på et fremtidig KS Hva bør være ønsket kjennetegn på et KS frem mot 2016? Det er vanskelig å tenke seg at en organisasjon som har som ambisjon å dekke interessene til hele kommune-norge, også kan være en effektiv spydspiss for storbyenes interesser. Dette gir utfordringer mht hvordan en ser for seg det fremtidige KS. For en stor aktør som Trondheim kommune vil det alltid være et dilemma knyttet til om kommunen selv skal fremme sine interesser direkte overfor staten, om det skal skje i et samarbeid med andre store bykommuner, eller gjennom KS. Etter rådmannens mening bør KS i fremtiden først og fremst være en organisasjon for ivaretakelse av kommunesektorens arbeidsgiverpolitiske funksjoner bistand til løsing av enkeltoppgaver i kommunene bistå til utvikling av frivillige fellesløsninger på tvers av kommunestrukturen f eks effektiviseringsnettverk mv Dersom rådmannen skal anbefale en videreutvikling av KS arbeid vedrørende ny styringsdialog mellom kommunesektoren og staten, herunder utvikle konsultasjonsordningen til forpliktende forhandlinger med regjeringen, er det nødvendig at det etableres et sterkere forhold mellom KS og storbyene. Dette kan ivaretas ved oppretting av en egen storbyseksjon i KS som sikrer at KS har en løpende oppmerksomhet og kompetanse på de utfordringer storbyene står overfor. Styringsorganer sentralt Hvilke styringsorganer bør organisasjonen ha på sentralt nivå, hvilke funksjoner skal de ha, og hvilke navn skal de ha? Rådmannen slutter seg i hovedsak til strukturutvalgets anbefaling om at det ikke foretas endringer når det gjelder de sentrale styringsfunksjonene, med unntak av en presisering av at det etableres en ordning ved Saksfremlegg - arkivsak 06/41738 6
valg til sentralstyret som sikrer storbyene 1 fast plass i dette organet. Styringsorganer lokalt Hvilke prinsipper bør legges til grunn for utformingen av det lokale nivået? Hvilke styringsorganer bør organisasjonen ha lokalt, og hvilke funksjoner bør legges til disse? Med utgangspunkt i de faktiske oppgaver og mandat for handling som er lagt til fylkesnivået - fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse opp i organisasjonen - fange opp behov fra medlemmene og arbeide med saksområder som er spesifikt lokale, uten at dette bringes videre inn i organisasjonen - iverksette/gjennomføre sentrale vedtak og planer, kan det reises spørsmål om fylkesmøtet har en rolle og et mandat som legitimerer at det opprettholdes. De viktigste oppgavene for fylkesmøtet synes å være valg av fylkesstyre og utpeking av delegasjon til landstinget. Hvis fylkesmøtet skal opprettholdes, synes forslaget om å øke antall representanter i fylkesmøtet lite hensiktsmessig. For Trøndelags del innebærer forslaget en økning fra 43 til 70 representanter. Trondheim kommune, som har 58 % av befolkningen i fylket, har kun 16 % av representantene etter dagens ordning. Behov for ressurser lokalt Skal en lokalt ha mulighet for å finansiere lokal aktivitet gjennom økonomiske bidrag fa medlemmene (utover den ordinære kontingenten)? Hvordan kan eventuelt en slik ordning utformes? Med utgangspunkt i dagens styringsstruktur med fylkesmøte og fylkesstyre på et lokalt nivå, samt forslag til representasjon fra kommunene til fylkesmøtet, vil rådmannen fraråde at det legges beslutningsfullmakt til fylkesmøte mht å skrive ut lokal kontingent som kommer i tillegg til den kontingent kommunene allerede betaler. Tilpasning til fremtidig folkevalgt regionnivå Hvilken sammenheng bør det være mellom en fremtidig regionstruktur og styringsstrukturen i KS? Hvilken tyngde en fremtidig regionorganisering skal ha i KS styringsstruktur vil være naturlig å se i sammenheng med de oppgaver som i henhold til forvaltningsreformen legges til regionene, antall regioner og geografiske størrelse. Representativitet og sammensetning av de styrende organer Dersom en legger til grunn at sammensetningen av valgorganene skal vektes i forhold til folketall hvordan bør sammensetningen av fylkesmøtet være med hensyn til forholdet mellom folketall og antall delegater? Hvilke prinsipper bør legges til grunn for den politiske sammensetning av KS styrende organer? Bør vedtektene gi føringer og i tilfelle hvilke for sammensetningen av styringsorganene? Folketall bør tillegges større vekt mht innflytelse i KS styrende organer. Når en så vidt stor og stadig økende - andel av landets befolkning er bosatt i de 5 10 største byene, bør disse byenes interesser Saksfremlegg - arkivsak 06/41738 7
tydeligere profileres i KS som interesseorganisasjon. Strukturutvalgets forslag om å øke de små kommunenes representasjon fra en til to og de store byenes representasjon fra 7-8 til 10-11 bidrar til svekke storbyenes representasjon ytterligere. Rådmannen anbefaler sterkt at dette forslaget legges til side. En økt vektlegging av storbyområdenes betydning for landets utvikling i KS, kan gjøres på flere måter. En måte vil være å gi de store kommunene større innflytelse ved at de sender betydelig flere delegater til landstinget. Ytterligere virkemidler for å styrke de store kommunene er de løsninger som tidligere er trukket frem: a. Det etablereres en storbyseksjon i KS med oppgave å utrede og ivareta storbyenes interesser bla i forbindelse med konsultasjonsordningen med staten. Målet er å utvikle en kompetanse i KS som sikrer en vedvarende oppmerksomhet mot de utfordringene storbyene står overfor. b. Videreutvikle dagens storbynettverk for derved å koble storbyene direkte inn i prosesser knyttet til utfordringer på storbyfeltet c. Storbyene gis en fast representasjon i KS arbeidsutvalg med stemmerett. Dette innbærer at storbyene må være fast representert i sentralstyret. Rådmannen finner det beklagelig at forslaget fra styringsstrukturutvalget ikke inneholder elementer som tydeligere ivaretar de store byenes interesser knyttet til representasjon i KS styrende organer, til tross for henvendelser fra de store kommunene om nettopp dette. I den forbindelse vises det bl a til de synspunkter representanter for storbyene har gitt tydelig uttrykk for i dialog med representanter fra KS gjennom storbynettverket. Folketallet i den enkelte kommune må tillegges betydelig større vekt enn i dag mht representasjon i KS fremtidige styringsstruktur, hvis KS skal beholde en legitimitet i de store byene. 8. Konklusjon Rådmannens oppfatning er at Trondheim kommune best kan få ivaretatt sine interesser gjennom at det i KS opprettes en egen seksjon for storbyspørsmål samtidig som storbynettverket videreutvikles. Det forutsettes at storbyene blir fast representert med stemmerett i KS arbeidsutvalg og sentralstyret. Dersom en ikke skulle lykkes med å få dette til, vil den alternative strategien være å sørge for at det foretas en reell vekting av folketall ved utpeking av representanter til KS representative organer både på et regionalt og et nasjonalt nivå. Rådmannen i Trondheim, 27.11.2006 Elin Rognes Solbu kommunaldirektør Sigmund Knutsen rådgiver Utrykte vedlegg: 1. Kommunenes Sentralforbund: Høringsnotat. Framtidig styringsstruktur i KS 2. Framtidig styringsstruktur i KS. Utredning fra styringsstrukturutvalget. Juni.2006 Saksfremlegg - arkivsak 06/41738 8