Musikkfeltet som arena for makt og herredømme MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås
Disposisjon: Teorier om kunst og makt Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Symbolsk makt og ordensproblemet Dominans og herredømme i formelle posisjoner i institusjoner og organisasjoner Staten og musikkfeltets aktører Publikum og publikumssegregering Kjønn og musikk
Teorier om kunst og makt Max Weber: Å ha makt er å kunne få noen til å gjøre noe de ellers ikke ville gjøre. Et element av tvang. Herredømme: legitim makt - legalt, tradisjonelt og karismatisk Anthony Giddens: Maktens januskarakter generativ makt og dominans. Relasjonens dobbelstkarakter et utgangspunkt for historisk endring Pierre Bourdieu: Makt et spørsmål om kapital. Alle former for kapital gir grunnlag for dominans og herredømme. Makt og kunst Bourdieu har en fremskutt posisjon. For å forstå maktforhold i musikkfeltet bør man kjenne og forstå Bourdieus kapitalbegrep
Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Sosialt rom hierarkisk ordnet samfunnsstruktur basert på fordelingen av kapital. Kapital defineres som knappe ressurser som aktørene i samfunnet kjemper om. Samfunnet som helhet består av objektive posisjoner som bestemmes av mengden og sammensetningen av kapital. Aktører kjemper om disse posisjonene. Forholdet mellom aktører og posisjoner er relasjonelt. Aktører investerer sin kapital for å forsvare og/eller forbedre sin posisjon i det sosiale rommet. Kapital gir grunnlag for goder, heriblant makt dominans og herredømme. Fravær av kapital fører underordnethet og avmakt. Tre hovedtyper av kapital økonomisk, kulturell og sosial. Økonomisk kapital viktigst alle former for økonomiske ressurser Kulturell kapital å ha tilegnet seg den til enhver tid dominerende kulturelle koden. Uformell og formell variant dannelse og utdannelse. Internalisert og kroppsliggjort, materialisert i eksamenspapirer, kunstverk, stil Sosial kapital bekjentskaper, nettverk, familie, venner, organisasjoner
Kapitalbegrepet forts. Kapital kan investeres og gir grunnlag for posisjoner, ressurser, dominans og herredømme både i samfunnet generelt og i spesifikke felt Alle sosiale felt har sin særegne kapital musikkfeltet primært innflytelse over markedet (økonomisk kapital), definisjonsmakt over hva som er god og legitim musikk (kulturell kapital) og nettverk, personer som betyr noe og som kan åpne dører (sosial kapital). Både samfunnet i stort og det enkelt felt er hierarkisk ordnet. Bourdieu mener at det fins en dominerende klasse, en middelklasse og en dominert klasse ut fra kapitalmengde. Hver klasse er igjen dominert av de med økonomisk kapital. I den dominerende er for eksempel de økonomisk velstående mektigere enn de dannede og utdannede. Professorer vil dermed være de dominerte dominerende.
Symbolsk makt Begrepet symbolsk makt peker mot et annet aspekt ved de samfunnsmessige dominansforholdene, nemlig ordensproblemet. Ordensproblemet hvordan legitimeres dominans og urettferdighet i et samfunn og på de ulike feltene? Naturalisering skjer gjennom dominerende klassifikasjoner, produksjon av virkelighetsfortellinger, navngiving, hvor tingenes tilstand blir fremstilt som naturlige. Denne oftest språklig formidlete evnen til å få en urettferdig orden til å framstå som en udiskutabel og naturlig realitet, kaller Bourdieu for symbolsk makt. Bourdieus kritiske opplysningsprosjekt handler om å avsløre nettopp dette ved å vise hvordan makt og skjevfordeling av ressurser er historisk vilkårlig.
Dominans og herredømme gjennom formelle posisjoner Den mest åpenbare form for herredømme og dominans i musikkfeltet er knyttet til formelle posisjoner i musikklivet og musikkbransjen Personer med høy kulturell kapital blir kunstneriske ledere og får tilgang til posisjoner med prestisje og penger De internasjonale plateselskapene har hatt markedsmakt og muligheter til å kjøpe opp og pleie artister og band fordi de har hatt overlegen tilgang til penger. Indiselskapene kan ses på som selskaper som ikke har hatt økonomisk, men kulturell kapital et slags kvalitetsopprør Forholdet mellom musikklivet og bransjen egentlig et historisk skille mellom kulturell og økonomisk kapital. Inntil nylig: musikklivet høyt, bransjen lav Når det gjelder kunstinstitusjoner, utøvere og ensembler er det som i kunstfeltet for øvrig det er kulturelle kapital og ikke-kommersielle posisjoner som gir makt.
Staten og musikklivets aktører Norge er et lite land. Problemet med de små talls lov. Aktiv stat forlener makt til mange aktører og er selv en mektig aktør Korporative tradisjoner i Norge kunstnerorganisasjonene og staten i to faser Staten og institusjonene konsernmodell og statlig styring Staten og betydning av sosial kapital i Norge
Publikum og publikumssegmentering Litt under halvparten av Norges befolkning går på konserter, noe flere på konserter i rytmiske sjangre enn kunstmusikk. Richard A. Peterson med medforfattere: Fra elite/masse-modell til flersjangerbruker/ensjangerbruker-modell (omnivore/univore). Fra elite-dominert enhetskultur til middelklassedominert kulturell pluralisme Den nye eliten er alteterne og de blir over tid mer og mer altetene De kulturelt dominerte grupper - ensjangerbrukerne. Tenderer til å like færre sjangre, gjerne knyttet til bestemte normative og identitetsbetingede prosjekter (sted, etnisitet, gruppetilhørighet, subkulturell tilhørighet og lignende) Klare sammenhenger mellom musikksmak og kulturell kapital se utfallsrom
Music preferences 2008 (Gripsrud and Hovden)
Kjønn og musikk Kjønn og publikumssegmentering kvinner har vært mer aktive som publikum og har hatt større tendens til å like kunstmusikk. Endrer seg raskt se diagram 1 og 2 Kjønnet historieskriving, kjønnete instrumenter og kjønnsskjeve posisjoner i arbeidsmarkedet. Astrid Kvalbein og Heidi Stavrum: Den store historien er lik i kunstmusikken og i rytmiske sjangere, men i detaljene ulik utvikling i ulike sjangre. Kjønnssosialisering i hjemmet, amatørfeltet og utdanningssystemet Per Mangset: Den vanskelige overgangen mellom utdanning og karriere Kjønnsarbeidsdelingen i musikkfeltet som eksempel på symbolsk makt
Sjangerpreferanser 1998 2008 (Gripsrud and Hovden)
Sjangerpreferanser og kjønn 1998 2008 (Gripsrud and Hovden)