SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem

Like dokumenter
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Kontrafaktisk analyse av skogkulturintensitet i Oppland og Buskerud for perioden

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog med Avvirk-2000

Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Effekter av gjødsling i skog

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer

Investeringer, avvirkning og trekapital en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Kontaktkonferanse for skogbruk og skogforskning i Trøndelag

Skogsamling 2018 Ålesund,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Vil du arbeide med SKOGEN?

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Gjødsling av skog med helikopter

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skog og klima. Petter Nilsen

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Masteroppgave stp Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

Brukerveiledning NORSKOG/Skogkurs

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen. for NMBUs del av prosjektet

Konsekvenser på virkeproduksjonen av endrede transportkostnader fra FAS til CIF. Even Bergseng, Hans Fredrik Hoen, Knut Veisten og Petter Økseter

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær

Prognoser for biomassetilgang i Østfold Skog

Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

Bestillingsfrist 8. desember.

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Oversikt, installasjon og lisensiering av ArcGIS Desktop 10.5 og relaterte produkter på NTNU

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Ressursoversikt og potensial for virkeproduksjon på Norges landbrukshøgskoles skogeiendom

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning

Bruk av hogstmaskin som taksator

Ungskogpleie Fra bestand til område

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Tildeling av NMSK midler til kommunene i 2019

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

Videre utvikling av Geoskog som prognoseverktøy

MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

Informatikk ved Universitetet for miljøog

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Transkript:

SGIS - Skoglig Geografisk InformasjonsSystem Drøbak 3. april 0 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 005

SGIS er et verktøy for å. simulere bestandsutvikling og. optimere skogbehandlingen i et GIS-brukergrensesnitt!

Bakgrunn SGIS er utviklet med utgangspunkt i en tidligere utgave som var basert på PC-ArcInfo. Dagens versjonen av SGIS ble utviklet basert på ArcView versjon 8 og utviklet i Visual Basic for Applications. SGIS består av funksjonalitet spesielt tilpasset de skoglige problemstillinger og standard ArcView GIS-funksjonalitet. SGIS benyttes til undervisning og forskning ved UMB, men det er også noe kommersiell bruk. 3

3 bestanddeler: GAYA bestandssimulator J matematisk programmeringspakke De to første er usynlige bak SGIS windows GIS-applikasjon (ArcView) 4

GAYA En simulator for bestandsutvikling! forutsetninger for skogbehandlingen modellapparat Opprinnelig utviklet av Ljusk Ola Eriksson, SLU, Sverige Tilpasset norske forhold av Hoen & Eid (988-90) Utvikles fortsatt videre (Eks.: C-binding i treprodukter og skogsjord) Regneoperasjoner og bokføring for inntil 0 perioder, med 5 eller 0 års lengde 5

Resultater - eksempel Forklaring til tiltakskoder: = La stå, = Rydding, 3 = Tynning, 4 = Gjødsling 5 = Gjødsling + tynning, 6 = Etabl. av frø-/skjermtrestilling, 7 = Slutthogst Ved slutthogst oppgis foryngelsesmetode (første siffer etter skråstrek) og nytt treslag (andre siffer etter skråstrek).foryngelsesmetoden er her angitt ved =planting og =annet. ** BESTAND # : ANTALL BEHANDLINGSPROGRAM # : 04 Bonitet: 0.0, Bestandsalder i periode : 80., Periodelengde: 0 år PERIODE# Rang.nr 3 4 5 6 7 8 9 0, NÅVERDI# NV-red i % 7/ 7/ 7/ 7/,, 36475. 3645. 0.0 0. 3 4 7/ 7/ 7/ 7/,, 3645. 365. 0.6 0.7 5 6 7/ 7/ 7/ 7/,, 36084. 36000...3 7 8 7/ 7/ 7/, 7/, 35878. 35703..6. 9 7/ 7/, 35676.. 0 7/ 7/, 35575..5 00 0 7/ 7/,, 7499. 793. 79.4 80.0 0 7/, 5748. 84. 03 04 7/,, 57. 380. 84.3 89.6 6

J Et generelt program for matematisk optimering/programmering Utviklet av Juha Lappi ved METLA i Finland J er spesialdesignet for å formulere og løse LP-problemer av skogtypen, dvs. problem der en har: en lang rekke behandlingsenheter (bestand) et relativt begrenset antall overgripende restriksjoner Lineær Progammering (LP) -Målsetting -Restriksjoner 7

SGIS GAYA Styring av SGIS GIS-grensesnitt med skoglige data. Her kan: bestand deles, og spesielle tiltak/hensyn styres på bestandsnivå Dialogboks og kommandofil Her styres simuleringen (antall perioder, rentekrav, tømmerpriser, definering av skogbehandling osv.) J Avkrysningsbokser med valg av målfunksjoner Her styres optimeringen ved valg av målfunksjoner fastsettelse av ulike parametere som om man vil ta hensyn til tiltak satt i GIS 8 Resultat

3 bestanddeler: Gaya bestandssimulator SGIS-menyer J matematisk programmeringspakke De to første er usynlige bak SGIS windowsapplikasjon til gis-system (ArcView) 9

Velg målfunksjon 0

3

Volum, m³ UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 5000.0 0000.0 Resultat, Avvirkn. i perioden 5000.0 ISA Faustmann's formel 0000.0 5000.0 0.0 3 4 5 6 7 8 9 0 Periode 4

5

Resultat, Nåverdien av skogen Restriksjoner i Mål for hele skogen: buffersone: Årlig tap (kr) Maks. nåverdi Ingen restriksjoner 0 Lukket hogst 800 Vern 300 Maks. nåverdi og ikke- Ingen restriksjoner 00 synkende avvirkning Lukket hogst 900 Vern 4500 6

Nytt fra Geodata / ESRI http://geodata.no/geosupport/geoblogg/arcgis-desktop/dates/00/8/skripting-av-geoprosesseringsrutiner-med-arcpy/ ArcGIS 0.0 vil være siste versjon med støtte for VBA (Visual Basic for Applications) ArcObjects og Python med ArcPy-pakka skal ta over. SGIS må oppgraderes dersom man fortsatt ønsker å ha dette verktøyet 7