OPPDAGELSESFERD VED AKERSELVA Arbeidermuseet vil levendegjøre historien om Akerselva for barnehagebarna i nærområdet. I dette heftet har vi valgt 12 ulike steder og laget aktiviteter som knytter seg til elva vår. Hvert sted kan være utgangspunktet for en tur. De voksne kan bruke teksten til å fortelle barna hva man ser og opplever. Noen aktiviteter egner seg til å gjøre på utflukten, mens andre passer bedre når man er tilbake i barnehagen. 1
HELE AKERSELVA 8.2 km Akerselva renner ut fra Maridalsvannet og ned til sjøen, til Oslofjorden. Før het Akerselva «Frysja», det betyr den som skummer eller bruser. Kan dere se at elva skummer eller bruser i en av fossene? AKTIVITET I sandkassen kan dere grave en grop og helle vann i gropa og lage seg deres egen «Akerselv» inni barnehagen. Sett en blå spade i sanden der hvor Maridalsvannet er, og så setter dere en grønn spade i sanden omtrent der hvor barnehagen deres ligger. Ta bilde og send til Arbeidermuseet post@oslomuseum.no 2
BADEBAKKEN PÅ BJØLSEN Før gikk Badebakken til en dam som het Håkonsjøen. Der likte barn å bade. På bildet fra gamledager kan man se mange barn som bader i Håkonsjøen. Håkonsjøen er borte. Nå ligger den under masse jord og stein og hus er bygd oppå den. Alle vi barna i badebybakken tar av oss buksen og luen og stakken og hopper og stuper og bader i vannet. Selv om det er kaldt og vi fryser litte granne. Er det varmt eller kaldt vann i Akerselva? AKTIVITET Ta med et termometer og la en voksen måle temperaturen i vannet i Akerselva. Hva viste termometeret? Er det kaldt eller varmt? 3
VANNVOKTERBOLIGEN - BJØLSEN Det gamle gule huset er en vannvokterbolig. Her bodde det en som alltid måtte passe på at det ikke var for mye vann i vannrørene. Vannet vi drikker kommer fra Maridalsvannet. Dette vannet er helt rent. Det renner gjennom rør under bakken helt til vasken i barnehagen. AKTIVITET Drikk et glass vann. Dette er vann fra Maridalsvannet. Er dette saltvann eller ferskvann? Hva slags vann er det i Oslofjorden? Kan man drikke saltvann? 4
STOKKENDENE VED AKERSELVA. Ved Treschows bru bor det mange stokkender. Noen blir igjen her om vinteren også. Ender trenger ferskvann og derfor bor de i Akerselva for her renner vannet hele vinteren, og fryser ikke til is. Hvordan kan man se forskjell på gutte- og jenteender? AKTIVITET Finn ut om stokkendene liker brødbiter 5
LILLEBORG I gamle dager laget man såpe i fabrikkene på Lilleborg. Både Zalo og Lano ble laget her. Kanskje dere har Zaloflaske og Lanosåpe i barnehagen? En annen ting de laget på Lilleborg fabrikker i gamle dager var tran. Er tran sunt? Hva er tran laget av? (Forslag til ekstrautflukt: Laksetrappen på Nedre Foss I dag kan man fiske i Akerselva!) AKTIVITETER Lag såpeboblevann av Zalo Smak på en skje med tran Klipp ut og fargelegg fisken 6
7
MYRALØKKA I denne store bakken var det veldig fin leire som man kunne lage mursteiner av. Da gravde de opp leire og så satt de leiren i former og puttet dem i ovnen. Dette ble til mursteiner. Med mursteinene kunne de bygge hus. På andre siden av elva er det noen bygninger som er laget av mursteiner. I gamle dager var det verksted der. Vet dere hva det er der nå? AKTIVITETER Lag hver deres murstein av leire (eller trolldeig) og bygg et hus sammen. Myraløkka er perfekt til aking. Ta med akebrett og rumpebrett og sett utfor! 8
ELVA MELLOM MYRALØKKA OG VØYENBRUA I elva mellom Myraløkka og Vøyenbrua renner Akerselva ganske rolig. I gamle dager kalte barna dette stedet «Urskogen» og her var det moro å leke! På bildet over kan dere se barn som vasser og leker og på bildet nederst ser dere noen som har bygget seg båter som de bruker i elva. 9
ELEFANTEN VED VØYENBRUA For mange hundre år siden gravde man ned vannrør fra dette stedet i elva og så gikk vannet gjennom rørene helt til sentrum. Sånn fikk man drikkevann fra Akerselva. Elefanter er gode til å sprute vann med snabelen sin. Tror dere denne elefanten bruker snabelen til å hente vann fra Akerselva? Kan dere lage snabler med armene og leke at dere spruter ut vann med snabelen? AKTIVITET Syng og lek «En elefant kom marsjerende» En elefant kom marsjerende, bortover Akerselvas fine bredd. Syntes at veien var så interessant, at han ville ha med seg en annen elefant! To elefanter kom marsjerende, bortover Akerselvas fine bredd. Syntes at veien var så interessant, at de ville ha med seg en tredje elefant! 10
GLADS MØLLE I denne gamle gule møllen ble det laget papir. Nå lager de spennende ting av papir der inne. Hva er papir laget av egentlig? AKTIVITETER Glads mølle er eldste bygningen ved Akerselva. Den er 280 år gammel. Lag papirhatter og heng dem opp i et tre i/nær barnehagen. Tegn den gule gamle møllen. 11
OSKAR BRAATEN (1881 1939) Oskar Braaten var fra Sagene. Da han var liten gikk han i en barnehage, men der synes han ikke det var så gøy å være for der måtte de arbeide, og ikke bare leke. Da han ble skolegutt begynte han på Sagene skole og det likte han godt. Han var veldig glad i dette stedet hvor han vokste opp. Da han ble stor ble han forfatter. Hva er det forfattere jobber med? Oskar Braaten skrev utdrag, om den en nye dame mora som het Hønse-Lovisa. Hun passet på de aller minste barna mens mødrene deres var på jobb på fabrikken. Han forestilte seg at hun bodde i det røde trehuset. Nå heter huset «Hønse-Lovisas hus». AKTIVITET Les gjenfortelling og utdraget fra novellen «Den nye mora» av Oskar Braaten. 12
Gjenfortelling og utdrag fra novellen «Den nye mora» Oskar Braaten skrev en liten fortelling om en gutt som gikk i en barnehage. Sigurd het han. Han hadde mistet moren sin og derfor skulle en voksen som jobbet i barnehagen sende ham avgårde til et nytt hjem på landet. Sigurd hadde ikke lyst til å reise dit, og da barnehagen var slutt for dagen ville han hjem til leiligheten der han og moren hans hadde bodd. Plutselig står porten fra barnehagen åpen og Sigurd går bare rett ut på gaten. Og ganske så raskt finner han veien hjem til der han bodde. Han går inn i leiligheten, men der er jo ikke mamma n hans, men bare en annen dame: «Har du gått feil gutten min, sier hun. Bor du her i gården? Sigurd peker rett fram: Jeg bor her, svarer han. Det er jeg og hu mamma som bor her. Spør portneren! Du og mamma n din i detta kammerset, - men hvor er mamma n din hen nå da? Jeg veit ikke, sier Sigurd. Portneren sa at dom kjørte a på Nordre Gravlund, men frøkna sier hu er i himmelen, så jeg veit ikke, jeg( ) Han ser henne fast inn i øynene mens han sier dette. Hun er nokså lik mamma, hun som står der og smiler til ham. ( ) Hun blir alvorlig nå, hun løfter Sigurd opp til seg og stryker ham nedover ryggen: Jaså, gutten min, sier hun. Hu mamma er reist fra deg.» Fortellingen fortsetter med at vi får vite at akkurat som Sigurd har mistet moren sin, så har damen mistet barnet sitt. Til slutt blir det sånn at Sigurd og den snille damen blir boende der sammen, og damen passer godt på lille Sigurd. Fortellingen heter «Den nye mora». Hele denne fortellingen kan man finne blant annet i denne utgaven av Braatens samlede verker: Braaten, Oskar, Samlede verker 8: Den store barnedåpen; Bra mennesker; Fortellinger; Artikler, Aschehoug, 1978 13
FABRIKKJENTENE PÅ BEIERBRUA Se nøye på statuen av fabrikkjentene. Hvilke uttrykk har de i ansiktene? Ser de glade ut? Hva slags klær har de på seg? Hvor jobber de? De hadde det nok ganske slitsomt på jobben, selv om de var glade i jobbene sine. Jentene jobbet i bygningene dere ser ved brua. På tekstilfabrikkene. Der lagde de tråd og stoff. AKTIVITET Kle dere ut som fabrikkjentene med skaut på hodet og sjal over skuldrene og kanskje skjørt, hvis dere har det i barnehagen. 14
VØIEN BOMULDSSPINDERI / GRAAH I denne gamle bygningen var det fabrikk og der inne laget de mange tusen meter tråd hver eneste dag. Kan dere komme på alt man kan bruke tråd til? Tråden de laget her inne ble brukt til å veve tøy. AKTIVITETER Mål hvor høy du er fra topp til tå med en tråd. Hvor mange meter er alle barna og alle voksne i barnehagen til sammen, mon tro? Hvis barnehagen har enkle vever, kan dere lage små tøystykker på dem. Husker noen voksne i barnehagen noen trådleker? (Hvis ikke har vi tips om denne nettsiden: http://www.alysion.org/figures/introkids1.htm ) 15
I Arbeidermuseet kan man bli kjent med tre personer som har jobbet i tekstilfabrikkene og fabrikkens eier Knud Graah selv. Man kan også hilse på Akerselvas fargede rotter og åpne opp «hosteboksen». Det er dessuten film om ferie og fritid, og så kan man kikke inn i hjemmet til Gunnar da han var liten. Utstillingen er fargerik og har mange små overraskelser. Vi viser gjerne frem arbeiderboligen Brenna i Sagveien 8 til barna. Dette er en museumsleilighet som man kan gå inn i og oppleve historien på nært hold. ARBEIDERMUSEET Lyst å ta med barna på besøk i Arbeidermuseet i Sagveien 28? Kontakt Arbeidermuseet på post@oslomuseum.no 16
FOTOGRAFIER s. 1 - div. foto, Miriam Røsler, 2015 s. 3 Inger Munch, ca 1925-30, Oslo Museum s. 4 Anne-Sophie Ofrim, 6.7. 2013, cc https://commons.wikimedia.org/wiki/file:vannvokterbo ligen_heftyel%c3%b8kken_dsc_0573.jpg 7.8.2016 s. 5 oversiktsbilde fra googlemaps 6.8.2016, stokkender: Øyvind Holmstad, 22.2.2015, cc, s. 6 Anne-Sophie Ofrim, 3.4.2015, cc https://commons.wikimedia.org/wiki/file:denofa_og_li lleborg_fabrikker,_ivan_bj%c3%b8rndals_gate_9,_d et_andre_teatret,_kulturminneid_165423,_2015-04- 03.JPG, 6.8.2016 s. 7 illustrasjon, fisk, Miriam Røsler s. 8 Helge Høifødt, 19.5.2007, https://no.wikipedia.org/wiki/myral%c3%b8kka#/medi a/file:myral%c3%b8kka_sagene.jpg s. 9 Elefantstatue, Miriam Røsler, 2016 s. 10 Inger Munch, ca 1925-1930, Oslo Museum s. 11 Glads Mølle: Mahlum, 21.3.2007, https://commons.wikimedia.org/wiki/file:glademoellen.jpg, 7.8.2016, Treet: ukjent fra utklipp, illustrasjon av hatt: Miriam Røsler, Barn med hatt, Miriam Røsler s. 12 Byste av Oskar Braaten og Hønse-Lovisas hus, Miriam Røsler, 2016 s. 14 Bronsestatue av Fabrikkjentene, laget av Ellen Jacobsen, og Hjula Væveri, Miriam Røsler 2016 s. 15 Vøien Bomuldsspinderi, Miriam Røsler 2016 s. 16 eksteriør og interiør på Arbeidermuseet og i arbeiderboligen Brenna, Miriam Røsler 2016 s. 17 Våghalsen, Miriam Røsler 2016 17