Analyse av forholdet mellom papir- og Internettaviser og responsjournalistikken i aviser på Internett

Analyse av forholdet mellom papir- og Internettaviser og responsjournalistikken i aviser på Internett Rapport. Internett i endring Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo Desember 1998 Ingrid Støver Jensen

INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 INNLEDNING Kort om hva rapporten omhandler og hvordan den er en del av hovedoppgaven 3 DEL 2 METODE 4 2.1 Undersøkelsesopplegg 5 2.2 Utvalg 2.2.1 Utvalgskriterier 2.2.2 Endringer i utvalget underveis 2.2.3 Den enkelte avis 2.2.4 Opplags- og lesertall for papiravisene 2.2.5 Oppslags- og lesertal for Internettavisene 2.3 Formelt opplegg for analyse av responsjournalistikken i Internett-avisene 2.3.1 Responsjournalistikkens kontekst: nyhetsbildet og førstesider 2.3.2 Responsjournalistikken, stoffområder, aktualitet og respons 2.4 Dokumetasjonshåndtering og lagringsproblematikk 2.4.1 Tidspunkt for lagring 2.4.2 Hva skal lastes ned 2.4.3 Grensen for en webside 2.4.4 Programvare for lagring 2.4.5 Overskriving av allerede lagrede dokumenter 5 6 6 6 7 7 8 8 9 9 10 10 11 11 11 DEL 3 RESPONSJOURNALISTIKKEN I INTERNETTAVISENE 12 3.1 Responsjournalistikkens ulike sjangre og arven fra Internett 3.1.1 Dagens spørsmål 3.1.2 Treff på Internett 3.1.3 Debatt 3.1.4 Snakk 12 13 13 14 14 3.2 Oversikten over nyhetene i perioden 3.2.1 Det generelle nyhetsbildet 3.2.2 Førstesidesakene i papiravisene opp mot Internett-utgavene 3.3 Dagens spørsmål 3.3.1 Hyppighet 3.3.2 Stoffområder 3.3.3 Aktualitet 3.3.4 Respons DEL 4 OPPSUMMERING Oppsummering av resultater og hypoteser jeg vil jobbe videre med i hovedoppgaven 15 15 15 18 19 20 21 23 26 LITTERATUR/REFERANSER 29 VEDLEGG 1 Oversikt over ulike førstesidesaker i papirutgaver versus nettutgaver VEDLEGG 2 Oversikt over Dagens spørsmål, stoffområde, aktualitet og respons 30 32 2

Del 1 Innledning Denne rapporten er fra en to-ukers studie- og analyseperiode gjort av fem forskjellige nyhetspublikasjoner på Internett og tildels på papir. Rapporten er en del av en større undersøkelse (hovedoppgave) der formålet er å se på hvor riksavisenes Internett-utgaver står, i spennet mellom Internett- og avisverdenen. I rapporten beveger jeg meg ned på saksnivået i avisene og ser på forholdet mellom Internett- og papiravisene, blant annet ved å ta tak i deres ulike førstesideprioriteringer, og Internettavisenes responsjournalistikk. Begrepet responsjournalistikk er mitt eget, og med dette mener jeg journalistikken der de ulike redaksjonene oppfordrer leserne til å delta i debatter, i meningsmålinger eller svare på spørsmål. Responsjournalistikken muliggjøres i større grad på Internett på grunn av mediets egenskaper her er en mer direkte toveiskommunikasjon mulig. Å studere og å se på avisenes bruk av responsjournalistikk, vil gi noen formelle indikasjoner på hvor Internett-avisene står i spennet mellom den tradisjonelle avisverdenen og Internett, og kanskje også kunne si noe om hvilken retning de beveger seg i. Studiet av responsjournalistikken skal si noe om: Hvor ofte avisene bruker en slik journalistisk form Hvilke stoffområder som dominerer Hvilke stoffområder den enkelte avis prioriterer Hvordan responsjournalistikken er knyttet opp mot det generelle nyhetsbildet I hvilken grad redaksjonen utnytter oppmerksomheten fra saker som allerede står på dagsorden eller om den selv forsøker å sette agenda Hvilke saker som får god respons Hvordan responsen samsvarer med Internettavisenes øvrige lesertall Bakgrunn Norske aviser 1 begynte å etablere seg på Internett våren 1995. Den som har fulgt de norske avisene, vet at enkelte startet som en reklameplakat for papirutgaven, noen med smakebiter i form av titler og ingresser og andre med deler av avisen as is. Siden oppstarten har vi vært vitne til redesign og omlegging av nettutgavene, både en og flere ganger. Mens enkelte lokalaviser fremdeles serverer annonser for eget avisprodukt, som eksempelvis lokalavisen Helgelands Arbeiderblad eller Os og Fusaposten 2, har de største riksavisene nå tilbakelagt de første eksperimenterende stadier. De har gradvis utviklet seg til selvstendige egensatsninger løsrevet fra sine papirutspring: Leseren finner tradisjonelle avisnyheter fra papiravisen - kanskje komplettert med nyheter fra et nyhetsbyrå, ulike temaguider, muligheter for å prate 1 Jeg bruker avisbegrepet slik det er definert i Universitetsforlagets Bokmålsordboka; "1) trykt nyhetspublikasjon som kommer ut regelmessig (minst to ganger i uka), 2) økonomisk foretak som utgir en avis og 3) lokale der en avis holder til. " Definisjonen er skrevet før Internett-avisene kom jeg inkluderer også avishusenes nettaviser. 2 http://alpha1.hnett.no/ha/ og http://home.sol.no/~osogfusa/index.html 3

om aktuelle saker i nyhetsbilde i forskjellige diskusjonsfora (både IRC- og Newsbasert), og kanskje også mulighet for å handle. I møtet mellom avis og Internett har avisen egne konvensjoner å ta vare på, samtidig som den skal ut i et medium med en teknologi som stiller andre krav til såvel presentasjon og distribusjon som til forretningslogikk. På Internett har det utviklet seg flere modeller for nettsatsninger. Portaler (portals) er modellen for de største aktørene som Yahoo, Lycos, Exite, Netscape, Microsoft m. fl.. News.com definerer dette som a site that aggregates an array of content and offers a range of services to be the home page for as many users as possible, thereby attracting more dollars 3. Disse satsningene tilbyr i tillegg til sin kjernetjeneste gratis e-post, personaliseringsmuligheter, rom å prate i og ulike typer nyheter som børsnoteringer, lokalnyheter og værmelding. En annen modell er den som John Hagel og Arthur Armstrong i boka Net Gain betegner en community web 4, et miljø hvor mennesker, innhold og kommunikasjon møtes rundt et spesielt tema eller behov, og hvor vekten ligger på kommunikasjon, brukerne i mellom og med avsender. Eksempler på slike er Amazon.com, The Cancer Forum,. ESPNet, ParentsPlace, SeniorNet. Elektronisk handel har også vokst fram som en stadig viktigere brikke innenfor community webs. I sin søken etter en egen form på Internett har nettaviser begynt å plukke trekk fra andre Internettmodeller. Avisene byr på alt fra egenutviklede nettlesere til rentekalkulatorer og postkort-tjenester. I tillegg oppfordrer særlig nett-tabloidene brukerne til delta i debatter og avstemninger av typen: Bør kongen takke ja til hest?, Stem på årets bilde!, Hva synes du om årets skjørtelengde? og Stem på årets fotballsang!. VG har siden 10. mars i år servert brukerne Dagens spørsmål som de oppfordrer brukerne til å stemme ja/nei på. Denne type dialog med brukerne er forsåvidt ikke ny papiravisen har lenge fulgt opp aktuelle saker i nyhetsbildet ved å oppfordre lesere til å ringe inn sine meninger og kommentarer. Men med teknologien som muliggjør en mer direkte kommunikasjon med brukeren, ser det ut til at dette forekommer oftere på Internett enn i den analoge verden. Analysen har som mål å finne ut av hvordan Internett endrer avisen, både journalistisk og på publikasjonsnivå. Denne analysen konsentrerer seg om deler av det journalistiske, om nyhetsprioriteringer og om bruken av responsjournalistikk (Dagens Spørsmål). Del 2 Metode Følgende undersøkelse er en kvantitativ innholdsanalyse, selv om underlaget for analysen, det vil si tidsspennet og antall aviser, kan sies å være for lite for å dekke kravene kvantitative undersøkelser stiller. 3 http://www.news.com/specialfeatures/0,5,22073,00.html 4 Forrester Research bruker betegnelsen transaction web på denne typen sosial møteplass, - et sted mellom publikasjon, interaksjon og transaksjon. 4

Hensikten med analysen er å få en oversikt over hvordan aviser bruker en type journalistikk som særpreger Internettavisene i forhold til papirutgavene. Funnene vil være et utgangspunkt for videre studier av avisene i spennet mellom Internett og den tradisjonelle avisverdenen. 2.1 Undersøkelsesopplegget Jeg valgte å sette opp en analyseperiode over to uker der jeg skulle følge avisene både på papir, men først og fremst på Internett. Ved å følge avisene over tid kunne jeg både følge et generelt nyhetsbilde i kontinuerlig utvikling og fange opp en eventuell nyhetsutvikling i tilknytning til en sak. Dermed forkastet jeg en opprinnelig ide om å sette opp en såkalt "konstruert avisuke" der en plukker en tilfeldig mandag, tirsdag, onsdag osv, som tilsammen utgjør en uke. I perioden fulgte jeg fem nyhetspublikasjoner, tre norske aviser på Internett med papirutgavene som referanse, en avis som kun publiserer på nett og en Internett-portal med en nyhetsinngangsside. Tanken var å starte med mange publikasjoner og så skalere ned dersom noe av stoffet ble overflødig eller det ble for mye stoff å håndtere. Materialet fra alle avisene er brukt i denne rapporten. For å se avisene i spennet mellom den tradisjonelle avisverdenen og Internett, har jeg på saksnivå konsentrert meg om responsjournalistikken. På dette området tar Internett-avisen i bruk Internettmediets egenskaper, og jeg syntes det ville være interessant å se på i hvilken grad den fremdeles benytter seg av tradisjonelle nyhetsprioriteringer og journalistiske grep. For å sette responsjournalistikken inn i en sammenheng har jeg systematisert nyhetsbildet i analyseperioden. Ut fra papirutgavene, nettutgavene og det generelle nyhetsbildet har jeg satt opp en nyhetsoversikt over perioden. Denne oversikten gir et innblikk i hvordan nettutgavene prioriterer saker i forhold til papirutgavene, og sier også noe om hvor de står i forhold til det generelle nyhetsbildet. Jeg har også notert ned og systematisert alle responsjournalistikksaker, både selve spørsmålet, debatten eller nett-treffet og nyhetssaken som ligger til grunn. Dette materialet, både nyhetsoversikten og oversikten over responsjournalistikken danner grunnlaget for analysen. 2.2 Utvalg Nord-amerikanske aviser kom først på Internett, har lengst erfaring og har banet veien og inspirert flere av de norske avisene. I valget mellom amerikanske, engelske, skandinaviske eller norske aviser 5, bestemte jeg meg for å se på de norske. For det første er det enklere og mer nærliggende å forholde seg til det norske nyhetsbildet i forhold til andre lands. En annen vektig grunn er at norske aviser kom seg relativt tidlig på Internett og har allerede rukket å relansere både en og flere ganger. 5 Andre lands aviser hadde jeg ikke kunnet undersøke på grunn av språk- og forsåvidt kulturbarrierer. Derfor måtte utgangspunktet nødvendigvis bli engelskspråklige eller skandinaviske aviser. 5

2.2.1 Utvalgskriterier Det viktigste kriteriet for utvelgelsen av aviser var at avisen skulle ha en egen Internettredaksjon. Enkelte aviser, som Dagsavisen Arbeiderbladet, publiserer automatisk på Internett, men har ingen selvstendig redaksjon som arbeider med Internett. Dermed ser jeg på nettutgaven som papirutgavens forlengede digitale arm, selv om nettutgaven nødvendigvis på grunn av formen skiller seg fra opphavet. Et annet viktig kriterium var at avisutgiverne skulle ha lang Internetterfaring, det vil si et sted mellom 2 til 4 år. Etter min oppfatning er det aviser med en selvstendig Internettredaksjon og med en viss fartstid på Internett som gjør de meste interessante grepene. I tillegg ønsket jeg aviser med en riksdekkende profil slik at jeg kunne ta utgangspunkt i det generelle nasjonale nyhetsbildet. 2.2.2 Endringer i utvalget underveis Før analyseperioden hadde jeg bestemt meg for å undersøke Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv og Nettavisen, en broadsheet, to tabloider og en nisjeavis målt opp mot en ren nettavis. Jeg måtte utelate Dagens Næringsliv både av praktiske og innholdsmessige årsaker. Programvaren jeg brukte for å lagre avisenes nettsider krasjet hver gang jeg forsøkte å lagre en forside. Dessuten fant jeg lite responsjournalistikk i nettutgaven av Dagens Næringsliv. Fem dager ut i analyseperioden, mandag 28.09.98, la SOL om sin forside til en ren nyhetsside. Jeg bestemte meg for å inkludere denne som en erstatning for Dagens Næringsliv. På samme måte som det var interessant å måle de tre tradisjonelle avisene Aftenposten, VG og Dagbladet opp mot en fjerde avis, Nettavisen, som kun publiserer på nett, mente jeg det kunne være en bra referanse å måle dette opp mot en nyhetspublikasjon som stammet fra en ren Internett-portal 6. 2.2.3 Den enkelte Internett-avis Aftenposten har vært på Internett med Aftenposten Interaktiv siden juni 1995. Da hadde avisen allerede hatt en tekst-tv utgave en stund og den nye webversjonen var en skyfling av tekst-tv sidene over på web via en datamaskin (Mac) med tv-kort. Aftenposten er spesielt interessant å ta med fordi det er den eneste avisen som kommer med to papirutgaver daglig. Dette gir en unik mulighet til følge nyhetsutviklingen parallelt i nettutgave og papirutgave. VG på Nett er også blant de mest leste Internettavisene og har forholdsvis lang Internetterfaring, fra juni 1995. Blant avisene som er med i utvalget er VG på Nett den avisen som skiller seg mest fra papirutgaven med egne seksjoner som kun eksisterer på nett. Dagbladet er avisen som sammen med Brønnøysunds Avis kom først på Internett av de norske avisene (8. mars 1995). Avisen har dermed lengst Internetterfaring i utvalget. 6 Internett-portaler kommer til å stå sentralt i den andre delen av undersøkelsen der jeg skal konsentrere meg om hele Internettavisen som helhet og se på dens publikasjonsform. Dette kommer jeg tilbake til i hovedoppgaven. 6

Nettavisen ble lansert 1. november 1996. Avisen er den eneste i utvalget som ikke springer ut fra et allerede etablert avis eller mediehus. Avisen representerer et korrektiv å sette nettutgavene av papiravisene opp mot. Denne avisen har kun en Internett-redaksjon, og publiserer nyheter kontinuerlig i tidsrommet mellom 06.00 til 02.00. SOL eller Scandinavia Online, ble lansert i januar 1997 etter en fusjon mellom Telenor og Schibsteds Internett-satsninger. Den nye tjenesten arvet navnet etter Telenors tidligere Internett-satsning og store deler av staben fra Schibsted-satsningen. SOL har vært en forbrukerorientert Internett-portal som legges opp som startside for dem som kjøper Internett-abonnement hos Telenor. Fem dager ut i analyseperioden ble portalens åpningsside lagt om til en ren nyhetsside. 2.2.4 Opplags- og lesertall for avisenes papirutgaver Aftenposten, VG og Dagbladet er de mest leste avisene i landet. En oversikt over opplags- og lesertall viser at VG er størst med sine 370.000 i opplag. Regnet sammen har Aftenposten med sine to aviser noe mer enn 100.000 mer i opplag enn VG, men hver for seg er tallene henholdsvis 286.000 for morgennummeret og 191.000 for aftenutgaven. Dagbladet har et noe større opplag en aftennummeret til Aftenposten med 204.000. Til tross for at det er færre som kjøper Dagbladet enn Aftenpostens morgennummer, har Dagbladet ifølge statistikken faktisk flere lesere enn Aftenposten. Dagbladet har hele 4,6 lesere pr. avis. VG har 3,7 lesere pr. utgave. Går vi fra løssalgsavisene til abonnementsavisen ser vi at tallene er langt lavere. Aftenposten har mellom 2,6 (aften) og 2,8 (morgen) lesere pr. avis. OPPLAGSTALL 1997, ukedag Publikasjon Daglige opplagstall 1997 i tusen LESERTALL 1998, ukedag Publikasjon Daglige lesertall i 1998 i tusen Aftenposten 286 Aftenposten 811 Aftenposten aften 191 Aftenposten aften 501 VG 370 VG 1368 Dagbladet 204 Dagbladet 946 (Kilde: Norske avisers Landsforening) (Kilde: Forbruker & Media, Norsk Gallup Institutt) 2.2.5 Oppslags- og lesertall for avisenes nettutgaver Nettpublikasjonene til de store papiravisene er blant de meste besøkte norske nettstedene. En Gallup-undersøkelse publisert tidlig i november 1998, basert på telefonintervju med 3420 personer, viser lesertall fra ulike publikasjoner og nettsteder. De fire avisene jeg har valgt å analysere ligger på topp innefor sin klasse Publikasjoner fremfor eksempelvis NRK og TV2, mens SOL som her er satt opp i samme diagram - ligger på toppen innen klassen Nettsteder foran Yahoo og Jobshop. 7

Publikasjon Daglige lesertall sept. 1998 i tusen Daglige lesertall okt. 1998 i tusen Ukentlige lesertall sept. 1998 i tusen Ukentlige lesertall okt. 1998 i tusen VG Nett 113 120 299 361 Nettavisen 88 88 252 288 Dagbladet på nettet 91 88 241 277 Aftenposten Interaktiv 44 55 135 175 SOL 182 157 379 405 Fig 2.2 Lesertall for analyseobjektene i analyseperioden, september- oktober 1998 (Kilde: Norsk Gallup Institutt - utvalg 3.420 intervjuer i oktober) 2.3 Formelt opplegg for analyse av responsjournalistikken 2.3.1 Responsjournalistikkens kontekst: nyhetsbildet og førstesider For å studere Internettavisenes responsjournalistikk har jeg forsøkt å ta utgangspunkt i analyseperiodens helhetlige nyhetsbilde. Jeg har laget en oversikt både for medienes generelle nyhetsbilde og for førstesideprioriteringene i papiravisene versus Internettutgavene 7. Det generelle nyhetsbildet I oversikten over det generelle nyhetsbildet har jeg notert ned de store nyhetssakene fra de fem avisene. I tillegg har jeg brukt NRKs Alltid Nyheter (radio) og Dagsrevyen (fjernsyn) som korrektiv. Å bruke NRK som eneste korrektiv ville ikke vært tilfredsstillende dersom analysen i hovedsak skulle dreie seg om det generelle nyhetsbildet. I denne sammenheng der hensikten er å lage et enkelt bakteppe holder det imidlertid. Førstesideoppslag I nyhetsoversikten var det relevant å notere seg avisenes førstesideoppslag, både i papir- og nettutgaven, fordi denne nyheten er nøkkelen til avisene nyhetsprioritering og igjen indikerer nyhetskriteriene som nyhetene styres etter. Både papir- og nettutgaven har flere saker på førstesiden, jeg avgrenset førstesideoppslaget til ett. Jeg definerte hovedoppslaget på papiravisens førsteside som papirutgavenes førstesideoppslag, det vil si saken som fysisk har fått mest plass på siden. Nettutgavens førstesideoppslag definerte jeg ut fra hvilken sak som sto øverst på siden. Nettutgavens førsteside endret seg oftest utover dagen, derfor har hver nettutgave i denne undersøkelsen tre ulike førstesideoppslag. 2.3.2 Responsjournalistikken, stoffområder, aktualitet og respons Responsjournalistikken er først og fremst Internettavisenes domene. Allikevel, det hender papiravisene gir leserne mulighet til å ringe inn sin mening om en utvalgt sak til redaksjonen. I analyseperioden skjedde dette kun en gang 8. 7 Den totale nyhetsoversikten kommer som en del av hovedoppgaven. Oversikten over ulike førstesideprioriteringer er vedlagt rapporten som VEDLEGG 1. 8 Med spørsmålet Vil du vite mer om Oslo-budsjettet? oppfordret redaksjonen leserne til å ringe byrådene Heidi Larsen og Erling Lae i Aftenposten Aften torsdag 24.09.1998. Dagen etter publiserte de utdrag fra responsen. 8

For å se nærmere på likheter og forskjeller mellom papir- og nettutgave har jeg tatt for meg førstesidesakene i avisene og sammenliknet disse. Prioriterer avisen i de to ulike mediene de samme sakene? Her har jeg notert ned førstesidesaker på papir- og nettutgaver. Nettutgavene er notert med opp til tre førstesidesaker, i og med at den oppdateres utover dagen. Oversikten ligger vedlagt (vedlegg 1). Jeg har overvåket de fem Internettavisene i analyseperiodens 15 dager og notert ned alle avisenes respektive responsjournalistikksaker. I denne rapporten har jeg konsentrert meg om Dagens spørsmål. Sakene er plottet inn i et skjema som har dannet utgangspunktet for hele analysen, med følgende inndeling: Dato Avis / Dagens spørsmål / nyhetssak Stoffområde Aktualitet Respons Fig. 2.3 Skjema-inndeling for oversikt over Dagens spørsmål, stoffområde, aktualitet og respons Dette skjemaet ligger vedlagt som vedlegg 2. Utfra skjemaet har jeg sett på: Hyppigheten, hvor ofte Dagens spørsmål forekommer, generelt og i den enkelte avis Stoffområder, hvilke stoffområder Dagens spørsmål hentes fra, generelt og i den enkelte avis Aktualiteten, hva slags aktualitet ligger i nyhetssaken bak Dagens spørsmål, og hvordan bildet er i den enkelte avis Responsen, sammenhengen med avisenes lesertall og sammenhengen med hvilket stoffområde spørsmålet er hentet fra generelt og i den enkelte avis 2.4 Dokumentasjonshåndtering og lagringsproblematikk Å følge aviser på Internett viste seg å by på et par både metodiske og praktiske problemer. Den ene utfordringen besto i å finne ut av hvordan en systematisk kunne overvåke nyhetsbildet, i og med at avisene forandrer seg flere ganger i løpet av et døgn. Den andre utfordringen ligger i hvordan en praktisk skulle innhente og lagre avissider/data til bruk for både analyse og dokumentasjon. Ved prosjektets begynnelse, da jeg skjønte at dette var mer problematisk enn først antatt, tok jeg kontakt med Nasjonalbiblioteket i Rana (NBR) for å høre hvordan de løser sine arkiveringsproblemer. NBR skal etter loven også lagre alle publikasjoner på Internett. Loven om avleveringsplikt dekker i utgangspunktet alle publikasjoner som er allment tilgjengelige, uansett om de er trykt på papir eller publisert på Internett. Det viste seg at arkiveringsproblematikken er såpass omfattende at biblioteket ikke har startet med lagringen. Knut Tore Breivik ved NBRs IT-avdeling kunne 25.09.98 fortelle at det..foregår [det] ingen arkivering av Internettdokumenter i dag ved NBR, men vi arbeider med å komme i gang.... Breivik henviste til Forslag til plan for Nasjonalbibliotekets arbeid 9

med pliktavlevert elektronisk materiale fram mot år 2000 9, og en rapport fra prøveprosjektet Pliktavlevering av elektroniske tidsskrift ved NBR, som ble utført i perioden desember 1996 til juli 1997. Hensikten med prøveprosjektet Pliktavlevering av elektroniske tidsskrift ved NBR var å utrede metoder for arkivering av elektroniske publikasjoner. Resultatet av prosjektet ble imidlertid ikke en ferdig utredning om hvordan de skulle praktisere arkiveringen, men heller en konstatering av lagringsproblemene. I rapportkonklusjonen heter det Vi kom ikke så langt som vi hadde håpet/regnet med. Det var en skuffelse at det ble så vanskelig å få lastet ned tidsskriftene med tilfredsstillende kvalitet at vi ikke klarte å få satt i gang en løpende nedlasting av noen av tidsskriftene...men vi har nå et klarere bilde av problemene rundt nedlasting av elektroniske dokument og vet at det er her ressursene må settes inn i første omgang... 2.4.1 Tidspunkt for lagring I motsetning til papirutgaven endrer Internettavisene seg flere ganger i løpet av et døgn. Da jeg skulle i gang med nyhetsovervåkingen i analyseperioden, meldte spørsmålet seg om hva slags overvåkingsmetode jeg skulle bruke. I den ideelle verden ville jeg hatt kapasitet til å følge de fem publikasjonene på Internett parallelt og kontinuerlig og hatt mulighet til å arkivere alt som ble publisert. Jeg fant raskt ut at jeg måtte begrense meg til enkelte tidspunkt for både å lese avisene og for å lagre deler av dem. Det var ikke klart for meg om avisene endret seg ved vilkårlige eller faste tidspunkter. Jeg antok at de ble oppdatert ved vilkårlige tidspunkt, men at det ville være visse høydepunkter eller prime times i nyhetsutsendingene. En utfordring ble da å finne ut ved hvilke tidspunkt det ville være mest gunstig å lagre avissider slik at jeg fikk med meg de vesentlige oppdateringene. Jeg forsøkte meg med ulike tidspunkt de første dagene, morgen formiddag/ettermiddag og kveld. Etter tre ukedager og en helg, kom jeg fram til tre faste tidspunkter: 09.00 10.00, 14.00 16.00 og 20.00 22.00. Jeg startet opprinnelig med en tidligere morgenøkt rundt klokken 08.00. Det viste seg at dette var for tidlig, enkelte aviser hadde ikke oppdatert ferdig forsiden sin, nyheter fra dagen før lå gjerne igjen. Dermed forskjøv jeg tidspunktet rundt en time fram. 2.4.2 Hva skal lastes ned I oppstartsfasen av analyseperioden utførte jeg lagringen av aviser etter trålprinsippet; det ville være bedre å raske med seg for mye for så å hive uti igjen, enn å bli sittende med for lite. I og med Internettavisens natur, ville det stort sett være for sent å vende tilbake senere for å plukke med seg avissider jeg hadde lest: Web-siden jeg hadde lest ville antakelig vært erstattet med en oppdatert versjon, og nyhetsartikkelen jeg var ute etter kunne være avløst av ferskere nyheter. Etter kort tid kom jeg allikevel fram til at fire forskjellige sider fra Internettavisene var tilstrekkelig å laste ned: Forsiden, nyhetsforsiden, dialogsider og aktuelle nyhetssaker i tilknytning til dialogsidene. Forsiden og nyhetsforsiden ble arkivert tre 9 http://www.nbr.no/prosjekt/edok/rapport.html 10

ganger daglig, dialogsider og tilhørende nyhetssaker ble lastet ned etterhvert som de dukket opp. 2.4.3 Grensen for en webside Jeg erfarte at en Internettavis forside besto av tekst, opptil 45 grafikk- eller fotoelementer og en rekke lenker til andre dokumenter. Lenkene byr på et dilemma: Består den gjeldende forsiden kun av tekst, grafikk og lenker som er oppført på den ene websiden, eller skal en inkludere alle dokumentene lenkene peker til? Jeg bestemte meg raskt for å begrense meg til det første. En løsning der en skal inkludere alle lenker ville ført til et enormt univers av dokumenter, i og med at websiden det pekes til gjerne igjen peker til andre Internettsider. 2.4.4 Programvare for lagring Hvis jeg skulle ha brukt lagringsfunksjonen i nettleseren for å lagre websider, ville jeg mistet bilder og grafikk. Alternativt måtte jeg laste ned og lagre hver grafikkbit for seg. Med oppdatering av fem Internettpublikasjoner tre ganger om dagen i en toukers periode, sier det seg at jeg ville brukt betydelig mye tid på arkiveringen. Jeg valgte derfor i hovedsak å bruke et eget program for å lagre websidene. Programmet, Zip Up the Web (ZUTW) lagret hele websiden inkludert lenker, bilder og grafikk. Alle sidene lagret ved hjelp av ZUTW bærer preg av dette: Programmet har signert siden med This page has been grabbed for free using Zip Up The Web! både øverst og nederst på websiden i tillegg til at grafikkbitene er blitt angitt med pixel-størrelse på enkelte webside. Dette har imidlertid ingen innvirkning på resultatet av analysen. Det viste seg i ettertid at programmet har hatt problemer med å lagre enkelte sider, eksempelvis presenteres en av Dagbladets nyhetsforsider med all grafikken først, deretter all teksten. Dette har heller ingen innvirkning på resultatet av analysen. Til enkelte sider ble jeg allikevel nødt til å bruke nettleserens lagringsfunksjon, og ignorere manglende grafikk, fordi ZUTW ikke taklet å lagre sider fra databasegenererte sider. 2.4.5 Overskriving av allerede lagrede dokumenter I begynnelsen hadde jeg problemer med å lagre oppdaterte versjoner av samme side. Den første versjonen av siden ble liggende i programmets minne, dermed lagret programmet den samme siden stadig om igjen. Grunnen til problemet ligger i måten avisene publiserer sine førstesider på, både hovedforside og seksjonsforside. Eksempelvis vil avisforsiden som ligger på nettadressen http://www.aftenposten.no/ stadig endres ettersom den oppdateres utover dagen. Det betyr at jeg må lagre siden på den samme adressen flere ganger i løpet av dagen Etterhvert fant jeg ut at det gikk an å omgå problemet ved å lagre sidene ved å tilføye index.htm(l) etter den respektive forsideadressen. Dermed leste ZUTW forsiden som en egen selvstendig og ny forside. På artikkelnivå gikk lagringen greit og med at sidene hadde individuelle nettadresser, eksempelvis http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d53564.htm. NBR skriver i rapporten fra pliktavleveringsprosjektet om samme problematikk: Aviser, f.eks. Dagbladet skifter ut forsiden (minst) hver dag og den bør selvfølgelig 11

tas vare på hver gang. Med den metoden vi valgte vil forsiden bli skrevet over ved hver nedlasting og bare siste forside vil til enhver tid være lagret. Her må vi finnet en metode for å få tatt vare på alle forsidene. De er svart viktige for avisens utseende og særpreg. Debattsider i Aftenposten og VG var databasegenererte, dvs. teksten var ikke publisert på en egen html-side, men ble til enhver tid hentet opp fra en database. Siden endret seg kontinuerlig etterhvert som nye innlegg kom inn. Disse sidene taklet ikke arkiveringsprogrammet ZUTW. Her måtte jeg ty til nettleserens lagringsfunksjon. Del 3 Responsjournalistikken i Internettavisene 3.1 Responsjournalistikkens ulike sjangre og arven fra Internett Før World Wide Web handlet Internett om de kommunikasjonsformene som ligger til grunn for dagens responsjournalistikk i avisene: e-post, Usenet og i til en viss grad Internet Relay Chat (IRC). Den første elektroniske posten ble sent på ARPANET, forløperen til Internett, allerede i 1973. Fire år senere fikk hundre forskere tilgang til kommunikasjonsmiddelet. Usenet (diskusjonsgrupper) ble etablert i 1979, mens direktekommunikasjon, IRC, kom ti år senere. Først i 1993 ble World Wide Web lansert 10. Helt siden avisene begynte å legge stoff ut på Internett våren 1995, har de eksperimentert med å ta i bruk Internetts ulike måter å kommunisere på. I dag ser vi at eksperimenteringen har gitt resultater. Avisene har nå konvensjoner for hvordan ulike dialogformer knyttes opp mot nyhetssaker. I de fem utvalgte analyseobjektene har jeg sett fire ulike dialogformer i bruk innen responsjournalistikken: Dagens spørsmål, Nett-treff, Debatt og Snakk. Navnene varierer noe fra publikasjon til publikasjon, dvs den samme dialogformen kan ha ulik betegnelse i de ulike avisene: 10 http://www.bbn.com/timeline/ og http://www.isoc.org/internet/history/ 12

DIALOGNAVN PUBLIKASJON TEKNOLOGI Dagens spørsmål Si din mening VG SOL Nettavisen Dagbladet Klikkbar grafikk Skjema (forms) Tett-på-nett Nettmøte Nett-treff Debatt Snakk VG Dagbladet Nettavisen Aftenposten VG Dagbladet VG Dagbladet Fig 3.1 Oversikt over nettutgavenes dialogformer på responsjournalistikken E-post/forms (simulert IRC) Usenet E-post/forms (simulert Usenet) I denne rapporten konsentrerer jeg meg om Dagens spørsmål. De andre dialogformene behandler jeg i hovedoppgaven. Allikevel vil jeg presentere alle konseptene her kort: 3.1.1 Dagens spørsmål Dagens spørsmål er den eneste av dialogformene jeg har sett på som ikke har røtter fra Internettverden. Dialogformen bygger på konvensjoner hentet fra tradisjonelle medier. Dagens spørsmål er et ja/nei-spørsmål redaksjonen stiller leserne og som leserne har anledning til å svare på. Spørsmålet legges ut på morgenen/formiddagen og det er mulig å delta fram til midnatt. Avisene bruker grafikk som brukerne kan klikke på eventuelt kombinert med skjema brukerne kan fylle ut. Som deltaker kan du klikke på et ja- eller nei-symbol. Responsen din registreres dermed hos avisen. Avstemninger av denne typen har Internettavisene hentet eksempelvis fra radio og tv med sine telefonbaserte meningsmålinger og innringningsprogrammer. 3.1.2 Treff på Internett Et nett-treff er et møte mellom en aktuell person og nettbrukere. Arrangøren lar leserne stille spørsmål til en utvalgt person. Personen er fysisk til stede i Internettavisenes lokaler og svarer på spørsmål derfra. Nett-treffet annonseres dager i forveien, og det er mulig for leserne å sende inn spørsmål på forhånd slik at de ligger klare i studio til den aktuelle personen kommer. De første nett-treffene som fant sted på Internett i Norge 11 brukte IRC-teknologien hvilket muliggjorde at brukerne kunne snakke direkte med personen i fokus. I dag er konseptet i avisene jeg har undersøkt en del forenklet. Teknologien som ligger til grunn er e-post eller ferdig oppsatte spørsmålsskjema (forms) hvor brukeren sender IRC 11 Det første norske nett-treffet arrangerte Origo i september 1995. Da kunne brukere treffe Bård Tufte Johansen sammen med Harald Eia fra tv-serien Lillelørdag. Neste treff var med forfatteren Dag Solstad, deretter programvertinnene fra Irma 1000, Barbara Jahn og Kari Slaatsveen. 13

inn sitt spørsmål. Den som sitter i Studio har anledning til å velge ut de spørsmålene han eller hun har lyst til å svare på. Spørsmålene og svarene publiseres etterhvert som de besvares. 3.1.3 Debatt Debattkonseptet er formet etter Internetts tradisjonelle Usenet med sine Newsgroups 12. Usenet er en kommunikasjonsform på linje med web og e-post som har vært på Internett siden før World Wide Web gjorde Internett om til et massemedium. Usenet fungerer som en gedigen debatt-messe, der du kan gå til din bod å diskutere det tema du måtte ønske. I Norge finnes det i dag 157 13 offisielle diskusjonsgrupper under.no-domenet som ligger fysisk på maskiner hos bl.a. Internett-tilbydere, universiteter og høgskoler. Det finnes godt over 50.000 14 forskjellige diskusjonsgrupper i verden, inndelt etter emner, fag og land. Her er kategorier for faglige debatter såvel som fritids- og underholdningstemaer. 3.1.4 Snakk Snakk er en fjerde dialogform i avisene som både VG og Dagbladet tilbyr. Denne dialogformen har jeg utelatt fra undersøkelsen fordi jeg begrenser meg til å se på hvilke nyhetsprioriteringer som ligger til grunn for saker som knyttes opp mot dialogjournalistikk. Siden avisredaksjonene stort sett ikke er involvert i Snakk, har jeg valgt å holde denne gruppen utenfor. Snakk bygger på Internetts IRC, Internet Relay Chat. IRC er et multi-bruker og multikanal system i et nettverk. IRC gir folk over hele verden mulighet til å snakke (dvs taste) til hverandre i sann tid. Hver bruker har et kallenavn eller nickname og snakker med hverandre enten privat eller på en kanal. Snakk er den eneste formen for kommunikasjon som foregår direkte. Deltakerne kan se en brukers bidrag umiddelbart etter at det er skrevet. Det kunne ha vært interessant å se på Snakk som en kontroll mot den redaksjonelt styrte responsjournalistikken. Snakker folk om det som står på medienes dagsorden, eller dreier diskusjonen seg om helt andre emner? Spørsmålet får ligge til en annen anledning 15. 12 Opprinnelig distribuerte større amerikanske nyhetsbyråer sin nyheter ved hjelp av Usenet-teknologien, og gruppene i inndelingen fikk navnet Newsgroups eller News. På norsk brukes har både betegnelsen Diskusjonsgrupper og Nyhetsgrupper blitt brukt selv om innholdet her stort sett er diskusjonsorientert. Det ser ut til at konseptet avisene har tatt i bruk og som fungerer ved hjelp av web-teknologi har fått navnet Debatt. 13 Tallet er hentet fra Usenet Norge, http://www.usenet.no/newsgroups. 14 Tallet er hentet fra Deja News, http://www.dejanews.com/emarket/. De skriver de har rundt 50.000 nyhetsgrupper, men det er usikkert hvor mange av disse som er "public available" ; DejaNews har også en del feeds på grupper som for mange er lukket, eksempelvis under "bofh.*" hierarkiet. 15 At en Internettavis tilbyr et diskusjonsforum som Snakk er også svært interessant i forhold til å se på hva slags Internett-trekk Internettavisen tar som sådan. Snakk er brukergenerert stoff, noe som er hovedbestanddelen innen en Community Web. Dette skal jeg se nærmere på i hovedoppgaven min. 14

3.2 Oversikt over nyhetsbildet i analyseperioden Jeg har analysert responsjournalistikksakene i forhold til det øvrige nyhetsbildet for å sette bruken av responsjournalistikk inn i en sammenheng. Ved å trekke opp det generelle nyhetsbildet kunne jeg se nærmere på hvor responsjournalistikken står i forhold. 3.2.1 Det generelle nyhetsbildet For å sikre meg at analyseperioden skulle bli noe annet enn en agurkhøsting, bestemte jeg meg for å finne et tidsrom med en del "forhåndsbestemte" nyheter. Jeg valgte dermed perioden 24. september til 8. oktober 1998. Ved å legge analysen til denne perioden ville jeg få med meg Bondeviks tilbakekomst i statsministerstolen etter sitt sykefravær (24.09.98), statsbudsjettet (05.10.98), og jeg kunne avslutte med åpningen av Norges nye nasjonale flyplass, Gardermoen (08.10.98). Den forhåndsbestemte 14- dagers analyseperioden ble strukket en dag lengre for å få med Gardermo-åpningen. Utover de fastsatte nyhetene lå en del saker i nyhetsbildet fra før. Clintons eskapader i Det hvite hus hadde rullet hele høsten. "Løypemeldinger" 16 kom stadig selv om saken var begynt å kjølne som nyhet. Børsnyheter var aktuelle med krisen i Asia, Russland og tildels Sør-Amerika, og på hjemmebane vanket børsnyheter som bakteppe til kravet om innstramming i norsk økonomi i statsbudsjett-tidene. Daglige rapporter fra krigen i Kosovo hørte også med til det daglige nyhetsbildet. Av nyheter som dukket opp underveis kan Husby-, Hestvold-saken og Braathensstreiken nevnes. Idrettstreneren Kjell Arve Husby ble sparket fra sin idrettsklubb i Oppdal, og saken ble stor da Vebjørn Rodal brøt samarbeidet med sin trener gjennom ti år. Bakgrunn for bruddet var at kvinner hevdet at Husby hadde bedrevet sex-trakassering. En ung kvinne, Inghild Hestholm, forsvant i Nordal i fem døgn. Saken ble etterforsket som en kriminalsak og ble en stund knyttet opp mot Geiranger-saken fra 1996, der en ung kvinne i en nabobygd forsvant og ble funnet drept. Mediene spekulerte i kvinnenes lignende utseende, og at forsvinningene hadde funnet sted bare tre mil fra hverandre. Etter fem døgn med mye mediedrama, ble jenta funnet i fjellet, skadet etter å ha falt. Under Gardemo-åpningen streiket samtlige 335 piloter i Braathens, etter brudd i forhandlingene mellom Flyselskapenes Landsforening og Norsk Flygerforbund. Konflikten bunnet langt på vei i uenighet om transporttid og -kostnader når flygerne ikke lenger skulle starte arbeidsdagen sin på Fornebu. Streiken startet 6. oktober, to dager før åpningen, og ble avsluttet 9. oktober. Streiken kostet i følge VG 10 millioner pr. dag. 3.2.2 Førstesidesaker i papiravisene opp mot Internett-utgavene I tillegg til å notere ned det generelle nyhetsbildet tok jeg for meg førstesidesakene i både papir- og nettutgavene av avisene. Førstesidesakene fungerer som en peilepinne og gir et bilde av hva avisredaksjonene prioriterer som det viktigste. I papiravisen er førstesiden den siste som tegnes ut, og med førstesidesakene demonstrerer 16 Begrepet "løypemelding" brukes internt i redaksjoner om saker som følger utviklingen av større nyheter. 15

redaksjonen hvilke nyheter som har størst nyhetsverdi. I tillegg finner vi gjerne de mest aktuelle, - i betydningen nyeste, sakene her. Riktignok bruker tabloidavisene sine førstesider til å selge avisen, hvilket betyr at kravet om salgbarhet rangerer over nyhetsverdien, men også for disse avisene er førstesiden interessant: Bruker Internett-utgaven, som i utgangspunktet ikke har de samme krav til salg, den samme saken i sitt hovedoppslag som i papirutgaven? I løpet av analyseperioden ble det utgitt 15 utgaver av de respektive avisene, med unntak av Aftenposten Aften som ikke kommer ut i helgene. Denne avisen ble utgitt 11 ganger. I litt under halvparten av tilfellene finner vi andre førstesidesaker i nettutgaven i forhold til i papirutgaven. Avis Total Samme 1. sidesak i papir og nett Ulik 1. sidesak i papir og nett Aftenposten morgenutgave 15 7 8 Aftenposten Aften 11 3 8 VG 15 9 6 Dagbladet 15 11 4 Total 56 30 26 Fig. 3.2.2 Antall samme og ulike førstesidesaker i papir- sammenlignet med nettutgavene En kikk på de ulike prioriteringene (VEDLEGG 1: Oversikt over ulike førstesidesaker i papirutgaver kontra nettutgaver) forteller i hovedsak at nettutgavene i større grad kjører saker som allerede ruller i mediebildet og at papirutgaven enten setter nye saker på dagsorden eller prioriterer tabloidsaker. Broadsheet/Aftenposten og førstesideprioriteringer Mer detaljert om den enkelte avis ser en at Aftenposten Interaktiv står delvis selvstendig i forhold til papirutgaven. Aftenposten morgennummer setter i stor grad nye saker på dagsorden med åtte av femten egne førstesidesaker, som at den tidligere utstøtte presten Helge Hognestad blir godt mottatt som ny prestevikar i Trysil eller at Norge sender serbiske asylsøkere hjem. Tendensen til å sette nye tema på dagsorden er enda mer fremtredende i Aftenposten Aften. Denne papiravisen har flest egne førstesidesaker av de undersøkte avisene, med hele åtte av elleve saker. Her finner vi saker som at Oslo-elever møter press om dyrere klasseturer eller at fengselsbetjenter ødelegges av vold. I tillegg finner vi en del hendelsesnyheter som at en skadeskutt 20-åring nekter å snakke med politiet eller en polkunde har gått amok blant flaskehyller. Saker fra Oslo får naturlig nok høyere prioritet i og med at aftennummeret har Oslo og østlandsområdet som nedslagsfelt. Aftenposten Interaktiv derimot prioriterer hendelsesnyheter som at en svensk militærleir er ranet for våpen eller rapporter fra budsjettlekkasjen. Denne prioriteringsfordelingen mediene imellom, - nye saker på dagsorden versus hendelsesnyheter, er logisk. 16

Mens Aftenposten er stor og tung nok til å sette ting på dagsorden, er det nettopp gjennom hendelsesnyheter at Aftenposten Interaktiv kan dra fordel av sitt medium. På Internett kan redaksjonen publisere nyheter umiddelbart, med mulighet til å følge utviklingen på nett. Her er i praksis ingen deadlines for journalistene og heller ingen grenser for hvor mange saker redaksjonene kan sette på trykk i det de publiserer nyheten eller ved senere utvikling og oppdatering. Tabloidavisene og førstesideprioriteringer Går vi til tabloidene finner vi et større samsvar mellom papir- og nettutgavenes førstesidesaker. VG har ni av femten like førstesidesaker, mens Dagbladet har hele elleve av femten. Papir-VG prioriterer saker om kjendiser, skandaler eller sosialdrama på førstesiden, som at Liv Ullmann og Anne Enger Lahnstein støtter Clinton, Røkke vil tilby vindusvask til Rodals hytte eller en tenåring har blitt terrorisert av mor. Dagbladet følger samme mønster som VG, men her er kjendissakene, som at Norges såpedynasti bader i millioner eller TV-kjendis kastet på glattcelle, særlig knyttet til helgeutgaven. De respektive nett-versjonene følger ikke opp denne type saker, men prioriterer tyngre og mer kjente saker, saker som allerede ruller i mediebildet. Papirtabloidene bruker sine førstesider som salgsplakater og bruker tabloidsaker, - kjendiser, skandaler og sosialdrama, til å selge avisen. Det er interessant å se at tabloidstoffet ikke får den samme fremtredende plassen på Internett. Internett-avisene publiserer også tabloidsakene sammen med resten av nyhetssakene, men tar ikke i bruk de samme formal-grepene med store titler og bilder. Dagbladet har en egen ordning for sine kjendis-relaterte saker. Dagbladets "klikkemaskin" Dagbladet på netts høyre spalte på forsiden er fylt av stoff om kjendiser, mest fra kultur og underholdningsbransjen, men også sportsstjerner. Internt i Dagbladet kalles spalten for "klikkemaskinen" - sakene her får høye oppslagstall. Desken prioriterer de sakene de regner med får høye treff. Den tar utgangspunkt i papiravisas tilfang, stort sett fra Signaler-seksjonen, og oppdaterer utover dagen med eget stoff og stoff fra nyhetsbyråer. Sakene publiseres med bilder, og stikkord for bildet til den øverste av disse sakene er ofte lettkledd kjendis-kvinne. Uten å ha noen oppslagstall for Dagbladets tyngre nyhetssaker opp mot klikkemaskinens, er dette en interessant spalte jeg vil se nærmere på i hovedoppgaven. Mulige forklaringer på variasjonen For å se på forklaringer på hvorfor papir- og Internett-avisene har ulike førstesidesaker, kan vi se på flere sider i en klassisk kommunikasjonsmodell for medier. Forhold ved medium, mottakergruppe og avsender er forskjellig i papir og Internett-avisen, og vil nødvendigvis være med på å forme produktet. 17

Internett begrenser flaten, men ikke mengden For å se på årsaken til dette må vi igjen gå til Internettmediet og dets egenskaper. I papiravisen har en mulighet til å skru opp volumet og henvende seg til leseren med fete titler og suggererende fotografier. Papiravisen bruker gjerne en hel avisside på én tittel til en nyhetssak, noe som rasjonelt sett er en enorm sløsing med plass. Internettmediet krever en annen type henvendelse. Store titler og bilder er plasskrevende og egner seg derfor ikke i en verden der størrelsen på avissiden, - det vil si skjermene, varierer. Internett-avisen har med andre ord større begrensninger med hensyn til størrelsen på saker. De har ikke den samme flaten til rådighet. Derimot har den en ubegrenset plass i forhold til antall saker den kan publisere i en utgave. Målgruppe Fraværet av tabloidgrepene i Internett-avisene kan også skyldes at nettutgaven henvender seg til et annet publikum i forhold til papiravisen. Studier gjort av Internett-brukere i Norge viser at nesten halvparten har universitets- eller høgskoleutdannelse (47%), 39 prosent menn bruker Internett i forhold til 21 prosent av kvinnene, og bruken synker jo eldre mennesker det er snakk om. Hele 59 prosent av unge mellom 13 og 19 år bruker Internett, 44 prosent av befolkningen mellom 20 og 39 år, mens bare 3% av dem over 60 gjør det. 17 Forbindelsen mellom papir- og nett-redaksjon Ulike prioriteringer av førstesidesakene mellom papir- og Internettutgave kan også skyldes organiseringen av redaksjonene. At publikasjonene har hver sin redaksjon og i hvilken grad disse redaksjonene har noen forbindelse med hverandre vil ha konsekvenser for nyhetsprioriteringen på førstesidene til de respektive avisene. En kan lett se for seg at redaksjoner med tett forbindelse, kanskje der en deler medarbeidere, vil ha en tendens til å gjøre de samme prioriteringer, mens to selvstendige og uavhengige redaksjoner gjerne går sine egne veier. Derimot, dersom den ene av to separate redaksjoner har et lillebror -kompleks, kan en også se for seg at denne følger etter den store. I vårt tilfelle snakker vi om Internett-redaksjonen. Lillebror-stemplet kan bunne i flere årsaker som at redaksjonen er nyere, mangler (Akersgatas) tradisjon og erfaring, består av færre personer eller av personer med en annen type kompetanse som ikke gir den samme status i avismiljøer. 3.3 Responsjournalistikken i analyseperioden: Dagens spørsmål Den mest brukte dialogformen innen responsjournalistikk er Dagens spørsmål 18. Denne rapporten konsentrerer seg om denne formen og lar de to andre, Nett-treff og Debatt, ligge til arbeidet med hovedoppgaven. Presentasjon av Dagens spørsmål i Internett-avisene Alle Dagens spørsmål er knyttet til en aktuell nyhetssak. Leserne blir konfrontert med spørsmålet og oppfordres til å avgi et ja- eller nei-svar. 17 Tall er hentet fra Gallups InterTrack fra oktober 1998. 18 Sett fra redaksjonens ståsted. I hvilken grad responsen på denne dialogformen er størst, det vil si i hvilken grad publikum bruker denne formen mest, gjenstår å besvare. 18

Internett-avisene setter spørsmålet opp på førstesiden av avisen med en link til en egen side der leseren kan klikke på grafikkbitene ja eller nei. Avstemningen foregår fram til midnatt, og avstemningsresultatet er deretter klart. Avisene, med unntak av Dagbladet, presenterer lesernes samlede svar visuelt med antall deltakere og prosentvis fordeling. Dagbladet overlater prosentregningen til leserne og publiserer kun tallet på hvor mange som har stemt henholdsvis ja og nei sammen med totaltallet på antall deltakere. Nettavisen presenterer i tillegg et utdrag av lesernes begrunnelse for sin avstemning. Navnet på spørsmålet i Nettavisen er da også Si din mening. Som det kommer fram i fig. 3.1 heter avstemningen i VG og SOL Dagens spørsmål, mens den i Nettavisen og Dagbladet har fått betegnelsen Si din mening. 3.3.1 Hyppighet I hele undersøkelsesperioden ble det stilt tilsammen 29 spørsmål i fire aviser. Ett av spørsmålene i analyseperioden skiller seg imidlertid ut: Ved en anledning oppfordrer Nettavisen leserne til å stemme over en navneliste i stedet for det klassiske ja/neispørsmålet. Jeg har allikevel valgt å gruppere denne avstemningen sammen med de andre spørsmålene, først og fremst fordi redaksjonen selv sorterer den under seksjonen (Si din mening). Jeg tar allikevel ikke dette spørsmålet med når jeg skal behandle responsen fordi avstemningen pågikk over flere dager i motsetning til Dagens spørsmåls timer. Av de fem undersøkelsesobjektene er det bare Aftenposten som ikke benyttet seg av dialogformen Dagens spørsmål. VG og SOL stilte spørsmål så og si daglig, mens Nettavisen og Dagbladet opptrådte langt sjeldnere i analyseperioden. En skjematisk oversikt viser hvordan spørsmålene fordeler seg blant avisene i tillegg til hvilke stoffområder de respektive avisene henter spørsmålene fra: Stoffområde/ Publikasjon VG SOL Nettavisen Dagbladet Total Politikk/innenriks 4 1 1 1 7 Sport 4 2 6 Forbruker 1 3 1 5 Nett 2 2 4 (3) Arbeidsliv 1 1 2 (3) Utenriks 1 1 2 Kjendis/underholdning 1 1 2 Kultur 1 1 Total 13 11 4 1 29 Fig 3.3.1 Fordeling av dagens spørsmål, publikasjon og stoffområde VG og SOL serverer spørsmål nærmeste daglig. Analyseperioden strakte seg over 15 dager. VG stilte av ukjent grunn ikke spørsmål tirsdag 29.09 og søndag 04.10, dermed står vi tilbake med 13 tilfeller. SOL begynte ikke med avstemninger før 28.09, den femte dagen ut i analyseperioden, dermed er totalantallet 11 spørsmål. Nettavisen hadde fire spørsmål til høring, to spørsmål ved analyseperiodens begynnelse, 24.09 og 25.09, og to ved periodens slutt, 07.09 og 08.09. Dagbladet gjesteopptrådte med ett spørsmål ved analyseperiodens slutt. 19

3.3.2 Stoffområder Stoffområder generelt Dagens spørsmål er knyttet til nyhetssaker hentet fra avisenes tradisjonelle stoffområder: Politikk, sport, forbrukerjournalistikk, utenriks, kjendisstoff/underholdning og kultur. (Se VEDLEGG 2: Dagens spørsmål, stoffområde, aktualitet og respons). For å få plassert alle sakene har jeg satt opp to mer utradisjonelle kategorier, Nett og Arbeidsliv. Kategoriene kunne vært slått sammen med Forbruker og puttet i samlekategorien Generelt samfunnsstoff, jf Arne Martin Klausens innholdsanalyse i Med Dagbladet til tabloid. Jeg har allikevel valgt å skille ut stoffet både fordi nettog arbeidslivsstoff står i en særstilling i Internett-avisene; stoffet distribueres over Internett og leses i stor grad på arbeidsplassen. Nett er en seksjon de fleste Internett-avisene opererer med, men som stort sett ikke har egne sider eller seksjoner i papiravisen. Den andre kategorien Arbeidsliv, ser vi mer og mer stoff fra i papiravisen, selv om heller ikke denne har egne sider eller seksjoner 19. Det er tidvis vanskelig å plassere en sak innenfor én kategori. Her er glidende overganger. Innenfor kategorien Nett finner vi bare en ren nettsak (Nytt forsøk på nett-sensur). De tre andre er nettsaker ligger i skjæringspunktet til andre stoffområder: kjendis/underholdning, utenriks og arbeidsliv. (Aqua misbrukt på Internett / Lewinsky e-post offentliggjort / Skrev e-post fikk sparken). I oversikten over (fig 3.3.1) sorterer jeg Skrev e-post fikk sparken under Nett, men den er satt opp i parantes under Arbeidsliv. Stoffområder i de ulike avisene Oversikten (fig 3.3.1) viser at politikk, sport og forbruker er de mest benyttede stoffområdene for Dagens spørsmål. Kultur er minst brukt. At politikk har topp-plassering kan selvsagt skyldes perioden som er undersøkt, med statsministeren som kom tilbake på post etter en sykeperiode og statsbudsjettet som ble lagt fram. Om dette er grunnen, eller om avisene generelt ønsker å engasjere leserne i politiske saker, kan en analyse lagt til en annen periode eller et intervju med vaktsjef avdekke. Dette vil jeg se nærmere på i hovedoppgaven. Det er interessant å merke seg at tabloidavisen ikke har Dagens spørsmål innen kjendis/underholdning-kategorien. VG konsentrerer seg i hovedsak om politikk (4) og sport (4), deretter nett (2), forbruker (1), arbeidsliv (1) og utenriks (1). VG har heller ingen saker knyttet til kultur. SOL dominerer med Dagens spørsmål tilknyttet forbrukerstoff med fire av fem saker. Nettavisen har den femte. Det er også disse to publikasjonene som har dialogsakene knyttet til kjendis/underholdning. 19 Aftenposten har riktignok en egen del av søndagsavisen viet til stoffområdet, avisens tredje del som bærer navnet Jobb- Utvikling. 20