I full sving på Valhall

Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr. 1 2011 I full sving på Valhall LBO; sertifisert opplæringsbedrift Portrettet: Arne Lothe Rus et privat anliggende? Toppturer i Sveits Diamanttrådsaging på COSL Rigmar 1

tema høyt & lavt Medarbeiderblad for LBO Nr. 1 mars 2011 8. årgang Opplag: 1000 eks. Leder... 3 I full sving på Valhall... 4 LBO; sertifisert opplæringsbedrift... 6 Nyansatt markedsansvarlig... 7 Diamanttrådsaging på COSL Rigmar... 8 Rus et privat anliggende?... 10 Portrettet: Arne Lothe... 12 Redaksjonen Juletur til Ekofisk... 16 Livbåtførerkurs i Ålesund... 18 Tove Hansen, tel: 993 21 248, tove.hansen@lbo.no Janne Visnes, tel: 913 31 722, janne.visnes@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: 905 80 842, bjorn.bergsvik@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: 970 66 970, jam@lbo.no Toppturer i Sveits... 22 Jubilanter og nye fagbrev... 26 Jobben min: Trond Einar Sandvik... 28 LBOs kursledere og kurs... 31 Hjælp i e på feisbukk!... 32 Høstjakt i Barduelva... 34 HMS: Fallende gjenstander... 36 SharePoint 2010... 38 Små grå... 40 Fatal toalettur... 41 Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: + 47 97 50 70 00 Fax: + 47 71 25 67 01 E-mail: firmapost@lbo.no web: www.lbo.no Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS 2

Leder Utvikling og vekst vs daglig drift I LBO har vi spreke strategiske mål. Vi skal være stor nisjeleverandør innenfor V&M (vedlikehold og modifikasjoner) i Norge. Vi skal være markedsledende på unike EPCI-løsninger (totalløsninger) innen våre områder, og i den såkalte skvalpesonen er siktemålet å bli ledende internasjonalt. Vi skal etter hvert ha en betydelig andel av vår virksomhet i utlandet, og vi skal være en drømmearbeidsplass i bransjen. Dette er en svært forenklet beskrivelse av hvor vi vil. Vi har i mange år nytt godt av å ha flere større rammekontrakter i porteføljen vår. Mesteparten av våre produserte timeverk har ligget i V&M-segmentet, og det er her de fleste i firmaet har hentet sitt daglige brød. Selv om slike kontrakter er relativt lavt priset, så har de gitt oss god forutsigbarhet når det gjelder både sysselsetting og omsetning. I så måte ble også året 2010 et rekordår for LBO, med 460 egne årsverk og en omsetning på 675 mill. kroner (LBO inkl. MainTech). Selv om vi etter hvert også utfører et betydelig antall spesialprosjekter, vil rammekontraktene fortsatt representere et slags fundament i virksomheten. Det at vi gjør en god jobb i disse kontraktene er dermed svært viktig for vår videre utvikling i hjemmemarkedet. Imidlertid har vi sett en skjerpet konkurranse komme innenfor V&M, og over tid har vi derfor arbeidet med å bygge opp kompetanse for å kunne ta større og mer komplekse oppdrag i prosjektmarkedet. Dette er blant de tingene vi har hatt spesielt fokus på de siste par årene: Styrking av engineeringkapasiteten Innovasjon, metode- og utstyrsutvikling Sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og ytre miljø Kvalitetssikring og systemer for prosjektstyring Gode fasiliteter for kurs/utvikling, lager/logistikk og kontor/ikt Fagopplæring og lederopplæring Etablering av en internasjonal virksomhet Dette har vært en særdeles spennende og interessant utvikling, og alle ansatte har vært med på den. Vi er nå kommet så langt at vi kan si vi er klare for nye og større utfordringer. Etter et par labile år grunnet finanskrise og ulykken i Mexicogulfen, er vi nå på vei inn i en ny oppgangstid i internasjonal offshorevirksomhet. Derfor er timingen god for LBO, og vi merker en økende interesse fra inn- og utland for det vi holder på med. Utsiktene er med andre ord svært positive. Det er krevende å drive med organisk vekst slik som vi gjør, og det er fortsatt en jobb som gjenstår for å komme dit vi vil. Først og fremst er det avgjørende å kunne håndtere den økte risikoen som det innebærer å operere i et internasjonalt marked. Mesteparten av våre operasjoner på faglig nivå er tidligere gjennomgått. Nå analyserer vi de mer overordnede risikoelementene ved den nye virksomheten. Dette vil munne ut i tiltak som skal bidra til at vi når våre mål. Et avgjørende element vil være evnen til fortsatt oppbygging av kompetanse i alle ledd. Kapasitet vil trolig også kunne bli en knapphetsfaktor i et større marked. Vår evne til å rekruttere flinke folk hjemme og ute, og utvikle disse i samsvar med vår strategi og bedriftskultur, blir derfor svært sentralt framover. Det blir også viktig å etablere tilstrekkelig fleksibilitet i organisasjonen for å kunne gjennomføre forskjellige typer oppdrag både på norsk sokkel og i utlandet. Alt dette krever pågangsmot fra eiere, styre og alle ansatte i LBO. Og ikke minst krever det at vi fortsatt har orden i økonomien, da det er vår ordinære drift som vil være den viktigste kilden til å finansiere videre utvikling. Derfor kan ikke betydningen av alles innsats i hverdagen gjentas ofte nok, at vi samhandler godt og får hjulene til å gå fort nok rundt uten uhell og skader. For det er dette som mer enn noe annet gir oss kraft til videre vekst. Takk for innsatsen så langt alle sammen, og lykke til videre, vi går nye spennende år i møte! Av Kristoffer B. Jenssen 3

fakta LBO er engasjert på Valhall gjennom rammeavtalen med Aker. PH-plattformen som kom ut sist sommer er en kombinert bolig- og prosessplattform og skal erstatte to eksisterende installasjoner på feltet. I full sving på Fra venstre: Jon Ekren, Anders Børset, Bernt Hugo Moen, Hans Bergstrøm (BIS), Svend Ole Hansen, Alexander Ranström, Bjørn Helge Olsen og Kim André Herje. 4

Valhall Magnus Nordström i arbeid. Boligplattformen Safe Scandinavia by night. LBO har vært engasjert på PH-plattformen på Valhall siden august 2010. Tilbakemeldingene viser at kunden er godt fornøyd. Av Arild Solberg LBO har hatt en jevn bemanning på åtte posisjoner gjennom prosjekttiden og var en kort periode oppe i hele 12 posisjoner. Annerledes jobbhverdag Jobbhverdagen for LBO-personellet er noe annerledes enn på andre kontrakter vi er inne på. Arbeidet består av sveising, rigging og installering av HVAC-kanaler (heating, ventilation and air condition). Halve LBO-bemanningen går fast nattskift, og begge skiftene har beredskapsfunksjon på PH-plattformen hele døgnet. Tilbakemeldingene fra de ute på havet tyder på at kunden er veldig fornøyd med våre klatrere. Det at våre operatører har stor fleksibilitet i kombinasjon TT/rigg/mek er noe kunden har merket seg. 5

Nye sikringsledere Av Magne Beyer Helt på tampen av fjoråret gjennomførte vi et sikringslederkurs for noen av våre sikringslederassistenter. Kullet bestod av seks kvalifiserte kandidater. Likevel var enkelte mer spent på resultatet enn andre. Men spenningen varte ikke lenge fordi saksbehandlingen i SOFT gikk raskere enn noen gang. Vi gratulerer samtlige med opprykk til sikringsleder. Sikringslederstallen vår øker jevnt og trutt og teller nå 76 personer. Bård Kringstad med Ellington Wilkins fra ASAS Sertifisering. LBO sertifisert opplæringsbedrift Linjebygg Offshore har utvidet kurstilbudet sitt. Vi har blitt en sertifisert opplæringsbedrift og kan nå også tilby sertifiserte kurs innenfor fagområdene stropp og anhuk, traverskran og truck. Av Bård Kringstad Sertifisert opplæring kan kun utføres av opplæringsvirksomheter som er sertifisert av et sertifiseringsbyrå. Kursene som krever sertifisert opplæring finner vi i 49 i Forskrift for bruk av arbeidsutstyr. Her finnes det flere fagområder, men LBO Kurssenter har altså valgt å satse på traverskrankurs, truckførerkurs og G11 stropp og anhukerkurs. Deltakere på Sikringslederkurs desember 2010. F.v: Kjetil Snuggerud, Erik Solseth Roan, Lars Terjesen, Marte Kjøpstad, Sivert Jonassen og Stig Langøygard. Kursleder Ole Tangen i midten bak. God sertifiseringsprosess Som sertifiseringsbyrå valgte vi ASAS Sertifisering. En sertifisering innebærer å kunne dokumentere god kvalitetsstyring knyttet til opplæringen, og at vi følger opplæringsplaner som er godkjente av Arbeidstilsynet. Dessuten skal man ha godkjente lokaler og utstyr, og ikke minst kompetente kursledere. Hos LBO Kurssenter har vi god kontroll på alt dette og dermed gikk sertifiseringsprosessen veldig greit. 2011 vil bli et spennende år for LBO Kurssenter. Med de nye kurstilbudene skal vi utvide vårt opplæringsmarked. Riktig opplæring prioriteres høyt, og vi er vant til høye krav fra offshoremarkedet. Dette skal også nye kunder få oppleve gjennom de nye kurstilbudene. Velkommen på kurs! 6

Nyansatt markedsansvarlig og kursleder I januar ble Hans Roar Gjerde ansatt som markedsansvarlig ved Kurssenteret. Av Magne Beyer Vi har etter hvert økt vår kurskapasitet betydelig og har nå tre store godt utrustede kurshaller og flere moderne teorirom med alle tekniske fasiliteter. Vi vil fortsatt ha vårt hovedfokus på å understøtte LBO sine interne utviklings- og opplæringsbehov. Men som følge av vår økte kurskapasitet, ønsker vi nå også å ha fokus på det eksterne kursmarkedet. Hans Roar Gjerde ble fra nyttår ansatt som markedsansvarlig ved Kurssenteret for å ha fokus på denne satsningen. Faglig tyngde Hans Roar har en god faglig tyngde innenfor en rekke av de kurstilbudene vi har ved Kurssenteret. Han har også et godt kontaktnett som lover en god start. Som kursleder skal han også drive opplæring innen våre tradisjonelle disipliner, samt våre nye kurstilbud personløfter og traverskran. Hans Roar har lang fartstid som offshoreoperatør i LBO og har verdifull tverrfaglig kunnskap og erfaring som også gjør ham til en viktig rådgiver og støttespiller for våre fagledere og fagansvarlige i LBO Utvikling. Velkommen til personløfter- kurs! Som en del av utvidelsen av kurstilbudet ved LBO Kurssenter vil vi nå også kunne tilby personløfterkurs. Av Bård Kringstad Ansatte ved Tomrefjord Rør og Montering på personløfterkurs ved LBO Kurssenter. Våre personløfterkurs har både en grundig teoretisk opplæring og god praktisk kjøretrening. Vi legger fokus på HMS, slik at kursdeltakerne blir best mulig skikket til å kunne betjene en personløfter. Våre kurs dekker kravene til opplæring fra Forskrift for bruk av arbeidsutstyr. Hos LBO Kurssenter kan man også ta kurs i evakuering fra personløfter, for arbeid med personløfter inne på petroleumsanlegg og offshoreinstallasjoner. 7

Klargjøring av trådsag. Egil Rekdal, Svein Roger Bye og Jan Vidar Hatlen. Diamanttrådsaga klar til bruk! Diamanttrådsaging på COSL Rigmar I fjor høst fikk LBO kontrakt med Polycrest på fjerning av sju mudtanker om bord på den oppjekkbare boliginnretningen COSL Rigmar. Av Geir Ingar Bjørnsen Tankene ble fjernet som en del av et vektreduksjonsprogram, og totalt fjernet LBO ca. 50 tonn stål i forbindelse med denne jobben. Polycrest, som har kontrakt med ConocoPhillips, har ansvaret for den maritime driften av denne riggen. Jobben gikk ut på å kutte opp tankene i mindre deler, slik at de kunne transporteres ut til containere på dekk. Som kuttemetode ble det valgt topside diamanttrådsag. Totalt ble det utført 140 timer med effektiv saging på denne jobben, og det ble brukt til sammen 418 meter med diamanttråd. Verdifull erfaring Dette prosjektet har gitt operatørene våre en meget verdifull erfaring. Sagingen har vært utfordrende da vi har arbeidet i trange områder. I oppstarten av gjennomføringen offshore hadde LBO med en ekstern ekspert på trådsaging. Våre formenn offshore har gitt veldig positive tilbake- meldinger på dette, så stor takk til Svein Bye fra Moby Entreprenører. Fornøyd kunde Prosjektet ble gjennomført i henhold til plan, og kunden var meget godt fornøyd med arbeidet som ble utført. Eiliv Johannessen fra Polycrest har gitt oss følgende tilbakemelding: Jeg vil med dette informere at Polycrest er meget tilfreds med det arbeid Linjebygg Offshore har utført på COSL Rigmar i forbindelse med fjerning av gamle mudtanker. Arbeidet har vært preget av høy profesjonalitet i alle ledd fra planlegging, organisering og gjennomføring. Operatørene ombord har vist stor samarbeidsvilje og har demonstrert høy fokus på sikkerhet og ryddighet. Vi takker for en vel utført jobb. 8

OPC Trondheim I november 2010 startet LBO arbeidet med ISO-kontrakten på Heidrun, Norne og Njord A/B. I forbindelse med den nye avtalen etablerte LBO et Onshore Project Center (OPC) i Trondheim. Av Helge Muledal Senteret ble etablert for å sikre god samhandling mellom prosjektering, planlegging og installasjon. Her arbeider ingeniører med å løse utfordringer knyttet til isolasjon, stillas og overflatebehandling. OPC planlegger i samarbeid med Statoil og V&M-leverandør arbeidet som skal utføres offshore over en toukersperiode. OPC deltar også med informasjon i Statoils styrings- og plansystemer som danner grunnlaget for planer med lengre horisont. Gjennomføringen offshore følges løpende opp av OPC ved hjelp av hyppige videomøter. Dette skal sørge for en effektiv og rask gjennomføring av jobbene etter plan, noe som har et stort fokus i ny kontrakt. BIS er samarbeidspartner på overflate og følger opp den delen av kontrakten. Foran f.v: Ola Vegard Sæther, Camilla Perron og Ivar Åkerman. Bak f.v: Helge Muledal, Leif Leifsen, Jan Erik Sveli og Petter Eide. OPC, fra venstre: Jan Erik Sveli, Leif Leifsen (BIS) og Petter Eide. Arbeid planlegges. Fra venstre: Ole Vegard Sæter, Ivar Åkerman og Bente Rødsjøsæther. 9

Rus et privat De fleste av oss tenker at rus er en privatsak. Stort sett er det også det. Men når angår rus jobben? Av Bjørn Otterlei, bedriftslege På den positive siden assosieres legale rusmidler med å slappe av med en pils eller å ta et glass vin i godt lag. Dessverre assosierer vi ofte negative ting med begrepet rus, som overstadighet, dårlig kontroll, avhengighet eller sosiale problemer. Fortsatt dreier seg om privatlivets problemer. Når angår rus jobben? Det er lett å tenke at rus først blir et anliggende for arbeidsgiver dersom rusmisbruket skaper problemer på jobben. Eksempelvis at man møter bakfull på arbeidsplassen, blir stoppet i promillekontroll, har brukt illegale rusmidler, eller hvis rusproblemet medfører fravær eller dårlig kvalitet på jobben som skal gjøres. Noen tenker kanskje at rus først angår jobben når det dreier seg om alkoholisme eller narkotikaavhengighet. Det er en altfor snever tilnærming til temaet. De hyppigste henvendelsene til bedriftshelsetjenesten om rusrelaterte spørsmål, dreier seg om arbeidsfolk som ikke har et avhengighetsforhold til et rusmiddel. Egen rusmiddelpolitikk Linjebygg Offshore har en rusmiddelpolitikk som gir retningslinjer for omgang med legale rusmidler. Det handler om 10

Er det feigt å melde fra til en overordnet at en kollega er ruspåvirket på jobb? anliggende? Foto: Illustrasjon bevissthet og holdninger. Enten man går med firmalogoen lysende på kjeldressen, eller er i privattøyet på en firmafest, er man en del av et fellesskap og representerer en arbeidsplass både utad og overfor kolleger og medarbeidere. Det tar lang tid å bygge opp holdninger og bedriftens renommé. Det kan gå fort å rive det ned. Illegale rusmidler ingen privatsak Rusmiddelpolitikken er en personlig veileder for hva som er akseptabelt og uakseptabelt når det gjelder omgang med rus. For eksempel er omgang med illegale rusmidler uakseptabelt, selv om det foregår på fritiden og man er helt nykter i arbeidstiden. Forventninger og tillitt Rusmiddelpolitikken er også en rettesnor for hvordan arbeidskameratene kan forvente at man skal oppføre seg. Det er viktig at du vet at den du skal jobbe sammen med er edru og at vedkommende møter opp på arbeid som avtalt. Det er også viktig for en operatør eller oppdragsgiver at man kan forvente at de som skal komme og utføre et oppdrag faktisk lander med helikopteret og ikke blir stående igjen på heliporten fordi alkotesten slo ut. Like regler for alle Til slutt er rusmiddelpolitikken et godt hjelpemiddel for likebehandling av arbeidstakere. Noen ganger vil rusrelaterte problemer medføre sanksjoner fra arbeidsgiver. Da er det viktig at de samme reglene gjelder for alle, enten man er leder eller jobber på gulvet. Bedriftslegen har i denne artikkelen fokusert på holdninger fremfor rusrelaterte helseplager og sykdommer. Dette er helt bevisst. Forebygging av rusproblemer og rusrelaterte helseplager skjer gjennom holdningsskapende arbeid. Rus er et privat anliggende som i aller høyeste grad angår jobben. 11

12

Fosenkallen Arne Lothe trives best når det er hektiske dager med vanskelige operasjoner som skal gjennomføres, helst langt fra land og et stykke under vann. Av Hugo Hermansen og Ingunn Viken Høsten 2008 kom en ny skikkelse inn på LBOs kontorer i Trondheim. I forbindelse med LBOs satsning på skvalpesoneprosjekter med bruk av ROV-utstyr, hadde Arne Lothe takket ja til jobb. Fosenkallen hadde returnert til Trøndelag etter lengre tids eksil i oljebyen på Vestlandet. Det var godt å komme tilbake til Trøndelag og familien, sier Arne Lothe. Så hektisk som det var med subseaaktiviteten, så var jeg til tider bare hjemme fem, seks ganger i året. Det toppet seg et år jeg skulle hjem og feire jul med familien etter å ha vært borte i tre måneder. Den 22. desember ble jeg kalt ut for å løse et problem offshore, så hele jula gikk i vasken. Jeg har nok en tålmodig familie! Men etter å ha kjent på pulsen i Norges hektiske oljehovedstad ble det en aldri så liten overgang å komme tilbake til trauste Trøndelag. Det er en prøvelse å flytte lengre nordpå og miste mye av servicen som jeg er vant med fra Stavanger. Man har en annen måte å tenke på der når det gjelder planlegging og problemløsing, alt skal skje på så kort tid. Men det begynner å hjelpe på her nord også, sier han. En mangfoldig bakgrunn Arne Lothe har en lang og mangfoldig erfaring. Faren jobbet på sjøen, og moren passet gården og hadde tre sønner å stri med. Lothe gjorde som sin far og mønstret på båt da han bare var 15 år gammel, på hurtigruta Ragnvald Jarl. Som dekksgutt og byssegutt besto dagene i å skrubbe og vaske. Det har blitt mange år på sjøen, og etter hvert også i oljeindustrien. Mye reising og lange perioder hjemmefra har vært en del av hverdagen i mange år. En periode jobbet han på cruisebåter som gikk på verdensomseiling før han sluttet for godt på sjøen. På midten av 70-tallet fikk han sitt første møte med offshore, da han var med på utbyggingen av Friggfeltet. Ja, jeg har gjort mye forskjellig, sier Lothe. Det er nok ønsket om å prøve ut nye ting, blandet med en god dose eventyrlyst som har gjort at det har blitt slik. En røver på historier Han er ganske beskjeden, Arne, når han skal legge ut om egne meritter. Man må nesten lure det ut av ham, men med på kjøpet kommer det som oftest en artig historie eller to. Skjer det et eller annet, har han som oftest en skrønehistorie på lager. Så det har blitt en del latterkuler på Trondheimskontoret til LBO de siste to årene. Sentral i hevingen av Kursk Arne Lothe fra Roan blir sentral i arbeidet med å heve den sunkne russiske ubåten Kursk. Lothe arbeider i et norsk firma som skal skjære 26 hull i ubåtskroget. står det i en artikkel publisert av NRK høsten 2001. Det var gjennom jobben i Stavangerfirmaet Norse Cutting and Abandonment, NCA, at Arne var med på det spesielle oppdraget med 13

Hjemme. På 80-tallet eide Lothe et eget A/S med 25 ansatte som jobbet med rehabilitering og fjerning av betong med høytrykk. Det solgte han i 1990 og kjøpte en gård på Roan. Her bor han med familien og pendler til jobben i LBO i Trondheim. Ung og lovende. Her er Arne 18 år gammel og jobbet i dykkerfirmaet Diving Consult. Foto: Erling Halset. Tårnet av Kursk før hevingen. På fiske. Hjemme i Roan har foreldrene en sjark. Det har blitt mange fisketurer etter at han flyttet tilbake til Trøndelag. Gården hjemme på Roan i Sør-Trøndelag. hevingen av ubåten som sank i Beringshavet sommeren 2000. Fra dykkerskipet Mayo skal Arne Lothe og resten av skjæreteamet styre utstyret, som ved hjelp av vann under sterkt trykk, kutter 26 hull i ubåtskroget. Hullene skal brukes til løfteanordningene som skal bringe den sunkne ubåten til overflaten, melder NRK Trøndelag i sin nettartikkel. Arne bekreftet den gang overfor NRK at han skulle være med på oppdraget, men ville ellers ikke kommentere saken. Daglig leder i NCA, Knut Bank sa til NRK at Arne var med i teamet fordi han var en av selskapets mest erfarne medarbeidere, og at han derfor sto sentralt i hevingen. Jeg hadde reist på fiskeri i området før, så jeg var ikke så urolig for å oppholde meg i Barentshavet og Jan Mayen, forteller Lothe til H&L og er helt udramatisk når han får spørsmål om hvordan det var å ta på seg et oppdrag for det russiske militæret. Det var snakk om radioaktiv stråling i tillegg til fare for eksplosjoner på grunn av våpnene om bord. Det var vel kanskje et noe spesielt oppdrag, sier han om jobben som gjorde at han trolig ble overvåket av russisk etterretning i etterkant. Jobben var visst både vanskelig, og ikke minst en kald affære. Alt ustyret måtte spesiallages til oppdraget, ikke ulikt det vi driver med i LBO når det gjelder slike oppgaver. Og alt virket som det skulle, i følge flere som har jobbet med Arne gjør det alltid det når han har hatt 14

Til Barentshavet. Arne var sentral i hevingen av den russiske u-båten Kursk i 2001. Her er han ombord i DSND Mayo, på vei til Barentshavet. et ord eller to med i laget. Full kontroll Arne flyttet kontorplass til DORA II sent høsten 2009. I planen var det testing av en internutviklet prototype som skulle utføres i løpet av vintermånedene. Denne planen ble forkastet til jul, da et prosjekt på Ekofisk dukket opp som krevde full oppmerksomhet. Før dette prosjektet var avsluttet var det full gang på testingen av ustyret som skulle på Snorre B på sommeren. For en utenforstående som kom til DORA i denne perioden kunne det se ut som et totalt kaos, med ulike subsea-verktøy og manipulatorarmer rundt om i lokalene. Men Arne hadde tilsynelatende full kontroll. Mange års erfaring med bygging av spesialutstyr for kompliserte subsea-operasjoner og offshore utførelse kommer godt med når det skal lages nytt utstyr som skal fungere med en gang. Jeg liker å bidra til å løse problemer, sier Lothe selv. Undervannsjobber er veldig krevende med mye spesialutstyr som bygges for hvert enkelt oppdrag og som må testes ut grundig før dette sendes ut i havet. Det er en utfordring å få folk til å forstå hvor krevende subsea er, og at det kreves en annen tenkemåte enn på land. Jeg trives godt med subsea selv om det til tider kan være meget krevende. Men blir det for stilt og rolig kan ting fort bli kjedelig. Det må være litt trøkk, sier han. 15

Juletur til Ekofisk I desember hadde driftslaget årets siste offshoretur. Det ble en variert og trivelig tur. Av Oddvar Stavik Vårt første stoppested for denne turen var COSL Rival på Eldfisk. Der hadde vi oppdrag med rigging av diverse nye komponenter for National Oilwell Varco som skulle opp i vestkranen. Der var vi i to dager, deretter pakket vi sakene og containeren med utstyr og satte kursen for Ekofisk K. Godjobb i varmen Her ventet en "inne-jobb" med utskifting av tre rørlinjer. Mesteparten av jobben skulle foregå oppunder taket inne i turbinrommet og den ble stort sett utført med fallsikring og kaldkutting av de gamle rørene med tigairsag. De nye rørene ble skrudd sammen med flenseforbindelse. Dette var en skikkelig "godjobb", da det var snøbyger ute med kald vind. Vi var her i ca en uke frem til julaften, før vi måtte bryte opp og reise tilbake til Eldfisk. Utrigging av generator På Eldfisk A hadde en generator oppe i drillingen havarert brått og uventet. Den måtte fraktes ut av rommet der den sto, og inn til land så fort som mulig for overhaling. LBO stilte selvsagt opp med personell og utstyr for å ta denne jobben. Akkurat denne generatoren, som var på 5,5 tonn, hadde vi rigget ut og inn igjen tidligere i høst/vinter, så vi hadde metoden og planen klar! Utriggen gikk kjempefint uten skader på personell eller utstyr denne gangen også, og alle var fornøyde. Trivelig julaften Så var det klart for litt julefeiring for gutta på OS-laget (operation support), med god og variert mat, underholdning, julepakker og diverse konkurranser. En rett så trivelig jul var det! Etter dette hadde vi noen småjobber på Eldfisk, før det igjen var tid for å reise videre. 4. juledag reiste vi tilbake til Ekofisk K for å fortsette med utskiftingen av drainrørene før turen gikk mot slutten for de fleste av oss. Slik har vi det vanligvis på tur med dette laget. Hver tur innebærer et variert mekanisk arbeid, rigging og reising frem og tilbake til den plattformen på Ekofisk-feltet som har bruk for våre tjenester. Tilbakemeldingene jeg fikk av guttene i laget var at dette hadde vært en kjekk og fin juletur på Ekofisk. Julemiddagen unnagjort: Fra venstre Johan Svorkmo, Peter Harholt, Odd Inge Kaarbø og Oddvar Stavik. Her har vi åpnet årets julegave! 16

Med fløte i tankene? Guttorm Tidemann i aksjon på sin første meierijobb. Foto: Vidar Haugen, Landteknikk Tilkomstteknikk på fløtetank Vi har vært hos Tine Meierier og jobbet på fløtetanker. Et ideelt TT-oppdrag! Av Kjetil Grønli og Guttorm Tidemann Vidar Haugen i Landteknikk hadde behov for arbeid i høyden. Han klødde seg lenge i hodet og grublet. Plutselig husket han ett firma ved navn Linjebygg, som drev med mastemontering for noen år siden. Disse karene måtte da ha en løsning på problemet hans? Riving av beskyttelsesfolie Etter noen telefoner og e-poster var to bygdetullinger på vei til Tine Meierier på Verdal. Og Vidar hadde funnet ut at Linjebygg ikke lengre monterte master, men var blitt noen resere til å planlegge, løse og gjennomføre. Arbeidet besto i å rive beskyttelsesfolie på fem lagertanker for fløte ved hjelp av TT. Tre av tankene var 17 meter høye og to var på åtte meter. Tankene sto tett sammen og tett på vegg. Ideelt Dette var ett ideelt TT-oppdrag, da det var vanskelig og tidkrevende å bygge stillas på grunn av at det var så trangt. De kunne heller ikke nå hele tanken med lift. Vi utførte jobben med enkel TT med fire tausett rundt hver tank, og værforholdene var fine og stabile hele uka vi var der. Alle fornøyde Vidar var veldig fornøyd med måten vi jobbet på. Han ville ta med denne erfaringen videre inn i eget system med tanke på lignende jobber i framtiden. Vi syntes dette var en fin tur og ser ikke mørkt på å skulle utføre flere lignende oppdrag. 17

De fire LBOere fra venstre: Kåre Høgseth, Stein Eriksen, Wiggo Oksvold og Eirik Julfelt. Livbåtførerkurs i Ålesund 13. 17. desember 2010 18

LBOs beste menn har vært på livbåtførerkurs i Ålesund. Av Wiggo Oksvold Fire mann fra LBO møter opp på livbåtførerkurs i Ålesund. Beredskapsorganisasjonene på Heidrun skal styrkes, og LBO sender da sine antatt beste menn; to overflatebehandlere, en isolatør og en stillasbygger, til øvelsesfeltet til ASK Safety i Ålesund. De skal i ei uke øve seg i å mønstre, betjene, utvise tydelig ledelse og manøvrere i en situasjon der evakuering med livbåt er nødvendig. En av oss har livbåtførerkurs fra før, men det er utgått på dato, en har stupt før med FF 48 fra 28 meter n i Bergen i 1997, mens to av de fremmøtte kun har mønstret ved øvelser og alarmer ombord. Her er det ei salig blanding av erfaringer! Den store teoridagen Dag 1 går stor sett med til teori om generelle krav og regelverk, oppbygging av de forskjellige båttypene, det være seg FF/Sliske eller konvensjonelle livbåter. Tekniske finesser blir også gjennomgått, blant annet krok- og utløsermekanisme. Mannskapsoppgaver, sjekklister og sambandsprosedyrer blir drillet teoretisk før det bærer ned på øvelsesfeltet i Gangstadvika. Her har ASK Safety bygd opp et komplett anlegg for trening av personell fra offshore og sjøfart. Vi får utlevert drakter og det bærer opp på rampa der det henger en FF 1000, litt mindre enn de som henger på eksempelvis Heidrun. Livbåten vi skal øve på henger ti meter over vannet ved flo sjø. Jeg hadde en formening om at høyden skulle være 28 meter, men instruktøren kan fortelle at på grunn av sterke g-krefter og diverse skader på det øvende personell opp igjennom tiden, har kurssentrene blitt pålagt ikke å ha båtene høyere over vannet enn ti meter. Det er den minste høyden man kan bruke i øvelsesøyemed for å få stupet så realistisk som mulig. I samme ordelag presiserer han at selve stupet ikke det viktigste med selve øvelsen. Det er derimot mønstring i forkant av stupet og manøvrering og kommunikasjon etter stupet. Dette blir spennende! I området ligger to 70 fots møbeldirektøryachter til rundt 20 millioner stykket, så dette blir gøy! Håper de har gode forsikringer. Dagens simulerte stup går over all forventning, og alle er spente på morgendagen. Da er det alvor. Spente LBOere Dag 2 starter som gårsdagen med teori. Lunsjen fortæres og det er fire spente LBOere som etter hver sin runde med simulering skal få lov å slippe "Sjarken" på vannet. Spenningsnivået øker og hjertefrekvensen er noe høyere enn vanlig på samtlige, men har man sagt A får man si B også. Båten mønstres igjen, prosedyrer gås gjennom fra A til Å og det store øyeblikket er kommet. 19

Det første stupet vi gjennomførte 14. desember. Tur på fjorden etter endt stup. Kåre Høgset (f.v) og Eirik Julfelt får stoppet sine blødninger og blir bandasjert. Pumpemann Stein er klar: ALLE ER KLARE? Livbåtfører gir ordre til pumpemann om å starte utpumping på hovedsystem. Det blinker rødt i lyslampa, klikk..klakk.. klikk..klakk, lyset skifter til fast rødt lys og vi er på tur mot vannet. 1,5 sekund det kjennes lengre, vi treffer vannet perfekt, ramler skikkelig inne i skuta. Vi kjenner en myk bevegelse da båten retter seg opp fra 55 graders helling til å flyte rolig i vannrett posisjon utover. Det er bare for livbåtfører å komme seg i setet, kontrollere at kursen er fra plattformen, gi beskjed til beredskapssentral om at stup er utført og klar av plattform. Dette var da ikke så verst, det. Spenningen er utløst, dette var gøy, jo! Lærdommen begynner å sitte Dag 3 fortsetter vi etter hvert på øvelsesfeltet med flere gjennomføringer av simulerte stup. Lærdommen begynner å sitte; mønstring, sjekk sikringsbolt, radiomeldinger, POB status, livbåtfører gir ordre, pumpemann utfører. Sjekkliste og prosedyrer begynner å sitte; kjetting foran dørskalk, dør-start, motor-pumpemann klar, blinkende rødt som går over til fast rødt lys, simulert stup utført, klar av plattform. Begge lagene utfører og evalueres etter hvert simulerte stup. Vi tar en liten kaffepause, vi rekker et ekte stup til før lunsj. Flere slår seg med Grunnkurs Sjøfart som holder på med trening på en flytende øvelseshall, har ytret ønske om å få være med og stupe. Klart de skal få det! Vi er 19 mann totalt. Det kan bli en mer realistisk øvelse med flere folk i båten; litt mer action, mer snakking og flere elementer å forholde seg til. De er tydelig spente på dette, våre passasjerer også, for mannskapet synes at nå er det på sin plass å få ro i båten. Eirik tar ordet og ber om ro i båten... Det blir stilt, og enda stillere blir det når livbåtfører melder livbåt klar for stup. Ikke simulert, for nå skal "Sjarken" på vannet. Prosedyrene følges og etter å ha fått klarert droppsone og klar for stup, er det så stille at man faktisk kan høre om ei knappenål hadde falt i dørken. Utpumping starter, det røde lyset blinker, det går over til fast rødt lys og båten med mannskap er i farta. Det kommer noen lyder som man ofte hører på tivoli, og så: Haha, ditta va rått, og hææææærlig. 20