Årsrapport Narvik kommune 2014
1 Innhold 1 Innhold... 3 2 Rådmannens innledning... 6 3 Organisering... 8 3.1 Politisk struktur... 8 3.2 Administrativ struktur... 9 3.3 Eierstrategi... 9 4 Styringssystem... 10 4.1 Styringsdokumenter... 10 4.2 Styringsprosesser... 11 4.3 Rapporteringsverktøy... 11 4.4 Balansert målstyring (BMS)... 11 5 Målområde Omdømme/Samfunn:... 11 5.1 Mål... 11 5.2 Næringsutvikling 2014... 13 5.3 Digitalisering... 15 5.4 Folkehelse... 15 5.5 Kommunikasjon... 16 6 Målområde Organisasjon... 16 6.1 Måloppnåelse... 16 7 Målområdet Økonomi... 19 7.1 Måloppnåelse... 19 7.2 Regnskaps- Drift... 20 7.3 Tjenesteområdene... 22 7.4 Regnskaps- Investering... 23 8 Målområdet Brukere og tjenester... 24 8.1 For Narvik kommune er det utarbeidet følgende felles mål:... 24 9 Sektorene... 25 3
9.1 Administrasjon... 25 9.2 Måloppnåelse... 25 9.3 Nøkkeltall... 26 10 Sektor Grunnskole... 27 10.1 Narvikskolens visjon, mål og strategier... 28 10.2 Måloppnåelse... 29 10.3 - Nøkkeltall... 31 11 Sektor barnehage... 32 11.1 Narvikbarnehagenes visjon, mål og strategier... 32 11.2 Måloppnåelse... 33 11.3 Nøkkeltall... 35 12 Sektor Kultur... 35 12.1 Måloppnåelse... 35 12.3 Nøkkeltall... 37 13 Helse, Omsorg og Sosial... 37 13.1 Helse, omsorg og sosial- visjon, mål og strategier... 38 13.2 Måloppnåelse... 38 14 Sektor Omsorgsinstitusjoner... 40 14.1 Måloppnåelse... 41 14.2 Nøkkeltall... 42 15 Sektor Hjemmetjenesten... 43 15.1 Måloppnåelse... 43 15.2 Nøkkeltall... 44 16 Sektor UH... 44 16.1 Måloppnåelse... 44 17 Sektor Helsetjenester og miljø... 46 17.1 Måloppnåelse... 46 17.2 Nøkkeltall... 48 18 Sektor Sosial- og flyktningetjeneste... 49 4
18.1 Måloppnåelse... 49 18.2 Nøkkeltall... 50 19 Sektor Areal og samfunnsutvikling... 51 19.1 Måloppnåelse... 51 19.2 Nøkkeltall... 53 20 Sektor Veg og park... 53 20.1 Måloppnåelse... 53 20.3 Nøkkeltall... 54 21 Sektor Eiendom... 55 21.1 Måloppnåelse... 55 21.2 Nøkkeltall... 56 5
2 Rådmannens innledning Narvik kommune har vært på ROBEK-listen siden 2009 og har i perioden inngått forpliktende plan med fylkesmannen for omstilling og inndekking av tidligere års merforbruk knyttet til Terra-saken, totalt 188 mill. kroner. For 2014 ble det budsjettert med nedbetaling av siste avdrag, som innebar at kommunen skulle være ferdig med nedbetaling 2 år tidligere enn forpliktende plan. Opprinnelig var det lagt opp slik at tidligere års merforbruk skulle være dekket i løpet av 2016. Regnskapset viser et overskudd på 18,6 mill. kroner for 2014. Dette etter at siste avdrag på tidligere års underskudd på 19,4 mill. kroner er bokført. Kommunes regnskap behandles i Narvik bystyre i mai 2015, etter revisjonens og kontrollutvalgets behandling. Etter vedtak i bystyret vil kommunen be Fylkesmannen anmode Kommunalog regionaldepartementet, på bakgrunn av at tidligere års underskudd er dekket inn, om å melde Narvik kommune ut av ROBEK. Det har imidlertid i 2014 vært flere forhold som har gitt økonomiske utfordringer for kommunen. I løpet av 2014 ble det klart at kommunen måtte regulere ned inntektssiden og forventet utbytte fra Nordkraft med kr 19,5 millioner. Narvik kommune eier 50,01 % av selskapet. Det har vært en betydelig skattesvikt i 2014 som for Narvik har gitt reduserte frie inntekter på 11,3 mill. kroner. På utgiftssiden har det vært nødvendig å styrke budsjettene inne sektorene UH, Institusjon, Hjemmetjenesten og enhet barnevern. Dette relatert til nye brukere, herunder også særlig ressurskrevende brukere samt flere barn med behov for fosterhjem/institusjonsopphold. Øvrige sektorer har driftet innen tildelte rammer og også bidratt til finansiering av overnevnte utfordringer. Avvikene i forhold til budsjett blir forklart mer utdypende under målområdet økonomi. Det er imidlertid relativt små avvik for de fleste sektorer. De gjennomførte tiltakene har hatt virkning som forutsatt og viser at økonomistyringen i 2014 har vært god. Fokus i 2014 har vært å levere gode tjenester når behov og omfang øker, ledelse og styring, kompetente medarbeidere kombinert med stram økonomistyring. 2014 markerte i et viktig skille hvor det var mulig å dedikere midler til omstilling og reduksjon i driftskostnadene innen gitte områder for å frigjøres midler til nye og ønskede satsinger framover både innen drift og investering. Det har vært gjennomført flere omstillingsprosjekter med fokus på brukere og tjenester. Kommuneplanen er kommunens viktigste styringsdokument og fokusområdene i denne; befolkningsstruktur, folkehelse, økonomi og tilrettelegging for næringsliv og arbeidsplasser har hatt fokus i 2014. Kommuneplanens samfunnsdel har vært under utarbeidelse i 2014, og vedtak gjøres våren 2015. Bystyret har vedtatt oppstart av kommuneplanens arealdel i oktober 2014. I tillegg er kommunedelplan for klima, miljø og energi under utarbeidelse, samt kommunedelplan for kollektivtrafikk. 6
Det er av politisk ledelse, medarbeidere og enhetsledere gjort en stor innsats for å levere et økonomisk som gjør at Narvik kommune nå får handlefriheten tilbake. Wenche Folberg rådmann 7
3 Organisering 3.1 Politisk struktur Narvik kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Politisk organisering 2011-2015 Gjeldende fra 3. mai 2012 8
3.2 Administrativ struktur Narvik kommune er administrativt organisert i en to-nivåmodell med to formelle beslutningsnivåer 1. Rådmannen gjennom et rådmannsteam på 4 personer (rådmann og 3 kommunalsjefer). 2. Enhetene, til sammen 43 enhetsledere. Enhetene er inndelt i 13 sektorer. Enhetene rapporterer direkte til rådmannen. Rådmannen rapporterer pr sektor til politisk nivå. Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon og har ansvar for at de tjenestene som ytes til befolkningen, er i tråd med den vedtatte kvaliteten på tjenestene. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Enhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innenfor rammen av de fullmakter som er videredelegert fra rådmannen. Dette innebærer at enhetslederne har den myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenes totale drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. 3.3 Eierstrategi Arbeid med ny eierskapsmelding startet 2014 og vil legges frem til politisk behandling første kvartal 2015. Narvik kommune har eierinteresser i følgende selskaper: 9
4 Styringssystem Narvik kommune har mål- og styring som styringsmodell (Helhetlig virksomhetsstyring). Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. 4.1 Styringsdokumenter Styringssystemet i Narvik kommune består av to hovedelementer: Kommunens plansystem (styringsdokumenter) Ledelsesprosesser knyttet til årshjulet (styringsprosesser) Planstrategi Den kommunale planstrategien skal fastsettes av kommunestyret innen ett år etter konstituering. Planstrategien skisserer prinsipper for planlegging i Narvik kommune, videre peker planstrategien på de mest sentrale utviklingstrekkene som Narvik står overfor de kommende årene. Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens øverste styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel har vært under utarbeidelse i 2014, og vedtak gjøres våren 2015. I henhold til vedtatte planstrategi skulle det utarbeides en kommunedelplan for Øyjord. Bystyret valgte i 2014 å endre prioriteringen i planstrategien slik at det ble vedtatt oppstart av kommuneplanens arealdel. Oppstart ble meldt i oktober 2014. Deler av kommunedelplanen for Bjerkvik som har vært underlagt innsigelse har også vært under utarbeidelse i 2014, og planen vedtas våren 2015. I tillegg er kommunedelplan for klima, miljø og energi under utarbeidelse, samt kommunedelplan for kollektivtrafikk. Den sist nevnte i samarbeid med Nordland fylkeskommune. Strategidokumenter/handlingsplaner Narvik kommune har flere politisk vedtatte tjenesteovergripende strategidokumenter (feks helse og omsorgsplanen, kommunedelplan for oppvekst) som inngår i kommunens styringssystem. Strategidokumentene skal revideres hvert fjerde år, og mål og tiltak knyttet til de enkelte strategiene innarbeides i virksomhetsplanene for oppfølging. Økonomiplanen Økonomiplanen inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. I tillegg inneholder økonomiplanen mål basert på prinsippet om Balansert målstyring (BMS)samt konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens handlingsplaner. Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra økonomiplanen, strategidokumentene, og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i årlige virksomhetsplaner. Virksomhetsplanen er et administrativt dokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og er, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal definere tiltak som bidrar til at virksomheten når BMS-mål som er vedtatt i økonomiplandokumentet. Internkontroll Kommunens enheter gjennomfører internkontroll i tråd med lover og forskrifter. I 2014 ble det satt fokus på at den helhetlige oppfølgingen av kommunens internkontroll må bedres, og igangsatt et arbeid for at systemet som kommunen har til dette skal oppdateres. Det er anskaffet og tatt i bruk nytt HMS system, samt igangsatt arbeid for trinnvis innføring av et helhetlig kvalitetsstyringssystem. Nytt finansforvaltningsreglement revidert i 2014. Det er fokus på etablering av rammeavtaler og e-handelsavtaler. Dette for å redusere antall innkjøpere og definere roller for innkjøpere. Det arbeides for å implementere overordnet 10
system for tilgangsstyring og systemeierskap for kommunens fagsystemer. Videre ble det i 2014 ansatt ny IKT konsulent for helse og omsorg bl.a for å etbalere retningslinjer for bruk av fagsystemer, herunder også risiko og sårbarhetsvurderinger. Tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten Narvik kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Narvik kommune har vedtekter for etiske retningslinjer og standarder fra tjenestesektorene, reglement for bystyret som er med på å legge rammen og føringen for etisk standard. Av dette følger varslingsrutiner som kanal som skal bidra til å avdekke graverende forhold. 4.2 Styringsprosesser Årshjulet Hvert år gjennomføres det en rekke ledelsesprosesser. Disse er satt inn i et årshjul som viser når på året de ulike prosessene pågår. Rapportering Kommunens rapporteringssystem består hovedsaklig av månedsrapporter, kvartalsrapporter (økonomirapporter) og årsrapport. Økonomirapporter og årsrapport fremmes for politisk behandling, mens månedsrapportene inngår i rådmannens styringsverktøy. Årsmelding Hver vår utarbeides en årsmelding for foregående år skal gi en oversikt over er og måloppnåelse for kommunen og innen de enkelte sektorene, sett i forhold til vedtatte tiltak innen målområdene for det aktuelle året. 4.3 Rapporteringsverktøy Narvik kommunes styringsverktøy benyttes for å støtte opp under ledelse av virksomheten. Kommunen benytter følgende sentrale styringsverktøy: Balansert målstyring (BMS) Rammestyring av årsbudsjettet 4.4 Balansert målstyring (BMS) Det er gjort faglige vurderinger for å finne et sett med måleindikatorer som gir styringsinformasjon i forhold til visjon, mål og strategier for Narvik kommune og de ulike tjenesteområdene. I målkartet for tjenesteområdet er det ikke gitt at man finner indikatorer for alle mål og strategier, men for de indikatorene som har blitt ansett som sentrale av fagpersonell og administrasjon. Indikatorene er knyttet opp til de områdene som Narvik kommune har fokusert på i balansert målstyring; økonomi, brukere og tjenester, organisasjon og omdømme. 5 Målområde Omdømme/Samfunn: 5.1 Mål God samhandling med aktuelle samarbeidspartnere og brukergrupper i samfunnet. Godt samspill - politikere - administrasjon Profesjonell mediastrategi. Narvik kommunes langsiktige mål og ambisjoner er en innovativ og utviklingsrettet kommune, bedret folkehelse og levekår samt videreføring av gode oppvekstsvilkår for barn og unge 11
Demografi Behovsprofil Innbyggertall 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Data pr 31.12 18 348 18 402 18 380 18 473 18 509 18 705 18 853 Nettoinnflytting Innflytting per 1000 innbyggere 44 41,8 43,1 46,3 46,4 54,2 51 Utflytting per 1000 innbyggere 47,7 41,4 46,8 43,3 43,7 44,2 42,5 Befolkningsdata Antall 0-åringer 225 211 226 206 204 178 172 Antall 1-5 år 982 1 004 1 037 1 046 1 066 1 090 1 055 Antall 6-15 år 2 262 2 225 2 162 2 095 2 067 2 034 2 057 Antall 16-24 år 2 313 2 295 2 315 2 381 2 388 2 409 2 426 Antall 19-24 år 1 502 1 514 1 544 1 639 1 634 1 648 1 698 Antall 25-66 år 9 760 9 843 9 796 9 887 9 892 10 020 10 103 Antall 67-79 år 1 781 1 785 1 812 1 804 1 820 1 910 1 997 Antall 80 år og over 1 025 1 039 1 032 1 054 1 072 1 064 1 043 Antall fødte i løpet av året 219 214 229 204 205 179 169 Innflyttinger 808 770 793 855 858 1 014 961 Utflyttinger 876 762 860 799 808 826 801 Innvandrerbefolkning 1 242 1 326 1 378 1 536 1 750 1 957 2 098 Fra 31.12.13 til 31.12.14 er innbyggertallet økt med 148 personer. Nettoinnflyttingen er positiv med 160 personer. Tallene viser at befolkningen i den yngste aldersgruppen 0-5 år er markant redusert fra 2013 til 2014. Det er 41 færre barn i aldersgruppen 0-5 år. Antall fødte er redusert hvert år fra 2008, med unntak av 2010. Tallene viser for øvrig stabilitet for andelen i aldersgruppene 6-66 år, mens andelen 67-79 år øker. Kommunen har hatt en netto økning i inn/utflytting. En forklaring er relatert til økning i innvandrerbefolkningen (innbyggere uten norsk bakgrunn) som er økt med 141 fra 2013 til 2014. 12
5.2 Næringsutvikling 2014 Næringsutviklingen i Narvik kommune er et samspill mellom flere aktører. Narvik kommune driver betydelig næringsutvikling ved kjøp av tjenester fra Futurum AS. Videre arbeider Narvikgården AS og Narvik Havn KF med næringsrelatert utvikling. Det formaliserte arbeidet finner vi mellom næringsselskapet Futurum, som arbeider med de strategiske mulighetene, og kommunen, som legger til rette via blant annet sine kommunedelplaner og infrastruktur. Strategisk næringsplan for Ofoten er styringsdokumentet. Futurum Futurum har i 2014 levert tjenester til Narvik kommune i tråd med avtalen. Arbeid med etablering har stått sentralt. Futurum har invitert flere aktører på besøk for å fronte Narvik som etablerersted og jobbet aktivt med etablererveiledning. Videre har det vært stor aktivitet innenfor de strategiske satsingsområdene. En stor del av aktiviteten har knyttet seg til Utviklingsprogram Narvik. Tilgangen av nye prosjekter i 2014 var stor og prosjekter fra 2013 begynte å gi er, for eksempel Eye-Life. Det ble bevilget støtte til 25 prosjekter i 2014 og 12 prosjekter fra 2013 ble avsluttet. Prosjektene innebar både nyetableringer og utvikling i eksisterende bedrifter. et ved årsskiftet var ca 32 arbeidsplasser samt flere søknader til Skattefunn/Innovasjon Norge. Midlene har så langt utløst flere titalls millioner av offentlige og private investeringer. Olje/gass-prosjektet har i 2014 bidratt til én industrietablering i Narvik. Flere har vært på besøk og følges opp videre. Narvikregionen ble frontet på verdens største oljemesser: OTC i Houston og ONS i Stavanger. Vi ser at arbeidet bidrar til oppmerksomhet fra en gruppe aktører som tidligere har hatt lite kunnskap om mulighetene i Narvik. Futurum har et jevnt påtrykk og oppfølging av store aktører med tanke på utvidelse eller etablering av Narvik som transportknutepunkt. Et viktig er at Posten Norge bestemte seg for etablering av en stor terminal i Bjerkvik. Det vil bety ny byggevirksomhet og omkring hundre nye arbeidsplasser når terminalen står ferdig. Futurum har arbeidet tett med flere offentlige aktører i 2014. Spesielt gjelder det nye tilbud og satsinger på Høgskolen i Narvik, utviklingen av Narviksenteret og oppfølging av politiske prosesser knyttet til offentlige tjenester. Etableringen av et nettverk innenfor helse- og velferdsteknologi er gjort for å styrke de eksisterende foretakene og skape vekst Avtalen med Hålogalandsbrua om utleie av daglig ledelse er arbeidskrevende, men gir også merverdi gjennom styrking av nettverk og kompetanse. Futurum besitter nå en kompetanse og erfaring som etterspørres i forbindelse med andre prosjekter, noe som åpner nye muligheter. Prosjektledelsen av Vekstkraft i Ofoten har vært tidkrevende oppgave i 2014, men gir 13
også verdifull kunnskap om våre nære naboer og de mulighetene som ligger i tettere samarbeid, ikke minst innenfor næringsutvikling. Øst-vest samarbeidet mot Sverige/Finland utvikler seg videre og vi ser at det oppstår samarbeid mellom bedrifter/aktører i kjølvannet av East West Arena. Interessen for tiltaket er voksende og lovende. Narvikgården Malmporten Handelspark er i ferd med å bli en ny bydel i Narvik. Utbygging med infrastruktur, beplanting og utsmykking har vært en stor jobb for Narvikgården. Det arbeides nå med videre utbygging av infrastrukturen på området Trekanten, byggetrinn II og III. Narvikgården har som grunneier jobbet aktivt i flere år for å påvirke en etablering av arbeidsplasser i et bygg på tomt som vil utgjøre et fjerde hjørne på Narvik Torv. Et samarbeid mellom ForteNarvik, kommunen, Narviksenteret m. fl. førte til byggestart i 2014. I 2016 vil bygget stå ferdig med nytt bibliotek, nytt krigsmuseum og ny bygg til bank. Narvikgården har bidratt til etablering av Narvik Reiselivsutvikling AS i 2014. Her inkludereres også et nært samarbeid med Narvik Havn om flerbrukskai samt destinasjonsselskapet Visit Narvik. Til reiselivssatsingen knyttes Narvikfjellet AS og Narvikfjellet Eiendom AS. Sistnevnte ble opprettet i 2014, og begge selskapene eies av Narvikgården og ForteNarvik. Sammen med Narvik kommune, Innovasjon Norge, lokalt næringsliv og Sparebanken Narvik, har Narvikgården vært med på å finansiere helheten og ledet reiselivsprosjektet «Næringsutvikling og regulering i Narvikfjellet», som ble avsluttet ved årsskiftet. Narvikgården har jobbet med å identifisere og foreslå bruk av mulige fremtidige næringsarealer i Narvik og nabokommunene, samordnet med Futurum, Narvik Havn og Narvik VAR. Narvikgården er i tillegg prosjektansvarlig og har på oppdrag fra Narvik kommune arbeidet med utarbeidelse og prosjektering av prosjektet renovering av Narvik rådhus. Øvrige arbeidsoppgaver har vært regulering og planlegging av ny Frydenlundforbindelse, gjennomføring av 5-byggsavtalen, Jernbaneverkets overtagelse av grunn på Narvikterminalen, planer og arbeid for Taraldsvikjordet, utvikling av Parkhallene, forhandling og avtale om salg av Herjangshøgda, arbeid med kommunedelplan Bjerkvik og kommunedelplan for E6 gjennom sentrum av Narvik. Narvik Havn KF Arbeidet med Nye Narvik Havn har vært tidkrevende i 2014. Tidsplanen for dette arbeidet er stramt, da man vil rekke fristen for innspill til Nasjonal Transportplan. Narvik Havn KF har vært initiativtaker og pådriver i arbeidet og har tidvis inkludert Futurum og Narvikgården. Siste halvår 2014 har Areal og samfunnsutvikling tatt større del av ansvaret. Arbeidet fortsetter i 2015. Northland Resources AB begjærte oppbud i 2014. Administrasjon og styret i havna har jobbet godt og konstruktivt for å komme raskt tilbake med ny aktivitet på Narvikterminalen. Ny nasjonal havnestruktur samt evaluering og revidering av Havne- og farvannsloven har tatt mye tid. Ingen annen havn i Norge har denne type store skip midt inne i sentrum. Det medfører en særlig oppmerksomhet for å unngå hendelser som kan være uheldig for havn, by og bomiljø. Ny havnevaktbåt ankom i 2014. Dermed er vår havnevakt på et meget godt norsk nivå hva gjelder beredskap og kompetanse innenfor maritim sektor. Med den økende og tunge trafikk som Narvik havn har, anses det viktig å være føre var. I arbeidet med Ofotbanen via Ofotbanealliansen har Narvik Havn KF stilt med prosjektleder i 50 % stilling. Arbeidet har vært viktig og har synliggjort at samarbeid med LKAB, Nordland fylkeskommune, samt flere andre gode aktører, har vært vellykket. 14
Cruisesatsningen gjennom Cruise Narvik som Narvik Havn KF opererer, er i ferd med å bli en suksess. I 2015 er det booket 18-20 anløp og vel 30.000 turister. Det gir positiv verdi i lokalsamfunnene i Narvikregionen. Narvik Havn har utredet flerbrukskai i forbindelse med eksisterende utstikkerkaier for å få de største cruiseskipene nærmere sentrum. Miljøfyrtårnordningen. Narvik kommune har siden 2006 vært miljøfyrtårnkommune. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat som både støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Sertifikatet er et bevis på at bedriftene har en dokumentert miljøprofil, det vil si at de har satt i verk tiltak i forhold til ei miljøvennlig drift, de ansattes helse og bedriftens nærmiljø. Kommunen tilrettelegger for at bedrifter/virksomheter kan få sin godkjenning. Totalt sett er det i Narvik kommune 18 bedrifter/virksomheter som har godkjent sertifikat. I 2014 fikk 2 nye bedrifter/virksomheter sin godkjenning. 8 bedrifter/virksomheter fikk godkjent resertifisering, noe som skjer hvert tredje år. 5.3 Digitalisering God infrastruktur er selveste grunnmuren for å kunne levere gode tjenester til kommunens innbyggere -der tjenestene i ennå større grad enn tidligere, baserer seg på IT-baserte fagsystemer. Narvik kommune har etablert fiberkommunikasjon til store sentrumsnære enheter: Parken Ungdomsskole, Framnes Ungdomsskole, Skistua skole, Skistua barnehage, Furumoen, Oscarsborg Bo og Servicesenter, Frydenlund skole (tre bygg), Villa Solborg, Legevakten (sykehuset) og Narvik REO. Denne fiberkommunikasjonen muliggjør levering av stor båndbredde og kapasitet. I tillegg til fiberutbygging til strategiske lokasjoner innen bykjernen er Wi-Fi nett til de samme og andre lokasjoner videreutviklet. 15 Dette for å bygge et system som understøtte at kommunens ansatte skal kunne jobbe mobilt og være i kontakt med både kolleger, fagsystem, koordinere interne møter og motta informasjon gjennom sin mobiltelefon eller nettbrett. Det kommunale Wi-Fi nettet baserer seg på samme teknologi som Avinor benytter på flyplasser -og er nå utbygget med mer enn 120 nettverkspunkter i ulike bygg der kommunale tjenester leveres. Narvik kommune er prosjekteier for prosjektet Fiber til Skjomen i denne sammenheng er det i perioden gjennomført forprosjekt og forberedende arbeide med søknad om støtte fra Post og Teletilsynet samt Nordland fylkeskommune. Prosjektet har en ramme på ca. 8 millioner der kommunen når har lagt ut anbudet på den offentlige anskaffelsesportalen DOFFIN og forventer en avklaring på gjennomføring våren 2015. Narvik kommune ble på bakgrunn av arbeidet som er gjort innen digitalisering de siste år nominert til fiberprisen 2015. Prisen deles ut til en organisasjon eller bedrift som kan vise til økt effektivitet, bedre sluttkundeprodukt og økt kundetilfredshet etter å ha tatt i bruk fiber. 5.4 Folkehelse Det er utarbeidet egen folkehelsemelding i 2014 med beskrivelse av organisering av arbeidet, satsingsområder og tiltak. Det har vært jobbet målrettet med å bedre samhandlingen mellom kommunale enheter i arbeidet og som har gitt er i 2014. Innsatsområdene i 2014 har vært kartlegging og beskrivelse av tiltak for å hindre sosiale ulikheter i helsetilstand, styrke psykisk helse i alle aldersgrupper og redusere svevestøvproblematikk. For svevestøvmåling er det besluttet i samarbeid med LKAB, Statens vegvesen, Northland Resources, Narvik Havn og Narvik kommune å kartlegge luftkvaliteten. Dette for å iverksette konkrete tiltak og jobbe målrettet for en bedre luft for befolkningen i Narvik. Bakgrunnen for dette
Organisasjon samarbeidet er mange innkomne klager fra byens befolkning, at E6 rett passerer gjennom sentrum av Narvik, mye industri er sentralt etablert, samt klimatiske forhold. 5.5 Kommunikasjon Narvik kommune fikk ferdigstilt ny hjemmesideportal i 2014. Denne er i tråd med de sentrale krav for informasjon ut til innbyggerne. I tillegg arbeides det med digitalisering av tjenester ut til innbyggerne. Vi har også i 2014 arbeidet med en forbedring av informasjon om våre tjenester. Kommunen har arbeidet aktiv med å kommunisere ut til innbyggere og lokalsamfunnet ved hjelp av pressemeldinger og mediaoppslag. Dette har resultert i 26 egenproduserte mediaoppslag i tillegg til pressemeldinger som er sendt ut. 6 Målområde Organisasjon 6.1 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner MÅLKART - NARVIK KOMMUNE Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent 2013 2014 O1.2. Sum sykefravær < 10 % 10 % > 10 % 11,7 % 11,9 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager < 2 % 2-4 % > 4 % 2,9 % 2,9 % O1.2.2. Fravær > 17 dager < 3 % 3% - 6 % > 6 % 8,8 % 9,0 % Narvik kommune har i 2014 rettet fokus mot følgende områder innenfor organisasjon: Lavere sykefravær enn snittet av nordnorske kommuner Høy medarbeideransvarlighet Synlig ledelse Tabellen nedenfor gir en oversikt over årsverksutviklingen per tjenesteområde. Oversikten viser budsjetterte årsverk pr 31.12. Årsverk 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Politisk 6 6 6 5 5 5 Sum støtteenheter /administrasjon 76 73 74 73 75 76 Sum skoler 335 333 329 318 303 301 Sum barnehager 135 134 134 134 135 133 Sum kultur 22 22 22 22 22 22 Sum Helse, omsorg, sosial 634 641 627 674 669 680 Sum Teknisk 133 116 113 111 111 110 Totalt 1 341 1 325 1 305 1 337 1 320 1 327 Utvikling av antall ansatte har vært stabil innen de fleste sektorer og områder de siste 16 år. Det er kun innen omsorg en økning relatert til flere mottakere med behov for
hjemmetjenester. 556 årsverk er ansatt innen omsorg (sektorene hjemmetjeneste, UH, Institusjonsomsorg, funksjonshemmede) som utgjør 42 % av alle ansatte. Narvik kommune har store utfordringer med et gjennomsnittlig høyt sykefravær i de fleste sektorene. Tallene viser en negativ utvikling når vi sammenlikner tall fra 2013 mot 2014. Det totale sykefraværet øker, og det er primært langtidssykefravær som øker. Korttidsfraværet er stabilt og på samme nivå som i 2013. Det jobbes systematisk og målrettet for å endre den negative trenden som Narvik kommune opplever. Det er lokale forskjeller mellom de ulike enhetene og sektoren, og de enkelte enhetene har selv iverksatt en rekke tiltak for å redusere fraværet, og bedriftshelsetjenesten bistår også i dette arbeidet. I tillegg til arbeidet som pågår innen hver enhet gjennomføres overordnede prosesser. Dette er tiltak med utgangspunkt i LEAN metodikk, prosessdager og HMS-neste steg. De overgripende tiltak som er gjennomført er: Prosessdager HR enheten har ledet prosessdager som er bygd på prinsippet «Langtidsfrisk» hvor målet er å skape en helsefremmende arbeidsplass gjennom en helsefremmende ledelse og helsefremmende arbeidstakere. Tiltakene er godt mottatt av de ansatte og enhetsledere, og de fleste kan vise til en positiv effekt i ettertid knyttet til arbeidsmiljø og relasjoner på arbeidsplassen. Prosessdagen blir også brukt som en arena for å bygge en handlingsplan gjennom individuell og teamrettet kartlegging. Antall involverte Periode Enheter Avdelinger Ansatte August 2010 august 2014 18 40 810 Prosjektet «HMS-neste steg» Prosjektet ble startet høsten 2013 med følgende mål og delmål: Hovedmål: 25 % lavere sykefravær ett år etter at enheten deltok i prosjektet. Delmål: Endring til det positive rundt HMS på deltagende enheter. Deltagende enheter/avdelinger har vært Skistua barnehage, Furumoen sykehjem avdeling 1, Hjemmetjenesten avdeling REO. Prosjektet kan vise til gode er, hvor to av enhetene har nedgang i sykefraværet. Barnehagen har økning, noe enheten og prosjektet vil jobbe videre med. Gjennom kartlegging, fokus på HMS, støtte og hjelp til deltakerne i samspill med NAV arbeidslivssenter, Stamina Bedriftshelsetjeneste og KLP, har arbeidsplassene utviklet seg i positiv retning. Prosjektet har støtte fra KLP og deltakerne blir fulgt opp også gjennom 2015. Prosjektet og metodene er overførbare til andre enheter/avdelinger. er Enhet 2013 2014 Skistua barnehage 18,9 21,1 Furumoen 27 13,6 Hjemmetjenesten /Reo 15,7 7,9 17
Læring gjennom samhandling Læring gjennom samhandling er etablert i formelle møter som Personalmiljømøter, nettverksmøter, enhetsledermøter. Det er utarbeidet intern opplæringsplan og årshjul for gjennomføring av årlige kurs innenfor ulike tema. Arbeidsgiverpolitikk Det har i 2014 vært arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk, som vil bli behandlet politisk i mars 2015. Gjeldende arbeidsgiver politikk er vedtatt i 2007.Arbeidets utgangspunkt er Narvik kommunes behov for en helhetlig og synlig politikk vedrørende overordnede arbeidsgiverspørsmål. Arbeidsgiverpolitikken utgjør et felles verdigrunnlag for folkevalgte, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. Den er bygget på hovedavtalens mål om samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse. Videre skal den bidra til en omstillingsdyktig og serviceinnstilt kommune med dyktige ledere og motiverte og kompetente medarbeidere. Arbeidsgiverpolitikken danner grunnlaget for det videre arbeid med arbeidsgiverstrategier samt tiltak og operasjonalisering. Heltidskultur Prosjekt Heltidskultur «medarbeiderskapt innovasjon» ble etablert i 2014 og det har vært konstruktive samtaler mellom partene i arbeidslivet. Et viktig moment innen heltidskultur er å få medarbeiderskapt innovasjon og la den enkelte avdeling og enhet få utvikle den samt finne de beste løsningene lokalt. Det har i 2014 vært arrangert seminar med en av de fremste forskerne innen feltet, Leif Moland fra FAFO. I løpet av 2015 vil enhetene i Narvik kommune arbeide med implementering av heltidskultur, ved årets slutt vil man kunne måle effekten av redusert deltidsstillinger og økte heltidsstillinger. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) I 2014 ble det investert i et nytt Internkontroll/HMS-system. Ny IA-avtale er 18 signert og avtalen med bedriftshelsetjeneste for alle ansatte er videreført. Narvik kommune tilbyr årlig ledere, verneombud og ansatte kurs i HMS-opplæring. Kompetanseutvikling Narvik kommune står ovenfor store utfordringer i fremtiden for å rekruttere tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Fagarbeidere har en kompetanse som Narvik kommune verdsetter og har stort behov for i fremtiden. Kommunen har arbeidet i flere år med tiltak for å øke antall ansatte med fagbrev. Samarbeidsprosjektet «Fagarbeiderløftet» er det nyeste og største tiltaket. Kommunen har i 2014 hatt noen vellykket prosjekter innenfor feltet. Blant annet et pågående tiltak i regi av Folkeuniversitetet hvor over 30 kommunale ansatte er i gang med opplæring rettet mot teoriprøve til fagbrev i bl.a. renholdsoperatørfaget. Likevel ser kommunen behov for å jobbe mer langsiktig og helhetlig med kompetansebehovet I løpet av 2014 ble det igangsatt et bredt samarbeid mellom Narvik kommune, Narvik videregående skole (ved OPUS og Karrieresenteret i Ofoten), RKK-Ofoten, Ofoten Flerfaglige Opplæringskontor, Fagforbundet, NAV-Narvik og KS-Nordland. Samarbeidet har resultert i et kompetansehevingsprosjekt av høy kvalitet. Gjennom samarbeidet har vi fått i gang et spennende arbeid for å kvalifisere ufaglærte ansatte til å bli fagarbeidere. Prosjektet er hovedsakelig finansiert gjennom tilskudd fra VOX (Nasjonalt Fagorgan for kompetansepolitikk), Fylkesmannen i Nordland, Fylkeskommunen Nordland og Helsedirektoratet. Målet er at opplæringen skal være gratis for deltakerne. I første runde er det 42 ansatte som er i gang med fagopplæringen. Deltakerne består av både fast- og midlertidig ansatte i Narvik kommune innenfor helse-, omsorg-, skole- og barnehagetjenestene (både kommunale og private barnehager). Minoritetsspråklige
Økonomi ansatte er en av prosjektets målgrupper. Disse ansatte er en ressurs i samfunnet som vi ønsker å bli enda flinkere til å benytte oss av. Vi er derfor stolte over at 10 av prosjektets deltakere har minoritetsspråklige bakgrunn. I løpet av våren 2015 er det mulig for ytterlige 40 ansatte å starte på veien mot fagbrev samtidig som de er i jobb. Likestilling Narvik kommune jobber kontinuerlig med å fremme likestilling. Kjønnsfordeling pr desember totalt for Narvik kommune 2014; Andel kvinner: 80 prosent Andel menn: 20 prosent 7 Målområdet Økonomi 7.1 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer MÅLKART - NARVIK KOMMUNE Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent 2013 2014 Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < 0 0 18 647 Balansere tjenesteproduksjon med de økonomiske rammene Narvik kommunes regnskap for 2014 viser et regnskapsmessig positivt på 18,6 mill. kroner. Narvik kommunes driftsregnskap for 2014 viser et overskudd på 18,6 mill. kroner. Dette er mer enn prognosene i økonomirapporteringen per utgangen av oktober tilsa, og har i sin helhet sammenheng med pensjonskostnader og premieavvik. Premieavviket medfører lavere pensjonskostnad og fremkommer som differansen mellom budsjett og regnskap under posten sosiale utgifter, driftsutgifter. Kommunen har hatt stor inntektssvikt i løpet av året, men har iverksatt tiltak for å kompensere dette. Tiltak som er iverksatt er vedtatt i 3 budsjettreguleringssaker i løpet av 2014. Den største inntektssvikten er relatert til skatt (driftsinntekt) og utbytte (finansinntekt). Samlet gir driften i tjenesteområdene et mindreforbruk på kr 3,7 millioner (0,38%). Det er noe merforbruk i enkelte sektorer, som oppveies av mindreforbruk i andre. pr sektor kommenteres i kommende kapitler. På utgiftssiden har det vært nødvendig å styrke budsjettene i 2014 innen omsorg. Budsjettene for hjemmetjenesten, UH og institusjoner er styrket netto (fratrukket økt refusjon særlig ressurskrevende brukere) med 5,3 mill. kroner. Dette som følge av nye særlig ressurskrevende brukere, økte hjelpebehov for etablerte brukere og forsinkelse i vedtatte effektiviseringstiltak UH. Barnevernet har opplevd en markant økning av barn med behov for fosterhjem/institusjonsopphold og budsjettet er økt med 1 mill. kroner. For å sikre nødvendig akuttvedlikehold innen eiendomsdrift er budsjettet her økt med 1,9 mill. kr. 19
Utfordringene er finansiert med omprioriteringer fra øvrige sektorer, et lavere rentenivå og forbruk av trekkfasilitet samt at deler av avdrag for langsiktige lån er finansiert ved salg av aksjer. 7.2 Regnskaps- Drift Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Budsjett 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger 52 005 49 807 45 634 49 883 47 474 49 297 Andre salgs- og leieinntekter 38 189 42 820 43 070 36 281 36 842 45 379 Overføringer med krav til motytelse 200 291 164 945 96 974 196 489 181 190 119 126 Rammetilskudd 489 704 455 751 453 253 423 460 421 715 448 093 Andre statlige overføringer 45 485 46 425 31 125 38 765 29 875 38 482 Andre overføringer 35 431 28 437 29 437 31 895 33 418 24 908 Skatt på inntekt og formue 414 520 445 000 458 000 438 797 422 300 469 923 Eiendomsskatt 113 873 113 873 113 000 110 457 97 009 114 382 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 1 389 498 1 347 058 1 270 493 1 326 028 1 269 823 1 309 590 Driftsutgifter Lønnsutgifter 780 645 783 789 717 664 763 528 733 069 744 806 Sosiale utgifter 159 845 177 936 182 413 144 183 134 795 179 627 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 147 371 136 568 142 082 152 817 156 583 148 581 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 113 327 111 884 104 617 100 097 88 808 112 112 Overføringer 133 071 101 059 90 079 135 513 120 770 73 813 Avskrivninger 30 878 29 788 29 788 30 677 30 727 29 788 Fordelte utgifter -20 307-19 014-19 114-14 419-12 333-19 729 Sum driftsutgifter 1 344 830 1 322 009 1 247 529 1 312 396 1 252 418 1 268 999 Brutto drifts 44 668 25 049 22 964 13 632 17 405 40 591 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 28 565 26 000 41 958 46 050 36 604 4 000 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 0 0 Sum eksterne finansinntekter 28 565 26 000 41 958 46 050 36 604 4 000 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 29 076 33 362 32 712 29 549 27 845 26 287 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 28 000 28 000 32 500 31 621 32 621 32 500 Utlån 0 0 0 0 0 0 Sum eksterne finansutgifter 57 076 61 362 65 212 61 170 60 466 58 787 eksterne finanstransaksjoner -28 511-35 362-23 254-15 120-23 862-54 787 Motpost avskrivninger 30 878 29 788 29 788 30 677 30 727 29 788 Netto drifts 47 035 19 475 29 498 29 189 24 270 15 592 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne fond 2 248 880 880 9 985 6 133 1 204 Sum bruk av avsetninger 2 248 880 880 9 985 6 133 1 204 Overført til investeringsregnskapet 571 361 361 6 561 1 525 16 278 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 19 352 19 352 29 500 29 270 24 431 0 Avsatt til disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Avsatt til bundne fond 10 715 642 517 3 343 4 447 517 Sum avsetninger 30 637 20 355 30 378 39 174 30 403 16 796 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 18 647 0 0 0 0 0 20
Narvik kommunes egne skatteinntekter ble 24,7 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjettert ved inngang til 2014. Narvik kommune har benyttet statsbudsjettets anslag i budsjettering av frie inntekter. Kommunen er kompensert noe over inntektsutjevning med 13,4 mill kroner i løpet av året, men fikk i 2014 samlet lavere frie inntekter (skatt og rammetilskudd) enn opprinnelig budsjetter på 11,5 mill. Budsjettet for frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er regulert ned i løpet av året og det er ikke avvik mellom regulert budsjett og regnskap. Inntektsutjevningen er selvfinansierende, slik at kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får utbetalt inntektsutjevnende tilskudd i tillegg til rammetilskuddet, mens kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk i utbetalingen av rammetilskuddet. At Narvik kommune ikke har fått full kompensasjon for skattesvikten, indikerer at alle landets kommuner i snitt har hatt skattesvikt i 2014, men Narvik kommune har hatt en større skattesvikt enn snittet. Integreringstilskudd flyktninger ble 3,8 mill. kroner lavere enn regulert budsjettert, relatert til færre bosatte flyktninger. Posten fremkommer under andre statlige inntekter. Avvik mellom regulert budsjettert og budsjett skyldes etteroppgjør 2013 fra IMDI som følge av feil beregninger av tilskudd samt prognose for økning av antall bosatte i 2014. Regulerte økte inntekter har sin motpost på utgiftssiden under overføringer. Netto drifts viser et overskudd på 47 mill. kroner mot et opprinnelig budsjettert overskudd på 19,4 mill. kroner i regulert budsjett. Dette gir en bedring av et på 27,6 mill. kroner. et er som nevnt påvirket av pensjon, men også mottatte eksterne prosjektmidler fra stat og fylke. De eksterne midlene er mottatt i 2014, men mye av midlene er avsatt til bundne fond til bruk i 2015 i tråd med prosjektrealisering. Denne merinntekten fremkommer under posten overføringer med krav til motytelser og har sin motpost på avsetning til bundne fond. Det finansielle området bidrar til et med 6,8 mill. kroner. Dette har sammenheng med rente- inntekter og -utgifter. Inntektene er noe høyere som følge av kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger fra husbanken, mens renteutgiftene er lavere som følge av lavt gjennomsnittlig rentenivå gjennom året kombinert med bedre likviditet enn budsjettert. Bruk av trekkfasilitet har vært lavere enn forventet. Som ett tiltak mot lavere inntekter i driftsregnskapet er deler av årets avdrag finansiert ved salg aksjer (Hurtigruten ASA). Årets avdrag er i driftsbudsjettet regulert ned med 4,5 mill. kroner. Tilsvarende beløp er økt i investeringsregnskapet. Forøvrig fremkommer det positive og negative avvik mellom budsjett og regnskap for overføringer med krav til motytelse på inntektssiden samt overføringer på utgiftssiden. Avvik skyldes budsjetterte spillemidler, husbankmidler, eksterne prosjektmidler samt sykelønnsrefusjoner. Inntektene har sin utgiftsside. Ubenyttede midler, unntatt sykelønnsrefusjoner, er avsatt på fond. Blant annet har flere enheter og sektorer søkt og mottatt midler til prosjekt og driftstiltak fra stat og fylke. Det er anbefalt at netto drifts bør utgjøre tre prosent av driftsinntektene. For Narvik kommune utgjør netto driftss andel av driftsinntektene 3,39 %. I 2014 (2,2 % i 2013 og 1,9 % i 2012). Netto drifts, korrigert for bruk/avsetning bundne fond gir et netto drifts på kr 2,8 % i 2014. 21
7.3 Tjenesteområdene Regnskapsskjema 1B drift Regnskapsskjema 1B drift Regnskap Rev. Buds Oppr.budsjett Budsjett 2014 2014 Avvik 2014 2015 POLITISK 5 806 5 760-46 6 160 7 145 ADMINISTRASJON 56 657 61 891 5 234 63 251 64 083 FELLES -34 128-17 936 16 192-5 133-52 126 BARNEHAGER 131 438 128 679-2 759 127 963 134 047 GRUNNSKOLE 184 068 181 652-2 416 182 258 186 037 KULTUR 20 882 21 150 268 21 150 21 080 OMSORGSINSTITUSJONER 163 444 161 226-2 218 156 847 163 718 HJEMMETJENESTEN 156 569 156 905 336 148 393 161 229 UH-TJENESTEN 89 086 88 854-232 89 191 84 535 SOSIAL- OG FLYKTNINGETJENESTEN 48 145 47 558-587 44 558 47 140 HELSETJENESTER OG MILJØ 83 220 85 643 2 423 83 775 95 523 BYGGESAKER OG AREAL 7 626 8 097 471 7 797 7 291 VEG OG PARK 15 994 16 558 564 16 558 18 350 EIENDOM 59 924 60 481 557 60 164 62 522-27-SELSKAP -693-305 389-305 -73 T O T A L T 988 036 1 006 212 18 176 1 002 626 1 000 501 Skjema 1B drift Skjemaet viser er per sektor og avvik mot vedtatt budsjett. Skjemaet er forskriftsmessig, og hensyntar ikke bruk og avsetning fond. Flere enheter og sektorer har mottatt eksterne øremerkede midler, som inngår i regnskapstall, men ikke i budsjettall. Avsetning av disse midlene til øremerkede fond, til sammen 9,8 mill. kroner, inngår ikke i tallene. Det er tilsvarende brukt 2,1 mill. kroner fra tidligere avsatte fondsmidler. Forbruket av fond inngår i regnskapstall, men ikke i budsjetterte tall. Det er to sektorer som påvirkes av dette. Sektor administrasjon har satt av 3,3 mill. kroner i mottatte midler tilhørende bredbåndsprosjekt Skjomen. Sektor helsetjenester og miljø har satt av 2 mill. kroner mottatt fra stat og fylke for prosjekter innen rustjenesten. Prosjektene omtales under respektive sektorer. Forklaring øvrige avvik Avvik fellesområdet er som følge av pensjon og premieavvik. For administrasjonen er avvik utover fondsmidler relatert til lavere driftsutgifter og vakante stillinger. For barnehagesektoren har de kommunale barnehagene driftet innen tildelte driftsrammer. Avviket i tabellen over er som følge av høyere utbetaling tilskudd private barnehager og forsinkelse effekt for etablering av ny barnehage. Enhetene i grunnskolen drifter innen tildelte rammer. Avviket som har oppstått er relatert til utbetaling for fosterhjemsplasserte elever med skoletilbud i andre kommuner. Dette er utgifter til ordinær samt spesialundervisning. Refusjoner for barn plassert i Narvik kommune er lavere enn budsjettert. Omsorgssektoren har et merforbruk som rapporteres er som følge av flere bruker med økt hjelpebehov. Øvrige sektorer har mindre avvik mot budsjetterte rammer. 22
Økonomi Hensyntatt bruk og avsetning fond, tilskudd private barnehager samt fosterhjemsplasserte elever viser tjenesteområdene (enhetene) følgende samlet: Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer MÅLKART - NARVIK KOMMUNE - DRIFT I ENHETENE EKS. FELLESUTGIFTER Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent 2013 2014 Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < 0-6 269 3 676 7.4 Regnskaps- Investering Regnskapsskjema 2B investering Regnskapsskjema 2B Regnskap Rev. Buds Oppr.budsjett 2014 2014 2014 832002 Trafikksikkerhet 2 315 668 2 160 000 832014 Flomsikring 130 000 832020 Kommunale bruer- Kritiske skader 237 835 486 000 832040 Veghøvel 2014 4 261 263 3 500 000 842003 Framnes u-skole Fasade vest 600 000 842037 parken u-skole og gymsal 2014 199 376 360 000 842076 Bjerkvik skole- tekninske anlegg 1 172 149 1 300 000 842077 Ankenes u-skole toaletter 2014 743 907 700 000 846001 Vannprosjektet Hovedplan 13 014 417 15 660 000 23 530 000 847001 Avløpsprosjekter Hovedplan 26 063 940 28 694 000 33 972 000 848001 Renovasjon 237 765 324 000 500 000 852026 Teknisk rådhus- brannforlegning 2014 621 546 500 000 853011 Narvik Sykehjem - rehab. 2014 331 278 200 000 853207 Ellas Minne- branntiltak 1 777 700 2 100 000 863002 EPC 10 629 693 9 000 000 Totalt 61 736 537 65 584 000 58 002 000 Årets investeringer beløper seg til 61,7 mill. kr. Av dette gjelder 39,3 mill. vann, avløp og renovasjon utført i regi av Narvik VAR KF. Dette er vedtatt finansiert med lån. Lån er tatt opp av kommunen og midler overført foretaket. Det vises til foretakets årsregnskap for nærmere informasjon om prosjektene. De viktigste egne investeringer i 2014 er anskaffelse av ny veghøvel til 4,2 mill. (inkl. moms) og oppstart av EPC-prosjektet med 10,6 mill. (inkl. moms). Prosjektet startet i 2014 forventes fullført i 2015. Det 23 understrekes at bevilget budsjett i tabellen over ikke er inkl. moms. Det er derfor noe avvik mellom regnskap og budsjett. For øvrig er det gjennomført oppgraderinger av noen av kommunens bygninger. Veghøvelen er finansiert med salg av aksjer i Hurtigruten, kompensert moms og salg gammel veghøvel. EPC-prosjektet finansieres med lånemidler. Anskaffelsene i 2014 er gjennomført innenfor rammen av vedtatt budsjett. Kommunen har solgt samtlige aksjer i Hurtigruten ASA for 9,7 mill., eiendom (Fagernes og Straumsnes skoler) for 6,7 mill. kr samt en del tomter. Av salgsinntekten fra
aksjer, er 4,5 mill. brukt til nedbetaling av gjeld (som budsjettert) og 3 059 000 til veghøvel (ca. 450 000 mindre enn budsjettert). Salget av fast eiendom er brukt til delvis dekning av ufinansierte investeringer fra 2013 og egenkapitalinnskudd KLP, i.h.t. budsjett. I 2014 er det tatt opp lån på 58 mill. kr som budsjettert til øremerket finansiering av investeringer i VAR-sektoren. Det gjenstår ubrukte lånemidler med ca. 18,7 millioner reservert samme formål. Etter fradrag for kompensert moms, tilskudd og finansiering fra driftsregnskapet, er investeringsregnskap avlagt med udekket beløp på 22,8 mill. kroner. Underdekning gjelder i all hovedsak en rekke oppgraderinger av byggmassen utført i 2014 samt udekket fra 2013. Det er bevilget låneopptak til prosjektene, og underskudd fremkommer som følge av at lån tas opp i 2015. 8 Målområdet Brukere og tjenester 8.1 For Narvik kommune er det utarbeidet følgende felles mål: Forbedret kvalitet på tjenester som leveres i 2014. Folkehelseperspektivet skal ivaretas i alle planer og enhetens tiltak. Narvik kommune skal være nyskapende/innovativ. Narvik kommune skal ha god beredskap ved uønskede hendelser. Målet er å produsere tjenester som brukerne er mest mulig fornøyd med, med de ressursene som er tilgjengelig. Brukerne skal stå i fokus for tjenesteproduksjonen, og deres tilfredshet er hovedkriteriet I gjennomgangen for hver sektor omtales hvilke tiltak som har vært prioritert, prosjekter som er gjennomført, samt er som er oppnådd for dette målområdet. 24
Omdømme Organisasjon Brukere og tjenester Økonomi 9 Sektorene 9.1 Administrasjon Sektoren består av rådmannen samt enhetene fag og forvaltning, økonomi, HR, IT, kemner, samt samfunnskontakt og service. 9.2 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer Ø2. Høy etikk og integritet BT1. Forbedret kvalitet på tjenester som leveres i 2014 MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent 2013 2014 Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < 0 1 210 2 554 Ø1.3.1. Antall betalte liggedøgn for utskrivningsklare pasienter < 48 48-50 > 50 398 258 Ø2.1. KOFA < 1 1 > 1 0 0 BT1.1 Saksbehandlingstid - IT < 3 3-5 > 5 3,1 3,1 BT1.22. Ant rettighetsbarn uten barnehageplass < 2 2 > 2 122,0 0,0 O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner O1.2. Sum sykefravær < 7 % 7 % - 9 % > 9 % 8,8 % 9,0 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager < 2 % 2-4 % > 4 % 2,3 % 2,2 % O1.2.2. Fravær > 17 dager < 3 % 3% - 6 % > 6 % 6,4 % 6,8 % O1. Profesjonell mediastrategi O1.1. Mediaoppslag initiert av NAK - - - 73 26 Økonomi Sektorene har et samlet godt økonomisk. Avviket er i hovedsak som følge av noe lavere driftsutgifter innen IT samt vakante stillinger i forbindelse med nytilsettinger. Brukere og tjenester Rådmannen er bindeleddet mellom administrasjonen og de politiske organer. Det ble vedtatt å styrke rådmannsteamet med en kommunalsjef 2014 tilsvarende opprinnelig vedtatt ved overgang til to ledernivåer i 2008. Rekrutteringsprosessen er gjennomført og ny kommunalsjef ble ansatt i november 2014. Det er i 2014 gjennomført flere tiltak med utgangspunkt i prosjekter og strategier. De mest sentrale har vært: Medarbeiderskap og organisasjon: Det er arbeidet aktivt for å etablere godt medarbeider- og lederskap i organisasjonen. Temaet har hatt fokus i arbeid med ny arbeidsgiverstrategi, prosjekt heltidskultur samt i ledermøter mellom rådmann og enhetsledere. LEAN: Pilotprosjektet fra 2013 er utvidet til å omfatte flere enheter. Dette for å søke kontinuerlig forbedring og kutte aktiviteter som ikke er verdiskapende. Ferdigstillelse av ny internettportal for Narvik kommune. Ansettelse av ny IKT-systemansvarlig for IT-systemene innen HOS-området. Ressursen skal sikre systemeierskap innen sektoren og blant annet sikre utvikling av fagsystem og høy kvalitet på rapporteringer av tjenestedata. Implementert FEIDE, et system for Felles Elektronisk IDEntitet - Narvik kommune har gjennom 2014 gjennomført et omfattende prosjekt for innføring, som nå er ferdigstilt. Digitalisert barnehagesøknader. I tillegg kan søkere motta varsling om 25
status på søknadsprosessen gjennom via SMS. Etablering av Mobil Omsorg. Helsearbeidere kan benytte nettbrett med journalopplysninger fra fagsystem i samtale med bruker på en svært hensiktsmessig måte. Gjennom utvikling av et sikkert nettverk basert på en kombinasjon av 3G og Wi-Fi har IT Drift og Utvikling vært en av de første kommunene i landet til å ta i bruk og teste ut teknologien som gir sømløs overgang når brukeren beveger seg mellom Wi-Fi sone og 3G nett. 2200 elever og lærere i narvikskolene har fått tilgang til egen Google epostkonto. Utvidet bruk av e-handel og digitale innkjøp som følge av nye rammeavtaler. Digitalisering av budsjett og regnskapsprosesser (e-budsjett, e.bilag) og utvidet antall e- fakturakunder/leverandører. Dette har blant annet gitt godt grunnlag for at kommunen effektivt kan støtte eksterne selskap og andre kommuner i økonomi og regnskapsføring. I løpet av 2014 er blant annet to nye eksterne selskap integrert med tjenester fra kommunen. Utvidet samarbeid på innkjøp og anskaffelsesområde. Narvik kommune har etablert samarbeid med kommuner i Ofotregionen i enkeltanskaffelser og i rammeavtaler. Strategien er at felles anskaffelse skal gi effektive innkjøp til bedre priser. Ny eiermelding er utarbeidet og vedtatt. Sektoren har i 2014 arbeidet med videreutvikling og kvalitetsforbedring av styringssystemet BMS og rapporteringssystemet Corporater. Rapportering i systemet har vært sentral i økonomistyring, rapportering og oppfølging av enhetene gjennom virksomhetsåret. Organisasjon Sykefraværet for sektoren er høyt og har økt fra 2013 til 2014. Det arbeides med oppfølging og tilrettelegging innen hver enhet i sektoren. Det samarbeides med NAV og bedriftshelsetjenesten i tillegg til prosjekter i regi av HR enheten for å sikre ivaretakelse av ansatte som er sykemeldt, men også ansatte som er på jobb. 9.3 Nøkkeltall Narvik Harstad Rana Ringerike Kommune 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 67 654 70 163 70 953 73 509 71 290 65 281 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 4 410 3 999 4 170 3 822 4 143 3 962 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 4 178 3 661 3 672 3 596 3 935 3 792 Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb 2 735 2 558 2 975 2 420 2 453 2 420 Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb. 309 314 304 259 247 170 Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. 107 118 98 104 197 64 Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb. 3 455 2 919 3 207 2 884 3 253 3 073 kommune konsern, inkl kommunale foretak (KF), interkommunale Narvik Harstad Rana Ringerike samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). 2012 2013 2014 2014 2014 2014 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 74 449 77 687 76 034 73 841 73 290 65 583 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 3 513 4 179 4 419 3 956 4 143 3 998 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 3 238 3 797 3 887 3 684 3 935 3 815 Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 3 063 2 880 3 365 2 525 2 453 2 484 Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern 309 314 304 259 247 170 Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern 121 131 102 127 197 84 Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb., konsern 2 544 3 086 3 452 2 995 3 253 3 089 26
I tabellen ovenfor er det hentet ut KOSTRA-tall for å sammenlikne Narvik med andre kommuner som vi mener er sammenliknbare. Det er også hentet ut tall for Narvik for perioden 2012-2014, merk at 2014 er midlertidige tall som kan endres frem til mai 2014 for alle kommuner. Kommunene vi sammenligner oss med har ulik organisering med kommunale og interkommunale selskaper. Det er derfor tatt ut to sett indikatorer. Organisering av selskap påvirker administrasjonskostnadene i kommunen og ulik organisering gir ulikt sammenligningsgrunnlag. Blant annet inngår tjenestene vann, avløp og renovasjon i Harstad kommunes regnskaper for 2014, mens for Narvik inngår disse i konserntall. Tallene varierer mellom kommunene fra år til år. I 2013 var Narvik kommune i snitt den kommunen med lavest administrasjonskostnad pr innbygger, mens vi for 2014 er den kommunen med størst økning. Økningen er større for konsernet Narvik kommune inkl. foretak, interkommunalt samarbeid/selskaper. Harstad kommune har hatt en positiv utvikling for administrasjonskostnadene etter kommunesammenslåing, som kan tyde på økt stordriftsfordel. Det er vedtatt eget administrasjonsprosjekt i økonomiplanen 2015-2018 med mål om effektivisering av administrasjonen i Narvik kommune med tilhørende i selskaper. Det er lagt føringer for omorganisering, kostnadsreduksjoner og økt digitalisering av arbeidsprosessene. 10 Sektor Grunnskole Grunnskolene i Narvik har til sammen 2245 elever, inkludert to privatskoler og Narvik voksenopplæring. Narvik kommune driver ni kommunale grunnskoler, herav tre kombinerte skoler (1. 10. klasse), to ungdomsskoler (8. 10. klasse) og fire barneskoler. Det er SFO tilknyttet alle kommunale barne- og kombinerte skoler. Tjenesteområdet grunnskole i Narvik kommune inkluderer også Narvik voksenopplæring. Enhet Type skole Klassetrinn Merknader Ankenes skole Kombinert 1-10 Beisfjord skole Barneskole 1-7 Bjerkvik skole Kombinert 1-10 Framnes ungdomsskole Ungdomsskole 8-10 Base for funksjonshemmede Håkvik skole Barneskole 1-7 Parken ungdomsskole Ungdomsskole 8-10 Inkluderer klasse for minoritetsspråklige Skistua skole Barneskole 1-7 Base for funksjonshemmede Skjomen oppvekstsenter Kombinert 1-10 Inkluderer barnehage Frydenlund skole Barneskole 1-7 Inkluderer klasse for minoritetsspråklige Narvik voksenopplæring Voksenopplæring Narvik montessori Barneskole 1-7 Privat skole Rombak montessori Barneskole 1-7 Privat skole Det er to private barneskoler i Narvik kommune, Narvik Montessoriskole (tidligere Fagernes skole) og Rombak Montessori (tidligere Straumsnes skole). Disse skolene 27
startet opp i august 2013. De private skolene er ikke en del av tjenesteområdet grunnskole, men er tatt med for å gi et komplett bilde over undervisningstilbudet i Narvik kommune. Alle som er over opplæringspliktig alder (16 år) som søker og får innvilget grunnskoleopplæring, mottar undervisning ved Narvik voksenopplæring. Dette gjelder både minoritetsspråklige og norskspråklige. Minoritetsspråklige barn får undervisning i mottaksklasser på Frydenlund skole og Parken ungdomsskole. Det er etablert baser for funksjonshemmede barn ved Skistua skole og Framnes ungdomsskole. 10.1 Narvikskolens visjon, mål og strategier I Kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 er det utarbeidet og vedtatt visjon, mål og strategier for Narvikskolene. Narvikskolens visjon: Narvikskolen skal være helsefremmende og ivareta hele mennesket i et livslangt læringsperspektiv. Narvikskolens målsetninger: I Narvikskolen har elevene et inkluderende læringsmiljø som fremmer gode holdninger og læring. I Narvikskolen vektlegges gode læringser ut fra den enkelte elevs forutsetninger. Narvikskolen er en lærende organisasjon som prioriterer skoleutvikling og kompetanseutbygging. For å nå visjonen og målene ble det i Kommunedelplan for oppvekst lagt følgende felles strategier: Vektlegge gode læringser ut fra den enkelte elevs forutsetning Nulltoleranse for mobbing i skolen Nulltoleranse for ugyldig fravær for elevene Legge til rette for et inkluderende læringsmiljø som fremmer kunnskap, læring og gode holdninger Hovedvekt på basisferdighetene lesing, skriving, regning, IKT og engelsk Satsning på entreprenørskap i skolen Styrke samarbeidet med næringslivet, forsknings og kompetansemiljøer Legge til rette for skoleutvikling og utvikling av sterke fagmiljøer Helsefremmende tiltak ved å øke den fysiske aktiviteten med en time pr. dag. 28
Organisasjon Brukere og tjenester Økonomi 10.2 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE GRUNNSKOLE Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent 2013 2014 Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < 0 184 1 199 økonomiske rammer BT1.12.1 Eksamenskarakter Ungdomstrinnet - matematikk > 3,0 2,9-2,8 < 2,7 3,3 2,4 BT1.12.2 Standpunkter i matematikk for ungdomstrinnet > 3,5 3,4-3,3 < 3,2 3,7 3,3 BT1.13.1 Eksamenskarakter Ungdomstrinnet - engelsk > 3,7 3,6-3,5 < 3,4 3,6 3,7 BT1.13.2 Standpunktkarakter Ungdomstrinnet - engelsk > 4,0 3,9-3,8 < 3,7 3,8 4,0 BT1. Forbedret kvalitet BT1.14. Nasjonal prøver Barnetrinnet - 5. klasse Ny skala på tjenester som leveres > 50 49-48 < 47 lesing fra 2014 50 i 2014 BT1.15. Nasjonal prøver Barnetrinnet - 5. klasse Ny skala > 50 49-48 < 47 engelsk fra 2014 49 BT1.16. Nasjonal prøver Barnetrinnet - 5. klasse Ny skala > 50 49-48 < 47 regning fra 2014 48 BT1.17.1 Elevundersøkelse mobbing 7. trinn < 1,3 1,4-1,5 > 1,6 1,1 1,1 O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner BT1.17.2 Elevundersøkelse mobbing 10. trinn < 1,3 1,4-1,5 > 1,6 1,4 1,2 BT1.18.1 Elevundersøkelse trivsel 7. trinn > 4,3 4,2-4,1 < 4,0 4,3 4,5 BT1.18.2 Elevundersøkelse trivsel 10. trinn > 4,1 4,0-3,9 < 3,8 4,1 4,1 O1.2. Sum sykefravær < 7 % 7 % - 9 % > 9 % 7,4 % 8,4 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager < 2 % 2-4 % > 4 % 2,1 % 2,1 % O1.2.2. Fravær > 17 dager < 3 % 3% - 6 % > 6 % 5,2 % 6,3 % Økonomi De offentlige skolene i Narvik kommune leverte i 2014 et positivt avvik. Det er til dels store avvik mellom de ulike enhetene når det gjelder å balansere tjenesteproduksjonen mot de økonomiske rammene som enhetene er tildelt gjennom budsjetter for 2014. Årsaken til det totale underforbruket skyldes i all hovedsak at skolene har hatt underforbruk på lønnsutgifter, mens skolene generelt har overforbruk på driftsutgifter. Brukere og tjenester Det er to hovedkategorier av indikatorer som Narvikskolene måles på når det gjelder brukere og tjenester; elever og elevundersøkelsen. I 2014 ble det innført nye skalaer på en rekke målinger som gjennomføres i regi av utdanningsdirektoratet. For Narvik kommune gjelder dette nasjonale prøver. På grunn av disse endringene er det ikke er mulig å sammenligne tallene fra 2013 mot 2014, derfor er det ikke lagt inn noen trend på disse målingene. Elevundersøkelsen ene fra elevundersøkelsen i 2014 viser en positiv utvikling i Narvikskolen. Samtlige indikatorer på sjuende og tiende trinn viser «grønne» er, og det er gledelig at vi ser en positiv trend på de indikatorene som i 2013 hadde en negativ trend. Årsaken til denne utviklingen kan være den fokus som har vært rettet på mobbing gjennom en årrekke, og som det kommer frem i strategien for Narvikskolen er det nulltoleranse for mobbing i skolene. Olweus-programmet er et skoleomfattende program med mål om å forebygge og redusere mobbeproblemer i skolen ved å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. I 2014 har seks av skolene i Narvik jobbet med hele, eller deler av, Olweus-programmet. Av de seks skolene er det to skoler, Håkvik og Skistua skole, som er sertifiserte Olweus-skoler. De tre andre skolene har konkrete handlingsplaner 29
som dekker behovet for forebyggende I løpet av 2014 har flere skoler tatt i bruk Trivselsprogrammet.. Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing Elever ene på nasjonale prøver på mellomtrinnet viser at Narvikskolen scorer som landsgjennomsnittet innenfor lesing. For både regning og engelsk oppnår Narvikskolene som betyr at elevene scorer noe lavere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder standpunktkarakteren i matematikk for 2014, ser vi at gjennomsnittet gikk ned sammenliknet med foregående år og ligger nå på 3,3. Tilsvarende ser vi også en nedgang i eksamenskarakteren for matematikk med en snittkarakter på 2,4. Det er ønsket fra administrativ og politisk ledelse en satsing på realfag gjennom realfagskommuneprosjektet. Målet for dette prosjektet er at barnehagene og grunnskolene i Narvik kommune skal samarbeide mot felles mål for å oppnå bedre er enn nasjonalt gjennomsnitt på eksamener og nasjonale prøver i realfag. Elevene innen engelsk, både innenfor eksamen og standpunkt, har en positiv stabil trend. Det har blitt iverksatt en rekke ulike tiltak for å bedre både elever og elevundersøkelsen for Narvikskolen. Et eksempel er en bredere satsing på Numicon. Numicon er et pedagogisk verktøy som hjelper barn til å få tallforståelse og sammenhenger i tallforståelse, og det underbygger utvikling innen matematikk. Som det kommer frem i de neste kapitlene er det en rekke overgripende tiltak som er iverksatt som på sikt vil gi økte er på grunnskolene i Narvik. Organisasjon Narvikskolen viser en negativ utvikling på sykefravær når vi sammenlikner tall fra 2013 mot 2014. Det totale sykefraværet øker, og det er primært langtids sykefravær som øker. mobbeadferd og plan for tiltak ved mobbing. Korttidsfraværet er stabilt og på samme nivå som i 2013. Kompetanse Skoleåret 2014/15 fikk seks lærere i Narvikskolen plass ved den nasjonale videreutdanningen «Kompetanse for kvalitet». Staten har i 2014 differensiert dekningsgraden til vikarbruk etter type utdanning. For lærere som studerer matematikk eller naturfag dekker staten 75 % av vikarutgiftene, lærer dekker 25 %, og skoleeier har ingen egenandel. For andre fag dekker staten 60 % av vikarutgiftene, lærer dekker 25 % og skoleeier dekker 15 %. Nytt i 2014 er det også at staten har innført stipendordningen som utløser inntil kr 100 000 hvor lærer selv kan bestemme hvor stor andel som skal benyttes til å dekke inn eventuelle vikarkostnader. De seks lærerne som fikk plass tar videreutdanning i fagene regning og matematikk, naturfag og leseopplæring. Som en del av den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling, har Narvikskolene mottatt støtte på kroner 435 123. Formålet med prosjektet er å få mer praktiske, varierte og relevante undervisningsopplegg i skolehverdagen. Dette er en satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Det er tre sentrale virkemidler som legges vekt på i pulje 2, skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Siden høsten 2014 har det vært tilsatt to ressurslærere i 20 % stilling som har vært frikjøpt til dette prosjektarbeidet. Ut over dette benytter enhetene egne ressurser på å implementere et av prosjektarbeidet på de enkelte skolene. Disse lærerne jobber ved Ankenes skole og Parken ungdomsskole. Prosjektet har en varighet på 1,5 år, og det er forventet at satsingen vil gi permanente økte er på læringsutbyttet til elevene. Det er nå klart at de tre gjenværende skolene med ungdomsskoleelever vil bli en del av denne satsingen i pulje fire som starter opp høsten 2016 (med en varighet på 1,5 år). 30
Alle barnehager og grunnskoler i Narvik kommune er med i LP programmet. LP står for Læring og Pedagogisk analyse, og hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode vilkår for sosial og skolefaglig læring. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen. Narvikskolen har aktivt jobbet med LP-modellen og programmet, og 2014 markerer en stor milepæl i og med at alle skolene nå benytter modellen i sin pedagogiske hverdag. nasjonal satsing som har pågått siden 2010, hvor målet for satsingen er å videreutvikle en vurderingskultur og praksis som har læring som mål. I praksis innebærer dette at vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver benyttes som grunnlag for videre læring, og for å utvikle kompetanse. Det betyr at vurderingsinformasjon benyttes for å justere elevenes læring og undervisningsopplegg ettersom undervisningen skrider frem. Narvikskolen har i 2014 opprettholdt sin satsing på vurdering for læring. Dette er en 10.3 - Nøkkeltall Andelen elever som mottar spesialundervisning varierer sett opp mot sammenlikningskommunene, og vi har på alle trinn flere elever som mottar spesialundervisning enn Harstad kommune. For skolefritidsordningen ser vi at Narvik kommune har mange elever med 100 prosent plass, og vi ser at det er lavere andel av innbyggere i kommunal og privat SFO enn både Harstad og Ringerike kommune. Narvik kommune skiller seg spesielt ut med at det er en liten andel av elevene på SFO som fortsetter på andre året. Under utdypende tjenesteindikatorer ser vi at den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i Narvik kommune er lavere enn 31
sammenlikningskommunene (alle trinn). Noe av forklaringen til dette kan ligge i skolestrukturen i Narvik hvor vi har relativt mange enheter, spredt på et stort geografisk område. Størrelsene på disse enhetene, både antall barn og antall pedagoger, har en direkte innvirkning på gjennomsnittlig gruppestørrelse. Det er i 2015 startet et omfattende prosjekt som skal se nærmere på den fremtidige skolestrukturen i Narvik kommune. Andre er, kvalitet, reformer og satsingsområder Narvikskolen har i 2014 fortsatt, og sluttført, utviklingen av skoleeiers forsvarlige system. Skoleeiers forsvarlige system er beskrivelser av rutiner, prosedyrer og prosesser som Narvikskolen benytter i den daglige drift for å sikre god kvalitet på tjenestene som leveres til befolkningen. 11 Sektor barnehage Barnehagene i Narvik har til sammen 957 barn, fordelt på 470 i kommunale og 487 i private barnehager. Narvik kommune driver ti kommunale barnehager, hvorav 1 er inkludert i Skjomen skole og oppvekstsenter. Tjenesteområdet barnehage i Narvik kommune inkluderer Spesialpedagogisk team. Det er femten private barnehager i Narvik kommune hvorav to er familiebarnehager. De private barnehagene er ikke en del av tjenesteområdet barnehage, men er tatt med for å gi et komplett bilde over barnehagetilbudet i Narvik kommune. Enhet Barnebo barnehage Bjerkvik barnehage Emmenes barnehage Flåklypa barnehage Måseveien barnehage Rallarn barnehage Skarpen barnehage Skistua barnehage Skjomen barnehage Villaveien barnehage Antall avdelinger 3 avdelinger 2 avdelinger 4 avdelinger 4 avdelinger, med avdeling Skogveien 4 avdelinger 4 avdelinger 4 avdelinger 6 avdelinger 1 avdeling 4 avdelinger Spesialpedagogisk team gir spesialpedagogisk hjelp til barn etter Opplæringsloven og leder av teamet er pedagogisk rådgiver for barnehagene i kommunen. Teamet består også av logoped som gir hjelp til barn i barnehage, grunnskoleelever og voksne etter Lov om folketrygd og Opplæringsloven. Leder organiserer nettverk for private og kommunale styrere. Spesialpedagogisk team gir veiledning til og kurs til foresatte/ansatte etter behov. Dette kan være, tegn til tale, veiledning vedrørende minoritetsspråklige 32 tiltak, kurs i Karlstadmodellen (språklig utvikling), kurs om språklydsvansker/språkutvikling, kurs med fokus på adferd/samt forebygging av atferdsvansker m.m. 11.1 Narvikbarnehagenes visjon, mål og strategier I Kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 er det utarbeidet og vedtatt visjon, mål og strategier for Narvikbarnehagene.
Organisasjon Økonomi Narvikbarnehagenes visjon: Narvikbarnehagene skal ha fokus på læring, trivsel, folkehelse og lek gitt under trygge rammer. Alle barn skal gis muligheter til å delta aktiviteter i barnehagen. Narvikbarnehagene skal gi muligheter for alle barn til utfolde seg og utvikle gode ferdigheter og grunnleggende kunnskaper. Kommunen er barnehageeier og barnehagemyndighet. Utvikling av disse rollene vil være et strategisk satsningsområde i planperioden. Barnehager er en viktig del av utviklingen av Narviksamfunnet. Full barnehagedekning i kommunen som helhet vil være et viktig ledd å sikre utviklingen av Narviksamfunnet. Narvikbarnehagenes strategier: Full barnehagedekning Tilby varierte og trygge barnehager Brukerundersøkelser Fremme felles utviklingsarbeid tilknyttet kvalitet og kompetanse i barnehagesektoren Sikre god integrering av barn og samarbeid med hjemmet Utvikle rollen som barnehagemyndighet 11.2 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE BARNEHAGE Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent 2013 2014 Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < 0-1 199 1 336 O1.2. Sum sykefravær < 10 % 10 % - 12 % > 12 % 13,5 % 13,9 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager < 2 % 2-4 % > 4 % 2,8 % 2,7 % O1.2.2. Fravær > 17 dager < 3 % 3% - 6 % > 6 % 10,7 % 11,2 % Økonomi De kommunale barnehagene leverte i 2014 et positivt avvik. Det har vært fokus på god økonomistyring og de fleste barnehagene viser til mindre positive avvik som oppsummert er 1,3 mill. kroner. Brukere og tjenester Enhetene har tiltak på felles mål. Det har vært fokusert på mobbing i barnehagene. Temaet har vært drøftet på nettverkene og det er brukt metoder som Steg for Steg for å styrke et godt sosialt samspill. Barnehagene som er med i Pilotprosjektet LP for de minste i barnehagene, har fått kursing i relasjonskompetanse. Det er stort fokus på området og alle foresatte/ansatte har i år fått tilbud om temakveld om mobbing i barnehager fra foreldreutvalget mot mobbing. For å kunne gi god foreldreveiledning og styrking av god relasjonskompetanse for ansatte har Spesialpedagogisk team og noen ansatte fra barnehager gitt opplæring og blitt veiledere i metoden ICDP. Metoden gir foresatte/ansatte mulighet til å utveksle erfaringer og reflektere over egen omsorgspraksis. Det har vært svært gode tilbakemeldinger og Spesialpedagogisk team vil fokusere på å få gitt dette også i kommende år. Spesialpedagogene bruker også metoden som styrking av ansattes kompetanse på relasjoner. Det har vært et nært samarbeid med helsestasjon, barnevern og PPT i tilrettelegging av kursene. Det er gode tiltak på fysisk aktivitet i enhetene. Det har vært kurs til ansatte i regi av Ofoten Friluftsråd/RKK Ofoten. Det er dannet nettverk for helsefremmende 33
utfordringer. Dette gir igjen muligheter for å styrke innsatsen slik at man kan gi et bedre tilbud til barna og foresatte. Barnehager og skoler er nå snart i gang med Kompetanse for mangfold. Dette er et prosjekt i samarbeid med Fylkesmannen/Universitetet i Nordland /RKK Ofoten og Narvik kommune. Seks enheter er med i prosjektet som skal styrke kompetansen hos ansatte for å gi bedre hjelp til barna/elevene i enhetene. barnehager i regi av Nordland fylkeskommune sin folkehelsesatsing hvor barnehage og skole er spesielt prioriterte arenaer. Det er gjennomført ulike tiltak i barnehagene på variert sunt kosthold. To barnehager har fått deltakelse i prosjekt Numicon. Prosjektet ledes av spesialpedagogisk team og er kommet i gang med støtte av midler fra LKAB. Spesialpedagogisk team har en ansatt som er en del av veilederkorpset innenfor Numicon. Numicon er et materiell som gir en visuell struktur i matematikk. Det benytter mange sanser i barnets tilnærming til matematikk. Flere barnehager og skoler bruker materiellet og har fått oppstartsveiledning fra veilederne. Narvik kommune er med i et treårig pilotprosjekt, LP for de minste. LP står for læringsmiljø og analyse og er et prosjekt i samarbeid med Universitetet i Stavanger /Rkk/Spesialpedagogisk team og barnehagene. Det er relasjoner mellom barn og voksne som er i fokus. Det er fire barnehager (to kommunale og to private) med i prosjektet. Som en del av prosjektet er det gjennomført brukerundersøkelser 2 ganger i perioden. Disse undersøkelsene har bl.a. gitt er i form av god tilbakemelding på Organisasjon Narvik kommunes barnehager viser et relativt høyt sykefravær 13.9 % for 2014. For 2013 var gjennomsnittet 13,5 %. Omdømme Felles mål for Narvik Kommune God samhandling med aktuelle samarbeidspartnere og brukergrupper i samfunnet. Godt samspill politikereadministrasjon Narviks kommunale barnehager og Spesialpedagogisk team har, i tillegg til egne prosjekter, en lang historikk i samarbeid med nasjonale og lokale aktører for å øke kvalitet på tilbudet som gis til barna. I løpet av 2014 er det gjennomført en rekke prosjekter. Noen av samarbeidspartnerne har vært LKAB akademiet, Ofoten friluftsråd, Matematikksenteret, RKK Ofoten, Statped, Universitetet i Stavanger, Narvik videregående skole og Oscarsborg servisesenter. Det tas inn personer fra Narvik voksenopplæring/nav/karrieresenteret til språkpraksis. Barnehagene har studenter fra Høgskoler og Universitetet i Nordland samt elever fra videregående skole og ungdomsskolen. 34
Organisasjon Økonomi 11.3 Nøkkeltall Narvik kommune har høyere netto driftsutgifter per innbygger i alderen 1-5 år, enn sammenlikningskommunene. Som det kommer frem under prioritering, produktivitet og tilrettelagte tiltak, har Narvik kommune relativt store utgifter per barn når vi sammenlikner med de andre kommunene. En forklaring kan være at vi har forholdsvis store utgifter til omfattende spesialpedagogisk hjelp hos fosterbarn i andre kommuner. En del av forklaringen kan være at den kommunale logopedtjenesten er lønnsplassert i spes.ped. teamet, men gir også tjenester til skole/voksne. Narvik har en god dekningsgrad sett opp mot sammenlikningskommunene. 12 Sektor Kultur 12.1 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE KULTUR Ønsket Laveste aksepterte Ikke godkjent 2013 2014 Ø1.1 /avvik : Regnskap mot budsjett > 0 0 < 0 47 57 O1.2. Sum sykefravær < 7 % 7 % - 9 % > 9 % 12,3 % 10,8 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager < 2 % 2-4 % > 4 % 2,1 % 1,6 % O1.2.2. Fravær > 17 dager < 3 % 3% - 6 % > 6 % 10,2 % 9,1 % Økonomi Sektoren leverte i 2014 et positivt økonomisk. 35 Brukere og tjenester Det har vært stor aktivitet innen sektoren i 2014. Kulturskolen har oppsving med nye elever. Det er etablert et samarbeid med