Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Like dokumenter
Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Ny regjering - ny energipolitikk

Ny regjering ny energipolitikk?

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Ålesund 13. oktober Tafjord Kraftnett AS

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Varme i fremtidens energisystem

Pressekonferanse 14. mars 2008

LOs prioriteringer på energi og klima

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

TILTAK MOT KRAFTKRISEN I MIDT-NORGE

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:29 ( )

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Energipolitiske utfordringer

Eierseminar Grønn Varme

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energimelding: vs 2016

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Vannkraft i et klimaperspektiv

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Norges vassdrags- og energidirektorat

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Energisituasjonen i Midt- Norge mot Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Regulering av fjernvarme

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

SET konferansen 2011

AVTALE. mellom Den norske stat ved Olje- og energidepartementet. Enova SF

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:59 ( )

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Nettutviklingsplan Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag mai 2007

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Innledning og sammendrag

Energi, klima og miljø

Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13.

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Fornybardirektivet et viktig redskap

Sør Trøndelag fylkeskommune

Regjeringens satsing på bioenergi

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Hjemfall. EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro

FJERNVARME OG NATURGASS

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:41 ( )

Vilkårene for ny kraftproduksjon

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april Høringsinnspill om Energi21 rapportene

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Innst. 222 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 S ( )

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Transkript:

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006

Tilstrekkelig tilgang på energi er viktig både for folk flest i hverdagen, og for verdiskapning og arbeidsplasser. Samtidig vet vi at mange former for energiproduksjon medfører miljøproblemer.

Energi og miljø Viktige avveininger mellom behovet for økt kraftproduksjon/nye linjer og miljøhensyn Norge skal være en miljøvennlig energinasjon som er verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusere forbruksveksten gjennom økt satsing på varme, energisparetiltak og energieffektivisering Vår kunnskap og kompetanse innenfor energisektoren må brukes til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem

Behov for ny kapasitet 130 128 125 Normalårsproduksjon Konsum TWh 123 120 118 115 113 110 108 105 103 100 125 119 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 TWh 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Konsum Konsum 60 Produksjon i et normalår Produksjon i et normalår Årlig variasjon +/- Årlig 30 TWh variasjon +/- 30 TWh

Stor vekst i industrien i Midt-Norge Industrieventyr i Midt-Norge Hustadmarmor Hydro Aluminium på Sunndalsøra Ormen Lange Illustrasjon Statoil Vekst i alminnelig forsyning Lite ny kraftproduksjon

Styrket innsats i Midt-Norge Norge Midt Ambisiøst opplegg for satsing på fornybar energi og energieffektivisering Møre og Romsdal Rask og smidig konsesjonsbehandling av planlagte overføringslinjer Helhetlig handlingsplan for Midt-Norge i høst Kart: Statnett

Stabil kraftproduksjon gjennom gasskraft Produksjonen av gasskraft skal inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker Konsesjoner tilsvarende 16 TWh gitt Gitte konsesjoner for gasskraft per 1.1.06 står ved lag Planer om to nye gasskraftverk på henholdsvis Elnesvågen og i Grenland er forhåndsmeldt til NVE

Ambisiøse mål for å gjennomføre CO2- håndtering på gasskraftverk Følgende tre prosjekter er startet opp: Prosjekt 1: Innledende forhandlinger mellom kommersielle aktørene i en CO2-kjede Prosjekt 2: Prosjektering av renseanlegg på Kårstø Prosjekt 3: Juridiske og organisatoriske sider ved statlig engasjement i en CO2-kjede Bilde: CO2 Capture Project

Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og lede an i utvikling av miljøvennlig energi

30 TWh, Nytt ambisiøst mål for 2016 30 25 20 Nytt mål i 2016 Dagens mål i 2010 Resultat til og med 2005 TWh 15 10 5 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Økt satsning på fornybar energi Satsing på miljøvennlig energi fra 1986 2016 i millioner kroner 1600 1400 1200 million er kroner. kr 1000 800 600 400 200 0 1986 2006 2010 2016

Satsingsområder Oppvarming i husholdninger Infrastruktur for fjernvarme Vindkraft Små vannkraft anlegg

Norske energipartnere Styre/Arbeidsutvalg OED NVE EBL ICE Norsk Industri Konsulent Øvrige (finans/investorer) Sekretariatsfunksjon Norsk Energipartnere EBL, OED, NVE, Norad, ICH, Norsk industri, IN, Enova ++ Konsulent Finans/investor Øvrige Topplederforum - statsråden - (halv) årlig møte Teknologi og kompetanse Internasjonalt Miljø og klima I II III Temagrupper

Hjemfall Soria Moria erklæringen: Vannkraftressursene skal være hele folkets eie Regjeringen skal sikre et sterkt offentlig eierskap til vannkraften Norske myndigheter må ha den hele og fulle styring og kontroll med disponering av landets vannkraftressurser Hjemfall innebærer at vannfall og kraftverk skal overføres til staten uten vederlag ved utløpet av konsesjonsperioden Regjeringen ønsker å videreføre praktiseringen av dagens hjemfallsordning som har vært en del av vårt lovverk i over 100 år

Den kraftintensive industrien i Norge Betydelig omfang Viktig for distriktene Lang historie Aluminium Ferrolegering Øvrig kraftintensiv

har gode forutsetninger Viktige lokaliseringsfaktorer for kraftintensiv industri er tilstede i Norge, men kraftsituasjonen skaper usikkerhet Kompetanse Infrastruktur Kraft I den daglige driften av anleggene og forskningsmiljøer Eksisterende havner, annen infrastruktur og allerede utbygde verk Tilgang på kraft

Kraftkontrakter på myndighetsbestemte vilkår Statkraft har i dag forpliktelser overfor industrien på myndighetsbestemte vilkår på til sammen 16,9 TWh/år Priser fra om lag 5 øre/kwh til om lag 20 øre/kwh Underlagt behovsvilkår og lokale bindinger Siste gang industrien ble tilbudt kraftavtaler på myndighetsbestemte vilkår var i 1999 (St.prp. nr.52 (1998-99)) Overgangsordning til ordinære markedsorganisatoriske rammer Få bedrifter inngikk kontrakter eller leieavtaler En del bedrifter har tegnet kommersielle avtaler

De fleste industrikraftavtalene løper ut fram til og med 2011 GWh/år Egen kraftproduksjon Politisk bestemte kontrakter Kommersielle kontrakter 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 Kilde: PIL.

Gunstige vilkår hos Statnett og i kraftmarkedet Tariffer Fastledd: K-faktor-modellen er gunstig for den kraftintensive industrien Variabelt energiledd: Gunstig i produksjonsnære områder Opsjonsmarked Effektopsjonsmarkedet (R-kom) Energiopsjoner Bidrar til en bedring av rammevilkår for kraftintensiv industri

Politisk vilje til et nytt industrikraftregime Regjeringen vil sikre industrien fornuftige rammevilkår Soria Moria erklæringen legger opp en til en aktiv holdning til å forbedre vilkårene for den kraftintensive industrien Soria Moria erklæringen: Regjeringen vil utrede og etablere et nytt industrikraftmarked

Arbeid med vilkår for kraftintensiv industri Regjeringen arbeider for å finne gode løsninger for den kraftintensive industrien Ulike løsninger kan være aktuelle Løsningene må være innenfor EØS-avtalen Utviklingen i EU nøye følges Dialog med industrien

Internett www.mpe.dep.no