MITT NORDLAND MI FRAMTID - et attraktivt Nordland 2030

MITT NORDLAND MI FRAMTID - et attraktivt Nordland 2030 Rapport fra 6 kafédialoger i tilknytning til regional planstrategi for Nordland Are Ingulfsvann, Ove Jakobsen, Thomas Johansen, Øystein Nystad Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø UiN-rapport 1/2012

Are Ingulfsvann, Ove Jakobsen, Thomas Johansen, Øystein Nystad Mitt Nordland Mi framtid - et attraktivt Nordland 2030 UiN-rapport nr.1 /2012 Universitetet i Nordland ISBN: 978-82-7314-669-4 Trykk: Trykkeriet UiN Universitetet i Nordland 8049 Bodø Tlf: +47 75 51 72 00 www.uin.no Alle rettigheter forbeholdes. ii

www.uin.no REFERANSESIDE, UiN-RAPPORT Tittel: Mitt Nordland Mi framtid - et attraktivt Nordland 2030 Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Are Ingulfsvann, Ove Jakobsen, Thomas Johansen, Øystein Nystad Prosjekt Kafédialog Sammendrag Rapporten er basert på innledninger og dialoger fra 6 kafédialoger i Nordland fylke om hvordan man skaper gode, bære- og livskraftige samfunn i framtida. Offentlig tilgjengelig: Ja UiN-rapport nr. 1/2012 ISBN ISSN 978-82-7314-669-4 0806-9263 Antall sider og bilag: Dato: 118 19.01.2012 Prosjektansvarlig (sign). Ove Jakobsen Leder forskningsutvalget (sign). Oppdragsgiver(e) Nordland fylkeskommune Oppdragsgivers referanse Næringsavdelinga Emneord: Bærekraft, økologisk økonomi, livskvalitet, livskraftige regioner, regional utvikling Summary The report is based on introductions and dialogues from 6 café dialogues in Nordland County on how to create sustainable, viable societies in the future. Keywords: Sustainability, Ecological economics, quality of life, viable regions, regional development Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland: UIN rapport 3/2011,4/2011, 5/2011og 8/2011 iii

iv

Forord...1 Innledning...3 Prosjektbeskrivelse...5 Teoretisk forståelsesramme...7 Kafédialog som metode... 22 Innledende foredrag... 27 Mitt Nordland Mi framtid... 27 10 globale megatrender og lokale fortrinn... 27 Seks spaserstokker... 27 Behovet for robusthet... 29 Fire overskridelser... 29 Fremtidssenarioer... 33 Innleder Fauske; Sverre Breivik... 33 Innleder Narvik; Edel Storelvmo... 34 Innleder Sortland; Martin Braase... 35 Innleder Leknes; Kjersti Eline Tønnesen Busch... 36 Innleder Mosjøen; Anne Severinsen... 37 Innleder Sandnessjøen; Sissel Hesjedal... 37 Gjennomføring og resultater... 39 Problemstilling 1... 39 Fauske... 39 Narvik... 44 Sortland... 48 Leknes... 52 Mosjøen... 56 Sandnessjøen... 58 Generelt om nettverkene;... 60 Problemstilling 2... 61 Fauske 04.05.11... 61 v

Narvik 05.05.11... 63 Sortland 11.05.11... 64 Leknes 12.05.11... 66 Mosjøen 25.05.11... 67 Sandnessjøen 26.05.11... 69 Kort oppsummering spørsmål 2... 70 Problemstilling 3... 73 Fauske (04.05.11)... 73 Narvik 05.05.11... 75 Sortland 11.05.11... 76 Leknes 12.05.11... 77 Mosjøen 15.05.11... 79 Sandnessjøen 26.05.11... 80 Kort oppsummering av kafédialogens spørsmål 3... 82 Handlingsstrategier... 84 Samlet vurdering av resultatene... 88 Forslag til handling:... 89 Referanser... 95 Vedlegg... 97 vi

Forord I en tid preget av finanskrise, gjeldskrise, miljøkrise og klimaendringer er det veldig stimulerende å arbeide med et prosjekt som i stedet for å fokusere på problemer er på jakt etter muligheter, muligheter til å skape et Attraktivt Nordland i 2030. Noe av det mest interessante ved denne tilnærmingen er at den åpner for nye spørsmål og dermed nye perspektiver. Utfordringen er med andre ord ikke først og fremst å finne nye svar på de velkjente problemene, den er mer å utvikle arbeidsmetoder som åpner for kreativitet og nytenkning. Det å betrakte problemer fra nye perspektiver, stille nye spørsmål og oppdage nye muligheter forutsetter vilje og evne til å tre ut av de veletablerte tenkeboksene. Denne rapporten er et resultat av et inspirerende og konstruktivt samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Senter for Økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. De som har deltatt i prosjektet har ulik faglig bakgrunn, ulike erfaringer og ulike oppfatninger av hvordan et attraktivt samfunn utvikles. Dette mangfoldet har gjort det mulig å kombinere teoretiske tilnærminger med praktiske erfaringer på måter som skaper grobunn for kreativitet. Vi har brukt kafédialog som metode for å knytte sammen teori og praksis. Kafédialog er en strukturert måte å arbeide på som åpner for nye og spennende innfallsvinkler til problemforståelse og problemløsning. Rådgiver Britt Kjensli og Plansjef Greta Johansen ved avdeling for næring og regional utvikling ved NFK har vært stimulerende samarbeidspartnere gjennom hele prosessen. I tillegg har de lokale bidragsyterne, Sverre Breivik (Fauske), Edel Storelvmo (Narvik), Martin Brase (Sortland), Kjersti Eline Tønnesen Busch (Leknes), Anne Severinsen (Mosjøen) og Sissel Hesjedal (Sandnessjøen) vært med på å skape en konstruktiv og spennende ramme omkring gjennomføringen av kafédialogene. Statsviter og frittstående tenker Dag Andersen og magister i filosofi Christian Egge har gitt viktige innspill i prosessen. Fra Senter for Økologisk økonomi og etikk har Øystein Nystad, Ove Jakobsen og Are Ingulfsvann vært med gjennom hele prosessen. Thomas Johansen vært med i arbeidet med å utforme rapporten. Are Ingulfsvann Ove Jakobsen Thomas Johansen Øystein Nystad 1

2

Innledning Gjennomføringen av kafédialogene på Fauske, Narvik, Leknes, Sortland, Mosjøen og Sandnessjøen i perioden mai - juni 2011 var et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune (NFK) og Senter for Økologisk Økonomi og Etikk (SØØE) ved Handelshøyskolen i Bodø (HHB)/Universitetet i Nordland (UiN). For NFK inngikk kafédialogene som en del av regional planstrategi i forbindelse med prosjektet Et Attraktivt Nordland 2030. Gjennom kafédialogene ønsket NFK å stimulere til engasjement og kreativitet blant lokalbefolkningen i de ulike regionene. Arbeidsformen bidrar også til å tilfredsstille kravet om brei deltakelse i planprosesser slik det er formulert i Plan- og bygningsloven. Prosjektet Et attraktivt Nordland 2030 er relevant for forskningen ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Senter for økologisk økonomi og etikk arbeider med problemstillinger som undersøker hvilke tiltak som bør settes i verk for å utvikle regioner med høy livskvalitet for innbyggerne som ivaretar kravene til bærekraftig natur og livskraftig kultur, støttet av en fremtidsrettet økonomi. Noen aktuelle problemstillinger er, hvordan; Utvikle det menneskelige og naturgitte potensialet i regionen til beste for mennesker, samfunn og miljø Øke livskvaliteten i regionen ved å etablere arenaer som skaper integrasjon og samspill mellom ulike mennesker, institusjoner, etater, bedrifter og kulturelle tradisjoner. Øke produksjon, distribusjon, forbruk og gjenvinning av lokalt produserte produkter og energi til erstatning for eksisterende forbruk. Det kan for eksempel være landbruksprodukter, ren fornybar energi, gjenvinning av avfall og produksjon basert på gjenvunnet materiale. Kort sagt: Hvordan utvikle et livskraftig samfunn basert på bærekraftig bruk og forbruk av regionale ressurser? Prosjektet livskraftige regioner har hittil resultert i flere rapporter og artikler publisert nasjonalt og internasjonalt. Kafédialog er et egnet virkemiddel for å skape en kreativ arena for kommunikasjon mellom personer med ulik bakgrunn når det gjelder utdannelse, praktisk erfaring, kulturell bakgrunn, alder og kjønn for å nevne noen faktorer. I spenningsfeltet mellom 3

ulike perspektiver, verdier og forståelsesformer oppstår det nye ideer som kan være svært relevante for NFKs planarbeid. I denne rapporten presenteres resultatene fra de 6 kafédialogene på en strukturert måte. Vi følger prosessen fra innledende foredrag, via dialogene og deltakernes evalueringer av prosessen. 4

Prosjektbeskrivelse Tittelen på rapporten Mitt Nordland mi framtid er vinnerbidraget i ungdomskonkurransen slagord for prosjektet Et attraktivt Nordland 2030. Utgangspunktet for prosjektet er at Regional planmyndighet minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging (plan- og bygningsloven 7-1, 1. og 2. ledd). Regional planstrategi er et verktøy for å ta stilling til hvilke regionale planspørsmål det er viktig å arbeide med for nyvalgte fylkesting og kommunestyrer. Dette vurderes på bakgrunn av en analyse av hva som er de viktigste regionale utfordringene og de langsiktige utviklingsmulighetene i fylket. Planstrategien må også ta hensyn til nasjonale mål og rammer trukket opp av regjering og storting. Arbeidet med regional planstrategi skal lede fram til en beslutning om hvilke planer som skal utarbeides: Ny fylkesplan (en tverrsektoriell og helhetlig regional plan) Regionale temaplaner etter plan og bygningsloven Interkommunale planer eller planer for deler av fylket Formål med arbeidet med regional planstrategi skal stimulere til politisk debatt om ønsket utvikling i regionen. Regional planstrategi gir mulighet for å se utfordringer og utviklingsmuligheter på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå og sektorer. Regional planstrategi skal bidra til å gjøre regional planlegging mer forpliktende, ved at kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner i samarbeid med fylkeskommunen prioriterer planbehovet og deltakelsen i planarbeidet. Regional planlegging skal bli mer målrettet ved at planarbeidet avgrenses og konsentreres til nødvendige planoppgaver i 4-årsperioden. Dette vil gjøre planarbeidet enklere og ikke mer omfattende enn nødvendig. 5

Regional planstrategi for Nordland 2012-2016 består av to deler: Kunnskapsgrunnlaget. Beskriver nåsituasjon, regionale utviklingstrekk og utfordringer i Nordland. Vedtatt av fylkestinget i juni 2011. Planstrategien. En analyse av utfordringer og muligheter, samt en opplisting av hvilke planer som skal utarbeides og rulleres i kommende 4-årsperiode, og hvem som skal medvirke i planarbeidet. Den samlede planstrategien legges til grunn for all planlegging i Nordland. På bakgrunn av utviklingstrekk og utfordringer som framkommer i kunnskapsgrunnlaget, samt nasjonale forventninger, skal fylkesrådet nå ta stilling til hvilke utviklingsmuligheter vi har i Nordland og hvilke tema som vil være viktige å fokusere på framover. Den politiske plattformen vil være viktig i dette arbeidet. I juni 2012 legges frem et forslag til regional planstrategi for Nordland for fylkestinget. Forslaget vil være basert på 3 målområder som vil være gjennomgående for all regional planlegging i Nordland. Høsten 2010 og våren 2011 ble det gjennomført omfattende innspillsprosesser; møte med Ungdommens fylkesting, skriftlige innspill fra kommuner, regionråd, statlige instanser og frivillige organisasjoner, 3 regionale plankonferanser, 6 regionale dialogkonferanser, samt en visjon-, foto-, og historiekonkurranse blant ungdom. De regionale dialogkonferansene er tema for denne rapporten. 6

Teoretisk forståelsesramme Innledning Det å beskrive, undersøke og utarbeide løsninger på ulike problemer eller utfordringer kan aldri skje forutsetningsløst. For å oppdage utfordringene er det nødvendig med en referanseramme som utgangspunkt. For å forstå problemene er det nødvendig å sette dem inn i en større sammenheng. Med andre ord teksten får mening i en kontekst. Det er ikke mulig å forholde seg til virkeligheten omkring oss forutsetningsløst. Det er heller ikke mulig å prioritere ulike løsninger uten å holde dem opp mot verdier. Et forslag er bedre enn ett annet langs en eller annen verdi. Det å tro at forskning kan skje objektivt og verdinøytralt er dermed en illusjon. I dette teorikapitlet skisserer vi en kontekst som gjør det mulig å oppdage mange av de utfordringene Nordland Fylkeskommune står overfor i arbeidet med å planlegge for fremtiden. Vi er selvfølgelig klar over at det mulig å skissere andre forståelsesrammer som bygger på mer avgrensede forutsetninger, men vi har forsøkt å sette planleggingsprosessen inn i en kontekst som åpner for et helhetlig perspektiv. Funnene fra kafédialogene blir kommentert ut fra den teoretiske konteksten vi beskriver i dette kapitlet. Ved Senter for Økologisk Økonomi og Etikk ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland, arbeider vi med problemstillinger som er knyttet til økonomiens betydning for utvikling av livskraftige samfunn med høy individuell livskvalitet innenfor rammene av en bærekraftig natur. Det vil si at vi arbeider ut fra et tverrfaglig perspektiv der økonomi settes inn i en kulturell og økologisk kontekst. Det er i dag økende forståelse for at mange av de økonomiske, økologiske og kulturelle utfordringene samfunnet står overfor, i liten grad lar seg løse innenfor rammene av etablerte tankemønstre. Gjennom dette prosjektet retter vi oppmerksomheten mot det store potensialet for utvikling som ligger i å se ulike samfunnssektorer (for eksempel; helsevesen, landbruk, transport, varehandel, industri, energi, avfallshåndtering, undervisning, forskning og offentlige tjenester, skoler, kulturliv og natur) i en større sammenheng. Vi ønsker å bidra til å stille nye spørsmål som åpner for langsiktige og globale løsninger som kan settes ut i livet på lokalt og regionalt nivå. I stedet for å basere utviklingen på tiltro til at alle problemer kan løses gjennom teknologiske fremskritt og økende mekanisering, ønsker vi å legge til rette for utvikling som bygger på en organisk virkelighetsoppfatning der mennesket står i sentrum. Det viktigste kjennetegnet ved organismer er at alle delene kommuniserer med hverandre og er i stadig forandring. Overført til samfunnet innebærer det at det er nødvendig å etablere arenaer for dialog der alle kan delta. Ved å etablere kommunikative 7

forbindelseslinjer mellom delene i samfunnsorganismen er det mulig å frigjøre kreative krefter og oppdage nye løsninger som overskrider det som er mulig innenfor rammene av nedarvede tankemønstre. Denne tilnærmingen er svært relevant i relasjon til prosjektet Et Attraktivt Nordland 2030 ettersom målet er å bidra til at Nordland utvikler seg i retning av å bli et trivselsfylke og derigjennom sikre og initiere eksistensielle kvaliteter (og kvantiteter), både for enkelt mennesker, samfunn og natur. Når vi har valgt å operere med en lang tidshorisont blir kritisk tenkning (i betydningen spørrende) avgjørende, særlig en refleksjon rundt verdiene som Nordland ønsker å identifisere seg med. Gjennom kafédialogene søker vi å komme frem til noen verdier og visjoner som er praktisk anvendbare og relevante for planlegging og gjennomføring av ulike tiltak. For å fremskaffe troverdig kunnskap om problemstillingene er dialog mellom mennesker med ulike perspektiver et sentralt virkemiddel. Det er blant annet viktig at ungdom, innvandrere, representanter for naturen, og ulike sektorer av økonomien møtes. Dialog er med andre ord både et virkemiddel og et mål i seg selv. Ved å bidra til at det utvikles nye relasjoner og kommunikasjonskanaler mellom mennesker med ulike perspektiver, erfaringer og meninger er det mulig å sette i gang prosesser som er viktige i arbeidet for et Attraktivt Nordland 2030. Natur, kultur og økonomi, For å skape livskraftige samfunn er det nødvendig å oppdage og ta hensyn til sammenhengen mellom naturen, kulturen og økonomisk virksomhet. Sterkt forenklet kan vi si at naturen definerer rammene for kulturen, samtidig som økonomien er avhengig av og påvirker så vel natur som kultur. Sammenhengen kan illustreres på følgende måte; Figur 1. Natur, kultur og økonomi Natur Økonomi Kultur 8

Mange samtidsfilosofer (Habermas, Taylor) og forskere innenfor ulike fagfelt (Boulding, Daly, Harding) har advart mot en utvikling der økonomisk sektor i økende grad trenger seg inn på kulturens og naturens domener. En slik utvikling bidrar til at økonomisk verdi fortrenger andre verdier med økende kommersialisering av samfunnet som resultat. Økonomisk utvikling må alltid skje innenfor naturgitte og samfunnsmessige rammebetingelser. Når det gjelder bruk av fornybare ressurser innebærer det for eksempel at vi kan dyrke grønnsaker og frukt som trives med det jordsmonn og det klima vi har i Nordland. Vannkraft og vindkraft som også er fornybare ressurser gir muligheter for betydelig økonomisk virksomhet i landsdelen. Forekomster av ikkefornybare ressurser som metaller, olje og gass representerer muligheter for økonomisk virksomhet. I tillegg til formalisert kunnskap som utvikles og formidles gjennom forsknings- og undervisningsinstitusjoner sitter den nordlandske kulturen inne med taus kunnskap som representerer et vesentlig potensial for videreutvikling av Nordland. For å gi befolkningen muligheter for høy livskvalitet i et langsiktig perspektiv er det derfor nødvendig å skape balanse mellom de ulike sektorene. Et balansert samspill forutsetter at det etableres samarbeidsorganer der representanter for de ulike sektorene møtes for finne frem til helhetlige og langsiktige løsninger. For å sikre gyldighet, relevans og aktualitet er det viktig at samhandlingsorganene gir rom for å uttrykke individuelle og felles erfaringer. Det er verken ønskelig eller mulig å tvinge gjennom løsninger som ikke har grobunn i deltakernes intuisjoner, følelser og tanker. I dette perspektivet står samspillet mellom politisk top-down styring og engasjement fra befolkningen bottom-up initiativer sentralt. Samtidig som det er nødvendig med sentral styring på en rekke områder er det helt avgjørende at det gis rom for lokale initiativer og prosjekter. De globale utfordringene løses alltid gjennom tiltak forankret i lokalsamfunn. Kretsløpsøkonomi Kretsløpsmodellen viser hvordan økonomisk virksomhet er uløselig knyttet sammen med naturen og kulturen. Naturen representerer livsgrunnlaget for alle levende vesener, inkludert mennesket. På den ene siden er alle livsenheter avhengige av å være integrerte deler i vitale økosystemer for å overleve. På den andre siden er økosystemene avhengige av biologisk mangfold for å være robuste. Dersom antall arter reduseres eller forholdet mellom artene forskyves svekkes dermed livskraften både individuelt og kollektivt. I dette perspektivet er det lett å oppdage verdien som ligger i økosystemenes mangfold og symbiotiske integrasjon. 9

Kulturen utgjør en viktig ramme både for den individuelle dannelsesprosessen og for utviklingen av samfunnet. Kulturen, forankret i et integrert samspill mellom mennesker i sosiale nettverk er dermed en forutsetning for utvikling av individuell og kollektiv identitet. Menneskesynet innenfor kretsløpsøkonomi kjennetegnes av at de økonomiske aktørene tar beslutninger basert på refleksjon over egne og andres erfaringer. På denne måten blir både kunnskap og verdier revitalisert gjennom en pågående prosess. Resultatet er at aktørene opplever seg selv som medansvarlige for den samfunnsmessige og økologiske utviklingen. Kunnskap og verdier er like viktige innsatsfaktorer i økonomien som naturressurser. Økonomiens viktigste oppgave er å forvalte naturgitte og menneskelige ressurser slik at befolkningen får tilfredsstilt sine behov på en best mulig måte. I tillegg til å utvikle effektive systemer for produksjon, distribusjon, forbruk og redistribusjon er det nødvendig å finne frem til løsninger som sikrer at velferden blir fordelt rettferdig både geografisk og over tid. Skala setter de fysiske grensene for økonomisk virksomhet, rettferdighet bestemmer hvordan godene skal fordeles og allokering definerer det tekniske mulighetsområdet for økonomien. En sentral utfordring i planleggingen av fremtidens Nordland er å unngå ensidig fokusering på enkeltfaktorer. I livskraftige samfunn er det relasjonene mellom de ulike individene, bedriftene, institusjonene, og organisasjonene og samspillet mellom dem som er viktigst. Det overordnede målet med økonomi er å sikre en optimal velferd som bidrar til å styrke bærekraften i naturen og vitaliteten i kulturen. Økonomiens hovedoppgave blir dermed å bidra til å utvikle meningsfulle arbeidsplasser, varer og tjenester med høy kvalitet, og inntekter til samfunnet som gir grunnlag for et velfungerende samfunn med høy livskvalitet for befolkningen. Å utvikle livskraftige regioner innebærer med andre ord å legge til rette for et konstruktivt samspill mellom utnyttelse av naturressurser og bevaring av vitale økosystemer, legge grunnlaget for kulturell utvikling som både tar vare på viktige kulturelle tradisjoner og som åpner for utvikling. Samtidig som det er viktig å skape lønnsomme og meningsfulle arbeidsplasser, må målsetningen være at økonomisk aktivitet ikke bryter med økologiens grunnprinsipper. Det vil blant annet si at overforbruk av ressurser som fører til ubalanse (både i natur, samfunn og økonomi) må unngås og at ressursene i størst mulig grad bør gjenvinnes og brukes om igjen. Et annet viktig kjennetegn i økosystemer er at diversitet (mangfold) gir økt livskraft. Mangfold er et viktig prinsipp også i utviklingen av samfunn og økonomi. Det vil at samspillet mellom bedrifter i ulike bransjer er viktig for den økonomiske utviklingen, samtidig som kulturell utvikling og 10

fornyelse er avhengig av konstruktivt samspill mellom mennesker med ulike kulturell forankring. Natur Energi Materie Energi Materie _ Redistribusjon _ Input Produksjon Økonomi Forbruk Output Distribusjon Kunnskap Verdier Kultur Kunnskap Verdier Figur 2. Kretsløpsmodellen (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004) Økonomiens oppgave er å bidra til en effektiv anvendelse av begrensede naturressurser. Av kretsløpsmodellen fremgår det at ombruk og gjenvinning er svært viktig for å redusere trykket på naturen både på input og output siden. Vi står overfor store utfordringer på dette området ettersom avfallsmengdene vokser like raskt som forbruket av naturressurser. Det vil si at veien fra råvare til avfall blir kortere og kortere. Utviklingen av systemer for gjenbruk, material- og energigjenvinning står sentralt i kretsløpsøkonomi. For å illustrere at avfall har økonomisk verdi viser vi til likheten mellom kretsløpsprosesser i naturen og i økonomien. I øko-systemene er avfall fra en organisme næring for andre organismer, dyr puster ut CO 2 mens plantene puster inn CO 2. Avhengig av perspektiv kan vi si at CO 2 både er et avfallprodukt og et næringsprodukt. I økonomien er det lett å finne lignende eksempler. Varme fra industribedrifter kan brukes som energi til oppvarming av boliger eller til oppvarming av drivhus. Støv fra tungindustri blir brukt som input i produksjonen av armert betong. Kompostering av 11

organisk avfall fra restauranter og husholdninger kan utvikles til viktige jordforbedringsmidler i landbruket. Utvikling av sirkulære verdikjeder gir med andre ord viktige bidrag i arbeidet med å etablere resurseffektivt samspill mellom økonomisk virksomhet og naturen. Re-distribusjon er en viktig funksjon som kobler forbruk og produksjon sammen gjennom avfallhåndtering og gjenvinning. I Norge, som i de fleste europeiske land, er det en sterk økning i antall bedrifter som arbeider innenfor redistribusjon og bransjen kommer til å bli svært viktig også i nordlandssamfunnet. En viktig utfordring består i å utvikle lokale småskalaanlegg for gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner. For å oppnå positive resultater er det nødvendig å etablere relasjoner mellom gjenvinningsbransjen og de bedriftene som skal bruke det resirkulerte materialet. For å øke gjenvinningsgraden forutsettes det at produkter er designet for gjenbruk og gjenvinning. I tillegg er det nødvendig å utvikle hensiktsmessige systemer for koordinering av aktivitetene innenfor re-distribusjon. Systemene bør være koordinert med material og energibehovene på produksjonssiden dersom det skal være mulig å oppnå optimale resultater. En viktig forutsetning innenfor kretsløpsøkonomi er derfor at det etableres dialogbaserte arenaer der aktørene på markedet blir enige om å samordne tiltak til å fremme hensiktsmessige løsninger. Erfaring viser at markedet i liten grad bidrar til å etablere denne typen bedrifts- og bransjeoverskridende institusjoner for samarbeidsløsninger. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at selv om det er mulig å oppnå betydelige resultater gjennom effektiv re-distribusjon er det også nødvendig å sette i verk tiltak for å redusere de totale avfallsmengdene. Nettverksperspektiv Kretsløpsøkonomien bygger på en beskrivelse av markedet som et integrert nettverk av ulike aktører innenfor økonomi, natur og kultur. Alle nettverk er, i følge Mahon et. Al. (2004, s. 174): composed of ties linking nodes in social systems. Nodes oversettes til knutepunkt, ties kan oversettes til forbindelser eller koblinger. I prosjektet Et attraktivt Nordland 2030 kan knutepunktene være individer, grupper, organisasjoner og bedrifter, og forbindelsene mellom disse beskriver ulike former for samhandling. Samhandling kan beskrives som dialog, forretninger, vennskap, makt m.m. I sin enkleste form er et sosialt nettverk et kart som viser alle relevante forbindelser mellom de aktuelle aktørene. Nettverkskartet gir informasjon som kan brukes for å bestemme hvor sentrale og hvor mye makt hver enkelt aktør har. Sosial nettverksteori avviker fra tradisjonelle økonomiske modeller som ofte fokuserer på enkeltaktørene fremfor å beskrive forbindelsene mellom dem: The primary focus of network analysis 12

is the interdependence of actors and how their positions in networks influence their oppertunities, constraints, and behaviors (Rowley, 1997 s.894). A B D C Fig. 3. HUB (NAV)- modell (Rowley 1997, s 87) Ut fra empirisk forskning er det utviklet to forskjellig tilnærminger til nettverk. NAV modeller viser et tosidig forhold mellom aktørene. NAV-modeller viser til instrumentelle relasjoner der den ene parten har kontroll over og har mulighet til å utnytte relasjonene til de øvrige aktørene (interessentene) til egen fordel. I et instrumentelt perspektiv blir interessentene redusert til midler for at bedriften i sentrum skal nå egne målsetninger (figur 3). NAV-modeller er tilpasset styringssystemer basert på top-down perspektiv. Om vi endrer perspektiv, og betrakter samspillet mellom aktørene i et nettverksperspektiv oppdager vi at samspillet mellom aktørene blir mer nyansert når det gjelder beskrivelser av relasjoner mellom aktørene. Hva som er sentrum og hva som er periferi i et nettverk avhenger av hvor man fokuserer. I dette perspektivet blir utsagnet om at alt henger sammen med alt meningsfullt (fig 4.). Nettverksmodeller er grunnlaget for utvikling som er basert på bottom-up initiativer. 13

A e h B f g i j K l n D m C Fig. 4 Network-model (Rowley 1997, p. 891) Gjennom kafédialogene ønsker vi å finne ut hvordan relasjonene mellom de ulike aktørene i de ulike regionene best kan beskrives. Dette er viktig for å kunne uttale seg om hvordan vi bør bevege oss inn i fremtiden. Nettverkskartene Et moment vi har i bakhodet ved tolkning av nettverkskartene er at hva som kommer med på kartet er avhengig av hvem som deltok i dialogene. Ved de ulike kafébordene har deltakerne beskrevet mange forskjellige aktører, men de har i mindre grad trukket opp linjene mellom aktørene. Dette viser blant annet at den tradisjonelle fokuseringen på aktører fremfor relasjoner gir seg utslag i hvilke fenomener oppmerksomheten blir rettet mot. 14

Verditrianglet Som vi har vært inne på er utfordringen å se sammenhengen mellom verdier knyttet til natur, kultur og økonomi. Alle former for ensidig verdifokusering har alvorlige svakheter. Dersom alt omregnes til markedspriser kan de ulike verdiene sammenlignes, men problemet er at alle kvalitative verdier blir borte. Dersom kulturen dominerer i et samfunn, for eksempel gjennom dogmatiske religiøse systemer, vil viktige demokratiske verdier bli fortrengt. I et system med ensidig vektlegging av miljøverdier står både kulturelle verdier og velferden i fare. Målet må være å finne løsninger som åpner for en balansert utvikling. Det innebærer at vi må bevege oss fra endimensjonal økonomisk verdiforståelse til et system som åpner for verdipluralisme. Dette blir også en viktig konsekvens av å endre fokus fra velferd til livskvalitet. Mens velferd tradisjonelt blir målt gjennom BNP, krever måling av livskvalitet et mangfold av verdier og variabler. Markedsøkonomien er først og fremt egnet til å håndtere verdier som kan regnes om i penger. Det betyr at alt i naturen eller kulturen som ikke kan omsettes på et marked heller ikke blir tatt med i vurderingen. Når vi samtidig registrerer at økonomiens kalkyler og retorikk blir introdusert på stadig nye områder av samfunnslivet, som for eksempel i helsevesen og høyere utdanning, er det fare for at økonomiske kalkyler med tilhørende verdiprioritering erobrer stadig større deler av handlingsrommet. Figur 5. Verditriangelet (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004b s. 13) Økonomisk virksomhet er avhengig av energi og materie fra naturen. På samme måte er økonomien avhengig av kulturressurser i form av kunnskap og verdier. Kunnskap er viktig for å identifisere, analysere og finne løsninger på ulike utfordringer. Skal vi 15

prioritere mellom handlingsalternativer holder det imidlertid ikke med objektiv informasjon, det er også nødvendig å etablere et verdifundament som alternativene kan vurderes opp mot. Innen kretsløpsøkonomi er det et viktig poeng at vi verken kan eller bør oversette alle former for natur- og kulturverdier til økonomiske måleenheter. Begrunnelsen er at natur og kultur ikke kan reduseres til innsatsfaktorer for økonomisk lønnsomhet. Kultur og natur er ikke-målbare verdier for oss mennesker. I tillegg har de egenverdi. Natur er med andre ord ikke noe vi tar vare på bare fordi den er nyttig til ulike formål, det er noe vi gjør fordi den dypest sett utgjør en del av oss selv. Det samme resonnementet gjelder for kulturen. Kunnskaper og verdier kan ikke bare vurderes ut fra potensiell økonomisk nytteverdi, men må sees som viktige ledd i menneskets alminnelige dannelsesprosess. Verdiene må utvikles og begrunnes gjennom en dialogisk prosess der alle gis anledning til å delta på like betingelser. Det gode liv i det gode samfunn forutsetter et harmonisk samspill mellom bærekraftig natur (nødvendig forutsetning for alle livsformer), ressurseffektiv økonomi (nødvendig forutsetning for velferd) og livskraftig kultur (nødvendig forutsetning for livskvalitet). Velferd I tradisjonell økonomisk teori blir velferd definert som levestandard. Levestandard er den samlede nytte (behovstilfredsstillelse) i en befolkning. Behovstilfredsstillelsen blir målt gjennom samlet forbruk av varer og tjenester. I tillegg til privat forbruk består velferden i tilgang på kollektive goder som skoler og helsevesen. Fremtidig forbruk i form av investeringer i for eksempel kommunikasjon, kulturhus og sykehjem hører også med i velferdsbegrepet. Det er vanlig å beregne velferden i et land som den samlede produksjon slik den fremkommer i bruttonasjonalproduktet (BNP). Når velferden i ulike land blir sammenlignet er det vanlig å rangere størrelsen på BNP. I dette perspektivet er det vanlig å konkludere med at hvis vi ønsker å øke levestandarden, må vi skape økonomisk vekst, det vil si øke BNP. Den indisk/amerikanske økonomen Amartya Sen kritiserer økonomiens individfokuserte velferdsbegrep der samfunnets samlede velferd er summen av individuell nytte. I stedet hevder han at den enkeltes velferd ikke er uavhengig av hvordan relasjonene mellom menneskene i samfunnet er organisert. Han er særlig opptatt av frihet, og mener at frihet i betydningen positiv frihet til å uttrykke verdier, holdninger og politiske meninger representerer en grunnleggende forutsetning for samfunnets velferd. I følge Sen kan ikke frihet reduseres til valget mellom ulike 16