HB 8.C.6. Veileder for. tilskudd til studentboliger

HB 8.C.6 Veileder for tilskudd til studentboliger

Innhold Innledning Side 3 1. Formål Side 4 2. Hvem kan få tilskudd? Side 4 3. Hva kan det gis tilskudd til Side 4 4. Søknad og fordeling av tilsagn Side 4 5. Boliger tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne Side 5 6. Beregning av tilskudd Side 6 6.1 Definisjon av hybelenheter Side 6 6.2 Tilskudds - og kostnadsrammer ved oppføring av studentboliger Side 6 6.3 Fullfinansiering med lån Side 7 7. Søknad om godkjenning og utbetaling Side 8 7.1 Trinn 1 - Godkjenning av forprosjekt Side 8 7.2 Trinn 2 - Godkjenning av oppstart Side 9 7.3 Trinn 3 - Godkjenning ved ferdigstillelse Side 9 8. Veiledning og oppfølging Side 9 9. Klageadgang Side 9 10. Krav om tilbakebetaling Side 10 11. Saksgang Side 10 12. Definisjoner og begreper Side 11 13. Mer informasjon og lenker finner du på Husbanken.no Side 11 2

Innledning Denne veilederen er til hjelp for studentsamskipnader og studentboligstiftelser som skal søke statlig tilskudd til bygging av studentboliger. Tilskudd skal sikre etablering av boliger for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Dette skal bidra til en mer forutsigbar og rimelig bosituasjon for studenter, og være et supplement til det private boligmarkedet (leiemarkedet). Kunnskapsdepartementet (KD) tildeler tilskudd til studentsamskipnader og studentboligstiftelser etter søknad. Tildelingen skjer normalt i januar/februar. Husbanken forvalter tilskuddsordningen på vegne av Kunnskapsdepartementet. Det betyr at studentsam-skipnadene og studentboligstiftelsene må søke Husbanken om godkjenning av prosjekter som planlegges oppført med tilskudd. Dersom prosjektet godkjennes, utbetaler Husbanken tilskudd i henhold til gjeldende retningslinje HB.8.B.15 Retningslinjene er gjengitt i farget boks ved innledningen til hvert kapittel. Veiledningsteksten utfyller retningslinjene og er til hjelp i forståelsen av regelverket. For å innhente mer informasjon om tilskuddsordningen anbefaler vi at nettutgaven benyttes. Her vil du finne en rekke lenker som kan bidra til at arbeidet med planlegging og søknadsprosess blir enklere. Hele veilederen med lenker finner du i nettutgave på husbanken.no 3

1. Formål Ordningen skal sikre etablering av boliger for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Dette skal bidra til et mer forutsigbart og rimelig boligtilbud for studenter, og være et supplement til det private boligmarkedet. Studentboliger er utleieboliger med begrenset botid, jf.husleielovens 11-2. Boligene skal være et supplement til det private boligmarkedet (leiemarkedet) og skal ikke konkurrere med dette. De skal være funksjonelle, ha god standard og bygges innenfor gjeldende tekniske og økonomiske normer. 2. Hvem kan få tilskudd Tilskudd kan gis til studentsamskipnader og i særlige tilfeller studentboligstiftelser Det er bare studentsamskipnader og studentboligstiftelser som er forhåndsgodkjent av Kunnskapsdepartementet som kan søke tilskudd. 3. Hva kan det gis tilskudd til > > Det kan gis tilskudd til: > > oppføring av studentboliger > > kjøp og ombygging av eksisterende bygningsmasse til studentboliger* > > rehabilitering av eksisterende studentboliger i særlige tilfeller ** *Ferdigstilte prosjekter som er tatt i bruk, som tilfredstiller kriteriene i retningslinjene for tilskudd, kan også søke tilskudd i ettertid. ** Normalt gis det ikke tilskudd til rehabilitering av eksisterende studentboliger. Det kan være særlige grunner som tilsier at nye tilsagn kan vurderes brukt til rehabilitering. Det vil imidlertid ikke bli åpnet for det der studentsamskipnadene eller studentboligstiftelsene ikke har ivaretatt sitt ansvar ved å drive verdibevarendevedlikehold. I tillegg til oppføring av nye studentboligbygg, kan det gis tilskudd til kjøp og ombygging av eksisterende bygningsmasse til studentboliger. Det kan også gis tilskudd til utbedring / rehabilitering og ombygging av studentboliger som ikke oppfyller dagens krav, eller som av andre årsaker ikke er egnet som studentbolig. En forutsetning for tildeling av tilskudd i disse tilfellene er at normalt verdibevarende vedlikehold er gjennomført. Ved utbetaling av tilskuddet må boligene være eid av studentsamskipnaden eller studentboligstiftelsen. 4. Søknad og fordeling av tilsagn Kunnskapsdepartementet behandler søknadene, og vedtar tilsagn om tilskudd. Kunnskapsdepartementet kunngjør tilskuddsordningen til studentsamskipnader og studentboligstiftelser. Departementet legger til grunn at studentsamskipnadene innen fire år fra tilskuddene er gitt skal ha satt i gang bygging av studentboligene, jf. omtale i St. prp. nr. 1 (2006-2007) og (2007-2008). Tilskudd som ikke er realisert innen fire år kan bli omfordelt til andre boligprosjekter. Med bygging og realisering menes her minst godkjenning av trinn 1. Studentsamskipnadene må derfor ved søknad om nye tilskudd vurdere hvor raskt prosjektene kan realiseres. Søknaden sendes Kunnskapsdepartementet med kopi til Husbanken ut fra gitt søknadsfrist i invitasjonsbrevet fra departementet. Invitasjonen om å søke om tilsagn for kommende budsjettår vil normalt gå ut få dager etter at regjeringen har fremmet sitt budsjettforslag. Fristen for å søke vil være ca 1 måned etter mottatt invitasjon. Antall tilsagn som kan gis avhenger av størrelsen på tilsagnsrammen i den enkelte budsjettermin. Kriterier for fordeling av tilsagn er bl.a. dekningsgraden for studentboliger på studiestedet, situasjonen på det private hybelmarkedet, antallet utenlandsstudenter og tilflyttede studenter ved studiestedet, samt andre særskilte faktorer knyttet til studiestedet. Husbanken står for videre saksbehandling av søknadene, jf. pkt.7. Stortinget bevilger årlig tilskuddsmidler til studentboligbygging. Størrelsen på bevilgningen varierer fra år til år. 4

SØKNAD TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Kunnskapsdepartementet sender brev til studentsamskipnadene og studentboligstiftelsene der de inviteres til å søke om tilskudd til etablering av studentboliger. I brevet vises det til grunnlaget for å søke og viktigheten av å fylle ut søknadsskjema nøye. Invitasjon sendes vanligvis ut i siste halvdel av oktober, etter at statsbudsjettet er lagt frem. Søknaden skal sendes Kunnskapsdepartementet innen fristen som er ca. èn måned etter utsendelse av invitasjonen. Kopi av søknaden skal sendes Husbanken. Hver enkelt studentsamskipnad må vurdere behovet for denne type boliger. I forbindelse med godkjenning av forprosjektet skal studentsamskipnadene dokumentere at de har et tilfredsstillende tilbud på studiestedet. Dersom det eksisterer et udekket behov for boliger tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne, og det aktuelle prosjektet ikke bidrar til å øke andelen, kan Husbanken avslå søknaden. Når behovet for tilrettelagte boliger for studenter med redusert funksjonsevne skal vurderes, er det tre kriteriene som legges til grunn. Dette beskrives i eget avsnitt om universell utforming. TILDELING OG PRIORITERING Det er Kunnskapsdepartementet som prioriterer og gir tilsagn om tilskudd i form av antall hybelenheter (HE) til den enkelte Studentsamskipnad. Husbanken gjennomgår søknadene og leverer en rådgivende innstilling til KD. Tildeling av tilskudd skjer som regel i januar/ februar. 5. Boliger tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne Studiestedet skal ha et tilfredsstillende tilbud av boliger tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne. Hver enkelt studentsamskipnad må vurdere behovet for slike boliger. I forbindelse med godkjenning av forprosjektet skal studentsamskipnadene godtgjøre at de har et tilfredsstillende tilbud. Dersom det eksisterer et udekket behov for boliger tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne, og prosjektet ikke bidrar til å øke antallet, kan Husbanken avslå søknaden. Husleien for studenthybler som er tilpasset studenter med nedsatt funksjonsevne skal ikke settes høyere enn husleien for ordinære hybelenheter. På studiestedet skal det være tilbud av universelt utformede boliger tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne. Tilgjengelighet og brukbarhet omfatter funksjonsnedsettelse knyttet til bevegelse, orientering og miljøpåvirkning. BYGGTEKNISK FORSKRIFT (TEK-10) Byggteknisk forskrift (TEK-10) bruker begrepet tilgjengelighet og brukbarhet når det gjelder private boliger, mens universell utforming brukes når det gjelder nye arbeidsbygg og nye bygg, anlegg og uteområder som er rettet mot allmenheten. Forskriften beskriver minimumskriterier som gjelder alle typer boliger. Det er et sterkt politisk ønske om bygging av rimelige og kvalitetsmessig gode studentboliger. De generelle kravene i TEK-10 gjør det vanskelig å bygge studentboliger innenfor gjeldende kostnadsnormer. Fra 1. april 2012 er det derfor gjort unntak i forskriftene for studentboliger når det gjelder kravene til tilgjengelighet > > Unntaksbestemmelsene gjelder bygninger som oppføres som studentboliger av studentsamskipnader og studentboligstiftelser som har mottatt tilsagn om tilskudd til studentboliger etter forskrift av 28. januar 2004 nr. 424 om tilskudd til studentboliger. > > Det er tilstrekkelig at 20 prosent av boenhetene i hvert bygg oppfyller kravene til tilgjengelighet. > > Det skal for besøkende være likestilt tilgang til toalett i hver etasje i bygning med krav om heis. > > Det er ikke krav om universell utforming for studentboliger, men det oppfordres til at byggherren innarbeider denne kvaliteten i størst mulig grad. HVA ER UNIVERSELL UTFORMING? Universell utforming betyr å utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som 5

mulig, og uten behov for tilpassing eller en spesiell utforming. (NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet) Tilrettelegging for universell utforming knytter seg både til bolig, bygning og utearealer. Planlegging etter prinsippet om universell utforming forutsetter en grunnforståelse for utfordringene rundt det å utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle. Det er viktig at denne grunnforståelsen inkluderer alle ledd i verdiutviklingskjeden, fra oppdragsgiver/ tiltakshaver til utfører og driftsansvarlig. Noen personer kan ha flere funksjonsnedsettelser. Det er derfor viktig å tenke helhetlig i planleggingen. På samme måte som god bygningsmessig utforming kan redusere bruk av tekniske hjelpemidler, kan også bruk av teknologi og tekniske hjelpemidler erstatte bygningsmessige tiltak. En avveining mellom disse forholdene bør alltid gjøres i planleggingen. FUNKSJONSNEDSETTELSER SOM DET MÅ TAS HENSYN TIL I PLANLEGGINGEN: > > Bevegelse Personers nedsatte bevegelsesevner kan skyldes svikt i bevegelsesevne i armer, hender, kropp, bein og føtter. Årsakene kan være aldersbetinget, medfødt eller relatert til skader og sykdom. Viktige hensyn å ivareta er korte avstander, trinnfrihet, faste, jevne underlag og tilpassede rekke- og sikthøyder. > > Orientering omfatter syn, hørsel og kognitiv svikt Nedsatt synsevne varierer fra total blindhet til ulike former for synsnedsettelse. Dette kan innebære problemer med å orientere seg og oppfatte visuell informasjon. Enkle, oversiktlige planer og planløsning letter orienteringen for alle. Det samme gjør god visuell informasjon og belysning. Redusert hørselsevne varierer fra total døvhet til ulike grader av nedsatt hørsel. Konsekvensene av en hørselsnedsettelse er mange og forskjellige. Tiltak som ivaretar akustiske hensyn og riktig lyssetting bør vektlegges. Personer med kognitiv svikt er en svært heterogen gruppe som har redusert evne til å forstå omgivelsene. Viktige tiltak er utforming av bygg og uteområder slik at de blir forståelige og lesbare. > > Miljø Nedsatt toleranse for luftforurensinger og allergifremkallende stoffer omfattes av samlebegrepet miljøhemminger. Det omfatter astmatikere, allergikere, lungesyke og personer med andre former for nedsatt immunforsvar. Riktig materialbruk, tilstrekkelig ren inneluft og utforming som letter renhold, er viktige tiltak. 6. Beregning av tilskudd Kunnskapsdepartementet fastsetter størrelsen på tilskuddet og de øvre kostnadsrammene. 6.1 Definisjon av hybelenheter > > En hybelenhet er beregnet ut i fra det antall personer som boenheten er beregnet for. > > En boenhet beregnet på en person = 1 hybelenhet. > > En boenhet beregnet på to personer = 2 hybelenheter. > > En boenhet beregnet på to voksne og ett barn = 2,5 hybelenheter. > > En boenhet beregnet for to voksne og mer enn ett barn = 3 hybelenheter. Ved tildeling av statstilskudd til bygging av studentboliger, angir departementet størrelsen av tilskuddet i form av antall hybelenheter (HE). Med hybelenhet (HE) menes en bolig for en student. > > Boligen skal ha tilgang til kjøkken, bad og WC. > > Oppholdsrommet ( privatenheten ) bør ikke være mindre enn 12 m² BRA (bruksareal). BRA per hybelenhet (HE), (inkl. andel av fellesarealer) bør normalt ikke være under 20 m². BOENHETER Studentsamskipnadene og boligstiftelsene velger selv om de ønsker å bygge hybelleiligheter, parleiligheter, bofellesskap eller familieleiligheter basert på behovskartlegging. 6

Følgende definisjoner benyttes ved beregning av statstilskuddet til nye studentboligprosjekter: > > Hybelleilighet (1HE): Bolig tilrettelagt for en student. Hybelleiligheten må ha oppholdsrom, kjøkken, bad, toalett og egen inngang. Boenhetens BRA bør ikke være under 20 m². > > Parleilighet (2HE): Bolig tilrettelagt for to personer som bor sammen uten barn. Leiligheten skal ha oppholdsrom, soverom (eller sovealkove), kjøkken, bad, WC og egen inngangsdør. Leilighetens BRA bør ikke være under 35 m². > > Bofellesskap (2HE eller flere): Bolig tilrettelagt for to eller flere studenter som har egen hybel (privatenhet), men som deler kjøkken og i noen tilfeller også bad/wc. Hyblene må lydmessig oppfylle kravene i gjeldende byggteknisk forskrift. > > Liten familieleilighet (2,5HE): Boenhet tilrettelagt for en familie med minst ett barn. Leiligheten skal ha eget oppholdsrom, soverom, kjøkken, bad, WC og egen inngang. Soverommet skal som minimum gi plass til en dobbeltseng, en barneseng og et garderobeskap. Boenhetens BRA bør være på 45-55 m². > > Stor familieleilighet (3HE og større): Boenhet tilrettelagt for en familie med mer enn ett barn. En stor familieleilighet omfatter oppholdsrom, kjøkken, to soverom, bad og WC. Boenhetens BRA bør være på mer enn 55 m². Det gis ikke høyere tilskudd enn 3 HE til en bolig selv om den har flere rom eller større areal enn angitt under stor familieleilighet. > > HC-bolig: bolig som oppfyller kravene i TEK-10 når det gjelder tilgjengelighet og brukbarhet. Det vil si at boligen kan bebos av rullestolbruker uten at boligen spesialtilpasses. 6.2 Tilskudd - og kostnadsrammer ved oppføring av studentboliger Det gis et fast tilskudd pr. hybelenhet på kroner 300 000 i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Drammen, Kristiansand og Bodø og kroner 240 000 i landet forøvrig. Ved tilskudd til rehabilitering kan tilskuddet settes lavere. Øvre totale kostnadsramme for prosjektene er kroner 800 000 i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Drammen, Kristiansand og Bodø og kroner 700 000 i landet for øvrig. Kunnskapsdepartementet fastsetter de øvre kostnadsrammene. Kostnadsrammer pr. hybelenhet og tilskudd per hybelenhet Område Totale prosjektkostnader Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Drammen, Kristiansand og Bodø Landet for øvrig 800 000 700 000 Tilskudd 300 000 240 000 Det er en forutsetning at Husbanken kan godkjenne kostnadene. Godkjenning av nye prosjekter skjer i henhold til de til enhver tid gjeldende kostnadsrammer. Utmåling av tilskudd som er tildelt fra Kunnskapsdepartementet, behandles etter de retningslinjer og praktiseringsregler som gjaldt i det aktuelle tildelingsår. Eventuelle søknader om økning av kostnadsrammene for tidligere gitte tilsagn rettes til Kunnskapsdepartementet. Husbanken forvalter tilskuddsordningen på vegne av Kunnskapsdepartementet. Dette omfatter å gi veiledning til den enkelte studentboligbygger, både i forprosjektfasen og under byggeperioden. Husbanken godkjenner det enkelte prosjekt og utbetaler normalt tilskuddet over en tre års periode med en utbetaling på henholdsvis 20 60 20 prosent. Husbanken har anledning til å avvike fra denne utbetalingsprofilen. I forbindelse med utvikling av studentboligprosjekter er det viktig at den enkelte studentsamskipnad/ studentboligstiftelse tar kontakt med Husbanken så tidlig som mulig i prosessen. 6.3 Fullfinansiering med lån Prosjekter som har fått tilskudd kan fullfinansieres med grunnlån i Husbanken under forutsetning av at kvalitetskravene i retningslinjene for grunnlån punkt 7 er oppfylt. I tillegg til tilskudd, kan Husbanken gi grunnlån 7

til fullfinansiering av studentboliger. Det vises til retningslinjer for grunnlån, HB 7.B.9 og veileder til Husbankens grunnlån, HB 7.B.14. FESTETOMT Dersom prosjektet oppføres på festet tomt, godtar Husbanken prioritet etter 3 års forfalt festeavgift. Så lenge Husbanken har pantelån som påhviler eiendommen, skal festekontraktens varighet minst tilsvare resten av lånets løpetid pluss 5 år. Alternativt kan det framgå av festekontrakten at denne ikke skal utløpe så lenge det påhviler husbanklån pluss 5 år. 7. Søknad om godkjenning og utbetaling Husbanken behandler søknader om godkjenning av prosjekter og utbetaling av tilskudd. Husbankens søknadsbehandling skjer normalt i tre steg: > > Trinn 1: Godkjenning av forprosjekt > > Trinn 2: Godkjenning før oppstart > > Trinn 3: Godkjenning ved ferdigstillelse Normalt vil utbetaling av tilskudd skje over 3 år med en prosentvis utbetaling på henholdsvis 20, 60 og 20 prosent. Husbanken har anledning til å avvike fra denne utbetalingsprofilen dersom særlige forhold ved det konkrete prosjekt tilsier det, og hensynet til utbetalinger til andre godkjente studentboligprosjekter tillater det. 7.1 Trinn 1 Godkjenning av forprosjekt I forbindelse med godkjenning av forprosjekt er det viktig at det tas kontakt med Husbanken tidlig i prosessen. For å få prosjekt godkjent og første del av tilskuddet utbetalt, må forutsetningene i tilsagnet og kravene til øvrig dokumentasjon være oppfylt. Søknad trinn 1 skal være vedlagt: > > Fasade- og plantegninger. > > Situasjonsplan. > > Kostnadsoverslag med beregninger for FDVkostnader og husleie. > > Oversikt over eksisterende antall hybelenheter på studiestedet som er tilrettelagt studenter med redusert funksjonsevne, og antall hybelenheter som det nye prosjektet omfatter. > > Kort begrunnelse for de valg som er gjort ut fra tomteforhold, beliggenhet iforhold til lærested og beskrivelse av omgivelsene. > > Firmaattest (ikke eldre enn 3 mnd.) Når Husbanken godkjenner trinn 1, skal det samtidig fattes vedtak om at boligen skal brukes av personer med spesielle boligbehov av midlertidig karakter, jf. husleielovens 11 2. Når tiltakshaver har besluttet at et prosjekt skal gjennomføres, og prosjektet skal delfinansieres med tilskudd, sendes søknad om godkjenning av prosjektet og utbetaling av andel tilskudd til Husbanken. Behandlingen er delt inn i tre trinn: > > Trinn 1: søknad, godkjenning av forprosjektet og utbetaling av 20 prosent tilskudd > > Trinn 2: søknad, godkjenning før oppstart og utbetaling av 60 prosent tilskudd > > Trinn 3: søknad, godkjenning ved ferdigstillelse og utbetaling av 20 prosent tilskudd Ovennevnte søknader skal være vedlagt dokumentasjon, jf. pkt. 7.1, 7.2 og 7.3. Alle vedlegg må følge søknaden for å unngå forsinkelse i saksbehandlingen. Husbanken har utarbeidet en søknadsblankett, HB 7.S.14 for «Søknad om godkjenning/utbetaling av tilskudd/lån til studentboliger». Blankett er utformet slik at den kan brukes for godkjenning av trinn 1, trinn 2 og trinn 3. Blanketten har en kostnadsoppstilling etter NS 3451 på ensifret nivå. Alternativt kan oppstilling av kostnadspostene på flersifret nivå legges ved. I FORBINDELSE MED FORPROSJEKTARBEIDET ANBEFALER HUSBANKEN AT FØLGENDE TILTAK VURDERES: > > Behovsanalyse Ved planlegging (utarbeiding av byggeprogram) av nye studentboligprosjekter kan det være nyttig å gjøre en kartlegging av behovet for boenheter. Det samme gjelder fordelingen mellom hybelleiligheter, parleiligheter, bofellesskap og forskjellige typer familieleiligheter. Gjennom sta- 8

tistisk materiale fra undervisningsinstitusjonene og fra andre kilder, kan man få oversikt over utviklingen av antall studenter ved studiestedet og dagens studentpopulasjon, og forventninger om hvordan denne vil endre seg. Med studentpopulasjon menes fordeling etter alderssammensetning, hjemstedsadresser, sivilstand og studenter med og uten barn. > > Tilstandsvurdering Etter hvert som det blir mer og mer vanlig å søke tilskudd til ombygging, utbedring og rehabilitering av eksisterende bygg til studentboliger, vil Husbanken peke på muligheten for å gjøre en tilstandsvurdering av bygningsmassen i forkant. Tilstandsvurderingen vil gi en god oversikt over behovet for endringer/oppgraderinger, og et bedre grunnlag for å estimere riktige kostnader for arbeidene.husbanken tilbyr tilskudd til tilstandsvurdering, se HB 8.B.21 Retningslinjer om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer. > > Energi og miljø For studentboliger som bare finansieres med tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, kreves det ikke energitiltak utover minstekravene i byggeforskriften. Prosjekter som del- eller fullfinansieres med grunnlån i Husbanken, må oppfylle kvalitetskravet til miljø og energi i henhold til retningslinjer for grunnlån. Det vises til Husbankens veileder for grunnlan, HB 7.B.14. 7.2 Trinn 2 Godkjenning før oppstart Søknad trinn 2 skal være vedlagt: > > Fasade- og plantegninger, situasjonsplan hvis det er foretatt korrigeringer etter opprinnelig godkjenning > > Dokumenterte kostnader > > Opplysninger om valgt entrepriseform > > Firmaattest (ikke eldre enn 3 mnd.) > > Eventuelle andre krav som fremkommer i godkjenningen av trinn 1 > > Bekreftelse på byggestart 7.3 Trinn 3 Godkjenning ved ferdigstillelse Søknad trinn 3 skal være vedlagt: > > Prosjektregnskap revidert av studentsamskipnadens revisor > > Kort beskrivelse av prosjektet > > Ferdigattest/midlertidig brukstillatelse > > Firmaattest (ikke eldre enn 3 mnd.) > > FDV plan forde første 10 årene > > Kopi av tinglyst urådighetserklæring 8. Veiledning og oppfølging Husbanken skal gi råd til studentsamskipnadene og har ansvaret for å følge opp prosjektene gjennom hele byggeprosessen for å sikre at fastsatte vilkår for tilskuddet etterleves. Husbanken stiller seg til rådighet for å hjelpe studentsamskipnadene i søknadsprosessen. Det forutsetter at studentsamskipnadene og studentboligstiftelsene knytter til seg profesjonelle aktører i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene. Husbankens fokus er å være diskusjonspartner når det gjelder planleggingen av prosjektene i forhold til retningslinjene for tilskudd til studentboliger. For å kunne følge byggeprosessen på en god måte, er det viktig at søknadsmaterialet som legges til grunn for godkjenningen av prosjektet er klart og tydelig. Husbankens veiledning og oppfølging i søknadsog byggeprosessen kan være: > > Veiledning i forbindelse med søknad om godkjenning og utbetaling av tilskudd/lån. > > Oppfølging i byggeperioden. For å kunne følge opp prosjektene på en tilfredsstillende måte kan Husbanken be om å få delta på (et) byggemøte underveis i byggeprosjektet. > > Sluttbefaring. Før sluttutbetaling av tilskuddet, vil Husbanken foreta en sluttbefaring av prosjektet. Dette er ikke en kontroll i forhold til Plan- og bygningsloven, men en sjekk av gjennomføringen i forhold til Husbankens godkjennelse av prosjektet. Tiltakshaver skal melde fra ved eventuelle avvik fra dokumentasjonen som ligger til grunn for godkjenningen av prosjektet. Dette gjelder særlig 9

ved avvik som har konsekvenser for utførelsen, kostnadene og fremdriften. 9. Klageadgang Klage på Husbankens vedtak behandles etter reglene i Forskrift for klagenemnda for Husbank av 14. september 1992 nr. 692. Husbankens vedtak kan påklages innen 3 uker. Klagen skal være skriftlig. Husbankens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på tilskudd kan påklages. Klage må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og gi opplysninger om vedtaket det klages over og hvilke endringer som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. 11. Saksgang Søker sender søknadene om godkjenning og utbetaling til: Husbanken Bodø, Postboks 1404, Bodø For at Husbanken skal kunne ta en raskest mulig avgjørelse er det viktig at søknaden er komplett med all nødvendig dokumentasjon. > > Etter registrering, sendes søknadene til Husbankens regionkontor. > > Husbankens regionkontor behandler søknadene og gir godkjenning/avslag. Godkjennes søknadene, vil Husbanken normalt utbetale tilskuddet i hht. punkt 7. Er søknaden komplett vil saksbehandlingen normalt ta inntil 3 uke. Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til en uavhengig klagenemnd som er oppnevnt for Husbankens saker. 10. Krav om tilbakebetaling Departementet kan kreve tilskuddet tilbakebetalt dersom forutsetningene for tilskuddet ikke overholdes. Studentboliger som helt eller delvis er finansiert med tilskudd, kan ikke avhendes eller pantsettes uten departementets samtykke. Studentsamskipnader og studentboligstiftelser skal tinglyse en urådighetserklæring i forbindelse med tilsagn om tilskudd. Hvis studentboligene avhendes eller på annen måte overføres til tredjepart, kan tilskuddet kreves tilbakebetalt. Pant av studentboliger i forbindelse med byggelån ved oppføring av bygg kan benyttes forutsatt konvertering til husbankenlån og videre at panten slettes hos studentsamskipnadens bankforbindelse ved konvertering. 10

12. Definisjoner og begreper Uttrykk Forklaring Prosjektkostnader Summen av samtlige kostnader for prosjektet i henhold til Norsk Standard NS 3453; Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekter. I prosjektkostnadene inngår felleskostnader, bygning, VVS-installasjoner, elkraftinstallasjoner, tele- og automatiseringsinstallasjoner, andre installasjoner, utendørs arbeid, generelle kostnader, spesielle kostnader og eventuelle marginer og reserver. FDV-kostnader Forvaltning, drifts og vedlikeholds kostnader. FDV er en samlebetegnelse for aktiviteter og kostnader gjennom bygningens totale levetid. Beregnes ofte som en gjennomsnittlig kostnad pr m2 pr år. Utbedring Utbedringsarbeid som gir bygningen økt kvalitet i forhold til lover og forskrifter som gjaldt på det tidspunkt bygningen ble ferdigstilt. Vedlikehold I NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk defineres vedlikeholdsutgifter ved: «Utgifter i forbindelse med planlagte arbeider som er nødvendige for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå.» Rehabilitering Rehabilitering er istandsettelse av en bygning for nåtidig formål og/eller for å rette på forsømt vedlikehold. Hvis ikke hensikten er å best mulig ta vare på byggets antikvariske verdi, er utbedring et bedre begrep. Universelt utformet boenhet Boenhet der atkomstvei og alle boligfunksjoner er universelt utformet. Med boligfunksjoner menes inngangsparti/entre, stue, kjøkken, alle soverom, minst ett bad/toalett/vaskerom samt oppbevaringsplass og uteplass. I tillegg regnes alle fellesarealer. Universell utforming Universell utforming betyr å utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, og uten behov for tilpassing eller en spesiell utforming (NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet). *Bruttoareal (BRA): Bruttoareal for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan. Planene kan være både helt eller delvis under terreng, plan over terreng, loft, terrasser, tak- terrasser eller tekniske plan. Bruttoareal for hvert plan beregnes utvendig av omsluttende bygningsdeler i gulv høyde og inkluderer utside utvendig kledning. Innhuk og framspring av konstruksjons-messig eller estetisk art medregnes ikke. *Bruksareal (BRA): Bruksareal er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger. Bruksareal angis i m2. *Bruksareal (BRA) av bruksenhet(boenhet): *Bruksareal (BRA) fellesdel: Bruksareal for bruksenhet er det arealet av bruksenheten og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger. I bruksarealet medregnes areal som opptas av vegger, rør og ledninger, sjakter, søyler, innredningsenheter, eller lignende innenfor bruksenheten. I bruksarealet medregnes ikke areal som opptas av vegger mellom bruksenheter og vegger mellom bruksenheter og felles deler. Eksempel: Bofellesskap, fire boenheter: I arealoppgaven i søknadsblanketten defineres dette som en bruksenhet. Alt areal innenfor omsluttende vegger måles, inkludert areal av innervegger. Bruksareal fellesdel omfatter felles inngangsparti, trapperom, heisareal, felles korridorer, boder utenom boenheten, felles oppholdsarealer som ikke er knyttet opp til bestemte boenheter, vaskerom, etc. 13. Mer informasjon og lenker finner du på Husbanken.no For å innhente mer kunnskap og nyttig informasjon anbefales veilederen på husbanken.no. Her vil du i tillegg finne en rekke lenker som kan bidra til at arbeidet med planlegging og søknadsprosess blir enklere. Du vil blandt annet finne følgende lenker: > > Søknad om godkjenning/utbetaling av tilskudd/lån til studentboliger -HB 7.S.14 > > Veileder tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag m.v. HB 8.F.5 > > Søknadsblankett tilstandsvurdering HB 8.S.04 > > Retningslinjer for grunnlån HB 7.B.9 > > Veileder til Husbankens grunnlån HB 7.B.14 > > Lavenergiboliger > > Bygg for alle > > Blindeforbundets tilgjengelighetsguide > > Norges Astma- og allergiforbund > > Kunnskapsdepartememtet > > Gode eksempler * Husbanken legger Norsk standard 3940:2007 til grunn når arealer defineres. 11

For ditt nærmeste regionkontor, ring 22 96 16 00 HB 8.C.6 Veileder for tilskudd til studentboliger Utgitt av Husbanken, januar 2016 Forsidefoto: Colourbox.com www.husbanken.no