Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato Mai 2010 STYRINGSRAPPORT mai 2010 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007, med 214 personer innen 31.12.10. (Dette utgjør 50 % ) Prosjektets hovedstrategier 1. De unge sosialhjelpsmottakerne skal ut fra egne motiver og behov formidles inn i varige arbeidsforhold, aktivitet eller utdanning. De skal følges opp gjennom hele prosjektperioden. 2. Redusere rekruttering av unge sosialhjelpssøkere med 50 % i prosjektperioden i forhold til dagens rekrutteringsnivå. 3. Gjennom prosjektarbeidet skal det utvikles gode styringsverktøy i et forebyggende perspektiv og for skreddersydd, målrettet oppfølging av den enkelte bruker. 1
Resultater Tabellen under viser tall isolert fra måned til måned. Rapportering - P 1824 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Antall sosialhjelpsmottakere 18-24 2007 149 187 197 180 138 181 135 191 125 164 161 142 2008 144 143 172 157 151 146 141 141 156 168 171 166 2009 146 164 172 179 172 202 181 179 180 177 170 169 2010 163 166 186 157 Resultat Antall med full økonomisk stønad 2007 105 128 138 119 93 118 94 138 91 114 116 108 2008 110 110 127 117 108 108 99 107 112 115 115 113 2009 112 114 113 113 108 119 98 104 100 96 93 105 2010 114 102 106 82 Resultat Utbetalt sosialhjelp 2007 768 611 1 234 529 1 606 408 1 210 821 736 944 1 598 655 796 047 1 542 625 657 037 1 061 540 1 096 087 952 092 2008 971 781 1 044 111 1 062 307 1 159 278 972 750 1 067 498 910 578 805 063 911 663 1 021 212 982 581 1 117 095 2009 1 008 353 1.023.429 1 216 021 1 360 422 1 151 728 1 312 708 1 296 169 1 206 456 1.295.598 1.440.382 1.102.759 1.228.762 2010 1 136 118 1 148 636 1 353 936 1 072 774 2
Tabellen under viser akkumulerte tall måned for måned, hvor resultatet er målt mot tall for 2007 i henhold til prosjektets utgangspunkt. Resultater akkumulerte tall januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Antall sosialhjelpsmottakere 18-24 2007 149 219 255 281 299 321 346 365 379 400 419 428 2008 144 180 224 245 262 275 298 320 348 380 404 431 2009 146 190 231 257 290 325 348 369 389 412 425 449 2010 163 203 257 287 Resultat 31.12.2009-3 -29-24 -24-9 4 2 4 10 12 6 21 Resultat 14-16 2 6 Antall med full økonomisk stønad 2007 105 142 163 175 180 196 214 229 238 247 261 269 2008 110 134 159 173 177 186 198 211 226 242 250 269 2009 112 134 151 162 175 186 191 204 213 221 222 240 2010 114 125 147 155 Resultat 31.12.2009 7-8 -12-13 -5-10 -23-25 -25-26 -39-29 Resultat 9-17 -16-20 Utbetalt sosialhjelp 2007 768 611 1 997 086 3 606 199 4 803 978 5 529 423 7 139 780 7 941 825 9 467 144 10 096 123 11 130 766 12 147 821 13 111 633 2008 971 781 2 015 893 3 109 713 4 299 538 5 258 864 6 265 810 7 208 940 8 065 302 9 014 724 10 159 739 11 135 781 12 001 416 2009 1 008 353 2 027 783 3 266 016 4 561 254 5 717 814 7 073 337 8 350 390 9 599 604 10 941 515 12 253 879 13 423 864 14 728 204 2010 1 136 118 2 302 243 3 722 229 5 047 431 Resultat 31.12.2009 239 742 30 697-340 183-242 724 188 391-66 443 408 565 132 460 845 392 1 123 113 1 276 043 1 616 571 Akkumulert resultat 367 507 305 157 116 030 243 453 Kommentarer til resultatene Resultatet per april måned viser en positiv utvikling, sett i forhold til de tre første månedene i 2010. Antallet med full sosialhjelp viser hvor mange som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. Et synkende antall indikerer at en større andel sosialhjelpsmottakere er i prosess og mottar inntekter også fra andre steder enn som sosial hjelp. Det er satt et effektmål for prosjektet at ikke flere enn 50 % av sosialhjelpsmottakerne skal ha full sosialhjelp. Ved årsskiftet viste akkumulert resultatet en økning i antall klienter i målgruppen på 6 % 3
sammenlignet med referanseåret, 2007. Det var 12 % færre klienter som hadde sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. Utgiftene til sosialhjelp for målgruppen hadde økt med 11 %. Status Strategi 1: arbeidet med sosialhjelps- mottakerne - primær målgruppe Mottaksfasen: En av de kritiske fasene i arbeidet er mottaket av nye søkere til økonomisk sosialhjelp. Det er for det første viktig å kvalitetssikre at sosialhjelp er rett ytelse for ungdommen. Erfaringene viser at for flere enn 30% av de unge som henvender seg for å søke sosialhjelp er det annen type hjelp de burde fått. i. For det andre er det for ungdomsgruppa særdeles viktig å få hjelp til å komme raskt i prosess. Etter samlokalisering i NAV var erfaringen at det sentrale publikumsmottaket ikke fungerte tilfredsstillende i forhold til mottak av ungdom. Styringsgruppen besluttet i siste møte å prøve ut et Ungdomsmottak i publikumsmottaket i NAV for å bedre dette. En fra Ungteam har siden 4 mai hatt fast, daglig tid i mottaket og alle ungdommer som henvender seg til NAV har en avklaringssamtale med Ungteam. Etter avklaringssamtalen vurderes alle av det tverrfaglige Henvisningsutvalget som har ukentlige møter. Videre arbeid / tilbud/ oppfølging av den enkelte ungdom avtales i Henvisningsutvalget og ungdom som skal følges opp av Ungteam skal raskt i prosess. Utprøvingen av ungdomsmottak skal evalueres i utgangen av juni. Etter at ordningen ble iverksatt har antallet nye sosialhjelpsøkere i målgruppen blitt redusert. De siste 14 dagene har det til sammen vært 5 henvendelser til behandling i henvisningsutvalget. Ukene før det var det ca 20 per uke. Ressurskartlegging og motivasjon: Når en ungdom er vurdert av Henvisningsutvalget og trenger hjelp til kartlegging av egne ressurser inviteres ungdommen til motivasjons- og ressurskartleggingskurset Klart jeg kan. Disse kursene startes opp med korte intervaller for å hindre at ungdom blir gående ut over en til to uker uten å komme i prosess. Det er planlagt ca 20 slike kurs i 2010, basert på erfaringer med tilstrømingen til sosialsenteret. Det fjerde kurset i 2010 er nå avsluttet. i Henvisningsutvalget ble opprettet fra januar 2009 med formål å kvalitetssikre at Sosialsenteret var rett sted for ungdommen å henvende seg. Mange har istedenfor fått hjelp til å søke seg direkte til arbeid, eller til arbeidsrettet kurs, tilbake til skole, eller til behandling. Erfaringene etter ett år viste at 33 % av de som henvendte seg for å søke sosialhjelp istedenfor fikk hjelp fra andre instanser. Henvisningsutvalget har ukentlige møter for raskt å kunne hjelpe ungdommene i prosess 4
Oppfølging: Som konsekvens av at prosjektet har forutsatt at Ungteam skal følge opp alle ungdommer, også de som har kommet i arbeid, gjennom hele prosjektperioden, øker brukerporteføljen til hver enkelt prosjektmedarbeider. Hver medarbeider har nå mellom 40 og 50 ungdommer de følger opp. Dette har ført til et behov for å skape gode systemer for å ha tilstrekkelig oversikt til å kunne gi et skreddersydd oppfølgingstilbud og for å kunne ha felles holdninger til hvordan det bør gjøres prioriteringer mellom brukerne når det er behov for det. Ungdommene er kategorisert i fire grupper ut fra oppfølgingsbehov og prioriteringer. Systemet prøves ut frem til sommeren. Erfaringer så langt viser at Ungteam mener dette gir bedre oversikt og kontroll og bidrar til kvalitetssikring av oppfølgingsarbeidet. Strategi 2: Forebyggende arbeid sekundær målgruppe Prosjektet har flere innsatsområder for å forebygge rekruttering: Delprosjekt Under 18 Delprosjektet på Kjøsterud og Galterud skoler har vært operativt siden januar. Skolene har noen felles tiltak: felles måleindikatorer ( se vedlegg) særskilt innsats ved overgangen til videregående skole sommeren 2010 ved at elever som vurderes som risikoutsatt for frafall etter oppstart i videregående, blir fulgt opp med telefoner i sommer, ved skolestart og umiddelbart eter skolestart. Rådgiver på videregående skole skal også involveres der det er aktuelt styrking av karriereveiledningen i 10 klasse høsten 2010, ved at elever i målgruppen gjennomgår klart jeg kan kurs etter samme modell som prosjektet bruker for den primære målgruppen det er gjennomført foreldreintervju ved begge skolene i mai 2010. Dette for å ha en dialog med foreldre om hvordan skolen kan jobbe bedre for å redusere risiko for frafall. Det skal gjøres nytt intervju høsten 2010 med samme foreldregrupper for å få tilbakemelding på om det har skjedd endring det skal gjennomføres intervju av et utvalg elever høsten 2010 etter at de har gått noen måneder på videregående skole. Formålet er å høre om hvordan ungdommenes har opplevd overgangen og om de har råd til hva ungdomsskolen burde gjort annerledes for å gjøre overgangen bedre. 5
Lokalt på de to skolene gjennomføres ulike typer tiltak for å skape alternative læringsarenaer. Galterud skole har meldt bekymring for om de vil ha midler til å kunne gjennomføre ett av sine lokale tiltak med 8 elever i en Alternativ opplæringsgruppe høsten 2010. Dette er svært bekymringsfullt, spesielt i forhold til at dette ser ut til å ha vært et meget godt tiltak sett fra elever, foreldre og læreres side. Delprosjekt Ny retning Prosjektet har avdekket at det er behov for et tiltak som kan iverksettes så snart en ungdom skriver seg ut av videregående skole, eller står i fare for å gjøre det. Det har vært et mål å etablere et nytt virkemiddel som Fylkeskommunens Oppfølgingstjeneste kan tilby ungdommer. Oppfølgingstjenesten fanger opp ungdom som er i ferd med droppe ut av skolen. P 1824 har derfor igangsatt kurset Ny retning. Kurset gjennomføres i samarbeid mellom NAV v/ungteam, Oppfølgingstjenesten og Karrieresenteret. På frivillig basis tilbys ungdommene kurset på Karrieresenteret. Kurset består av 8 samlinger ( Klart jeg kan kurs) og 4 dager med karriereveiledning. Ungdommene blir kjent med seg selv og hvilke ressurser de har. De lærer om rolle og identitet, om selvtillit og selvfølelse og hva som motiverer dem. De lærer om å bygge nettverk, får praktisk trening i å skrive jobbsøknader og planlegge livet videre. Etter at kurset er avsluttet får ungdommene tilbud om kommunal arbeidstreningsplass (opprettet av bystyret 1. tertial 2009), de blir hjulpet til å reetablere skoleforhold, de hjelpes til å søke ordinær jobb eller de hjelpes til å søke yrkesrettede kurs i NAV regi. Mens de går på kurset og eventuelt er i arbeidstrening eller på yrkesrettede kurs mottar de individstønad fra NAV, selv om de ikke har fylt 18 år. Det tredje kurset pågår nå. Det har til sammen vært ca 25 ungdommer innom kurset og alle er i gang med andre målrettede aktiviteter eller i ordinær jobb. Rettighetsproblematikk Ungdom som har gjennomgått grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Retten må brukes i løpet av en sammenhengende periode på fem år når hele opplæringen skjer i skole, og innen seks år når hele eller deler av opplæringen skjer i lærebedrift. Hele retten må brukes innen utgangen av det året ungdommen fyller 24 år. I forprosjektet ble det dokumentert at 60% av de unge sosialhjelpsmottakerne var 18/ 19 åringer og at 89 % hadde frafall fra videregående skole. Det er senere dokumentert at kun 15 % har igjen rettigheter til videregående opplæring. Dette ble meldt som en utfordring i siste styringsgruppemøte og styringsgruppen bad om at det ble dykket dypere i denne problematikken og eventuelt foreslå mulige system/ regelendringer. 6
Med utgangspunkt i dette er det derfor igangsatt et arbeid for å dybdeborre i hva som er årsakene til at en ungdom mister sine rettigheter og på hvilken måte brukes rettighetene uten at ungdommen har fullført videregående skole. Kunnskapen om dette er tenkt brukt for å kunne foreslå endringer i praksis som kan bidra til å hjelpe ungdom til å beholde rettigheter og fullføre et videregående løp. Intensivkurs En stor andel av de som fullfører videregående skole gjør dette uten å ha godkjent karakter i ett eller flere fag. De har derfor ikke et vitnemål som kan gjøre videre studier mulig. For mange av disse er det svært lite som skal til for å kunne få et fullverdig vitnemål. Det arbeides nå med et forslag til hvordan det kan legges til rette for intensivkurs i kombinasjon med arbeidstrening, og på hvilken måte dette kan tilbys alle elever som har behov for det, ved avslutning av videregående skole. Dette vil bli lagt frem for styringsgruppen i første møte etter ferien. Innsatser og utfordringer i prosjektets sluttfase Implementering Det gjennomføres nå en bred evalueringsrunde i alle de berørte virksomhetene. Sentralt i denne evalueringen er å kartlegge hva som skal til for at suksesskriterier blir videreført etter prosjektavslutning, og på hvilken måte dette konkret vil få betydning for den enkelte virksomhet. I juni vil det bli lagt planer for implementeringsarbeidet som skal foregå høsten 2010. Videreføring av tverrfaglig samhandling Det er særskilt fokus på hvordan det tverretatlige samarbeidet kan videreføres. Tjenesteutøverne som har deltatt i prosjektet opplever at operasjonell tverrfaglig samhandling er en av prosjektets styrker, men at det vil bli en utfordring å legge til rette for videreføring i ordinær drift. Prosjektet er innvilget kr. 400.000 av ekstern støtte fra NAV drift og utvikling til dette arbeidet, og det er søkt om ytterligere 600.000 til dette utviklingsarbeidet. Kvalifiseringsprogram som virkemiddel for målgruppen Kvalifiseringsprogrammet (KVP) i NAV er regjeringens viktigste satsingsområde for å bekjempe fattigdom. KVP er et tilbud om opplæring, arbeidstrening og oppfølgingen for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt som du kan ha dersom deltakeren ikke klarer vanlig arbeid. For NAV Drammen er det er satt et statlig måltall for månedlig 7
gjennomsnittlig antall deltakere i KVP i 2010 på 114. KVP er derfor et nytt virkemiddel som prosjektet tar i bruk etter overgang til NAV. Prosjektet har som mål å ha gjennomsnittlig 27 ungdommer på kvalifiseringsprogram pr måned i 2010. Dette er ¼ av måltallet for Drammen, basert på at andelen ungdom av alle sosialhjelpsmottakere også er ca ¼. Drammen kommune er av det sentrale NAV drift og utvikling, tildelt prosjektstøtte på kr. 400.000 i 2010 til utviklingsarbeid knyttet til KVP for ungdom. Det arbeides nå med felles retningslinjer for vurdering av KVP som stønadsform for den enkelte ungdom. Det gjennomføres erfaringsutveksling om dette med Oslo kommune v/ bydel Grûnerløkka og med Kristiansand kommune. Det har tatt tid å etablere felles holdninger til bruk av KVP. Det forventes at måltallet vil nås i løpet av juni i forhold å ta i bruk KVP for ungdommene. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at det er forholdsmessig høyt frafall fra programmet for ungdomsgruppen. Utviklingsarbeidet vil ha stort fokus på offensiv rekruttering og å minimalisere frafall. Ekstern evaluering Prosjektet er også innvilget kr. 600.000 fra FARVE (forsøksmidler arbeid og velferd) til ekstern sluttevaluering av P 1824. Etter avbudsrunde er Rambøl Management engasjert for oppdraget. I sluttevalueringen er det bedt om at suksesskriterier vurderes spesielt, slik at disse vil kunne bli ivaretatt i implementeringsarbeidet. Tilstrekkelig kapasitet i NAV til å kunne prioritere prosjektets arbeidsmetodikk Ut fra situasjonen slik den er i dag vurderer prosjektet at det vil være utfordringer knyttet til kapasiteten i NAV. De statlige oppgavene i NAV er omfattende og antall ansatte i Ungdomsteamet synes å være bekymringsfullt få. Ungdomsteamet består av 12 ansatte. Av disse er 8 i Ungteam. Det er en forutsetning at disse 8 ikke har flere ungdommer i sin portefølje enn den primære målgruppen, for at de skal kunne arbeide på den måten som prosjektet har dokumentert er god. I tillegg til disse 8 består Ungdomsteamet av 1 medarbeider som kun jobber med økonomisk saksbehandling (utbetaling av sosialstønad) og 3 som arbeider med statlige oppgaver. Det er i særlig grad antallet medarbeidere som har denne oppgavene som virker for lavt. Dette har fått som konsekvens at Ungteam har fått utvidet sin målgruppe fordi de må arbeide med ungdom på statlige ytelser men som har stort oppfølgingsbehov. Det er stor risiko for at de ikke vil kunne gjennomføre metodekurs i henhold til behov og heller ikke arbeide med samme tette oppfølging som forutsatt. Mangel på kommunale lærlingplasser 8
Det er også en utfordring at det er for få kommunale lærlingplasser. En stor gruppe av ungdom faller fra ved overgangen til lærling, og en viktig årsak til dette er at de ikke får relevant tilbud om lærligplass. I forhold til innbyggertall burde antallet kommunale lærlingplasser vært betydelig styrket. 9