Strategidokument Mental Helse 2013-2016 LIKEVERD ÅPENHET RESPEKT
Forord Innholdsfortegnelse Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte. Gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring, jobber organisasjonen for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer. Likeverd Fordi alle mennesker har like stor verdi og er like verdifulle. Åpenhet Fordi åpenhet sammen med kunnskap bidrar til å hindre stigmatiserin g og få bort myter. Respekt Fordi vi ønsker et samfunn som anerkjenner det enkelte mennesk es ressurser og muligheter. Bedringsprosesser (recovery) Bedringsprosesser (recovery)... 5 Om Mental Helse Politisk organisasjonskart... 8 Etikk og omdømme... 9 Organisasjonsutvikling Opplæring... 13 Arbeid mot stigmatisering... 14 Nettverksbygging... 15 Brukermedvirkning... 16 Kommunikasjon... 17 Medlemsarbeid... 18 Inntektsbringende arbeid.... 19 Mental Helses visjon er: Alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. 17. november 2013 MENTAL HELSE 2 3
Bedringsprosesser (recovery) Bedringsprosesser (recovery) som teorigrunnlag, vinner større og større plass innen tjenesteutvikling på de samfunnsområdene som er aktuelle for oss. Vi ønsker å utvikle organisasjonen i samsvar med denne tradisjonen. Det finnes flere definisjoner på bedringsprosesser (recovery), men den mest kjente er: Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv. (Anthony 1993, oversatt av Solfrid Vatne) I ethvert møte med et annet menneske holder du noe av det andre menneskets liv i din hånd Knud Løgstrup På engelsk snakker man gjerne om «beeing in recovery» istedenfor «being recovered». Viktige elementer i bedringsprosessen har vist seg å være: opplevelsen av makt og myndighet i eget liv, tilhørighet, håp og optimisme, identitet, mening og mål. Vi har derfor valgt å legge denne tradisjonen til grunn i strategidokumentet. Dette vil bidra til å gi en god retning for vårt samfunnsengasjement og interne arbeid. Vi mener det vil styrke organisasjonen i kampen for et samfunn som gir like muligheter og rettigheter for alle. 5
Om Mental Helse Mental Helse er en medlemsorganisasjon. Gjennom politisk påvirkningsarbeid, folkeopplysning og formidling av brukererfaring jobber vi for økt åpenhet, bedre forebygging og behandling av psykiske helseproblemer. Vårt mål er at alle skal oppleve egenverd, at livet kan mestres og at det er meningsfullt. Psykiske helseproblemer skal ikke stå i veien for en reell deltagelse i samfunnet. Vårt viktigste virkemiddel er å synliggjøre den erfaringsbaserte kunnskapen som medlemmene våre innehar. Mental Helse ønsker å være en tydelig stemme i det offentlige rom. Ved å etablere samarbeid mellom brukere, pårørende, tjenesteapparat og samfunnet forøvrig, ønsker vi å sikre at alle får sine rettigheter og muligheter ivaretatt. Våre brukerrepresentanter lokalt, regionalt og nasjonalt jobber aktivt med å påvirke hvordan samfunnet forebygger problemer og bedrer den psykiske helsen i befolkningen. Omdømme rives ned i meter og bygges opp i millimeter Ukjent Vi er en organisasjon for de som ønsker et rausere samfunn som også ivaretar innbyggernes psykiske helse. Vi ønsker at flest mulig engasjerer seg i dette, ved at de støtter og deltar i arbeidet til Mental Helse. Vi har lokallag som dekker ca 300 kommuner, og fylkeslag i alle fylker. Gjennom disse tilrettelegger vi for samfunnspolitisk arbeid, aktiviteter og nettverk. Arbeidet med å styrke og ivareta medlemmenes ressurser, samt å rekruttere nye medlemmer, pågår kontinuerlig. 7
Politisk organisasjonskart Landsmøte Hvert 3. år Landsmøtet er organisa sjonens øverste organ og avholde s hvert 3. år. Landsstyret (Fylkesledere og Sentralstyret) Sentralstyret (Velges av landsmøtet hvert 3. år) Landsstyret er organisa sjonens høyeste myndighet mellom landsmøtene og består av fylkeslederne i alle fylkeslagene og sentralstyret. Sentralstyret velges av landsmøtet og har ansvar for driften av organisasjonen, herunder organisasjonens administrasjon. Arbeidsutvalg (Landsleder, 1. og 2. nestleder og generalsekretær) Fylkeslag Årsmøte Fylkesstyret Lokallag Årsmøte Lokallagsstyret Medlemmer Etikk og omdømme Mental Helse vedtok på landsmøtet i 2010 etiske retnings linjer for organisasjonen. De etiske retningslinjene er sammen med våre kjerneverdier retningsgivende for alt arbeid i organisasjonen. Verdiene danner fundament for organisasjonens politikk, programmer, vedtekter og handlingsplaner. Men etisk praksis utvikles gjennom målrettet og systematisk arbeid som involverer og ansvarliggjør den enkelte. Alle i organisasjonen har et ansvar for å opptre i samsvar med verdigrunnlaget i arbeid og representasjon for Mental Helse. 8 9
Mental Helses etiske retningslinjer er: Å ta ansvar for egne handlinger. Å akseptere at vi er ulike. Å holde løfter og avtaler. Å opptre ærlig og gi korrekt og fullstendig informasjon. Å bekjempe fordommer og stigmatisering. Å bruke fullmakter med varsomhet, respekt og forstand. Å opptre lojalt overfor vedtak, verdier og planer som gjelder vår organisasjon. Å arbeide for likeverd og likestilling. Å bruke alle ressurser slik at de gir best mulige resultater for medlemmene. Å behandle følsom informasjon med varsomhet. Å ta opp brudd på etiske regler og normer. Mental Helses omdømme formes av handlinger på alle nivåer i organisasjonen. Dette påvirker hva som blir kommunisert om organisasjonen og om de tillitsvalgte sentralt, regionalt og lokalt. Et godt omdømme er avgjørende for troverdigheten og påvirkningskraften som organisasjonen har. En god forvaltning av menneskelige og økonomiske ressurser er en del av dette. En kjede er aldri sterkere enn det svakeste leddet. Det blir derfor av stor betydning at alle ledd i organisasjonen har bevissthet om sin egen betydning for vår samlede styrke. At alle ledd i organisasjonen skal utarbeide etiske retningslinjer for sitt arbeid i starten av hver styreperiode. Disse skal forankres i de overordnede retningslinjer. At etiske refleksjonskort brukes regelmessig som en del av det systematiske utviklingsarbeidet på alle nivåer i organisasjonen. At opplevde etiske utfordringer blir benyttet som læringsmuligheter og gjennomgått med fokus på sak. At alle ledd i organisasjonen tar i bruk «retningslinjer for økonomihåndtering». At alkohol ikke dekkes av organisasjonens midler. At interne organisasjonsforhold tas opp organisatorisk, og ikke diskuteres offentlig på sosiale medier. 10 11
Organisasjonsutvikling OPPLÆRING Opplæringsvirksomhet i Mental Helse skal foregå innenfor rammene for voksenopplæring. Kurs- og opplæringsutvalget (KUPP) i Mental Helse har ansvar for å systematisere og utvikle gode opplæringstiltak, gjerne sammen med fylkes- og lokallag. Disse gjøres tilgjengelig gjennom våre kommunikasjonskanaler. Studieleder har en sentral rolle, sammen med fylkeslaget, i å være pådriver for kurs- og opplæringsarbeidet i fylket. Hvert fylkeslag skal etter vedtektene velge studieleder på sine årsmøter. Det er behov for å utvikle opplæringstiltak på flere områder. Disse er blant annet: Etisk arbeid/holdningsskapende arbeid. Egenutvikling og vekst. Antistigma-arbeid, herunder egenstigmatisering. Organisasjonskunnskap. Rollen som tillitsvalgt. Organisasjonens sentrale dokumenter. En lærende organisasjon, er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen fremtid. Peter M. Senge Rollen som brukerrepresentant. Bruk av organisasjonens e-post-system, intranett, og publise ring på www.mentalhelse.no. Mediehåndtering. Erfaringsformidling. Inntektsbringende arbeid. Viktige politiske satsingsområder for organisasjonen. 13
Mental Helse er tilsluttet studieforbundet Funkis. Studieforbundet er en viktig samarbeidspartner og støtte for opplæringsvirksomheten både nasjonalt og lokalt. Gjennom medlemskapet i Funkis får Mental Helse tilgang til en rekke studieplaner og annet materiell som er utarbeidet av andre organisasjoner. Opplæringen av studieansvarlige må sikre at disse tas i bruk i henhold til læringsmålene. Utarbeide egne rammer for kurs/opplæring innenfor rammene av Lov om voksenopplæring. Utvikle standardiserte og kortfatta kurspakker for de forskjellige nivåene i organisasjonen. At det opprettes en kvalitetssikret base av kursholdere som kan fungere som ressurser for lagene. At Mental Helse tar i bruk nettbaserte kurs mer aktivt. ARBEID MOT STIGMATISERING Vi opplever fortsatt en stor grad av stigmatisering i forhold til psykiske helseplager. Stigmatiseringen kan i seg selv være en tilleggsbelastning for mange og kan forhindre at folk søker hjelp. Vårt arbeid må derfor ha til hensikt å bekjempe stigmatisering. En del mennesker som opplever psykiske problemer, stigmatiserer seg selv. Bevissthet og innsikt i egenstigmatisering gjør oss bedre i stand til å jobbe mot stigma i samfunnet. Hele organisasjonen må bli et mer aktivt korrektiv til fordommer og stigmatisering. Endring kan bare skje når myter utfordres. Vi må både stille de gode, kritiske spørsmålene og formidle egne erfaringer og evalueringer som bygger på dem. Skolere og bevisstgjøre medlemmer og tillitsvalgte når det gjelder egenstigmatisering. Legge til rette for at lokal- og fylkeslag har tilgang til kurs som går på gode holdninger innad i laget. Ha stort fokus på suksessfaktorer for å ha et meningsfullt liv, og løfte frem de gode historiene. NETTVERKSBYGGING Fylkes- og lokallag Mental Helse har fylkeslag i alle fylker. Vi har et mål om at alle kommuner/bydeler skal ha tilknytning til et lokallag. Med dagens fokus på folkehelsearbeid, og kommunenes samarbeid med frivillige organisasjoner, er lokallagene vår viktigste plattform. Lokallagene skal være trygge fellesskap både for medlemmer og andre. Nettverksbygging, opplevelse av mestring og fokus på ressurser er viktige siktemål. Den enkelte skal få støtte, kontakt, inspirasjon og lærdom. Slik skaper vi et grunnlag til rekruttering og opplæring av både tillitsvalgte og brukerrepresentanter. Lagene skal også være kunnskapsbaser for hvordan tjenestetilbudet fungerer lokalt. De kan også være en fin arena for samarbeid med andre organisasjoner. At fylkeslagene skal legge til rette for nettverksbygging mellom lokallag. At fylkeslagene skal bistå med kompetanseutvikling lokalt. Ha gode og trygge fylkes- og lokallag som har fokus på mestring og egne ressurser. At lokallagene skal være en arena for kunnskap og sosialt fellesskap. At fylkes- og lokallag skal være naturlige og pålitelige samarbeidspartnere for både kommuner og andre organisasjoner. At fylkes- og lokallag søker å inngå samarbeid med andre med tanke på folkehelsesatsingen. At Mental Helse i større grad skal arbeide med å få inn medlemmer og tillitsvalgte som er representative for befolkningen i Norge. Nasjonalt Vi ønsker samarbeid med andre organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Det er store forskjeller på hvordan tilbudene utvikles på vårt område. Erfaringsutveksling gir oss kunnskap om hva andre har fått til eller arbeider med. Vi trenger samarbeidspartnere også utenfor helseorganisasjonene, og å styrke organisasjonens mangfold- og inkluderingsarbeid. 14 15
De ulike leddene i organisasjonen trenger et godt samarbeid med politikere og forvaltning. Skal vi fremme betydningen av erfaringskompetansen, krever dette en god dialog, også med utdannings- og forskningsmiljøene. Søke samarbeid med andre organisasjoner. Gjennom samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for erfaringsbasert kunnskap innen psykisk helse (Erfaringskompetanse) og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) sikre at forskningsmiljøene satser på å systematisere og spre kunnskap basert på brukererfaring. At lærings- og mestringssentrene er naturlige arenaer for samarbeid. Sikre synlighet for våre fagområder innen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning skal bidra til å sikre helhetlige og individuelt tilpassede tilbud til brukere og pårørende. Dette krever faglig dyktighet, tilgjengelighet og kompetanse i tjenesteapparatet, men stiller også krav til den enkelte brukerrepresentant. Det er også viktig at de enkelte aktørene anerkjenner hverandre som likeverdige bidragsytere i prosessen. Balansen mellom erfaringskunnskap og fagkunnskap må endres, og det krever ydmyke og dyktige fagfolk som tar brukeren på alvor. Pasientsikkerhet og kvalitet forutsetter at brukere og pårørende tilføres nødvendig kunnskap. Kun da kan de ansvarliggjøres og foreta gode valg for egne tjenester. Brukererfaring er sentralt i en kunnskapsbasert praksis. Vi må fortsette utvikling og systematisering av denne kunnskapen i organisasjonen. Dette vil gjøre oss til en tydelig samarbeidspart og høringsinstans. Det er viktig at våre brukermedvirkere har god kunnskap om organisasjonens satsninger, programmer og sentrale dokumenter. Sikre at alle medlemmer og tillitsvalgte får nødvendig opplæring i rollen som brukerrepresentant. Sikre at medlemmene tilbys kunnskap om pasientsikkerhet og rettigheter. Kvalifiserer erfaringsformidlere. Utvikle gode likemannstiltak (jf Mentorordningen). Etablere nettverk for våre representanter i kontrollkommisjonene. KOMMUNIKASJON Kommunikasjonsbehov God intern kommunikasjon er grunnlaget for en samhandlende organisasjon. Mental Helse har allerede et felles e-post-system for alle organisasjonsledd. E-post og nettsidene www.mentalhelse. no er organisasjonens informasjonskanal internt og eksternt. Disse skal brukes på alle nivåer. Kommunikasjonens kvalitet Grunnlaget for vår kommunikasjon skal være organisasjonens grunnverdier og de etiske retningslinjene. Målet er gode kommunikasjonsnettverk i organisasjonen. Disse må rettes mot miljøer innen utdanning, politikk, medier og helsevirksomhet i tillegg til egne medlemmer og tillitsvalgte. All kommunikasjon og informasjonsarbeid skal være saklig, etterrettelig og dokumenterbart. Kompetanseutvikling internt Kommunikasjonsoppgavene krever tillitsvalgte med god innsikt i organisasjonens vedtatte oppgaver. De må være lojale mot verdigrunnlaget vårt og våge å være synlige. Systematisk oppbygging av kompetanse innenfor kommunikasjon er nødvendig. Vi må bli flinkere til å utnytte kompetansen hos medlemmene. Dette kan bla skje gjennom å opprette små, hurtigarbeidene strategigrupper for spesifikke satsingsområder. Gruppene må ha klare mandater. Det er viktig at deltagelse i disse gruppene er mulig for alle medlemmer. Gjennom presseoppslag vedlikeholdes og forsterkes ofte feiloppfatninger. Vi må sørge for 16 17
nødvendig opplæring slik at organisasjonen kan bli et aktivt korrektiv i samfunnsdebatten. Formidle og utveksle oppdatert og relevant informasjon ut i organisasjonen via nettsider, Sinn og Samfunn og andre medier. At alle ledd i organisasjonen aktivt bruker @mentalhelse. no e-post i all kommunikasjon som handler om organisasjonen. Utforme en helhetlig kommunikasjonsstrategi som omfatter bruk av både logo, profileringsmateriell, medietematikk og formidlingsstrategier. Bygge opp mediekompetanse for å øke synlighet og påvirkningsmulighet. Systematisk opprette hurtigarbeidende strategigrupper. Utforme medieplaner som fastsetter fokusområde for det enkelte år. Skape økt bevissthet om omdømmebygging og skolere egne tillitsvalgte i kommunikasjonsarbeid. MEDLEMSARBEID Mental Helse er en medlemsorganisasjon. Medlemmene er bærebjelken i organisasjonen. Alle ledd i organisasjonen må derfor ha fokus på å gi medlemskapet i organisasjonen verdi. Teorigrunnlaget bak bedringsprosesser stiller krav til oss med tanke på hvordan vi utvikler møteplasser og tiltak. Disse skal fremme mestring, tilhørighet, håp og optimisme, identitet, mening og mål. Selv om vårt politiske arbeid må ha fokus, er hovedutfordringen allikevel å utløse og forvalte de menneskelige ressursene som medlemmene utgjør. Vi må utvikle Mental Helse til en organisasjon som gir den enkelte muligheter for personlig vekst. Dette fremmer organisasjonens omdømme og sikrer stabilitet og økning i medlemsmassen. Utvikle likemannstiltak som bistår medlemmene. Bistå medlemmer i å utvikle prosjekter og opplæringstiltak der de kan bruke og videreutvikle sin kompetanse. Se på mulighetene for å gjøre juridisk kompetanse tilgjengelig for medlemmene. Minimum to sentralstyremøter i året skal avholdes i tilknytning til helg og i ulike deler av landet. INNTEKTSBRINGENDE ARBEID Mental Helse er en organisasjon som i stor grad er finansiert av offentlige midler. Det kan gjøre oss sårbare, og et systematisk arbeid med tanke på å sikre en god og stabil økonomi må prioriteres. Alle nivåer i organisasjonen må jobbe aktivt med å sikre finansieringskilder i tillegg til offentlige tilskudd. Dette er nødvendig for å sørge for en forutsigbar økonomisk situasjon. Med utgangspunkt i våre verdier og formål er det noen deler av næringslivet det er uforenelig å inngå sponsorsamarbeid med. Det gjelder også annonseplass i Sinn & Samfunn, logoeksponering, foredrag, stands og medlemsfordeler. Dette forbudet gjelder for: legemiddelindustrien kommersielle spilleselskaper alkoholrelaterte produkter ammunisjon/våpen Styret er i fellesskap ansvarlige for å jobbe med inntektsbringende arbeid. Gode strategier for inntektsbringende arbeid må utarbeides og forankres i hele organisasjonen. Etiske retningslinjer for inntektsbringende arbeid må være grunnlag for dette arbeidet. Disse er i sin helhet tilgjengelig på www.mentalhelse.no. At det utarbeides kursmateriell i inntektsbringende arbeid. Fortsette fokuset og øke kunnskapen om grasrotmidler. I større grad bruke mulighetene som ligger i www.tilskuddsportalen.no. apotek 18 19
www.mentalhelse.no Design: Lille Bokstav Design og Reklame Foto: Colourbox