Produksjon av delikatessepotet v. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Gourmetpotet, minipotet, småpotet eller delikatessepotet? Kva ein enn kallar dei minste potetene, så har i alle fall interessa for desse små delikatessene auka formidabelt dei siste åra. Dessverre er så godt som all delikatessepotet på marknaden importvare. Vi ønskjer å styrke den norske produksjonen innan området. Då må vi finne eigna sortar, rett jordtype og beste setteavstand for god avling av topp kvalitet. I dette forsøket har sortane Franceline og Cecile blitt prøvd ut på to felt med jordartane mellomsand og lettleire. Det har blitt brukt to setteavstandar og tre gjentak. Feltopplysninger: Feltvert: Grete Mari og Jostein Sand, Verran og Karl Johan Dahl, Ørland. Jordart: Lettleire (Sand) og mellomsand (Dahl). Sorter: Franceline og Cecile Jordanalyse: ph 5,9, P-Al 9,0, K-Al 12,0 (Sand) og ph 7,8, P-Al 19,0, K-Al 7,0 (Dahl) Forgrøde: eittårig raigras Gjødsling: 67 kg Fullgj. 12-4-18 mikro (Sand) og 3 t blautgj. storfe + 25 kg Fullgj. 12-4-18 mikro (Dahl) Settedato: 24. mai (Sand) og 16. mai (Dahl) Høstedato: 20. september (Sand) og 10. september (Dahl) Setteavstandar: 15 cm og 20 cm. Rutestorleik: 2m*6 m. Resultata er frå prøvar frå 1,5 m 2. Registrering: avling pr rute, tal poteter pr. ris, tal poteter og vekt i kvar sorteringsgruppe for kvar setteavstand og sort. Sortering: under 25 mm, 25-35 mm, 35-45 mm og over 45 mm. Kvalitetsvurdering: Samanlikna skalkvalitet frå ulike jordtypar.
Avling, kg pr. rute Resultat 15 cm setteavstand, Franceline 15 cm setteavstand, Cecile 20 cm setteavstand, Franceline 20 cm setteavstand, Cecile 5 4 3 2 1 0 <25mm 25-35mm 35-45mm <45mm Storleik Figur 1 Avling i kg per rute på 1,5 kvadratmeter for ulike storleiksgrupper, sortane Franceline og Cecile og setteavstandar 15 og 20 cm. Figur 2 Avling i tal potet per rute på 1,5 kvadratmeter for ulike storleiksgrupper, sortane Franceline og Cecile og setteavstandar 15 og 20 cm. Tabell 1 Gjennomsnittleg tal potet under kvart ris for potetsortane Franceline og Cecile ved setteavstand 15 og 20 cm og jordtypane lettleire og mellomsand. Jordtype Sort Lettleire Sandjord Gjennomsnitt Cecile, 15 cm 9,5 8,7 9,1 Cecile, 20 cm 11,9 10,1 11 Franceline, 15 cm 8 10,1 9,05 Franceline, 20 cm 10,2 11,5 10,85
Diskusjon Potetene vart tatt opp på grønt ris. Det varierte likevel kor mykje grønt ris som var att for dei to sortane. På begge felta var det mest grønt ris hos Franceline. Det tyder på at denne sorten har noko lengre vekstsesong enn Cecile. På feltet med sandjord var opptakstilhøva svært bra; tørt og lufttemperatur opp mot 20 o C, medan tilhøva på leirjordfeltet var fuktig (ikkje direkte regn) og temperatur i underkant av 10 o C. Potetene har blitt sortert etter storleik under 25 mm, 25-35 mm, 35-45 mm og over 45 mm. Når det gjeld produksjon av delikatessepoteter, er det særleg sorteringa 25-35 mm som er av interesse og som har blitt vektlagt her. Avling Resultata viser ei jamn fordeling i kg for ulike sortar og setteavstandar (fig. 1). Flest kg er det innan storleik 25-45 mm. Fig. 2 syner at det òg er flest poteter totalt sett innan desse to storleikgrupper. Fig. 1 viser at Franceline har størst avling i kg uavhengig av setteavstand og storleiksortering samanlikna med Cecile. Flest kg hadde Franceline på 20 cm setteavstand og i storleiksortering 35-45 mm. Cecile hadde omtrent like mange kg i storleik 25-35 mm som 35-45 mm. Franceline hadde høgast tal poteter i storleik 25-35 mm ved setteavstand 15 cm. Òg for setteavstand 20 cm var det fleire poteter i gruppa 25-35 mm enn 35-45 mm (fig. 2). Cecile hadde best resultat ved 20 cm setteavstand både når det gjaldt kg og tal potet (fig. 1 og 2). Avlinga i dei ulike storleiksgruppene, og då særleg for Franceline, hadde truleg gått mot fleire potet i storleik 25-35 mm dersom vi hadde stoppa veksten med nedsviing/risknusing nokre veker før opptak. Det var flest poteter under riset ved 20 cm setteavstand for begge sortar (tabell 1). For Franceline var det flest poteter pr ris på sandjord, medan det var flest på lettleire hos Cecile. Tabell 1 viser at uavhengig av setteavstand og jordtype, så var det Cecile som hadde flest poteter under riset. Skilnaden er likevel svært liten. Skalkvalitet Franceline hadde ein meir umoden skalkvalitet enn Cecile ved opptak. Det var svært lite som skulle til før skalet flassa. Det blir tilrådd (frå Frankrike) at Franceline bør ha 2-3 veker i jorda før opptak for å styrke skalkvaliteten. Vi fekk ikkje samanlikna skalkvaliteten ved ulike opptaksperiodar, men erfaringa med svakt skal hos Franceline ved opptak på grønt ris
styrkar denne tilrådninga. I utgangspunktet var det planlagt å svi ned riset i god tid før opptak. På grunn av mykje regn i perioden før opptak, vart ikkje dette gjort. Skalkvaliteten hos Cecile var dårlegast på lettleire. Sorten fekk noko korkdanning i skalet. Etter ein månad på lager vart skalkvaliteten igjen samanlikna for dei to sortane. Då hadde begge sortar godt skal. Etter vasking hadde Franceline på både sandjord og leirjord glatt og fint skal. Cecile på leirjord hadde derimot ein del korkdanning (nettforma) i skalet. Cecile frå sandjorda hadde flott skal. Grøne knollar kan vera ei utfordring i potetproduksjon. Begge dei to prøvesortane hadde ein tendens til å strekke seg i rada. Knollar som ligg langt ute/oppe i rada er mest utsatt for å bli grøne. For desse sortane er det ekstra viktig å ha romslege/breie rader. I Frankrike er det vanleg å pakke jorda rundt knollane like etter risknusing/nedsviing for å unngå grøne knollar. Dette kan vera ei løysing òg her til lands. Cecile hadde ein meir uryddig og open vekst enn Franceline. Plantene slepte dermed meir lys inn i rada. Cecile vil dermed vera ekstra utsatt for grøne knollar om ikkje jorddekkinga er god. Konklusjon Dersom det skal vera av interesse å produsere desse sortane for det norske markedet, må ein òg utnytta største sortering av dei. Berre produksjon av små potet verkar ikkje aktuelt i denne omgang for dei to utprøvde sortane. Heller ikkje i utlandet er det vanleg og kun produsera potet med tanke på delikatessepoteter. Det er likevel interessant å hente ut størst mogleg del i denne storleikssorteringa fordi betalingsviljen er høg. Av dei to sortane er det Franceline som verkar mest lovande i forsøket. Den har flott utsjånad uavhengig av
setteavstand og jordtype. Alt tydar på at skalkvaliteten er god berre den har fått lang nok lagringstid. Det er viktig å ha breie nok rader og pakke jorda rundt potetene etter fjerning av riset for å unngå grøn potet. Når det gjeld avling har Franceline best resultat for setteavstand 15 cm i storleiksortering 25-35 mm, medan resultat er best for Cecile på setteavstand 20 cm. Produksjon av delikatessepotet inngår i prosjektet «Nisjeproduksjon av grønt i Sør-Trøndelag 2010-2012». Prosjektet er støtta gjennom BU-midlar frå Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.