BEHOVSDREVET. 02:BEHOV 1. utgave

BEHOVSDREVET INNOVASJON 02:BEHOV 1. utgave

:BEHOV INNOVASJON BEHOVSDREVET

1:UTFORDRINGEN 2:METODER FOR INVOLVERING AV BRUKERE 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE? 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV 4.1:INTERVJU 4.2:OBSERVASJON 4.3:SPØRREUNDERSØKELSER 4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG INNHOLD

:UTFORDRINGEN er å finne en god ramme for oppgaven. Utgangspunket for et prosjekt kan være et identifisert behov, eller et forslag til løsning. Ofte er det lurt å ta ett skritt tilbake. Et behov kan gjerne være spesifikt, og knyttet dagens løsning. Det opprinnelige startpunket kan være et behov for bedre betjening av et produkt. En gjennomgang av behov med et bredere fouks kan vise at et helt anderledes produkt kan eliminere problemet, og samtidig løse flere utfordringer. Forsøk å løfte fokus! Et nyttig hjelpemiddel i definering av oppgaven er å studere situasjonene og omgivelsene rundt et behov. Er det et større underliggende behov? Foto: SINTEF T&S 1:UTFORDRINGEN

:Metoder for involvering av brukere Brukere kan involveres på mange måter i en innovasjonsprosess. De kan representeres gjennom statistikk og rapporter, de kan være informater, rådgivere, eller de kan delta som partnere i prosessen. Det er en trend som går i retning av at brukerne i stor grad blir partnere i prosessen. I helsesektoren kan dette være en god løsning, fordi brukergruppene har en så spesialisert kunnskap at deres deltakelse er uvurderlig. Behovene er ofte så komplekse at brukerne har best forutsetning for å se helheten. 1. Hvis målet for et prosjekt er forbedringer basert på dagens praksis Intervjuer, historiefortellinger, fokusgrupper, kulturelle prober. (hva brukerne forteller) Oppgaveanalyser, brukbarhetstester, tids-og bevegelses studier, observasjoner, etnografi (hva brukerne gjør) 2. Hvis målet er en fremtidig tjeneste eller et produkt Rollespill, brukerkarakterer, scenario, codesign. (hva du kan observere sammen med brukerne) Figuren til høyre viser hvordan brukerne kan involveres avhengig av målet med prosjektet. 2:METODER FOR INVOLVERING AV BRUKERE

I løpet av en utviklingsprosess vil det være naturlig å bruke metoder fra begge punkter. Mange av metodene under 1 er nyttig uansett fokus i prosjektet, og metodene i punkt 2 kan være vanskelig å gjennomføre med enkelte brukergrupper. Personer med demens vil for eksempel ha problemer med å delta i idégenereringsprosesser. 2:METODER FOR INVOLVERING AV BRUKERE

:BRUKERNE er personer som er direkte eller indirekte i kontakt med et produkt, en prosess eller en tjeneste. Primærbrukere er gjerne de brukerne som løsningen først og fremst lages for. Et produkt eller en tjeneste kan gjerne ha flere primærbrukere, som ved en løsning som skal brukes av både pasienter, leger og sykepleiere. Sekundærbrukere kan for eksempel være pårørende til personer i målgruppen, helsepersonell, servicepersonell eller innkjøpere. Tertiærbrukere er ledelse, myndigheter, andre som kan påvirke resultatet av løsningen uten å selv være direkte brukere Uønskede brukere er også viktig å ta hensyn til. Det kan være alt fra barn som kan skade seg på foreldrenes hjelpemidler til personer som ønsker å stjele opplysninger etc. I tillegg til de ulike brukerne, vil det være viktig å oppsøke andre informanter som kan noe om behovsområdet. Eksempler på slike informanter kan være spesialister innen et fagområde For at man skal lykkes med å utvikle et produkt eller en tjeneste er det viktig å kjenne behovet til alle som kan komme i kontakt med produktet eller tjenesten. Ved å involvere et bredt utvalg av informanter, sikrer man at produktet eller tjenesten svarer på behovet til alle brukere det vil komme i kontakt med. På denne måten etableres utviklingsprosjekter basert på virkelige opplevde behov i sektoren, og man minimerer forretningsrisikoen. 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

:EKSEMPEL Skal man kartlegge behov relatert til demens kan informantene være personer med demens, deres pårørende, offentlige og private omsorgsytere, personalet på aktivitetssentra, helsepersonell i både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og på sykehjem og frivillige hjelpere. Skal et konkret hjelpemiddel utvikles, bør man også kjenne behovene til produsenten og hjelpemiddelsentralene som tildeler slike hjelpemidler. Foto: Anne Moseby 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

BRUKERSEGMENTERING :DET er som normalt verken gjennomførbart eller lønnsomt å tilpasse produkter til hver enkelt bruker eller kunde. Derfor er det nyttig å dele inn mulige brukere etter kriterier slik at man kan forholde seg til mer enhetlige brukergrupper. I helsesektoren er det ofte ikke mulig å lage så diffensierte grupper. Et produkt må eksempelvis kunne brukes av alle ansatte på et sykehjem - uavhengig av bruksfrekvens eller interesse for teknologi. Tilsvarende vil et produkt for eldre hjemmeboende personer måtte kunne tilpasses en svært fragmentert gruppe. Prinsipper fra universell utforming kan være nyttig i denne prosessen. Synshemmede, hørselshemmede, bevegelseshemmede og kognitivt svekkede er ofte viktige brukergrupper når løsninger for helsesektoren skal utvikles. Ved å ta hensyn til et stort spekter av brukerkrav, kan ofte prosessen framstå som komplisert, men resultatet blir gjerne bedre for alle brukere. Det vil derfor være viktig å få en god oversikt over variable innenfor den potensielle brukergruppen, og å involvere brukere slik at alle variable blir dekket. 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

:EKSEMPEL PÅ VARIABLER :DEMOGRAFI alder, kjønn, inntekt, yrke, bedriftsstørrelse :FUNKSJONSHEMMING syn, hørsel, bevegelse, kognisjon :GEOGRAFI land eller befolkningstetthet :LIVSSTIL teknikkfrelst, miljøbevisst :ATFERD bruksfrekvens, bruksmåte :INNKJØPSMØNSTER preferanse for bestemte merker, prisbevissthet 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

4.1:INTERVJU :ET intervju er en konversasjon mellom to eller flere personer, intervjueren og intervjuobjektet. Intervjueren stiller spørsmål for å samle inn informasjon fra intervjuobjektet. I et intervju gir man intervjuobjektet mulighet til å fortelle andre om en situasjon sett fra eget perspektiv og fortalt med egne ord 1, noe som er meningsfullt når man skal samle inn behov fra en bestemt brukergruppe. En fordel ved intervju er at det gir mulighet for mange spørsmål og ulike temaer. Intervjueren kan oppdage om intervjupersonen har misforstått et spørsmål, eller at han/hun for eksempel er nervøs, utålmodig eller irritert. En ulempe kan være at man oftest må oppsøke intervjupersonen noe som ofte er tidkrevende. En annen ulempe er at det kan være vanskelig å kontrollere kvaliteten på svarene og det som faktisk skjer under intervjuet. Det er også viktig å være klar over at mange spørsmål med forskjellige temaer kan virke forvirrende og være slitsomt for intervjupersonen. Selve utførelsen av intervjuet kan også være svært tidkrevende 2. Intervju kan deles inn i fire hovedtyper; ustrukturert intervju, strukturert intervju, halvstrukturert intervju og gruppeintervju 3. :USTRUKTURERT INTERVJU Et åpent eller ustrukturert intervju er et intervju hvor intervjueren har liten grad av kontroll. Intervjueren stiller åpne spørsmål for å starte en diskusjon rundt et bestemt emne og det er derfor ingen spesielle forventinger til formatet eller innholdet i svaret fra intervjuobjektet. :STRUKTURERT INTERVJU I et strukturert intervju har man et klart mål for informasjonen man ønsker å hente ut fra intervjuet. Spørsmålene som stilles er strengt definerte, de er ofte korte og konsise slik at det 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

4.1:INTERVJU går klart frem for intervjuobjektet hva han/hun skal svare på. :HALVSTRUKTURERT INTERVJU Et halvstrukturert intervju har noen egenskaper fra ustrukturerte intervjuer og strukturerte intervjuer. Denne metoden anbefales og vil bli beskrevet grundigere. :GRUPPEINTERVJU En måte å gjennomføre intervjuer på er å samle 3-10 personer i en gruppe og intervjue alle personene samtidig. Hensikten med slike intervjuer er at man tror at individer danner meningene sine innenfor en sosial kontekst ved å snakke med andre, og at man som intervjuer dermed kan avdekke ulikheter og synspunkter som man kunne ha oversett ellers. Gruppen kan bestå av kun brukere, eller være en blanding av brukere og andre interessenter. Foto: SINTEF T&S 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

4.1:INTERVJU HALVSTRUKTURERTE INTERVJU :SOM nevnt tidligere har halvstrukturerte intervjuer noen egenskaper fra ustrukturerte intervjuer og strukturerte intervjuer. stor frihet til å fortelle historier om det han eller hun er opptatt av. Denne intervjueformen er derfor godt egnet dersom man ønsker å kartlegge brukerens eksisterende og fremtidige behov. I motsetning til strukturerte intervjuer, kan halvstrukturerte intervjuer starte med mer generelle spørsmål og etter hvert som intervjuobjektet kommer inn på detaljer og relevant informasjon kan man stille nye spørsmål. Disse trenger ikke å være planlagt på forhånd. Intervjueren bør lage en intervjuguide for halvstrukturerte intervjuer; en guide som inneholder de viktigste spørsmålene og f.eks stikkord til oppfølgningsspørsmål slik at man får dekket alle viktige emner og samlet den mest kritiske informasjonen. Halvstrukturerte intervjuer gir intervjuobjektet :EKSEMPEL Beskriv en typisk dag på sykehjemmet, fra du kommer på jobb til du drar hjem. Hvordan er dine erfaringer med eksisterende hjelpemidler? 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

4.2:OBSERVASJON :NÅR mennesker blir stilt spørsmål om hvordan de løser enkelte oppgaver, eller for eksempel blir bedt om å beskrive en arbeidsprosess, gir de ofte det svaret de tror vil sette dem i et bedre lys, eller de kan ha glemt hvordan de gjør ting, eller de kan ha en oppfattelse av hvordan de gjør ting som ikke stemmer overens med virkeligheten. Poenget er at det brukere sier at de gjør ikke alltid er det de virkelig gjør. Dette betyr at det ofte ikke er nok å stille brukerne spørsmål om hvordan ting blir gjort. Observasjon er en brukersentrert designmetode som kan gi et mer objektivt bilde av hvordan brukerne løser sine oppgaver. Denne teknikken kan brukes under alle stadier i en produktutviklingsprosess, tidlig i prosessen for å forstå brukerkontekst, oppgaver og mål og senere i prosessen kan observasjon for eksempel brukes under brukbarhetstesting av produktet. Observasjon går ut på at man observerer brukerne mens de holder på med sine aktiviteter. Det finnes flere måter å utføre observere brukerne på; direkte på feltet til brukerne som et feltstudie, direkte observasjon i kontrollerte omgivelser eller indirekte observasjon (Sharp et al., 2007). Det finnes ulike måter å observere på; direkte observasjon, kontrollert observasjon, deltakende observasjon, skjult observasjon, feltstudie, etnografiske studier og direkte observasjon i kontrollerte omgivelser. :DIREKTE OBSERVASJON Ved direkte observasjon er det vanlig at observatøren sitter passivt og noterer det som foregår. Brukerne gjør hva de normalt gjør uten å bli forstyrret av observatøren. Denne metoden anbefales, og vil bli beskrevet grundigere. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

4.2:OBSERVASJON :KONTROLLERT OBSERVASJON Her skjer observasjonen i kontrollerte omgivelser, ved at man undersøker enkelte aspekter ved å manipulere omgivelsene i større eller mindre grad. Dette kan for eksempel være å utsette en person for konstruerte situasjoner for å se hvilke reaksjoner som oppstår, og hvordan dette påvirker brukeren. :DELTAKENDE OBSERVASJON I en deltakende observasjon er ikke observatøren passiv, men tar heller del i gruppen som skal observeres (Grieg, 1999). Dette kan for eksempel være at observatøren går midlertidig inn i rollen som barnehageansatt og dermed omgås barna mens han observerer. :SKJULT OBSERVASJON Skjult observasjon innebærer at de som observeres ikke er klar over at de blir observert. Denne observasjonen kan for eksempel skje gjennom et toveis speil, eller ved videoopptak. :FELTSTUDIE Et feltstudie innebærer at man observerer brukeren gå igjennom sine daglige rutiner i sine naturlige omgivelser (Sharp et al., 2007). :ETNOGRAFISKE STUDIER Denne teknikken går ut på at observatøren tar en deltagende rolle og man samler sammen ordinære data som går på; hva folk gjør, hva de sier og hvordan de arbeider. Observatøren gjør seg godt kjent med gruppen som skal observeres og deltar over en lengre eller en kortere periode, registrer data, stiller spørsmål til brukerne om hva de gjør og hvorfor etc., og ser hva som kommer ut av dataene i etterkant. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

4.2:OBSERVASJON :DIREKTE OBSERVASJON I KONTROLLERTE OMGIVELSER Direkte observasjon i kontrollerte omgivelser er en type observasjon hvor brukerne observeres mens de går igjennom sine rutiner i kontrollerte omgivelser, for eksempel i et laboratorium. Denne teknikken kan oppfattes noe mer formell en et feltstudie og det kan her være viktig å forberede en introduksjonsguide før observasjonen, som man gjør til et intervju, for å fortelle deltagerne om målene med observasjonen osv. Foto: SINTEF T&S 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

4.2:OBSERVASJON DIREKTE OBSERVASJONER :VED direkte observasjon er det vanlig at observatøren sitter passivt og noterer det som foregår. Brukerne gjør hva de normalt gjør uten å bli forstyrret av observatøren. Det kan være nyttig å ha et videokamera tilstede som tar opp situasjonene, da man kan studere det nærmere senere. Observatøren kan være helt fri, eller mer strukturert ved for eksempel å se etter spesielle situasjoner eller atferd. Med direkte observasjon må man alltid være klar over Hawthorne Effect ; det faktum at mennesker blir påvirket av at de blir observert, og gjerne forsøker å prestere bedre på grunn av den oppmerksomheten de får. Det er derfor viktig at de som blir observert får tid til å bli vant med situasjonen, og dermed blir mindre preget av observatørens tilstedeværelse (Poulson et.al, 1996). :EKSEMPEL For å avdekke behov og problemer i hverdagen for hørselshemmede barn, krever det at man er i stand til å forstå hvordan hverdagen deres er. Intervju med barn, familie og omsorgspersoner er ikke alltid tilstrekkelig, da man gjerne selv ikke er klar over alle behov/problemer man har, eller ikke er i stand til å formidle det til intervjueren. Direkte observasjon er en grei måte å oppnå dette på, uten at det involverer barna for mye. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

4.3:SPØRREUNDERSØKELSER :SPØRRE -undersøkelser egner seg godt der en ønsker å presentere spørsmål som krever visuell tilrettelegging. Metoden gir muligheter til å bruke lengre, mer omfattende spørsmålstekster og svaralternativer. Respondenten kan svare i eget tempo og slipper presset fra en ventende intervjuer. Skjema gir mulighet for absolutt anonymitet og kan gjennomføres med en liten stab. Dette er en god metode for utvalg med stor geografisk spredning og gir lite kostnader ift. andre metoder som besøks- og telefonintervju. Resultatet av undersøkelser av denne typen er avhengig av at respondentene har en viss leseferdighet, orienteringsevne og skriveferdighet. Spørreundersøkelser egner seg dårlig til generelle befolkningsutvalg dersom tema ikke er av stor allmenn interesse. Det kan være vanskelig å motivere for utfylling og gir ikke mulighet til å korrigere forståelse og tolkning av spørsmålene. Metoden egner seg heller ikke til åpne spørsmål, og mengden spørsmål bør være begrenset. Faren for at svar på ett spørsmål påvirker andre svar vil være tilstede og spørsmålene må være tilpasset alle grupper i utvalget. :EVALUERING :FORDELER Verifisering av størrelse, nyttig for markedsvurdering Får input fra en gruppe med stor geografisk spredning Kan nå mange personer :ULEMPER Avdekker ikke nye behov Egner seg ikke til åpne spørsmål Ikke mulighet for tolkning Tungvindt, hvis ikke e-skjema benyttes 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

It gives us a powerful voice for thinking about our consumers, in their own voice, in their own language, from their own perspective. Think about the difference between looking at people in a focus group surrounded by total strangers talking about a piece of technology that may or may not exist yet and going home with someone and saying How do you use your phone? How are you going to spend your time? What are you going to do this evening? You get a really different sense of what people s lives are like you get this incredible richness. How people think, how they feel and what they want. When your work is best at Intel, it presents this rich picture of people back to the company Jørgensen, 2003

4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS :EN fokusgruppe er som et strukturert gruppeintervju. Målet er at samtaler i en gruppe på 7 til 10 personer skal få frem mer informasjon enn ved å intervjue deltakerne enkeltvis (Teknologirådet, 2005). Deltakerne i en fokusgruppe har spesielle kunnskaper om eller erfaringer med et tema. Gruppen kan bestå av kun brukere, eller være en blanding av brukere og andre interessenter. Fokusgrupper hjelper å oppsummere ideer og informasjon som brukere/interessenter kan ha sammen som en gruppe. Slike samlinger kan bli brukt til å hjelpe til med problemidentifisering, klargjøring av temaer relevant til emnet og som evaluering av produkter. Workshops kan også arrangeres hvor det blir gruppen av brukere/ressurspersoner har brainstorming for å avdekke aktuelle problemer og komme med forslag til løsninger på hvordan disse problemene kan løses (Øritsland, 2007). :ANVENDELSE AV METODEN Fokusgrupper kan være god hjelp til å oppsummere ideer og informasjon som brukere/ interessenter kan ha sammen som en gruppe. Slike samlinger kan bli brukt til å hjelpe til med problemidentifisering, klargjøring av temaer relevant til emnet og som evaluering av produkter. Fokusgrupper brukes ofte til å kartlegge kundens forventninger og for å bestemme viktigheten av ulike produktegenskaper (Garver, 2001). Mer avanserte brukere vil benytte fokusgrupper i etterkant av spørreundersøkelser for å få økt kunnskap om de kvantitative resultatene (Woodruff and Gardial, 1996). :EVALUERING AV METODEN Fokusgruppeinterviewene fungerede som et fundament for den etnografiske undersøgelse. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS Beskrivelse kommer... :FORDELER Effektivt i forhold til tidsbruk Fungerer bra som kvalitetssikring av funn og prosess Kan gi assosiasjoner :ULEMPER Noen kan bli passive :EVALUERING :ERFARINGER I HELSESEKTOR Representanter fra ulike nivåer i sektor kan gjøre enkelte forsiktige Lettere å være ærlig hvis man er flere om personlige problemer 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS Foto: SINTEF T&S 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

:EN viktig forutsetning for å utvikle produkter som skal dekke behov, løse problemer eller automatisere oppgaver er at man har en grundig og god forståelse av brukernes behov og under hvilke forhold og forutsetninger produkter, løsninger eller tjenester skal fungere. I dette kapitlet beskrives et forslag til fremgangsmåte for å kartlegge behov gjennom bruk av intervjuer. Denne metoden vil ofte være grunnlaget for en kartlegging. Andre metoder som observasjoner og workshops fungerer som et supplement. :TIPS :HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER GODT EGNET Hvilken intervjuteknikk man skal velge avhenger selvfølgelig av hva man ønsker å få ut av kartleggingen, og hvor man er i prosessen? Til behovskartlegging har imidlertid halvstrukturerte intervjuer vist seg å være svært nyttige, nettopp fordi de gir brukeren stor frihet til å fortelle historier samtidig som intervjueren har en viss kontroll på de tema det snakkes om. 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

:LAG DEG EN INTERVJUGUIDE Før du går i gang med intervjuene bør du lage deg en intervjuguide. Her lager du en liste over problemstillinger du ønsker å få svar på i løpet av intervjuet og noen stikkord til oppfølgingsspørsmål. Det er ikke meningen du skal følge listen til punkt og prikke under intervjuet, men det er lett å glemme noe når man trer inn i intervjurollen, og en intervjuguide sikrer at all informasjon kommer med. Et tips er å be intervjuobjektet gå gjennom hverdagen fra vedkommende står opp til han eller hun legger seg. Da vil du avdekke behov relatert til de fleste situasjoner som kan oppstå i løpet av en typisk hverdag eller en arbeidsdag. Skal du intervjue pasientgrupper kan det være lurt å kvalitetssikre intervjuguiden med eksperter før du går i gang. Det kan tenkes at du må ta spesielle hensyn i intervjusituasjon eller i spørsmålsformuleringer. 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

:GODKJENNING AV ETISK KOMITÈ Alle prosjekter som innebærer behovskartlegging av pasientgrupper må søke godkjenning hos regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Komiteen gir veiledning og råd om forskningsetiske spørsmål knyttet til prosjektgjennomføringen, intervjuguiden og lignende. Denne søknadsprosessen kan ta lang tid, så det er lurt å begynne i god tid før man planlegger å gjennomføre intervjuene. :IKKE STILL SPESIFIKKE SPØRSMÅL Når du intervjuer enkeltbrukere ønsker du at de skal fortelle historier fra sin egen hverdag. For at personen du snakker med skal fortelle deg sin historie er man avhengig av et tillitsforhold. Dette får du ikke ved å stille konkrete spørsmål men ved å ha en ordentlig samtale om temaer som opptar intervjuobjektet. Det er flere grunner til at du leter etter historier fra brukere. En av dem er at du lærer mer om brukeren og hvordan ulike produkter eller systemer fungerer for vedkommende. En annen grunn er at hvis du ber brukeren svare på konkrete spørsmål vil mange fristes til å være flinke og svare det han eller hun tror er riktig framfor hva vedkommende egentlig tenker og mener. Vi er i hovedsak ubevisste når vi bruker produkter, og det er ikke lett å vite i ettertid hva man pleier å tenke og gjøre. Derfor er det også viktig å supplere intervjuer med observasjoner i det aktuelle brukermiljøet. :IKKE LET ETTER STATISTISK SIGNIFIKANS Målet med å gjøre brukerintervjuer er å finne frem til akkurat denne kundens eksisterende og fremtidige behov. Hvis du kommer over noe spesielt interessant kan du gjerne sjekke av området med neste intervjuobjekt men husk at dette ikke er en markedsundersøkelse hvor du skal finne størrelsen på et potensielt marked. Du 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

skal avdekke behov. (www.innoco.no) :VALG AV INFORMANTER Informantene eller brukerne er personer som kan ha ulike roller i forhold til ditt fokusområde. For at man skal lykkes med å utvikle et produkt eller en tjeneste er det viktig å kjenne behovet til alle som kan komme i kontakt med produktet eller tjenesten. Skal man kartlegge behov relatert til demens kan informantene være personer med demens, deres pårørende, offentlige og private omsorgsytere, personalet på aktivitetssentra, helsepersonell i både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og på sykehjem og frivillige hjelpere. av informanter, sikrer man at produktet eller tjenesten svarer på behovet til alle brukere det vil komme i kontakt med. På denne måten etableres utviklingsprosjekter basert på virkelige opplevde behov i sektoren, og man minimerer forretningsrisikoen. :LYKKE TIL Er det et konkret hjelpemiddel som skal utvikles, bør man også kjenne behovene til produsenten og hjelpemiddelsentralene som tildeler slike hjelpemidler. Ved å intervjue et bredt utvalg 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

: Behovsdrevet innovasjon :Behov 1. utgave Publisert februar 2010 Utarbeidet av: SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Forebyggende helseforskning Helsedirektoratet InnoMed