Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Like dokumenter
Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Opting out - Utmeldingsprosjektet

Utmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007

Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon?

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

Opting Out - beretninger

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Handlingsplan for økologisk landbruk

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Følgeevaluering av prosjektet «Økobonden skal lykkes»

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Flere økologiske bønder? - hva mener bonden

Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge

Krav til avling i økologisk korndyrking

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

«Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS

Økologisk handlingsplan

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Hvordan lage leggingsplan?

Økologi-satsing i Norge

Økobønder i Trøndelag

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Strategisk plan for økologisk landbruk i Nordland

Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Bondehusholdenes økonomi Resultater fra en spørreundersøkelse våren 2008

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Avkorting av produksjon- og miljøtilskudd. Bakgrunn Samarbeid og rutiner Saksbehandling Evaluering

Nasjonal Økokonferanse 2010

Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark

---- For bondens beste ---

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Rapport fra forprosjektet Økt produksjon av økologisk korn i Re kommune

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Eksamen. 01. juni LBR3006 Økologisk landbruk 1. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Biotechnology, information technology, Eurobarometer 58

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Studieplan 2012/2013

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D

Studieplan 2012/2013

Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk

Potensialet i norsk kornproduksjon

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Motivasjon for økologisk kornproduksjon

Rapport 72/00. Evaluering av støtteordningen for økologisk landbruk

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen Kommunesamling Rogaland,

Transkript:

Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Finansiert av avtalepartene og NFR, Arealprogrammet Et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk Matthias Koesling, Anne-Kristin Løes NILF Ola Flaten, Gudbrand Lien Danmarks tekniske universitet (DTU) Niels Heine Kristensen, Mette Weinreich Hansen anne-kristin.loes@bioforsk.no

Bakgrunn 1: For mange melder seg ut av Debio Antall primærprodusenter 450 400 350 300 250 200 Inn Ut 150 100 50 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Bakgrunn 2: Sterk nedgang i antall bruk generelt! Antall driftsenheter i norsk jordbruk > 5 daa (i 1000) 160 140 120 100 80 60 40 20 0 y = 7E+157x -47,25 R² = 0,9596 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 Antall driftsenheter nå under 50 000: 49 786 i juli 2007 (SSB, januar 2008)

Metoder Spørreundersøkelse november 2007, gikk til alle utmeldte 2004-2007 som var berettiget til produksjonstilskudd(523), og en økologisk kontrollgruppe (621) Grundige intervju med fire bønder og to ringledere Sammenstille data med opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret Regne statistikk Teste modell, vitenskapelige artikler

Resultat 1: Utvikling = strukturutvikling 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Debiogårder Antall Debiogårder (31.12.) 2 303 2 466 2 484 2 496 2 500 2 611 Netto økning i fht året før 204 163 18 12 4 111 Antall Debiogårder MED produksjonstilskudd (SSB) 1 369 1 936 2 076 2 076 2 090 2 148 Antall Debiogårder UTEN produksjonstilskudd 934 530 408 420 410 463 Jordbruksareal per Debiogård, daa 197 216 229 239 247 255 Melkekyr (øko og karens) per Debio-melkegård 15,0 16,4 17,1 17,8 19,1 20,4 Vinterfôra sau (øko og karens) per Debio-sauegård 64 55 55 58 60 65 Alle gårder som får produksjonstilskudd Gjennomsnittlig jordbruksareal per gård i Norge, daa 176 187 194 201 208 213 Melkekyr per melkegård i Norge 15,2 15,9 16,6 16,8 17,6 18,4 Vinterfôra sau per sauegård i Norge 55 59 62 64 65 66 Kun 60% av arealet på en gjennomsnittlig Debiogård drives økologisk, + 12% i karens Fra 2003 krav om produksjonstilskudd for å få omleggings- og økoarealtilskudd

Raskere strukturutvikling i økologisk landbruk Mindre areal og små besetninger der bonden melder seg ut. Stort areal og store besetninger på nye Debiogårder. Favoriserer øko-tilskuddene stordrift? Ingen strukturprofil eller soneinndeling på økologiske arealtilskudd, men noe for husdyr. Bør mer gjøres for å ivareta de mindre økobrukene?

Er det de små som melder seg ut? (små bruk = ikke berettiget til prod.tilskudd) 2004-07: Ca 400 av totalt ca 2500 Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 16 % 2004-07: 123 av totalt 646 utmeldte Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 19 % Konklusjon: Ikke særlig mye større andel små blant dem som melder seg ut enn blant dem som fortsetter. Og uansett: De fleste som melder seg ut er ikke så små at de ikke mottar produksjonstilskudd.

Resultat 2, Drift etter utmelding: 62% driver konvensjonelt, 21% økoinspirert, 18% nedlagt Ikke svart Utmeldt økoinsp. Sp 1 / Debiostatus Debiogodkj. Konvensjonell Nedlagt Totalt Reg. Debiogodkjent 2006 Reg. Debioutmeldt 2004-07 3 408 3 4 1 419 6 24 43 134 38 245 Totalt 9 432 46 138 39 664 Alle utmeldte 2004-07 med produksjonstilskudd = 523, svar 51 % Ca 1/3 av Debiogårdene med produksjonstilskudd i 2006 = 621, svar 68 % 18 % over 4 år = 4,5 % per år dvs ikke særlig mer medlegging blant utmeldte bruk enn ellers i landbruket

Framtidsplaner: Økologisk? Sp 1 \ Sp 7 Ikke svart Debiogodkjent om 5-10 år Utmeldt, økoinsp. om 5-10 år Konvensjonell om 5-10 år Nedlagt om 5-10 år Ikke svart 1 4 2 2 0 9 Debio-godkjent i 2007 Totalt 10 319 42 41 20 432 Utmeldt, Øko 0 9 31 3 3 46 Konvensjonell 2 7 30 95 4 138 Nedlagt 8 11 4 9 7 39 Totalt 21 350 109 150 34 664 42+41+20 = 103, 24 % av dem som drev økologisk i 2006 vurderer utmelding innen 5-10 år. Like mange vil drive øko-inspirert som konvensjonelt

Fire grupper bønder Økolog i 2007 og i framtida (350) Konvensjonell i 2007 eller i framtida (150) Økonær i 2007 eller i framtida (109) Nedlagt i 2007 eller i framtida (34)

Nedlagt Øko-inspirert Økologisk Konvensjonell

Resultater 3: Hva kjennetegner de utmeldte? Mindre areal Fordeling på landsdeler omtrent som for økologisk drift i 2007 Mindre andel omlagt areal (=parallellproduksjon) Sjeldnere omlagt husdyrhold Unntak: De nedlagte hadde lagt om areal og dyrehold i vel så sterk grad som de økologiske. For de konvensjonelle begynte omlegginga seinere, i gjennomsnitt år 2000 vs 1998 Mange gammel-økologer driver økoinspirert: 8 % av økologene, 1.4% av de konvensjonelle, 17% av de økoinspirerte og 5% av de nedlagte la om før 1990. (Omleggingsår = 1. år med tilskudd)

Litt mer om de utmeldte Etter utmelding ØKO ØKOINSP KONV NEDLAGT Signif. Antall gårder 350 109 150 34 Dyreholdet omlagt 75 % 67 % 51% 93 % *** Direktesalg til 15 25 9 - ** forbruker, % av omsetningen Areal, daa 285 198 256 166 *** Medlem (%) i NBS/politisk parti 21/29 29/32 12/27 24/24 **/ns

Resultater 4: Si meg hva du spiser Antall Antall Antall Antall ØKOLOG KONV 120 100 80 60 40 20 0 1 2 3 4 5 6 7 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat ØKONÆR NEDLAGT 20 20 15 15 10 10 5 5 0 1 2 3 4 5 6 7 0 1 2 3 4 5 6 7 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat

Hvor miljøvennlige er de øko-inspirerte?

Resultater 4: Årsaker til utmelding For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll For små tilskudd til økologisk landbruk Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk For lav merpris på økovarer Rammebetingelser endres raskt! I løpet av prosjektperioden: Bindingstid for omleggingstilskudd redusert fra 5 til 3 år Klyngesystemet for økomelk oppløst All økomelk får merpris uavhengig av omsetning

Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift BESVARES AV ALLE. For utmeldte: Hvor viktig var/er følgende årsaker til å slutte? For økologer: Hvordan vurderer du disse mulige problemene? Kryss av, 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig Alle ØKO- LOG ØKO- NÆR KONV NED- LAGT Variabel Varkode Antall Snitt St. avvik Snitt Snitt Snitt Snitt F- test 1 Drift Ugrasproblemer Q8A 633 4,30 2,05 4,32 a 3,63 b 4,68 a 4,76 a *** Problemer med skadedyr og sjukdommer i plantedyrkinga Q8B 628 3,11 1,89 3,29 a 2,65 b 3,07 ab 3,27 ab * Ugunstige naturvilkår for økologisk drift Q8C 625 3,09 1,87 3,00 b 2,90 b 3,57 a 2,85 ab ** Mangel på husdyrgjødsel Q8D 630 3,51 2,13 3,44 3,42 3,73 3,61 Økologisk drift er for arbeidskrevende Q8E 626 3,67 1,90 3,40 b 3,67 ab 4,23 a 3,84 ab *** Lavere avlinger enn forventet Q8F 626 3,92 2,00 3,54 b 3,88 b 4,81 a 4,09 ab *** For store driftsmessige utfordringer Mistet interesse for økologisk gardsdrift Q8G 617 3,44 1,89 3,11 b 3,56 ab 4,04 a 3,55 ab *** Q8H 623 2,72 1,87 2,49 b 2,48 b 3,49 a 2,61 b ***

Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift BESVARES AV ALLE. For utmeldte: Hvor viktig var/er følgende årsaker til å slutte? For økologer: Hvordan vurderer du disse mulige problemene? Kryss av, 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig Variabel Økonomi og marked Alle Varkode Antall Snitt ØKO- LOG ØKO- NÆR NED- LAGT KONV St. avvik Snitt Snitt Snitt Snitt Problemer med å få omsatt varene som økologiske Q8I 631 3,80 2,27 3,69 3,90 3,88 4,18 Lite motiverende at økologiske varer i oms.ledd selges som KONV Q8J 627 4,47 2,20 4,40 4,58 4,45 5,03 For låge pristillegg på økologiske varer Q8K 630 5,04 1,91 4,93 4,89 5,31 5,58 For kostbare økologiske driftsmidler (f. eks. såfrø, kraftfôr) Q8L 631 4,79 1,90 4,68 4,68 4,96 5,33 Utilfredsstillende økonomiske resultater Q8M 628 4,69 1,89 4,31 c 4,56 bc 5,53 a 5,21 ab *** Stor usikkerhet/risiko om framtidig inntekt Q8N 628 4,38 1,94 4,02 c 4,33 bc 5,04 a 5,15 ab *** 5-års kravet for å beholde omleggingstilskuddet er innfridd Q8O 623 3,34 2,24 2,80 c 3,48 b 4,39 a 3,82 bc *** F- test 1

Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift BESVARES AV ALLE. For utmeldte: Hvor viktig var/er følgende årsaker til å slutte? For økologer: Hvordan vurderer du disse mulige problemene? Kryss av, 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig Variabel Politikk og regelverk Alle Varkode Antall Snitt ØKO- LOG ØKO- NÆR KONV NED- LAGT St. avvik Snitt Snitt Snitt Snitt For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll Q8P 632 5,08 1,97 4,53 c 6,07 a 5,59 ab 5,12 bc *** Endringer i regelverk for økologisk drift Q8Q 628 4,75 1,92 4,56 b 5,24 a 4,88 ab 4,52 ab * Komplisert økologisk regelverk Q8R 632 4,72 1,94 4,36 b 5,28 a 5,14 a 4,58 ab *** Strenge Debio-inspeksjoner Q8S 632 3,75 1,94 3,52 b 4,06 a 4,04 a 3,70 b * For små tilskudd til økologisk landbruk Q8T 636 5,08 1,82 4,92 b 5,01 ab 5,40 a 5,33 ab * Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk Q8U 629 5,06 1,86 4,94 5,02 5,30 5,18 F- test 1

Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift BESVARES AV ALLE. For utmeldte: Hvor viktig var/er følgende årsaker til å slutte? For økologer: Hvordan vurderer du disse mulige problemene? Kryss av, 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig Alle ØKO- LOG ØKO- NÆR KONV NED- LAGT Variabel Personlige og sosiale forhold Varkode Antall Snitt St. avvik Snitt Snitt Snitt Snitt F- test 1 Det økologiske miljøet er spesielt og jeg følte/føler ikke tilhørighet Generasjonsskifte, opphør av gardsdrift, eller lignende Manglende hjelp og støtte fra rådgivingstjenesten Lite akseptert driftsform i nærmiljøet mitt Q8V 632 3,06 2,03 2,72 b 3,18 ab 3,69 a 3,70 a *** Q8W 624 3,04 2,15 3,03 b 2,99 b 2,86 b 4,36 a ** Q8X 629 3,11 1,94 3,08 3,18 3,06 3,42 Q8Y 630 3,12 2,04 3,11 3,06 3,16 3,12 Lite faglig miljø å støtte seg på Q8Z 630 3,51 2,01 3,40 3,65 3,57 3,70 Manglende støtte fra familie Q8AA 628 2,52 1,89 2,48 2,24 2,67 2,76

Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift BESVARES AV ALLE. For utmeldte: Hvor viktig var/er følgende årsaker til å slutte? For økologer: Hvordan vurderer du disse mulige problemene? Kryss av, 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig Variabel Besvares av de med husdyrhold Alle Varkode Antall Snitt ØKO- LOG ØKO- NÆR NED- LAGT KONV St. avvik Snitt Snitt Snitt Snitt Vanskelig å bekjempe husdyrsjukdommer Q8AB 397 2,31 1,71 2,21 2,17 2,60 2,73 For lav produksjon i husdyrholdet Q8AC 397 3,07 1,99 2,84 b 2,77 b 3,97 a 3,67 ab *** Vanskelig å tilfredsstille krav til driftsbygninger i økologisk produksjon Q8AD 396 3,99 2,30 3,74 4,11 4,44 4,59 Urimelige krav til lufting av dyr i økologisk husdyrhold Q8AE 394 3,47 2,27 3,40 3,08 3,97 4,04 Manglende tilgang på økologisk fôr Q8AF 396 3,35 2,11 3,33 3,12 3,71 3,35 Deltakelse i konvensjonell mjølkesamdrift og/eller fellesbeite 2 Q8AG 77 2,18 1,96 2,09 2,29 3,20 1,80 For lite arealgrunnlag i forhold til ønsket dyretall Q8AH 395 3,26 2,31 3,23 3,03 3,61 3,33 F- test 1

Et blikk over kjølen (Sverige, Jordbruksverket): Økoproduksjonen krever flere som tør å satse! Utfordringer: Regelverket er vanskelig, særlig mht utendørs opphold for husdyr Gårdens naturlige forutsetninger passer ikke alltid for økologisk dyrking. Tung jord = vanskelig ugrasregulering. Ofte mangel på areal, særlig beiter. Ugras og skadegjørere er en utfordring. Stor avlingsvariasjon. Merpris må dekke både lavere avlinger generelt og når avlingene slår helt feil. Mangel på kompetanse hos rådgiverne. På den positive siden: Alle som ble spurt hadde vurdert seriøst å legge om. Dvs økologisk = Et seriøst alternativ. Ingen som har lagt om til økologisk klaget over skepsis fra konvensjonelle naboer. For økologene er utfordringene tiltrekkende, moro å lykkes med vanskelige oppgaver. Ingen ville gå tilbake til konvensjonell produksjon! De som hävdar att ekologisk odling är en lyx för oss i den rika världen kan på sikt få rätt, men om den dagen kommer är det ju lätt att gå över till konventionell produktion. Lars Vernersson, LRF okt 2008

Hva skal til for å nå 15 % målet? Mindre byråkrati med Debiosertifisering og kontroll Større tilskudd til økologisk landbruk Mer stabile politiske rammevilkår for økologisk landbruk Høyere merpris på økovarer.. motstykket til de viktigste problemene

Hva skal til for å nå 15 % målet? Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøhensyn Produsere sunnere mat til forbrukerne Interessante faglige utfordringer.. vektlegging av de viktigste motivene for omlegging, særlig for økologene

Hva skal til for å nå 15 % målet? Avlingsreduksjon Arbeidskrevende Mangel på fôr Ugras For lite merpris.. Konvensjonelle bønder i Nord-Norge sin oppfatning av flaskehalser for økologisk drift. Er noe av dette myter som skyldes mangel på kunnskap? (Thomlevold et al 2007)

Oppsummering Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres Økologi er dårlig egnet som lettvint løsning for deltidsbønder Størst misnøye hos dem som bare legger om noe..men hvorfor legger de ikke om alt? Mange bønder trenger mer innsikt i verdien av Ø- merket Sterkere politisk ledelse og støtte trengs, jfr handlingsplanen enda ikke ferdig, interdep. gruppe om 15% målet kom aldri i gang