Buskerud fylkeskommune Fagopplæringsseksjonen Samarbeidsavtale mellom fagopplæringsseksjonen i Buskerud fylkeskommune og NAV Buskerud
2 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAGOPPLÆRINGSSEKSJONEN i BUSKERUD FYLKESKOMMUNE OG NAV BUSKERUD Avtalen bygger på overordnet samarbeidsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og NAV Buskerud. Formålet med samarbeidsavtalen mellom Fagopplæringsseksjonen og NAV Buskerud er å klargjøre ansvarsforhold og formalisere rutiner for samhandling mellom Fagopplæringsseksjonen og NAV i Buskerud for å sikre god oppfølging av brukere fra felles målgrupper. Målgrupper for avtalen 1. Lærlinger - som står i fare for å rammes av innskrenkinger hos arbeidsgiver, men som kan få fullført videregående opplæring i bedrift med felles innsats fra involverte parter, inkl. NAV. 2. Lærekandidater med opplæringsrett: - som trenger tett oppfølging for å klare å mestre definerte arbeidsoppgaver - som på grunn av nedsatt arbeidsevne gir lite verdiskapning i bedriften - som kan få økt kompetanseoppnåelse ved opplæring i bedrift og dermed ha et bedre grunnlag for overgang til varig erverv etter videregående opplæring 3. Voksne lærlinger (søkere til læreplass) med opplæringsrett - som kan få økt kompetanseoppnåelse ved opplæring i bedrift - som har behov for bistand fra NAV 4. Voksne lærlinger (søkere til læreplass) uten opplæringsrett - som har behov for bistand fra NAV Fagopplæringsseksjonen - ansvar og oppgaver Fagopplæringsseksjonen er en del av utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune, se www.bfk.no Har ansvar for formidling av søkere til læreplass godkjenning og oppfølging av lærebedrifter og opplæringskontor godkjenning og oppfølging av lærekontrakter og opplæringskontrakter Fagopplæringsseksjonen er avhengig av lærebedriftene for å få til lærekontrakter og opplæringskontrakter. Bedriften står fritt i valget av lærling/lærekandidat. Fagopplæringsseksjonen har ansvar for fag- og yrkesopplæring der opplæringsløpet normalt skal ha læretid. I de fleste tilfeller er læretiden 2 år, men kortere og lengre læretid kan forekomme etter lærefag og tidligere skolegang/praksis. All ungdom og voksne med korrekt skolebakgrunn (Vg1 og Vg2) som ønsker læreplass kan søke formidling. Søknad skjer elektronisk på www.vigo.no. Søknadsfristen er 1. mars (1. februar for lærekandidatsøkere). Fylkeskommunen har ansvar for å gi tilbud om opplæring til
3 alle søkere med ungdomsrett, fullføringsrett og voksenrett. Tilbudet er enten læreplass eller alternativ opplæring i skole. NAV i Buskerud ansvar og oppgaver Består av 21 lokalkontor, et i hver kommune. Lokalkontorene er videre delt inn i 7 områdekontor med utvidet ansvar: 1. NAV Drammen 2. NAV Nedre Eiker 3. NAV Lier, ansvar for NAV Røyken og NAV Hurum 4. NAV Ringerike, ansvar for NAV Hole 5. NAV Kongsberg, ansvar for NAV Flesberg, NAV Rollag og NAV Nore og Uvdal 6. NAV Gol, ansvar for NAV Ål, NAV Flå, NAV Hemsedal, NAV Nes og NAV Hol 7. NAV Øvre Eiker, ansvar for NAV Sigdal, NAV Krødsherad og NAV Modum NAV har som hovedmål å sikre at flest mulig er i arbeid eller aktivitet og at færrest mulig skal være avhengige av offentlige stønader. For å bidra til å oppnå denne målsettingen har NAV et vidt spekter av arbeidsrettede tiltak, jf forskrift om arbeidsrettede tiltak. I forhold til den aktuelle målgruppen har NAV ansvar for: At det foretas en behovsvurdering når brukeren melder seg hos NAV At det ved behov foretas en arbeidsevnevurdering At det fattes et oppfølgingsvedtak som skal beskrive brukerens mål og aktiviteter for å nå målet I samråd med fagopplæringsseksjonen å følge opp den enkelte ungdom i samsvar med planen NAV har en ungdomsgaranti som sikrer at ungdom under 20 år som står uten skoleplass eller arbeid, skal få tilbud om ordinært arbeid eller arbeidsmarkedstiltak (19-års aldersgrense for AMO-kurs). Ungdom mellom 20-24 år som har vært ledige de siste tre månedene har en garanti om oppfølging fra NAV. Når de har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller lenger, skal også få tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Rutinebeskrivelse for saksarbeid med lærlinger 1. Ved fare for driftsinnskrenkning, permittering eller andre forhold i bedriften som kan få følger for lærekontrakten, varsler lærebedriften fagopplæringsseksjonen. (For læreforhold i opplæringskontor, skal opplæringskontoret (kontraktsparten) varsles først, og det forventes primært at videreføring av lærekontrakten avklares internt i opplæringskontoret. Det er først når det er forhold som kan få følger for lærekontrakten fagopplæringsseksjonen kontaktes). Avtalepartene i lærekontrakten avklarer hva som er kritisk faktor i forhold til eventuell videreføring av opprinnelig lærekontrakt, og om det er aktuelt å bytte kontraktspart. I saker hvor det er lærebedriften som har utfordring med å oppfylle sine forpliktelser og det er fare for at lærlingen blir stående uten tilbud i bedrift, kontaktes NAV-kontoret i lærlingens bostedskommune, og det avholdes et møte med sikte på å utarbeide en plan for det videre opplæringsløpet. 2. Hvis lærekontrakten ikke videreføres, gjelder følgende om bruk av arbeidspraksis: For permitterte og oppsagte lærlinger kan opplæring i regi av fylkeskommunen i henhold til læreplan inngå i tiltaket.
4 Arbeidspraksistiltaket skal ikke fortrenge ordinære lærekontrakter og skal ikke legges opp med hele læreplanen for faget som om det var videreføring av lærekontrakten. Arbeidspraksis kan bidra til å holde lærlingene i aktivitet i permitterings-/eller den oppsagte perioden, men kan ikke inngå som en del av lærekontrakten. Arbeidspraksistiltaket kan legges opp slik at lærlingen får oppgaver som er relevante i forhold til læreplanen. Når tiltaket kombineres med fortsatt opplæring med innhold hentet fra gjeldende læreplan i faget, kan opplæringen inngå som en del av arbeidspraksistiltaket. Ved at denne type opplæring inngår i tiltaket Arbeidspraksis kan tiltaksdeltaker beholde livsoppholdsytelsen - individstønad eller dagpenger - også på dager vedkommende deltar på opplæring. 3. Når NAV er inne i bedrifter for veiledning i forbindelse med driftsinnskrenkninger, skal det undersøkes om bedriften har lærlinger som blir berørt. Det skal sjekkes hvem som er kontraktspart i lærekontrakten. Er lærekontrakten med et opplæringskontor skal lærlingen først ta kontakt med opplæringskontoret for å vurdere bytte av opplæringssted. Er lærekontrakten med den aktuelle bedriften tas det kontakt med fagopplæringsseksjonen. Rutinebeskrivelse for saksarbeid for lærekandidater 1. I saker hvor Fagopplæringsseksjonen vurderer at det er behov for tjenester fra NAV, tar Fagopplæringsseksjonen kontakt med kontaktpersonen ved lokalt NAV-kontor. 2. Fagopplæringsseksjonen avklarer evt. bistandsbehov i samråd med NAV før det gis lovnader til lærekandidat og bedrift. Fagopplæringsseksjonen avtaler møte med aktuelle NAV-kontor, møtene holdes i mars/april. 3. Aktuell dokumentasjon tas med i møte, uttalelser fra PP-tjenesten, pedagogiske rapporter, legeerklæring osv. Fagopplæringsseksjonen sørger for at samtykkeerklæring er underskrevet av ungdom/foresatte slik at nødvendig dokumentasjon kan gis til NAV. 4. Ungdommen må registrere seg som arbeidssøker hos NAV. Registreringen gjøres via www.nav.no eller ved oppmøte på lokalt NAV-kontor. Ungdommen oppfordres til å benytte selvbetjeningsløsninger på www.nav.no. Fagopplæringsseksjonen bistår registreringen på NAV ved behov, evt. avtale møte med kontaktpersonen ved NAV. 5. NAV-kontoret lokalt foretar på bakgrunn av tilsendt dokumentasjon og kontakt med ungdommen en behovsvurdering og ved behov en arbeidsevnevurdering, før det fattes oppfølgingsvedtak og utarbeides en aktivitetsplan hvor aktuelle aktiviteter og stønader beskrives. 6. Fagopplæringsseksjonen sender kopi av godkjent opplæringskontrakt og individuell opplæringsplanen til NAV
5 7. NAV og Fagopplæringsseksjonen gjør avtale om ansvaret for å følge opp den enkelte ungdom i henhold til planen. Dersom det avtales at Fagopplæringsseksjonen står for oppfølgingen, skal det gis tilbakemelding til NAV-kontoret ved hendelser som krever at NAV-kontoret koples inn. 8. Søkeren må ikke begynne i tiltaket før ovenstående prosedyre er gjennomført og startdato godkjent av NAV. 9. NAV-kontoret og Fagopplæringsseksjonen plikter å informere og opplyse ungdommen om hverandres ansvar og muligheter for bistand. I tilfeller hvor ungdom ikke ønsker kontakt med en av partene har de normalt selvstendig rett til tjenesteyting fra den andre part. Rutinebeskrivelse for voksne lærlinger med opplæringsrett som får oppfølging fra NAV 1. Voksne, med opplæringsrett kan etter behovsvurdering og arbeidsevnevurdering innvilges utdanning jf forskrift om arbeidsrettede tiltak. 2. Den voksne skal henvende seg til OPUS for avklaring av opplæringsrett og igangsetting av opplæring. Se evt. egen samarbeidsavtale. 3. For voksne som følger et yrkesfaglig opplæringsløp som inkluderer læretid i bedrift kan søke formidling til læreplass når de har korrekt skolebakgrunn (vg1 og vg2). Søknad skjer elektronisk på www.vigo.no. Søknadsfristen er 1. mars. Fylkeskommunen har ansvar for å gi tilbud om opplæring til alle søkere med voksenrett, enten læreplass eller alternativ opplæring i skole. 4. Hvis opplæringstilbudet medfører utfordringer for den voksne på områder som NAV kan bistå på, må den voksne få avklaring på dette i forbindelse med tilbud om læreplass/opplæring. 5. Fagopplæringsseksjonen oppretter lærekontrakt. Signert avtale med arbeidsavtale returneres fra bedriften til fagopplæringsseksjonen for godkjenning. 6. Fagopplæringsseksjonen følger opp lærekontrakten (alternativt skoletilbudet). 7. NAV har ansvaret for å følge opp den enkelte i henhold til planen, men det kan gjøres avtale om at Fagopplæringsseksjonen står for oppfølgingen og gir tilbakemelding til NAV-kontoret ved avvik som krever at NAV koples inn. Rutinebeskrivelse for voksne lærlinger uten opplæringsrett som får oppfølging fra NAV 1. Voksne, uten opplæringsrett kan etter behovsvurdering og arbeidsevnevurdering innvilges utdanning jf forskrift om arbeidsrettede tiltak. Når den voksne, evt. med bistand fra NAV har funnet lærebedrift som er villig til å tegne lærekontrakt tas det kontakt med fagopplæringsseksjonen. Fagopplæringsseksjonen kan bistå med
6 veiledning til lærebedrift om hva opplæringsansvaret går ut på. Oversikt over godkjente lærebedrifter og opplæringskontor finnes på www.bfk.no 2. Fagopplæringsseksjonen oppretter lærekontrakt. Signert avtale og kopi av arbeidsavtale returneres fra bedriften til Fagopplæringsseksjonen for godkjenning. 3. Fagopplæringsseksjonen følger opp lærekontrakten som øvrige lærekontrakter. 4. NAV har ansvaret for å følge opp den enkelte i henhold til planen, men det kan gjøres avtale om at Fagopplæringsseksjonen står for oppfølgingen og gir tilbakemelding til NAV-kontoret ved avvik som krever at NAV koples inn. Rutinebeskrivelse for det generelle samarbeidet NAV og Fagopplæringsseksjonen tar løpende opp enkeltsaker og problemstillinger av prinsipiell karakter med sikte å løse sakene underveis og legge grunnlag for forbedringer av samarbeidsavtalen. Det utarbeides liste over kontaktpersoner som holdes kontinuerlig oppdatert. NAV og Fagopplæringsseksjonen har regelmessige møter ut i fra følgende plan: 1 Møter med NAV-kontor på saksbehandlernivå ved behov. Områdekontoret deltar dersom NAV lokalt mener det er behov. Tema for møter: Gå igjennom sakene på individnivå 2 Møte 1 gang i året hvor representanter fra Fagopplæringsseksjonen og NAV Buskerud deltar. Andre aktuelle samarbeidspartnere innkalles etter behov. Tema for møtet: a. Generell informasjons- og erfaringsutveksling, bl.a. når det gjelder omfanget av ordningene b. Kvalitetsvurdering av arbeidet c. Drøfting av fagområder og samarbeidsrelasjoner NAV Buskerud har ansvaret for å innkalle til første møte. 3 Fagopplæringsseksjonen og NAV vil kontinuerlig vurdere felles prosjekter og arbeidsmåter, hvor formålet er å utvikle hensiktmessige tiltak for vår felles målgruppe i Buskerud. Det vurderes løpende om det er aktuelt å delta på hverandres opplæringstiltak på aktuelle områder. 4 En eventuell revurdering/endring av denne samarbeidsavtalen skjer høsten 2012.
7 Avtalens varighet Avtalen gjelder fra den er underskrevet og til 31.12.2012. Dato: Bodil Onsaker Berg Seksjonsleder fagopplæring Tom Kristoffersen Avdelingsdirektør NAV Buskerud Vedlegg: Sentrale begreper
8 Sentrale begreper: Lærebedrift En bedrift må være godkjent av fagopplæringsseksjonen i det aktuelle lærefaget for å kunne ha lærling eller lærekandidat. Opplæringskontor Et opplæringskontor har eget organisasjonsnummer og er et samarbeid mellom bedrifter for bedre fagopplæring. Både opplæringskontoret og medlemsbedriftene må være godkjent av fagopplæringsseksjonen i det aktuelle lærefaget for å kunne ha lærling eller lærekandidat. Det er opplæringskontoret som er lærebedriften i kontraktsforholdet, og på kontrakten angis det hvilken medlemsbedrift som har arbeidsavtale med lærlingen/lærekandidaten. Flytting av lærling/lærekandidat mellom medlemsbedrifter i opplæringskontoret kan være både et viktig pedagogisk virkemiddel, arbeidsmiljøtiltak eller ha økonomiske årsaker. Lærekontrakt Lærekontrakter er avtale mellom tre parter: lærling, lærebedrift og fagopplæringsseksjonen. Opplæringen avsluttes med fag- eller svenneprøve. Ved opphør av læreforhold gjelder ikke arbeidsmiljøloven. Arbeidsforholdet kan kun heves etter opplæringslovens 4-6. Opplæringskontrakt Opplæringskontrakt er avtale mellom tre parter: lærekandidat, lærebedrift og fagopplæringsseksjon. Opplæringen avsluttes med kompetanseprøve, som har et mindre omfang enn fag- og svenneprøve. Ved opphør av læreforhold gjelder ikke arbeidsmiljøloven. Arbeidsforholdet kan kun heves etter opplæringslovens 4-6. Arbeidsavtale Både lærekontrakter og opplæringskontrakter skal vise til en underliggende arbeidsavtale. I arbeidsavtalen presiseres lønn og øvrige tilsettingsvilkår. Mange tariffavtaler har presisert kategorien lærling/lærekandidat. Arbeidsavtalen faller automatisk bort når læreforholdet opphører. Behovsvurdering I behovsvurderingen kartlegges brukers muligheter, ressurser og hindringer. Vurderingen skal fastslå brukers bistandsbehov. Dersom bruker etter denne behovsvurderingen trenger mer enn ordinære tjenester fra NAV, skal arbeidsevnevurdering foretas. Arbeidsevnevurdering Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et arbeid eller deltakelse i dagliglivet - arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger.