Fylkesmanneni Osloog Akershus Opplæringssamlinger i utvalgtedeler av Lovom sosialetjenesteri NAV
Velkommen Lov om sosiale tjenester i NAV sikkerhetsnett Internasjonale forpliktelser Rettsikkerhetsgarantier særlig sårbare områder Fylkesmannens rolle Enkeltvedtak og statlig tilsyn Hvorfor er sosiale tjenester lagt til NAV? Kommunens velferdsansvar Integrerte tjenester Hindre kasteballsproblematikk Fremme overgang til arbeid Inntektssikring Krever samarbeid med kommunen forøvrig 1
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov 2009-12-18 nr 131 Korttittel: Lov om sosiale tjenester i NAV Forkortes STL Trådte i kraft 1.1.2010 Loven regulerer de kommunale, sosiale tjenester som inngår i NAV-kontoret (utgjør minimumsløsningen) Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trådte i kraft 1.1.2012 Forskrifter til loven: Det er kommet 4 forskrifter til loven: Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge trådte i kraft 1.1.2012 Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 19.11.2010 Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kratt 19.11.2010 Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad trådte i kraft 1.1.2012 2
Hva er et rundskriv? Lov forskrift rundskriv Rundskrivet er lov- og forskriftstolking Rettskilder, bl.a.: Innst. 87 L (2009-2010) Prop. 13 L (2009-2010) lov om sosiale tjenester i NAV Ot.prp. Nr 103 (2008-2009) om lov om sosiale tjenester i NAV Ot.prp. Nr. 70 (2006-2007) om KVP Ot.prp. Nr 29 (1990-1991) om sosialtjenesteloven Hovedtrekk ved rundskrivet: Rundskrivet skal særlig styrke og tydeliggjøre: formålsbestemmelsen hensynet til barn og unge forsvarlighetskravet saksbehandlingsreglene sammenhengen mellom bestemmelsene det kommunale velferdsansvaret og sammenheng til andre kommunale tjenester sammenhengen til "resten av NAV" 3
Rundskrivet kilder: Tidligere rundskriv: Rundskriv 1-1/93 til sosialtjenesteloven Rundskriv 1-34/2001 til sosialtjenesteloven Alle tilleggsrundskriv og tolkningsuttalelser til sosialtjenesteloven Det nye rundskrivet erstatter tidligere rundskriv og alle tolkningsuttalelser om de sosiale tjenester som lå i sosialtjenesteloven fra 1991 Rundskrivet nytt: Ikke tidligere omtalt i rundskriv: Utvidet formål (overgang til arbeid, sosial inkludering, barn og unge) Krav om forsvarlighet (ny bestemmelse) Internkontroll og tilsyn for nye tjenester Beredskapsplan Individuell plan Kvalifiseringsprogrammet Folkevalgte organers sammensetting 4
Hovedtrekk ved rundskrivet: Rundskrivet skal særlig styrke og tydeliggjøre: Formålsbestemmelsen Hensynet til barn og unge Forsvarlighetskravet Saksbehandlingsreglene Sammenhengen mellom bestemmelsene Det kommunale velferdsansvaret og sammenheng til andre kommunale tjenester Sammenhengen til resten av NAV Definisjoner i rundskrivet: "NAV-kontoret" er brukt når det er snakk om rollen som utfører og forvalter. "Kommunen i NAV" er brukt der det er et poeng å skille mellom stat og kommune i NAV-kontoret. "Kommunen" er brukt om ansvar og oppgaver lagt til kommunens administrasjon. "NAV" er brukt om arbeids- og velferdsforvaltningen. 5
Definisjoner i rundskrivet forts. "Tjenestemottaker" er brukt om alle som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen med anmodning om tjenester, eller som arbeids- og velferdsforvaltningen gir eller tilbyr tjenester i det enkelte tilfellet. Begrepet omfatter søkere, mottakere og de som har fått avslag. Begrepet omfatter alle som berøres av henvendelsen, søknaden og vedtaket, som ektefelle og barn. "Deltaker" er brukt på tilsvarende måte som "tjenestemottaker" når det dreier seg om kvalifiseringsprogrammet. STL 1. Lovens formål bedre levekårene for vanskeligstilte bidra til sosial og økonomisk trygghet den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig fremme overgang til arbeid fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud bidra til likeverd og likestilling forebygge sosiale problemer 6
Kommunens velferdsansvar Formålsbestemmelsen og loven for øvrig er utformet og grunnlagt på verdier og prinsipper som langt på vei er tilpasset lokalt folkestyre og lokale beslutningsprosesser Behovene som loven skal dekke er knyttet opp mot folks hverdagsliv hvor nærhet til beslutningstaker er viktig Bestemmelsen(e) er helhetlig innrettet og inngår i kommunens samlede ansvar for å ivareta den enkeltes og lokalsamfunnets velferd Skjønnsmessig utformet hva som konkret skal tilbys skal tilpasses den enkeltes behov Om formålsbestemmelsen Understreker kommunens velferdsansvar som siste sikkerhetsnett overfor vanskeligstilte Er retningsgivende og veiledende for prioriteringer som kommunen foretar generelt innenfor sitt velferdsansvar Formålet i loven skal ligge til grunn for tolking av de enkelte bestemmelsene i loven utøvelsen av skjønnet loven gir rom for Gjenspeiler grunnleggende menneskerettigheter konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 7
Fremme sosial inkludering og aktiv deltagelse Kom inn i bestemmelsen 1.1.2010 Relatert til menneskerettighetene Personer i marginale situasjoner skal gis mulighet til fullverdig deltakelse i samfunnet akseptabel levestandard selvstendighet, selvrealisering og medbestemmelsesrett likeverdighet og likestilling tilgang på arbeid, helse, utdanning, bolig Særlig være oppmerksom overfor personer med liten sosial tilknytning, i overgangs- eller etableringsfaser, og barn og unge i vanskeligstilte familier Utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tilbud Kom inn i bestemmelsen 1.1.2010 Barn og unge skal ha en levestandard og livsvilkår som er tilstrekkelig for fysisk, psykisk, åndelig og sosial utvikling NAV-kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud; for den enkelte familie og i generell tilrettelegging og forebygging i lokalsamfunnet 8
Nærmere om samarbeid 13 Samarbeid med andre deler av forvaltningen 3. ledd særlig ansvar for å sikre at andre deler av forvaltningen gjør sitt arbeid og der det er uklarhet og uenighet om hvor ansvaret ligger skal kommunen i NAV søke å klargjøre forholdet 9
STL 4. Krav til forsvarlighet Krav til forsvarlighet har alltid vært der, men er nå egen bestemmelse i loven Forsvarlige tjenester utforming av tjenesten hva slags tjeneste som tilbys Forsvarlighetskravet er en rettslig standard Hva som er en forsvarlig tjeneste endrer seg over tid Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og normer for godt sosialfaglig arbeid er styrende for vurderingen Nedre grense for forsvarlighet Uforsvarlige tjenester er et brudd på loven Kan ikke skylde på ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse, tidspress og økonomi Individuell vurdering - Objektiv nedre grense Likebehandling Hva som ligger i en forsvarlig tjeneste omtales nærmere i merknadene til de enkelte tjenestene Målet er bedre kvalitet på tjenestene ikke å ligge nærmest mulig en nedre grense Internkontroll er et nyttig verktøy 10
Krav til tilgjengelighet og saksbehandling Tjenestene skal være tilgjengelige for alle som har et hjelpebehov Må kunne tilby tjenesten Må gi informasjon og veiledning Identifisere hjelpebehov Tjenesten må ytes i tide Søknader skal behandles uten ugrunnet opphold Saksbehandlingstiden vil variere Saksbehandlingsreglene skal følges Krav til tjenestens innhold og omfang Tjenestens innhold og omfang må være i samsvar med samfunnsutviklingen og gjeldende normer for godt sosialfaglig arbeid Tjenesten som gis skal dekke den enkeltes hjelpebehov Barns behov skal vurderes og ivaretas Jfr. formålsparagrafen 11
STL 5. Internkontroll Kommunen plikter å føre internkontroll for å sikre at virksomheten og tjenestene er i samsvar med lovkrav Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen Internkontrollen skal Bidra til faglig forsvarlige tjenester og kvalitetsutvikling Være et dynamisk verktøy 6. Opplæring Kommunen har ansvar for å sikre nødvendig opplæring til alle ansatte som yter tjenester og utfører oppgaver etter loven Sikre at den enkelte ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene, slik at tjenestene blir forsvarlige og i tråd med lovens formål Gjennom styringssystemer og internkontroll legge til rette for og påse at de ansatte har nødvendige kunnskaper 12
Erfaringer fra tilsyn 2010 og 2011 Helsetilsynets oppsummering av landsomfattende tilsyn med kommunens ansvar for sosiale tjenester i NAV (fra 47 tilsynsrapporter) Grunnlag for tilsynet: Håndtering av henvendelser om økonomisk stønad kartlegging og innhenting av opplysninger vurderinger og beslutninger om økonomisk stønad Under det landsomfattende tilsynet ble det avdekket lovbrudd og gitt awik på alle de tre tilsynsområdene Tilsynserfaringer forts. Manglende ivaretakelse av taushetsplikten i mottak Mangelfull innhenting av opplysninger, ofte kun økonomiske opplysninger. Mangelfullt ift. helse, sosiale forhold, familie, andre inntektsmuligheter etc. Manglende sikring av at det foretas individuelle vurderinger, veiledende norm som standard Utilstrekkelig og lite planmessig opplæring av ansatte Manglende relevante og tilstrekkelige rutiner og prosedyrer Uklare ansvars- og myndighetsforhold Liten oversikt over risikoområder, mangelfulle meldesystemer 13
Erfaringer fra tilsyn 2012 Tilsynsområdet mer begrenset Forsvarlig kartlegging ved behandling av søknad om økonomisk stønad fra person med forsørgeransvar Forsvarlige vurderinger ved behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar -1 5i1111 111111 Tilsynserfaringer forts. Manglende kartleggingsverktøy med fokus på barns behov Det foreligger få opplysninger om barnas forhold i saksdokumentene Opplysningene om barn begrenses ofte til antall og alder Kommunale satser følges slavisk Det er forskjellig praksis rundt hvilken informasjon som gis i forhold til hva det kan søkes om av tilleggsytelser Det er i liten grad mulig å lese av vedtak at barns behov er tatt med i vurderingen av familiens hjelpebehov Det er manglende opplæring i og bruk av avviks- /meldesystemer 14
STL 2. Lovens virkeområde Inngangsvilkår om opphold i riket Særlig om utlendingers rett STL 2 første ledd - ordlyd "Lovens bestemmelser om ljenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven til personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket." 15
Faktisk opphold i riket STL 2 er et inngangsvilkår for rett til tjenester etter kap. 4 Lovens bestemmelser gjelder for alle som oppholder seg i riket Faktisk opphold i landet loven gjelder ikke for personer som oppholder seg i utlandet Forskrift med anvendelse for personer som oppholder seg i utlandet ikke gitt Opphold i utlandet på grunn av kortvarig ferie og samvær Utenlandske innsatte uten lovlig opphold Begrensinger i anvendelsen av loven for enkelte grupper Hjemmel til å gi forskrift som begrenser anvendelsen av loven følger av STL 2 Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge 16.12.11 nr. 1251 For å ha fulle rettigheter etter loven: Lovlig opphold Fast bopel 16
Kriterier for å ha fulle rettigheter loven etter Krav om lovlig opphold: Norske statsborgere Personer med gyldig oppholdstillatelse Opphold som følger av bilaterale eller multilaterale avtaler eller konvensjoner, som EØS-avtalen og nordiske konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester "Fast bopel" Lovlig opphold ment å ha en viss varighet; i utgangspunktet også å anse som å ha fast bopel Ved tvil vurdere om vedkommende har fast bopel "Fast bopel" er ikke det samme Konkret og individuell Tilknytning Vekting vurdering til landet er det sentrale av ulike hensyn som "fast bolig" 17
"Fast bopel" Personen er folkeregistrert i Norge Har ektefelle og/eller barn bosatt i Norge Er medlem av folketrygden Har skattemessige forpliktelser i Norge Personens bosituasjon Oppholdets varighet og formål Oppholdstid før søknad om sosiale tjenester fremmes Fremtidsplaner og formålet med oppholdet -y"ri. ern Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge Hovedtrekk: Begrensede rettigheter Ikke uhjemlet hjelp for personer uten lovlig opphold - Statlig innkvartering (utbetalt integreringstilskudd) Ikke lenger krav om "stående tilbud" sekundærbosettere Tydeligere rettighet tydeligere ikke rett/avslag 18
Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket Forskriften 1 første ledd og annet ledd Personer som ikke er norske statsborgere og som ikke har fast bopel, eks turister og andre med kortvarig opphold som forutsettes å kunne forsørge seg selv Rett til råd og veiledning Krav i en nødssituasjon (økonomisk stønad og midlertidig botilbud) til det kan forventes bistand fra kilder i hjemlandet Evnt. stønad til hjemreise '1241.1~ Særskilt om EØS-borgere jf. tredje ledd EØS-borgere kan oppholde seg fritt i Norge i 3+3 måneder på bakgrunn av EØS-avtalen (som arbeidssøkende) Utgangspunktet er at vedkommende i denne fasen er selvhjulpen EØS-borger som skal oppholde seg her utover denne første fasen må registrere seg Dersom man oppfyller vilkår for registreringsbevis vil slikt bli utstedt Registreringsbevis er dokumentasjon på lovlig opphold i Norge 19
Særskilt om EØS-borgere Lovlig opphold + fast bopel Registreringsbeviset er ikke dokumentasjon på fast bopel De som ikke er ansett å ha fast bopel ikke krav utover råd og veiledning jf. 1 første ledd (men kan ha krav i nødssituasjon jf. annet ledd) De som både kan fremlegge registreringsbevis og er ansett å ha fast bopel rettigheter på lik linje med befolkningen for øvrig Særskilt om EØS-borgere Søknad om økonomisk stønad kan indikere at vedkommende ikke lenger fyller vilkår for opphold Taushetsplikt Det er utlendingsmyndighetenes oppgave å vurdere hvorvidt grunnlag for opphold er oppfylt eller skal tilbakekalles Sosialtjenesten må på selvstendig grunnlag vurdere om en søker har fast bopel i Norge 20
Utenlandske borgere med fulle rettigheter Forskriften 1 tredje og fjerde ledd Nordiske borgere, tredje ledd Antatte ofre for menneskehandel, fjerde ledd Andre med særskilt rett til opphold, fjerde ledd Personer som kan få statlig innkvartering Forskriften 2 Personer som er i eller kan få statlig innkvartering Asylsøkere som har eller har rett til plass i mottak under behandling av asylsøknad ikke krav utover råd og veiledning De som har fått behandlet søknad og er i eller har rett til plass i mottak henvises til dette tilbudet med mindre det er åpenbart urimelig Nær familie bosatt i kommunen I utgangspunktet selvhjulpen 21
. Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd Forskriften 3 Utgangspunktet er at den enkelte mottar tjenester ved NAV-kontoret i kommunen i tilskuddsperioden Ikke lenger krav om stående tilbud Henvise tilbake med mindre åpenbart urimelig Nær familie i bosettingskommunen I utgangspunktet selvhjulpen r2n I Personer uten lovlig opphold Forskriften 4 Personer som har tatt seg inn i landet ulovlig, etter utløp av oppholdstillatelse, har fått avslag på asylssøknad eller utvisningsvedtak Personer uten lovlig opphold har ikke rett til tjenester etter loven unntatt råd og veiledning Hvis personen ikke har tilbud om statlig innkvartering og befinner seg i en nødssituasjon rett på rent midlertidig hjelp til livsopphold og bolig Rett inntil det er praktisk mulig å forlate landet 22
Dokumentasjon av lovlig opphold Forskriften 5 Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan kreve at søker dokumenterer lovlig opphold i riket Kan innebære krav om fornyet dokumentasjon dersom tvil om oppholdsgrunnlaget Ikke gjøre vurdering av lovligheten av oppholdet STL. 3. Kommunens ansvar Nærmere om ansvarets innhold og omfang Flytting mellom kommuner mm. 23
STL 3. Oppholdskommunens ansvar "Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til et statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, skal tjenestene likevel ytes av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Dette gjelder også tjenester før utskriving i forbindelse med utskriving og etablering. STL 3. Oppholdskommunens forts. ansvar "Etter utskrivingen skal de sosiale tjenestene ytes av den kommunen der vedkommende tar opphold. Tar vedkommende opphold i den kommunen som institusjonen eller boligen ligger i, kan utgiftene kreves refundert av oppholdskommunen forut for inntaket. Kommunens myndighet etter denne loven kan etter reglene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt organ eller en annen kommune." 24
STL. 3. Om bestemmelsen Kommunen har ansvar for de generelle oppgavene i kap 3 og de individuelle tjenestene etter kap 4 Oppgavene og tjenestene skal inngå i NAV-kontoret Nærmere organisering og prioritering i samsvar med lovens formål og rammer Det økonomiske ansvaret følger av STL 7. Plikt til internkontroll jf. STL 5. STL 3. Nærmere om bestemmelsens innhold NAV-kontoret skal yte hjelp til alle som oppholder seg i kommunen Motta og behandle alle henvendelser uavhengig av hvor vedkommende bor Også ansvarlig for personer som bor utenfor kommunen hvis ansvaret er løst ved å gi tilbud utenfor egen kommune eks. midlertidig botilbud NAV- kontoret bør tilrettelegge for at en person ikke mottar tjenester fra flere NAV-kontor 25
STL 3. Nærmere om bestemmelsens innhold Oppholdskommune, bostedskommune og folkeregistrert kommune er ikke den samme: konkret vurdering av den enkeltes situasjon hva det søkes om oppholdet er å anse som fast eller midlertidig Dersom en person mottar tjenester fra et NAV-kontor vanligvis ikke ha behov for hjelp til samme formål Konkrete inntektsmuligheter eller rettigheter etter andre ordninger STL 3. Nærmere om bestemmelsens innhold NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge ved flytting mellom kommuner hvis personen som mottar tjenester ønsker dette Awikle boforhold og finne ny bolig, dekke utgifter til flytting og etablering, dekke livsopphold i en overgangsfase, overføring av kvalifiseringsprogram Fraflyttingskommunen ansvarlig så lenge vedtaket løper deretter nye oppholdskommunen som er ansvarlig for å yte tjenester etter loven Flytting uten tilrettelegging fra NAV-kontoret 26
Unntak fra oppholdskommunens ansvar opphold i institusjon Oppholdskommune forut for inntak i institusjon NAV kontoret skal dekke/yte tjenestene Begrepene "institusjon" og "bolig med heldøgns omsorgstjeneste" rundskriv pkt 2.3.1 Ansvarets omfang Arrestasjonskommune Særlig om utenlandske borgere og arrestasjon Før utskrivning og utskrivning og etablering NAV-kontoret i oppholdskommunen forut for inntaket har fortsatt ansvaret NAV-kontoret skal sikre en god overgang fra institusjon/bolig til livet utenfor for den enkelte som trenger det Ved flytting til annen kommune gjelder ansvaret til utskrivning har funnet sted Unntak hvis tilflyttingskommunen er institusjonskommunen (gjelder refusjonsansvaret) 27
STL 7. Økonomisk ansvar Tjenester en person mottar under institusjonsopphold dekkes av oppholdskommunen forut for inntak Etter institusjonsopphold (utskrivning) skal tjenestene ytes/dekkes av den nye oppholdskommunen Unntak gjøres dersom vedkommende tjenestemottaker tar opphold i institusjonskommunen refusjon Betingelse for å gjøre tidligere oppholdskommune ansvarlig er at denne er informert om utskriving Uenighet kommuner i mellom om økonomisk ansvar kan avgjøres etter tvistebehandling jf. STL 49 28
STL 17. Opplysning, råd og veiledning Sentral kjerneoppgave i NAV-kontoret En rettighet for alle som oppholder seg i kommunen Bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer Nær sammenheng med lovens formål hjelp til selvhjelp Gi generell informasjon og konkret veiledning Individuell tjeneste enkeltvedtak Økonomisk rådgivning Alminnelig veiledningsplikt.1-24~1 Individuell tjeneste innføring av vedtak Forvaltningsretten: avgjørelser om rettigheter skal fattes i vedtak tjenester tildeles i enkeltvedtak Tjenesten er en del av oppfølgingen av tjenestemottaker Når råd og veiledning er gitt i tilknytning til tildeling av annen tjeneste etter loven, skal det fremgå av dette vedtaket hva som er gitt av råd og veiledning Ikke nytt 29
Individuell tjeneste innføring av vedtak Hindre avvisning, synliggjøre behov og ressurser Hvis det er behov for tjenesten uavhengig av en pågående sak, skal det søkes om tjenesten og fattes vedtak Retten til tjenesten Tidsfrist for når tjenesten skal være gitt Økonomisk rådgivning, og annen systematisk rådgivning Hvis råd og veiledning skal inngå som tiltak i et kvalifiseringsprogram, skal det fattes vedtak om tjenesten Kan fatte vedtak om å avslå eller avslutte tjenesten dersom tjenestemottaker ikke bidrar STL 18. Stønad til livsopphold I rundskrivet: Noen endringer i oppbygging Noen endringer i innhold Understreker individuelle vurderinger i alle ledd Fremhever sammenhengen til formålsbestemmelsen Gjennomgående fokus på barn og unge 30
Rettighet Rettighet Fylle betingelsene Utnytte alle muligheter evnt hjelp til det er reell mulighet for å utnytte egne muligheter Forsvarlig livsopphold Sammenheng til formålsbestemmelsen Individuell behovsvurdering Særlig hensyn til barns behov Subsidiær ytelse Utnytte alle reelle muligheter Sammenheng til økonomisk rådgivning Skjønnsmessig ytelse Ytelsen Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov Kan føre til ulikheter i stønadsnivå Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er likt Mål: Gjøre tjenestemottaker selvhjulpen Midlertidig inntektssikring Sammenhengen til de andre tjenestene Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid Tjenestemottaker skal som hovedregel styre egen økonomi 31
Stønadsnivået Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet, individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer Bidrar til likebehandling Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfellet eller om det skal ytes mer/mindre Hjelp i en nødssituasjon Stønaden begrenses til det helt nødvendigste Hvorfor situasjonen har oppstått er uten betydning Enkeltvedtak Vedtak og klage Følge saksbehandlingsreglene Saksbehandlingstid og vurderingen av nødvendige opplysninger må vurderes konkret Fylkesmannen er klageinstans 32
Vurderingen av hjelpebehovet Tredelt vurdering: Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Alle vurderingene skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket Det skal legges særskilt vekt på barn og unges behov Tjenestemottakers personlige forhold Enslige Presiserer at dette også gjelder ved leie hos familie Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga. vold eller tvangsekteskap Samboere og personer i bofellesskap Rettslig å anse som enslige Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år Barnefamilier Samboere med felles barn har forsørgelsesplikt for barna etter evne Presiserer at utgifter til samvær inngår i livsoppholdet 33
Tjenestemottakers personlige forhold forts. Presiserer betydningen av bosituasjon og bosted og helse, alder og ulike livssituasjoner Studenter og elever Unntaket om foreldrenes forsørgelsesplikt for unge over 18 år som følger ordinær skolegang gjelder etter evne Unge over 18 år har selvstendig rett, men kan omfattes av familien til fullført skolegang Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær skolegang Tjenestemottakers inntekter Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter Tjenestemottakers disponeringsrett kunne sette av midler Unntak for midler som er bundet med skattefradrag, særlig BSU Krav på underhold etter barneloven Barns inntekter må være av et visst omfang for at foreldrene ikke lenger har forsørgelsesplikt 34
- Tjenestemottakers utgifter Kjerneområdet for livsopphold Mat og drikke Understreker at sunt kosthold er viktig for barn og unge Utgifter til dietter av helsemessige årsaker kan dekkes Klær og sko Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret Medier og kommunikasjon Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet Tjenestemottakers utgifter forts. Fritidsaktiviteter Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, inngår i livsoppholdet. Særlig viktig for barn og unge Helse Gjeld I kjerneområdet for livsopphold inngår dekning av utgifter som ikke dekkes av folketrygden til egenandeler, hvit resept, alminnelige ikke-reseptbelagte legemidler, syns- og hørselshjelpemidler Kan dekke gjeldsutgifter som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet 35
STL 19. Stønad i særlige tilfeller Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås Stønad kan ytes i to tilfelle: Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning 36
STL 20. Vilkår STL 20. Bruk av vilkår "Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. Det må ikke være uforholdsmessig byrdefullt for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handlefrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven eller i andre lover." 37
Hvorfor kan det settes vilkår? Økonomisk stønad er en rettighet som i utgangspunktet skal tildeles uten vilkår Vilkår kan stilles for å bidra til å gjøre tjenestemottaker i stand til å sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad Nær sammenheng med formålsbestemmelsen Styrke muligheten til å bli selvforsørget gjennom arbeid Virkemiddel for å motivere og påvirke -1.276X~ Forskjell på vilkår og krav om dokumentasjon Vilkår etter 20 er ikke det samme som krav om dokumentasjon Et vilkår er knyttet til en aktivitet som skal gjøres i løpet av vedtaksperioden Et dokumentasjonskrav er knyttet til vurderingen av om det foreligger rett til stønad, og skjer i forkant av vedtaket 38
Vedtak og klage Avgjørelse om å sette vilkår skal fattes i enkeltvedtak. I vedtaket skal det gå fram: At det er satt vilkår Hva vilkåret går ut på Begrunnelse for hvorfor vilkåret er satt Konsekvensen av at vilkåret brytes At vedtaket kan påklages Avgjørelse om reduksjon/stans ved vilkårsbrudd, eller endring av vilkår, skal fattes i enkeltvedtak. Begrunnelse og klageadgang skal framgå Når kan det settes vilkår? Vilkår kan settes for å bidra til selvforsørgelse Aktivitetskrav knyttet til arbeid Redusere utgifter Øke inntekter Vilkåret må være hensiktsmessig Konkret individuell vurdering Kartlegging av tjenestemottakers helhetlige situasjon Hva har tjenestemottaker allerede gjort? Det skal ikke settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon 39
Vilkårssetting er myndighetsutøvelse Vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensning Vilkår bør helst settes i samarbeid med tjenestemottaker Brukermedvirkning: Motiverende og hensiktsmessig Ikke avtale mellom likeverdige parter Hvis samarbeid er vanskelig, kan NAV-kontoret ensidig sette vilkår Skjerper kravene til individuell vurdering Gjennomføring av arbeidsevnevurdering og deltagelse i KVP, egner seg ikke for tvang NAV-kontoret må følge opp vilkår som settes Vilkåret må oppfylle tre sidestilte krav: Ha nær sammenheng med vedtaket Individuell vurdering Ulike vilkår kan kombineres Ikke settes som `straff Ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet Individuell vurdering objektiv grense Ikke være rettsstridig Ulovlig, kan ikke bygge på avtale 40
Konsekvensenav at vilkår brytes Ved fastsettelse av vilkår Konsekvenser av et eventuelt brudd på vilkår vurderes konkret Konsekvenser av brudd på vilkår framgår av vedtaket Ved brudd på vilkår Om konsekvensen skal iverksettes, vurderes individuelt og konkret Forholdsmessighet mellom brudd og konsekvens Konsekvensen, også i tid, må stå i forhold til bruddet Ta hensyn til familiesituasjon Fatte vedtak om stans eller reduksjon av stønad Begrunnelse og klageadgang Arbeidsoppgaver i kommunen Arbeidsoppgaver i kommunen kan være nyttig arbeidserfaring Kommunen har ikke plikt til å ha slikt arbeid Må være organisert hvis de har det Ikke fortrenge annet arbeid Bostedskommune Ikke aktuelt ved kortvarig opphold i annen kommune Særlig aktuelt for ungdom 41
Kvalifiseringsprogrammed tilhørende stønad Rett til kvalifiseringsprogram Rettighet Alle inngangsvilkårene må være oppfylt jf. STL 29. Engangsrettighet Subsidiær ordning Målet er arbeid Program skal stanses når arbeid ikke lenger er målet Rett til kvalifiseringsstønad under deltakelse i program jf. STL 35. Barnetillegg for egne barn og fosterbarn om barnetillegg se forskriften til STL kapittel 2. Kvalifiseringsstønad 42
STL 29. Kvalifiseringsprogrammets målgruppe Yrkesaktiv alder Fra og med det året deltaker fyller 19 år Må avsluttes senest måneden før deltaker fyller 67 år Forutsetter at arbeid og arbeidsdeltakelse er målet Må benytte rettigheter til alderspensjon Vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne Spesielt tilpasset innsats etter arbeidsevnevurdering Evnen til selvforsørgelse gjennom arbeid Tett og koordinert bistand vurderes som hensiktsmessig og nødvendig Målgruppe forts. Ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold Skjønnsmessig vurdering Formålene med loven og KVP er retningsgivende for skjønnet Kan ta utgangspunkt i de statlige retningslinjene for stønad til livsopphold, uten boutgifter Arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program 43