Hilde Marie Schjerven 2

1

Hva kjennetegner eleven i det 21.århundre? Hva for slags skoler, læreplaner kommer vi =l å ha? Hva tror du at det er behov for? Hva vil du at skal kjennetegne denne skolen i fram=da? Hvordan skal vi utvikle og lede denne skolen for at den skal bli god å være elev innenfor og for at dens skal gi Norge konkurransefortrinn og kapital? Hilde Marie Schjerven 2

I 2005 Alberta canada. Ivrig FAU- leder Best Prac=ce, There are resourses online awailable for Norwegian teachers. I am sure they will use them a lot. Look at the quality it is great!!! And many competencies from the Alberta curriculum are relevant for Norwegian educa=on. Sammenlignbar kultur 3

Her er lenker =l flere modeller for læring i det 21.århundre. Anbefaler særlig den første. Her ligger masse materiell liv ned på siden. 4

Før vi kan snakke mer om morgendagens skole, vil jeg si at deve fak=sk er noe det er ganske vanskelig å spå om. Verden endrer seg så raskt og det er mange som har spådd før oss. Det er noen som har ment noe før meg som ihverzall ikke har holdt s=kk. Everything that can be invented has been invented.» Charles H. Duell, an official at the US patent office, 1899. Den første telefonforbindelsen i Norge ble i sin =d demonstrert ved at det ble strukket en telefonlinje fra Børsen og over =l Grand Hotell på Bragernes Torg i Drammen. En stor folkemengde hadde samlet seg for å overvære deve. I talen everpå ble det sagt at telefonen var en interessant oppfinnelse, men den ville neppe få noen prak=sk betydning. Et godt eksempel på at menneskeheten sjelden har klart å se rekkevidden av teknologiske sprang. "I think there is a world market for maybe five computers."-- Thomas Watson, chairman of IBM, 1943 "It will be gone by June" Variety, passing judgement on rock 'n roll in 1955. 5

Skolehistorie - hvordan har skolen utviklet seg da? 1739 lese bibelen altså kristendom og lesing 1827 - skriving, matema=kk og sang 1860 - lære å skrive, regne, lære historie, naturfag og geografi, samt sang. DeVe var det mange foreldre som ikke likte. De skjønte ikke hva ungene skulle lære alt deve for. Religionen og lesingen var kanskje greit, men det som var vik=g å lære, nemlig hvordan en skulle drive en gård, det lærte de hjemme. 1869 - kvinner får lov å undervise 1889 - sa at piker over 10 år ikke skulle få fysisk avstraffelse. Dessuten skulle det all=d være flere voksne =l stede ved slik fysisk avstraffelse. DeVe ble neppe overholdt, da det verken var mulig eller hensiktsmessig, sev fra lærerens synspunkt, men det betyr kanskje at skolen ikke var utpreget voldelig ever at denne loven kom. Sunnhetslære og kjennskap =l den grunnleggende samfunnsorden kom =l som fag, og selv på landet skulle enten gymnas=kk, håndarbeid eller tegning inn på =meplanen. 1936 husstell og matlaging for jenter EVer 2.verdenskrig GuVer og jenter skulle få samme skole=lbud. Kroppsøving. 6

Et paradoks - Har klasserom forandret seg? Skolebygget? Informa=on at the front of the classroom (source of knowledge). Students arranged to speak with the teacher but not each other (pace and ac=vi=es controlled by the teacher. Lærersentrert undervisning. Det er ikke så mye sånn lenger Connected, enabled, engaged 7

Fra bloggen: Det er derimot rom for å diskutere om vi kan organisere opplæringen i fagene på andre måter som kan s=mulere =l mer tverrfaglighet og utvikling av mer fagovergripende kompetanser. A shift from information limited, common sources, to information-rich resources. A shift from curriculum based on content (outcomes) to one of skills (competancy). A shift from learning confined by the classroom to a community system. 8

Hva vet vi om barna som vokser opp nå? Den nye navlestrengen Så har de også vokst opp med en mor eller far som holder barnevogna med ei hånd, i den andre har de mobilen. Vi vet at mange av de yrkene de kommer =l å gå inn, de finnes ikke ennå. Mange av dem kommer =l å byve yrke, kanskje ta ny utdanning to- tre ganger. Hva med oss? Vi har en liste med 15 mobilnr eller adresser =l eposter eller apper der vi kan nå kjernefamilien vår som består av 4 personer Du ringer sønnen din på hans mobil for å fortelle at nå er du utenfor og henter han på fotballterning Han tekster =lbake og spør hva det er =l middag. Du er i kontakt med daveren din som er utvekslingsstudent I Australia ukentlig, men du har ikke sev naboen siden sist sommer Du hører vitser og gode fortellinger på facebook istedet for av en person. Du våkner om nava for å =sse og sjekker facebook på vei =lbake I seng. Du har begynt å skakke på hodet for å smile Vi opplever begeistringen hos barn når de opplever dataens fantas=ske univers. De =lbringer =mesvis med pad eller PC, mens du ser dem sjelden lese en bok, langt mindre en avis. Jeg er styremedlem i lokalavisa i Nes og vår største bekymring er at 9

Moder Jord er i ferd med å utvikle en elektronisk hud av sammenkoblede kommunikasjonsnevverk, sensorer, og kuns=g intelligens innebygd i stadig flere =ng (deve refereres gjerne =l som =ngenes internev ). Den samfunnsmessige avhengigheten av avansert teknologi generelt, og IKT spesielt, vil derfor bare fortseve å vokse. Ref. ForfaVerarkiv: Geir Øien, Dekanus Fakultet for Informasjonsteknologi, mavema=kk ogelektroteknikk, NTNU. Teknologi og samfunnsforståelse to sider av samme sak. 10

Ungdoms behov for at skolehverdagen er relevant, ak=v, gjenkjennbar fra det virkelige liv. I text my friends. I blog 14% of the week, I get to do something with technology in school. 63% of students don't use technology weekly. My teacher and parents use email to communicate. 76% of my teachers have never used WIKIs, blogs and PODcasts. 11

SMUL- rapporten: Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløset SluVrapport Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson NF- rapport nr. 4/2012 Lærebokas STERKE POSISJON. Med det sterke fokuset på nasjonale prøver og grunnleggende ferdigheter, har vi hav en periode der norske lærere har vært svært læreboktro. Kunnskapsløset legger heller ingen føringer for metodevalg slik L97 gjorde. Det har resultert i at prosjektarbeid, organisering i tema, aldersblanding ol observeres i mye mindre grad enn for 10 år siden. Kri=sk tenking. Formålene for fagene realiseres blir uerne for lærerne og elevene, læreboka styrer mye. DeVe er veldig synd fordi vi ser læringsresultater på helt andre områder: Særlig posi=ve er elevene i de =lfellene der undervisningen omfaver mer prak=ske ak=viteter som eksempelvis forsøk i naturfag. Elevene er i stand =l å uvrykke nokså detaljert hva de har lært, eller burde ha lært, i løpet av undervisningsøkta, og er med få unntak posi=ve =l at de siver igjen med et læringsutbyve. Elevene er enige i LK06 sin påpeking av betydningen av å bruke varierte arbeidsmåter Ak=v læring Læring som uzordrer 12

Et offentlig utvalg nedsa0 av Kunnskapsdepartementet som skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i frem8den. den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag [1] over =d, grunnopplæringens fag i forhold =l land det er naturlig å sammenlikne oss med, herunder sammensetning, gruppering og innhold og utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyvet =l fram=dige krav =l kompetanse, som har relevans for grunnopplæringen. 13

Utvalget har tav i bruk nye informasjons- og drøsingskanaler. Smart bruk av teknologi Ann S. Mikaelsen, skoleleder og lærer på Sandvika Videregående Skole Lesing, skriving og regning mp =l for å lykkes i arbeidslivet Joakim Lystad, Direktør NAV Se mulighetene og gjør noe med dem Anne Kathrine Slungård, Adm. Dir i Ungt Entreprenørskap Tanker fra tredje utvalgsmøte Teknologiforståelse og samfunnsforståelse to sider av samme sak 14

Skills That Will Remain in Demand Computers are gexng much bever at pavern recogni=on, complex communica=on and many other skills. That may be good for businesses but it s not always good for individual employees, who may not be able to adapt as quickly as technology is advancing. How can you prepare yourself and, perhaps, your children for careers in a fast- changing economy filled with ever- faster, ever- smarter computers? One key is realizing that there are s=ll many things computers are no good at. They re not crea=ve, and they can t think outside the box. And they re not very empathic. These limita=ons point to some skills that people should acquire if they want to be successful using machines in the future, instead of compe=ng against computers: Applied math and sta8s8cs. Some think that the era of big data and powerful sosware means that fewer people have to master the grivy details of sta=s=cal analysis. This is deeply misguided. Knowing which analyses to conduct and how to interpret their results is more valuable than ever. We think Google chief economist Hal Varian was on to something when he said that the sexy job in the next 10 years will be sta=s=cians. i Nego8a8on and group dynamics. Management is one of the most durable professions, even as computers advance. It turns out that organiza=ons need dedicated managers working with teams, advancing their agendas and working with their members. 15

Mange modeller som antyder hvilken retning man ønsker å ta opplæringen i det neste 100- året. DeVe er Alberta sin. Den kjenner jeg godt. Kunne brukt Ontario sin, Australia sin eller England sin. For noen år siden ville jeg sagt at det var utelukket å bruke Finland sin fordi kultur og samfunn i Finland er så ulik vår, men nå har jeg endret liv syn på det. Behovet for ru=nemessig ferdigheter, både kogni=ve og fysiske, er synkende. Det er økende everspørsel ever kogni=ve ferdigheter som involverer informasjonsprosessering og mellommenneskelige ferdigheter (Griffin mfl. 2012, OECD 2013a, OECD 2013b, Trilling og Fadel 2009). Så langt vi kjenner =l er det ikke gjort undersøkelser i Norge om hva arbeidsgivere mener er vik=ge ferdigheter for arbeidstakere. LiVeratur om 21st Century skills presenterer ose undersøkelser om arbeidsgivere. I ev eksempel, hentet fra boken 21st Century skills: learning for life in our =me (Trilling og Fadel 2009), svarte arbeidsgiver at nye arbeidstakere manglet følgende ferdigheter ever endt utdannelse: Muntlig og skrislig kommunikasjon Kri=sk tenkning og problemløsning 16

Selvsagt trenger vi også en grunnstamme av faktakunnskap og reproduserbar kunnskap. Slikt vi kan pugge oss =l. Det er bare det at hjernen vår har noen begrensninger og kunnskaps=lfanget er så utrolig stort. Legemiddelkatalogen. Lille Magnus Carlsen memorerte alle spill. Han reproduserte. Lagret i sin harddisk Store Magnus Carslen leker mer. Han analyserer, tenker krea=vt, nyv, utenfor boksen, trenger ferdigheter som gjør at han er i stand =l å angripe. Høyere ordens læring. 17

Basic skills vi har altså 5 slike i dag i Norge, mens Albertamodellen har 2. Lese, skrive, muntlige- digitale og skriveferdigheter. Ikke ferdigheter i regning på et grunnleggende nivå Ferdigheter i regning som er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag! Grunnleggende for læring og utvikling i alle fag Hensikten: Vik=ge redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole-, arbeids- og samfunnsliv St.meld. nr. 31(2007 2008) Kvalitet i skolen Mål 1 Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand =l å delta i videre utdanning og arbeidsliv Fra regjeringsbloggen: Skolen- kunnskapssamfunnet grunnmur Knut Aarbakke, leder Akamemikerne Det finnes fagkunnskaper og ferdigheter som er mer konstante over =d. Disse faglige byggeklossene må være på plass for å mestre videre læring. Her har skolen et særskilt samfunnsansvar. Mange elever kan ikke lære de fire regneartene i matema=kk eller den grunnleggende gramma=kken hjemme. Skolen er derfor kri=sk vik=g for slike grunnleggende kunnskaper og har et spesielt ansvar for at alle elevene får denne grunnkompetansen, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. 18

Ytringsfrihet har vi har sev på som en menneskerev siden 1700- tallet. ReVen vil å ytre vår mening og =l å høre andres mening. Noe vi har kjempet for i mange mange år. Nå har vi så mange muligheter. De kan ytre seg i det offentlige rom når som helst og på sekunder.. - Jenter som skulle holde tale på humanis=sk konfirmasjon og som sluvet med: Nå er det f ta meg sluv på denne konfirmasjons=da.. - Jeg hadde elever som tok bilder i kø- garderoben - GuV med ikke etnisk norsk bakgrunn De ytrer seg i alle medier =l alle =der og de står ikke ansikt =l ansikt med «ofrene» sine. Stå for det de sier. Kan delta i debaven så lenge du har =lgang =l en IP- adresse, sa Anita Krohn Traaseth. Vi kan blogge, tweete, poste, you name it Hele =den 19

Vår egen Kunnskapsminister, eller kompetanseminister Torbjøn Røe- Isaksen, som jeg gjerne vil kalle han (for øvrig gjennomgående godt tav i mot i skole- Norge) hadde fokus på deve i en nyhetsar=kkel i Asenposten 4.mai i år. Mobbingen.. Jenter som får anerkjennelsen sin via antall likes på «Selfies» - De føler seg u=lstrekkelige og ikke «fine» nok om de ikke klarer å kopiere sine forbilder eller ta seg ut som sine klassevenninner. Det gjør dem usikre og deprimerte Ernærings- og Motebloggene som har et STORT ansvar for at jenter utvikler sunne holdninger =l egen kropp, som fotballfruene og Jenny Skavlan. Sam=dig ser vi at ungdom selv er opptav av ansvaret siv. Her er de representert ved ungdoms egen bevegelse «Bevegelsen mot hat- prat» Hvordan kan vi lære dem å ytre seg klokt, slik at det bygger andre mennesker opp, ikke bryter dem ned? Store alvorlige saker som skolen får et stort ansvar for å gjøre noe med, men som sam=dig selvfølgelig er et stort samfunnsansvar, ikke minst for oss mammaer. 20

Hjelp i virituell leksecafe. Elevene får raskere hjelp på nevet enn i virkeligheten i klasserommet. Påhviler lærerne et stort ansvar å legge =l reve for læringsfremmende ak=viteter i teknologiteve klasserom og det å lære dem å bruke digitale og sosiale medier klokt. 21

Grunnloven på 90 sekunder unike muligheter =l å formidle vik=ge budskap for et stort publikum alle skolene i Drammen fikk i oppgave å presentere grunnlov og demokra= for hverandre i Barnas Bystyre. 22

For at lærer skal få =d =l å veilede flere og skape dynamiske læringssituasjoner på skolen, ikke stå å formidle og gjennomgå. No gjer æ opp, no ligg æ to taveltørk bak 23

Prosjektarbeid Problemløsning Tanke- eksperiment Entreprenørskap Stasjonsarbeid Storyline Samarbeidsevne kommunikasjon og samarbeid. 24

Evne =l å reflektere over og vurdere eget arbeid. 25

Lære å lære læringsstrategier Se på seg selv som evig lærende Ha evne =l å lede seg selv klokt. Ta rik=ge valg for eget liv. Ha ansvarsfølelse for jobb og det samfunnsoppdrag du har fåv. Men da må du føle at det er en vits at du er en del av samfunnet. Kri=sk tenkning Problemløsning Samarbeid i ulike nevverk Ledelse gjennom innflytelse Smidighet og =lpasningsdyk=ghet Ini=a=v og entreprenørskap Effek=v muntlig og skrislig kommunikasjon Tilgang =l og analysere informasjon Nysgjerrighet og fantasi Cri=cal Thinking and Problem Solving Collabora=on across Networks and Leading by Influence Agility and Adaptability Ini=a=ve and Entrepreneurialism 26

21 Century Learner 1. They need to be actively engaged. This includes school and their job. De trenger å være aktivt deltakende og engasjert I læringsarbeidet 2. Value collaboration above passive learning. De verdsetter samarbeid og 27

Drop puts vs push outs If you can t beat them, join them bruk av twiver, blogg, metometerknapper, film, forskning. o Natur og miljø o Demokra= i praksis o Levende kulturarv o Trafikk o Trender og forbruk o Med verda som mål o Innsats for andre 28

Think Create Analyze Evaluate Apply Høyere ordens læring 29

Da vi fikk «Kultur for læring» trodde jeg i min naivitet at det handlet om å bruke kultur som læringsfremmer, at den virkelig gode skolen er den skolen der mennesker får utvikle alle sider ved seg selv. Bare gjennom kunst, kultur, este=kk kan vi trene oss selv =l å «se og kjenne» noe mer enn vi egentlig ser. John Roar Bjørkvold med «Det musiske mennesket» sier: Kultur er ikke avkobling, det er =lkobling. Ved å skape krea8ve, skapende og uyorskende læringsituasjoner gjennom det este8ske og kulturelle, kan vi framelske ne0opp noen av de dimensjonene og kompetansene som vi vil trenge i morgendagens samfunn. Ly0e, samarbeide og improvisere Barn trenger å bli vant =l kri=sk tenkning, men de trenger også perspek=v for hva det betyr å være et helt menneske i samkvem med andre mennesker. I et innlegg i USA Today reflekterer Drew Faust og Wynton Marsalis om den usikre frem=den og at den kanskje trenger mennesker som kan improvisere og håndtere nye situasjoner i samspill der de oppstår, slik jazzmusikere gjør det: «Musikk krever individuell praksis og teknisk dyk3ghet, men det krever også at man ly8er og samarbeider med andre for å oppnå et skapende samspill. I jazz gir kollek3v 30

Engasjert tenker: Tenker kri=sk og gjør funn Bruker teknologi for å lære, innovere, kommunisere, og oppdage og vurdere Arbeider med flere perspek=ver og fagområder for å iden=fisere problemer og finne de beste løsningene; Kommuniserer disse ideene =l andre Framstår som en livslang lærende, og =lpasser seg endringer med en holdning preget av op=misme og håp for frem=den. E8sk reflektert borger: Bygger relasjoner basert på ydmykhet, reƒerdighet og åpenhet; Viser respekt, empa= og medfølelse, Bidrar =l samarbeid Kommuniserer med det lille samfunnet og verden. Entreprenørskapsånd: Skaper muligheter og oppnår mål gjennom hardt arbeid, utholdenhet og disiplin; Strever mot kvalitet og det å lykkes UZorsker ideer og uzordrer det bestående Er konkurransedyk=g, =lpasningsdyk=g og robust; Våger å risikere og gjøre dris=ge beslutninger også i møte med motgang 31

Livslang læring; få elvene =l å se på seg selv som livslange lærende. Fra bloggen: Denne grunnmuren i utdanningen vil bidra 8l en mobil befolkning rustet 8l å takle endringer med muligheter 8l å bygge videre på sin kompetanse i et livslangt læringsperspek8v 32

Tell me and I will forget Show me and I will remember Involve me and I will understand Step back and I will act Chinese proverb cited in Korthagen et al. Linking Prac3ce and Theory, The Pedagogy of Realis3c Teacher Educa3on, 2001, p 32 33

Hvor skal vi begynne? Hvordan skal vi få deve =l å skje? Hvordan skal vi kunne gå dit? Har vi begynt? Min bekymring er at den offentlige skolen går for sakte. - EVerutdanning for lærere? - Utdanningsins=tusjonene? - Fagstruktur? - Skolebygg? - BI går foran. Samarbeid med næringsliv. LyVer vi nok =l næringslivet? Det som teller versus det som kan telles I uor var Andreas Schleicher, OECD- topp og PISA- undersøkelsens far, i Norge for å snakke om vår =ds største uzordringer. «I dag vet vi at alt det som er lev å lære og lev å måle, også er det som raskest mister relevans. Det som everspørres, er samarbeidsevner og konfliktløsere. Arbeidsgivere vil ha folk som er krea=ve og risikovillige. Det understreker vik=gheten av nye måter å tenke på», sa Schleicher i et intervju med A- magasinet 34

Den store frykten Det er mediehuset Schibsteds teknospeider i USA, Archna Sharma, som forteller historien fra California. Hun var nylig i Norge for å snakke =l drøyt 400 norske næringslivsfolk på konferansen Mediaforum i Tønsberg. «SluV å være redd for feil - begynn å omfavne dem!», oppfordrer Sharma, og siterer grunnlegger Cass Phillips dronningtanke «Fail fast, fail early, and fail osen». Det er tre år siden Phillips startet konferansen FailCon i San Francisco, og ideene hennes sprer seg raskt. John Haxe, en av vår =ds største skoleforskere sier at vi må skape en kultur der det er lov å gjøre feil. Der det er lov å rekke opp hånda å si, deve forstå jeg ikke! Hjelp meg. Vis meg hvordan jeg kan lære deve. 35