KOMMUNAL 11/2010 TEKNIKK Vann & Avløp Oslo Midgardsormen - Norges største VA-prosjekt Tromsø Har sjekket 2400 anlegg de fleste vil få pålegg Status for ByggSøk- byggesak www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING
Leder KOMMUNAL 11/2010 TEKNIKK 103. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b. 1905 Vika, 0124 Oslo Tlf.: 22 04 81 40 Fax: 22 04 81 49 E-post: nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 500, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: 22 04 81 40 astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: 22 04 81 40 Journalist/redaktør (vikar): Birgitte Kirkholm redaksjon@kommunalteknikk.no 99 11 97 80 / 45 42 04 47 ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf.: 23 19 40 60 Fax: 23 19 40 61 Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x MILJØMERKET Av Ann-May Berg, nestleder hovedstyret i Norsk Kommunalteknisk Forening Avdelingsingeniør Vann og avløp i Tromsø kommune Ei rein vannlinje fra fjell til fjord Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Drikkevannet levert i kranen i Norge er trygt å drikke. I 2009 var omtrent 4,1 millioner nordmenn tilknyttet de 1055 kommunale vannverkene i Norge som er godkjent. De kommunale vannverkene produserte til sammen 706 millioner kubikkmeter vann. Men ledningsnettet er en utfordring. Nåværende fornyelsestakt er ikke tilfredsstillende i alle kommuner, det viser blant annet en ny rapport fra Norsk Vann. Dermed overlates regningen for et aldrende ledningsnett til kommende generasjoner. Dette er en ut fordring som politikerne må ta nå. Vann og avløp finansieres via selvkostprinsippet og varen er billig i Norge. Gjennomsnittspris for en liter vann levert i kran er cirka 2 øre og for å bli kvitt avløpsvann på en miljøvennlig måte betaler vi cirka 2 øre. Vann- og avløpsgebyrene utgjør bare 0,8 % av husholdningskostnadene i følge en forbrukerundersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå i 2009. Til sammenligning utgjør energikostnadene 4,6 %, post- og teletjenester 7,7 % og kostnader til alkohol og tobakk 2,6 %. Avløpsverkene er kanskje landets viktigste miljøbedrifter. I 2006 ble avløpsverket i Tromsø delegert forurensningsmyndighet for kapittel 12 og 13 i Forurens nings - forskriften. I Tromsø har "Det store miljøløftet" pågått siden 2007. Det kan du lese mer om fra side 18. I perioden 2007-2010 ble det gjennomført kontroller av cirka 2400 avløpsanlegg som faller inn under kapittel 12. Kontrollen har avdekket at det er dårlig tilstand på disse anleggene og det skal sendes ut cirka 2100 pålegg. Kontrollen har også avdekket den "mørke siden" av tallene når vi kryssjekker registreringer mot eiendomsregisteret. Per i dag har vi mistanke om at det er rundt 3 000 uregistrerte avløp i kommunen som også skal pålegges tiltak. Dette er ressurskrevende arbeid. Men dette er samtidig viktig når vi skal fremstå som byens viktigste miljøbedrift. Politisk forankring av slike store aksjoner er meget viktig. Det er en viktig erfaring for andre som tenker i disse baner. Myndighetene må engasjere seg mer i vann- og avløpssaker. 241 577 Forsidefoto: Axel Bauer Trykksak Har du tips til saker vi bør skrive om i Kommunalteknikk? Hva skjer der du jobber? Kanskje noe aktuelt? Har dere noe å dele med våre lesere rundt i landet? Har dere høstet erfaringer som andre kan dra nytte av? Har du synspunkter på aktuelle saker? Har du en god historie å fortelle fra ditt fagfelt? eller et blinkskudd med kamera? Vi er interessert i store og små artikler. Kontakt: redaksjon@kommunalteknikk.no - din trygghet Kontakt oss på telefon 22 73 67 00 www.axflow.no - from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam
Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00. www.ahlsell.no
Innhold Aktuelt... 6 Oslo: Norges største VA-prosjekt... 9 Tromsø: Det store miljøløftet Har kontrollert 2400 anlegg... 18 Rygge: Vansjø Vannverk installerte UV-anlegg... 22 Norsk Vann, rapport 174/2010 God praksis for langtidslagring... 26 Rammeavtaler: Innspill: Er det smart med rammeavtaler på ingeniørtjenester?... 28 Byggesak: Status for byggsøk... 30 Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk 2010 Kåringen av Norges beste drikkevann... 32 Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk 2010 Kåringen av beste stand... 34 Plansak/uterom/trafikk: Uregulerte gaterom mindre positiv effekt enn påstått... 36 Infrastruktur: Innspill: KS Bedrift med forslag til forskrift... 39 LED-lys: Innspil: Hvordan kan vi navigere i jungelen av produkter?... 42 Oslos vann- og avløpshistorie... 46 Nytt fra NKF... 52 Bransjenyheter... 53 Leverandørguide... 54 Messer & Konferanser... 63 18 22 36 INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Ultralydsnivåmåler mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Pumpestyring 69 20 60 70 5
Aktuelt Tøffere virkemidler mot vannverk Norsk drikkevann skal være trygt. Helse- og omsorgsdepartementet vil bruke tøffere virkemidler overfor vannverk som bryter regelverket. Det sier statssekretær Robin Kåss, i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet. Kåss har også uttalt seg om dette i Forbruker inspektørene på NRK i høst. Gamle rør er en utfordring for levering av vannet fordi mange av drikkevannsrørene er gamle og har dårlig kvalitet. I tillegg er råvann kildene ofte overflatevann. Utskiftingstakten må bedres, og vannverkene må sørge for nødvendig rensing, og nødvendige godkjenninger. Aktivt Mattilsyn Mattilsynet er ansvarlig for å føre tilsyn etter drikkevannsforskriftens bestemmelser. Vannet som leveres forbruker skal ha helsemessig tilfredstillende kvalitet. Departementet vil sørge for at Mattilsynet er aktivt i sitt tilsyn. Hvis ikke tilsyn og dialog er til strek kelig for å bedre forholdene, så vil det brukes tøffere virkemidler i forhold til brudd på drikkevannsforskriften. Folkehelsa Det er gledelig at det blir økt oppmerk somhet omkring kvaliteten på vannverkene. Langsiktig og god drift av vannforsyningen er avgjørende for folkehelsa, sier Kåss. Et ønske om å unngå økte vann gebyrer er ikke god nok grunn til å la være å gjøre nødvendige investeringer og vedlikehold. Vi vurderer om tøffere virkemidler er nødvendig overfor vannverk som bryter reglene, fortsetter Kåss. Ifølge drikkevannsforskriften er det vannverkeier som er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak slik at forbrukerne får drikkevann av tilfredsstillende kvalitet. Dette gjelder nødvendige rensetiltak og utskiftning av dårlige vannrør. Siemens hjelper Trøndelag Siemens har inngått en avtale med fylkeskommunene i Nord- og Sør- Trøndelag. Trøndelagsfylkene vil se på konkrete strakstiltak for å bøte på den vanskelige kraftsituasjonen. Det er tiltak i industribedriftene i Trøndelag som skal avdekkes. Rundt 15 industribedrifter skal analyseres. Siemens skal kartlegge konkrete tiltak som skal bidra til å redusere bedriftenes kraftforbruk. Tiltakene vil bli presentert i en egen rapport i desember. Bakgrunnen for prosjektet er en omfattende satsning på ENØKtiltak i Trøndelag på grunn av den dramatiske kraftsituasjonen i regionen. Midt-Norge har et kraftunderskudd på cirka 8 TWh. Målet med arbeidet er å frigjøre 2 TWh med energi innen tre år. Det tilsvarer det årlige forbruket til 100.000 husstander, skriver Siemens i en pressemelding. Trondheim vil bli Norges smarteste på energibruk I fjor innledet Trondheim kommune et samarbeid med Bellona og Siemens på energieffektivisering gjennom prosjektet Trondheim SmartCity. I en rapport ble det avdekket at byen kan redusere forbruket med 22 prosent, ved bruk av moderne og tilgjengelig teknologi. Målet er å bli smartest på energibruk i Norge, og få både innbyggere og næringsliv til å hente ut mest mulig av dette potensialet i løpet av 2012. Les mer på www.trondheimsmartcity.no Ny geodatalov er godkjent Loven skal sikre tilgang til geo grafisk miljøinformasjon nasjonalt og over landegrensene. Samtidig ble lovens generelle del satt i kraft. Miljøverndepartementet har pekt ut Statens kartverk til nasjonal koordinator for geodata. Kartv erket skal samordne arbeidet med å dele data, etablere felles nasjonale løsninger og kontrollere bruken av den landsomfattende infrastrukturen for geografisk informasjon. God og effektiv Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til geografisk miljøinformasjon for offentlige og private formål. - Tilgang til pålitelig geografisk informasjon er nødvendig for å ta gode beslutninger på mange samfunnsområder, sier statsråd Erik Solheim. Tilgang til slik informasjon er en del av den norske infrastrukturen fullt på linje med veier, havner, flyplasser, jern bane, energi forsyning og annet. 6
Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder -en miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess som frigjør areal I en årrekke har vi arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Vi har innledet diskusjoner med utenlandske interesser om bruk av metoden for å løse problemet med adipocere i leirholdig jord. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevneverdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder. Metoden er nå patentert i en rekke europeiske land. Vi muliggjør gjenbruk Kontakt oss for mer informasjon Telefon: 99 51 01 10 post@nomias.no www.nomias.no
Aktuelt Statleg byggjetilsyn? Av Liv Signe Navarsete (Sp), kommunal- og regionalminister I Kommunalteknikk nr 9/2010 gjev Elisabeth Kynbråten uttrykk for eit ynskje om eit statleg byggjetilsyn, fyrst og fremst av di mange mindre kommunar ikkje sjølve har kapasitet til å føre tilstrekkeleg tilsyn. Tanken har vore lufta tidligare, men har ikkje blitt utvikla. Forklaringa er blant anna at handhevinga av plan- og bygningslova i så stor grad ligg hos kommunane sjølve, noko kommunane sterkt meiner er naudsynt. I tillegg vil KOMMUNAL 9/2010 TEKNIKK etablering av eit statleg tilsyn krevje svært store ressursar, i alle fall dersom det skal sikre at forskriftskrava blir halde i dei over 100.000 søknadspliktige tiltaka me har årleg i Noreg. Eg vil og framheva at tilsyn er særs godt egna for interkommunalt samarbeid. Dette er noko departementet har oppfordra sterkt til, og som er under utvikling i ein del regionar i landet. Dette ser me gjerne meir av. Eg har no sett i gang arbeid med ei stortingsmelding om bygningspolitikken, der tilsynsfunksjonen og gjennomføringa av kvalitetskrava i regelverket sjølvsagt vil bli omtalt. 103. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b. 1905 Vika, 0124 Oslo Tlf. 22 04 81 40 Fax 22 04 81 49 E-post: nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. ÅRsAbONNEmENt kr. 500, for 11 utgaver. REDAKsJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: 22 04 81 40 astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: 22 04 81 40 Journalist/redaktør (vikar): Birgitte Kirkholm redaksjon@kommunalteknikk.no 99 11 97 80 / 45 42 04 47 ANNONsER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 E-post: annonser@kommunalteknikk.no trykk: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf. 23 19 40 60 Fax: 23 19 40 61 Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x MILJØMERKET 241 577 Trykksak Forsidefoto:. Anders Svanekil, Statens vegvesen mjk.no Av Elisabeth Kynbråten, leder i NKF byggesak, Ingeniør/plan- og bygningssjef i Asker kommune I have a dream! Statens byggtilsyn! Leder Drømmen er et samordnet statlig byggtilsyn, som omfatter både brannsyn, arbeidstilsyn (HMS) og byggetilsyn. La det følge de samme regionene som Arbeidstilsynet. Hva er det som egentlig hinder myndighetene? Egentlig ingenting Ta utgangspunkt i mange små kommuner med begrensede ressurser. Ved en samordning, kan en få kompetente fagmiljøer. Vi kan slippe at (u)vesenet kommer hver sin dag de kommer samlet. Mange småkommuner ønsker ikke å føre tilsyn med byggeprosjekter. Det er for tette bånd mellom saksbehandlere, politikere og næring. Ny plan- og bygningslov setter krav til mer uavhengig kontroll. Egenkontrollen har ikke fungert, men hvor finnes det egentlig et uavhengig foretak? Hvorfor skal Norges største landbaserte næring, ikke bli utsatt for et statlig tilsyn for å påse at krav til helse, miljø og sikkerhet i bygninger blir ivaretatt. I dag behandler byggesaksavdelingen selve byggesaken, og de ansvarlige foretakene, bestemmer tekniske løsninger. Kommunens byggetilsyn skal akseptere de løsningene de kompetente foretakene velger. Etter at bygget er ferdig, kommer brannvesenet på brannsyn og kan da i verste fall stenge bygget, fordi løsningene som er valgt, etter brannvesenets syn ikke tilfredsstiller lovens krav til sikkerhet. Det er det forebyggende arbeidet som virker. Til Liv Signe: Hovedkontoret for Statens byggtilsyn kan jo ligge i Sogndal. Forslag om korleis tilsyn og anna handheving av regelverket skal bli organisert, vil og bli vurdert. Innspelet frå Elisabeth Kynbråten blir tatt med i arbeidet med stortingsmeldinga. INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Har du tips til saker vi bør skrive om i Kommunalteknikk? Hva skjer der du jobber? Har dere noe å dele med våre lesere? Kanskje noe nytt, eller noe nyttig og interessant? Har dere høstet erfaringer som andre kan dra nytte av? Vi er interessert i store og små artikler. Ta kontakt! redaksjon@kommunalteknikk.no Eller ring Birgitte Kirkholm på 99 11 97 80/45 42 04 47 Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Trykktransmittere Pumpestyring 69 20 60 70 Bot og fengsel for ulovleg røyrgate Frostating lagmannsrett har dømt ein mann til ei bot på 50 000 kroner og ein annan mann til 45 dagar i fengsel for brot på vatnressurslova. Dermed er dommen frå tingretten skjerpa. Dette er fyrste sak av denne typen etter vatnressurslova. ØKO- KRIM ser alvorleg på lovbrot som inneber omfattande og synlege inngrep i naturen. Omfattande inngrep Det var ved ei kraftutbygging i Sør- Trøndelag i 2006-2007 at den som var eigar og dagleg leiar i selskapet stod for utbygginga. Det blei bygd ei 1400 meter lang nedgravd røyrgate heilt frå fjellet og ned til fjorden, skriv www.okokrim.no I konsesjonen var det bestemt at vatnet skulle førast i tunnel gjennom fjellet. Tunnelløysinga ville berre vere synleg ved inntak og uttak, mens røyrgata gjorde eit omfattande inngrep i terrenget. Det handla mellom anna om irreversible inngrep som sprenging og total omkalfatring av jordmassane, som har ført til varige endringar i naturen i røyrgata. Bredda på røyrgata var 20-45 meter. Kraftstasjon Det vart også sett opp ein kraftstasjonsbygning på 96 kvadratmeter som det ikkje var søkt om. Lagmannsretten seier at den måten mannen gjekk fram på er med på å undergrave konsesjonssystemet, og dømte han til 45 dagar i fengsel. Ein annan mann, som var innleigd i prosjektet som byggeleiar, blei dømt for medverknad, og fekk 50 000 kroner i bot. Lagmannsretten fann at det var uaktsamt av mannen at han ikkje gjorde seg kjend med innhaldet i konsesjonen. Dommen slår fast at entreprenørar og andre som ein utbyggjar engasjerer i eit utbyggingsprosjekt, har eit sjølvstendig ansvar for at regelverk og styresmaktene sine vedtak vert følgde. Avgiftshopp for kildesortering I høst blir kildesortering av avfall innført i flere og flere bydeler i Oslo. I dag betaler husstandene i snitt 1078 kroner i renovasjonsavgift. Fra neste år ligger det an til en økning på 409 kroner, hvis byrådet får flertall for sitt budsjettforslag. Det vil si tidenes største avgiftshopp i hovedstaden, skriver Dagsavisen. 8
Midgardsormen Norges største VA-prosjekt Prosjektet har en kostnadsramme på cirka 1,3 milliarder kroner. Det 130 år gamle avløpssystemet i indre Oslo skal moderniseres. Samtidig legges det til rette for byutviklingen i Bjørvika. Prosjektet er blant Oslo kommunes viktigste miljøtiltak. Når: Utbedringene startet i 2008. Prosjektet skal fullføres første halvår i 2014. Hvor: Midgardsormen strekker seg fra Bekkelaget via Bjørvika til Jernbanetorget/Grev Wedels plass/ deler av Hovinbekken og via Akerselva til Kuba på Grünerløkka. Hva: Midgardsormen er et viktig prosjekt for Oslo kommune for å modernisere avløpssystemet i indre Oslo. Samtidig er prosjektet blant Oslo kommunes viktigste miljøtiltak. Det vil bli et moderne og svært miljørettet avløps system som skal håndtere forurensede vannmengder på en langt bedre måte enn i dag. Det vil gi forbedret vannkvalitet i nedre del av Akerselva, i Oslofjorden og i indre havnebasseng. Det vil håndtere avløp fra de nye bydelene Bjørvika og Sørenga hvor der er planlagt mange tusen boliger og arbeidsplasser. Det vil gi enklere driftssituasjon med reduserte driftskostnader. Store dimensjoner: de største rørene har en diameter på 3 meter og ligger mellom 6 og 20 meter under bakken. Foto: Axel Bauer.
Midgard Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten (VAV) er nå godt i gang med et av tidenes største VA-prosjekter i Norge. Midgardsormen kryper sakte framover med 5-8 meter per dag. Av Kjell Harald Kopseng, Prosjektutvikler Vann- og avløpsetaten Prosjektet vil bli gjennomført i åtte delprosjekter. Det eksisterende avløpssystemet i området ble i hovedsak anlagt i perioden 1870-1890. Det har ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere store nedbørsmengder. Kloakk (spillvann og overvann) renner da direkte ut i Akers elva. Dette medfører uakseptabel vannkvalitet i Bjørvika etter nedbør. Den nye bydelen Bjørvika Utbyggingen i Bjørvika er i full gang. Området dekkes ikke av de to store tunnelanleggene som leder avløpsvann til Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) og Bekke laget renseanlegg (BRA). De ble etablert i årene 1970-80. I dag er det et presserende oppgraderingsbehov på infrastruktur og avløpshåndtering tilpasset den omfattende utbyggingen. Av Sigurd Grande, Leder av Styringsgruppen Vann- og avløpsetaten for avløpsvann. Anlegget vil bestå av dyptliggende hovedledninger som samler opp avløpsvannet, fører det til Gamlebyen og videre i en 2 kilometer lang tilløpstunnel til Bekkelaget renseanlegg. Fra fjelltunnelen vil avløpsvannet pumpes opp til Bekkelaget renseanlegg for behandling. I perioder hvor vannmengdene i Midgardsormen blir så store at renseanlegget ikke klarer å håndtere dem, vil avløpsvannet føres via et silanlegg og overløp til en ny utslippstunnel med utløp på 50 meters dyp i Bekkelagsbassenget. Av Jan Kopperstad, Prosjektleder Vann- og avløpsetaten Bedre vannkvalitet Resultatet vil bli at vannkvaliteten i nedre del av Akerselva og indre havnebasseng forbedres betraktelig. Det nye avløpssystemet vil sammen med de andre tiltakene i Akerselva, Hovin bekken og Alna, møte Oslos egne miljøkrav til vannkvalitet som følger av Fjordbyvedtaket og Byøkologisk program. Ny badestrand Fjordbyplanen innebærer blant annet etablering av badestrand ved Sørengautstikkeren. Det forutsetter rent vann i fjorden ved Bjørvika, og dermed også at Akerselva må være ren. Kapasitet og kvalitet I sum sikrer Midgardsormen kapasitet og kvalitet som den omfattende byutviklingen krever, samtidig som den gir betydelige miljøgevinster for Oslo by. Stor kapasitet og sikker drift Midgardsormen vil med stor kapasitet og driftssikkerhet representere en permanent løsning for den nye bydelen. I tillegg skal pumpestasjoner fjernes og det skal etableres et avløpssystem basert på selvfall. Det vil sikre driftsstabilitet og redusere driftskostnadene. Midgardsormen vil nærmest eliminere disse utslippene. I prosjektet etableres et nytt oppsamlingssystem Midgardsormen lever sitt underjordiske liv mens dagliglivet passerer på fortauet. Foto: Axel Bauer. 10
sormen Prosjektnavnet Midgardsormen er valgt ut fra koblingen til form, størrelse og beliggenhet. Navnet spiller på rørstrekningens form, store dimensjon, og det faktum at den blant annet bukter seg gjennom Middelalderbyen, Gamlebyen. Skal være driftssikkert og økonomisk Midgardsormen er planlagt med fokus på at anlegget skal være driftssikkert og økonomisk i drift. Derfor er anlegget basert på selvfall fra ytterpunktene. Det vil si Grev Wedels plass, Jernbanetorget, Kuba og Sørenga mot Bekkelaget renseanlegg. Det skal bygges en stor pumpestasjon på Bekkelaget renseanlegg. Når pumpestasjonen settes i drift skal 8-10 pumpestasjoner i Midgardsormens virkeområde nedlegges, og planlagte pumpestasjoner kan utgå. Disse tiltakene fører til en enklere driftssituasjon og reduserte drifts- og energikostnader, og gir et avløpssystem som lettere kan håndtere fremtidige klimaendringer. Fanger miljøgifter Midgardsormen er et viktig ledd for å nå de miljømål Oslo kommune har satt seg. Det nye ledningsnettet skal ha en avskjærende funksjon, hvor avløp fra sentrale deler av Oslo samles opp. Dette vil hindre at forurenset avløpsvann fra overløp renner ut i Oslofjorden etter langvarig eller kraftig nedbør. Avløpssystemet vil også kunne fange opp miljøgifter som er bundet i partikler. I dag slippes de ut ubehandlet fra overløpsledninger og føres direkte ut i fjorden og vassdragene, forklarer Eli Grimsby, direktør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. 11
Midgardsormen Nye og avanserte anleggsmetoder Borehodet på 30 tonn senkes på plass. Det er utviklet av Østergaard AS. Det har en åpen front som sørger for god oversikt under utgravingen. Det gjør det også enklere å fjerne eventuelle hindringer i grunnen. Foto: Vann- og avløpsetaten. Det er store og ambisiøse dimensjoner som preger det økonomiske, anleggsmessige og metodiske omfanget. Det er første gang mikrotunnelering med laserstyring blir gjennomført i Norge. Utgravingene foregår under havnivå. For første gang i Norge benyttes det et spesialkonstruert trykkluftkammer for å jevne ut trykket. Anleggsarbeidet pågår på historisk grunn i et trafikalt knutepunkt. Det krever også spesielle hensyn og metoder. Midgardsormen bygges i områder med tett bebyggelse og med både bil-, jernbane- og persontrafikk døgnet rundt. Dessuten vil deler av anlegget bli liggende dypt i løsmasser av varierende kvalitet og sammen setning. Mikrotunnelering Derfor er konvensjonell anleggsmetode med nedlegging av rør i åpne grøfter lite egnet som hovedmetode. Det forutsettes bruk av grøftefrie metoder i størst mulig grad, som mikrotunnelering og styrt boring. Boremetoden egner seg spesielt godt for dette prosjektet. Det vil bli svært lite graving og bruk av annet ressurskrevende utstyr. Dermed blir dette et meget miljøvennlig prosjekt, mener Arne Valle, prosjektleder i anleggsavdelingen hos Kristian Olimb AS. Under jernbaneskinner Når Oslo kommune skal anlegge en ny avløpsledning blant annet under samtlige jernbaneskinner på Oslo sentralstasjon er ikke oppgraving et tema, sier Morten Hansen, prosjektleder i Østergaard AS. Jeg er trygg på at dette kompliserte oppdraget skal bli løst på en god måte, sier Eli Grimsby, direktør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Laserstyring Det er første gang mikrotunnelering med laserstyring gjennomføres i Norge. Systemet har en pinlig god nøyaktighet for å kunne styre tunnelen etter den prosjekterte traseen. Prosjektleder Hansen i Østergaard AS har ledet selve tunneleringsarbeidet siden våren 2010. Dette arbeidet pågår fortsatt. Kristian Olimb AS gjennomfører de 12
forberedende gravearbeidene og etablerer de såkalte pressesjaktene og mottakssjaktene for tunneleringen. Olimb har også kvalitetssikret logistikken rundt prosjektet. Etter et vellykket rørtrykkingsprosjekt ved Jernbanetorget har de to entreprenørene også fått tillit til å fortsette med mikrotunellen i Oslo sentrum og Oslo Øst. Borehode på 30 tonn Våren 2010 ble et enormt borehode på 30 tonn, senket 8 meter under bakken ved Bispelokket i Bjørvika. Borehodet er utstyrt med en liten gravemaskin som graver ut massene inne i betongrørene etter hvert som de trykkes inn. Rørene har en indre diameter på 2,4 meter og en ytre diameter på 3 meter. Lengden på rørene varierer fra 2,75 meter til 4,0 meters lengde og veier opp mot 25 tonn per stykk. Borehodet er utviklet av Østergaard AS. Det har en åpen front som sørger for god oversikt under utgravingen og gjør det enklere å fjerne alle underjordiske hindringer. Utgravingene foregår under havnivå og det benyttes et spesialkonstruert trykkluftkammer for å jevne ut trykket. Miljøvennlig Utjevning av trykket er viktig for å unngå at vannet skal trenge inn til operatørene i borehodet og videre til rør og sjakter. Dermed kan massene graves forholdsvis tørt. Når vi på denne måten får massene ut i fast form unngår vi store mengder slam og dermed færre kubikk som må fraktes bort. Vi oppnår også en betydelig reduksjon i CO2 utslippene. Sammenlignet med konvensjonell graving er det snakk om en reduksjon opp mot 80 prosent. Det viser hvor miljøvennlig denne metoden er, understreker Hansen. Fremdriften Fremdriften er helt avhengig av grunn forholdene. Men Hansen regner med at Midgardsormen skal krype seg sakte, men sikkert framover med en hastighet på 5-8 meter per dag. Betongrørene kommer med båt fra Tyskland og transporteres det siste stykket fra havna i Drammen og inn til Oslo med lastebiler. Det er en stor prosess å flytte slike store rør, forklarer Hansen. Grundig forarbeid Begge entreprenørene er forberedt på at det kan dukke opp situasjoner under fremdriften som man ikke har kunnet forutse, til tross for et grundig geologisk forarbeid. Det vil alltid dukke opp noe uventet, men vi har aldri måttet oppgi et prosjekt siden vi startet med dette for henholdsvis 80 og 50 år siden, sier prosjektlederne Valle og Hansen. Prosjektet gjennomføres i 8 delprosjekter Delprosjekt A, Gamlebyen - Bekkelaget: Fra Bekkelaget renseanlegg (BRA) til Gamlebyen skal det sprenges en cirka 2 km lang overføringstunnel med tverrsnitt 25 m 2. I tillegg skal tunnelen tjene som fordrøyningsbasseng for utjevning av belastningen til BRA ved store vannføringer. Ved BRA skal det sprenges ut tunneler og fjellhaller for blant annet pumpestasjon, silanlegg og tilknytning til renseanlegget. Det skal også sprenges ut en cirka 1 km lang utslippstunnel under Bekkelagsbassenget, som avsluttes i en utslippsledning med diffusor på 50 m dybde. Til sammen skal drøye 110.000 m 3 stein sprenges ut for å etablere tunneler og driftsanlegg. Et grundig arkeologisk arbeid i sjaktene skal sikre spor fra fortiden. Foto: Vann- og avløpsetaten. 13
Entreprisen er i anskaffelse, og hadde frist 1. november. Det planlagges oppstart av arbeidene i løpet av januar 2011. I Gamlebyen etableres en cirka 25 m dyp sjakt ved sekantpeling. Arbeidet er under utførelse, i kontrakt med Veidekke AS. Ferdigstillelse er planlagt før jul 2010. Ved Bekkelaget renseanlegg skal det installeres bl.a. pumper, silanlegg, kraftforsyning, ventilasjons- og luktfjerningsanlegg. Detaljprosjektering er påbegynt. Anskaffelse kunngjøres første halvår 2011. Delprosjekt B, Vaterland/ Jernbane torget - Gamlebyen Midgardsormen etableres ved bruk av ulike grøftefrie metoder, i løsmasser, hovedsakelig mikrotunnelering med åpen front. Det skal etableres åtte store trykkog mottakssjakter i området Vaterland - Jernbanetorget - Bjørvika - Gamlebyen. De største rørene har indre diameter på 2,4 meter og ligger mellom 6 og 20 meter under bakken. I entreprisen krysser Midgardsormen under kulvert for Akerselva. Arbeidene er under utførelse av Kristian Olimb AS i samarbeid med danske Østergaard A/S. Strekningen fra sjakt i Bispegata til sjakt foran Hotel Opera er etablert. Entreprisen er planlagt ferdigstilt tidlig i 2013. Delprosjekt C, Opera Vest Delprosjektet omfatter etablering av en cirka 150 m lang avløpsledning, med indre diameter på 2 meter, på strekningen fra sjakt foran Hotel Opera til sjakt på Christian Fredriks plass. Ledningen skal etableres gjennom en steinfylling, den vurderes som spesielt krevende. Metode for å etablere ledningen er ikke bestemt, og er derfor tillagt kontrakten med Olimb/Østergaard som en opsjon. Gjennomføring er planlagt gjennomført/ferdigstilt i 2012. Delprosjekt D, Jernbanetorget Delprosjektet omfatter etablering av en avløpsledning, med en indre diameter på 1,4 meter, mellom Jernbanetorget pumpestasjon og Christian Fredriks plass. Arbeidene ble fullført i 2008, da Jernbanetorget ble oppgradert. Delprosjekt E, Børsen Delprosjektet omfatter etablering av avløpsledning fra Christian Frederiks plass til Grev Wedels plass, dels med grøftefrie metoder og dels i åpen grøft. Arbeidene er planlagt utført i to entrepriser, som er i anskaffelse. Deler av strekningen utføres i fellesentreprise med Statens vegvesen, i forbindelse med arbeidene med avog påkjøringsramper til nye E18. Planen er at arbeidet skal gjennomføres i perioden 2010-2012. Delprosjekt F, Hovinbekken Hoveddelen av dette delprosjektet er fullført. Det består av legging av nytt rør i Østre Tangent, for å koble tørrværsføring i Hovinbekken til Midgardsormen. Fase to er planlagt gjennomført i 2013. Delprosjekt G, Akerselva Traséen langs Akerselva, fra Vaterland til Arkitekthøyskolen ved Kuba, etableres i hovedsak i åpen grøft. Dels innenfor elveprofil, dels i elvebredd og dels på land. Noen strekninger er planlagt etablert ved styrt boring. Strekningen etableres i flere entrepriser, tilpasset annen utbygging langs Akerselva. Det planlegges fellesentrepriser med Friluftsetaten (Nedre Foss Park) og Hafslund Nett. Detaljprosjektering pågår. Anskaffelse av entreprise for grøftefrie metoder pågår og er planlagt gjennomført i løpet av 2011 og 2012. De øvrige arbeidene planlegges gjennomført i perioden 2011-2013. Delprosjekt H, Tilknytningsanlegg Det skal bygges overløps- og kumkonstruksjoner i tilknytning til fremtidig Dronning Eufemias gate, kummer og 1000 mm ledning for til kobling av eksisterende avløps anlegg i Biskop Gunnerus gate samt pro visorisk anlegg for vann og avløp til Sørenga. Arbeidene er i anskaffelse og er planlagt gjennomført i 2011. I prosjektets sluttfase skal det gjøres tiltak for omkobling fra dagens driftssituasjon til Midgardsormen i drift. Sykle på jobben? Lange rør gir store avstander. Foto: Axel Bauer. Erfarne anleggsarbeidere i krevende underjordisk arbeid. Foto: Axel Bauer. Anleggsleder Anders Hoven Dahlman, daglig leder Tor-Erik Olimb og operatør Rasmus Clausen fra Østergaard smiler etter en godt gjennomført første etappe av mikrotunnelering i Bjørvika. Foto: Kristian Olimb AS. 14
Den første bestigningen av Mount Everest innebar en stor utfordring. Den første pumpen med premium virkningsgrad møter en stor utfordring når det gjelder håndtering av avløpsvann. 2009AC002no1 www.pyramid.se Deltakelse i et utfordrende oppdrag og viljen til å gjennomføre det førte til den første erobringen av Mount Everest. I en mye mindre, men likevel viktig målestokk, møter verdens første nedsenkbare avløpspumpe, drevet av en motor med premium virkningsgrad, lansert av ABS, en stor utfordring når det gjelder behandling av avløpsvann. ABS EffeX-serien med nedsenkbare avløpspumper tilbyr overensstemmelse med kommende lovgivning og yteevnefordeler som: Langsiktig driftssikkerhet Større energibesparelse Førsteklasses håndtering av tekstiler/papir o.l. Fremtidsrettet konstruksjon Bærekraftig produksjon og drift Besøk www.abseffex.com for å få hele bildet og be om en demonstrasjon. Nå kan du foreta det riktige valget hvis du vil være først eller, langt viktigere, det første valget hvis du vil gjøre noe riktig! 15
Kjempen beveger på seg - Midgardsormen er i rute Underjordisk gravemaskin: Inne i røret er det montert en liten gravemaskin, og åtte meter under bakken skal operatørene jobbe. Foto: Vann- og avløpsetaten. Foto: Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt B i det gigantiske VAprosjektet pågår i Bjørvika. Entreprisen er planlagt ferdigstilt tidlig i 2013. Delprosjektet vil foregå med ulike grøftefrie metoder, hovedsakelig i leire. Det skal etableres åtte store trykkog mottakssjakter i området Vaterland - Jernbanetorget - Bjørvika - Gamlebyen. De største rørene har en ytre diameter på 3 meter og ligger mellom 6 og 20 meter under bakken. Prosjektet må ferdigstilles før Statens Vegvesen kan etablere Dronning Eufemias gate som skal bli den nye bydelens paradegate. Arbeidene utføres av Kristian Olimb AS i samarbeid med danske Østergaard A/S. De samarbeider om å etablere en mikrotunnel på 1800 meter. I Gamlebyen er Veidekke AS i gang med å etablere sjakt, S9. Sjakten etableres med diameter på 16 m og opptil 25 m dybde, og skal danne overgangen mellom avløpstunnelen som er etablert i løsmasser og fjellanlegget. Sjakten avstives ved hjelp av sekantpeler. Det er en lite benyttet metode i Norge, som alternativ til en spuntet løsning. En ring bestående av totalt 66 sekantpeler skal etableres. Stålrør med diameter 1100 mm graves/trykkes ned til fjell, før det bores min. 200 mm inn i fjell. Når stålrøret er tømt for gravemasser/knust fjell støpes det ut, parallelt med at røret trekkes opp. Annenhver pel armeres. Metoden er valgt blant annet fordi den er mer robust enn en spuntet løsning i forhold til å få en tett overgang til fjell. Den genererer mindre støy og vurderes som sikrere i forhold til nærhet til Østfoldbanen. Arbeidene er planlagt fullført før jul. NOVAPOINT VA hjelper deg med å konstruere VA-prosjekter i Plan- og profil, tverrsnitt, enkle kumskisser og 3D av prosjektene. Modulen er tilpasset vanlig arbeidsmetodikk for fremstilling av vann- og avløpsprosjekter, du trenger ikke å endre dine gode arbeidsvaner! www.novapoint.no VIANOVA SYSTEMS LEIF TRONSTADS PLASS 4 1337 SANDVIKA TELEFON 67 81 70 00 www.novapoint.no 16
Nye Lysaker stasjon - ett av våre signaturprosjekt Være med å gjøre et av Norges ledende VA-miljø enda bedre? COWI trenger tekniske tegnere, ingeniører og sivilingeniør innen Vann og miljø Å arbeide med vann- og miljørelatert rådgiving er interessant og meningsfylt, ikke minst fordi våre oppgaver har tette tangeringspunkt mot andre fag og kollegaer. Å finne et balansert forhold mellom vekst, utvikling, natur og miljø, forutsetter breddekompetanse og helhetlige vurderinger. Dette er noe vi i COWI stadig beviser at vi mestrer. Ikke minst innen samferdsel, hvor vi har en rekke oppdrag i Østlands-regionen. Vi er blant annet tungt inne i utviklingen av Alnabru-området og Sydhavna, nylig vant vi oppdraget om den lengste parsellen for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Utvikling av norske flyplasser er et annet vekstområde for oss. Dette betyr meget fulle ordrebøker for oss på avdeling Vann og miljø i Oslo, som også har betydelige oppdrag innen mer tradisjonell kommunalteknikk/infrastruktur. Vi har et stort behov for medarbeidere innen ulike fagfelt, knyttet til prosjektering av kommunaltekniske anlegg (AutoCAD, NovaPoint, G-Prog) rådgiving kommunaltekniske anlegg prosjektering fjernvarmeanlegg byggeledelse kommunaltekniske anlegg overvannshåndtering naturbaserte renseanlegg tiltaksplanlegging ved forurenset vannmiljø og forurenset grunn prosjektledelse/prosjektadministrasjon vannmiljø og forurenset grunn Vi lover spennende, ufordrende og varierte oppgaver i et hektisk miljø med høy kompetanse, stor takhøyde og gode utviklingsmuligheter. Du blir en del av et av landets fremste fagmiljø innen VA. At COWI Norge er en del av et stort internasjonalt konsern, gir også mange spennende muligheter. For å bli bedre kjent med oss, klikk deg inn på www.cowi.no I Oslo holder COWI til i moderne lokaler på Helsfyr. Søknadsfrist Vi behandler søknader fortløpende. Vil du vite mer Kontakt avdelingsleder Rolf Sverre Aksnes rsak@cowi.no / telefon 901 04 715. Integrert rådgiving innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging www.cowi.no 17
Det store miljøløftet i Tromsø - Nedslående kontrollrunde Presentasjon av utslipp for media. I Tromsø er det kontrollert 2400 anlegg. Resultatet viser at opp mot 90 % av de kontrollerte anleggene vil få et pålegg fordi renseanlegg/utslipp ikke tilfredsstiller gjeldene krav. Av Jan Stenersen, driftsleder avløp, Tromsø kommune Foto: Tromsø kommune Resultatene I perioden 2007-2010 har VA-kontoret hatt et prosjekt der vi har kontrollert alle registrerte utslippsanlegg (spredte avløpsanlegg i kommunen). Det er kontrollert totalt cirka 2400 anlegg. Resultatet fra denne kontrollrunden har vært meget nedslående. Resultatet viser at opp mot 90 % av de kontrollerte anleggene vil få et pålegg fordi renseanlegg/utslipp ikke tilfredsstiller gjeldene krav. Bakgrunn I nær 20 år har Vann- og Avløpskontoret i Tromsø kommune hatt fokus på avløpsrensing inne i Tromsø byområde. I samme periode har ansvaret for avløpsrensing fra spredt bebyggelse i kommunen vært delegert til ulike enheter med varierende hell. I 2006 ble forurensningsmyndigheten for kapittel 12 og 13 i Forurensningsforskriften delegert fra Byggesak til Vann- og Avløpskontoret. Begrunnelsen var at kompetansen innen dette fagromådet lå der. I artikkelen skriver Jan Stenersen(driftsleder for avløp) om Tromsø kommunes erfaring som forurensningsmyndighet på mindre avløpsanlegg. 18
Havarert skillevegg i stor slamavskiller. Kreativ løsning med 100 liters plastbøtte som slamavskiller. Slamavskiller montert feil vei, eier har kappet ned skillevegger. Avdekket grove feil For spredte avløpsanlegg er det for Tromsø kommune i stor grad slamavskillere med utslipp til gode sjøresipienter. Hovedfeil ved anleggene har vært for små slamavskillere (cirka 50 %) og utslippsarrangementer (90 %). I tillegg er det avdekket grove feil på dokumentasjon av infiltrasjonsanlegg/grunnvannsnivå, feil montering av slamavskillere og skader på vegger samt dårlige/farlige lokk. Lokal forskrift og forankring Da vi startet dette kontrollarbeidet var planen at eventuelle pålegg skulle tas som enkeltvedtak. Det vil si at vi ikke vurderte behov for en lokal forskrift på det tidspunktet. Basert på vår erfaring i dag anbefaler vi andre kommuner å få en slik forskrift på plass før man starter et slikt prosjekt. I tillegg anbefaler vi sterkt at dette arbeidet er godt forankret politisk. I tillegg til at kontrollgebyr er hjemlet i en egen gebyrforskrift. De lokale forskriftene arbeider vi med for tiden, og de skal være på plass i løpet av 1. kvartal 2011. Ved å ha en lokal forskrift behandlet i Kommunestyret har vi fått hjemling på plass når vi skal sende ut det store antallet pålegg. Over 3000 uregistrerte avløp En bieffekt av at vi nå har kontrollert alle utslippsanlegg som vi har i databasen vår har vært at vi kunne krysskjøre denne databasen mot kommunens eiendomsdatabase. Selv om vi ikke er ferdige med all registreringen tror vi i skrivende stund at det kan være mer enn 3000 bygg som har uregistrerte avløp i kommunen. Dette kommer som et tillegg til de cirka 2100 pålegg som skal sendes ut. For denne gruppen vurderer vi å sende ut et eget skjema for egenrapportering. Men dette er ikke avgjort per i dag. Det er uansett en mistanke om at det vil være et betydelig antall pålegg som må sendes ut når også disse byggene er kontrollert. Klagde på kontrollgebyr Det var endel klager fra abonnenter da vi sendte ut et kontrollgebyr for den kontrollen som er utført. For 2009 var kontrollgebyret 1640 kroner. Abonnentene mente at dette var alt for dyrt for en rask kontroll der vi kun tok noen bilder og målte inn slamavskiller med utslipp. Til de som har klagd har vi prøvd å forklare at dette er et engangsgebyr. Gebyret skal dekke planlegging, fysisk kontroll, etterarbeider etter befaring, utsendelse av resultat til abonnent, samt utsendelse av eventuelt pålegg. Totalt i snitt cirka tre timer per abonnent. Dette har det vært utfordrende å få forståelse for. Vi registrerer at selv om det har vært en del klager så mener majoriteten av abonnentene at dette arbeidet er viktig for å sikre et godt ytre miljø. Mange har ment at det var på tide at forurensningsmyndigheten tok tak i dette fordi utslipp fra spredt bebyggelse har vært, og er i dårlig forfatning. Dette er vår viktigste motivasjon. Skal sende ut pålegg i 2011 Da denne kontrollaksjonen startet var det satt et 4-års perspektiv på selve kontrollen. Denne fremdriften har vært fulgt. Videre forutsatte vi at utsendelse av statusbrev og eventuelle pålegg kunne tas påfølgende vinter etter registrering på barmark. Omfanget av dårlige anlegg med tilhørende behov for grundig dokumentasjon har tatt all tid frem til nå, og vi regner med å få sendt ut de første påleggene i løpet av 2011. Totalt antar vi å bruke to-tre år på å sende ut alle varsler om avvik fra kontrollrunden. Utslipp i bekk med mye begroing. Utslipp av kloakk nedenfor bebyggelse. Begroing i fjæra fra utslipp. 19
Virkeperiode på 10 år Det er ikke satt noen eksakt tidsramme for når anleggene skal være utbedret, men vi regner med at det vil ta ytterligere 3-5 år før de fleste (som gjør dette frivillig) har fått utbedret sine anlegg. Det betyr at denne aksjonen vil ha en virkeperiode frem mot 2017-2020, det vil si nesten 10 år. Dette kan høres lenge ut. Men i praksis betyr det at cirka 200-400 abonnenter må sanere sine anlegg per år fremover. Om dette er realistisk kan diskuteres, men vi registrerer allerede at antall søknader for avløpsrensing/ utslippanlegg har økt betydelig. Grunnlaget for at vi skal greie å gjennomføre et skikkelig løft i Tromsø kommune er dermed lagt nå starter arbeidet! Kollaps av skillevegger. Utslipp gjennom kumtopp ut i terreng. Dustex til bærelag og støvbinding på vei. Leveres av våre lokale forhandlere over hele landet. www.dustex.no Tlf. 62 59 11 00 post@flagstad-as.no 20