Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune City area compared with other norwegian municiplities

Transkript

1 Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune City area compared with other norwegian municiplities

2 Bakgrunn Datagrunnlaget omkring hvert avløpsanlegg har vært svært mangelfullt. Vi har hatt liten eller ingen informasjon om tankstørrelse, materiale på avskiller, alder, status på avskiller og ikke minst til hvilken resipient overløpet går. Etter tømmesesongen 2007 foretok vi en evaluering hvor vi kontrollerte 10 tilfeldig utvalgte private avløpsanlegg. Det skulle vise seg at disse hadde store mangler og defekter. Dette var sannsynligvis noe som gjenspeiler en del av de private avløpsanleggene i kommunen. I tillegg viste det seg at våre misstanker angående selve tømmingen stemte. Entreprenør som tømmer for oss har kun sugd opp flytekaka i avskillerne.

3 Bakgrunn Private avløpsanlegg har vært et lite prioritert område i Tromsø kommune de siste år. Det har vært dårlige/manglende rutiner mellom de ansvarlige etater i kommunen. Manglende kontroll ute, manglende håndheving av forskrifter, lite kritisk vurdering av entrepenører og et slamregister som har rullert i flere forskjellige etater, har ført til det vi i dag og i årene fremover har å slite med. Vi har registrert ca 2200 avskillere i distriktet, fordelt med 1100 på fastlandet og 1100 på øyene. Vi har 52 næringstanker, 5 store kommunale avskillere og 9 avskillere knyttet til skoler. I tillegg har ca 3400 eiendommer med direkteutslipp, dvs eiendommer uten registrert avskilling/tømming.

4 Et eksempel på hva noen gjør når de finner ut at slamavskiller er montert feil vei Kloakk fra hus kommer inn her. Egentlig utløpskammer fra slamavskiller 3. Kammer i slamavskiller, montert mot huset Skillevegger kappet ned Dykker på utløpet ligger på bunn

5 Dårlige avslutninger på utløpet

6 Slamavskillerprosjektet Oppstart 2008 Etter evalueringsrunden i 2007 hadde vi en forventet status, at ca 30 % av de private anleggene kunne ha mangler. Vi bestemte at ved kontrollen i 2008 skal: Alle avskillere koordinatfestes. Samtlige avskillere skal tømmes helt ned. Alle tanker skal gjennomgås etter tømming med hensyn på status og dokumenteres og fotograferes. Utløp til resipient skal dokumenteres og fotograferes. De stedene det er etablert infiltrasjonsanlegg skal om mulig kontrolleres og dokumenteres.

7 Gjennomføring av kontrollen tømmesesongen Vi valgte ut et begrenset område på sør Kvaløya. Fra Hillesøy mot Larseng To personer fra VA fulgte hver sin tømmebil Antall private avløpsanlegg som ble kontrollert var 280 Alle avskillerne skulle tømmes helt, i motsetning til de siste 10 år hvor bare flyteslam er blitt sugd opp. Tidsperioden var fra 2.juni 5.juli

8 Resultat av kontrollen Vi kontrollert 280 anlegg Av disse vil det bli utstedt 278 pålegg. Manglene eller avvikene er i hovedsak: Dårlige og underdimensjonerte betongkummer Utløp fra avskiller er ført til bekk, veiskulder, avsluttet i flomålet eller flyter som åpen kloakk på overflata Dårlig utforma mannluker som gjør det vanskelig å tømme slamavskilleren Farlige lokk

9 Gjennomføring av kontrollen tømmesesongen Vi tok høyde for å gjennomføre kontroll av alle registrerte avløpsanlegg på fastlandet ca 1100 avløpsanlegg To personer fra Vann og avløp fulgte hvert sitt tømmelag, i tillegg ble det innleid ny entrepenør med mobil avvanning som registrerte sine avløpsanlegg 450 anlegg. Tidsperioden for tømmingen var fra 25.mai 6.november

10 Resultat av kontrollen Av de 1100 avløpsanleggene som ble kontrollert vil det bli utstedt pålegg på over 90% av anleggene Manglene som ble funnet er mye de samme som ble avdekket i 2008, i hovedsak: Dårlige og underdimensjonerte betongkummer ca 50% av anleggene Defekte skillevegger i slamavskillere(glassfibertanker) ca 15-20% Feilmonterte slamavskillere ca 1 % Utløp fra avskiller er ført til bekk, elv, veiskulder, avsluttet i flomålet eller åpen kloakk, ca 90% Dårlig utforma mannluke til glassfibertanker, som gjør det vanskelig eller umulig å tømme 2. og 3. kammer ca 10-15% Mange eiendommer deler slamavskiller, vi har avdekt 3 4 boliger på en 4m 3 slamavskiller. Ca 15 % av anleggene

11 Resultat av kontrollen Flere infiltrasjonsanlegg fungerer ikke, det er oppslag av kloakk i enden av anlegget. Vi har separate pumpekummer (støtbelastere av anlegget) hvor disse flyter over av kloakk. I to tilfelle har strømmledninegn til pumpa ligget sammenrullet med pumpa oppe i pumpesumpen. Mistenker at tømme entrepenør har skadd skillevegger under tømming, ved at de har homogenisert massen med trykkluft før tømming. Et slikt tilfelle ble observert i år. Skilleveggen får da gjerne en vinkelform, denne skaden er avdekket på noen slamavskillere, som en noe merkelig defekt. Skillevegger er i enkelte tilfeller ikke tette mot tankbunnen eller mot tankveggen. Her sier leverandør at dette ikke er noe krav og at slamavskillerne er produsert i henhold til standard. Utslipp til sjø, kravet er 2 m under laveste lav vann. Vinterstormene er ofte tøffe og tar utslippsledningen, derfor avslutninger av utløpsrør i fjæra og flomålet.

12 Erfaringer etter kontrollen 2009 En stor del av de kontrollerte anleggene viser at kompetansen blant rørleggere og entreprenører er mangelfull når det gjelder: størrelse og utforming av anlegg vurdering av infiltrasjonsmasser kvalitet på utførelse ferdigmelding sluttdokumentasjon

13 Erfaringer etter kontrollen 2009 Kontrollen viser at kompetansen i forhold til kommunens godkjenning av de private avløpsanleggene har vært mangelfull når det gjelder: krav til størrelse på slamavskiller krav til vurdering av infiltrasjonsmasser krav til kvalitet på utførelse Oppfølging av ferdigmelding sluttdokumentasjon på avløpsanleggene

14 Kontrollgebyr Kontrollgebyr gikk ut før Jul 2009 til de anlegg vi har kontrollert i 2008 og 2009, dette er første gang kontrollgebyr blir aktivert i Tromsø kommune. Det ble en god del støy i forhold til dette, mye direkte kjeft via telefon og aviser. Vi var tre personer til å betjene telefonstormen som pågikk i ca 3 uker. En del nektet å betale, hvor vi fikk regningen i retur. Disse går sin gang med purring og betalingsvarsel. Vi fikk ca 150 klagebrev, som er besvart og noen av disse har vi igjen fått klage på. Vi gjorde en grov feil ved de som deler slamavskiller og de som er tikoblet større private fellesanlegg. Det ble sendt ut fullt kontrollgebyr til hver enkelt, dette er rettet opp med riktig fordeling av kontrollgebyret.

15 Kontrollgebyr Flere abonnenter lurte på hvor kontrollgebyret var hjemlet, om vi i det hele tatt hadde lov til å ilegge dette distriktsfiendtlige gebyret. I Tromsø kommune er dette politisk forankret og hjemlet i gebyrregulativet med godkjenning av kommunestyret i En god del av abonnentene som kom med tilbakemelding har vært En god del av abonnentene som kom med tilbakemelding har vært hyggelige og faktisk ventet på denne kontrollen i flere år. Noen fikk vi skryt av, for endelig å ha tatt tak i dette.

16 Aktiviteter 2010 Oppdatere abonnentregisteret. Tromsø kommune bruker PA kis(proaktiv) som forsystem for kommunal fakturering. Her ligger også databasen for slamavskillere. Dette arbeidet er i sluttfasen. Tegne inn alle kontrollerte avløpsanlegg i kartverket(gemini). Ordne bilder og kontrollrapport til hver eiendom i kartet, som hentes opp digitalt som vedlegg ved å klikke på eiendommen. Utarbeide lokal forskrift til erstatning for forurensningsforskriftens 12-7 til 12-13, med mål om politisk behandling og godkjenning høsten 2010 Utarbeide tekniske bestemmelser og veiledr for renseløsninger som en del av den lokale forskriften

17 Aktiviteter 2010 Utarbeide nye skjema for søknad om utslippstillatelse etter henholdsvis lokal forskrift og kapittel 13 med tilhørende veileder Utforme gode interne saksbehandlingsrutiner knyttet til saksbehandling etter lokal forskrift og kapittel 13 ( Her sitter bukken og havresekken i tillegg i samme enhet) Avklare hvilke sektormyndigheter som skal høres(kulturmyndighet, samisk kultur, museets marinarkeolog, fiskerimyndigheter, landbruk og Tromsø havnevesen) og hvilken enhet som ivaretar dette (Vann og avløp / byutvikling v/ byggesak) Vi skal gjennomføre kurs (eksterne fra fagmiljø) i dimensjonering, utførelse og dokumentasjon av private avløpsanlegg. Kursets målgruppe er entreprenører og rørleggere som skal utføre arbeidene og ikke minst kommunens saksbehandlere.

18 Kommunikasjon med eier / abonnent Vi sender ut tilbakemelding til alle om resultatet av kontrollen Beskriver mangler og krav til tiltak Vedlegger veileder som beskriver hvilke typer avløpsanlegg som vil bli godkjent De eiendommer vi i dag ikke har registrert avløpsanlegg ved, vil bli kontaktet når vi starter opprydding etter kontrollen.

19 Økt saksbehandling Vi øker kapasiteten til 2 3 årsverk Vi bygger opp faglig kompetanse internt. Aktive i Norsk Vanns faggrupper. Lokal forskrift, tekniske bestemmelser med veileder og gode saksbehandlingsrutiner vil komme godt med Vi skal implementere VA skjema(søknadsskjema/melding og ferdigmelding) på web med direktekobling til Gemini kartverket for oppfølging og dokumentasjon. Kjøper inn Gemini sanitær modulen, for å bedre oppfølging i saksbehandling