Veiledning til: Søknad om utslippstillatelse for mindre avløpsanlegg

Transkript

1 pr Veiledning til: Søknad om utslippstillatelse for mindre avløpsanlegg

2 pr INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM SAKSBEHANDLINGSREGLER... 3 DEFINISJONER ANSVARLIG SØKER...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. BYGGHERRE/TILTAKSHAVER A. EIENDOM/EIENDOMMER TILKNYTTET AVLØPSANLEGGET B. BYGGESTED/PLASSERING AV AVLØPSANLEGGET BESKRIVELSE AV UTSLIPPETS STØRRELSE UTSLIPPSSØKNAD GJELDER TYPE AVLØPSVANN BEREGNING AV UTSLIPPETS STØRRELSE Utregningseksempler for beregning av total antall pe BESKRIVELSE AV AVLØPSANLEGG OG UTSLIPPSSTED PLASSERING AV RENSETRINN UTSLIPPSSTED ANDRE BRUKERINTERESSER KNYTTET TIL UTSLIPPSSTED VEDLEGG TIL SØKNADEN BEGRUNNELSE FOR UNNTAK PLASSERING AV AVLØPSANLEGG MV KONFLIKTREDUSERENDE TILTAK KORNFORDELINGSANALYSE INFILTRASJONSANLEGG UTFYLT SKJEMA EGENKONTROLL INFILTRASJONSKAPASITET BEREGNING AV AREAL FOR INFILTRASJONSANLEGG UNDERSKRIFT OG ERKLÆRING (BYGGHERRE/TILTAKSHAVER) VEDTAK KNYTTET TIL SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

3 pr Innledning Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig jf i forurensningsforskriftens kapittel 12. Kommunestyret har i sak /2011 vedtatt lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune. Denne lokale forskriften erstatter i forurensningsforskriften, og gir lokalt tilpassede bestemmelser om hvilke standardmetoder for avløpsbehandling som kan aksepteres. Kort om saksbehandlingsregler Dersom søknaden er i samsvar med beskrevne standardmetoder i lokal forskrift og inneholder alle nødvendige opplysninger, vil søknaden bli behandlet av Vann og avløp innen seks uker. Søkes det om unntak fra standardkravene i lokal forskrift, vil søknaden bli behandlet uten ubegrunnet opphold, men behandlingen kan ta mer enn 6 uker. For prosjektering og utførelse av avløpsanlegget gjelder bestemmelsene i plan- og bygningslovens 93 vedr. søknad om tillatelse til tiltak, godkjenning av foretak og ansvarsrett. Dette kan også gjelde ved oppgradering av eksisterende avløpsanlegg. Som det framgår av pkt 4.1 i søknadsskjemaet utløses søknadsplikt etter forurensningsforskriftens bestemmelser innenfor kategoriene nytt avløpsanlegg, vesentlig økning av avløpsmengde og vesentlig endring av avløpsanlegg. På side 6 i veilederen er ovenfor nevnte kategorier nærmere definert. Nedenfor følger et oppsett som viser forholdet mellom saksbehandlingen etter forurensningsforskriftens bestemmelser og bygningsmyndighetens saksbehandling etter planog bygningslovens bestemmelser: a. Nytt avløpsanlegg Før det eventuelt kan innvilges utslippstillatelse med hjemmel i forurensningsforskriften 12-5 skal det foreligge uttalelse fra sektormyndighetene. Tilsvarende høring må gjennomføres av bygningsmyndigheten for å ivareta plan- og bygningslovens bestemmelser. Ettersom det her er tale om henvendelser til samme myndigheter, vil høring bli samordnet av kommunen på følgende måte: Etter at Vann og avløp har mottatt søknad om utslippstillatelse oversendes søknaden til Byutvikling Byggesakskontoret for gjennomføring av felles høring av sektormyndighetene. Etter at høringsrunden er avsluttet returneres søknad om utslippstillatelse til Vann og avløp endelig behandling. b. Vesentlig økning av avløpsmengde Som hovedregel vil tiltak for å håndtere en vesentlig økning av avløpsmengden være søknadspliktig etter plan- og bygningslovens bestemmelser som følge av tiltakets omfang og kompleksitet. Dersom tiltaket ikke utløser behov for alternativ plassering av rensetrinn 1 (evt også rensetrinn 2) eller ny ledningstrase for utslipp av avløpsvann, vil vurdering av krav om

4 pr søknadsplikt bli avgjort av Byutvikling Byggesak på bakgrunn av Vann og avløp sitt vedtak om utslippstillatelse. Dersom tiltak for å håndtere en vesentlig økning av avløpsmengden i tillegg utløser behov for etablering av nytt rensetrinn 1 og/eller 2 eller ny ledningstrase for utslipp av avløpsvann, vil søknad om utslippstillatelse imidlertid bli underlagt samme saksbehandlingsrutine som beskrevet under pkt. a ovenfor. ettersom En vesentlig økning av avløpsmengde kan utløse behov for oppgradering av eksisterende rensetrinn eller etablering av nytt rensetrinn c. Vesentlig endring av avløpsanlegg Som for pkt b ovenfor Felles for pkt a, b og c Definisjoner Bygging av anlegget kan først starte når det foreligger en igangsettingstillatelse fra Tromsø kommune. Definisjoner Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra WC, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Gråvann: Avløpsvann fra kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Avløp fra WC er ikke inkludert. Svartvann: Avløpsvann som kun kommer fra WC. Avløpsanlegg: Alle utvendige installasjoner som er nødvendige for å transportere sanitært avløpsvann til godkjent utslippssted Renset avløpsvann: Med renset avløpsvann menes utløp etter siste rensetrinn. Mindre avløpsanlegg: Avløpsanlegg med utslipp tilsvarende opp til 50 pe. Etterpolering: Ekstra rensing etter rensetrinn 1 (pkt. 5.1 i søknadsskjema) som benyttes som tilleggsbehandling i de tilfeller der utslipp til sjø ikke er mulig. pe pe = personekvivalent. Uttrykk for belastning på et avløpsanlegg. Avhengig av type virksomhet som er tilknyttet avløpsanlegget varierer pe typisk mellom 0,15 og 2,5. Se for øvrig under pkt. 4.3 i veiledningen. LLV = Laveste lavvann.

5 pr Ansvarlig søker, prosjekterende og utførende. Med ansvarlig søker, prosjekterende og utførende menes en person eller firma (prosjekterende arkitekt, prosjekterende entreprenør, prosjekterende rørlegger, prosjekterende konsulent, med mer). Ansvarlig søker tar seg av arbeidet med utforming av søknaden og innhenting og tilrettelegging av informasjon som skal vedlegges søknaden på vegne av byggherre/tiltakshaver. Det skal oppgis hvem som er ansvarlig prosjekterende og utførende. Alle funksjonene kan innehas av samme person/firma. Byggherre/tiltakshaver kan selv være ansvarlig søker 2. Byggherre/tiltakshaver Med byggherre/tiltakshaver menes anleggets eier (anleggseier). Dersom flere bolig-/hytteeiere går sammen om et felles avløpsanlegg, anbefaler Tromsø kommune Vann og avløp at ansvarsdelingen mellom eierne for framtidig drift/vedlikehold/- reparasjoner reguleres gjennom egen avtale som tinglyses på den enkelte eiendom. Bolig- /hytteeierne kan også etablere et sameie som ivaretar drift og vedlikehold av det felles avløpsanlegget. Sameiet blir da byggherre/tiltakshaver. I de tilfeller der byggherre/tiltakshaver vil være ansvarlig for planlegging, utbygging og ferdigstillelse, mens nye eiendomsbesittere av boliger/hytter (typisk nye bolig- eller hyttefelt) vil få ansvaret for framtidig drift/vedlikehold, anmodes byggherre/tiltakshaver om å sørge for å overlevere nødvendig informasjon om avløpsanlegget og informere de nye eiendomsbesitterne om det drifts- og vedlikeholdsansvaret som framkommer av vedtak om utslippstillatelse. 3a. Eiendom/eiendommer tilknyttet avløpsanlegget Her skal det fylles inn informasjon om eiendommen(e) som skal tilknyttes det planlagte avløpsanlegget. Ettersom flere boliger, hytter mv kan være tilknyttet samme avløpsanlegg, er det viktig at samtlige tilknytninger kommer med. Disse opplysningene danner også grunnlaget for beregning av avløpsanleggets størrelse, jf pkt. 4.3 under. 3b. Byggested/plassering av avløpsanlegget I punkt 3.b skal det framkomme informasjon om eiendommen der avløpsanlegget (rensetrinn 1 og 2) plasseres.

6 pr Beskrivelse av utslippets størrelse 4.1 Utslippssøknad gjelder Her er det mulig å krysse av for tre alternativer. Nytt avløpsanlegg benyttes dersom søknad om utslippstillatelse gjelder etablering av et nytt avløpsanlegg. Vesentlig økning av avløpsmengde benyttes dersom et eksisterende avløpsanlegg planlegges tilført en vesentlig større mengde sanitært avløpsvann. Med vesentlig økning menes for eksempel overgang fra gråvannsløsning til innsetting av WC eller at en eller flere bolig- /hytteenheter tilknyttes et allerede eksisterende avløpsanlegg. Dette vil i de aller fleste tilfeller medføre behov for oppgradering av eksisterende rensetrinn og i noen tilfeller også oppgradering av utslippsarrangement. Vesentlig endring av avløpsanlegg benyttes dersom et eksisterende avløpsanlegg har behov for oppgradering av rensetrinn 1 og/eller rensetrinn 2 eller tiltak for forbedring av utslippsarrangement (se pkt ). Vesentlig endring av avløpsanlegg skal benyttes ved oppfølging av pålegg om utbedring gitt i medhold av forurensningslovens bestemmelser. 4.2 Type avløpsvann Avhengig av hvordan de innvendige sanitære installasjonene er bygd opp, vil avløpsvannet bli karakterisert på ulik måte. Sanitært avløpsvann benyttes dersom avløpsvann fra vaske-/oppvaskmaskin, dusj/vask og WC skal ledes til avskiller/rensetrinn. Gråvann benyttes dersom det kun er avløpsvann fra vaske-/oppvaskmaskin, dusj/vask som skal ledes til avskiller/renseanlegg, krysses det av for alternativet. Svartvann skal benyttes dersom det kun er avløpsvann fra WC som skal behandles i avskiller/rensetrinn. 4.3 Beregning av utslippets størrelse For å kunne bestemme størrelsen på rensetrinn 1 og 2 er det behov for å ha informasjon om hvor mye sanitært avløpsvann/gråvann/svartvann som skal behandles. Metoden som benyttes for dette formålet er beregning av totalt antall pe (personekvivalenter). Ettersom det kan være bygninger med forskjellig bruksmønster som kan tilknyttes et avløpanlegg, benyttes det en faktor (justeringstall) ved beregning av mengde avløpsvann.

7 pr Boliger/hytter/rorbuer For boliger/hytter med innlagt vann og WC utgjør 1 person = 1 pe For rorbuer med innlagt vann og WC utgjør 1 sengeplass = 1 pe Merk at ved bygging av slamavskiller, skal minste totalvolum for slamavskiller være 4 m 3 tilsvarende utslipp fra 5 pe, selv om faktisk antall pe er lavere. For boliger/hytter med innlagt vann uten WC (gråvannsløsning) vil 1 person = 0,3 pe For rorbuer med innlagt vann uten WC (gråvannsløsning) utgjør 1 sengeplass = 0,3 pe For boliger/hytter uten verken innlagt vann eller WC (biologisk toalett, forbrenningstoalett) vil 1 person = 0,1 pe For rorbuer uten verken innlagt vann eller WC (biologisk toalett, forbrenningstoalett) utgjør 1 sengeplass = 0,1 pe Andre bygninger Det kan også forekomme tilfeller der også andre typer bygninger skal tilknyttes et avløpsanlegg. I slike tilfeller benyttes følgende omregningsfaktorer ved beregning av mengde sanitæravløpsvann: For skoler vil 1 elev = 0,15 pe For offentlige/private virksomheter vil 1 arbeidsplass = 0,3 pe For Hotell/pensjonat vil 1 sengeplass = 1,5 pe For restauranter/kafeer vil 1 ansatt = 2,5 pe (høysesong) For forsamlingslokale (kirker, grendehus (o.l) vil 1 sitteplass = 0,03 pe For institusjoner med fastboende betjening vil 1 ansatt = 1 pe Utregningseksempler for beregning av total antall pe Erfaring over tid har vist at det er store utfordringer knyttet til tømming av større slamavskillere (> 7 m3 totalt våtvolum) når tømmefrekvensen er hvert annet år. Dette skyldes at slike slamavskillere produseres en stor slamkake i toppen som det er svært vanskelig å få fjernet med tilgjengelig slamtømmeutstyr dersom tømming skjer hvert 2. år. Det legges derfor til grunn en to-deling av størrelsen på slamavskillere, der skillelinjen går mellom tømming minimum hvert 2. år og tømming minimum hvert år. Ved bygging av slamavskillere (opp til 50 pe) legges derfor følgende til grunn for beregning av størrelse på slamavskilleren:

8 pr Tab. 1 Beregning av slamavskillervolum ved tømming minimum hvert 2. år/hvert 4. år Hovedgruppe Antall Antall Bolig-/ pe Kammer hytteenheter Totalt våtvolum (m 3 ) Boliger/hytter m/innlagt vann og WC inkl svartvannsløsning ,0 7,0 3,0 5,2 0,5 0,9 0,5 0,9 Boliger/hytter med innlagt vann uten WC (gråvann) 1 5 1,0 0,7 0, ,7 1,2 0, ,3 1,7 0, ,0 2,2 0, ,5 2,6 0, ,9 2,9 1, ,2 3,1 1, ,5 3,3 1, ,7 3,5 1, ,8 3,5 1,3 Tabell 1 ovenfor skal forstås slik at slamavskillerens våtvolum baseres på at slamavskilleren skal tømmes hvert 2. år dersom WC er installert, mens den skal tømmes hvert 4. år dersom det ikke er installert WC Tab. 2 Beregning av slamavskillervolum ved tømming minimum hvert år Hovedgruppe Antall Antall Totalt Bolig-/ pe våtvolum hytteenheter (m 3 Kammer ) Boliger/hytter m/innlagt vann og WC inkl svartvannsløsning ,0 5,2 0,9 0, ,5 7,1 1,2 1, ,0 9,0 1,5 1, ,0 10,4 1,8 1, ,5 11,5 2,0 2, ,5 12,1 2,2 2, ,5 2,3 2, ,3 2,5 2,5 Tabell 2 skal forstås slik at slamavskillerens våtvolum baseres på at slamavskilleren tømmes hvert år. Av tabellene 1 og 2 framgår det slamavskiller med våtvolum på 7,0 m 3 kan benyttes både for 2 og 3 bolig-/hytteenheter NB! Dersom beregning av antall pe for eksempel gir 22 pe som resultat, skal slamavskilleren dimensjoneres som om utslippets størrelse er 25 pe. Nedenfor følger eksempler på beregning av totalt antall pe og med tilhørende fastsettelse av nødvendig totalt våtvolum for slamavskilleren. Ettersom flertallet av søknader om utslippstillatelse vil gjelde bygging av slamavskiller med tilhørende utslipp til sjø, legger eksemplene under dette til grunn.

9 pr Vi gjør imidlertid oppmerksom på at beregning av totalt antall pe vil være den samme, selv om det vil bli valgt en annen type avløpsrensing som for eksempel et kjemisk minirenseanlegg. Eksempel 1 Gjelder 1 bolig med innlagt vann og WC, husstand med 3 personer: 1 pe/person x 3 personer = 3 pe i avløpsvannet. Imidlertid framgår det av tabell 1 ovenfor at minste størrelse på slamavskilleren utgjør 4 m 3, tilsvarende et utslipp på 5 pe. Slamavskilleren utføres som 3-kamret avskiller og den skal tømmes hvert 2. år. Volumfordelingen mellom kammer 1, 2 og 3 framgår av tabell 1. Eksempel 2 Det skal bygges et felles avløpsanlegg for bolighus og hytter, og totalt skal følgende tilknyttes: 2 boliger med innlagt vann og WC 2 hytter med innlagt vann og WC 3 hytter med innlagt vann, men uten WC Beregning av antall pe blir som følger basert på opplysningene i tabell 1 2 boliger med innlagt vann og WC = 10 pe + 2 hytter med innlagt vann og WC = 10 pe = 5 bolig-/hytteenheter med innlagt vann og WC = 20 pe Et pe-antall på 20 utløser behov for en slamavskiller som skal tømmes 1 gang pr år. Av tabell 2 framgår det videre at 20 pe da utløser en slamavskiller med våtvolum på 9,5 m 3. Hyttene med innlagt vann uten WC har behov for følgende våtvolum: 3 hytter = 15 pe = 2,3 m 3 Sum våtvolum for avløpsanlegget = 9,5 m 3 + 2,3 m 3 = 11,8 m 3 Ved å bruke tabell 2 finner man da at det da må benyttes en slamavskiller med våtvolum på 12 m 3. Slamavskilleren skal tømmes hvert år Slamavskilleren utføres som 3-kamret avskiller, og volumfordelingen mellom kammer 1, 2 og 3 framgår av tabell 2. Eksempel 3 Eksempel 3 omhandler avløpsanlegg til et rorbuanlegg med tilhørende kontorfasiliteter og kafédrift. Kontorfasilitetene benyttes av 2 ansatte, mens kafédriften utføres av 1 ansatt. Rorbuanlegget består av 7 rorbuer, hvorav 3 rorbuer har 5 sengeplasser hver og 4 rorbuer har 4 sengeplasser hver.

10 pr Beregning av det totale antallet pe blir som følger: 3 x rorbuer x 5 sengeplasser/rorbu x 1 pe/sengeplass = 15 pe + 4 rorbuer x 4 sengeplasser/rorbu x 1 pe/sengeplass = 16 pe + 2 ansatte i kontorfasiliteten x 0,3 pe/ansatt = 0,6 pe + 1 ansatt i kafeen x 2,5 pe/ansatt = 2,5 pe Totalt antall pe = 34,1 pe Av tabell 2 ser vi at vi må legge til grunn 35 pe som dimensjonerende utslipp, og dette gir en slamavskiller med totalt våtvolum på 15,5 m 3 og tømming hvert år. Slamavskilleren utføres som 3-kamret avskiller, og volumfordelingen mellom kammer 1, 2 og 3 framgår av tabell 1. Det vil variere hvor mange personer som oppholder seg på hytte, rorbu, pensjonat, arbeidsplass med mer. Når man skal beregne forventet antall personekvivalenter må man ta utgangspunkt i maksimum antall personer i bygningen til samme tid. Antall sengeplasser/ansatte er et godt mål på maksimum antall personer og dermed maksimum belastning. Eksempel 4 Tre hytteiere ønsker å gå sammen om å etablere avløpsanlegg for behandling av gråvann, ettersom 3 hyttene har innlagt vann, men godkjente biologiske toalettløsninger. I dette tilfelle benyttes den delen av tabell 1 som omhandler Boliger/hytter med innlagt vann uten WC(gråvann), og der finner man at 3 hytter vil ha behov for et totalt våtvolum på 2,3 m 3. Slamavskilleren utføres som 2-kamret avskiller, og volumfordelingen mellom kammer 1 og 2 framgår av tabell Beskrivelse av avløpsanlegg og utslippssted Under punkt 5 skal det redegjøres for valg av metoder for behandling av avløpsvann, valg av sted for utslipp av renset avløpsvann og hvilke andre brukerinteresser det er rundt utslippsstedet. Ved valg av metode for behandling av avløpsvann skal punktene 5.1 Rensetrinn Rensetrinn 2 (etterbehandling) 5.3 Utslippssted sees i sammenheng. Nedenfor følger et eksempel på dette. Eksempel To hytteeiere går sammen om å etablere et avløpsanlegg for transport, behandling og utslipp av sanitært avløpsvann. Det er gode stedlige løsmasser i området og disse ønskes benyttet som en del av avløpsanlegget sammen med en 7,0 m 3 slamavskiller. Søknadsskjemaet benyttes da på følgende måte:

11 pr Rensetrinn 1 X Slamavskiller Biologisk minirenseanlegg* Kjemisk minirenseanlegg* Kjemisk/biologisk minirenseanlegg* Tett tank (for alt avløpsvann) Tett tank (for svartvann) Biologisk toalett Forbrenningstoalett Prfabrikkert gråvannsløsning Annen løsning, spesifiser: 5.2 Rensetrinn 2 (etterpolering) Ikke relevant X Infiltrasjonsanlegg Biofilter Annet, spesifiser: 5.3 Utslippssted Sjø Langgrunt sjøområde X Infiltrasjon i grunnen. Øvre del av fjæresonen Bekk/elv Innsjø Annet, spesifiser 5.4 Plassering av rensetrinn 1 Tilfredsstillende tømming av slamavskillere/tette tanker/minirenseanlegg er avhengig adkomst og plassering i forhold til adkomst. Dette betyr at følgende krav må oppfylles: Slamavskiller/tett tank/minirenseanlegg må plasseres ved kjørbar helårsvei for tunge kjøretøyer. Maksimalavstand til kjørbar vei er 50 meter. Maksimal løftehøyde mellom vei og bunnen av tank skal være 6 meter. Definisjon på kjørbar vei: Vei som har tilfredsstillende snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septiktømming. Det skal ikke være vegetasjon eller andre hindringer som hindrer adkomst for tankbil. Om vinteren må veien være brøytet og om nødvendig strødd. Hvorvidt en vei er kjørbar etter ovenstående, avgjøres av kommunen

12 pr Utslippssted Med utslippssted menes lokalisering av det området der renset avløpsvann har sitt utløp. Dette kan for eksempel være utløpet av en utslippsledning i sjø eller området for infiltrasjon av avløpsvann i egnede jordmasser. 5.6 Andre brukerinteresser knyttet til utslippssted For å kunne vurdere om det vil være nødvendig med strengere rensekrav eller alternativ plassering av utslippssted for renset avløpsvann, har vi behov for informasjon om annen bruk av det området som planlegges benyttet som utslippsområde. Vi gjør oppmerksom på at det kan være aktuelt at det gjennomføres befaringer eller annet informasjonssøk for å verifisere om opplysningene som framkommer er riktige. 6. Vedlegg til søknaden 6.1 Begrunnelse for unntak Når det krysses av i Ja-alternativet skal det følge med et vedlegg som begrunner ønske om unntak fra Tromsø kommunes lokale forskrift om mindre avløpsanlegg.. Dersom vedlegget ikke følger med, vurderes søknaden å være ufullstendig. 6.2 Plassering av avløpsanlegg mv Kart til bruk for lokalisering av avløpsanlegg, utslippssted, eiendomsgrenser og veiadkomst kan lastes ned på eller ved å kontakte Tromsø kommune Vann og avløp v/kundeservice 6.3 Konfliktreduserende tiltak Dette punktet sees i sammenheng med pkt. 5.5 ovenfor. Dersom det i pkt opplyses om brukerkonflikter, skal alternativene Ja eller Nei i søknadsskjemaets pkt. 6.3 benyttes for å beskrive forholdet til konfliktreduserende tiltak. Som eksempler på konfliktreduserende tiltak kan nevnes: Utslippsdybde utover minimumskravet på 2 m under LLV Alternativ plassering av utslippsledning Alternativ plassering av infiltrasjonsanlegg Minirenseanlegg til erstatning for slamavskiller Benyttes Nei-alternativet vurderes søknaden som ufullstendig.

13 pr Kornfordelingsanalyse Infiltrasjonsanlegg For å kunne slå fast om jordmassene som ønskes benyttet til infiltrasjon av avløpsvann er egnet for infiltrasjon av avløpsvann er det behov for å få utført en kornfordelingsanalyse. Når det krysses av i Ja-alternativet skal resultat fra kornfordelingsanalysen legges ved. Dersom dette vedlegget mangler ved avkryssing av Ja-alternativet, vil søknaden være ufullstendig. Søknaden vil også være ufullstendig dersom det krysses av i Nei-alternativet samtidig som det i søknadens pkt 5.2 er krysset av for bruk av infiltrasjonsanlegg. 6.4 Utfylt skjema Egenkontroll Infiltrasjonskapasitet Det er behov for gjennomføring av en grunnundersøkelse for å klarlegge om jordmassene som planlegges benyttet har tilfredsstillende infiltrasjonskapasitet. Som en del av denne vurderingen skal det gjennomføres måling av vannledningsevne. I forbindelse med rapporteringen skal det benyttes et eget skjema som kan lastes ned her (etabler lenke), eventuelt blir oversendt på e-post eller pr ordinær post ved henvendelse til va.kundeservice@tromso.kommune.no Når det krysses av i Ja-alternativet skal det utfylte skjemaet for egenkontroll av infiltrasjonskapasitet legges ved. Dersom dette vedlegget mangler ved avkryssing av Jaalternativet, vil søknaden være ufullstendig. Søknaden vil også være ufullstendig dersom det krysses av i Nei-alternativet samtidig som det i søknadens pkt 5.2 er krysset av for bruk av infiltrasjonsanlegg. 6.5 Beregning av areal for infiltrasjonsanlegg Dersom det søkes om etablering av infiltrasjonsanlegg som rensetrinn 2, er vi avhengig av opplysninger om nødvendig infiltrasjonsareal for å kunne ta stilling til om foreslått løsning kan aksepteres (under forutsetning av at resultat fra vedlegg 6.5 er tilfredsstillende) Når det krysses av i Ja-alternativet skal det derfor legges ved en beregning av nødvendig infiltrasjonsareal. Dersom en slik beregning ikke er vedlagt, vil søknaden være ufullstendig. Søknaden vil også være ufullstendig dersom det krysses av i Nei-alternativet samtidig som det i søknadens pkt 5.2 er krysset av for bruk av infiltrasjonsanlegg. For nærmere informasjon om infiltrasjonsanlegg henvises det til teknisk veileder til lokal forskrift som dere kan finne her (etabler lenke) 8. Underskrift og erklæring (byggherre/tiltakshaver) Vi gjør oppmerksom på at det er byggeherre/tiltakshaver som skal skrive under erklæringen og ikke ansvarlig søker. Skulle underskrift fra byggherre/tiltakshaver mangle, er dette å anse som at søknaden ikke er komplett.