BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 25.03.2015 15/123719 15/63434 Saksbehandler: Terje Hansen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget 21.05.2015 085/15 Formannskapet 03.06.2015 070/15 Formannskapet 10.06.2015 082/15 Kommunestyret 17.06.2015 058/15 Kommuneplanens arealdel 2015-30 - 2.gangsbehandling VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Rådmannen legger frem forslag til ny arealdel til kommuneplanen til 2.gangsbehandling. Et høringsforslag til ny arealdel ble behandlet av planutvalget 19.6.14, formannskapet 03.09.14 og kommunestyret 24.9.14. Planforslaget har vært på høring og offentlig ettersyn i perioden 1.10 15.12 2014. Det er kommet inn i underkant av 300 merknader. Rådmannen har i forslag til ny arealdel vektlagt at Bærum må bygge på en utbyggingsstrategi som er bærekraftig for miljø, klima og økonomi. Arealdelen har fokus på hvor utbygging bør skje i tiden fremover, og at utbyggingsstrategien ses i sammenheng med kommunens langsiktige investeringsplaner. Forslag til ny arealdel følger opp arealstrategiene ved at det legges til rette for ny boligbygging i hovedutbyggingsretningene og i områder ved sentre og kollektivknutepunkter langs banetraseene. Utbygging i øvrige deler av kommunen begrenses. Størstedelen av boligbyggingen er konsentrert til følgende områder: Fornebu Områder langs bane (Bekkestua, Lysaker, Haslum, Avløs, Høvik) Sandvika/Franzefoss Fossum
Som antydet til førstegangsbehandling anbefaler rådmannen en rekkefølge på kommunens investeringer i samfunnsservice, herunder skole. Planlagt boligbygging krever forholdsvis store investeringer i skole og barnehager, og hensynet til kommunens økonomi tilsier at de store investeringene må fordeles utover i planperioden. En tydelig investeringsrekkefølge vil bidra til større forutsigbarhet for alle involverte. Rådmannen anbefaler at større investeringer i samfunnsservice, herunder skole, gjøres i følgende rekkefølge: 1. Fornebu 2. Bekkestua 3. Sandvika 4. Fossum Anbefalingen om rekkefølge gir føringer om at større utbyggingsfelt ikke kan påbegynnes samtidig, men i en prioritert rekkefølge utfra når kommuneøkonomien tilsier at samfunnsservice, særlig skole, kan etableres. Rekkefølgen skal ikke tolkes som at et område må være helt ferdig utbygget før neste område kan påbegynnes, men at utbygging av nye områder må tilpasses kommunens investeringsplaner. Når det gjelder skole viser arbeidet med behovsplaner at nye utbyggingsområder vil utfordre eksisterende skolekapasitet flere steder. Anbefalt rekkefølge skal sikre tilfredsstillende skolekapasitet, og av hensyn til kommuneøkonomien forhindre at kommunen må bygge flere skoler parallelt. Rekkefølgebestemmelsen angir ikke årstall for når utbyggingsområder kan påbegynnes. Nærmere tidspunkt for når nødvendig samfunnsservice kan etableres vil bli omtalt i forslag til langsiktig driftsog investeringsplan. Kommunens løpende investeringsprogram vil derfor være styrende for når utbygging kan finne sted. Rådmannen anbefaler at utbyggingen av samfunnsservice (primært skole) på Fornebu fortsetter og prioriteres høyest. Det er allerede gjort store investeringer i teknisk infrastruktur og grøntområder, som bør utnyttes. Dagens befolkningsgrunnlag sammen med igangsatt utbygging vil utløse behov for økt skolekapasitet allerede rundt 2018/19. Gjeldende planer for Fornebu tilsier at det må bygges 2 barneskoler og en ungdomsskole. Tidspunkt for bygging av skole 2 og 3 på Fornebu må optimaliseres både utfra utbyggingstakten på Fornebu og innfasingen av andre nødvendige skoleutbygginger. Det er avsatt tomt for ny skole på Bekkestua ved Ballerud. Rådmannen anbefaler at skolekapasiteten i Bekkestua-området økes og at dette prioriteres høyt. Ny skole på Ballerud vil dekke ny fortetting, og avlaste flere eksisterende skolekretser som har kapasitetsutfordringer i dag. Investering i ny skole på Ballerud vil være en robust løsning hvor kapasiteten kan utnyttes raskt. Skolen vil direkte eller indirekte bidra til å dekke kapasitetsbehovet som følger ved utbygging ved eksempelvis Høvik, Lysaker, Haslum og Avløs. Fortsatt byutvikling i Sandvika er en prioritert oppgave. Økt kapasitet på skole og barnehage er nødvendig for å dekke utbyggingen av blant annet Hamangsletta og Industriveien, som følger av
E16-omleggingen. Området vurderes å være klart for utbygging i tiden etter 2020. Avhengigheten av E16-omleggingen bidrar til at rådmannen anbefaler skole/barnehageutbygging i Sandvika etter Bekkestua. Utbygging av Fossum medfører behov for investeringer i samfunnsservice som ny skole/barnehager og annen kommunal infrastruktur. Investeringene vil i hovedsak være rettet mot Fossumutbyggingen og områdene nord for Griniveien. Rådmannen anbefaler at Fossum prioriteres etter Fornebu, Bekkestua og Sandvika når det gjelder investeringer i samfunnsservice. Kommunaløkonomiske forhold tilsier at disse vil komme tidligst ved slutten av perioden. Behovet for økt skolekapasitet i nordøstre Bærum, Fossumutbyggingen unntatt, bør løses gjennom utvidelse av eksisterende skoler. Rådmannen anbefaler at Avtjerna beholdes som en langsiktig utbyggingsmulighet etter 2030. Konsekvenser av endret trase for Ringeriksbanen og endret stasjonsplassering vurderes i kommende revisjon av arealdelen. Rekkefølgekrav om banebetjening opprettholdes. Rådmannen anbefaler at det innføres et generelt krav om reguleringsplan for alle nye boenheter. Oppfølging av arealstrategien, der styring av boligbyggingen inn mot sentre og knutepunkter står sentralt, fordrer flere og sterkere virkemidler enn dagens kommuneplan gir. Slik gjeldende kommuneplan er utformet mangler kommunen styringsmuligheter, særlig i de uregulerte områdene, utover muligheten til å nedlegge forbud mot tiltak. Jevnlig fortetting over lang tid har ført til kapasitetsproblemer på både samfunnsservice og veinett. I områder med tilstrekkelig kapasitet og som ellers er i tråd med arealstrategien vil dispensasjon fra plankravet som hovedregel kunne gis. Når det gjelder arealbruk foreslår rådmannen kun mindre endringer av høringsforslaget. Hensyn til vern er prioritert for en del utbyggingsområder i høringsforslaget som strider mot arealstrategien. Østre Jong/Bjørnegård anbefales som utbyggingsområde. Om høringen I forbindelse med høringen ble det fremmet innsigelser til i alt 6 forhold (utbygging av Skui/Kveise, banebetjening Avtjerna, parkeringsnorm, plasskrevende handel, rekkefølge knyttet til ny E16 samt støybestemmelsene) Rådmannen har gjennom dialog med innsigelsesmyndighetene revidert planforslaget slik at innsigelsene kan anses som trukket for 5 av forholdene. Rådmannens reviderte planforslag innebærer at det fortsatt er knyttet innsigelse til utbygging av Skui/Kveise. Kommuneplanens forslag til utbyggingsstrategi er som forventet hovedtema for de fleste merknadene. Tilbakemeldinger fra statlige og regionale myndigheter tyder på at planen i for liten grad tilrettelegger for utbygging, og at spesielt fortettingspotensialet langs banestrekningene er større enn planen viser og bør utnyttes bedre. Det pekes også på at kommunen bør tilrettelegge for økt utbygging på Fornebu. Tilbakemeldinger fra velforeninger og innbyggere er på sin side tydelige på at planen er for ekspansiv på bekostning av eksisterende boligområder, og at infrastrukturen ikke er tilpasset en stadig økende befolkning. Rådmannen anbefaler at hovedtrekkene i høringsforslaget videreføres, og mener at høringsrunden ikke har avdekket avgjørende motforestillinger mot planen. Måltallet på 600 boliger/år anbefales videreført, men rådmannen understreker at det er kommunens evne til å tilrettelegge for utbygging gjennom investeringer i samfunnsservice som skoler, barnehager, eldreomsorg, kultur osv. som i stor grad vil avgjøre utbyggingstakten. 600 boliger/år vurderes som et boligbyggingsnivå som er
tilpasset kommunens økonomiske situasjon i tiden fremover. Rådmannen foreslår enkelte endringer i bestemmelsene på bakgrunn av høringsuttalelsene. Den mest omfattende endringen er knyttet til parkering. Parkeringsnormen som lå til grunn for høringsforslaget ble møtt med innsigelser fra både Statens vegvesen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Normen ble ansett for ikke å være tilstrekkelig restriktiv. Rådmannen har gjennom dialog forsøkt å finne et kompromiss som også ivaretar lokale hensyn. For å unngå innsigelse har det vært nødvendig å stramme inn normen. Rådmannen mener en restriktiv norm er nødvendig for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Det er ikke knyttet innsigelse til det nye normforslaget. Området Skui/Kveise ble vedtatt som utbyggingsområde i forbindelse med kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka, og er videreført i arealdelen. Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune har innsigelse til utbyggingen. Arealdelen foreslås vedtatt uten rettsvirkning for Skui/Kveise i påvente av avgjørelse i departementet. Det foreligger også innsigelse til området Tanumbråten i forbindelse med kommunedelplan for Tanumplatået. Likeledes foreligger det innsigelse til en del boligområder langs Lysakerelva i forbindelse med kommunedelplan for Lysakervassdraget. Alle områdene er foreslått unntatt rettsvirkning ved behandling av arealdelen. Dokumenter som legges frem til 2.gangsbehandling er: Saksfremstilling Revidert plankart Reviderte bestemmelser og retningslinjer Planbeskrivelse (for høringsforslaget) Supplerende planbeskrivelse (tema som ble tatt opp i høringen) Tematisk merknadsoversikt med rådmannens kommentarer Samlet merknadsoversikt med rådmannens kommentarer Konsekvensanalyser (2 stk.) ROS-analyser Vurdering av innspill til arealbruksendringer Senteranalyse for Bærum Kommuneplanens arealdel 2015-2030 med tilhørende planbeskrivelse (dokument 2754848), supplerende planbeskrivelse (dokument 2709816), plankart (dokument 2709545), bestemmelser og retningslinjer (dokument 2709715) vedtas. Områdene Skui/Kveise, Tanumbråten og boligområder langs Lysakervassdraget unntas rettsvirkning i påvente av avgjørelse i departementet. Vedlegg: Plankart - Rådmannens forslag Bestemmelser og retningslinjer - rådmannens forslag Planbeskrivelse Supplerende planbeskrivelse Tematisk sammendrag av merknader Sammendrag alle merknader Konsekvensutredning av arealbruksendringer
Konsekvensutredning tilleggsrapport ROS analyse Supplerende ROS-analyse Vurdering av innspill til arealbruksendringer Senteranalyse for Bærum Vedlegg-10-06-2015 Behandlingen i møte 21.05.2015 Planutvalget Kommentar fra Barnas representant Roger Jensen som følger saken: Barnas representant viser til at kommunens arealdel skal revideres i 2016. I dette arbeidet er det viktig at barnas areal, avsatt til lek og minste ute oppholdsareal (MUA), blir vurdert i områder definer som A og B. Dette med bakgrunn i at disse områdene vil ha tettere bebyggelse og press på uteoppholdsarealet. (Parkeringsnormen for disse områdene er grundig belyst, det bør også gjøres for barn og unge.) Samtidig ønskes føringer for hva som kan defineres som et kvalitativt leke- og oppholdsareal for barn og unge i slike områder. Med utgangspunkt i barn og unges medbestemmelse og kommunens nye visjon, «Sammen skaper vi framtiden», er det ønskelig at representanter for barn og unge blir delaktige i en slik definisjon. Når dette er utarbeidet, bør disse føringene legges til grunn for videre tettstedsutvikling i områdene A og B beskrevet i Kommuneplanen. Område A og B er områder innen 900 meter gangavstand fra områdesentre med banestasjon.område A = Lysaker, Sandvika, Bekkestua og FornebuOmråde B = Øvrige områdesentre med banestasjoner Odd Willy Lørstad (AP) fremmet følgende forslag som følger saken uten votering: 1. Det skal kunne skje fortetting ikke bare ved kollektiv-knutepunkter, men også langs kollektivtraseene. 2. Det innføres krav om reguleringsplan bare for alle nye boligutbygginger hvor det er mer enn én bolig/tomannsbolig. 3. Det kan tillates eneboliger på tomter på minimum 600 m2 tomter, og tomannsboliger på tomter på minimum 1.000 m2, i uregulerte områder. 4. I bestemmelsenes 25.1 strykes siste del, slik at bestemmelsen blir: Det skal vektlegges varierte boligstørrelser og boligtyper. 5. Evt forslag om utbygging av Østre Jong/Bjørnegård vurderes ved neste revidering av kommuneplanen, etter at de ulike mulighetene for tomt for ny skole i Sandvika er vurdert. 6. Grorud gård blir boligområde. 7. Traseen for kyststi mellom Sarbuvollen og Holtekilen tas ikke ut av plankartet. 8. «Gammel" turvei fra Glitredammen til Elvegangen på Bærums Verk langs Lomma innarbeides i arealplanen. Det avsettes arealer fra Bærums Verk til Kirkebyveien i Lommedalen langs Lomma, for etablering av fremtidig turvei. Turveiene skal markeres i planen. Ole Andreas Lilloe-Olsen (V) fremmet følgende forslag som følger saken uten votering: Planutvalget anmoder det sittende Kommunestyret om å utsette den endelige behandlingen av Kommuneplanen til etter valget. Det sittende Kommunestyret behandler nå Kommuneplanen i sitt siste møte og skal ikke selv styre etter de vedtak som fattes. De bør derfor bare avgi en innstilling. Kommuneplanens arealdel er et av de viktigste politiske styringsdokumentene for de folkevalgte og
det påtroppende kommunestyre bør ha det siste ord i en plan de selv skal styre etter. Det er også flere kontroversielle valg Bærumssamfunnet blir stilt overfor i behandlingen av denne planen. Det er uenighet mellom administrasjonen og folkevalgte og det er uenighet mellom de folkevalgte. Av hensyn til ideene med folkestyret og demokratiets ånd bør befolkningen derfor kunne påvirke og si sin mening om også disse viktige valgene gjennom Kommunevalget. Basert på Rådmannens innstilling: A. Det foretas følgende endringer i det foreslåtte arealkartet fra Rådmannen: Alle forslag til omdisponering av dyrket og dyrkbar mark tas ut av planen: 1. Gjønnes gård 2 (grønt struktur) 74 dekar 2. Ballerud gård (bolig tjenesteyting) 41 dekar 3. Del av Solbergjordet (grøntstruktur) 41 dekar 4. Del av Solbergjordet (idrett) 12,4 dekar 5. Østre Jong og Bjørnegård (bolig) 76,7 dekar 6. Trulsrud (idrett) 16,1 dekar 7. Gjettum gård ( bolig) 13,4 dekar I tillegg tilbakeføres følgende arealer til LNF: 1. Smiejordet på Fossum (tjenesteyting) 98 dekar 2. Bjørnegård (idrett) Tilbakeføres i tråd med gjeldende bruk og grunneiers interesse. 3. Bekkestumyra (tidligere fremtidig vegformål nå foreslått som bolig) Viktig fremtidig grøntområde for Bekkestuas befolkning og naturlig del av sammenhengende grøntdrag fra Bekkestua sentrum via Ballerud og Store Stabekk til Høvik. 4. Øverland (tjenesteyting )15,6 dekar Følgende andre LNF arealer utover Rådmannens forslag kan omdisponeres: 1. Grorud gård (70 boliger for eldre) Ikke dyrkbart og anses bedre enn Øverland. Krav om ingen parkering for beboere. Andre endringer: 1. Fremtidige boligarealer på Fossum endres til fremtidig Bolig/idrett/tjenesteyting 2. Fremtidig næringsareal på Økrisletta endres til fremtidig idrettsareal Frem til neste rullering av Kommuneplanen skal følgende vurderes: I. Makeskifte av næringsarealer på Rud med boligarealer langs den nye motorveien forbi Avtjerna. II. Makeskifte av næringsarealer på sydsiden av Stabekk stasjon(monter) med boligarealer langs nye E18. III. Makeskifte av næringsarealer på Høvik med boligarealer på Ramstadsletta. IV. Bussmetro på visse strekninger særlig der det vil ta lang tid å få metro: a) Bærums Verk Kolsås Vøyenenga Sandvika b) Østerås - Hosle Haslum Sandvika c) Sandvika Høvik Fornebu I. Kombinasjon av skole og friareal på Bekkestumyra. A. Det foretas følgende endringer i forslaget til bestemmelser 1.1. Kommunedelplaner (juridisk bindende planer) vedtatt før kommuneplanens arealdel gjelder. Verbalforslag: Vedtatt kommunedelplan for kulturminner og landbruksplanen gjøres som juridisk
bindende del av denne planen i tråd med tidligere vedtak. 2.2. Tillegg og presiseringer til boligformål c) Siste setning skal lyde: I planer før 2009 kommer parkering på terreng i tillegg d) Tillegg: I alle planer der utnyttelsen i boligbebyggelse er angitt som U-grad i gammel plan gjelder Kommuneplanens bestemmelser om høyder, antall boenheter og BYA foran de innvendige utnyttelsesbestemmelsene i gammel plan. e) Tillegg: og maks 9 m der fasadene er høyest mot vei eller nabo. Maks sammenhengende fasadelengde er fire ganger avstand til nabogrense. f) Tillegg: og maks 6 m der fasadene er høyest mot vei eller nabo. 7.3 Tillegg: ivareta stedegen vegetasjon og tilpasses strøkets byggelinjer og øvrige bebyggelse i størrelse, retning, materialvalg, form og format. Frem til neste rullering av Kommuneplanen skal følgende vurderes: I. Justering av parkeringsbestemmelser slik at ny bebyggelse i by- og senterområder prioriteres for husstander uten bil. II. Bestemmelser som sikrer at kulturminner bli ivaretatt. Votering: Det ble ikke votert over forslagene. PLAN-085/15 Vedtak: Behandlingen i møte 03.06.2015 Formannskapet Bjørn Røtnes fremmet Høyres forslag. Espelien fremmet Fremskrittspartiets forslag. Lilloe-Olsen fremmet Venstres forslag. Halvdan Skard fremmet Arbeiderpartiets forslag. Forslagene vil bli samordnet og fremmet på nytt og votert over i formannskapets møte 10.06.2015. FSK-070/15 Vedtak: Forslagene vil bli samordnet og fremmet på nytt og votert over i formannskapets møte 10.06.2015
Behandlingen i møte 10.06.2015 Formannskapet Partiene la frem sine forslag i samlet oppstilling. Forslagene ble fremmet og votert over. For forslag og voteringer, se vedlagte skjema. Ole Andreas Lilloe-Olsen (V) fremmet følgende forslag: Utsettelse av rettsvirkning:formannskapet anmoder det sittende Kommunestyret om å utsette den endelige behandlingen av Kommuneplanen til etter valget. Det sittende Kommunestyret behandler nå Kommuneplanen i sitt siste møte og skal ikke selv styre etter de vedtak som fattes. Samtidig skal Stortinget vedta ny jordvernstrategi der det ligger an til innskjerpelser i anledningen til å dispensere fra jordloven ved utarbeidelse av kommunale arealplaner for utbygging samme dag som Kommunestyremøtet. Kommunestyret bør derfor bare avgi en innstilling. Kommuneplanens arealdel er et av de viktigste politiske styringsdokumentene for de folkevalgte og det påtroppende kommunestyre bør ha det siste ord i en plan de selv skal styre etter. Det er også flere kontroversielle valg Bærumssamfunnet blir stilt overfor i behandlingen av denne planen. Det er uenighet mellom administrasjonen og folkevalgte og det er uenighet mellom de folkevalgte. Av hensyn til ideene med folkestyret og demokratiets ånd bør befolkningen derfor kunne påvirke og si sin mening om også disse viktige valgene gjennom Kommunevalget. Forslag som krever eventuell ny begrenset høring skal høres frem til endelig behandling etter valget. Votering: Lilloe-Olsens utsettelsesforslag av rettsvirkningen fikk 2 stemme (V, KrF) Rådmannens innstilling med de endringer som følger av formannskapets enkeltvedtak, ble enstemmig vedtatt. FSK-082/15 Vedtak: Kommuneplanens arealdel 2015-2030 med tilhørende planbeskrivelse (dokument 2754848), supplerende planbeskrivelse (dokument 2709816), plankart (dokument 2709545), bestemmelser og retningslinjer (dokument 2709715) vedtas, med de endringer som følger av formannskapets enkeltvedtak - se vedlegg. Områdene Skui/Kveise, Tanumbråten og boligområder langs Lysakervassdraget unntas rettsvirkning i påvente av avgjørelse i departementet. Behandlingen i møte 17.06.2015 Kommunestyret
KST-058/15 Vedtak: RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Bakgrunn for saken Forslag til kommuneplanens arealdel for perioden 2015-2030 ble førstegangsbehandlet av kommunestyret 24.9.2014. Planforslaget har vært på høring og offentlig ettersyn i perioden 1.10.2014 15.12.2014. Planforslaget bygger på kommuneplanens arealstrategier som ble vedtatt i 2013. Strategiene gir overordnede føringer for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv. Strategiene består av et strategisk kart og 11 punkter med konkrete føringer. Forslag til ny arealdel følger opp arealstrategiene ved at det legges til rette for ny boligbygging i hovedutbyggingsretningene og i områder ved sentre og kollektivknutepunkter langs banetraseene. Størstedelen av boligbyggingen er konsentrert til følgende områder:
Fornebu Områder langs bane (Bekkestua, Lysaker, Haslum, Avløs, Høvik) Sandvika/Franzefoss Fossum Arealdelen følger opp arealstrategien ved å tilrettelegge for ny boligvekst i knutepunkter (Sandvika, Lysaker/Fornebu) og ved de større stasjonene langs Kolsåsbane og Drammensbanen. Fossum er også med i arealstrategien under vilkår at det kommer et godt kollektivtilbud. I rådmannens forslag er Avtjernautbyggingen foreslått til etter 2030. Dette er også i tråd med realistiske prognoser for når en ny ringeriksbane kan forventes å gi et tilstrekkelig kollektivtilbud (min 4 tog i timen). Arealstrategien er tuftet på en klimavennlig byutvikling der veksten i transportbehov skal tas i form av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det er derfor viktig å bygge nært opp til kapasitetssterke kollektivknutepunkt der det er lett å velge kollektivt. Arealdelen er slik sett i tråd med tilrådningene fra Plansamarbeidet Oslo og Akershus og regjeringens retningslinjer for samordnet areal, bolig og transportplanlegging. I høringsuttalelsene til arealdelen har både statlige og fylkeskommunale instanser støttet opp under hovedtrekkene i arealstrategien. En kartlegging av hvor boligbyggingen kom i perioden 2000-11 viste at kun 1/3 av byggingen skjedde innenfor det som nå er definert som knutepunktsnære områder. Denne utviklingen er nå i ferd med å snu. I 2014 var 67 % av boligbyggingen i tråd med arealstrategien. De siste 10 årene har folkemengden i Bærum vokst med i gjennomsnitt 1600 personer pr. år. Veksten har tiltatt i siste halvdel av perioden, og har vært i snitt 1895 personer pr. år i 2010-14, mot 1305 i 2005-09 (Kilde: Akershus fylkeskommune). Dette tilsvarer en prosentvis årlig befolkningsvekst på 1,43 % for hele tiårsperioden. Den siste femårsperioden har den årlige veksten vært 1,65 %. I den samme tiårsperioden har boligbyggingen i gjennomsnitt vært 514 boliger pr. år. Også den årlige boligbyggingen har økt de siste 5 årene, men i mindre grad enn befolkningsveksten. Befolkningsveksten er større enn boligbyggingen alene skulle tilsi. Plansamarbeidet i Oslo og Akershus har utredet sammenhengen mellom befolkningsvekst og kommuneøkonomi (Agenda Kaupang 2013). Undersøkelsene tyder på at vekst mellom 0,5 % og 2 % er gunstig for kommunene i Akershus. Vekst over 2 % kan være utfordrende, men håndterlig med sterk styring. Vekst under 0,5 % er uheldig på grunn av raske demografiske endringer. Rådmannen
har i sitt arbeid med langsiktig drifts- og investeringsplan lagt til grunn en befolkningsvekst på rundt 1,5 % og fallende utover. Bærum kommune har tradisjonelt hatt måltall for boligbygging. I gjeldende arealstrategi er måltallet 600 boliger pr. år. I forrige arealplan var måltallet 450 boliger pr år. Kommunen har i liten grad styrt etter måltallet. I et markedsstyrt boligmarked vil produksjon av boliger følge svingningene i tilbud/etterspørsel, pengepolitikken mv. Erfaringene de siste 10-20 årene er at boligbyggingen i Bærum er forholdsvis stabil over tid. Selv uten påtagende restriktive tiltak har boligbyggingen historisk ligget på ca 450 boliger i året. De siste årene har boligbyggingen økt i og med at Fornebuutbyggingen skjøt fart fra 2008/09. At boligbyggingen de 3 siste årene har vært høyere skyldes også historisk lav rente. Kommunen har ikke lagt restriksjoner for utbyggingen på Fornebu mht. realisering av boligpotensial i fase 1. Dette kan tyde på at selv i Bærum er ikke markedet for nybygging utømmelig. Rekkefølgebestemmelser er styringsmekanismen kommunen fremfor alt rår over når det gjelder boligbygging. Bruk av rekkefølgebetingelser innebærer at det settes betingelser til når større nye boligfelt kan påbegynnes. Typisk er krav om at nærmere spesifisert teknisk infrastruktur og samfunnsservice er på plass. Ved utleggelse av kommuneplanens arealdel ba formannskapet om at utbyggingsplanene ses i sammenheng med kommunens investeringsbehov. Det har rådmannen gjort. Rådmannen vil medio mai fremme sak om langsiktig drift og investeringsplan. Planen analyserer kommunens investeringsbehov fram til 2035. Det er allerede klart at summen av alle investeringsbehovene overstiger kommunens økonomiske bæreevne. Det må derfor foretas en prioritering av viktige og nødvendige investeringer. Rekkefølge og tidspunkt for investeringene må også vurderes. Arealdelen viser et stort utbyggingspotensial. Grove beregninger anslår et mulig boligtall på mellom 12 000 17 000 innenfor feltene som er avsatt til ny boligbygging på plankartet. Da er utbygging av Avtjerna ikke tatt med. Teoretisk kan dette utgjøre en årlig boligproduksjon på mellom 800 1100 boliger dersom hele potensialet skulle realiseres innen planperioden. Dette vil erfaringsmessig ikke skje. Arealdelen vektlegger sammenhengen mellom utbygging og kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur. Det er foreslått rekkefølgebestemmelser som skal være styrende ved utbygging. Det tilrettelegges for utbygging mot sentre og knutepunkter langs eksisterende banestrekninger. Samtidig er det vektlagt en mer restriktiv holdning til utbygging i øvrige deler av kommunen. Innspillsrunden høsten 2014 I perioden 4.9. 2014 18.10.2014 ble det åpnet for innspill til endringer av kommuneplanens arealdel. I alt kom det inn 100 innspill til konkrete arealbruksendringer. Innspillene er omtalt i et eget dokument. Ved vurdering av innspillene la rådmannen særlig vekt på om innspillet var i tråd med arealstrategien eller ikke. Den politiske førstegangsbehandlingen av arealdelen medførte enkelte endringer av rådmannens forslag. Disse er det redegjort for i dokumentet «Endringer i høringsgrunnlaget etter politisk behandling, som fulgte saken på høring. Som følge av den politiske behandlingen ble det foretatt enkelte endringer av rådmannens forslag til plankart og bestemmelser. Det ble også laget en
supplerende konsekvensutredning. Høring og offentlig ettersyn I forbindelse med høringen av arealdelen ble det avholdt 2 åpne møter, henholdsvis på Bekkestua og i Sandvika, begge med godt fremmøte. Det ble også avholdt et temamøte med Bærum Næringsråd. Det er også avholdt særmøter med forslagsstillere, berørte osv. Det er kommet inn rett i underkant av 300 skriftlige merknader til planforslaget. Hovedinnholdet i merknadene er gjengitt i denne saksfremstillingen. I tillegg er det laget to dokumenter med sammendrag av merknadene. «Tematisk sammendrag» (dokument 2709949) gir sammendrag av de viktigste temaene som er tatt opp i merknadene. «Sammendrag av alle merknader» (dokument 2710817) gir sammendrag av de enkelte merknadene. Rådmannens kommentarer til merknadene fremgår av begge dokumenter. Rådmannen har gjort en fornyet vurdering av planforslaget med bakgrunn i høringen. Hovedtrekkene i planforslaget anbefales videreført, men enkelte endringer i plankart og bestemmelser/retningslinjer foreslås. Endringsforslagene er redegjort for i et eget avsnitt til sist i saken. Som antydet tidligere gir rådmannen til sluttbehandlingen anbefalinger om rekkefølge knyttet til kommunens investeringer i samfunnsservice/skole. Behovsplanene har tydeliggjort kapasitetsutfordringer innenfor flere av kommunens virksomhetsområder, med mangel på skolekapasitet som det kanskje mest akutte og kostnadskrevende. Videreføring av et fortsatt høyt boligbyggingsnivå fordrer store investeringer i skoler og barnehager. Utbyggingstakten fremover vil i stor grad være avhengig av kommunens økonomiske evne til å investere i samfunnsservice. Ny kommuneplan 2017-35 Rådmannen har tatt initiativ til utvikling av et mer helhetlig planverk for Bærum kommune. Det tas sikte på å utvikle felles mål og strategier for kommunen frem mot 2035. Dette sammenfaller i tid med ny revisjon av kommuneplanen. Rådmannen legger opp til at arbeidet med ny kommuneplan 2017-35 starter allerede i inneværende år, og at revidert arealdel kan legges frem til behandling våren 2017. Opplegget innebærer at kommunen rullerer hele kommuneplanen i løpet av det nye kommunestyrets to første år. Hovedtrekkene i arealbruken forutsettes å ligge fast, og det legges ikke opp til en «tung» revisjon i 2017. Rammene for Fornebu, Fossum og Avtjerna vil være mer avklart og kan eventuelt nedfelles i arealdelen. For Sandvika kan planene for ny sjøfront som følge av E18-utbyggingen vurderes nærmere. Det samme gjelder eventuelle tilpasninger til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Hovedtrekk i merknader og rådmannens vurdering Rådmannen gjengir her hovedtrekkene i innkomne merknader og kommenterer fortløpende. Utfyllende sammendrag av merknadene og utfyllende kommentarer er å finne i merknadsdokumentene. Kommunens utbyggingsstrategi Høringsforslaget bygger på vedtatt arealstrategi, og legger til rette for utbygging i tilknytning til hovedutbyggingsretningene samt utvalgte områder langs eksisterende banetraséer. Et måltall på 600 boliger pr. år eller 9000 frem til 2030 er lagt til grunn. Planforslaget viser arealer for en vesentlig større utbygging enn 9000 boliger.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA), Akershus fylkeskommune (AFK) og Statens vegvesen (SVRØ) er relativt samstemte i sin tilbakemelding, og mener planen i for liten grad tilrettelegger for boligbygging langs bane/jernbane. Potensialet for vekst i sentre/nær stasjoner er vesentlig større enn det som vises i planen. Oslo kommune mener at det regionale boligbehovet er så stort at måltallet på 600 boliger/år bør økes til 900. ABBL mener boligtallet bør økes til 800. Kolsås/Løken gård nevnes spesielt som et område som bør prioriteres for utbygging. Bilbaserte boligfelt og næringsområder frarådes. Bærum Velforbund støtter tilretteleggingen for kollektivtransport, men mener at fortetting ikke må ødelegge eksisterende bomiljøer. Flere velforeninger støtter prinsippet om knutepunktsutvikling, som bør omfatte næringsutvikling i tillegg til boligbygging. Også organisasjoner som Bærum naturog friluftsråd og Oslofjorden friluftsråd støtter strategiene om fortetting i knutepunkter. Samtidig registrerer rådmannen forholdsvis stor motstand fra velforeninger og privatpersoner mot fortetting i sine respektive nærområder, der dette er konkretisert i plankartet. Dette begrunnes med trafikkøkning, motstand mot innføring av blokkbebyggelse i småhusområder og nedbygging av grøntområder. Rådmannen mener kommuneplanen er tilstrekkelig ekspansiv når det gjelder boligbyggingsnivået. Det vises et utbyggingspotensial som er større enn måltallet på 600 boliger pr. år. Det er gunstig med en viss arealreserve da ikke alle avsatte felt erfaringsmessig bygges ut. Rådmannen viser til sektorenes behovsplaner som tydeliggjør et stort investeringsbehov fremover. Behovet er av en størrelse som innebærer fordeling av investeringene utover i tid. Etter rådmannens vurdering vil boligbyggingsnivået i det vesentlige styres av markedet og av kommunens økonomiske evne til å investere i samfunnsservice. Et nivå på 600 boliger/år vurderes å være kommunaløkonomisk bærekraftig, dersom utbyggingen styres mot områdene det investeres i. Rådmannen tar til orientering at statlige og regionale myndigheter mener at jordvernet må vike i områder nær knutepunkter og stasjoner på banenettet. Rådmannen har forståelse for at deler av befolkningen protesterer mot endringer i sitt nærmiljø. Et viktig prinsipp må være at utbygging av et område skal øke kvalitetene i nærmiljøet. Dette kan være tilrettelegging av allment tilgjengelige grøntområder, trafikksikkerhetstiltak, økte ferdselsmuligheter, flere tilbud og tjenester til befolkningen osv. For å sikre gode helhetlige løsninger foreslås krav om felles planlegging for flere av de foreslåtte utbyggingsområdene. Boligbehov og boligtype Når det gjelder spørsmålet om hva slags boliger som bør bygges, så mener rådmannen at kommunens behov for leiligheter er klart størst. Flere av høringsuttalelsene fremhever at fortetting ikke må bryte med eksisterende bebyggelsesmønster når det gjelder boligtyper, byggehøyder og utnyttelse, og at det derfor primært må bygges småhus/rekkehus. Rådmannen er enig i at fortettingen må ha en bevisst tilpassing til eksisterende bebyggelse, men kan ikke anbefale utbygging av primært småhus og rekkehus. Husstandssammensetningen i Bærum er slik at familier (mor/far eller par) med hjemmeboende barn utgjør 42 % av husstandene. Samtidig er ca 66 % av boligmassen typiske familieboliger (småhus, rekkehus). Rådmannen vurderer boligmassen slik at Bærum først og fremst har et underskudd på leiligheter, mens familieboligsegmentet er godt dekket. Kommunens demografiske
sammensetning vil også utvikle seg slik at etterspørselen etter leiligheter antas å øke. Senterstruktur og næring I høringsforslaget er sentrumsområdene gruppert i en senterstruktur i 4 nivåer. Egne områder for plasskrevende varer er vist. Det åpnes for begrenset dagligvarehandel utenfor sentrumsområdene. Hovedtrekkene i kommuneplanens forslag til senterstruktur og føringer for handelsvirksomhet støttes av Asker og Bærums handels og servicebedrifters forening. Planen bør legge til rette for at områdesentrene kan ekspandere. Den foreslåtte grensen på 800m² BRA for forretninger utenfor sentrumsområdene bør gjelde salgsarealet. Rådmannen har presisert dette i bestemmelsene. Jernbaneverket mener at Avtjerna bør inkluderes i senterstrukturen, dersom området skal bygges ut og inkludere stasjon. Rådmannen viser til at ny trase for Ringeriksbanen ikke er vedtatt, og vil vurdere Avtjerna nærmere i kommende revisjoner av arealdelen. Rådmannen ser at flere høringsinstanser påpeker at kommunen ikke kan ha sin egen definisjon av hvilke varegrupper som inngår i «plasskrevende varer». Det er også knyttet innsigelse til dette. Definisjonen er nå endret ved at møbler, hvite og brunevarer er tatt ut. Definisjon av salgsareal for forretninger utenfor senterområdene er justert i tråd med merknadene. Samferdsel Høringsforslaget er basert på gjennomføring av viktige samferdselstiltak, som ny E16 og E18 inkl. Bærumsdiagonalen og «vestre lenke» til Fornebu, Fornebubane, forlengelse av Kolsåsbanen, Ringeriksbanen og på sikt Sandvikabanen. Viktige traseer for buss og sykkel er vist i plankartet. Det pågår flere parallelle prosesser knyttet til samferdselssektoren i Osloområdet. I den forbindelse etterlyser Jernbaneverket bedre beskrivelse av behov og planer for samferdselsutbygging. Kommuneplanen må tilpasses konklusjoner i KVU Oslonavet og Ringeriksbanen. Det opplyses om behov for flere spor ved Lysaker/Sandvika stasjoner og arealer for buss ved stasjonene. Statens vegvesen mener kommunen ikke må tilrettelegge for et utbyggingsmønster som belaster veinettet ytterligere. Ruter mener kommunen bør bygge ut områder som har et godt kollektivtilbud først, for så å ha øvrige områder i reserve. Videre mener Ruter at det bør fokuseres mer på fortetting rundt jernbanens stasjoner. Kolsåsbanen er langt unna kapasitetsgrensen i følge Ruter. Rådmannen er innforstått med at det pågår store plan- og utredningsarbeider på både areal- og transportsiden. Felles for disse er at det ennå ikke foreligger konklusjoner. Implementering i arealdelen bør derfor avvente til kommende revisjoner. Behovet for utvidelse av Sandvika stasjon med 2 spor og kapasitetsøkning på bussterminalen har vært kjent i noen år, og lå til grunn for mulighetsstudiene som ble gjennomført i 2012. Behovet for utvidelse av Lysaker stasjon er gjort kjent i forbindelse med planlegging av Fornebubanen og ny E18. Rådmannen mener kommuneplanen i hovedsak bygger opp under et kollektivbasert utbyggingsmønster, slik at utbygging i minst mulig grad bidrar til ytterligere belastning på veinettet. Selv med restriktive parkeringsnormer er det imidlertid vanskelig å tenke seg at nye bosatte og ansatte ikke vil kjøre bil. En nullvekst i biltrafikken må derfor bety at flere av dagens innbyggere og arbeidstakere må over på kollektivt, sykkel og gange. Her har de ulike transportmyndighetene et stort ansvar for økt tilrettelegging. Parkering Høringsforslaget legger til grunn at gjeldende p-normer for Fornebu og Sandvika videreføres, og at krav til parkering bestemmes i reguleringsplan. Nye og mer restriktive parkeringsnormer foreslås som retningslinjer for regulering.
Asker og Bærum handels og servicebedrifters forening mener parkeringstilbudet ved forretninger må tilpasses behovet 70-80 % av kundene kommer med bil. OBOS mener at parkeringsnormene på Fornebu ikke må økes, og at dagens krav på 1,2 parkeringsplasser i snitt pr. boenhet er i tråd med etterspørselen. Videre mener flere utbyggere det bør innføres lavere krav om parkeringsdekning i fortettingsområder, mens Sandvika vel mener parkeringsnormen for Sandvika er altfor lav. SVRØ og FMOA mener at forslaget til nye parkeringsnormer ikke er tilstrekkelig restriktivt og fremmer innsigelse. Gjeldende normer for Sandvika og Fornebu anses også som for lite restriktive, og må tilpasses nye restriktive normer i kommuneplanen. I høringsuttalelsen understrekes det nasjonale målet om at økt etterspørsel etter persontransport må løses med kollektiv, sykkel og gange, og det påpekes at parkeringspolitikken er et svært viktig virkemiddel for å nå målet. I etterkant av innsigelsen har rådmannen søkt å finne frem til et kompromiss med innsigelsesmyndighetene som også ivaretar viktige kommunale hensyn knyttet til parkering. Et nytt forslag til parkeringsnormer er lagt inn i bestemmelsene. Det er avklart med SVRØ og FMOA at det ikke er knyttet innsigelse til parkeringsnormene slik de nå foreligger. Rådmannens forslag til endringer av parkeringsnormen er beskrevet nærmere i den supplerende planbeskrivelsen. P-normen slik den fremsto i høringsforslaget: For områdene Sandvika og Fornebu gjelder egne parkeringskrav. Områdeavgrensing: Områder innenfor 600 meter gangavstand fra stasjonene på Lysaker og Bekkestua Områder innenfor 900 meter gangavstand fra stasjonene på Lysaker og Bekkestua, samt 600 meter fra andre jernbane og T-banestasjoner Resten av kommunen P-norm område A område B område C Sykkel høringsforslag Ene-/tomannsbolig per boenhet min 2,0 * min 2,0 * min 2,0 * - Leilighet/rekkehus per 100m2 BRA 1,0 1,2 min 1,2 min 2 Kontor per 100m2 BRA maks 1,0 maks 1,2 1,2 min 1 Forretning per 100m2 BRA 2,0 3,0 min 3,0 min 1 De viktigste endringene av høringsforslaget er: Parkeringsnormene for Fornebu og Sandvika innarbeides i normen for hele kommunen Områdeavgrensingen (A, B, C) forenkles slik at flere/større områder defineres som A-områder og B- områder. Normen baseres hovedsakelig på maksimumsnormer, med unntak for ene/tomannsboliger og rekkehus i C- områder Normtallene for kontor og forretning skjerpes noe Ny områdeavgrensing: A. Områder innenfor 900 meter gangavstand fra banestasjonene på Lysaker, Sandvika, Bekkestua og Fornebu (alle stasjoner)
B. Områder innenfor 900 meter gangavstand fra øvrige T-bane og jernbanestasjoner C. Resten av kommunen En prinsipiell fremstilling av områdeavgrensingen fremgår av kartet. Avstanden er her gitt som luftlinje. Ved fastsetting av parkeringskrav i reguleringsplaner bør reell gangavstand legges til grunn. A-områder (grønn) B-områder (grå) C-områder (gul). Rådmannens forslag til revidert p-norm Ene- /tomannsbolig Rekkehus Per 100m² BRA Leilighet per 100m2 BRA Kontor per 100m2 BRA Forretning per 100m2 BRA område A område B område C per boenhet min 2,0 min 2,0 min 2,0 - maks 1,0 maks 1,0 maks 0,7 maks 1,2 Sykkel maks 1,2 min 1,2 min 2 maks 1,2 maks 1,2 min 2 maks 0,7 maks 0,7 min 1 maks 2,0 maks 2,0 min 1 Endringer oppsummert: Ene/tomannsboliger - ingen endringer Rekkehus - normtall er uforandret, det er innført maksimalkrav i A- og B-områder Leilighet - normtall er uforandret, det er innført maksimalkrav i alle områder Kontor normtall er skjerpet inn til maksimalt 0,7 p-plasser pr 100m² BRA i alle områder Forretning normtall er skjerpet inn til maksimalt 1,2 (A) og maksimalt 2,0 (B, C) p-plasser pr 100m². Konsekvenser av forslag til ny norm kan belyses med noen eksempler: Et kontorbygg på 15000m² BRA beliggende i et A-område vil med ny norm maksimalt kunne ha 105 parkeringsplasser, mot 150 i høringsforslaget. I et slikt bygg vil det normalt være mellom 750 900 arbeidsplasser. Erfaringsmessig vil ca 75 % av de ansatte være til stede på en normal arbeidsdag. Ny norm
medfører at parkeringen dekker om lag 15-20 % av de ansatte, mot 22 27 % i høringsforslaget. En forretning på 800m² BRA i et C-område vil med ny norm kunne ha maksimalt 16 parkeringsplasser, mot minimum 24 i høringsforslaget. Se supplerende planbeskrivelse for nærmere redegjørelse for endringene i parkeringsnormen. Næringsbebyggelse I høringsforslaget er det gitt bestemmelser om lokalisering av kontorbebyggelse til områder med god kollektivdekning, dvs A og B-områdene slik de er definert i parkeringsnormen. Foreslåtte endringer av p-normen medfører at B-områdene utvides fra 600 til 900 meter gangavstand fra «øvrige jernbane og T-banestasjoner». Etter rådmannens vurdering bør ny kontorbebyggelse primært lokaliseres der hvor kollektivdekningen er best, dvs A-områdene. Utvidelsen av B-områdene som er foreslått i ny parkeringsnorm medfører at en betydelig del av byggesonen i Bærum blir B-område. Etter rådmannens vurdering er det ikke ønskelig at kommuneplanen gir åpning for ny kontorbebyggelse innenfor hele B-området. Rådmannen foreslår derfor at ny kontorbebyggelse i B- områdene begrenses til sentrumsområdene slik de er avgrenset i kommuneplanens plankart. Blå- og grønnstruktur I høringsforslaget er «grønnstruktur» benyttet som eget arealformål. Det er avsatt flere nye områder til grønnstruktur, men det gjenstår en god del arbeid med å sikre sammenhengende grønnstruktur i hele kommunen og tilstrekkelig med areal til grønne nærområder. Oslo og omland friluftsråd støtter de generelle målene for grønnstrukturen, men anbefaler større bruk av kvantitative mål, som avstand til turvei, park og så videre, samt kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Naturvernforbundet mener dokumenterte naturtypelokaliteter må gis juridisk vern. Flere høringsinstanser savner en grønnstrukturplan. Flere uttalelser fra privatpersoner ønsker mer fokus på grøntområder på Bekkestua. Park og grønne friområder foreslås. Eiksmarka tomtesameie ønsker å bevare sine områder som allmenne friområder for befolkningen, og går i mot omregulering av tennisområdet til idrettsformål. Rådmannen er enig i behovet for en grønnstrukturplan og anbefaler at arbeidet igangsettes slik at den kan danne grunnlag for senere revisjon av arealdelen. Økt bruk av kvantitative mål kan være et viktig element i planen. Registrerte verdifulle naturtyper ivaretas gjennom en særskilt bestemmelse ( 11.1 om naturmangfold). Rådmannen er enig i behovet for en velfungerende grønnstruktur på Bekkestua. Det er foreslått betydelig fortetting i området, hvilket stiller krav til sammenheng og høy kvalitet på de grønne områdene. Arealdelen viser en sammenhengende grønnstruktur. En egen grønnstrukturplan og kravet om felles planlegging kan bidra til ytterligere sikring av grønnstrukturen i området. Strandsonen Høringsforslaget legger til grunn 30 meters byggegrense mot sjø. Denne grensen går foran byggegrenser som er regulert før 23.7.1993 og er smalere enn 30 meter. Alle reguleringsplaner vedtatt etter 1993 er gjennomgått og vurdert opp mot Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen (SPR). Det er foreslått en trase for sammenhengende kyststi langs fjorden.
Fylkesmannen påpeker at det er vesentlige miljøutfordringer i sjøområdene, og forventer en helhetlig tiltaksanalyse. En gjennomgang av reguleringsplaner vedtatt før 1993 savnes. Foreslått byggegrense på 30m er ikke tilstrekkelig for å ivareta SPR. Grunneiere, bryggesameier og grunneierforeninger i Holtekilen protesterer mot foreslått trase for fremtidig kyststi mellom Sarbuvollen og Holtekilen. Holtekilen båthavn AS er positive til at flest mulig gis tilgang til strandsonen der dette er fysisk mulig. Rådmannen er enig i behovet for en gjennomgang av reguleringsplaner vedtatt før 1993, og viser til kommende revisjon av arealdelen. Tiltaksanalyse knyttet til forurensing i sjøområdene er i samråd med FMOA utsatt i påvente av vannforvaltningsforskriften. Rådmannen mener intensjonen fra 1999 om å anlegge en sammenhengende kyststi langs fjorden i Bærum står ved lag. Trase for kyststien skal lages i dialog med grunneiere og andre interessenter. Det foreligger ingen konkrete planer for etablering av kyststi fra Strandparken til Holtekilen. Rådmannen foreslår derfor at traseen (stiplet linje) tas ut inntil videre. Støy Høringsforslaget inneholder bestemmelser om støy knyttet opp mot kommunens støysonekart ( 20). Det er vist forslag til avviksområder der det av hensyn til knutepunktsutvikling er tillatt noe høyere støynivå i tilknytning til bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Statens vegvesen og fylkesmannen fremmet begge innsigelser til høringsforslaget da støybestemmelsene ikke inneholdt krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor avviksområdene. Statens vegvesen mener enkelte av avvikssonene bør tas ut. Sonene bør kun omfatte områder med gangavstand til bane. OBOS mener avvikssoner på Fornebu bør utvides. Rådmannen foreslår at avvikssonene justeres og at bestemmelsene suppleres med krav til støyfølsom bebyggelse innenfor sonene. Avvikssoner for Bærums Verk og Rykkinn foreslås tatt ut. Overvann Høringsforslaget inneholder egne retningslinjer for overvannshåndtering ( 17). Fylkesmannen etterlyser tiltak for overvannshåndtering i områder med eksisterende bebyggelse. Brukerrådet for fisk ønsker krav om rensing av overvann før utslipp til vannforekomst. Rådmannen mener at retningslinjene for behandling av overvann er tilstrekkelige. Krav om rensing av overvann fremgår av forskrift og trenger ikke gjentas i bestemmelsene. Det stilles krav om overvannshåndtering i alle reguleringssaker og byggesaker. Kommunen jobber kontinuerlig med tiltak for overvannshåndtering. Fareområder, sikkerhet og beredskap Bestemmelsenes 18 i høringsforslaget omhandler naturskader. Bestemmelsen viser til kommunens kartdatabase for avgrensing av områder utsatt for flom og skred. Det er et krav at ny bebyggelse skal sikres mot skade fra skred og flom. Fylkesmannen forventer at områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssoner, og at det knyttes bestemmelser til disse. NVE anbefaler endringer i bestemmelser om byggegrenser langs vassdrag, og nye bestemmelser knyttet til risiko for kvikkleireskred og snøskred. Krav om dokumentasjon av områdestabilitet bør tas inn i bestemmelsene. Hafslund nett mener høyspentledninger og trafostasjoner bør vises i planen som hensynssoner og foreslår bestemmelser og vilkår for omlegging av høyspentanlegg.
Rådmannen har valgt ikke å vise fareområder som hensynssoner i plankartet. I stedet er det knyttet bestemmelser til kommunens kartdatabase, der fareområdene fremgår. Bakgrunnen er dels hensyn til plankartets lesbarhet, og dels at kommunens kartdatabase kontinuerlig oppdateres. Hensynssoner i plankartet vil bli oppdatert kun hvert 4. år. Rådmannen foreslår også supplerende bestemmelser vedrørende områder med marine avsetninger. Når det gjelder høyspentanlegg har kommunen ikke tilgang til et komplett kartverk. Eventuelle hensynssoner ville bli ufullstendige. Netteier må uansett kontaktes i forbindelse med planer eller tiltak. LNF-områdene Høringsforslaget legger til grunn at de fem større, sammenhengende jordbruksarealene i Bærum vernes mot utbygging. En del LNF-områder i gangavstand fra banestasjoner er foreslått for utbygging. Det er gitt bestemmelser til LNF-områdene, som i hovedsak er en videreføring fra gjeldende kommuneplan. Flere høringsinstanser, herunder Asker og Bærum bondelag, Bærum natur og friluftsråd og Naturvernforbundet, samt flere privatpersoner mener jordvernet må tillegges mer vekt, og går i mot omdisponering av dyrka mark. Fylkesmannen etterlyser en samlet oversikt over omdisponering av dyrka mark, herunder Smiejordet på Fossum. Fylkesmannen forventer at bestemmelser om tillatt grad av utnytting for eksisterende fritidseiendommer i marka bringes i tråd med dagens forvaltningspraksis. Rådmannen viser til merknadsdokumentet for en oversikt over forslag til omdisponering av dyrka mark. I alt foreslås 576 dekar LNF-områder omdisponert til ulike former for utbyggingsformål. Smiejordet ble omdisponert til byggeområde ved forrige revisjon, inngår i oversikten. 115 dekar foreslås omdisponert til grønnstruktur (Solbergjordet, Gjønnes gård). Når det gjelder bestemmelser om utnyttingsgrad for fritidseiendommer i marka så er høringsforslaget en videreføring av gjeldende plan. Det gis anledning til maks 80m² BYA + 40m² BYA for uthus. Fylkesmannen mener utnytting skal være maks 60m² BYA inkludert uthus. Dette innebærer en vesentlig reduksjon av utnyttingen som ikke har vært gjenstand for høring. Rådmannen foreslår ingen endringer nå, men vil ta opp spørsmålet ved kommende revisjon av arealdelen. Formuleringen av bestemmelsenes 31.1 i høringsforslaget kan tolkes dithen at bebyggelse og tiltak i LNF-områdene kun er tillatt ved gårdstilknyttet virksomhet, altså bygningsknyttet virksomhet, og ekskluderer utvikling og tiltak på landbrukseiendommer uten bebyggelse. Dette var ikke tilsiktet. Begrepsbruken ble endret fra gjeldende kommuneplanbestemmelse for å bruke samme begrep som miljøverndepartementet, som da forslaget ble laget brukte begrepet «gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag». 1.1.2015 trådte det i kraft en ny forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket, hvor man bruker begrepet «landbruksbasert næring.» Landbruksbasert næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag er et bedre begrep. Det tydeliggjør at det dreier seg om landbruksbasert næring, uavhengig av om det er bygningsknyttet virksomhet eller ikke. Det foreslås derfor ny formulering av 31.1:
I LNF-områder tillates bare bebyggelse og tiltak tilknyttet stedbunden næring og landbruksbasert næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Mineralressurser I høringsforslaget er steinbruddet på Steinskogen foreslått utvidet i sin helhet inn i Marka. Utvidelsen er i tråd med tiltakshavers ønsker og anbefalinger fra Direktoratet for mineralforvaltning. Fylkesmannen viser til markaloven og mener at næringsvirksomhet i Marka som hovedregel ikke kan utvides. Fylkesmannen kan ikke anbefale utvidelsen overfor Klima- og miljødepartementet. Departementet er beslutningsmyndighet. Rådmannen legger til grunn at mineralforekomsten er av nasjonal betydning, og mener at utvidelse av dagens bruddområde er å foretrekke fremfor etablering av nye brudd. Grav- og urnelund Fylkesmannen ber kommunen vurdere nøye området ved Østernvannveien i lys av markalovens formål, men er på generelt grunnlag positive til at andre arealer enn dyrka jord som fremtidig gravlund. Rådmannen viser til kommunens forslag til justering av markagrensen for å få til gravlunden. Forslaget ligger til behandling i Klima- og miljødepartementet. Nærmere om merknader til strategiske utbyggingsområder Fornebu Rådmannen har i høringsforslaget lagt til grunn at avklaringer rundt fremtidig utnyttelse på Fornebu tas i en egen sak, og at KDP 2 for Fornebu fortsatt skal gjelde. Det er lagt en avvikssone for støy i tilknytning til Fornebu senter. Oslo kommune mener Fornebubanen gir grunnlag for høyere arealutnyttelse med bymessige kvaliteter. OBOS mener boligtallet bør heves til minst 9000 og mener dette kan realiseres uten at det går på bekostning av gjeldende plangrep for grønnstruktur og friområder. Høyere utnytting vil kunne gi bedre grunnlag for privat finansieringsbidrag til samfunnsservice, og bidra til å opprettholde et godt privat servicetilbud. OBOS mener også at det bør legges avvikssoner for støy i tilknytning til stasjoner langs Fornebubanen, og at byggegrensen langs Snarøyveien bør reduseres. Statens vegvesen og Fylkesmannen mener at parkeringsnormen for Fornebu må innarbeides i ny og mer restriktiv parkeringsnorm i kommuneplanen, og fremmer innsigelse. Vellene i området mener på sin side at heving av boligtallet innebærer et alvorlig brudd på forutsetningene i vedtatt plan. Økt utnyttelse vil ha negative konsekvenser for bokvaliteten. Utbygging av samfunnsservice må fremskyndes. Næringsutbygging må fryses til banen er på plass. Rådmannen viser til arbeidet som utføres av den eksterne planrådsgruppen, og tar sikte på å fremme egen sak om Fornebu høsten 2015. Rådmannen anbefaler at kommunen prioriterer Fornebu først når det gjelder investeringer i samfunnsservice/skole. Det er allerede gjort store investeringer i teknisk infrastruktur og grøntområder, som bør utnyttes. Dagens befolkningsgrunnlag sammen med igangsatt utbygging vil utløse behov for økt skolekapasitet allerede rundt 2018/19. Full utbygging av Fornebu fordrer ytterligere skole- og barnehageutbygging. For å imøtekomme innsigelse fra Statens vegvesen og Fylkesmannen anbefales det at parkeringsnormen for Fornebu innarbeides i den generelle parkeringsnormen i kommuneplanen. Rådmannen foreslår at spørsmål om ytterligere avvikssoner for støy og snevrere byggegrenser langs