GULLJENTER SØLVJENTE BRONSELAG

Sp.kl. Freidig O-avdelings interne organ Oktober 2013 Nr. 3 35. årgang HØSTENS NM: GULLJENTER SØLVJENTE BRONSELAG Les også om - Veteran-VM-gull - Bommer - Sommerløp - Samlinger mm FLOTT MNM MED 100 FREIDIG- LØPERE

Høstsamling for 10-12-åringer på Selbuskogen. Midt i september reiste ca 20 o-løpere i alderen 10, 11 og 12 år og ca 10 voksne ledere på tur/ treningssamling på Midtsandan i Malvik og deretter på Selbuskogen skisenter. Denne helgeturen har etter hvert blitt en tradisjon i Freidig, så årets niåringer kan bare glede seg til neste år Bildene til Arne Julius Maske tyder på en trivelig og aktiv samling med fornøyde deltakere!

Leder 2013-sesongen går mot slutten. Det er tid for et raskt tilbakeblikk. Hva skal jeg trekke fram i år? Som regel går man jo etter de store overskriftene. Denne gangen skal jeg starte med et litt annet perspektiv. Det er ingen hemmelighet at Freidig som klubb går utrolig bra, men en frivillig organisasjon blir aldri noe mer enn summen av tilgjengelige, menneskelige ressurser. Opp gjennom årene har de som bidrar på f.eks. onsdagstreninger og egne arrangement fått mye velfortjent skryt. Men Tur-o utvalget hører vi ikke så mye fra eller om, gjør vi vel? Dette er en veldig viktig del av vår virksomhet og den går også på skinner! I den grad det kan sies at vi som orienteringsklubb har et samfunnsoppdrag; ja da tror jeg at ca. 500 solgte tur-o konvolutter er et utrolig viktig bidrag. Tur-o er orientering til folket! Men jeg skal selvfølgelig ikke glemme headliner ene heller. Også i år har vi damer i Norgeseliten. For Freidig som klubb er det utrolig stas med stafettbronsen som Karen Oline, Mari og Hanne vant i NM på Kongsberg. Så vidt jeg vet er det nesten 50 år siden sist vi hadde et stafettlag på NM-pallen. Jeg kan videre gratulere Frida og Karen Oline med individuelle NMmedaljer og nasjonalt gjennombrudd! Jorunns NM-gull var selvsagt et høydepunkt også. Prestasjoner i Norgestoppen er én side av virksomheten vår. Vel så viktig er bredden. Vi hadde nesten 100 personer til start på langdistansen i Midtnorsk mesterskap, og jeg tror jeg kan slå fast at samtlige av oss koste oss i terrenget på Os. Idrettsglede på sitt beste! Over 130 deltagere på klubbmesterskapet i juni var også veldig morsomt. Nå går vi inn i halvåret med lite o-aktivitet. Jeg håper likevel å se mange av dere på vår årlige dugnad i Trondheim Spektrum før jul. En kveld litt ut på nyåret samles vi på Fjellseter for å diskutere klubbens veivalg de kommende årene. Velkommen, og takk for 2013-sesongen! Arild Holm Clausen Redaktørens leder Vi i redaksjonen håper at dere vil finne noe interessant å lese og se på i dette nummeret av Sofaposten. Vi ser litt tilbake på sesongen som er på hell. Det har skjedd mye, så vi gjemmer også noe stoff til vinternummeret som kommer i februar, blant annet flere beretninger om gode NM- og HL-løp! Ellers så ser vi også både enda lenger bakover i tid enn til forrige nummer av Sofaposten (for eksempel tilbake til 1960) og litt framover mot de neste sesongene. Vi takker for skriftlige bidrag fra Arild Holm Clausen, Vegard Kittilsen, Oda Fossum, Frida Sæther, Olle Malmring, Torid Kvaal, Knut Sveinung Rekaa, Lars Sandstad, Johan Ivarsson og redaksjonens egne Jorunn Kvakland og Karen Oline Kolstad. Likeledes takker vi for bilder fra Arne Julius Maske, Sturla Sæther, Svein Terje Kolstad, Tomas Eidsmo og Norsk Orientering ved Ivar Haugen (de to øverste på forsiden, og fra Ultralang-NM). Intervjuobjekt Heidi Arnesen og vår kilde når det gjelder Freidigstafettens historie, Karl Erik Rønning, fortjener også honnør for å sette av tid til beste for Sofapostens lesere. Vi sees på Freidigtrening utover høsten. Grete Berge Owren

Knut Sveinung Rekaa: MIN ST RSTE B M Jeg er oppvokst på gården Rekå i Heddal, langt inn i Telemark. Det er en middels stor gård, men vi hadde ingen dyr. Vi hadde et sagbruk og et vannkraftverk. I tillegg eide vi et skogområde på Heddalsåsen. Der er jeg godt kjent.. Den bommen jeg nå skal beskrive er ganske annerledes enn mange av de som har vært omtalt her tidligere. Delvis fordi den ikke skjedde i et o-løp, men mest av alt fordi den skjedde i mitt eget hjemterreng, på egen eiendom på Heddalsåsen. I skogen hvor jeg hadde tråkket mine første spor, dratt på min første telttur med pappa, fisket min første fisk, og som jeg kjente ut og inn som min egen jakkelomme. Jeg har løpt utrolig mange langturer i dette området. Det er ingen stier der, så jeg har alltid løpt fritt i terrenget og brukt sola og fjellene i Lifjell for å orientere meg når jeg beveget meg inn i nye og ukjente områder. Kanskje var det nettopp her jeg la grunnlaget til at jeg som 15-åring begynte å løpe orientering? Heddalsåsen er nokså stor, og består av mye skog. Etterhvert som langturene ble lengre og lengre, kom jeg stadig inn i nye områder. Det gjorde jeg også en sen høstdag i 2004. Det var 10-11 grader, kraftig regn og torden. Forholdene var som skapt for langtur, og planen var 2-2,5 timer. Jeg la ut i kjent terreng. Opp Rekåvegen, over kloppa og videre på Borgavegen. Så ut i terrenget, et stykke langs Rekåa, over vae, videre over Køyvingen og opp til Reksjåen. Forbi den gamle setra ved enden av vannet, over Køyvingen og opp på Elgstjønnhovet. Det var tid for å snu østover og gradvis vende tilbake i retning Svensketjønnen og Heddal. Det regnet fortsatt kraftig, tordenskrall ga gjenlyd fra alle kanter og nå hadde tåka lagt seg som et teppe over skogen. Sikten var dårlig, og å styre på sola var umulig. Det var bare å ta grovkurs mot Heddal. Når jeg nærmer meg skal jeg alltids kjenne meg igjen. Det var overraskende langt til Heddal denne kvelden. Jeg løp vel 30-40 minutter før jeg innså at jeg snart burde kjenne meg igjen. Sikten var om mulig blitt enda dårligere, og det var vanskelig å få oversikt i terrenget. Jeg konsentrerte meg om å løpe rett frem, men treffer et vann. Det er umulig å bestemme hvor stort det er, og jeg bestemmer meg for å følge venstre kant. Løper et stykke og blir usikker på om jeg har løpt rundt hele. Innser at jeg ikke har kontroll, og fortsetter i god tro den retningen magefølelsen sier. Klokka viser to og en halv time, og jeg aner ikke hvor langt jeg har igjen. Det er bare å holde beina i gang. 3 timer har gått. Jeg skjønner at jeg bommer, men kjenner ikke omfanget. Det er ikke en god følelse. Jeg er fokusert nå. Det handler ikke lengre om å treffe Rekåvegen, men om å treffe Heddal. Jeg føler at kursen er stø. Terrenget begynner endelig å tippe nedover. Jeg nærmer meg Heddal, men hvor? Fortsatt er det ingen kjente steder som vil gi seg til kjenne. Løper et godt stykke nedover og ser plutselig ned på jernbaneskinner. Jernbaneskinner? Prøver å tenke rasjonelt, men kommer ikke på at det noen gang har gått noen form for jernbaneskinner i Heddal. Sporet ser gammelt ut. Velger å ignorere sporet da det ikke passer inn i min virkelighetsoppfatning, og slår meg til ro med at det må være rester fra noe gammelt. Løper videre nedover, og treffer endelig en grusvei. Klokka har passert fire timer, men nå er jeg i alle fall i Heddal. Kommer til en liten gård og leser Mork på postkassa. Har jeg hørt navnet

før? Løper et stykke til, og kommer til en asfaltert veg. Prøver meg, noe tilfeldig, i venstre retning. Vegen virker ukjent. Forvirret kommer jeg til et bolighus hvor jeg ser det er folk hjemme. Slukøret og med søkkvått tøy banker jeg på for å spørre "Hvor er jeg"? Mottakelsen gikk raskt fra vantro til hygge, og sjelden har et innrøyka hus med tobakkstank inngrodd i veggene gjort meg mer glad. Telefonen hjem for å få mamma til å hente meg på Grønvollfoss, en fire mils kjøretur hjemmefra, var derimot av det kjipere slaget. Til tross for at jeg nå visste at jeg var på grønvollfoss ville ikke hjernen snu seg. Når mamma hentet meg, og svingte til høyre i første kryss, protesterte jeg og ville andre vegen. Vi hadde vel kjørt i nærmere ti minutter før alt plutselig snudde seg i hodet mitt og jeg faktisk forstod hvor jeg var og i hvilken retning vi skulle. ps: En variant av denne historien står fortsatt trykket på baksiden av turkartet over Heddalsåsen som en advarsel for de som tror det bare er å legge ut i alt slags vær uten kart og kompass. Til neste nummers Min største bom utfordres den vanligvis så stødige NM-medaljøren Mari Angell-Petersen! P STPLUKK - Mye spennende har skjedd på tampen av sesongen. Dere kan glede dere til å lese i neste nummer om Hu & Hei, Blodslitet, 25manna, juniorlandskamper med Freidigrepresentasjon, kart og løyper fra Freidig-løp i nasjonal toppklasse med mer. - Klubbmesterskapet vårt hadde hele 136 deltakere i vår. Det er imponerende! - Jaktprøven ble arrangert fra Fjellseter med Jacob og Gunn Kari som løypeleggere, Bjørnar som løpsleder og et Freidiglag som vinner. Det skjedde i litt grått vær 22. september. Bra arrangement og fornøyde deltakere fordelt på 20 lag. - Skolesprint har blitt avholdt for Åsveien skole i vår og Nyborg skole i høst. Fornøyde lærere og elever trives i o-løypa. - Onsdagstreningene våre er populære! Det er stor aktivitet i alle tre treningsgruppene hver onsdagskveld i hele sommerhalvåret (- i skoleferien). Rett før høstferien var det avslutningsarrangement for de yngste (8-12 år) på BSK-hytta og for de to eldste gruppene på Peppes. - Det blir Freidigsvømminger i Husebybadet i høst og vinter. Følg med på hjemmesiden.

P STPLUKK..fortsettelse - Damelaget vårt ble nummer 4 i stafett-nm i fjor, og i år tok de altså steget opp på pallen. Når skjedde dette sist? Kjell Atle Strande var snar med å sjekke arkivene. Han meldte tilbake at Freidig-damene vant sølv i 1963, og deretter gull i 1964 og 1965. - I løpet av sommeren har de 7 klubbene i Trondheim og Malvik signert en kartavtale. Et viktig element i avtalen er at vi har fri adgang til de øvrige klubbenes kart, inkl. OCAD-filer, for ikke-kommersielle formål. Skikkelig bra for dem som skal planlegge treningsøkter! Skryt fra NOF har vi også fått. Kartsjef Tore Angell-Petersen administrerer avtalen hos oss. Tore har dessuten vært en nøkkelperson i framforhandlingen av avtalen. - Styret har bestemt at vi avvikler eget lager av klubbtøy. Heretter blir det organisert felles bestilling av tøy hos Trimtex en gang i året, mest sannsynlig i januar/februar. Det blir et unntak for de minste størrelsene (opp til alder ca 10 år); der fortsetter vi med lagerhold. Vi kommer også til å se litt nærmere på hva vi skal tilby i Freidiggarderoben. Det er uansett nødvendig med re-design av overtrekksjakka fordi Trimtex skal endre produksjonsmetode. Mer informasjon kommer utpå vinteren. - Det blir vintertreninger i år også. Samme tid og sted som i fjor: Dalgård på mandager. Vi har gymsalen fra kl 1900 til 2030, men kjører en utendørs løpeøkt først. Følg med på hjemmesida! - Et annet sikkert tegn på at det drar seg mot jul er eksamen i Trondheim Spektrum. Når studentene har gjort sitt er det idrettsaktiviteter i hallene på senettermiddagen og kvelden. Stoler og bord må derfor ryddes unna når eksamen er ferdig i 15-16 - tida, og settes ut igjen kl 22. Denne dugnaden er en formidabel melkeku! Styret ber om at alle aktive fra 15-års alder og oppover setter seg opp på 5-6 økter. Vi setter også stor pris på at rekrutt-foreldre tar et par økter hver. - Og enda en o-relatert førjulsaktivitet dukket opp i fjor: Pakkedugnaden til Tur-o. Tradisjonelt har denne foregått i april. Tur-o - utvalget har imidlertid forsert forberedelsene til neste års sesong slik at alt materiell foreligger i god tid før jula ringes inn. Julegavetips til sjefen?? - En mørk tirsdagskveld sist vinter, nærmere bestemt 22. januar, var drøyt 20 personer fra o-avdelingen samlet på Fjellseter for å meisle ut planer og strategi for årets sesong samt de kommende 3-4 årene. Dette var vel anvendt tid, så vi tar sikte på et tilsvarende møte denne vinteren også. Dato er ikke bestemt ennå. Men slutten av januar er et godt stalltips. - Teknisk utvalg gjør mye bra arbeid uten de helt store faktene. En av årets nyvinninger kom på sensommeren: Et digitalt kartarkiv. Det ligger lenke i venstre marg på hjemmesida. De som har tatt en titt, ser at et par-tre av veteranene er de ivrigste bidragsyterene så langt. (Brukerterskelen kan mao. ikke være allverdens høy...) Et passende prosjekt for o-løpere i vinterhi kan være å (1) Scanne et utvalg kart, (2) Grave fram tilhørende gpx-filer fra Garmin'en, (3) Installere QuickRoute på PCen, og (4) Lenke seg opp til Freidigs kartarkiv fra QuickRoute. - I forrige nummer kunne SOFA-posten røpe at fellesturen i 2014 går til O-festivalen på Norefjell. Miljøsjef Olle har booket sengeplass til to busslaster i leiligheter med strategisk beliggenhet. Påmelding kommer!

Sommer-O-leir opplevd av en av utøverne I første uke av sommerferien jeg på o-leir. Det var veldig morsomt. Det var første gang på mange år at Freidig har arrangert en o-leir som dette. Vi drev på med forskjellige aktiviteter og leker. Første økt på mandagen skulle vi springe en o-løype på ca. 4 km. Det gikk elendig. Til fjerde posten bommet jeg veldig mye. Jeg kom nesten til syvende post. Når jeg var på syvende post hørte jeg en lyd. Jeg trodde det var et menneske, men gjennom noen trær så jeg hodet og ryggen på en elg. Jeg ble redd for jeg så at den ikke hadde horn og jeg trodde den hadde unger. På tirsdagen hadde vi klesklypeorientering på en av øktene. På første post var det fem klesklyper. Når jeg var 25 meter unna posten begynte alle å spurte, jeg også. Jeg tror jeg lå på 6. plass. Da datt han rett foran meg. Da trodde jeg at jeg hadde håp. Men så snublet jeg i en gren og tapte et halvt sekund. Det gjorde at jeg akkurat ikke fikk klesklype. Men å få klesklype på første post lønte seg ikke. De fikk 3 minutters fratrekk, men brukte 9 minutter til ekstraposten. Så det halve sekundet jeg tapte gjorde at jeg vant. På siste dagen gikk vi en 8 km lang tur med aktiviteter på veien. Pappa hadde regnet med at vi skulle bruke 3 timer på turen. Min gruppe brukte 4 timer. Lars Sommer-O-leir opplevd av en av lederne Bymarksleiren har mange hørt tales om og flere i Freidig har vært med. Nå var det en del år siden den siste Bymarksleiren ble arrangert, men jeg syntes konseptet burde stå seg også i 2013. Etter å ha konferert med noen andre rekrutt-trenere bestemte vi oss for å prøve Sommer-O-leir i første uke av sommerferien. Utgangspunkt for leiren var klubbhytten vår, Fjellseter. For å ikke ta oss vann over hodet, ble det tre dager i år. Vi fikk med oss Byåsen som medarrangør og lederne på leiren var våre egne juniorer. Frida, Kaja og Karen Oline fra Freidig og Marte og Ida fra Byåsen. Hvorfor skulle vi arrangere leir da? Dels for å tilby våre ungdommer tre, forhåpentligvis, morsomme og aktivitetsfylte dager i en av de første sommerferieukene før mamma og pappa tar ferie. Dels for å tilby et komprimert o-opplegg over flere dager hvor ungdommene kunne få utfordringer o-teknisk og bruke de ferdighetene de hadde lært i løpet av våren. 21 ungdommer fra Freidig og Byåsen ble med og på de tre dagene fikk de være med på moment-o, regnings-o, speil-o, micro-o, hvem-kan-hva-best, linje-o, punkt-o, down-hill, karttegning, klesklype- O og myrfotball de to første dagene. Siste dagen hadde vi en lengre tur hvor ungdommene var inndelt i lag og gikk sammen. På postene var det ulike aktiviteter og oppgaver som gruppene skulle løse. Pre-O, Kims lek, tårnbygging, støvelkasting og hente vann fra andre siden av bekken var noen av aktivitetene. Etterpå grillet vi og slappet av på Lagmannsseter. Slappet av i kanskje 5 minutter, ja. Så var det fullt kjør igjen med frisbee-rugby, jenter mot gutter, før vi gikk tilbake til Fjellseter.

Micro-O. Alle poster Klesklype-O. Karen Oline la tidenes slemmeste og beste Klesklype-O-løype! Det er mange positive ting jeg ønsker å løfte frem med leiren. Vi fikk til bra opplegg som så ut å være både morsomme og hvor ungdommene fikk trene orientering og også lærte seg en del nye moment og detaljer. Vi fikk økt fellesskapet både blant våre ungdommer i Freidig og mellom ungdommene i Byåsen og Freidig.

Vi hadde kjempeflinke ledere i våre egne juniorer som fikk prøve på å være leder (de uttrykte at det faktisk var ganske gøy). Jentene var aktivt med i planleggingen og kom med mange bra innspill til økter og aktiviteter. Vi samarbeidet med Byåsen, gjør det gjerne igjen, og fikk dermed til en leir som vi fikk mye mer ut av enn om Freidig hadde hatt den alene. Jeg håper vi får til å arrangere Sommer-O-leir mange år fremover og utvikle konseptet med nye og morsomme treninger og aktiviteter. Takk til alle som var med å bidro til en vellykket leir. Johan Lederne (over) og deltakerne på leiren. Bildet til venstre: Konkurranse (a la gamle Ukeadressa): Hva sier Mats og Lars der de sitter på benken?? Beste forslag blir premiert, og kommer i neste Sofapost!

Som i tidligere sesonger har vi bedt de løperne som har løpt inn til topp-plasseringer i mesterskap om å dele noen tanker rundt det med Sofapostens lesere. Her kommer tre av dem. Flere følger i neste nummer av Sofaposten. NM sprint og VM-uttak 2013 Skrevet av Frida Sæther 24.mai tok vi juniorene turen til Skien for å løpe NM sprint og uttaksløp til jrvm. Vi var forberedt på en tøff helg med ett/to sprintløp og en mellomdistanse. Sprinten bestod av to løp; en kvalifisering og en finale. Jeg var utrolig nervøs før kvalifiseringen og begynte å tenke på om jeg ikke klarte å kvalifisere meg, at jeg måtte løpe et bra sprintløp med god fart, men samtidig kunne jeg ikke slite meg helt ut med tanke på at jeg kanskje skulle løpe et enda hardere løp senere den dagen. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs før et løp, men jeg prøvde å roe meg ned ved å si at det var et vanlig sprintløp og prøvde å ufarliggjøre det. Da jeg kom i mål etter kvalifiseringen følte jeg at dette hadde gått greit, og følte at det hadde gått bra nok til at jeg kom videre, noe som jeg fikk bekreftet få minutter senere. Av oss jentene som deltok, Karen Oline, Gina og meg, kom alle videre til finalen. Av guttene som var med nedover til Skien var det Sindre som kom videre til finalen. Guttene hadde veldig tøffe heat med over 20 i hvert av dem der bare ti kom videre. Etter kvalifiseringen var det bare å komme seg tilbake til hotellet for å slappe av og restituere seg. Hotellet lå innpå kartet, så vi var veldig heldig som hadde så kort vei fra arena og til karanteneområdet. Vi hadde ganske god tid mellom kvalifiseringen og finalen, så da rakk vi en liten lur og vi kunne slappe helt av før vi måtte begynne å forberede oss igjen. Da det var tid for finalen følte jeg meg veldig klar for et nytt løp. Jeg var langt i fra så nervøs som jeg var før kvalifiseringen. Løpet gikk bra, hadde ingen feil bortsett fra at jeg kunne løpt litt annerledes på noen strekk, men da blir jeg bare pirkete. Men siden vinneren vant med 20 sekunder var jeg ikke misfornøyd fordi jeg ikke hadde tapt det på o-teknikk. Det var mange gode resultater hos freidig denne lørdagen. Alle tre jentene kom på topp 10. og Sindre kom på en imponerende 4. plass bare ett kjedelig sekund bak 3. plassen. Etter en svært vellykket dag dro vi og spiste en herlig middag før det var tide for senga og et nytt løp lå i vente. Søndagen var det mellomdistanse, og vi juniorene var klare for en ny dag. For min del var jeg veldig forberedt på at dette kom til å bli vanskelig, og var nok litt for defensiv fra start for å være sikker på at jeg gjorde det riktig o-teknisk. Dermed gikk det ikke så bra. Tapte tid på plasser jeg først trodde jeg ikke hadde gjort feil, og løp litt for sakte. Ut i fra det jeg hørte fra de andre freidigløperne var det ingen som var spesielt fornøyd etter dette løpet.

Etter løpet var det på tur hjem igjen. Alle var kanskje ikke like fornøyd, men vi hadde nok alle noe positivt å ta med oss hjem igjen. Redaktørens kommentar: Etter at dette innlegget ble skrevet har Frida tatt sølvmedalje også i NM mellomdistanse, andreplass i Norgescup sprint sammenlagt, fjerdeplass i NM jr-stafett og løpt gode løp for det norske landslaget i Frankrike: Litt av en sesong!

NM Ultralang Jeg var påmeldt NM Ultra og hadde flybillett, så hva måtte til for å ikke stille? Jeg var ikke skada, ikke syk og hadde ingenting annet viktig å gjøre. NM Ultra langdistanse gikk av stabelen 17.august i Nittedal. Løypa var 11,5km lang, det var fellesstart og starten var i bunnen av en alpinbakke. Jeg visste at jeg ikke var i så veldig god form, så målet var å holde hele distansen. Da startskuddet gikk, kjente jeg at tempoet var litt for høyt og la meg bakerst i rekka. Jeg var veldig klar på at jeg måtte springe midt eget løp, om jeg skulle klare å fullføre. Men tempoet roet seg ganske fort, og jeg fant fort et tempo jeg visste jeg kunne springe langt i. Orienteringen gikk bra helt fra starten av. Jeg valgte tidlig å springe litt annerledes enn de fleste til 1.post, og fikk med meg noen. Det var tydeligvis litt raskere veivalg, vi kom inn i 1.post minimalt før de andre. Det ga selvtillit, og jeg kunne bare kjøre videre på. Vi ble kastet rett inn i en variant av en sommerfugl. Det førte til at jeg mistet litt oversikten over alle, og ut fra sommerfuglen hadde jeg ikke kontroll på hvor bra an jeg lå. Men hadde på følelsen av at jeg lå langt framme. Videre etter noen halvlange strekk, ble vi kastet ut i et veldig langt og krevende langstrekk. Neste post var på andre siden av toppen. Jeg bestemte meg tidlig om å ikke springe over, så da var det enten høyre eller venstreveivalg. Valget falt tilslutt på rundt venstre i skråli. Jeg fullførte veivalget, og fant posten uten mye tidstap. I ettertid viste det seg at det beste veivalget var rundt til høyre. På denne posten var det drikke, og her fikk jeg også vite at det var to personer litt foran. Så da kjørte jeg på. Det tok ikke lang tid før vi var en liten gruppe på fire personer samlet, og vi holdt sammen inn til passering av arena. Her kom jeg først inn, jeg stemplet først på passeringsposten, tok neste kart først og rakk å stoppe å drikke litt saft før siste runde gjensto. Den var på 1.5km. Da jeg passerte fikk jeg frysninger av all hei-ingen, det var utrolig gøy. Den siste runden var egentlig lett, men jeg visste at det kunne være lett å bomme når man hadde allerede sprunget 10 km. Sånn som jeg kjente meg i kroppen og føttene, visste jeg at jeg ikke hadde noen mulighet til å ta de andre i en spurt. Men visste heller ikke hvordan jeg skulle klare å springe fra de, de ville jo mest sannsynligvis ta samme veivalg som meg. Men så skjedde det jeg ikke hadde forutsett. På vei mot posten etter passering kom det en liten oppoverbakke, og jeg begynte å gå. Det gjorde ikke de andre, og jeg havnet lengst bak i gruppa. Og like etter denne oppoverbakken kom vi til et stikryss, hvor di andre tok til høyre og fortsatt oppover i alpinbakken. Jeg så en gang til på kartet, og bestemte meg for at jeg ville heller holde høyden. Jeg hadde ikke kapasitet til å springe unødvendig mye oppover. Og vips hadde jeg havnet alene. Jeg sprang rett på, brukte kompasset så mye som aldri før, og gikk rett i posten. Jeg bare visste at jeg var først. Så jeg fortsatte, var nøye men sprang fortsatt alt jeg kunne. Og da jeg var på vei mot sistepost, var jeg så liten. Hele kroppen skrek om at jeg bare måtte stoppe opp. Jeg ville så inderlig sette meg ned. Men jeg visste at mål var bare like rundt hjørnet. Da jeg stemplet på siste post var jeg ikke sikker. De andre kunne ha sprunget et annet veivalg mot sistepost, de kunne ha mer sprut i beina, jeg hadde ingen anelse om hvilken plass dette ble. Så da jeg så Jostein Mårdalen stå der å heie, måtte jeg bare spørre. Og svaret, det var GULL!

Med dette gullet, har jeg nå to gull, og tre bronse med Freidig på brystet. Det har vært noen fantastiske år. Jeg vil gjerne takke for meg, for så lenge. Jeg bytter i slutten av oktober klubb til studentklubben NTNUI. Jeg har nå begynt på NTNU, og bor på o-kjøkken på Moholt. Jeg har en stund ikke hatt så mye motivasjon til å trene, og er nå på leting etter nye impulser og håper å finne det i NTNUI-miljøet. Jeg vil gjerne bruke muligheten til å takke de som har støttet meg og vært med å lage opplegg slik at jeg har blitt så god som jeg er i dag. Jeg har hatt en stor utvikling og lært utrolig mye de siste 5 årene. Erfaringen og kunnskapen har jeg tenkt å ta med meg videre, og håper at jeg kan fortsette utviklingen framover Jeg håper på å se mange freidigfolk på løp de neste årene. Man skal ikke se bort ifra at jeg ikler meg freidigfargene igjen etter endt studie. Jorunn Passering arena Jorunns lure vei mot 16. Se teksten.

WMOC 4.-10. august 2013 Årets World Masters Orienteering Championchips, populært kalt Veteran VM, hadde sitt eventcenter i Sestriere i Italia. For oss nordmenn er stedet mest kjent for at skiøvelsene under Torino-OL i 2006 gikk i områdene rundt. Det var nesten 3000 deltakere, mange trøndere deriblant seks fra Freidig: Katharina, Stig, Magnus, Nils Olav, Gunnar og Torid. Vi løp 5 løp på 7 dager fra 4 forskjellige arenaer på høyder mellom 1520 2150 m.o.h. Sprintkvaliken gikk i Pragelato med arena ved foten av OL-hoppbakkene. Jeg hadde en enkel løype uten store utfordringer. Sprintfinalen neste dag var i alpinparadiset Sestriere (2035 moh ) der det er 146 nedfarter og 92 skiheiser. Vi løp i byen. Her var utfordringene større. Mange av de bratte gressskråningene endte i bunnen i en høy upasserbar mur. Når man var i skråningen kunne man ikke se at den ofte endte i en mur. Så det gjaldt å studere strekket nøye før man bestemte vegvalg. I min løype synes jeg at den største utfordringen var strekket fra 2. til 3. post. Der var det en del murer som vi måtte løpe utenom. I sprint er det ofte små sekunder som skiller. I år ble det 7 sekunder i min favør foran nr 2 Birgitta Olson som jeg har hatt mange jevne konkurranser med siden vi delte seieren under veteran -VM i Finland i 2006. 3. dag var det hviledag. Mange brukte den til sightseeing. Noen dro til Torino 9 mil avsted, andre dro ut på prøvekart og testet terrengene før de neste konkurransene. De to kvalifiseringsløpene til langdistansen gikk begge dagene fra samme arena i San Sicario / Pariol der det var skiskyting / bob og aking under OL. Jeg fikk greie løyper. Det var mye stigning til start. Det ble derfor mye nedover på kryss og tvers i svært bratte skrålier. 6. dag var det igjen hviledag. Mange dro over grensen til Frankrike (en knapp times kjøring fra Sestriere) til festningsbyene Briancon som er på Unescos verdensarvliste. Gunnar og jeg bodde i Briancon i uken før WMOC og løp 3-dagersløp der. Briancon har en spennende festningsby konstruert av Ludvig 14. s kjente militæringeniør: Vauban. Han bygde og renoverte mer enn 160 festninger / festningsbyer i Frankrike i løpet av 50 år. Hele 12 av disse, langs Frankrikes grenser mot land og sjø, har kommet med på Unescos verdensarvliste. Finaledagen startet stridt, med lange heiskøer tidlig på morgenen og 2 stolheiser opp til på Sagna Longa på 2015 moh. Heisene løftet oss opp 800 m. Arenaen var et naturlig amfi med flott utsikt til imponerende alpetopper. Alpinområdet heter Monti della Luna (Månefjellene). Vegen til start var svært varm og bratt med start på 2165 moh!. Så det sa seg selv at det ble en del nedoverløping ( 300 m). Men på strekket fra 12. til 13. fikk vi en hard trøkk på 60 m stigning i ett. Pusten gikk tungt i den store høyden vi var på. Jeg måtte virkelig pine meg opp til veien og videre opp til post 13. Senere viste det seg at jeg hadde best tid på dette strekket som var en fysisk utfordring. (Intervalløkt på 5.53 min.) Etter at jeg kom i mål var det spennende 6 min å vente på de tre som hadde startet etter meg. Jeg hadde tapt ca 1 min både ved 2.post og ved 4.post, Men det viste seg at alle hadde hatt større eller mindre problemer undervegs og ingen fikk bedre tid. At løpene gikk i en høyde på over 2000 m var ganske spesielt. Fra tidligere erfaringer fra Rocky Mountains i USA visste jeg at o-løp på denne høyden kunne være krevende og flere løpere fikk erfare det på finalen for langdistansen. Jeg er derfor fornøyd med at det gikk så bra som det gjorde.

O-sommeren 2013 Som vanlig bringer Sofapostens høstnummer referat fra diverse sommer-aktiviteter, løp og samlinger. De største innleggene er denne gang fra sommer-o-løp i Frankrike og fra O- landsleiren. Les de neste ti sidene og gled deg samtidig til o-sommeren 2014! O-festivalen ble i år arrangert i Kristiansand den første helga i sommerferien. 45 Freidigløpere var med og det var Norgescup for eliteløperne våre. Ett av lagene våre i lagkonkurransen Tre av juniorene er ferdige med lørdagens dyst. Neste år skal vi på stor felles-tur til O-festivalen på Norefjell, da en uke ut i skoleferien. Sørlandsgaloppen gikk i nærheten av Larvik tidlig i juli. Til sammen var det med over 1200 løpere, men bare åtte av dem var fra Freidig. Disse åtte leverte imidlertid supre resultater hver dag. Særlig familien Spets Storhov sørget for mange seire. Neste år er Sørlandsgaloppen plassert lenger sør: i Agder i perioden 3. til 6. juli. O-Ringen i Sverige var lagt til Boden langt nord i nabolandet vårt. 16 Freidigløpere fikk en flott o- og solskinns-uke har vi fått referert. Se bilde. Neste år går O-Ringen i Skåne 19. 25. juli. Vi regner med at Freidig blir godt representert der!

Karen Oline refererer fra diverse sommer-o-aktiviteter på Østlandet: Kongsberg del 1 -Vi forbereder oss Etter en lang sommerferie med mer eller mindre orientering var det på tide å møte igjen resten av Freidig-juniorene for litt trening. Vi satte derfor kursen mot Kongsberg og treninger i NMrelevant terreng. Fra Freidig dro Frida, Gina, Rein, Sturla og Karen Oline. Med oss hadde vi også Øyvind Wiggen fra Byåsen. I bilen på vei fra flyplassen fikk hver enkelt bestemme hvor mange minutt han/ hun tillot seg å bomme løpet av helga. Både 5 og 15 minutt ble nevnt. Uansett om man holdt på å overskrive antall minutter skulle man ikke stå over noen økter av den grunn. Den første dagen var det planlagt to treninger, og bading for de tøffeste. Etter litt taktikk-snakk, og planlegging av Forfatter Karen Oline på MNM-pallen (gull i langdistanse). Hun vant i høst også NM-gull i nattorientering!

strategier bar det av sted ut i skogen. Selv om man egentlig kan mye o-teknikk innerst inne er det greit å tenke gjennom hvordan man skal angripe oppgavene før man starter. Vi diskuterte med Sturla hvordan vi burde gjennomføre økta, og så dro vi ut for å prøve å gjøre som vi hadde snakket om. Nøye kompasskurs er noe vi juniorene øver en del på, på vei til 7. sjekker jeg ikke retningen når jeg skal over bekken, men løper den retningen jeg «tror» jeg skal, det lønner seg ikke.. (Det rosa skraverte området er sperret NM-terreng, så her gjaldt det å ikke bomme). Rogaland o-krets hadde også samling samtidig med oss, og imens de skulle teste ut militærhinderløypa dro vi for å bli enda bedre i terrenget. I løpet av samlinga ble det tid til 5-6 økter, alle på kart. Vi trente i flere ulike terrengtyper, både bratt skråli, områder med tett skog, fjellterreng, og åpne områder med god sikt og god løpbarhet. Vi rakk også å teste maten i Kongsberg, så nå vet vi hvor vi kan spise på NM-uka. (Viktig å forberede alt..) Sightseeing ble det også tid til, og selv om det ikke ble noen tur til sølvgruvene dro vi til ei hytte ikke så langt unna hvor de både hadde vafler og nystekte kanelboller. Det er viktig å få i seg nok mat! Nå er vi klare for NM-uka som det i skrivende stund er 6 dager til. Det blir moro! Sommerløpene i Nord-Østerdalen Det som tidligere het Dølauka har nå skiftet navn, men stiller fortsatt med 1. klasses terreng! Stormoegga var arena for det første løpet, mellomdistanse i «moseterreng». Dette hadde i alle fall undertegnede gledet seg til. I tillegg til mose fikk vi også noen bratte bakker å bryne oss på underveis i løypa! Dag to var det langdistanse i myrterreng. Mulig føttene var litt stive etter fredagen og at det gjorde at bakkene kjentes ekstra lange ut på lørdagens løp. Fint og krevende terreng var det i alle fall. Til sammen utgjorde resultatene fra dag 1 og 2 startlisten for løp 3. På tross av både mye oppover og jordveps på vei til start kom vi oss ut i skogen den siste dagen også. Nå var det skikkelig langdistanse med mulighet for å både nå igjen og å bli tatt igjen. Løypene var alt fra 1,9 til 13,9 km lange. I PM sto det at det ville være både kjeks og saft på toppen av fjellet vi skulle over. Det jeg skal huske til neste gang er at det lønner seg å ta kjeks først, og saft til slutt. D17-18 hadde et veldig moro 1.strekk, og her gjaldt det å holde tunga rett i munnen. I mål var nok alle slitne men fornøyde, og det var bare å begynne å lade opp til neste sommerløp.

Tre av Freidigs deltagere i Nord-Østerdal. (Fotograf: Odd Erling Frengstad) Heidalsveka «Med såpass mange kart under arbeid, tenkte vi som så, at i 2013 må o-løpere få sjansen til å prøve dem. Så vi innbyr til fem kvelds nærløp, et skikkelig "stunt". Går det, så går det, og det regner vi med at det gjør!», sto det på OPN i vår. Selvfølgelig var det noen Freidig-løpere som tenkte at «dette må man være med på». Med påmelding på arena var det liten mulighet til å finne ut hvem, og hvor mange som kom til å møte opp. 14. juli smalt startskuddet, og Heidalsveka var i gang. Freidigs representanter var Øyvind Schjelderup på de tre første løpene og Familien Kolstad/ Brødreskift på de fire første løpene. Etter dette kom Grete og Geir Owren og var med på det 5. løpet. Vi fikk løpt sprint med både furumo og boligfelt, i steinete terreng hvor det gjaldt å følge skiløypene, åpent fjellterreng, og ordentlig skogsterreng med mosebunn. Det var flere løypealternativer, og man sto fritt til å velge lengde og vanskelighetsgrad etter dagsformen. Det som skiller Heidalsveka fra andre sommerløp er at alle har fri starttid, startkontigenten er på 30 kroner, og arrangørstaben består av kun 3-4 menn på godt over 50. To av dem kjører rundt i sportsbil og setter ut poster, imens kona til han ene lager premier til de minste. Sammen fikk de i alle fall til å lage gode løp med godt over 100 deltagere flere dager. Det var heller ingen ting å utsette på arena og terreng!

Sommerløp i Frankrike 2013 4-5 1-3 1 1 1 I sommerferien 1 var det mange Freidigløpere som var i Frankrike for å springe fransk 5- dagers. De første 2 tre løpene gikk nær det lille landet Andorra. De gikk ca. mitt på dagen. Det var tungt å 1 springe oppe i fjellene de første løpene på grunn av tynn luft siden løpene gikk så høyt oppe. De to siste løpene gikk nær Narbonne. De gikk veldig tidlig på dagen. Det var fordi det kunne bli opp til 37 o C mitt på dagen. Det hadde ikke vert godt å springe i så høy varme. Font Romeu De tre første løpene gikk nær Font Romeu. Font Romeu er en liten by i Pyreneene som ligger i Frankrike. Font Romeu har bare 1992 innbyggere (målt i 2007). Font Romeu har et av Frankrikes eldste skianlegg. Font Romeu har også verdens største solenergiovn som kan få en temperatur opp til 35 000 o C. Dere har alle hørt om den kjente skiskytteren fra Frankrike. Han heter Martin Fourcad og kommer faktisk fra Font Romeu. Narbonne De to siste løpene gikk ved Narbonne. Narbonne er en by i Frankrike. Narbonne har 46 519 innbyggere (målt i 2005). Verdens største sykkelritt, Tour de France, gikk forbi Narbonne i 2008.

De tre første løpene ved Font Romeu Kartutsnitt fra H12-D12 løypa dag 3. Samlingsplass dag 3.

Det var lettløpt terreng de første 3 dagene. Det var fin og oversiktlig skog de fleste plassene. Det var ganske fint å orientere der også. Kartet var veldig bra synfart. Bare noen små ting som ikke var på kartet. Jeg hadde et bra løp men sprang for sakte. 30 sek Jeg hadde ett dårlig veivalg til første post. Jeg dro ned jordet i stedet for å kutte rett gjennom skogen og bli fanget opp av myra. Jeg tapte ca. et halv minutt på det. De tre første dagene var det litt rare premier. Det var fæle smultringer, mandelnugatt (jeg tåler ikke nøtter så jeg fikk ikke smakt på den ) og nydelige honningglass. De to siste løpene ved Narbonne Kartutsnitt fra H12-D12 løypa dag 4.

De to siste løpene hadde et kjempe-vanskelig terreng. Det var nesten bare tornekratt over alt. Det lønte seg å springe langt rundt på sti der du kunne. Det var helt allright orienterbart terreng. Kartet var veldig bra synfart. Jeg sprang helt greit, med en liten bom. Jeg tok 45 o feil kompasskurs mot 6. posten. Jeg visste ikke hvor jeg var da jeg kom til det grønne. Da prøvde jeg å orientere meg og finne en ledelinje jeg kunne finne på kartet. Jeg tok meg inn igjen da jeg kom til de grønne flekkene midt på strekket. Jeg kom litt til venstre for posten, men hentet meg greit inn igjen. Det ble ca. 3 minutter bom til sammen. 3 min Det var honning til damene og alle under 18 år, og mennene fikk en flaske vin hver. Det synes damene var urettferdig. Da vi dro fra løp 4 var det 37 o C. Da var det godt å komme seg på stranda og ta seg en is. De 36 Freidig løperne som deltok gjorde det veldig bra med klasseseiere hver dag. Jeg synes det var en fin ferieuke. Det var artig terreng og passe vanskelig løyper. Frankrike er et fint land med mye annet morsomt å gjøre også: bading, Tour de France, klatring og god mat. Jeg vil anbefale alle o-løpere til å prøve ut fransk 5-dagers et annet år!...vegard Kittilsen... MG 2013 i Sørreisa og Harstad hadde også Freidigløpere på startlista, og ikke minst på resultatlista, hvor alle de fire avbildede vant sammenlagt: Hege i D17AK, Marie i D13-14, Geir i H55 og Tore i H65.