Utkast Referat fra møtet i Standardiseringsrådet nov. 2015 Tid: 17. mar. 2016, kl. 11.00-15:30 Sted: Difi, Grev Wedelsplass 9, Oslo Møteleder: Olaf Østensen, Statens kartverk Referent: Kristian Bergem, Difi Tilstede: Olaf Østensen, Statens kartverk (leder av Standardiseringsrådet) Arne Thorstensen, SKD Bent Vangli, Riksarkivet Trygve Falch, SSB Thomas Rosenlund, Helsedirektoratet Morten Brekk, Brreg John Martin Furseth, NAV Per Kjetil Grotnes, Oslo kommune Anne Mette Dørum, KS Lars Erik Jensen, Standard Norge Kristian Bergem, Difi Ninel Vladimirovna Golubeva, Difi Marit Hagen, Difi Forfall: Sidsel Tønnessen, KMD Jon Arve Risan, Norstella Dagsorden Godkjenning agenda (beslutningssak) Integrasjonsstandarder (informasjonssak) Veikart for standardisering (diskusjonssak) Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett (informasjonssak) Status for standardiseringsarbeidet i Difi (informasjonssak) Arbeid med utvikling av standarder i offentlig sektor (diskusjonssak) Eventuelt o Kriterier for veiledere uten versjonsnummer 1
1 Godkjenning agenda (beslutningssak) Agenda ble godkjent uten kommentarer. Det ble lagt til en ekstra sak under eventuelt - Kriterier for veiledere uten versjonsnummer. Saken rundt hvordan offentlige virksomheter jobber med utvikling av standarder, ble flyttet til slutten av dagen. Dette for å unngå at Standard Norges representanten måtte vente på gangen. Punktet blir kjørt uten Standard Norge til stede, fordi vi diskuterer offentlig sektors bruk av Standard Norge som leverandør. 2 Integrasjonsstandarder (informasjonssak) Kristian Bergem presenterte fremdriften i arbeidet med integrasjonsstandarder og foreløpige funn i eksempel studien «Ny i Norge». Presentasjon er vedlagt møtereferatet. Det kom mange innspill knyttet til ID-utfordringer, og hvordan innvandreres ID utgjør en sentral del i tversektoriell samhandling. Mangel av ID skaper mange utfordringer. En av de første utfordringene er knyttet til behovet for å sjekke flyktninger og asylsøkere for sykdommer som tuberkulose og tilsvarende helsetilstander, samt graviditet og kroniske sykdommer. I denne eksempel studien ses det på arbeidsinnvandring fra EU land, som har en annerledes og forenklet prosess i forhold til asylsøkere og innvandring fra land utenfor EU. Det kom allikevel innspill om betydningen av å inkludere legebesøk i forbindelse med «Ny i Norge»-studien for å synliggjøre hvilke utfordringer det kan medbringe. Dette har vært diskutert i arbeidet med eksempel studien tidligere og vil bli inkludert. Det ble fremhevet hvor viktige det er å se på tjenestekjeder på tvers av sektorer og betydningen av å samkjøre dette arbeidet rundt integrasjonsstandarder, med Skates arbeid på enhetlig tversektoriell tilnærming (Skate tiltak 1.1). I eksempel studien «Ny i Norge» er det tegnet et bilde av ønsket fremtidig situasjon, som baserer seg på et orkistreringslag. Dette er iht. EIRA modellen i EU. Dette er tett knyttet opp til arbeidet med arkitektur, og må ses i sammenheng med det nasjonale arkitekturarbeidet. Rådet var opptatt på å synliggjøre problemstillinger og mulige standarder for orkistrering. 3 Veikart for standardisering (diskusjonssak) Kristian Bergem presenterte noen tanker rundt alternative veivalg for standardiseringsarbeidet fremover. Standardiseringsrådet hadde en lang og god diskusjon rundt tema. Det ble benyttet adskillelig mer tid til denne saken enn planlagt. Presentasjon er vedlagt møtereferatet. 3.1 Diskusjonspunkt 1 Hvor bør innsatsen fokuseres? Det er viktig å øke offentlig sektors engasjement i internasjonalt standardiseringsarbeid. Få opp interessen hos eksperter i offentlig sektor, som kan bidra inn i utvikling av internasjonale standarder. Leverandører har mange ideer og formeninger om hvordan standarder bør være, men brukersiden er viktig for å få på plass behovet i starten av arbeidet, og for å sikre at behovet også tilfredsstilles i det endelige resultatet. 2
Det skjer mye i Skate og det arbeidet har vind i seilene. Bør omprioritere om nødvendig og i størst mulig grad understøtte Skate med utredning av aktuelle standarder. På den måten kan standardiseringsarbeidet få betydning og man kan få ekstra ressurser inn i arbeidet. Viktig å klargjøre grenseflaten mellom Standardiseringsrådet og Skate, og få en god symbiose dem imellom. Det har vært stor fokus på standarder knyttet til grenseflaten mot innbyggere og næringsliv i Standardiseringsrådets arbeid. Det var politisk bestilt når arbeidet startet opp. Det er derimot viktig å forstå at gode tverrgående tjenester også bygger på samhandling mellom virksomhetene og effektivisering internt i virksomhetene. Betydningsfullt at vi nå får tatt tak i standarder som bidrar til dette. I tillegg vil standarder for orkistrering bli et viktig element for å realisere sammenhengende tjenester på tvers av sektorer. 3.2 Diskusjonspunkt 2 Komplett sett av standarder eller noen viktige Det er viktig å kun gjøre de viktigste standardene obligatoriske, men forskriftsformen bør kun benyttes der det er et tilstrekkelig behov. De resterende standardene bør være anbefalte. Aksen trenger ikke være mange eller få standarder, men regulere områder med sterkt behov og områder der standardene vil bli benyttet i utstrakt grad. Viktig å tilrettelegge for deling ikke bare av hvilke standarder som bør benyttes, men best praksis i bruken av standardene. Her kan man tilrettelegge for erfaringsdeling på nettstedet i forbindelse med veiledning. NAV har god erfaring med dette på arkitekturområdet, der de og Skatteetaten utveksler erfaringer, og bygger videre på samarbeidspartnerens gode erfaringer. Alt kan standardiseres, men alt bør ikke standardiseres. Det er viktig å standardisere på områder som gir en bred basis alle kan basere seg på og som åpner opp for kreativitet og innovasjon på den standardiserte plattformen. Vanskelig å si hvilke områder som er de rette å standardisere på for å underbygge innovasjon. Det er viktig at offentlig sektor ikke bare følger med de formelle standardiseringsorganisasjonene, men også de ulike industrikonsortiene. De tar frem standarder på mange aktuelle områder, og som jobber raskt og kreativt. Områder som har vist seg godt egnet for standardisering er ulike grensesnitt standarder i form av API-er, men også formater og semantiske standarder som sikrer utveksling av data. Slike standarder kan blant annet skape grunnlag for mer modularitet, slik at vi blir mer fleksible og kan bytte ut mindre deler av de store fagsystemene av gangen. I dag sliter mange etater med behov for å investere i en fornyet produksjonsplattform, og det er vanskelig å skaffe midler for å bytte ut systemer som skal gjøre det samme som før, bare på en mer moderne og driftssikker plattform. Prosesser oppfattes som mer utfordrende å standardisere, selv om standardisering av prosesser kan skape nye muligheter for internasjonale markeder og bedre konkurranse. I den grad man skal se på prosess standarder bør man se på generiske prosesser som for eksempel kvalitetsstyring. 3
Rådsmedlemmene så i liten grad at standarder hemmer innovasjon. De synes standardisering i hovedsak åpner for muligheter. Standardisering kan derimot hindre innovasjon hvis det blir satt krav til dem i regelverk, uten at regelverket blir jevnlig revidert for å ta høyde for innføring av nye versjoner av standarden i markedet. Viktig at vi i Standardiseringsrådet følger med og sikrer revisjon av kravene, så lenge nye versjoner av standardene ikke presser brukere av offentlige tjenester til å oppgradere løsningene sine unødig. Viktig at vi velger å peke på standarder som blir forvaltet og revidert over tid. I denne sammenheng er det av stor betydning at man i størst mulig grad peker på internasjonale standarder og i mindre grad åpner for særnorske. På delområder innen helse har man sett at det finnes bedre produkter internasjonalt enn i Norge. Det er trolig fordi vi er et lite marked og fordi arbeidsprosesser og regelverk ikke er standardisert på tvers av landegrensene. Om standarder åpner for innovasjon er også avhengig av måten man benytter dem på. Gode veiledere kan for eksempel gjøre store tunge standarder enkle å benytte, fordi man implementerer bare de delene man har behov for. Viktig at vi i standardiseringsarbeidet leter etter standarder som ikke blir begrensende. Standardisere på generiske funksjoner som belysning fremfor spesifikk løsninger som stearinlys, slik at man i minst mulig grad blir låst til én teknologi. 3.3 Diskusjonspunkt 3 områder Fokus på standarder som sikrer god samhandling med innbyggere var et stort politisk fokus når arbeidet med forvaltningsstandarder startet, og har i stor utstrekning blitt prioritert. Det politiske fokuset ut mot innbygger er der fremdeles og blir tydeliggjort i Digital Agenda 2 som er ventet i midten av april. Medlemmene av Standardiseringsrådet og deres etater har hatt et sterkere ønske om å fokusere på standarder som sikrer god samhandling mellom de offentlige virksomhetene, og det ønsker de prioritert høyt nå. Den type samhandling er også til nytte for brukeren, og helt avgjørende hvis man ønsker å oppnå sammenhengende tjenester og once only. Skate fokuserer på samme området, og ett tett samarbeid med prosjektene under Skate paraplyen vil bidra til å prioritere samhandlingsområdet mellom etatene. Mange har sagt at virksomhetene må komme opp på et tilstrekkelig høyt modenhetsnivå når det gjelder elektroniske tjenester internt (inklusive integrasjon mot fagsystemene), før det er noe poeng å begynne å samhandle mellom virksomhetene. Et område som kan fokuseres på i den sammenheng er grensesnitt mellom interne løsninger og grensesnitt mellom front end og back end systemer. Mer modulære løsninger vil gjøre det enklere å bytte ut mindre deler av fagsystemene av gangen og forenkle modernisering. Slike standarder vil også bidra til færre leverandørbindinger. Rådsmedlemmene synes det interne i større grad kan overlates til virksomhetene selv og at man i første omgang fokuserer på standardene som sikrer 4
samhandling mellom virksomhetene. Det er en trend at interne grensesnitt etter hvert åpnes opp mot eksterne, men disse grensesnittet bør prioriteres etter den generelle samhandlingen. Viktig å fokusere på standarder inn mot felleskomponentene. Felleskomponentene må basere seg på standarder, slik at de ikke blir bundet til enkelt leverandører. De må også ha klare stabile grensesnitt som offentlige virksomheters egne løsninger og leverandørløsningene kan tilpasse seg. Skytjenester er på full fart inn. Her er den teknologiske utviklingen stor, og dagens løsninger er bare en start. Store internasjonale standardiseringsorganisasjoner er i ferd med å starte nye standardiseringsinitiativ på området. Her bør man la de mer tekniske standardene ligge og heller fokusere inn mot semantikken. Har man standardisert denne, kan man enklere håndtere skifter i teknologien. Viktig å bygge opp rett anskaffelseskompetanse, og kanskje kan det bli behov for veiledere for å bidra til bedre anskaffelser av slike løsninger. En utfordring er begrepsbruken innen skytjenester, som gjør at mange snakker forbi hverandre. Viktig å få på plass et godt begrepsapparat på området. KMD sin skystrategi er ventet i midten av april. I tillegg jobber EU med et nytt personverndirektiv og Lysne utvalget peker på utfordringer på sikkerhetssiden knyttet til skytjenester. Det kan derfor ventes å rekke nye standarder på området i årene som kommer. I helsesektoren har man åpnet markedet, og får private leverandører inn på tjenestesiden i større grad enn tidligere. Det gir behov for integrasjon mot de private leverandørenes løsninger. Her er det behov for gode og stabile standarder. Foregår mange store EU-prosjekt. Viktig å følge med på disse og se om standardene som velges i de prosjektene blir førende for oss her hjemme i Norge. Vi kan også søke å delta for å påvirke. Gjennom deltakelse kan vi få inspirasjon til nye måter å gjøre ting på, som kan overføres til nye områder. 4 Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett Kristian Bergem informerte om fremdriften i arbeidet, og at vi håper å få opp en utredning frem mot neste møte i rådet, men at det er høy risiko knyttet til fremdriften. Brreg har mistet en av sine ressurser i sekretariatet, og det er ulike meninger på området. Det har vært gjennomført mange møter med interessenter og leverandørworkshop, men vi har fått begrenset feedback tilbake fra organisasjonene. Presentasjon ligger vedlagt. 5 Status for standardiseringsarbeidet i Difi (informasjonssak) Kristian Bergem informerte om status for standardiseringsarbeidet i Difi. Presentasjonen ligger vedlagt. Det ble også informert om Skate prosjekter som standardiseringssekretariatet følger med på og delvis deltar i. En av de prosjektene er konseptuell modell for person, enhet og adresse, samt implementasjonsmodell for person i Modernisert folkeregister. 5
Rådsmedlemmene mener at person er noe av det viktigste vi arbeider med i offentlig sektor og i Standardiseringsrådet, og at det er viktig at standardiseringssekretariatet følger med i arbeidet og løfter det til Rådet. 6 Kriterier for veiledere uten versjonsnummer Kristian Bergem presenterte utkast til kriterier for å kunne legge inn veiledere uten versjonsnummer i referansekatalogen. Presentasjon vedlagt. Det ble en liten diskusjon, blant annet om mulige utvidelser av kravene. For det første ble det tydeliggjort at veilederne må ha definert hvem som står bak den. I tillegg bør forvaltningsregime for veilederen publiseres sammen med den, eller være en del av den. Det er viktig at det er fleksibelt og greit å gjøre justeringer av veiledere, særlig i starten når en veileder kan ha feil og bruk av veilederen synliggjør behov for justeringer. Enkelte ønsket en tydelig versjonshåndtering og gjerne en tydeliggjøring av endringene fra sist versjon. Det beste ville vært om alle versjoner av veilederen lå tilgjengelig, med informasjon om hvilke justeringer som er gjort fra versjon til versjon. Det ble argumentert med at dette kanskje ikke er vanlig praksis og at vi må være forsiktig med å sette så strenge krav til dokumentasjon at det blir for tungvint. Viktig at vi i en slik diskusjon skiller mellom ulike type endringer, at mindre endringer og tekstuelle forbedringer ikke trenger å synliggjøres må samme måte som større endringer. Enkelte argumenterte med at nye versjoner bør syretestes og forankres i en referansegruppe og helst brukertestes før publisering. 6.1 Beslutning Rådsmedlemmene var generelt enig i at vi må lage ordningen så lite krevende som mulig, samtidig som vi i hovedsak opprettholder de kravene vi har til forankring og kvalitetssikring gjennom arbeidsprosessen knyttet til Standardiseringsrådet. Det bør være en ordning der standardiseringssekretariatet aktivt ber om bekreftelse på at kravene tilfredsstilles årlig. 7 Arbeid med utvikling av standarder i offentlig sektor (diskusjonssak) Offentlige virksomheter utvikler mange egne standarder, i stedet for å ta initiativ til å utvikle nye nasjonale standarder i regi av Standard Norge. Difi har skrevet et diskusjonsnotat rundt dette og fått inn en del innspill. Saken ble tatt opp på forrige møte i Standardiseringsrådet med Standard Norge til stede. Det gjorde det vanskelig å gjennomføre en god diskusjon. Denne gangen ble diskusjonen tatt internt blant de offentlige virksomhetene. Kristian Bergem minnet om hovedpoengene fra presentasjonen holdt i forrige standardiseringsrådsmøte om tema. Presentasjonen ligger vedlagt forrige møtereferat. 6
Medlemmene i rådet kjente seg igjen i en del av de utfordringene som ble tatt opp i notatet og det som ble spilt inn i kommentarrunden. Selv om de ikke var enig i alle kommentarene som har kommet inn. Det er også variasjon i kommentarene og de bærer preg av hvilket ståsted kommentargiver har. Kompetansen på de felt hvor man utvikler standarder ligger i de offentlige virksomhetene som enten gjennomfører egne utviklingsløp eller bestiller dem fra Standard Norge. De offentlige virksomhetene sitter også i stor grad på leverandørkontaktene innen sitt området. En del av de offentlige virksomhetene baserer seg også på de samme utviklingsreglene som Standard Norge styrer etter, men her er det variasjon fra sektor til sektor, og det har kommet inn kommentarer som synliggjør et behov for forbedring på dette området. På enkelte områder har også de offentlige virksomhetene bedre innsikt i hva som skjer internasjonalt enn det Standard Norge har. Offentlige virksomheter er allikevel opptatt av å benytte Standard Norge aktivt inn mot internasjonal standardisering. Det gjelder spesielt knyttet til CEN og ISO standardisering, hvor Standard Norge har en tydelig rolle. Rådsmedlemmene ser at det kan ha en verdi å være tilknyttet et nøytralt organ, for å synliggjøre at standardene som tas frem er et produkt av felles innsats fra offentlig og privat sektor. Lage standarder som ikke er ensidig dokument påtvunget leverandørene av offentlige virksomheter. Fra offentlig side mener man derimot at man i de fleste tilfeller lytter godt til markedet og at man greier å kjøre prosesser som gir gode resultat også i utviklingsprosjekter i regi av offentlige virksomheter. De mener det er klare fordeler ved å kjøre prosessene selv. Beslutningsprosessene er kortere og det er lettere å kjøre raske og effektive prosesser. I tillegg sitter de offentlige virksomhetene på regelverksutviklingen, og det er lettere å tilpasse underveis hvilke krav som bør legges i standarder og hvilke krav som bør legges i forskrift, når samme organisasjon er ansvarlig for begge deler. Kostnaden for å utvikle en standard er også noe billigere gjennom interne prosesser, fordi man da slipper å betale for sekretariatsressurser fra Standard Norge. Det at noe er en norsk standard sikrer ikke bruk av standarden, skal man i større grad sikre bruk må det settes krav til dem i regelverk og de må markedsføres. Bruk av standarder er derimot regulert på en måte som gjør det noe enklere å peke på dem i anskaffelser når de er offisielle nasjonale standarder. Men i utgangspunktet vil ikke forskjellen være stor. Det er også slik at om offentlig sektor ikke er fornøyd med det som ble den nasjonale standarden, kan de velge å bare peke på deler av den i anskaffelser og regelverk, så uavhengig av den nøytrale enigheten man oppnår i standardiseringsarbeidet, har offentlig sektor mulighet til å sikre egne interesser i neste instans. Det kom frem at enkelte deler av offentlig sektor har et problematisk forhold til Standard Norge, og at de blir provosert når det gis penger til Standard Norge. De oppfatter at de får for mye penger som kunne vært benyttet mer effektivt på annet vis. 7
Når vi så på hindringer for å ta i bruk Standard Norge var mange spesielt opptatt av forretningsmodellen. Det som gjør det vanskelig å ta i bruk standarder og som gjør at mange har et problematisk forhold til Standard Norge er modellen der man må betale for tilgang til og bruk av standardene. Dette er en modell som er vanskelig å bryte når det gjelder internasjonale standarder. Dette markedet er preget av at mange internasjonale standardiseringsorganisasjoner har strammere kår enn Standard Norge og finansierer betydelig større del av virksomheten gjennom salg av standarder. Når det gjelder nasjonale standarder velger derimot Standard Norge forretningsmodell selv, og her kan man forhandle seg til en annen modell. Rådsmedlemmene ønsker at Difi tar en dialog med Standard Norge for å sondere muligheten for å få en ordning der standarder utviklet for offentlig sektors regning kan være gratis i etterkant, og hvordan man da eventuelt håndterer finansiering av forvaltnings- og revisjonsarbeid. Det har kommet inn kommentarer, som tydeliggjør at ikke alle er fornøyde med at offentlig sektor har mulighet til å skjære gjennom i standardiseringsarbeidet og at man i offentlig sektor ikke alltid har like gode prosesser. Et tiltak som kan bedre dette er en arbeidsmetodikk for utvikling av standarder i offentlig sektor. Dette vil sikre kvalitet, selv om det ikke sikrer nøytralitet. 7.1 Beslutning Rådsmedlemmene er fornøyd med situasjonen slik den er i dag, og ønsker ikke noe generell policy på økt bruk av Standard Norge, selv om de ser at økt bruk av Standard Norges tjenester kan styrke kvaliteten i det arbeidet Standard Norge utfører. Rådsmedlemmene ser at en annen forretningsmodell vil forenkle og muliggjøre en større bruk av Standard Norge. De ønsker at Difi på vegne av sektoren kan ta en dialog med Standard Norge for å sjekke ut muligheter for bruk av en annen forretningsmodell. Rådsmedlemmene ser at arbeidsprosessen i utvikling av standarder i offentlig sektor varierer mellom offentlige virksomheter, og at det til dels er gode grunner til dette. Men at det kan være nyttig å få på plass et felles anbefalt regelverk for hvordan slik utvikling skal gjøres. 8