PROGRAMRÅDET, ET SAMTALEROM FOR VURDERING OG KUNNSKAPSUTVIKLING

PROGRAMRÅDET, ET SAMTALEROM FOR VURDERING OG KUNNSKAPSUTVIKLING RIKSKONSERTENES FoU-KONFERANSE 25.10.13 KRISTIN KJØLBERG, FØRSTEAMANUENSIS NORGES MUSIKKHØGSKOLE kkjolberg@nmh.no

INNHOLD OM FORSKNINGSPROSJEKTET Å VURDERE KUNSTNERISK KVALITET ØNSKEKVISTMODELLEN KONSERTDRAMATURGI PROGRAMRÅDETS VURDERINGSHANDLINGER MODELL FOR PLANLEGGING OG VURDERING AV KONSERTPROSJEKTER SAMTALEROMMET

PROGRAMRÅDET, MIN FORFORSTÅELSE Vurderingsinnstans Forum der produsenter sosialiseres inn / innlemmes i Rikskonsertenes produksjonsdiskurs Utviklende for eksterne representanter

FORSKNINGSPROSJEKTET

FORSKNINGSSPØRSMÅL Hvilke praksiser og implisitte og eksplisitte vurderingskriterier ligger til grunn for programrådets anbefalinger av konsertproduksjoner til videre bruk?

STUDIEN Høst 2011 vår 2012 Observasjon av 5 programrådsmøter Min forskerposisjon 32 produksjoner Analyse Forskningsrapport

PROGRAMRÅDETS Mandat: Programrådet er en nasjonal vurderingsinstans som skal bidra til å ivareta og styrke kunstnerisk kvalitet, formidlingskvalitet og produksjonsfaglig kvalitet for alle programmer som inngår i Rikskonsertenes skolekonsertordning. Programrådet skal også ha en rådgivende funksjon for RK med hensyn til andre forhold relatert til utvikling av skolekonsertvirksomheten Representasjon: 1 representant for musikere 1 representant for grunnskolen 2 produsenter fra fylkene 1 produsent fra Rikskonsertene 1 utvalgsleder fra Rikskonsertene

Å VURDERE KUNSTNERISK KVALITET

OM VURDERING AV KUNSTERISK VIRKSOMHET (...) det er avgjørende at virksomheten ved kulturinstitusjonene må gjøres til gjenstand for systematiske evalueringer, med henblikk på de tre overnevnte dimensjonene kvalitet, publikum og mangfold. Kilde: Kulturutredingen 2014, Engerutvalget. NOU 2023:4, kapittel 14.4

MØTER MED KUNST HANDLER OGSÅ OM VURDERING En viktig del av møtet med kunst er å forholde seg til den og snakke om den. Tilsynelatende innskrenker mange diskusjoner om kunstnerisk kvalitet seg til den totale relativisme, hvor en syns noe, og en annen synes noe annet. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

SMAK OG FORFORSTÅELSE Smakspreferanser basert på egne erfaringer, privat vurderingsagenda Ofte uartikulert, taus kunnskap Basert på forforståelse og fordommer

EKSPERTEN ELLER KJENNEREN Stor kompetanse Bruker sin kompetanse situasjonelt Fare for elitisme og ekspertmakt Standarder er utviklet i et praksisfelleskap, det sosiale, kulturelle og politiske miljøet man befinner seg i Dialogiske vurderingshandlinger i et felleskap kan forhindrer privat og uartikulert vurdering. Kjenneren vil ha kompetanse til å få fram det intuitive, nyanserte og unike. En styrke der kjenneren kan ha bred kompetanse innen flere felt Kilde: Orr, Susan 2010. 'We kind of try to merge our own experience with the objectivity of the criteria': The role of connoisseurship and tacit practice in undergraduate fine artassessment. Art, Design & Communication in Higher Education, 9(1), 5-19

HVA LIGGER TIL BAK VÅRE VURDERINGER? Selve diskusjonen og til en viss grad hele kritikerinstitusjonen er imidlertid uttrykk for, at man mener (med Kant) at det lar seg gjøre å vurdere utfra noen kriterier som verken er rent private eller rent subjektive, som man så (med Bourdieu) prøver å overbevise den andre om. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

STRUKTUR OG SYSTEMATIKK Strukturert og systematisk arbeid med å bedømme noe i forhold til visse kriterier. Persepsjon, valg, sortering Kilde: Hanken og Johansen(1998): Musikkundervisningens didaktikk.

KAN/SKAL ALT VURDERES LIKT?

ANALYTISK ELLER HOLISTISK VURDERING? Analytisk: uttalte og eksplisitte vurderingskriterier. Transparent og diskuterbart. Forutsigbare kriterier. Utfordring: Kunst er så sammensatt, komplekst, ulike standarder, vi verdsetter det uforutsigbare, nyskapede. Kunstnerisk kvalitet lar seg vanskelig plasseres i eksplisitte vurderingskriterier. Holistisk: Vurderingen baseres på personlig, taus kunnskap og erfaring. Bør baseres på definerte standarder om angir nivå eller som er tematisert. Utfordring: Kan bli usystematisk og tilfeldig dersom det ikke foreligger definerte standarder. Kilde: Vinge, John (2011): Analytiske og holistiske tilganger til vurdering - en teoretisk drøfting av vurderingsstrategier og vurderingshandlinger i musikkfaget. i Norsk musikkpedagogisk forskning. Årbok 13 2011, 199-220

HVORDAN ARGUMENTERER VI? Sett i det lys, er verdidommer ikke alene basert på rituelle utvekslinger av meninger som avspeiler hva jeg liker og hva du liker. Verdidommer er også argumentasjoner som forsøkes basert på fornuft, på bevismateriale og på overtalelsesevne. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

TAR VI ET SKRITT TILBAKE? Enhver vurdering av kunstnerisk kvalitet må naturlig nok ta høyde for de forskjelligheter som eksisterer i og imellom de enkelte kunstarter og genrer, men på tross av, at bedømmelsens gjenstander er vidt forskjellige kunstarter, ser det ut som om at selve bedømmelsesprosessen er den samme. Forskjellene ligger i de gjenstander som vurderes, i de diskurser som bedømmelsene foregår i, og de omstendigheter som omgir dem. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

KVALITET Fra ordet qualis som betyr hvordan eller som beskriver noen egenskaper eller spesifikke karakterer Kan og skal kunstnerisk kvalitet standardiseres? Diskusjoner rundt stil/genre, tradisjon Diskusjoner rundt det etablerte og de nyskapende/utfordrende Kan kvalitet diskuteres uten å måtte fastsette godt og dårlig?

ØNSKEKVISTMODELLEN

Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! (Henrik Ibsen: Peer Gynt) I'm watchin' Sis go pitterpat. Said, I can do that, I can do that. Knew ev'ry step right off the bat. Said, I can do that, I can do that. (Edward Kleban: A Chorous Line) V K S Joik har større kraft enn krutt. (Sverre Kjeldsberg: Sámiid Ædnan)

VILLEN KUNNEN 3 ASPEKTER: KUNSTNERISK FERDIGHETER KOMMUNIKATIVT SKULLEN

VILLEN Engasjement, vilje, ambisjoner, formidlingslyst, spilleglede, viljestyrke Evne til å uttrykke vilje Vilje knyttet til kunstneriske aspekter, ferdighetsaspekter, kommunikative aspekter Personlig vilje må ikke stå i veien for kunstnerisk vilje Hvilke ambisjoner uttrykkes for å skape meningsfulle møter mellom utøver, opphavsperson, musikkverk og publikum? Musikalsk vilje, dialog mellom utøver og verk der utøver løfter frem verket gjennom selv å tre tilbake der verket oppstår i møtet med utøverens kreativitet og improvisasjon i møtet mellom tradisjon og nyskaping der det er en total sammensmelting av opphavsperson, verk og utøver

KUNNEN Kunnskaper, ferdigheter, evner og talenter Relatert til tradisjon, stil, genre Nyskaping utfordrer etablerte diskurser Kunnen er ikke fastlagt, men i kontinuerlig endring I en produksjon er det mange ulike fagpersoners kunnen som presenteres Musikerkunnen Musisering, samspill, timing, rytmikk, fraseringe ect Teknisk kunnen Instrumentteknikk og -beherskelse, klang, intonasjon ect Scenisk kunnen Verbal og ikkeverbal kommunikasjon, timing, tilstedeværelse, bevegelse Dramaturgisk kunnen Programvalg, sammensetning, konsept, visuelle virkemidler, forestillingen som helhet ect.

SKULLEN De lengsler, drømmer og fantasier som er samtidens vendes ikke mot fortidens løsninger, men møtes og konfronteres på samtidens premisser Relevans, nødvendighet, aktualitet Dreier seg om samhandling mellom utøver og publikum Estetisk skullen, skape reaksjoner Emosjoner, nysgjerrighet, interesse, refleksjon Perspektiverer våre liv, samfunnet, kommentere samtiden Musikalsk mangfold Ivareta tradisjoner, musikalske miljøer, instrumenter, utøvere Utfordre, bidra med annerledeshet Realisere kulturpolitiske føringer Barn og unge Samtidsverk Norsk musikk Nye arenaer Nye målgrupper

PROGRAMRÅDETS VURDERINGSHANDLINGER

OBSERVASJONER: Deltagerne, både interne og eksterne, representerte og ivaretok Rikskonsertenes produksjonsdiskurs Interessante og kompetente samtaler og diskusjoner Hva slags struktur? Bruken av ønskekvistmodellen

KONSERTDRAMATURGI

HAROLD D. LASSEWELLS KOMMUNIKASJONSSETNING hvem hva i hvilken kanal til hvem med hvilken effekt? formidleren budskapet mediet publikum virkninger Kilde: Lasswell, Harold (1948). Bryson, L., ed. The Structure and Function of Communication in Society. The Communication of Ideas. New York: Institute for Religious and Social Studies

I KONSERTEN FINNES / BEFINNER DET SEG mennesker musikk andre kunstneriske uttrykk møter mellom mennesker og musikk paratekster kontekster

PARATEKSTER formidlingens virkemidler peker på teksten (kunstverket) terskler/veivisere inn til opplevelsen symboler, tegn, tekster, fysiske eller menneskelige objekter/redskaper/medier ulike funksjoner påpekende perspektiverende fortolkende retorisk/forsterkende markedsførende

KONSERTPRODUKSJONENS PARATEKSTER programmering og konsertkonsept interpretasjonens virkemidler ikkeverbal formidling verbal formidling romlige og scenografiske elementer adaptologi andre kunstuttrykk teknikk og multimediale uttrykk skrift- og billedbærende medier. Kilde: Kjølberg, Kristin (2010): Rom for romanser. Om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten Oslo: NMH-publikasjoner 2010:1

KONTEKSTER forståelsesrammer/perspektiver kunsten settes inn i eller oppleves gjennom de briller eller ører vi har på i møtet med kunst belyser kunsten knyttet opp mot verdier, makt/posisjon, sosiale forhold, klassifisering, kvalitet, økonomi, tid, sted

KONSERTPRODUKSJONENS KONTEKSTER RELATERT TIL tid sted konsept konvensjoner konsertdiskurser sosiale forhold kulturpolitikk Kilde: Kjølberg, Kristin (2010): Rom for romanser. Om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten Oslo: NMH-publikasjoner 2010:1

FEM KJERNEOMRÅDER FOR KONSERTPRODUKSJONER musikk (opphavspersoner) og musikkutøvere scenisk opptreden dramaturgi og produksjon mottager og mottagelse kontekster og føringer

MODELL FOR VURDERING (OG PLANLEGGING) AV KONSERTPROSJEKTER

ETABLERING AV SAMTALEROMMET, TO MULIGHETER 1. Etablere grenser som samtalen skal foregå i, og der man holder seg innenfor disse grensene 1. Definere noen kjernebegreper som samtalen skal utgå fra og utvikles utfra. Selv om man beveger seg utover kan man vende tilbake til kjernebegrepene for å hente inspirasjon eller fokus til samtalen. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

ANALYSENS FØRSTE NIVÅ: DISKUTERE DE FEM KJERNEBEGREPENE musikk (opphavspersoner) og musikkutøvere scenisk opptreden dramaturgi og produksjon mottager og mottagelse kontekster og føringer I LYS AV KUNSTNERISKE, FERDIGHETSMESSIGE OG KOMMUNIKATIVE ASPEKTER

MUSIKK OG MUSIKKUTØVERE KONTEKSTER OG FØRINGER SCENISK OPPTREDEN VURDERING AV MOTTAGER OG MOTTAGELSE DRAMATURGI OG PRODUKSJON

KUNSTNERISK FERIDGHETER MUSIKK OG MUSIKKUTØVER: - instrumentteknisk: klang, intonasjon, fingerteknikk, virtuositet, instrumentbeherskelse ect. - musisering: samspill, timing, rytme, frasering, frihet, unikhet eller personlig fingeravtrykk - knyttet opp til repertoarvalg og - sammensetning - musikalske intensjoner -bevissthet om verkets iboende potensial - utøvernes møte med, fortolkning og formidling av det musikalske materialet KOMMUNIKATIVT

KUNSTNERISK FERDIGHETER SCENISK OPPTREDEN: -bevegelse: ikkeverbal kommunikasjon og som kunstnerisk uttrykk -tale: stemmeklang, stemmestyrke, diksjon og som kunstnerisk uttrykk - scenisk engasjement - timing og presisjon - tilstedeværelse - nå fram til publikum - se den andre - møte den andre - aktivisere den andre - vise interesse for den andres verden KOMMUNIKATIVT

KUNSTNERISK FERDIGHETER DRAMATURGI OG PRODUKSJON: - knyttet til produksjonen/forestillingen som helhet - knyttet til konsept/programidé - knyttet til ulike dramaturgiske virkemidler, scenografi, multimedia, lyd, lys - knyttet til dramaturgiske modeller og fortellerform - informasjonsmateriell KOMMUNIKATIVT

KUNSTNERISK FERDIGHETER MOTTAGER OG MOTTAGELSE: - møter mellom mennesker, sosialt og meningsbærende - møter mellom mennesker og musikk - berøre, vekke emosjoner - lære bort - åpne for nye innsikter - åpne opp for refleksjon - perspektivere våre liv - belyse eller kommentere samtiden - bidra med annerledes løsninger KOMMUNIKATIVT

KUNSTNERISK FERDIGHETER KONTEKSTER OG FØRINGER: - til kunstnerisk/musikalsk mangfold -til å ivareta miljøer, tradisjoner, sjangre, stiler -til å presentere opphavspersoner og utøvere - til å bidra med nytt, annerledes, det som utfordrer det etablerte - til nyskrevne verk - til å fremføre for spesifikke målgrupper -til å utforske nye konsert-/ forestillingsformer KOMMUNIKATIVT

ANALYSENS ANDRE NIVÅ: DISKUTERE DE FEM KJERNEBEGREPENES VILLEN, KUNNEN OG SKULLEN

KUNNE N SKULLEN VILLEN MUSIKK OG MUSIKKUTØVER SCENISK OPPTREDEN DRAMATURGI OG PRODUKSJON MOTTAGER OG MOTTAGELSE KONTEKSTER OG FØRINGER

SAMTALEROMMET

PROGRAMRÅDETS MULIGHETER OG UTFORDRINGER Vurderingsinnstans Modell for andre kulturinstitusjoner Forum for å ivareta og videreutvikle Rikskonsertenes konsertproduksjons-diskurs Et forum for systematisk kunnskapsutvikling rundt konsertproduksjon som kan bidra nasjonalt og internasjonalt Hvordan fange det som uttrykkes i samtalerommet?

LITTERATUR Kjølberg, Kristin (2010): Rom for romanser. Om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten. Oslo: NMH-publikasjoner 2010:1 Kulturutredingen 2014, Engerutvalget. NOU 2023:4, kapittel 14.4 Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim Orr, Susan 2010. 'We kind of try to merge our own experience with the objectivity of the criteria': The role of connoisseurship and tacit practice in undergraduate fine artassessment. Art, Design & Communication i: Higher Education, 9(1), 5-19 Vinge, John (2011): Analytiske og holistiske tilganger til vurdering - en teoretisk drøfting av vurderingsstrategier og vurderingshandlinger i musikkfaget. i: Norsk musikkpedagogisk forskning. Årbok 13 2011, 199-220