Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 10/3126-4 733/11 20.01.2011

Notat Til: Frå: Formannskapet Rådmann Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 10/3126-4 733/11 20.01.2011 UTVIDING AV SOGNDAL OMSORGSSENTER 1. Innleiing Rådmannen ønskjer å halda formannskapet orientert om arbeidet med å førebu utbygging av Sogndal omsorgssenter. Å førebu neste utbyggingstrinn er eit prioritert tiltak, og for å gjennomføra dette har rådmannen sett ned ei prosjektgruppe som har fått følgjande mandat: Mandat: Prosjektgruppa skal med bakgrunn i 10 på topp-punktet lage eit romprogram for utbygginga. Det skal serleg leggast vekt på løysingar som gjev grunnlag for effektiv drift. Det skal vidare leggjast vekt på løysingar som gjev grunnlag for å dekkja framtidige utbyggingsbehov. Prosjektgruppa skal også vurdere om det er kommunale helse- og omsorgsfunksjonar som i dag er lokalisert utfor SOS, som det vil vera teneleg å lokalisere til SOS. Prosjektgruppa skal vurdere kostnadene ved ei utbygging, kor store delar av desse som kan finansierast ved tilskot og verknadene for driftskostnadene ved utbygginga. Leiar/sekretær i gruppa skal halde rådmann orientert om arbeidet i gruppa, og syte for informasjon til tilsette innafor pleie- og omsorgstenesta om at dette arbeidet vert starta opp og om tilrådinga frå prosjektgruppa når den ligg føre. Prosjektgruppa bør knytte til seg arkitektfagleg kompetanse. Det vert sett av inntil 200 000,- kroner til dette arbeidet. Rapporten frå prosjektgruppa skal liggja føre innan 1.6.2011. Konkretisering av mandatet: Romprogram Romprogrammet skal vurderast i høve til demografisk utvikling følgjene av at Samhandlingsreforma (SHR) betyr meir ansvar/fleire oppgåver til kommunenivå - eigne innbyggjarar spesialistfunksjonar som gir grunnlag for/føreset interkommunalt samarbeid eller samarbeid med spesialisthelsetenesta to alternativ: eigne innbyggjarar og det dobbelte. Effektiv drift

mest mogeleg tenesteproduksjon ut til brukarane til ein lågast mogeleg kostnad (LEONprinsippet) fleksibilitet i høve til framtidige behov - 2020/2030/2040, løysingar som ikkje sperrar for framtidig arealbruk. Kommunale funksjonar/brukargrupper som i dag er utafor SOS Legetenesta, tenesteeiningane helse- og sosial og barn og unge held til i Dalavegen 2. Her er og ambulansetenesta. Stedjevegen 21-29 er kommunale utleigebustader. Dei fleste som bur her har bistand frå omsorgstenesta, og ein del av bustadane har fast personell deler av eller heile døgnet. 2. Omsorgstenesta Omsorgstenesta arbeider etter eit verdigrunnlag med fokus på tryggleik, respekt i møtet med pasienten og kvalitet. Kjenneteiknet på kvalitet skal vera individuelt tilpassa tenester i eigen heim og i fellesskap, og tenestene skal vera tilgjengelege, pålitelege og heilskaplege. Omsorgstenesta skal leggja til rette for at brukarane kan bu lengst mogeleg i eigen heim og bruka eigne ressursar best mogeleg. Dette skal følgjast opp ved at kommunen skal ha ei godt tilbod om omsorgsbustader for eldre og funksjonshemma. Institusjonsplassane skal i hovudsak bli brukte til medisinsk behandling eller korttidsplassar for avlastning, behandling, observasjon og opptrening, og ikkje som bustad over lengre tid. Det er eit overordna prinsipp at tilboda skal bli gitt etter det Lågaste Effektive Omsorgsnivå, LEONprinsippet. Det betyr at tenester som kan gje brukarane same innhald, på eit anna tenestenivå, til ein lågare kostnad skal tilbydast på dette nivået. Utfordringsbilete Veksten i sjukehustenesta skal flata ut. Samhandlingsreforma har som mål at meir av helsetenestene skal skje nærare der pasienten bur. Kommunane får nye oppgåver: o o o o tilbod før, i staden for og etter sjukehusopphald som døgnplassar for observasjon, etterbehandling, lindrande behandling, rehabilitering og habilitering tverrfaglege team, rehabilitering og habilitering lærings- og meistringssentra frå 01.0.12. er kommunane økonomisk ansvarleg for alle utskrivingsklare pasientar frå dag 1 etter ferdigbehandling. Pasientar blir skrivne ut frå sjukehus til kommunehelsetenesta med større behandlingsbehov enn tidlegare. Befolkninga vert eldre. Sogndal omsorgssenteret (SOS) status Sjukeheimen 37 bueiningar (34 rom, av desse 3 doble) i i ) Dei siste tilgjengelege Kostratal, viser at i 2009 vart det nytta 36 einingar på sjukeheimen.

Fellesskapsbustader Skulevegen 7 C 32 Andre omsorgsbustader - Skulevegen 7 B 12 Trygdebustader - Skulevegen 9 18 99 bueiningar Vedtaket om å byggja 40 nye sjukeheimsplassar og omdisponera eksisterande sjukeheim til andre føremål, vil gje ein netto tilvekst på 3 plassar og eit areal som dels skal nyttast til eksisterande funksjonar og dels kan gje plass til nye funksjonar. Demografisk utvikling. Kjelde SSB ii Aldersgrupper Faktiske tal 2010 2015 2020 2025 2030 % endring 2010 2030 0 år 90 93 99 99 96 7 % 1-5 år 466 451 479 503 500 7 % 6-15 år 941 925 904 935 984 4,6 % 16-19 år 402 369 377 373 367-9 % 20-66 år 4 237 4 295 4 313 4 332 4 354 3 % 67-79 år 563 735 857 941 952 69 % 80 år og eldre 336 337 346 403 531 58 % Personar i alt 7 035 7 205 7375 7 586 7 784 11 % Dekningsgrad Behov for plassar 25 % av 80+ 84 84 86 100 132 30 % av 80 + 101 101 104 121 160 Tabellen viser at aldersgruppene 0-20 år endrar seg lite i åra som kjem. Dei yngste eldre, aldersgruppa 67 79 år er i kraftig vekst, og dei eldste eldre, dvs dei over 80 år, vil og auka sterkt, men veksten kjem ikkje før rundt 2020/2025. Denne utviklinga er i stor grad samanfallande med det som skjer nasjonalt. Sidan det er flest eldre over 80 år som får tilbod om omsorgsbustad/ institusjonsplass, vil det vera behov for fleir omsorgsbustader/institusjonsplassar, særleg frå 2020/2025. Behovet vil m.a. bli påverka av i kva grad vi klarar å styrkja lågterskeltilbod som gjer at folk held seg friske/meistrar kvardagen lengre. 3. Oppfølging av samhandlingsreforma framtidig kommunerolle Måla med samhandlingsreforma er m.a.: Auka livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetenesta gjennom satsing på helsefremjande og førebyggande arbeid. Dempa vekst i bruken av sjukehustenester ved at ein større del av helsetenestene vert ytt av kommunehelsetenesta gitt like god eller betre kvalitet samt kostnadseffektivitet- til det beste for pasientane. ii ) I mandatet er det sagt at framtidig behov skal vurderast fram mot 2040. SSB sine framskrivingar på kommunenivå går til 2030.

Meir heilskaplege og koordinerte tenester til brukarane av helsetenestene gjennom forpliktande samarbeidsavtalar og avtalte behandlingsforløp. Å sikra ei berekraftig utvikling av helsesektoren gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursane. Lovgiving er eitt av fleire verkemiddel som skal støtta opp under desse målsetjingane, og framlegg til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstenester er m.a. ei oppfølging av St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Lovframlegget tydeleggjer kommunane sitt overordna ansvar for helse- og omsorgstenestene utan at det er pålegg om ein bestemt måte å organisera tenestene på. Av høyringsnotatet går det fram at det er deler av pasientforløpet som skal overførast til kommunane, ikkje konkrete oppgåver eller aktivitetar. Vidare vert det lagt opp til ei gradvis oppbygging av kompetansen for å auka aktivitet og kvalitet i kommunane. Det må vere ein gjensidig aksept mellom kommunar og helseføretak når kommunane overtek aktiviteten. Vurderingar som er gjort av helsedirektoratet tilseier at kommunane kan overta 10 % av liggjedøgna og 10 % av dei polikliniske konsultasjonane i spesialisthelstenesta ved å oppretta alternative tilbod i kommunehelsetenesta iii. Direktoratet vurderer potensialet til å vera større, 20 30 % av døgnopphald og polikliniske konsultasjonar. Dei polikliniske konsultasjonane omfattar pasientgrupper med kroniske lidingar, m.a hjartesjukdomar, diabetes, luftvegslidingar (kols og astma) og muskel- og skjelettlidingar. Liggjedøgna er knytt til pasientar med m.a. diabetes, lungssjukdomar, hjarte/karsjukdomar og muskel- og skjelettlidingar. Dersom kommunane ikkje vel å byggja opp eigne tilbod, men held fram med å nytta spesialisthelsetilbodet i same omfang som tidlegare, skal helseføretaka, i følgje høringsframlegget, få midlane som er flytta til kommunane tilbake i forma av ein døgnsats for utskrivingsklare pasientar og ein medfinansieringssats på 20 % i ein muleg avgrensa modell for kommunal medfinansiering. Høyringsdokumentet har og forslag om samarbeidsprosjekt finansiert gjennom spleiselag og tilskot til planlegging og etablering av lokalmedisinske sentra. Kommunane sitt ansvar for øyeblikkeleg hjelp - akutt medisinsk kjede. I lovframlegget omtalar departementet behovet for kommunale tilbod om døgnopphald for helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for øyeblikkeleg hjelp. For at kommunane skal kunna tilby gode alternativ til sjukehusinnlegging, vil det vera av stor betydning at kommunane etablerer døgntilbod. Dette gjeld kun pasientgruppene som kommunen sjølv kan behandla eller gje omsorg. Interkommunalt samarbeid I høyringsdokumentet er det understreka behovet for interkommunalt samarbeid om framtidige løysingar når det gjeld kommunale helseoppgåver. Innbyggjargrunnlag, kompetanse og økonomisk styrke er vektlagt som sentrale faktorar. 4. Generelle krav til omsorgsbustader og institusjonsplassar Uavhengig av bustadtype og brukargrupper tilrår Husbanken at omsorgsbustader/institusjonar skal vera planlagde med tanke på rørslehemma, orienterings- og miljøhemma. Bygga skal ha ein bygningsmessig standard som krev lite energi til oppvarming. Omsorgsplan 2015 legg spesielt vekt på tilrettelegging for demente samtidig som ein må gjera tilpassingar til dei ulike målgruppene. Det må og takast høgde for at tilsette i bustadar og sjukeheimar yter omfattande og samansette tenester. Difor er omsynet til arbeidsmiljøet for personalet viktig. For å hindra brann skal alle bygg plasserast i risikoklasse 6 og ha sprinkelanlegg. iii ) Statistikk frå 2008 for somatiske sjukehustenester viser at 10 % av døgnopphalda for vår kommune i snitt utgjorde 1,7 sengeplassar, for Sogndal, Luster og Leikanger 3,6 sengeplassar. 10 % av konsultasjonane utgjorde 7500 konsultasjonar for oss, og 14 000 for kommunane samla.

Dei siste åra er det i tillegg til einerom lagt vekt på å organisera bueiningane i mindre grupper og å letta tilgangen til uteareal. Kvalitet knytt til omgjevnaden omhandlar utsikt, utsmykking, tilgjenge til uteområde og at omgjevnaden vert opplevd som trygg og lett å finna fram i. Det har vorte auka merksemd på denne type kvalitet når det gjeld sjukehusplanlegging. iv Det er vanleg å dela dei ulike butilboda inn i sjølvstendige bustader, bufellesskap og bukollektiv/sjukeheim. Skilnaden på tilboda er i hovudsak knytt til storleiken på privatareal og grad av fellesskap. Eit bukollektiv er ei gruppe bustader som er organiserte med stor grad av fellesskap. Den private delen utgjer soverom/opphaldsrom og bad. Fellesarealet bør ha ei sentral plassering i høve til dei private bueiningane. Moderne sjukeheimar er ofte bygde som fleire bukollektiv organiserte i nærleiken av kvarandre. 5. Føresetnader for rasjonell og god drift Prosjektgruppa har vore på synfaring til Bergen kommune. Bergen kommune har i perioden 1999 til 2008 bygd 1200 nye sjukeheimsplassar til ein kostnaden på ca 2,2 milliardar kroner. Deira erfaring er : Grupper med 10 bebuarar gjev betre føresetnader for rasjonell drift enn grupper med 8 eller 9. Føresetnadane for god og rasjonell drift byggjer elles på at bemanninga dekker vakter på dag/kveld og at ein unngår gå mellom grupper løysingar. Berbar kommunikasjonsløysingar og elektroniske system gjev tryggleik på natt. Ein bør unngå lange transportetappar og stor grad av felleslager. Det er viktig å leggja vekt på god tilrettelegging for tilsette. Dette gjeld m.a. gode golvbelegg for å unngå belastningsskadar, funksjonelle baderoms- og kjøkkeninnreiingar, skyljerom, tekniske hjelpemiddel som takmontert løfteutstyr i alle rom, tilstrekkeleg med mobilt utstyr, berbar kommunikasjon, bossordningar og ordningar for å handtera skittentøy. Det bør vurderast bosavsugsløysingar. Det er viktig å ha løysingar som sikrar stabile tenesteleveransar når det oppstår uføresette hendingar, t.d. straumutfall. Det betyr m.a.. at ein må planleggja for alternative energikjelder og gjera det enkelt å prioritera mellom ulike deler av bygningsmassen dersom det oppstår rasjoneringsbehov. 6. Funksjons- og romprogram 6.1 Bueiningane Sjukeheimen bør byggjast som fleire bukollektiv organiserte i nærleiken av kvarandre. Plassane bør kunna nyttast fleksibelt og passa for ulike grupper i framtid. Vi legg til grunn at personar med demens skal få tilbod i Skulevegen 7 C. Så langt er det lagt opp til at 20 plassar skal nyttast til tidsavgrensa opphald i sjukeheimen knytt til: Behandling av pasientar før, i staden for og etter sjukehusinnlegging inkludert rehabilitering som føreset døgnopphald Utskrivingsklare pasientar til kommunane frå 01.01.12. Tidsavgrensa opphald, rullerande avlastning, tryggleiksrom, nattopphald 20 plassar er langtidsplassar for personar som har behov for høg medisinsk pleie. 40 plassar tilseier at det bør vera 2 avdelingar med 2 grupper i kvar. Det vil bli vurderast om to grupper kan delast inn i mindre grupper/ ha eigen inngang i situasjonar der det er behov for ekstra skjerming (knytt til m.a alderspsykiatri v og lindrande behandling/ terminalpleie). Husbanken sine minstenormer når det gjeld den private delen av bueininga er 28 m2 (opphalds-, soverom og bad) pluss 8 m2 plass som del av fellesareal (daglegstove og kjøkken med matplass). iv )Husbanken: Rom for trygghet og omsorg. Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem v ) Alderspsykiatri omhandlar psykiske lidingar som oppstår hjå eldre over 65 år. Dette gjeld t.d. sjukdom i hjernen, slik som cerebrovaskulære (knytt til blodsirkulasjon, t.d. hjerneslag) og nevrodegenerative sjukdomar (knytt til nedbryting/endring av hjernevev, t.d. Alzheimer og Parkinsons sjukdom).

Ulset sykehjem i Bergen har fått godkjent å byggja private bueiningar på vel 24 m2. I Skulevegen 7 C er den private delen på 32 m2. Vi legg til grunn for vidare planlegging at bueiningane vil vera mellom 24 og 32 m2. I tilknyting til fellesrommet bør det vera eit tilrettelagt uteareal eller takterrasse med vegetasjon. Kvar gruppe skal ha tilgang til reint/ureint rom med dekontinator, nærlager for tekstil/lintøy og medisinsk utstyr. I tilknyting til felles opphaldsrom skal det vera eit kontor/lite arbeidsrom og personaltoalett. Det bør vurderast om dette kan delast mellom 2 og 2 grupper. 6.2 Service-, aktivitets- og dagsenterfunksjonar Aktiviseringstenestene arbeider primært med førebygging, dvs tiltak som gjer det mogeleg å delta i sosiale aktivitetar, og som styrkjer meistringsperspektivet. Tenestene er eit tilbod retta inn mot eldre som bur utafor senteret, og senteret sine eigne bebuarar. I tillegg vil service-/dagavdelinga vera eit tilbod til heimebuande brukarar med dag- og/eller rehabiliteringsplass i omsorgssenteret. Når det gjeld desse funksjonane, er det viktig å leggja til rette for stor grad av brukarstyring og frivillig medverknad. Desse aktivitetane går i dag føre seg i vestibyle med sitjegrupper, i peisestova og matsalen, i lokala for hår- og fotpleie og i aktivitetsavdeling med kjøkken og arbeidsstove og hobbyrom. Det kan vera behov for enkelte justeringar i utforming og lokalisering. 6.3 Behandlings-/rehabiliteringsrom Fysioterapitenesta har i dag eigen treningssal på 35 m2, eit kombinert behandlingsrom/kontor på 16 m2, i tillegg vert gangareal og peisestova nytta til gruppetrening. Ergoterapitenesta har eige kontor. I framtid ser tenesta behov for tilgang til treningssal for gruppetrening, treningssal for apparattrening, fleire behandlingsrom og kontor. Det er behov for eige eit eige kontor for tilsynslege på institusjonen og betre lokalitetar for laboratorietenesta.

6.4 Heimetenestene Heimesjukepleie og andre heimetenester har personalbase på omsorgssenteret vi. I tillegg til at tenesta dei siste åra er vorte større, gjer den generelle utviklinga med auka krav til dokumentasjon og samhandling at tenesta har behov for fleire arbeidsplassar til journalskriving og betre tilgang til møte-og undervisningsrom. Det er og behov for betre medikamentrom og reint/ureint skyllerom knytt til sårskift. 6.5 Kjøkkendrift Kjøken, kjøle- og lagerrom kan vera som no, men det er trong for å utbetra/få nytt ventilasjonssystem. 6.6 Vaskeri og stell av tøy Vask av sengetøy og personaltøy vert kjøpt frå private. Vask av privattøyet til dei som bur på omsorgssenteret, skjer i vaskeriet som ligg i kjellaren i Skulevegen 7 C. Stryking/stell av tøyet skjer i tilknyting til vaskeriet. Lokala i kjellaren er utan dagslys, og lite eigna som arbeidsplass. Det bør gjerast eit utgreiingsarbeid for å få vurdert om det er økonomi i at kommunen skal ta ein større del av vaskeritenestene sjølv samtidig som ein vurderer lokaliseringa. Ei kommunal løysing vil kunna gje tilrettelagde arbeidsplassar i eigen regi. 6.7 Stillerom med stellerom I dag er det eit stillerom med stellerom for lik ved sida av. Dagens stillerom er lite, og det bør vurderast om det skal vera kapell/stillerom på omsorgssenteret. Dersom tilbodet skal vidareførast, bør det plassert slik at det får eigen utgang, og at stellerom og kjølerom ligg i tilknyting til stillerommet.. 6.8 Lager for hjelpemiddel Det er eit lager for hjelpemiddel i parkeringskjellaren under Skulevegen 7 C. Dette er vanskeleg tilgjengeleg og lite eigna til føremålet. Det må etablerast eit nytt hjelmiddellager for tekniske hjelpemiddel, både kommunen sine eigne hjelpemiddel og det som Hjelpemiddelsentralen låner ut. Lageret må lokaliserast slik at ein kan koma til med bil for levering/henting av utstyr. I tilknyting til lageret er det og behov for eit mottaksrom, reingjeringsrom med sluk og vaskerom. Når det gjeld hjelpemiddel, så er det under utarbeiding ei ny forskrift som kan gje kommunane eit vesentleg større ansvar på dette området. 6.9 Garderobe og toalettanlegg for personalet Garderobeanlegget vart utvida ved sist utbygging. Det er likevel for lite, og det er ikkje alle tilsette som har tilgang til låsbart garderobeskåp. Det bør vera eitt felles garderobe- og toalettanlegg for kvinner og eitt for menn. Vidare bør det vera rullestoltoalett for tilsette. 6.10 Kantine, undervisningsrom og møterom Det er eit generelt behov for møterom, undervisningsrom, kantine og rom tilrettelagt for fysisk aktivitet. Dette er døme på rom der det er aktuelt med sambruk, og noko vi må sjå nærare på når vi er komne lengre i planprosessen. 6.11 Oppsummering Eksisterande sjukeheim har eit areal på ca 1000 m2, og dette arealet vil bli frigjort når den nye sjukeheimen står ferdig. Det frigitte arealet vil dekka behovet for areal knytt til utvikling av service- og vi )Gjeld ikkje heimetenester til psykisk utviklingshemma og brukarar innafro psykisk helse og rus.

aktiviseringstilboda, rehabilitering med dag/døgnopphald og fellesfunksjonar medrekna betre lokale for heimetenestene. Det er så langt ikkje rekna på kva ei ombygging av dette arealet vil kosta. 7. Tenester som i dag er lokaliserte utafor SOS og nye funksjonar 7.1 Legetenesta Det er ca 8000 pasientar tilmelde fastlegeordninga ved Sogndal legesenter. Kommunen har avtale med 8 legar for å dekke opp dette. I tillegg er det turnuslege. Allmennmedisinsk offentleg helsearbeid femner om helsestasjon for born, ungdom og unge vaksne, skulehelse, smittevern (asylsøkjarar), beredskap, rettleiing av turnuslegar og forskriftspålagt rettleiing av yngre legar, helsetilbod for bebuarar i asylmottak, rehabilitering og tilsynslege ved SOS. Legesenter i Dalavegen 2 har god lokalisering. Huset har ikkje kjølesystem, og om sommaren kan laboratorium og skrivestove verta så varme at avansert utstyr gir feilmeldingar og kvalitetssvikt. Høg temperatur gir òg eit dårleg arbeidsmiljø for tilsette. Legesenteret er for lite og har nokre løysingar som ikkje fungerer tilfredsstillande. Med aukande tal kvinner i legeyrket, og fordi vi alltid vil ha mange unge legar, må ein rekna med at ikkje alle legane vil ha fulle stillingar. Dette kan gje trong for fleire kontor. Noverande senter har ikkje kontor for student, vi må rekne med å ha utdanningsplass det meste av året. Ut frå samhandlingsreforma si understreking av auka aktivitet i førstelinja bør ein auka talet skiftestover slik at ein har to reine; ei med ambulanseinngang til bruk ved akutt sjukdom og legevakt og ei til "dagleg arbeid", og ein ev to ureine. Eit planalternativ er å leggje legesenteret saman med SOS. Dette er, i følgje legetenesta, ei god løysing dersom heile legesenteret + legevakt og ambulanse kan leggjast dit samstundes, at begge får tilrekkeleg parkering, tilgjenge og mogelegheit for utviding. Løysingar som går ut på å skilja legekontor og legevakt er dårlege. Samdriftsfordelar ved plassering av legesenteret ved SOS er: Felles bruk av laboratorium med utstyr Felles røntgenrom med utstyr Mogeleg å få tilsyn av vaktlege til pasientar på SOS Mogeleg å få sjukepleiar til legevakt for assistanse. Vi kan nytta akuttplassar til observasjon og førebu innlegging i sjukehus Større fagmiljø Rombehov for lege og legevakt 14 legekontor Eit mindre studentkontor Ein betre urein skiftestove Auke tale skiftestover frå to til tre Eit møterom Større venterom Økt størrelse på lab Legevaktbehov

Ein må vurdere om det er teneleg å ha eige legevaktlokale. Ein treng i så fall kontor for lege og kontor sjukepleiar nær skiftestovene. Overnattingsrom for legevakta 7.2 Rombehov knytt til nye oppgåver/funksjonar som følgje av samhandlingsreforma Lokale lærings- og meistringstilbod Det er behov for auka teamarbeid i legetenesta for å styrke akuttmedisin, kvalitet og satsinga på kronikargrupper. Lokale tilbod med hjelp til endring og meistring av levevanar, og oppfølging over tid, er særleg viktig for menneske som treng hjelp til å justera/endra levevanar og kronisk sjuke. Døme på dette er: Diabetesteam KOLS-Team Cytostaticateam Dialyseteam Demensteam Pårørandeskule Lærings- og meistringstilbod/frisklivstilbod vii Både dialyse- og cytostatica krev spesialrom. Dessutan er ei generelt behov for fleire gruppe- og møterom, og vi bør vurdera å lokalisera Frisklivssentralen til eit utvida senter. Tilbod før, i staden for og etter sjukehusopphald Kommunale tilbod før, i staden for og etter sjukehusopphald skjer i nokon grad på sjukeheimen i dag, men tilbodet er ikkje skilt ut som ei eiga avdeling. Ved nybygg vil vi kunna etablera ein avdelingsstruktur som ligg til rette for denne type tilbod, men kor langt eit slik tilbod kan utviklast, vil m.a. vera avhengig av befolkningsgrunnlag og samansetning av personalgruppa. T.d. er det i dei nasjonale retningslinene anbefalt eit befolkningsgrunnlag på minimum 10 15 000 innbyggjarar for å driva ei eining på eit nivå over grunnleggjande palliasjon. Vi finn døme på slike funksjonar også med eit lågare folkegrunnlag. Frå 01.01.12 er kommunane økonomisk ansvarleg for alle utskrivingsklare pasientar frå dag ein etter ferdigbehandling. Dette vil bli ei ny oppgåve for institusjonen, og på sikt vil det auka etterspurnaden etter plassar. Dessutan føreset det at vi må styrkjar den fagleg medisinske kompetansen i institusjonen. Fleire stader i landet er det gjennom forsøksordning viii etablert intermediære avdelingar som er eit heildøgnstilbod, ope 7 dagar i veka, 24 timar i døgnet for bruk av legevakt. Tilboda har enkle inntaksprosedyrar, auka kompetanse, klare inntakskriterier. 8. Samarbeid med andre 8.1 Samarbeid med Helseføretaket og desentraliserte spesialisttilbod som ressursar i den lokal helseteneste vii ) Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeida ein rettleiar for kommunale frisklivstilbod med sikte mot ein fagleg standard. Sentrale element er forankring i kommunehelsetenesta, systematisk samarbeid med fastlegar, kompetanse innan endringsfokusert rettleiing og levevanar og at tilbodet er lett tilgjengeleg. Frisklivstilbodet må viadre sjåast i samanheng med etablering av lokalmedisinsk sentre og kommunale/interkommunale læringsog meistringstilbod. viii ) basert på inntrykk frå Alta og Ål.

Kommunen v/institusjonstenesta har tidlegare ved fleire høve inngått samarbeidsavtale med spesialisthelsetenesta knytt til enkelt pasientar slik at tilbod om dialyse har vorte gitt lokalt. ISP (Indre Sogn Psykiatrisenter) og BUP (Barn og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) her spesialisthelsetenester som er lokaliserte i kommunen. Dessutan er det fleire spesialistar med avtalepraksis som held til i kommunen. Det er inngått samarbeidsavtale med tannhelsetenesta. Tannhelsetenestelova er og under revisjon. Departementet vil koma attende til dette i eit eige høyringsnotat. LMS (Lærings- og meistringssenteret) er eit senter for meistring av kronisk/langvarig sjukdom og funksjonshemming i spesialisthelsetenesta. I LMS er også Ambulant rehabiliteringsteam og Behandlingshjelpemiddel organisert. Grunntanken i LMS er at brukarar, pårørande, brukarorganisasjonar og helsepersonell i eit likeverdig samarbeid planlegg, gjennomfører og evaluerer læringstilbod for personar med kronisk sjukdom eller funksjonshemming og deira familie og vener. Opplæring av pasient/pårørande i lærings- og meistringseiningar som Helse Førde tilbyr, bør lokaliserast nærast mogeleg pasienten, og dette bør vera særleg aktuelt i høve til diabetes, kols, revmatiske lidingar og hjartelidingar. I kva grad dette vil skapa behov for tilgang til kommunalt areal, veit vi ikkje. Ambulansetenesta Ambulansetenesta held til i Dalavegen 2. Det er teneleg å lokalisere ambulansetenesta i tilknytting til legesenteret. Ambulansetenesta har behov for utvida areal, serleg knytt til garasjeanlegg. Helse Førde ønskjer ein dialog med kommunen korleis dette kan løysast på lang sikt. Arealstorleik under er oppgitt i ynskja tal m2 for dei ulike rom. Dette er å sjå som rettleiande for deira behov og ikkje eit absolutte krav. ID Rominndeling Merknad/Utfyllande opplysningar 1 Separate soverom for 5 personar, min 8 m2. Ynskjeleg med dusj og toalett inkl på 4 av soveromma.(hotellstandard) Samla min 11 m2. 2 Opphaldsrom / møterom, min 25 m2. 3 Kontor min 10 m2. Ev i tilknyting til opa løysing med opphaldsrom 4 Garderobe med toalett, min areal 15 m2. Ynskjeleg med låsbare garderobeskap for inntil 15 personar Ved toalett /dusj integrert i soverom kan storleik på garderobe reduserast. Garderobe bør ha avlukk for herre og dame 5 Kjøkken, min 10 m2 Ev i opa løysing med opphaldsrom / kontor 6 Vaskerom, min 6 m2 Ev i kombinasjon med lager eller garasje. Plass til vaskemaskin, tørketrommel og tørkemoglegheit 7 Lager, min 10 m2 Ev i tilknyting til garasje eller trimrom. 8 Trimrom, min 15 m2 Ev i tilknyting til anna fellesareal 17 Adgangssystem Adgangskort og nøkkelkort for dørene og garasje. ID b) 2 Oppstilling for kjøretøy 1 Utvendig oppstillingsplass med fast dekke for min. 4 køyrety for tilsette. Min. plass pr. kjøretøy 5 x 3 m Merknad/Utfyllande opplysningar Må sjåast i høve til anna ledig parkeringsareal, ev må kunne påreknast at personell syter for parkering på eigahand.

2 Uttak for el. kraft (16 A) Min for 2 oppstillingsplassar 3 Garasje m/el-kraft for 2 utrykkingskøyrety, lengde 8 meter, min porthøgde min. 3,0 m 4 Uttak for varmt spylevatn ved garasje 5 System for oppfanging av spylevatn ved oppstillingsplass 8 Areal/bod for oppbevaring av utstyr, t.d. dekk Kan ev kombinerast i garasje 8.2 Samarbeid med andre - interkommunale ordningar Kommunar kan samarbeida om å løysa oppgåver på ulik måte. Samarbeidet kan ta form av alt frå uformelle nettverk mellom fagpersonar til etablering av eigne interkommunale ordningar. Innafor helseområde har vi desse etablerte samarbeidsordningane: Interkommunal legevakt i samarbeid med Leikanger kommune. Legevakta er stasjonert på legesenteret i Sogndal der ambulansetenesta og er lokalisert. Interkommunale følgjeteneste for jordmortenesta i samarbeid med Luster og Leikanger kommune. Beredskapsføderom i tilknyting til institusjonen. Interkommunal ordning for miljøretta helsevern, mellom regionrådskommunane. Sogndal er vertskommune. Tilrettelegging for samhandling IKT, kvalitetssystem IKT er ein viktig føresetnad for samarbeid. Norsk helsenett må byggjast ut og ha tilstrekkeleg kapasitet for samtidskommunikasjon/telemedisin. Regionkommunane er med i prosjekt Helsenett. Både Sogndal, Luster og Leikanger har elektronisk kommunikasjon til spesialisthelsetenesta, og det vert arbeidd med løysingar som gjer at omsorgstenesta kan kommunisera med den kommunale legetenesta og med spesialisthelsetenesta. Dei prehospitale tenestene vil bli endå meir sentrale for å sikra rett behandling på rett nivå til rett tid. Samarbeid mellom akuttmottak, ambulansetenesta, fastlege, open omsorg og institusjonen vil bli svært viktig.