HiSTs arbeid med kunnskapsministerens oppdragsbrev innspill fra ALT

Like dokumenter
Utvikling av HiST-fagområdene og NTNU

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

Høring faglig organisering i NTNU: Innspill fra Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

A39/04 Studieprogram for studieåret 2005/2006 og foreløpig studieprogram for studieåret 2006/2007

Utvidet ledermøte Institutt for lærerutdanning. Moholt

VEDLEGG 1. Departementet ber derfor institusjonene å begynne arbeidet internt med å vurdere

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

A6/14 Masterutredning ved ALT

HiØ VIDERE Avd LU. Bjørg Knoph HiØ VIDERE

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Kunnskap for en bedre verden 1

Mal for årsplan ved HiST

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU

Lærerutdanning trinn 8 13

Ungdomstrinn i utvikling

NOKUTs konferanse om Krav til etablering av GLU-master. Diskusjon om prosessen og skjerpede krav til fagmiljøene. Kristin Barstad Dekan, HSN

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren. Høgskolen i Sør-Trøndelag

LLN EFTERÅRSKONFERENCE oktober Lysebu

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Velkommen til forkurs! Studieleder Vibeke Bjarnø Fagansvarlig Aina Fossum

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Samordna opptak 2011 økende interesse for fremmedspråk, men fortsatt få søkere Bakgrunn for notatet Økning for engelsk, fransk, spansk og tysk

Emnevalg 4. studieår fra høsten 2013

Optimal Læring. Et strategisk program for et kvalitetsløft i høgskolens utdanningsvirksomhet. Høgskolestyret 20. februar 2013

Ny grunnskolelærerutdanning enda en gang. NRLU, 17 oktober 2014 Jacob Melting, HiB

Lektorprogram i norsk for trinn HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Piloterfaringer og FoU-virksomhet. Hvordan kan et integrert masterløp i lærerutdanning se ut?

STRATEGISK PLAN FOR HiST-ALT I Visjon Kunnskapsbasert kommunikasjon og læring i ei ny tid.

SAK 41/16 Studiemodeller for akkreditering femårige grunnskolelærerutdanninger (vedtakssak)

Notat om godkjenning av søknad om akkreditering av masterstudium i utdanningsvitenskap

HS-V-001/11 Vedlegg nr 1 Side 1 av 6

HiSTs erfaringer med internasjonalisering i GLU

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

HANDLINGSPLAN INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE- OG FAGLÆRERUTDANNING

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

Oversikt over studietilbud ved HiST

Tema: Kompetanse for kvalitet en strategi med UH som sentral aktør v/ Ekst. Avd. dir. Morten Skaug- Utdanningsdirektoratet

Studieplan 2016/2017

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

A 6/15: Planlegging av søknad til NOKUT om godkjenning av master i engelskdidaktikk

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, sept 2011

Master i spesialpedagogikk

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

STRATEGISK PLAN FOR AITEL

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Utfordringer og muligheter i lærerutdanning

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Studieplan 2018/2019

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17.

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Kompetanse for kvalitet

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Studieplan 2016/2017

Forskningsstrategi

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Oversikt over bestilling av mastergradsoppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer 2007

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato:

SAKSNOTAT Innspill til strukturprosessen fra Avdeling for Teknologi v/dekan

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

PROTOKOLL FRA MØTE I AVDELINGSSTYRET 6. DESEMBER 2005

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Studieplan 2018/2019

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

A 30/08 Studieprogram studieåret 2009/2010

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

Transkript:

HiSTs arbeid med kunnskapsministerens oppdragsbrev innspill fra ALT Faglig akse, dvs. avdelingens fagportefølje i lys av ønsket posisjon/prioriteter 2020 og i lys av statsrådens spørsmålsrekke Grunnskolelærerutdanning (GLU) De prioriteringer som er signalisert fra KD når det gjelder lærerutdanning med overgang til 5- årig lærerutdanning med master som hovedmodell er i overensstemmelse med avdelingens egne prioriteringer. Per i dag har avdelingen 4 masterløp på egen institusjon (master i norskdidaktikk 1-7, master i norskdidaktikk 5-10, master i matematikkdidaktikk 1-7 og master i matematikkdidaktikk 5-10) Dagens kompetanseprofil for norsk og matematikk er som følger: Norsk: 3 professorer, 1 professor 2, 1 dosent, 6 førsteamanuenser, 3 førstelektorer, 3 stipendiater og 5 høgskolelektorer. Matematikk: 1 professor, 1 professor 2, 1 dosent, 12 førsteamanuenser, 2 stipendiater og 4 høgskolelektorer. ) Vi lyser ut 2 professorat i matematikk i august 2014. Med denne masterporteføljen ivaretar vi per i dag to av de tre mest sentrale skolefagene (matematikk, norsk og engelsk). Å ha mastere i sentrale skolefag vil tillegges avgjørende vekt i den pågående strukturdiskusjonen. Med varslet lærerstrategi er ALT allerede i gang med ytterligere utvidelse av vår masterportefølje med naturfag og engelsk. Dagens kompetanseprofil på disse seksjonene er som følger: Naturfag: 9 førsteamanuenser, 2 førstelektorer, 1 stipendiat og 1 høgskolelektor. Vi lyser ut 1 professorat høsten 2014. Engelsk: 4 førsteamanuenser og 2 høgskolelektorer. Vi lyser ut 1 professorat høsten 2014. Når den varslede lærerstrategien fra KD (høsten 2014) foreligger, vil vi sette i gang en større masterutredning for øvrige fag ved avdelingen. Gitt tilstrekkelige opptaksrammer og uendret eller økt antall søkere til våre utdanningstilbud, vil avdelingen være i stand til å innfri KDs krav om robusthet. Søkertall til institusjonen på GLU Samtlige grunnskolelærestudieprogram ved ALT har økning i antall førstevalgssøkere med 1,8 søkere pr studieplass (1,5 for landet for øvrig) dette er en økning på 0,3 sammenlignet med 2013. Mens 5-10-utdanningene nasjonalt har en nedgang på 2,8 %, har vi en økning: Norsk 35,6 % (137 søkere), matematikk 9,3 % (118 søkere) og realfag 7,4 % (87 søkere). Opptak GLU Høsten 2013 tok vi opp 433 studenter til GLU. Vi har en klassestørrelse på 35 og et forholdstall mellom antall faglige ansatte og studenter på 1:14 i 2013. Med nye tiltredelser høsten 2014 vil tallet gå ytterligere ned. Dette er det viktigste grepet ALT gjør for å styrke studiekvaliteten ved avdelingen. Realfag Realfag er en særskilt satsning ved avdelingen, og dette ser vi som en klar styrke siden matematikk, naturfag og regning er de prioriterte fagene i regjeringens 1

videreutdanningssatsning. Som én av to institusjoner i landet vil HiST ALT tilby 1-7- studentene forsterket undervisning i matematikk (80 timers fordypningskurs) fra høsten 2014. I tillegg har vi et samarbeid med IKT-senteret og UiT om utviklingen av en MOOC i matematikk for lærere på 5.-7. trinn. Kurset vil bli tilbudt som videreutdanning innenfor Regjeringens strategi Kompetanse for Kvalitet (KfK). Etableringen av eget skolelaboratorium på ny campus vil bidra til å styrke denne satsningen ytterligere. Tegnspråk og tolk Tegnspråk- og tolkeutdanningen er et typisk eksempel på en «liten» profesjonsutdanning, men fagmiljøet i Trondheim er ledende nasjonalt både når det gjelder kompetanseprofil på tilsatte og søkertall. Internasjonalt har utdanningen også en sentral rolle. Kompetanseprofil tegnspråk og tolk: 1 professor, 3 førsteamanuenser, 1 førstelektor, 2 stipendiater, 2 høgskolelektorer, 1 høgskolelærer og 2 tegnspråkkonsulenter. FoU All FoU ved avdelingen er praksisnær og profesjonsrelevant, og ressurser tildeles etter søknad. ALT har høy andel første- og toppkompetente blant de ansatte, og vi har dermed gode forutsetninger for å drive FoU. For å styrke kompetansen ytterligere, iverksetter avdelingen følgende tiltak: Internt kvalifikasjonsløp for PhD, dvs. at allerede tilsatte høgskolelektorer gis mulighet til å kvalifisere seg til PhD innenfor fagområder der andelen førstestillinger er lav. Skriveforskning er ett av HiSTs sentrale satsningsområder innenfor FoU (dette var et av de tre områdene som ble meldt inn til KDs langtidsmelding for forskning i 2013, og det er også nedfelt i HiSTs strategiske plan 2010-15). ALT har i dag prosjektledelse i det nasjonale NORM-prosjektet (NFR-finansiert), som går ut på kartlegging av kriterier for forventet skrivekompetanse i grunnskolen. I arbeidet med skriveforskning har vi tett samarbeid med Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning, som er plassert ved ALT. ALT har i sin strategiske plan nedfelt ambisjon om å opprette PhD-program innenfor skriveforskning. I matematikk er ALT nasjonalt ledende innenfor utvalgte områder og deltar i to sentrale EUfinansierte prosjekter som eneste norske partner: MaSciL (Mathematics and Science for Life) og FaSMEd (Formative Assessment in Science and Mathematics Education). ALT har prosjektledelsen i førstnevnte prosjekt. Begge prosjektene er forankret i vår satsning på realfag. Ved årets søknadsrunde til NFR, fikk ALT tilslag på to prosjekter: «Language Use and Development in the Mathematics Classroom, og «Responsive Literacy Practices in Digitalized Classrooms». Begge inngår i NFRs program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT). I førstnevnte prosjekt har ALT prosjektledelsen. Institusjonell akse, altså HiST Masterstudier og annet faglig samarbeid Når det gjelder realfag, er det gode muligheter for samarbeid mellom avdelinger i HiST. Det er også aktuelt å se på mulige samarbeid internt i egen organisasjon i den videre masterutredningen ved avdelingen. Eksempler på mulig samarbeid kan være: - mellom ALT og AFT om realfag - mellom ALT og AHS-PBV om spesialpedagogikk 2

- mellom ALT-kroppsøving og AHS-PFT om bevegelsesvitenskap Annet mulig institusjonelt samarbeid: - mellom ALT og HHiT om skoleledelse - mellom ALT og AITeL om IKT - mellom ALT og AFT-ALM om sambruk av undervisningsressurser og pedagogisk og didaktisk utvikling Skolelaboratoriet Ved etableringen av ny campus på Kalvskinnet er det planlagt å etablere et skolelaboratorium. Skolelaboratoriet vil være et godt utgangspunkt for samarbeid mellom ALT og AFT. Mer IKT i utdanningen ALT satser på økt IKT-kompetanse i lærerutdanningen. Vi har innledet et samarbeid med Senter for IKT i utdanningen, og vi har prosjektlederansvar i HiST-prosjektet «Digital undervisning i alle rom», som er finansiert av HiSTs strategiske midler og delprosjekt under hovedprosjektet «Styrking av utdanningskvalitet» (SUK). I tillegg arbeider vi med utvikling av et valgemne innenfor IKT og medier for GLU-studentene. Høgskolepedagogikk ALT har fått i oppdrag å utvikle og tilby kompetansehevende studium i høgskolepedagogikk for HiST-ansatte. Tilbudet svarer til UHRs foreslåtte retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse. Studiet vil etter planen tilbys fra vårsemesteret 2015 og er et sentralt bidrag for å heve den pedagogiske kvaliteten på undervisningen ved HiST. Studiet vil få et omfang på 15 SP. Målgruppekjennskap HiST har prosjektledelsen i HiST-prosjektet «Målgruppekjennskap», også underlagt SUKprosjektet. Prosjektets mål er å gi høgskolens ansatte innsikt i hvordan det skapes gode samhandlingsrelasjoner med studentene. Dette skal gjøres ved å gi seminarer i tema som blant annet relasjonskompetanse, ungdomskultur og utdanningsinstitusjonen som samhandlingsarena. Regional akse Grunnskolelærerutdanning En god lærerutdanning kjennetegnes ved god integrasjon mellom fag, pedagogikk og didaktikk (undervisningslære), jf. blant annet St. meld. 11 2008-2009 Læreren Rollen og utdanningen og NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen. I GLU lærer studentene om didaktikk i det enkelte faget, og pedagogikk tas parallelt med fagene gjennom hele utdanningen. Det er en sentral kobling mellom PEL (pedagogikk og elevkunnskap), fag og praksis. Alle fag og studentoppgaver har et fagdidaktisk innhold. Dette til forskjell fra lektorutdanningen ved NTNU, hvor pedagogikk tas som enkeltemner i femte og åttende semester, og da i form av emner som også inngår i PPU-studiet (praktisk-pedagogisk utdanning). Utdanningen for øvrig består av fagemner som inneholder disiplinfagstoff, og ikke fagdidaktikk. Samtlige masteroppgaver ved ALT har en praksisnær og fagdidaktisk forankring, i motsetning til den avsluttende masteroppgaven ved lektorprogrammene ved NTNU, som like gjerne skrives innenfor disiplinfaget (se for eksempel lektor i språkfag ved 3

NTNU: http://www.ntnu.no/studier/mlspraak/oppbygning). Ved en eventuell sammenslåing ved NTNU vil det være avgjørende at vår modell blir gjeldende for lærerutdanning. HiNT tilbyr GLU under samme overordnede pedagogiske tanke. En eventuell fusjon med HiNT vil ivareta de pedagogiske kvalitetene ved GLU. Videre vil det være fordelaktig med styrkede fagmiljø på enkelte fagområder, som kroppsøving og musikk. Tilgangen til praksisskoler vil også bli bedre. Mot en slik fusjon taler at en HiST-HiNT-konstellasjon ikke vil være slagkraftig nok i et nytt UH-landskap bestående av færre og større utdanningsinstitusjoner, og at vi i en slik konstellasjon fortsatt vil mangle sentral fagkompetanse: I de sentrale skolefagene norsk, engelsk og matematikk er fagkompetansen svak ved HiNT, og den vil ikke bidra til å styrke fagmiljøene nevneverdig. Videre kan de geografiske faktorene være utfordrende: En sammenslåing uten geografisk samlokalisering har ingen hensikt. Etterutdanning, videreutdanning og oppdragsfinansiert virksomhet (EVO) HiST har regionalt koordinatoransvar for etter- og videreutdanning i region Midt-Norge. I region Midt-Norge inngår institusjonene HiST, HiNT, DMMH og NTNU. ALT har et allsidig og innholdsrikt tilbud innenfor EVU og deltar i regjeringens realfagssatsing. ALT ser positivt på fortsatt samarbeid og arbeidsdeling i regionen. ALT tilbyr følgende videreutdanninger i skoleåret 2014/15: Studium Antall studenter Engelsk 1 for 1.-7. trinn 17 Leseopplæring 2 17 Matte 2 for 1.-7. trinn 35 Matte 2 for 5.-10. trinn 25 Naturfag 1 for 1.-7. trinn 28 Norsk 1 for 1.-7. trinn 5 Norsk 2 for 8.-10. trinn 7 Regning som grunnleggende ferdighet 35 Av de åtte tilbudene er tre studier nye for studieåret 2014/15. Samtlige nye inngår i realfagssatsningen. Innenfor etterutdanning har ALT fått oppdraget å tilby skolebasert kompetanseutvikling innenfor strategien «Kompetanse for Mangfold» i perioden 2013-2017. Strategien omfatter også FoU-virksomhet. ALT deltar også i satsningen «Ungdomstrinn i utvikling». I tillegg tilbyr vi skreddersydde oppdrag etter forespørsel. Master HiST-ALT samarbeider med HiNT, DMMH og NTNU om master i spesialpedagogikk. Samarbeidet fungerer godt. Masterstudiet er svært populært. I 2014 har studiet 71 førstevalgssøkere på 15 studieplasser, det vil si 4,7 førstevalgssøkere per studieplass. Tegnspråk og tolk HiST-ALT har en sentral rolle i det etablerte storbyhøgskolesamarbeidet med HiB og HiOA. Det er nylig vedtatt å opprette et nasjonalt fagråd for tegnspråk- og tolkeutdanning, og det er opprettet et praksisforum hvor de tre institusjonene er representert. ALT er også positiv til et samarbeid med den nasjonale avdelingen for læringsressurser og teknologi i Statped. 4

Lokalt samarbeid og eventuell sammenslåing HINT er ikke en aktuell partner for sammenslåing sett fra perspektivet til tegnspråk og tolk, da HiNT i liten grad har fagmiljø som det er naturlig for HiSTs tegnspråk- og tolkemiljø å samarbeide med. Ut fra erfaringene til tegnspråk- og tolkeutdanningen i Oslo, som flyttet fra UiO til HiOA, er vi også skeptisk til fusjon med NTNU på universitetets premisser. Vi tror det vil være vanskelig å få de samme ressursene til ferdighetstrening som profesjonsutdanningen vår krever. På den annen side er det flere svært interessante samarbeidspartnere for oss på NTNU, som institutt for språk og litteratur, institutt for tverrfaglige kulturstudier og institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap. 5