Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen. Jentene har høyere karakterer enn guttene i de fleste fagene, både til standpunkt og til eksamen. Det er til dels stor variasjon i eksamenskarakterer på fylkesnivå, særlig i matematikk. Andelen som ikke består eksamen varierer en god del mellom fylker, mellom fag og mellom år Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2009-2010. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget for det som publiseres i Skoleporten. Dette inkluderer de fleste fellesfagene og et utvalg av de største programfagene. De ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene er representert med ett programområde hver. Tallene er basert på ordinære elever som følger undervisningen ved ordinære videregående skoler. Nytt av året er at resultatene for matematikk 1P og 1T på studieforberedende utdanningsprogrammer publiseres i Skoleporten, da disse fagene fra og med dette skoleåret har fått avsluttende eksamen. I tillegg er programfaget sosialkunnskap lagt til. Resultatene fra programfag i fremmedspråk (tysk 2, fransk 2 og spansk 2) publiseres ikke lenger i Skoleporten, på grunn av lavt elevtall. I analysene har vi sett på endringer i gjennomsnittskarakterer over tid og forskjeller mellom kjønn på nasjonalt nivå, og på forskjeller mellom fylker. Vi har i tillegg undersøkt andelen som ikke består eksamen i tre utvalgte fellesfag. Ifølge forskrift til opplæringsloven 3-7 skal karakteren i de fleste fag uttrykke kompetansen eleven har oppnådd, mens elevens forutsetninger ikke skal vektlegges. Kompetansen måles opp mot kompetansemålene i læreplanen til de respektive fag. Endringer over tid eller lokale og regionale forskjeller i standpunktkarakterer er ikke nødvendigvis ensbetydende med endringer i kompetansenivå. Ulik vurderingspraksis vil kunne maskere reelle forskjeller i kompetansenivå. Spesielt er dette viktig å ta hensyn til ved tolkning av resultater på skolenivå og for fag med lave elevtall på nasjonalt og regionalt nivå. 1
Ved tolkning av eksamensresultater er det viktig å ta hensyn til at de elevene som lokalt er trukket ut til eksamen, ikke behøver å være representative for alle elevene på skolen eller i fylkeskommunen. Manglende representativitet kan både skyldes elevgruppen og tilfeldige forhold som gjorde seg gjeldende på eksamenstidspunktet. På nasjonalt nivå kan utvalget av elever til eksamen i enkelte programfag også utgjøre meget små grupper, som statistisk sett vil være mer påvirket av tilfeldig variasjon enn større grupper. Variasjon i karakternivå ved eksamen kan selvsagt også skyldes at utfordringene som elevene møter, kan oppleves noe ulikt fra år til år. Nasjonalt nivå endringer over tid 1. Fellesfag Standpunktkarakterer Standpunktkarakterene i fellesfag, både studieforberedende og yrkesfaglige, endrer seg lite på nasjonalt nivå fra år til år. Fra og med skoleåret 2009-2010 er fellesfaget matematikk i studieforberedende utdanningsprogram delt i to separate fag, ett for Vg1 og ett for Vg2. Det er innført eksamen etter Vg1 for 140 timer av faget og etter Vg2 for 84 timer. Kompetansemålene i læreplanen er ikke endret. Gjennomsnittskarakteren i den teoretiske varianten av matematikk er klart høyere enn i den praktiske varianten, både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Tabell 1. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i utvalgte fellesfag over tid. 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 Studieforberedende Norsk hovedmål.. 3,7 3,7 Engelsk 4,0 4,0 4,1 4,1 Matematikk 1P... 3,3 Matematikk Vg2P. 3,3 3,4 3,3 Matematikk 1T... 3,8 Matematikk Vg2T. 3,3 3,7 3,6 Naturfag 4,0 4,0 4,1 4,1 Samfunnsfag 4,3 4,3 4,3 4,3 Yrkesfaglig Norsk. 3,4 3,4* 3,4 Engelsk. 3,3 3,4 3,3 Matematikk Vg1P 3,0 3,0 3,1 3,1 Matematikk Vg1T 3,6 3,6 3,5 3,6 Naturfag 3,3 3,3 3,3 3,3 Samfunnsfag 3,9 3,5 3,5 3,5 *Endret læreplan i norsk yrkesfaglig i 2008-2009. 2
Eksamenskarakterer Eksamenskarakterene i fellesfagene viser ingen store endringer fra i fjor på nasjonalt nivå. Unntaket er matematikk Vg2T (teoretisk) på studieforberedende utdanningsprogrammer, som øker med 0,4 karakterpoeng (tabell 2). Interessant nok var det en tilsvarende økning i standpunktkarakteren i dette faget fra 2007-2008 til 2008-2009, mens denne i år holder seg stabilt på det nye, høyere nivået. Elevtallet på matematikk Vg2T er imidlertid svært lavt, med 316 elever med standpunktkarakter og 129 med skriftlig eksamenskarakter 1. Tabell 2. Gjennomsnittlig eksamenskarakter i utvalgte fellesfag over tid. 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 Studieforberedende Norsk hovedmål.. 3,2 3,1 Engelsk 3,2 3,4 3,4 3,5 Matematikk 1P... 3,1 Matematikk Vg2P. 3,1 2,8 2,8 Matematikk 1T... 3,5 Matematikk Vg2T. 3,1 3,1 3,5 Yrkesfaglige Norsk. 3,4 3,3* 3,3 Engelsk. 2,7 2,8 2,8 Matematikk Vg1P 2,9 2,9 2,9 2,9 Matematikk Vg1T 3,2 3,3 3,3 3,2 *Endret læreplan i norsk yrkesfaglig i 2008-2009. 2. Programfag Standpunktkarakterer De utvalgte programfagene fra de studieforberedende utdanningsprogrammene viser i praksis ingen endring i gjennomsnittskarakter fra 2008-2009 til 2009-2010. Ingen av fagene går opp eller ned med mer enn 0,1 karakterpoeng. De høyeste gjennomsnittskarakterene finner vi i år som i fjor i de estetiske programfagene, som instrument, kor og samspill 2 (5,0), teaterproduksjon 2 (4,9) og scenisk dans 3 (4,6). Disse fagene har også det laveste elevtallet. Den laveste gjennomsnittskarakteren finner vi i faget matematikk S2 (3,5). Også de yrkesfaglige programfagene i Skoleporten viser svært liten endring fra 2008-2009 til 2009-2010 på nasjonalt nivå. Kun 2 av de 24 fagene endrer seg med 0,2 karakterpoeng, resten går opp eller ned med 0,1 poeng, eller viser ingen endring. 1 Det er kun elever som ikke skal ha matematikk som programfag på Vg2 som må ta fellesfaget matematikk Vg2T (teoretisk) eller matematikk Vg2P (praktisk). 3
De høyeste gjennomsnittskarakterene finner vi i programfagene fra programområdet medier og kommunikasjon, med et gjennomsnitt mellom 4,1 og 4,2. De laveste karakterene finner vi på salg, service og sikkerhet (gjennomsnitt på 3,3 til 3,7) og produksjons- og industriteknikk (gjennomsnitt på 3,5 til 3,7). Eksamenskarakterer Faget samfunnsøkonomi 2 har den laveste gjennomsnittlige eksamenskarakteren av alle de studieforberedende programfagene i Skoleporten, med 2,9. Den høyeste gjennomsnittskarakteren har økonomi og ledelse, med 3,5. Alle de øvrige programfagene ligger mellom 3,0 og 3,4. De fleste eksamenskarakterene ligger på samme nivå som året før. Kun tre av fagene har endringer på mer enn 0,1 karakterpoeng: Matematikk S1 går opp fra 2,7 til 3,0 (mens den året før gikk ned fra 2,9 til 2,7), matematikk S2 går opp fra 3,0 til 3,2, og kjemi 2 går ned fra 3,3 til 3,1. I Skoleporten publiseres gjennomsnittskarakterene for tverrfaglig eksamen i ni utvalgte programområder fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Alle de ni karakterene er høyere enn den høyeste eksamenskarakteren for de studieforberedende programfagene. Den høyeste karakteren finner vi i medier og kommunikasjon, med 4,2, mens den laveste er i produksjons- og industriteknikk, med 3,6. Den eneste karakteren som endrer seg mer enn 0,1 karakterpoeng fra i fjor til i år er salg, service og sikkerhet, som går ned fra 3,9 til 3,7. Nasjonalt nivå forskjeller mellom kjønn Jenter får høyere gjennomsnittskarakterer enn gutter i de fleste fellesfagene. Unntaket er matematikk, hvor guttene har høyere karakterer i flere av variantene. Til standpunkt er det bare i praktisk matematikk for påbygging til generell studiekompetanse at guttene har høyere karakterer. Til eksamen har guttene høyere karakterer enn jentene i praktisk matematikk både på Vg1 og på påbygging til generell studiekompetanse, samt på teoretisk matematikk på Vg1 og Vg2 studieforberedende. Av de studieforberedende programfagene har guttene bedre karakterer enn jentene til standpunkt i ett fag, scenisk dans 3. I dette faget er det imidlertid bare 11 gutter, sammenlignet med 276 jenter. De to kjønnene har like karakterer i instrument, kor og samspill 2 og i kjemi 2; i øvrige fag har jentene høyere karakterer enn guttene. Til eksamen har guttene høyere karakterer enn jentene i kjemi 2, mens resultatene er like i fysikk 2, politikk og menneskerettigheter, og samfunnsfaglig engelsk. 4
Til tverrfaglig eksamen har guttene bedre karakterer enn jentene i kun ett av de ni utvalgte programområdene på yrkesfag, nemlig landbruk og gartnernæring. Til tverrfaglig eksamen i programområdet elenergi har jenter og gutter likt resultat. For øvrig er det jentene som har de høyeste karakterene. Dette gjenspeiler seg til stor grad i standpunktkarakterene til de tilhørende programfagene. Variasjon i eksamenskarakterer mellom fylker For de tre studieforberedende fellesfagene vi sammenligner i denne analysen, er det størst variasjon mellom fylkene i gjennomsnittlig eksamenskarakter i matematikk Vg2P (figur 1). Denne spenner fra 2,5 i Oslo til 3,3 i Sogn- og Fjordane. I engelsk varierer karakteren noe mindre, fra 3,1 i Sogn og Fjordane til 3,6 i Sør-Trøndelag. For eksamen i norsk hovedmål er det meget jevnt mellom fylkene (2,9 til 3,2). Sammenlignet med de studieforberedende fellesfagene er det større variasjon mellom fylkene i eksamenskarakterene i de yrkesfaglige fellesfagene (figur 2). I norsk, hvor variasjonen er minst, spenner gjennomsnittskarakteren fra 2,8 i Aust-Agder til 3,6 i Troms. Året før var det Troms som lå lavest, med 2,8. Det er med andre ord større endringer fra år til år på fylkesnivå enn på nasjonalt nivå. For matematikk Vg1P er differansen mellom høyeste og laveste karakter i år så mye som 1,6 karakterpoeng. Lavest gjennomsnittskarakter finner vi i Finnmark (2,1) og høyest i Nord-Trøndelag (3,7). I engelsk varierer karakteren fra 2,3 i Østfold til 3,3 i Sør-Trøndelag. Figur 1. Eksamenskarakterer i utvalgte studieforberedende fellesfag, fordelt på fylker. 2009-2010. 5
Figur 2. Eksamenskarakterer i utvalgte yrkesfaglige fellesfag, fordelt på fylker. 2009-2010. Andel ikke bestått eksamen i fellesfagene norsk, matematikk og engelsk For at elevene skal få vitnemål må alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket, være bestått. Å ha bestått eksamen i et fag vil si at man får karakteren 2-6. Våren 2010 var 38 609 elever oppe til eksamen i norsk hovedmål. Av disse var det 5,6 prosent som ikke besto eksamen (det vil si at de fikk karakteren 1). Figuren under viser at andelen som ikke består varierer en god del mellom fylker og mellom år. Til sammenlikning var 2 608 elever oppe til eksamen i norsk for yrkesfaglige utdanningsprogram. Av disse fikk 2,8 prosent ikke bestått. 6
Fordi det er et relativt lite utvalg elever som går opp til eksamen i andre fag enn norsk hovedmål, vil forskjeller på fylkesnivå være store, og i noen tilfeller ikke publiserbare. Det har derfor ikke noen hensikt å vise grafisk fremstilling av disse fagene på fylkesnivå. I matematikk er det en langt større andel elever som ikke består sammenliknet med i norsk. I praktisk matematikk på Vg2 studieforberedende var det 14 prosent av 4 557 elever som var oppe til eksamen som ikke besto, mens tilsvarende tall for praktisk matematikk på Vg1 yrkesfaglig var 17 prosent av 3 303 elever. I teoretisk matematikk er det lang færre som ikke består, 5 prosent for studieforberedende og 9 prosent for yrkesfaglig, men utvalget av elever som tar disse fagene er små og sannsynligvis betinget av forkunnskaper i matematikk. I engelsk trekkes forholdsmessig få elever ut til eksamen. Kun 2 700 elever av 31 413 elever med standpunktkarakter i faget avla eksamen i engelsk studieforberedende, og tilsvarende 2 293 av 27 623 i engelsk yrkesfaglig. Av disse er det henholdsvis 3 og 11 prosent som ikke består eksamen. 7