Astrid Nygård Anne Kristine Berthelsen Turi E. Antonsen Tipshefte til veiledere i Opplæringsprogrammet Tidlig inn April 2016
FORORD Dette heftet er utarbeidet som et hjelpemiddel til veiledere i Opplæringsprogrammet Tidlig inn. Tipsene er basert på erfaring fra veiledning generelt, og veiledning i Tidlig inn spesielt. Vi ønsker at tipsheftet skal videreutvikles gjennom erfaringer fra praktisk bruk og i samspill med målgruppen. Vi tar derfor gjerne imot innspill til forbedring og videreutvikling fra dere som til daglig står i arbeidet. Vi håper tipsheftet vil være til inspirasjon og nytte i den praktiske gjennomføringen av Tidlig inn. Lykke til! Marit Andreassen Virksomhetsleder 2
Forord... 2 Opplæringsprogrammet Tidlig inn... 4 Begreper brukt i dette heftet... 6 Faser i gruppeveiledningsprosessen... 7 Fase 1: Bli kjent... 7 Fase 2: Gjennomgang av kartleggingsverktøyene... 9 Fase 3: Dele erfaringer med å bruke kartleggingsverktøyene... 9 Fase 4: Samtalemetoder i møte med gravide og småbarnsforeldre som sliter med psykisk helse, rusmiddelbruk og vold i nære relasjoner... 10 Struktur på veiledningsmøtene... 11 Metoder... 12 Rollespill... 12 Reflekterende team... 13 5-kolonneskjema... 14 Evaluering... 15 Andre tema... 16 Ivaretakelse av taushetsplikten... 16 Grupperegler... 16 Når noen slutter og noen nye begynner... 16 Faglig oppfølging av veiledere... 17 Vedlegg... 18 Eksempel på avtale mellom veileder og veiledningsgruppe (veiledningsavtale)... 18 Eksempel på avtale mellom veileder og kommune... 19 3
OPPLÆRINGSPROGRAMMET TIDLIG INN Opplæringsprogrammet Tidlig inn er et 6-dagers kompetansehevingsprogram utarbeidet i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Formålet med programmet er å styrke kompetansen i kommunale etater om hvordan komme i dialog med gravide og småbarnsforeldre om bruk av rusmidler, psykiske problemer og vold i nære relasjoner. Målet er at foreldre med begynnende eller mer alvorlige problemer, og deres barn, skal få hjelp så tidlig som mulig. Målgruppen for programmet er kommunalt ansatte som i det daglige møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere. Hovedmålgruppa er jordmødre, helsesøstre og fastleger. Programmet har følgende innhold: Dag 1: Introduksjon. Dialog om sårbare tema. Empatisk kommunikasjon. Dag 2: Alkohol og graviditet. Kartleggingsskjemaet TWEAK 1. Motiverende intervju. Dag 3: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid. Kartleggingsverktøyet EPDS 2. Støttesamtaler. Dag 4: Vold i nære relasjoner. Kartlegging av voldsutsatthet. Dag 5: Samarbeid rundt alvorlig og kompleks problematikk. Dag 6: Kommunens erfaringer etter opplæringsprogrammet. Regionale opplæringsteam (ROT) er ansvarlig for opplæringen. Teamene består av RKBU (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern), RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), KoRus (Kompetansesenter rus) og Bufetat (Barne- ungdoms- og familieetaten). 1 TWEAK: Tolerance, Worries, Eye-opener, Amnesia og C(K)ut down. 2 EPDS: Edinburgh Postnatal Depression Scale 4
I etterkant av de 6 opplæringsdagene er det anbefalt at helsesøstre, jordmødre og eventuelt andre aktører som jobber med gravide, sped- og småbarnsfamilier deltar i veiledningsgrupper i 2 år. Veiledningen anses som en sentral del av denne kompetansehevingen. Formålet med veiledningen er både å sikre en god implementering av kartleggingsverktøyene EPDS og TWEAK og kartlegging av voldsutsatthet, samt å gjøre deltakerne tryggere i å samtale med gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. 5
BEGREPER BRUKT I DETTE HEFTET Veiledning er et begrep som er definert på ulike måter i litteraturen. I denne sammenhengen brukes begrepet om en formell læringsprosess som foregår i en relasjon (gruppe), der fokus er å styrke handlingskompetansen til den som mottar veiledningen. I handlingskompetanse inngår kunnskap, ferdigheter, verdier og holdninger. Videre i dette heftet brukes både begrepene veisøker og gruppedeltaker om de som mottar veiledning. Veiledning kan innrettes på ulike måter. Det er ikke uvanlig innenfor helsefaglig veiledning at veiledningen er styrt av veisøkers behov, det som i litteraturen kalles veisøkerstyrt veiledning. For å nå målet med veiledningen i Tidlig inn anbefales det imidlertid at den er mer veilederstyrt enn hva som er vanlig innen helsefag. Det vil i denne sammenheng bety at veilederen tar et tydelig ansvar for å lede gruppen, samt holde fokuset på tematikken innenfor Tidlig inn. Det ligger ikke til veileders rolle verken å ta ansvar for utarbeidelse av prosedyrer og rutinebeskrivelser, eller å ta avgjørelser og drive prosesser i kommunen. Det kan være en eller to veiledere i samme gruppe, avhengig av for eksempel gruppens størrelse. Når gruppen har flere enn 7-8 deltakere kan det være hensiktsmessig å være to. Veiledningsavtale er en overenskomst enten mellom veileder og oppdragsgiver (kommunen) og/eller mellom veileder og deltakerne i veiledningsgruppen. Det anbefales at veileder tar ansvar for å utarbeide forslag til skriftlig veiledningsavtale for gruppen. Følgende punkter kan for eksempel være med: Målgruppe, formål, veileder(e), sted, tid, beskjed om fravær, grupperegler, struktur på møtene, faste runder, valg av tema/sak, taushetsplikt og valg av veiledningsmetoder. En skriftlig avtale legger grunnlaget for en felles forståelse av hva veiledningen innebærer, og er med på å skape trygghet og forutsigbarhet. Eksempler på begge typene veiledningsavtaler; se vedlegg. Trygghet og forutsigbarhet kan også understøttes av en felles enighet om grupperegler. Eksempler på grupperegler; se vedlegg. 6
FASER I GRUPPEVEILEDNINGSPROSESSEN Som tidligere beskrevet er veiledning en læringsprosess. I denne prosessen inngår ulike faser. Tema og fokus vil derfor være noe ulikt i starten av veiledningen og når veiledningen har pågått en stund. Det er vanligvis ikke noe tydelig skille mellom fasene, og det er ikke gitt hvor mange møter som inngår i en fase. Fasene kan også delvis overlappe. Her er et eksempel på hvordan de ulike fasene kan beskrives. FASE 1: BLI KJENT For at den enkelte skal få et godt utbytte av veiledningen er kommunikasjonen og relasjonen mellom deltakerne i gruppen av stor betydning. Her har veileder et stort ansvar med å forsøke skape en åpen og trygg atmosfære. Første gruppemøte kan vies til å bli kjent med hverandre og drøfte formålet med veiledningen, samt gå gjennom veiledningskontrakten. Når veileder skal presentere seg selv anbefales det at hun/han sier noe personlig om seg selv, i tillegg til å si noe om de faglige kvalifikasjonene. Dette kan bidra til å skape en delingskultur. Det finnes ulike øvelser for å bli kjent. Det enkleste er at gruppedeltakerne presenterer seg selv med for eksempel navn, arbeidssted og hvor lenge en har vært i jobb etter endt utdanning. Dette kan suppleres med for eksempel faglige interesser og faglig styrke. En annen måte å gjøre det på er at alle deltakerne presenterer en annen, etter først å ha intervjuet denne. En annen måte å bli kjent og samtidig starte refleksjon og erfaringsdeling i gruppa, er å be deltakerne ta med en gjenstand som representerer noe viktig for dem som person eller som yrkesutøver. Alternativt kan man be deltakerne skrive navnet på gjenstanden på en lapp. Ett eksempel kan være ordet «kaffekopp» (begrunnelse: «for meg er det viktig å skape en god, trygg og uformell atmosfære slik at jeg kan snakke avslappet med pasientene mine».) eller «konkylie» (begrunnelse: «for meg representerer det et menneskesyn der alle er unike og har noe mer med seg enn det en umiddelbart ser».) 7
En annen bli-kjent-øvelse er spektrogram fra psykodrama. Eksempelvis kan deltakerne stille seg på en tenkt linje i rommet ut fra visse kriterier, f.eks. hvor lenge de har jobbet på helsestasjon, alder, erfaring med kartleggingsverktøy osv. Alternativt kan deltakerne gruppere seg i ulike hjørner av rommet ut fra interesse for ulike tema, som for eksempel samtalemetoder, vold i familier, etniske minoriteter osv. Veileder leder denne øvelsen ved å plassere og sette navn på hjørnene, lar deltakerne få tid til å plassere seg og snakke litt med de andre som har valgt samme hjørne. Veileder kan så presentere nye tema, og deltakerne plaserer seg på ny. Dette synliggjør ulikheter, likheter og fellesskap som kan gi en god start på kommunikasjonen i gruppa. Selv i grupper der deltakerne kjenner hverandre fra før kan det være lurt å bruke tid i første møte på «bli-kjent-arbeid». Det å bli kjent med andre sider av hverandre, kan bidra til samhold og positiv atmosfære i gruppa. Ved å gjøre dette, og samtidig starte en refleksjon om det veiledningen skal handle om, vil man kunne sitte igjen med både faglig og sosialt utbytte, og et grunnlag for veiledningen etter første møte. Hvis noen har flere roller, for eksempel både helsesøster og leder, er det viktig at dette tematiseres. På den ene siden kan det være fordeler ved at ansatte og leder er i samme gruppe, ved at man for eksempel får en felles forståelse av utfordringene. På den andre siden kan det å være både leder og ordinær deltaker i en veiledningsgruppe være utfordrende både for lederen, den/de underordnede og for veilederen. Det kan handle om at den underordnede ikke kjenner seg fri til å ta opp vansker knyttet til for eksempel bruken av kartleggingsverktøy, når lederen er tilstede. Det kan handle om at leder får et innblikk i arbeidsutførelsen hos de underordnede som vedkommende ellers ikke ville ha fått, og som den ansatte er redd for kan bli brukt i andre sammenhenger. Det kan også handle om ujevne eller skjulte maktforhold innad i gruppen som kan være vanskelig å håndtere for veileder. Forslag til struktur på første møte: Veileder presenterer seg og sier noe om strukturen på dagens møte og tidsrammen, og opplyser om kjennskap og relasjoner til de andre i gruppa, hvis det skulle være aktuelt. Gruppedeltakerne presenterer seg. 8
Gruppedeltakerne blir bedt om å si noe om forventninger til veiledningen. Veileder sier noe om hvilke forventninger som kan innfris og hvilke som ikke kan innfris. Veileder presenterer forslag til veiledningsavtale. Drøfting av forslaget til veiledningsavtale, inkludert fokus, metodikk, struktur på veiledningen og grupperegler. Videre avtaler Oppsummering og avslutning Det kan legges inn en pause midtveis. Det gir mulighet for deltakerne å få «løst litt opp», noe som kan være gunstig. Hvis gruppen drives av to veiledere gir pausen også mulighet for samsnakking og eventuell korrigering av «kursen». FASE 2: GJENNOMGANG AV KARTLEGGINGSVERKTØYENE Selv om det er lagt inn øvelser i opplæringen er det mange som ikke kjenner seg klare til å ta i bruk verktøyene før de har fått øvd litt mer. Erfaringsvis vet vi at noen kommuner bestemmer at alle kartleggingsverktøyene skal implementeres samtidig, mens andre beslutter at verktøyene tas i bruk en etter en. Veiledningen innrettes etter hvilke beslutninger kommunen har tatt. Her er forslag til aktiviteter og temaer i denne fasen: Trening/rollespill i å bruke kartleggingsverktøyene Barrierer for å ta i bruk kartleggingsverktøy Eksempel på spørsmål det kan jobbes med i gruppen: o Hvilke barrierer har jeg? o Hvilke barrierer finnes på arbeidsplassen? FASE 3: DELE ERFARINGER MED Å BRUKE KARTLEGGINGSVERKTØYENE Når deltakerne har tatt i bruk verktøyene vil det oppstå en del spørsmål om både bruken, skåringen og aktuelle tiltak. Hvis veileder ikke kan svare, kan enten veileder eller 9
gruppedeltakere kontakte det kompetansesenteret som sto for undervisningen; RKBU i forhold til EPDS, KoRus i forhold til TWEAK og RVTS i forhold til Kartlegging av voldsutsatthet. I denne fasen kan det være nyttig å se på hvordan selve konsultasjonen foregår, og hvordan den eventuelt kan gjøres annerledes. Er konsultasjonen tilrettelagt for å spørre om sensitive tema? Hvordan kan den eventuelt legges til rette for å ta opp slike tema? FASE 4: SAMTALEMETODER I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE SOM SLITER MED PSYKISK HELSE, RUSMIDDELBRUK OG VOLD I NÆRE RELASJONER Når veiledningen har pågått en stund og bruken av kartleggingsverktøyene er godt innarbeidet, vil det være andre problemstillinger som kommer fram sammenlignet med i oppstarten. Her er forslag til aktiviteter og tema: Repetisjon og drøfting av ulike samtaleformer, inkludert Motiverende intervju (MI) og støttesamtale Har deltakerne brukt elementer av MI og hvilke erfaringer har de med det? Fokus på den enkeltes holdninger og ferdigheter o Individuelle læringsmål: «Jeg trenger å øve på.» Drøfting av aktuelle saker og tverretatlig samarbeid rundt de mest sårbare familiene Hva trenger jeg at min arbeidsgiver/leder gjør for å sikre at kartleggingsverktøyene skal bli tatt i bruk? Hva trenger jeg av leder for å få til bedre samarbeid generelt og i konkrete saker? 10
STRUKTUR PÅ VEILEDNINGSMØTENE Tydelig struktur er med på å gi trygghet i gruppa. Dette er veileders ansvar, og innebærer også at veileder har ansvar for å «se» alle deltakerne og gi alle mulighet til å si noe. Dette kan gjøres ved at en legger inn flere «runder» i løpet av en veiledningsøkt. Det er også veileders ansvar å sørge for at man starter og avslutter til avtalt tidspunkt. Veileder har også ansvar for at bruken av kartleggingsverktøyene regelmessig kommer på dagsorden, og for å sikre at alle tema - rus, vold, psykisk helse og tverretatlig samarbeid blir tematisert. Eksempler på slike runder: Kort runde innledningsvis: «Er det noe i jobb eller privat som virker inn på det du skal gjøre i dagens veiledning?» Eksempler på svar: «Mannen min fikk hjerteinfarkt for 3 uker siden, og jeg er fremdeles litt utafor», «Mor mi er til kreftbehandling, og jeg kommer direkte fra sykehuset nå», «Jeg har grublet så mye på en familie jeg jobber med, at jeg har vært søvnløs i natt» Runde om veiledningsbehovet Runde med oppklaringsspørsmål Evalueringsrunde Tidligere er det presentert forslag til struktur på første møte. Her er forslag til møtestruktur på de etterfølgende møtene: Kort runde der alle får si noe om Spørre om det er noe fra siste veiledning som må tas tak i Gjennomgang av veiledningsbehovet Valg av problemstilling, og valg av metode. Har veisøker ønsker om at det brukes en spesiell type metode? (rollespill, 5-kolonneskjema, reflekterende team el.l) Avslutning og evaluering Pause legges inn der det passer. I tillegg til at det jobbes med konkrete problemstillinger kan veileder ha miniforelesninger om relevante eller ønskede tema i deler av veiledningstiden. 11
METODER Det foreligger ulike metoder som kan brukes i veiledningsgrupper. Her er en kort beskrivelse av noen få. Valget er gjort ut fra erfaringer vi har fra ulike veiledningsgrupper. ROLLESPILL Rollespill er vanligvis veldig lærerikt, men samtidig noe som en del personer kvier seg til. Trygghet i gruppen er et viktig fundament for at det skal bli bra. Generelt sagt er rollespill trening på framtidige situasjoner. Det er viktig at alle har en bevissthet rundt at en spiller roller, selv om en bruker seg selv i rollen. Gjennomføringen kan skje på flere måter: Deltakerne kan jobbe to og to sammen, f.eks. med å trene på å presentere EPDS for en nybakt mor. En spiller helsesøster/lege og en spiller mor. Alle deltakerne i gruppen spiller samme rolle etter tur. For eksempel: Helsesøster er usikker på hvordan hun skal åpne samtalen på telefon når hun skal invitere en nybakt mor til ekstra konsultasjon etter en bekymringsfull førstekonsultasjon. Alle i gruppen rollespiller åpningen av telefonsamtalen. Rollespill med støttespillere. For eksempel: Trening på å spørre om vold. En spiller voldsutsatt gravid, en spiller helsesøster, og to sitter på hver sin side av helsesøster. Når helsesøster er usikker på hvordan hun går videre i samtalen, kan hun spørre støttespillerne om råd. Rollespill med observatør. Observatøren har en definert oppgave, f.eks. å notere antall åpne spørsmål og antall lukkede spørsmål i en spilt samtale, samt å gi tilbakemeldinger til den som har hjelperrollen, i en positiv form. «Tom stol». To personer i gruppa kan rollespille for eksempel en samtale med en gravid med de øvrige gruppedeltakerne som observatører. Dersom rollespillet stopper opp kan den av observatørene som har en ide om hvordan en kan gå videre, gi tegn til hjelperen og ta over rollen som hjelper og rollespille videre. Også den som spiller gravid/ pasient kan bli byttet hvis en observatør har en ide om å prøve ut en 12
situasjon, som for eksempel: hva hvis den gravide selv eller far har vært utsatt for vold som barn? Dette kan gjøre at situasjonen gjennom rollespillet får en grundig utforskning av muligheter er alle samarbeider om rollene. Øvelser i samtalemetoden Motiverende intervju. Det finnes flere øvelser innen motiverende intervju, beskrevet i Tidlig inn og eksempelvis på Helsedirektoratets nettsider. Disse kan gjennomføres i veiledningsgruppen. Eksempel: Alle skriver ned en uttalelse som er vanlig for de gravide de møter. Gruppen svarer etter tur med mulige responser på en slik uttalelse med åpne spørsmål, støtte/bekreftelse eller refleksjon. Etter en runde diskuterer gruppa hvilken respons som de mener fremkalte positivt endringssnakk, eller var til best hjelp og hvorfor. Deretter gjentar en det samme med en ny uttalelse. Samtalen etter rollespillet er en viktig del av denne veiledningsmetodikken. Veileder lar deltakerne gi uttrykk for hvordan det var å spille rollen, og hva de fikk ut av det. REFLEKTERENDE TEAM Å bruke refleksjon er både egnet til å forberede til sak eller samtale man skal ha, og til bearbeidelse av noe man har vært gjennom. En vanlig framgangsmåte er: Veisøker presenterer saken og intervjues om saken av veileder. De andre i gruppen/teamet sier ingenting. Veisøker sier noe om hva som er hans/hennes problemstilling eller dilemma, og hva han/hun ønsker å få fra reflekterende team. De andre gruppedeltakerne får så mulighet til å stille spørsmål. Refleksjonsfase: Veisøker forholder seg passiv. De andre kommer med refleksjoner. I refleksjonene skal veisøkers arbeid anerkjennes og verdsettes, og refleksjonene skal være nyttige for veisøker. Veileder kan delta i refleksjonsrunden sammen med de andre, eller la det være. Veileder bestemmer når refleksjonsfasen er over. Når refleksjonene er avsluttet spør veileder veisøker om hvilken nytte han/hun har hatt av refleksjonene, og hva han/hun kan ta med seg videre. De andre gis mulighet til å komme 13
med nye spørsmål. Hvis det er behov kan det tas en ny runde med refleksjoner. Hvis ikke lukkes saken og veiledningsøkten avsluttes. 5-KOLONNESKJEMA Dette er et verktøy som brukes i kognitiv terapi, men det kan også brukes i gruppeveiledning. I motsetning til rollespill og reflekterende team trenger man her en tavle eller flipoverark (gjerne to som er teipet sammen). Veileder intervjuer veisøker om situasjonen eller problemstillingen veisøker ønsker veiledning på, og skriver inn i rubrikkene. I første rubrikk beskrives situasjonen eller samtalen. Veileder spør underveis om tanker, følelser og, handlinger. Hvis situasjonen er noe som skal skje i framtida kan hele gruppen engasjeres i forhold til rubrikken «Handling». Rubrikken «Revurdering» brukes helt til slutt, når situasjonen er gjennomgått. Her kan de andre i gruppa også komme med sitt. Eksempel: Situasjon/samtale Tanker Følelser Handling Revurdering Helsesøster skal Hvordan skal Usikker Her kan Jeg føler meg på hjemmebesøk til en mor som nettopp har født sitt første barn. Hun vet at mors jeg gjøre dette? Jeg må jo få snakket med mor om dette. Litt redd for å ikke få en relasjon til mor Engstelig for å si veisøker eller gruppen komme med forslag litt letta, Jeg vil gjøre sånn og sånn. samboer har vært Kanskje best å noe galt voldelig mot sin ikke gjøre det i forrige samboer, første samtale men vet ikke om mor vet det. 14
EVALUERING Vi har to anbefalinger når det gjelder evaluering. Den ene er evaluering av hvert veiledningsmøte, og i tillegg evaluering av veiledningsopplegget etter en tid. Hvert veiledningsmøte kan avsluttes med muntlig eller skriftlig evaluering, eventuelt begge deler. Erfaringsvis kan det være nyttig med både skriftlig og muntlig evaluering. En skriftlig evaluering gir deltakerne mulighet til å uttrykke det de ikke ønsker å si høyt, enten om seg selv, om veileder eller om noen andre av gruppedeltakerne. Forslag til muntlig evalueringsspørsmål: Hva tar du med deg i dag? Noen som har «en stein i skoen»? Forslag til skriftlige evalueringsspørsmål: Hva var nyttig med dagens veiledning? Hva var mindre nyttig? Var det noe som utfordret meg i dag, i tilfelle hva? Behov for endring av opplegget? Annet? Det anbefales også at veiledningsopplegget evalueres regelmessig, for eksempel hvert halvår. Da gjennomgås veiledningsavtalen, og det gjøres justeringer hvis det er aktuelt. På hjemmesiden til RBUP øst/sør finnes det ulike skjema for evaluering av veiledning. 15
ANDRE TEMA IVARETAKELSE AV TAUSHETSPLIKTEN Taushetsplikten og anonymisering bør tematiseres tidlig i veiledningsforløpet. Dette er spesielt viktig i små kommuner der personer kan gjenkjennes på tross av anonymisering. GRUPPEREGLER Det å enes om et sett med regler for veiledningsgruppa er med på å styrke tryggheten i gruppa. Gruppereglene utformes i fellesskap i oppstartsfasen, gjerne ut fra et forslag fra veileder. Her er noen eksempler: Komme presis og delta på hele møtet Gi beskjed om fravær til eller. Taushetsplikt: Alle opplysninger som kommer fram i gruppa forblir i gruppa Brukere/klienter/pasienter anonymiseres Gjensidighet og respekt for andres følelser, tanker, meninger og erfaringer. Romslig og åpen kommunikasjon der ingenting er dumt å si Respekt for ulikheter, ikke si i mot menneskers versjoner av sin virkelighet, men heller fortelle hvordan du opplever det. Det er lov å si pass: Alle velger selv hvor mye de vil dele. Om noe blir for følelsesmessig sterkt for enkeltdeltakere, er det lov å be veileder om en samtale etter møtet. NÅR NOEN SLUTTER OG NYE BEGYNNER Grupper endrer seg når noen slutter og nye begynner. Det kan være viktig å tematisere dette, samt gi informasjon om hvorfor noen eventuelt slutter/begynner. Når noen nye begynner kan det være lurt å gjøre nytt «bli-kjent-arbeid» for å integrere den/de nye, og for å videreføre trygghet og åpenhet i gruppa. 16
FAGLIG OPPFØLGING AV VEILEDERE De regionale kompetansesentrene for rus (KoRus-ene) leder de Regionale opplæringsteamene (ROT-ene). ROT arrangerer regionale samlinger for veiledere i Tidlig inn. Veiledere kan også kontakte KoRus ved behov for oppfølging og veiledning. 17
VEDLEGG EKSEMPEL PÅ AVTALE MELLOM VEILEDER OG VEILEDNINGSGRUPPE (VEILEDNINGSAVTALE) Målgruppe: Helsesøstre og jordmødre som har deltatt i opplæringsprogrammet Tidlig inn (opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre). Formål med veiledningen: Gjøre deltakerne tryggere i samtaler med gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rus og vold. Sikre en god implementering av kartleggingsverktøyene EPDS og TWEAK, samt spørsmål om vold Dette for at familier med problemstillinger med rus, vold eller psykisk helse skal få hjelp og oppfølging så tidlig som mulig. Veileder: Tidspunkt/datoer: Sted: Beskjed om fravær: Gis til veileder, tlf. Møtestruktur: Kort runde der alle får si noe om Noe fra siste veiledning som må tas tak i Gjennomgang av veiledningsbehovet Valg av problemstilling, og valg av metode. Jobbing med problemstillingen. Avslutning og evaluering Grupperegler :.. 18
EKSEMPEL PÅ AVTALE MELLOM VEILEDER OG KOMMUNE På vegne av.. kommune inngår og (navn på ansvarlig i kommunen) (navn på veileder) avtale om veiledning av jordmødre/helsesøstre/fastleger i etterkant av opplæringsprogrammet Tidlig inn fra (dato) til (dato). Kommunen er forpliktet til å legge forholdene til rette for at de aktuelle fagpersonene får delta i veiledningen, samt stille lokale til disposisjon. Det er estimert timers veiledning pr mnd i år. Veiledningen inngår som en del av. s arbeid i kommunen. Alt: Det er avtalt timesats for veiledning på kr.. / Veileder inngår veiledningsavtale med deltakerne i veiledningsgruppen, der blant annet formålet med veiledningen er tydelig definert. Veileder og ansvarlig i kommunen har kontakt vedrørende arbeidet i gruppen ved behov, minimum ganger i året. Dersom veileder må trekke seg fra sine veiledningsoppgaver, plikter vedkommende snarest å gi beskjed til ansvarlig i kommunen. Veileder anbefales å delta på veiledersamlinger i regi av Regionalt opplæringsteam/korus. Kommunen dekker reise og opphold i forbindelse med veiledersamlingene. Sted: Dato: (signatur fra representant for kommunen) (signatur fra veileder) 19
Teknologiveien 10 8517 Narvik Tlf: 76 96 73 10 E-post: post@korusnord.no www.korusnord.no Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet i Norge og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Nord er organisatorisk tilknyttet Psykisk helseog rusklinikken ved UNN, og er lokalisert i Narvik. KoRus-Nord skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og gjennom dette bidra til å oppfylle nasjonale mål på rusfeltet i Nordland, Troms og Finnmark. Hovedmålgruppen for vårt arbeid er kommunalt ansatte. Vår primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, og formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte strategier innen kjerneområdene Rusmiddelforebygging som en del av folkehelsearbeidet, tidlig intervensjon og rusbehandling. Som et ledd i dette har vi også som nasjonal funksjon å drifte og videreutvikle nettressursene forebygging.no, kommunetorget.no og tidligintervensjon.no. Vi samarbeider blant annet med sentrale fag- og forskningsmiljøer nasjonalt og regionalt, landets øvrige KoRus er, Helse Nord, fylkesmannsembetene, regionale rusfora og fylkeskommunene.