læring skjer gjennom kroppen og dens måte å bevege og orientere seg på i rommet.

Forord En elleve år gammel jente satte seg spent og forventningsfull opp i flyttebilen. Bilen startet, og med det skulle hele verden forandre seg. Hun visste ikke at alt hun kjente skulle bli borte for alltid. Hun trodde hun var på vei til en utvidelse, at det dreide seg om å videreoppdage verden. Hun forsto ikke hva det betød å forlate alt det hun til nå var fortrolig med og kjente. Hadde hun visst at røttene skulle rives vekk under henne, at huset, hagen, dyrene og vennene, klatrefjellet og badestranden skulle forsvinne og aldri komme igjen, ville hun ha grått i stor fortvilelse. Men det skjedde ikke. Siden hun ikke visste hva en flytting innebar, var hun bare nysgjerrig. Klubben på tolv jenter, som utfoldet seg i deres gamle hus og hage, ville ikke følge med. Trærne hun klatret i, der hun kjente hver kvist og kløft, ville bli borte. Veiene til vennene, akebakken, sykkelturene og løpingen i kupert terreng ville opphøre. Kort sagt, hun ville komme til å utfolde seg annerledes og bli en annen, men det visste hun ikke da. Først etter mange år innså hun for alvor at noe var tapt for alltid. Sorgen var ordløs. Det fantes ikke begreper som kunne uttrykke den, derfor kunne den ikke meddeles noen. Stedssorgen ble kapslet inn i henne som en følelse av ikke å være helt til stede eller på plass i verden. Hvordan kunne hun bli hel igjen? Hvem kunne tolke dette tapet for henne? Denne boken er et forsøk på å fortolke erfaringer med stedsbånd og stedsforandring, og å finne ord og begreper som kan innfange og formidle erfaringen med og betydningen av steder. Sted og rom er på en 11

taus måte med på å forme livene våre og til syvende og sist gjøre oss til dem vi er. Hva er det å være menneske på et sted i verden? Er det mulig å få innsikt i hvem vi som kroppslige subjekter er i forhold til vårt habitat, i hvordan vi innretter livet, utvikler ferdigheter og viten i en bestemt del av verden? Vi har ikke vårt oppholdssted eller habitat med oss bare som en ramme eller utvendig kulisse, men inngår selv i stedet og responderer på det med hender og føtter, når vi står, går, griper, svelger, puster og taler. Selv en bevegelse i lillefingeren forutsetter et rom som gjør bevegelsen mulig. Hovedtemaet i denne boken er menneskets forhold til omverdenen. Vi er alltid til stede i en eller annen sammenheng. En viktig side ved dette forholdet er den betydningen det har som grunnlag for dannelsen av et selv eller subjekt. Ved å innkretse denne tematikken fra ulike synsvinkler, presenterer boken et perspektiv på forholdet mellom subjekt og omgivelser. Den røde tråden i boken er forholdet mellom kropp og rom og mellom subjektet og dets livsverden. Selv om boken tar opp menneskets forhold til sted og rom, handler den ikke primært om nostalgi, hjemlengsel, tilhørighet eller løsrivelse, selv om det inngår som elementer i mange stedsforhold. Hovedpoenget er at vi alltid er et sted, at det kroppslige mennesket til enhver tid er lokalisert. Som kropp er mennesket iboende i verden. Hver time på dagen er vi tilstedeværende i en eller annen romlig og stedlig sammenheng. Det påvirker oss på ulike måter. Vi er hele tiden i omgivelsessammenhenger vi reagerer på, handler ut fra, beveger oss i, svarer på og gjør noe med. Vi går til og fra steder, bryter opp eller slår oss til, men er uansett til stede i noe, vi er alltid kontekstualisert. Som kroppssubjekter kan vi derfor neppe transcendere det jordiske i en absolutt forstand. Det er ikke på tross av, men ikraftavåvære en levende kropp at vi tenker, handler og forholder oss til verden rundt oss. Et jeg er en opplevende og tenkende kropp. Samtidig vekselvirker 12

vi med, formes av og endrer selv omgivelsene. Vi trenger derfor å reflektere mer over hvilken betydning dette grunnforholdet til omverdenen har for mennesket. Denne boken er ikke en innføringsbok i vanlig forstand i temaet sted og rom. Den prøver i stedet ut noen tilnærminger til og fremlegger et syn på forholdet mellom mennesker og miljø og mellom subjektivitet og lokalisering. Bokens tre deler Er det en sammenheng mellom ulike sider ved subjektivitet og stedene i våre liv? Jeg søker å belyse og gi noen prøvende svar på dette spørsmålet, og å gi et eget bidrag til forståelsen av subjektivitet, her kalt romlig selv. Jeg hevder at forholdet mellom kropp og rom er med på å forme eller konstituere subjektet, og argumenterer for et kroppslig og romlig subjektbegrep. I bokens første del etableres byggestenene, de sentrale begrepene sted, rom og subjektivitet. Sted og rom forstås primært som kontekst, som det området hvor vi til daglig lever og beveger oss. I kapittel 2 skisserer jeg hvordan sted og rom tematiseres i en tverrfaglig sammenheng. I korte trekk viser jeg så hvordan filosofiens forestilling om et selv eller subjekt har oppstått og historisk vært i omdanning frem til i dag. I bokens andre del går vi nærmere inn på kropps- og stedsfenomenologien til filosofene Martin Heidegger, Maurice Merleau-Ponty, Gaston Bachelard og Luce Irigaray. Sentralt i kapitlet «Romlig selv» står forholdet mellom kropp og rom og hvordan det påvirker menneskets selvforståelse. Bokens tredje og siste del eksemplifiserer og konkretiserer fra tre ulike innfallsvinkler hvordan vekselforholdet mellom kropp og omgivelser påvirker oss og vår selvoppfatning. Jeg tar for meg eksempler fra litteratur, menneskers forhold til urbane omgivelser, og hvordan 13

læring skjer gjennom kroppen og dens måte å bevege og orientere seg på i rommet. Omverdensforhold Kan vi beskrive og bestemme stedenes måte å strukturere og stabilisere oss på, deres måte å feste seg i hukommelsen og identifisere oss på? Er vi i stand til å gjenoppdage og gjenskape en forståelse av menneskers forhold til steder og av den mening og verdi de har for oss? Kommer vi nærmere et svar på disse spørsmålene, kan det bidra til å fortelle noe om hva og hvem vi er. Det å tematisere forholdet mellom selvet og dets omgivelser fra en filosofisk og tverrfaglig innfallsvinkel er et eksperiment som både er usikkert og utfordrende. Det er hele tiden ukjente faktorer og synsmåter man ikke får tatt hensyn til. Anstrengelsene man gjør strekker aldri til, samtidig som det alltid er spennende fordi det ligger så store områder, ja ukjente horisonter og lokker uten å ville la seg avsløre eller fange inn. Så langt mulig forsøker jeg å vise moderasjon i bruken av fagtermer og fremmedord. Noen ganger er det imidlertid formålstjenlig å bruke slike ord, fordi det får frem mer nyanserte og presise betydninger og fordi det bidrar til å utvikle innholdet i begrepene i en brukssammenheng. Takk Studenter og tilhørere til forelesninger skal ha stor takk for respons og innspill til diskusjonen av temaet rom og subjektivitet. En hjertelig takk også til kollegaer og andre fagpersoner som har lest og kommentert utkast til kapitler i boken. En særlig takk rettes til kollegaene Tove Pettersen og Øystein Sjaastad for verdifulle forslag og inspirerende kommentarer, sistnevnte til 14

hele manus. Fire av tekstene er omarbeidede versjoner av artikler jeg har publisert tidligere i fagtidsskrift. 1 Jeg takker i den sammenheng spesielt redaktørene Dagfinn Føllesdal og Inga Bostad for nyttig og klargjørende respons. Videre er jeg glad for utfordrende og stimulerende kommentarer til enkelte kapitler fra Gudleiv Bø, Wenche Thorunn Nilsen, Olav Kjeldseth-Moe, Morten Harboe Rognes og Hanne Helene Engelien Viestad. Forlagsredaktør May Helene Solberg har æren for å ha strammet inn manus, forenklet uttrykksmåter og forhåpentlig gjort teksten mer leservennlig. Oslo i mars 2014 Else Ingeborg Wiestad 1 Wiestad 2002a, 2002b, 2006, 2007. 15