Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger

Like dokumenter
RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.

BRUKERMANUAL AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

Smittebeskyttelse av grisehus

God Jul og Godt Nytt år

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Protokoll for formeringsbesetninger

Sikkerhet i avlsarbeidet

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin,

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

Til nytte for flere enn bonden

Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer

Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk. Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S

Norsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir.

Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

GENO Avler for bedre liv

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin,

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA

Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli

FORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Kullstørrele fordelt på kullrase

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Kroken på døra for svenske svineprodusenter 26. Satser på egne råvarer. TEMA: energiløsninger. Satser på nederlandsk yorkshire. side.

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Kraftfôr til slaktegris

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin

HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG? GRISEBONDE SENTRAL I TEKNOLOGIREVOLUSJONEN

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

Avlsplan. Revidert 15.februar

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden

HELSETJENESTEN FOR SVIN

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.

MRSA hvor står vi i dag?

Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Økt kompetanse innen internasjonalisering Søknad om støtte

Avl på Norsk melkegeit

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Norsvin SA Årsberetning 2015

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

INVITASJON med Program

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

Gildt å jobbe med gris

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.

[side 1] årsstatistikk 2007

s t f l s l e d e n d e c o o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n t e r Ø s t f o l d s l e d e n d e c o w o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

Geitavlen i stor endring

Bra mat - for bedre helse

Nytt fra avlsarbeidet

Gris. Atferd og velferd hos gris. Naturlig atferd

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS)

NORSVIN ÅRSMELDING 2006

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

Årsrapport Helsetjenesten for svin

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

Strategi for norsk svinehelse

Transkript:

Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for avlsbesetninger Norsvinskolen planlegger kurs for eiere og ansatte i avlsbesetninger.

Utvidet genotyping i landsvin-og duroc foredlingsbesetningene Som dere kanskje husker, sendte vi på denne tiden i fjor ut en høring til landsvin foredlingsbesetningene om betydelig utvidet vevsprøvetaking av griser ved fødsel. Vi er nå nær en innføring av dette tiltaket med vevsprøvetaking (merking med GSID) i både landsvin- og duroc foredlingsbesetningene. Målet er å ta prøver av samtlige grisunger i alle kull i løpet av 2017. Det er mulig at vi starter opp dette som et pilotprosjekt i noen få foredlingsbesetninger før vi innfører tiltaket i alle foredlingsbesetningene. Det vil på et senere tidspunkt tas stilling til hvor stor andel av disse prøvene som skal genotypes. Genotyping av TN70-ungpurker - styrker avlsarbeidet på landsvin Vi har nå jobbet en stund med analyser av nederlandske krysningsdata fra hybridpurker for å se om dette kan øke sikkerheten på avlsverdiene. Vi har analysert avlsverdiene på nederlandsk landsvin og Z-line med å inkludere og ekskludere data og genotyper fra krysninger dem i mellom, i tillegg til renrasedata og genotyper. Konklusjonen er entydig; for flere egenskaper øker sikkerheten på seleksjonen i avlskjernen ved å inkludere genotyper og data på hybridpurkene. Og ikke minst vi får med prestasjoner fra de besetningene som vi virkelig avler for, nemlig bruksbesetningene. På bakgrunn av disse analysene ønsker vi nå å skaffe oss genotyper på den nye TN70-krysningspurka. Vi ønsker å begynne der vi har god datakvalitet i kommersielle besetninger, og det har vi blant annet i norske og kanadiske besetninger. Derfor vil vi gjerne komme i kontakt med bruksbesetninger med god kvalitet på Ingris-registreringer for å kunne genotype TN70-ungpurker for videre arbeide i krysningsprosjektet. Dersom noen formeringsbesetninger har kunder som dere mener er velegnet til å bidra med data, ta gjerne kontakt med prosjektleder Eli Gjerlaug Enger, mob. 979 52 914, epost: eli.gjerlaug@norsvin.no.

Mer data fra utlandet vil øke avlsframgangen for Norsvin landsvin og duroc Strukturen rundt datafangst for krysninger med norsk landsvin skal trappes opp. I Nederland, Tyskland, USA, Canada, Russland og Brasil finnes det besetninger som har en spesiell rolle i innsamlingen av data fra krysninger til avlsarbeidet. Disse besetningene er ofte basert på Z-linje purker, og de tar semin fra norske landsvinråner på Stensby eller fra norske råner eksportert til seminstasjoner i Europa. Et visst antall av TN70-purkene skal følges i besetningen og data for spesielle moregenskaper og robusthet skal registreres for bruk i avlen for landsvin og Z-line. Totalt 25 000 TN70 purker skal årlig inngå i dette krysningsprogrammet som Topigs Norsvin kaller for CCPS: «Combined crossbred and purebred selection». Videre skal det produsere 25 000 slaktegriser i dette CCPS-programmet for hver farrase i Topigs Norsvin. Dette vil gi oss data på DDLZ-slaktegrisene fra disse besetningene som vil inngå i duroc-avlsverdiberegningene. En stor andel av disse CCPS-dyrene skal på sikt genotypes, og da skal metodikken fra vårt norske krysningsprosjekt benyttes (jfr. forrige sak). Hensikten med et slikt krysningsregime er at vi ønsker å samle data fra kommersielle krysninger for egenskaper som det er vanskelig å samle data på her hjemme i Norge. Skal grisen vår styrke sin posisjon ute i verden, er det spesielt viktig med robusthet i kombinasjon med god produktivitet.

Kurs for avlsbesetninger Norsvin planlegger et kurs for avlsbesetninger i regi av Norsvinskolen. Målgruppen er «nye» eiere og (ny)ansatte i avlsbesetningene, men det er åpent for alle som ønsker en repetisjon og oppfrisking av gammel kunnskap! Hensikten med kurset er å gi en innføring i Norsvins avlsarbeid, avlsbesetningenes rolle og forhold rundt helse, smittebeskyttelse, drift og rutiner med spesielt fokus på registreringer og datakvalitet. På grunn av at mange nå har mye utenlandsk arbeidskraft, vurderer vi å holde et tilsvarende kurs på engelsk. Kurset er planlagt gjennomført i vinter og vil være gratis. Bjarne Holm slutter i Topigs Norsvin Bjarne Holm slutter i Topigs Norsvin, med virkning fra 1. oktober, for å gå over i ny stilling som Utviklingssjef i Felleskjøpet Agri. Det er nok sikkert ikke det siste vi har hørt fra den kanten, han dukker opp, blant annet, under middagen på Avlsbesetningsmøtet og skal delta på Gris i 16! Dansk dokumenter om MRSA vist på NRK Nylig ble det sendt en dansk dokumentar på NRK med tittelen: «Når antibiotika slutter å virke». Denne dokumentaren, som også nettopp er vist i Danmark, har skapt stor debatt der, spesielt på grunn av dansk svineindustri. Den bør dere få med dere og her er nettadressen til programmet: https://tv.nrk.no/program/koid35000016/ naar-antibiotika-slutter-aa-virke Alt innholdet er ikke helt korrekt, men det er slik det fremstilles. Det er stort fokus på gris og MRSA og mindre på alle andre MRSA typer. Denne danske dokumentaren fremstiller måten vi håndterer MRSA i svinebesetinger på som en suksess. Dette er et av mange program og artikler MRSA den siste tiden. Vi vet at det er lagt ned mye penger og jobb for å være der vi er i Norge, og måten vi er organisert på er en av grunnene til at vi klarer dette. Vi vet også hvem som har tatt hoveddelen av jobben og kostnaden med å holde norske svinebesetninger fri for MRSA, svinenæringa og spesielt svineprodusenten selv. Det blir viktig å holde fokus både på dette og på å unngå å få inn andre svinesykdommer i tida som kommer.

Endring i «Seleksjonsverdi purker» i avlsbesetningsoppgjøret for landsvin foredling Delementet «Seleksjonsverdi purker» i oppgjøret for landsvin foredlingsbesetninger er endret ved at det nå bare er avlsverdier knyttet til kull med eliteråne som far som teller med. Dersom noen har en landsvinpurke, som for høyere kullnummer blir inseminert med «blandasæd» for salg til bruksbesetninger, skal hun nå ikke lengre telles med i oppgjøret. Det har også tidligere vært en ujevnhet ved at første drektighetsperiode ikke teller, mens senere drektighetsperioder teller med. Fremover vil det for hver grisning etter eliteråneparing inkluderes en måned med avlsverdier per purke. Endringen har medført at gjennomsnittlig seleksjonsverdi har gått ned med 1,7 poeng i oppgjøret. Dette ble gjeldende i oppgjøret for landsvin foredling fra om med 29. september i år. Dette er samme betingelsene som allerede gjelder i oppgjøret for formeringsbesetningene.

Studieopplegg 2016 Norsvin er i gang med utarbeidelsen av årets studieopplegg for svineprodusenter. Denne gangen blir temaet å jobbe smartere og utnytte ervervet kunnskap på en bedre måte. Her snakker vi ikke om at svineprodusentene skal løpe fortere, men å jobbe smartere slik at de kan bruke mindre tid og ressurser, og samtidig oppnå minst like gode resultater. Lean-tankegangen med kontinuerlig forbedring, gjennom blant annet fjerning av svinn og utnytting av ervervet kunnskap, blir sentralt i studieopplegget. Opplegget skal bestå av litt teori, men mest eksempler og suksesshistorier fra praktisk svineproduksjon. Planen er at studieopplegget skal være ferdig til jul og bestå av både studiehefte og et sett filmer, slik som forrige gang. Tor Arne Sletmoen er ansatt som regiondirektør i Topigs Norsvin Tor Arne Sletmoen er ansatt som regiondirektør for Nordøst-Europa (inkludert Russland) i Topigs Norsvin fra 1. juni. Det er nok mange av dere som kjenner Tor Arne fra tidligere. Han kom fra stillingen som daglig leder i Geno Global og har tidligere hatt flere stillinger i Norsvin. Han var blant annet Eksportsjef i Norsvin ved starten av internasjonaliseringen på begynnelsen av 1990-tallet.

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Det er fortsatt mulig å melde seg på Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16! Påmelding gjøres via denne linken: www.grisi16.no. I skrivende stund er det påmeldt ca. 450 deltakere til kongressen. Avlsbesetnigsmøtet Onsdag 16. november. Invitasjon og program for Avlsbesetningsmøtet er sendt til dere på epost og ligger ute på Avlsweb. I år vil hovedfokuset være på framtidige strategier for norsk svineavl, betydningen av å ha god helsestatus i norske svinebesetninger og konvertering og etablering av SPF foredlingsbesetninger. Vi har også satt av tid til rotasjonsgrupper som i stor grad baserer seg på spørsmål og innspill fra dere. Her har dere muligheten til å stille spørsmål og snakke direkte med ulike fagpersoner i Norsvin. Møtet fortsetter med et kort program torsdag morgen før Gris i 16 starter. Da vil møtet være inndelt slik at foredlingsbesetningene har egne møter og formeringsbesetningene har program i regi av slakteriorganisasjonene. Vi gleder oss til å treffe dere på Hamar 16. november!

Norsvin SA Storhamargata 44 2317 Hamar Telefon: 62 51 01 00 E-post: norsvin@norsvin.no