[side 1] årsstatistikk 2007
|
|
- Lukas Jakobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 [side 1] årsstatistikk 07 årsstatistikk
2 forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. De siste årene er det tatt i bruk nye beregningsprogrammer for purke-, slaktegris- og smågrisstatistikken, noe som har bidratt til at beregningene kan gjøres raskere, enklere og mer nøyaktig. Formlene brukt for å beregne resultatene er de samme som i Ingris-programmet, slik at resultatene skal være tilnærmet like lokalt og sentralt. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele som er med i nøkkeltallsberegningene. Når det gjelder slaktegris- og smågrisbesetninger, så må disse ha hatt minst ett innsett for å inngå i beregningene. I de andre statistikkene, som medlemstall, andel av avlspurker i Ingris, resultat fordelt på kullnummer, utrangeringsårsaker, sykdomsregistreringer og raseeffekt er alle medlemmer som har sendt inn data til sentralt lager for hele eller deler av med i datagrunnlaget. Fra og med er ikke durocbesetningene med i årsstatistikken. Satellitter i purkeringer inngår i beregningene for purkeringene og ikke som selvstendige enheter i purkedelen av nøkkeltallsberegningene. Purkeringer er med i de fleste beregninger, men med noen unntak. Dette er da presisert. Alle tabeller og figurer i denne statistikken, med unntak av de som omhandler frekvenser, er vektet i forhold til besetningsstørrelse. Det betyr at en stor besetning teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye. Av årets resultater er det spesielt gledelig at antall beregna avvente per årspurke nå har steget til historiske 23,2. At det er flere besetninger med slaktegrisregistreringer er også positivt og tyder på at stadig flere slaktegrisprodusenter ser nytten av å registrere produksjonsdata. Antall slaktegriser bak Ingris-årsstatistikken for har økt med 21 % i forhold til året før. Antall besetninger som bidrar med purkedata fortsetter å falle, men de besetningene som inngår har blitt større, slik at totalt antall purker som inngår i statistikken har økt sammenlignet med året før. Når vi sammenligner ulike besetningstyper er det formeringsbesetningene som har best totalresultat med 23,5 beregna avvente per årspurke. Formeringsbesetningene har økt med hele 0,7 grisunger per årspurke fra til. De beste 25 % av formeringsbesetningene produserer nå 26,0 beregna avvente per årspurke. Rådgivningsapparatet er i endring og det merkes at det er færre pådrivere og hjelpere tilgjengelige for produsent ene. Ingris-administrasjonen har derfor brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken. Ingris-administrasjonen Hamar, april 11 Dyre Johan Haug Norsvin Solveig Kongsrud Norsvin Janne Seilen Norsvin Mari-Janne Rasmussen Animalia
3 innhold Organisering og oppbygging av Ingris 4 Betydningen av data på sentralt lager 4 Betydningen av data for hver enkelt besetning 4 Begreper og definisjoner 5 Lokale Ingris kontakter i 6 Historisk oversikt antall Ingris medlemmer [fig.1] 7 Oversikt over antall Ingris medlemmer med og uten nøkkeltall [tab.1] 7 Andel av landets smågrisprodusenter og avlspurker som er medlemmer i Ingris [fig.2] 7 Medlemsoversikt ved årets slutt per fylke [tab.2] 7 Historisk oversikt Antall årspurker per besetning [fig.3] 8 Historisk oversikt Antall levendefødte og avvente per kull [fig.4] 8 Landsresultater Purker [tab.3] 8 Landsresultater Purker resultat per fylke [tab.4] 8 Historisk oversikt Kull per årspurke [fig.5] 9 Historisk oversikt Antall beregna avvente per årspurke [fig.6] 9 Resultater per slakteriorganisasjon [tab.5] 9 Besetninger gruppert etter beregna avvente per årspurke [tab.6] 9 Besetninger gruppert etter dager fra avvenning til bedekning [tab. 7] 9 Besetninger gruppert etter grisingsprosent inkludert solgt drektige [tab. 8] Fordeling av besetninger på antall beregna avvente per årspurke [fig.7] Fordeling av besetninger på prosent tap [fig.8] og avvente per kull fordelt på kullrase [fig. 9] og avvente per kull fordelt på kullnummer [fig.] 11 Besetninger gruppert etter besetningsstørrelse [tab. 9] 11 Fordeling av kull på kullnummer [fig.11] 11 Bruksbesetninger [tab.] 12 Foredlingsbesetninger Landsvin [tab.11] 12 Formeringsbesetninger [tab.12] 12 Purkeringer [tab.13] 12 Sykdomsregistreringer purker, smågris og slaktegris [fig.12] 13 Purkenes vanligste utrangeringsårsaker [fig.13] 14 Sykdomsregistreringer purker [fig.14] 14 Purkenes brukstid fordelt på rase [fig.15] 14 Landsresultater smågris [tab.14] 14 Landsresultater slaktegris [tab.15] 15 Landsresultater slaktegris, besetninger med felles registrering fra avvenning til slakt [tab.16] 15 Slaktegrisresultater fordelt på slakteri [tab.17] 15 Slaktegrisresultater fordelt på fylke [tab.18] 15 Slaktegrisresultater gruppert etter daglig tilvekst [tab.19] 16 Slaktegrisresultater gruppert etter fôrforbruk per kg tilvekst [tab.] 16 Fordeling av slaktegrisresultater på daglig tilvekst [fig.16] 17 Fordeling av slaktegrisresultater på fôrforbruk per kilo tilvekst [fig.17] 17 Marginalverdier avtaleåret /11 18 Norsvins dekningsbidragskalkyler /11 18
4 [side 4] Ingris er den landsomfattende husdyrkontrollen på gris; et registrerings- og styringsverktøy for svineprodusenter. Registreringen av data fra besetningene skjer enten via web-versjonen av Ingris, den gamle bondeversjonen av Ingris, eller Info Gris. Alle landets svineprodu senter kan tegne medlemskap. Medlemskapet knyttes opp mot det lokale slakteri, enten dette er samvirke eller uavhengig. organisering Ingris er et samarbeid mellom Norsvin og Animalia. Norsvin står for den sentrale administrasjonen. Det er slakteriorganisasjonene som er ansvarlige for den lokale driften av Ingris. Samarbeidsrådet for Ingris har det overordnede ansvaret for økonomi, bruken av data og regelverk. Medlemmer i samarbeidsrådet var ved utgangen av : Målfrid Narum, Norsvin (leder) Eli Berven, Nortura Karl Kristian Kongsted, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Ved utgangen av var det 839 abonnenter av Ingris web. I var den årlige avgiften 00 kr for alle deler av Ingris web, mens tilvekstdelen alene kostet 600 kr. Utvikling av antall abonnenter på Ingris web Jan 07 Juli LL Jan 08 Juli Jan LY09 Juli Jan Alle Juli Jan 11 For blir det utbetalt en godtgjøring på 3 kr per bedekning for bedekningsdata som har blitt registrert innen angitte tidsfrister. Ordningen med godtgjøring for tilvekstdata ble avviklet i. betydningen av data på sentralt lager De sentralt innsamlede dataene er grunnlag for avlsarbeidet på gris, statistikker, forskning, prognoser for slakt m.m. Slik kommer summen av registreringene som gjøres i besetningene alle norske svineprodusenter til gode. Resultatene fra den enkelte besetning offentliggjøres ikke, og dataene brukes kun i større statistikker. Den kontinuerlig utviklingen gjennom avlsarbeidet har bidratt til å gi norske svineprodusenter et friskt og konkurransedyktig dyremateriale. Avl for hele verdikjeden har gitt en unik kombinasjon av ulike egenskaper. Dette har også gjort den norske grisen konkurransedyktig internasjonalt. Registreringer som gjøres i Ingris er et uvurderlig bidrag til kontinuerlig avlsarbeid, og til forskning og utvikling. FoU Helse Biobank Avlsarbeid Internasjonal markedsføring og dokumentasjon Sentralt lager Etterprøving og nye fokusområder for avlsarbeidet Markeds-prognoser for svinekjøtt Kvalitetssikring og etterprøving av semin Statistikker over avdrått m.m. betydningen av data for hver enkelt besetning Registrering og beregning av resultater er viktig for den enkelte besetning, både når det gjelder styring, kontroll og for å få utnyttet sitt forbedringspotensiale. Resultater fra den enkelte besetning inn til sentralt datalager er også et viktig bidrag til fellesskapet når det gjelder prognoser, forskning og utvikling for produksjonsforbedringer. De siste årene har antall besetninger som har bidratt med komplette data ved årets slutt stadig gått ned. Noe av dette skyldes at det blir stadig færre smågrisprodusenter, men også at færre registrerer fullstendige data innen fristen.
5 [side 5] Purker: begreper og definisjoner: Årspurke: Purkene teller som årspurke fra første gang de blir bedekt som ungpurke og helt fram til de blir utrangert. Antall årspurker kommer fram ved å telle antall fôrdager purkene har hatt i en periode og dividere dette på periodens lengde. Rekrutteringspurke: Ungpurke som ikke er bedekt. Drektig ungpurke: Ungpurke som er bedekt, men ikke har griset ennå. Avlspurke: Purke som har griset. Døde av utmeldte purker: Antall selvdøde og avlivede purker i prosent av det totale antall utmeldte purker i perioden (solgte purker inngår ikke i antall utmeldte purker). Beregnede avvente griser per årspurke: Dette nøkkelbegrepet forteller hva hver gjennomsnittspurke faktisk har produsert, og framkommer på følgende måte: Antall avvente i løpet av året, korrigert for endringer i status når det gjelder diende og antall drektighetsdager, dividert på antall årspurker. Inngrisingsalder: Purkenes alder i dager ved første grising. Omløpsprosent: Antall omløp i prosent av alle bedekninger. Som omløp regnes kun de purkene som er bedekt på nytt. Dobbeltinsemineringer teller ikke med. Omløpsprosent inkl. utmeldt omløp og ikke drektig: Antall omløp (ombedekninger) + antall purker som er utmeldt med utårsakene «Omløp» eller «Ikke drektig» i prosent av alle bedekninger i perioden. Dobbeltbedekninger teller ikke med. Tomdager: Dager der årspurker ikke er drektige eller diende. Omfatter dager fra avvenning til bedekning, omløp og avvenning/ bedekning til utrangering. Grisingsprosent: Antall grisinger i prosent av alle bedekninger. Dobbeltinseminasjon regnes som en bedekning. Purker som er solgt drektige som livdyr tas ut av beregningene. Antall (produserte) smågris eller slaktegris Dette nøkkeltallet uttrykker hvor stor produksjon det har vært i perioden. Antall smågriser eller slaktegriser er ikke antall leverte griser i perioden, men antall produserte griser. For slaktegris uttrykkes dette i form av griser med en tilvekst tilsvarende en levert slaktegris slik at antall produserte griser ikke påvirkes ved eventuell spesialproduksjon med avvikende avgangsvekt. Statusforskjellene mellom start og slutt i kilo er med i beregningen. Antall produserte smågris eller slaktegris er total tilvekst i perioden dividert på tilvekst per produserte gris. Tilvekst per produsert gris Uttrykker hvor mange kilo en gjennomsnittelig gris har vokst fra innsettelse til utmelding eller slakting dvs. differansen mellom utvekt og innvekt. Det er denne enheten som brukes ved beregning av antall produserte griser, i det leverte slaktegris antas å være den ønskede produksjonsenhet i slaktegrisproduksjonen. Dermed påvirkes ikke produserte griser hvis det i perioden har vært spesialproduksjon og mange griser med avvikende utvekt. Fôrdager per slaktegris eller smågris Totalt antall fôrdager telles opp ut fra antall dyr ved slutten av perioden korrigert for antall og tidspunkt for inngang og utgang av griser i perioden. Hver slaktegris teller en fôrdag hver dag den står i produksjon fra innmelding til utmelding eller slakting. Fôrdager per slaktegris eller smågris er totalt antall fôrdager i perioden dividert på antall produserte griser. Nøkkeltallet gir et bilde av hvor raskt grisene har vokst fra innsett til utmelding eller slakting og brukes gjerne ved nødvendig beregninger av produksjonstid i ulike avdelinger. Daglig tilvekst Daglig tilvekst er et uttrykk for hvor raskt grisene har vokst i perioden. Tallet beregnes ut fra den totale tilvekst i perioden dividert på periodens antall fôrdager. Ved vurdering av tallet er det viktig å ta hensyn til vekt ved innsettelse og slaktevekt/utvekt eller vekt ved status. Er nøkkeltallet beregnet på mange små griser må en forvente at tilveksten er lavere enn der det er produksjon med mange store griser. FE (fôrenheter) per kg tilvekst Utrykk for fôrforbruket eller fôreffektiviteten i perioden. Beregningen tar utgangspunkt i den totale mengde brukt fôr i perioden, angitt i fôrenheter, dividert på den totale tilveksten i perioden. På samme måte som for «Daglig tilvekst» skal grisenes størrelse tas i betraktning ved vurdering av fôrforbruket. Smågris og slaktegris: Grisingsprosent inkl. solgt drektig: Antall grisinger + antall purker solgt drektig i prosent av alle bedekninger. Dobbeltinseminasjon regnes som en bedekning. Nøkkeltallet vil kun skille seg fra den vanlige grisingsprosenten i besetninger som selger drektige purker. Prosent døde Dette nøkkeltallet uttrykker hvor stor andel av de produserte grisene som er døde i perioden. Prosent kasserte Uttrykker hvor stor andel av de produserte grisen i en periode som ble kassert på slakteriet.
6 [side 6] lokale ingris-kontakter Nortura Øst Trond Sætra Nina Irene Horgen Anne Grete Stabekk Tone Sæter Nortura Innlandet Stine Bleiken Eid Margareth Fosseng Unnur Salome Arnadóttir Eli Berven Nortura Vest Arvid Søyland Nortura Nord Brita Buan Arne Flatmo Egil Norheim Kåre Pedersen Silje Laugsand Pynten Fatland slakteri Rolf Gunnar Husveg Valborg Sandvik Evy Håland Furuseth slakteri Oscar Brundtland Midt-Norge slakteri Ragnar Hogstad Prima Jæren slakt Odd Jan Håland Tomas Andersen Foto: Grethe Ringdal
7 Medlemmer [side 7] [fig.1] Historisk oversikt: antall ingrismedlemmer andel av landets smågrisprodusenter og avlspurker som er medl. i Ingris [fig. 2] [tabell 1] Uten purkeringer Med purkeringer % 994 av avlspurker % av smågrisprodusenter Det ble i gjort en omfattende jobb for utelukke passive medlemmer. 0 Figuren viser antall besetninger som ikke er 98 utmeldt, og som har bidratt med data etter oversikt 60 over antall 55 Ingris 56 medlemmer med 50 og 44 uten nøkkeltall [tabell 1] Antall Ingris medlemmer Bondeversjon 752 Antall med nøkkeltall, purkedelen 494* 470** Rådgiverversjon 426** Antall 0 med nøkkeltall, smågrisdelen Antall med nøkkeltall, slaktegrisdelen * ) Inkludert durocbesetningene i 08. ** ) Duroc er ikke inkludert i tallene for og. 2,18 2,17 2,16 2,15 2,14 2,13 2, ,15 2,15 2, ,4 12,4 12, , , ,16 2,16 12,7 12, ,0 75,0 78,7 37,8 40,0 44,5 60 Uten purkeringer Rådgiverversjon Med purkeringer Bondeversjon Østfold (In-Gris 75 og InfoGris) 54 85,6 43,4 88, Kilde: søknad om produksjonstillegg og aktive besetninger med purker registrert i sentral Ingris pr for de aktuelle år medlemsoversikt ved årets slutt per fylke 41,3 % av avlspurker % av smågrisprodusenter [tabell 2] Akershus Hedmark Oppland Buskerud Besetninger 16Avlspurker Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt I ble det gjort en omfattende jobb for utelukke passive medlemmer. Kun besetninger som har bidratt med data etter er med. Her er alle besetninger inkludert. 11,6,6,6,7,8, ,7 22,7 22,6 22,4 23,0 23,2 22 Foto: Grethe Ringdal
8 [side 8] Uten purkeringer Med purkeringer [fig. 3] Uten purkeringer Med purkeringer [fig. 4] antall årspurker per besetning , , , ,16 2,16 2, ,15 2,15 2, ,14 2,14 2,13 2, antall levendefødte og avvente per kull 2, ,17 12,9 2, ,7 12,4 12,4 12,5 12,5 2,16 2,16 2, ,15 2,15 2,15,7,8,9 11,6,6,6 2,14 2,14 2,13 9 2, Uten purkeringer Med purkeringer landsresultater purker [tabell 3] Purker Antall besetninger Antall årspurker per besetning Beregnede avvente griser per årspurke 22,7 22,7 22,4 22,6 23,0 23,2 Døde av utmeldte purker, % 6,5 5,3 7,0 8,0 8,4 12,6 Kull per årspurke 2,15 2,15 2,14 2,16 2,17 2,16 Uten purkeringer per kull Med Dødfødte purkeringer per kull 12,4 1,1 12,4 1,1 12,5 1,2 12,5 1,2 12,7 1,2 12,9 1,2 per kull,6,6,6,7,8,9 Døde fram til avvenning, % 14,5 14,4 14,9 14,7 14,9 14,9 Alder ved avvenning 34,2 33,6 34,1 33,9 33,7 33,7 Prosent førstekull 36,6 37,0 35,6 36,1 37,5 36,9 Dager fra avvenning til 1. bedekning 6,5 6,4 7,8 7,0 6,9 6,7 Tomdager per kull,7,3 21,0,1 18,7 19,5 Omløpsprosent 8,1 8,3 8,4 8,3 7,7 7,9 Omløpsprosent inkl. utm. oml./ikke drektig 13,1 12,3 13,4 13,2 12,6 12,8 Inngrisingsalder, dager Grisingsprosent 78,6 78,7 78,2 78,5 80,1 79,2 Grisingsprosent, inkl. solgt drektig 80,1 80,0 79,4 79,8 81,4 80,1 I statistikken for 07- er duroc- og yorkshirebesetninger fjernet fra beregningen. Durocbesetninger er heller ikke inkludert i 05 [tabell 4] Østfold Akershus Hedmark 14 landsresultater purker resultater per fylke ,4 12,4 12,5 12,5 22,7 22,7 22,6,7,6,6 22,4,6 Antall besetninger 12,7 Beregnet avv. per årspurke Antall årspurker per besetning 12,9 23,2 23,0,8,9 Kull per årspurke Døde av utmeldte,% Dødfødte per kull per kull per kull Alder ved avvenning Døde til avvenning % Prosent 1.kull Tomdager per kull Dager fra avv. til bedekning ,1 13,4 2,19 12,7 1,1,7 15,4 34,5 30,9 5,9 16,4 7,4 12, ,1 83, ,1 11,3 2,14 13,0 1,2,9 15,8 34,6 30,4 6,3 19,8 8,2 13, ,2 81, ,3 9,2 2,19 12,6 1,4,8 13,9 34,3 31,5 5,8 16,1 8,1 12, ,1 82, ,6 11,9 2,21 12,8 1,4,9 14,5 34,0 33,3 5,8 15,0,5 14, ,0 82, ,9,3 2,18 12,9 1,3,7 17,1 33,8 36,0 7,5 17,2 6,6 11, ,0 83, ,6 11,2 2,19 13,2 1,2,9 16,7 34,6 35,9 7,0 15,9 6,0, ,4 84, ,9 7,1 2, 12,9 1,1 11,3 12,5 33,4 30,5 6,5 16,6 7,7, ,3 84,1 Oppland ,1 12,6 2,16 13,1 1,1 11,4 13,1 33,7 29,6 8,1,1 9,6 12, ,4 81, ,8 9,6 2,11 12,6 1,1,9 13,8 32,4 36,5 6,2 26,3 8,9 14, ,6 78,5 Buskerud ,5 12,3 2,14 12,8 0,9 23,211,1 13,2 33,3 36,4 5,6 22,5,3 16, ,4 78,6 23, ,729 22, ,1 9,8 22,6 2,12 12,7 1,4,5 17,5 35,0 43,8 7,1,9 8,3 14, ,1 79,6 Vestfold 22, ,4 12,4 2, 12,8 1,2,6 17,1 33,7 43,0 5,8 24,4,4 16, ,5 75,3 Telemark og ,5 15,4 1,97 12,3 1,2,2 17,2 34,6 40,2 8,2 34,9,6, ,3 74,2 Aust-Agder ,8 15,7 2,07 12,4 1,2,3 17,2 34,3 41,2 8,5 26,5 5,9 15, ,4 78,1 Rogaland og ,4 9,4 2,19 12,5 1,2,8 13,2 33,1 39,4 7,8 17,5 7,8 12, ,6 80,9 21 Vest-Agder ,3 13,9 2,17 12,6 1,2,9 13,4 33,0 39,3 6,8 19,7 8,2 12, ,4 78,1 Hordaland 50 22,9 12,6 2,13 12,9 1,3 11,0 14,6 33,8 38,9 9,5 22,1 4,9, ,1 82,3 13,6 14,5 33,1 42,7 7,1,0 4,8 11, ,8 81, , ,17 12,9 1,4 11,1 Sogn og Fjordane ,8 9,2 2,12 12,6 1,2,7 14,8 33,9 39,0 6,4 22,6 6,5 12, ,6 77, ,7 5,8 2,09 12,7 1,2,7 15,2 33,6 39,2 9,0 26,5 8,0 14, ,4 76,8 Møre og Romsdal ,2 18,8 2,17 13,0 1,0 11,3 13,1 33,1 29,4 6,9 18,6,1 12, ,8 80, ,0 17,2 2,15 13,1 1,0 11,3 13,7 33,0 28,1 6,9 19,6 8,2, ,8 79,8 Sør-Trøndelag 53 21,7 11,1 2, 12,3 1,4,5 14,6 33,7 48,0 8,7 24,8,4 14, ,4 78, ,1 12,8 2,05 12,4 1,2,3 16,5 34,5 37,1 7,9 28,5,1 15, ,1 76,3 Nord-Trøndelag ,7,3 2,18 12,6 1,1,6 15,9 33,6 41,6 5,9 18,0 7,9 12, ,3 81, ,1 12,8 2,17 12,9 1,2,8 15,8 34,2 38,8 5,8 18,5 8,0 13, ,9 79,7 Nordland ,5 13,6 2,23 13,0 1,1 11,2 13,8 32,4 44,7 5,1 15,2 4,2, ,1 82, ,7 11,9 2,23 13,1 1,1 11,2 14,2 32,3 40,8 5,3 15,7 3,7, ,9 82 Troms og Finnmark ,4 16,2 2,07 12,4 1,3,3 16,9 32,4 31,8 5,9 28,0 7,6 16, ,7 74,1 6 37,9 17,3 2,07 12,9 1,6,3,0 31,4 37,8 5,4 29,3,1 19, ,1 73,9 Hele landet ,0,7 2,17 12,7 1,2,8 14,9 33,7 37,5 6,9 18,7 7,7 12, ,1 81, ,2 12,6 2,16 12,9 1,2,9 14,9 33,7 36,9 6,7 19,5 7,9 12, ,2 80,1 Omløps% Grisingsprosent inkl. solgt drektig Omløpsprosent inkl. utm. oml/ikke drektig Inngrisingsalder Grisingsprosent
9 Uten purkeringer Med purkeringer Purker Uten purkeringer Med purkeringer 9 8,6,6,6,7,8, [side 9] [fig. 5] kull per årspurke antall beregna avvente per årspurke [fig. 6] 2, ,17 2,17 23,2 23,0 2,16 2, ,7 22,7 2,16 22,6 22,4 2,15 2,15 2, ,14 2, ,13 2, [tabell 5] 14 resultater per slakteriorganisasjon ,4,6 12,4 12,5,6,6 12,5,7 12,7 12,9,8,9 9 Andre KLF ,8,1 2,19 12,3 1,14,6 13,8 31,8 35,5 4,8 18,8 4,7 17, ,8 74,7 Fatland ,5 9,0 2,19 12,9 1,13,9 15,0 34,0 41,3 7,3 16,7 5,5 12, ,6 81,1 Furuseth ,1 12,3 07 2,140812,8 1,24,8 15,6 34,8 43,3 6,7,1 9,1 13, ,7 79,6 Nortura Vest ,1 14,2 2,15 12,7 1,22,9 13,7 33,2 37,7 7,0,8 9,0 12, ,4 77,9 Prima Jæren ,9 14,7 2,15 12,4 1,33,8 12,4 32,6 43,5 5,3,4 6,9 16, ,5 77,3 23,2 23,0 Hele landet ,2 12,6 2,16 12,9 1,2,9 14,9 33,7 36,9 6,7 19,5 7,9 12, ,2 80,1 22,7 22,7 22,6 22,4 22 Antall besetninger Antall årspurker per besetning Beregnet avvente per årspurke Døde purker av utmeldte, % Kull per årspurke per kull Dødfødte per kull per kull Døde til avvenning % Alder ved avvenning Prosent 1.kull Avvenning til bedekning Tomdager per kull Omløpsprosent Omløpsprosent inkl. utm. oml/ikke drektig Inngrisingsalder Grisingsprosent Midt-Norge Slakteri ,5 15,1 2,18 12,7 1,01,5 17,3 33,7 37,4 6,2 18,4 9,1 14, ,5 79,3 Nortura Nord ,4 12,9 2,16 12,9 1,19,9 15,2 33,7 37,9 6,1 19,7 7,2 12, ,2 79,9 Nortura Øst ,3 12,2 2,16 12,9 1,21,9 15,4 34,0 33,2 6,9 19,4 8,2 13, ,7 81,7 Grisingsprosent inkl. solgt drektig [tabell 6] besetninger gruppert etter beregna 21 avvente per årspurke Gruppe Alle Alle Topp 25 % Midtre Dårligste Antall besetninger Antall årspurker per besetning Ber. avvente griser per årsp urke 23,0 23,2 28,9 26,3 25,7 23,1 19,7 Døde av utmeldte purker, %,7 12,6 9,8,5 11,3 13,8 12,4 Kull per årspurke 2,17 2,16 2,28 2,26 2,25 2,17 2,01 per kull 12,7 12,9 14,1 13,5 13,3 12,7 12,4 Dødfødte per kull 1,2 1,2 1,0 1,1 1,2 1,2 1,3 per kull,8,9 12,7 11,8 11,6,8,2 Døde fram til avvenning, % 14,9 14,9,2 12,9 13,1 14,9 17,5 Avvenningsalder 33,7 33,7 33,5 33,3 33,2 33,5 34,8 Prosent 1.kull 37,5 36,9 36,4 35,1 34,3 37,4 39,8 Dager fra avvenning til 1. bed. 6,9 6,7 5,0 5,5 5,8 6,8 8,1 Tomdager per kull 18,7 19,5 11,0 11,9 13,0 18,2 31,3 Omløpsprosent 7,7 7,9 2,2 4,5 5,6 7,8 11,4 Omløpsprosent inkl utm. oml./ikke dr 12,6 12,8 6,4 8,4 9,7 12,6 17,8 Inngrisingsalder, dager Grisingsprosent 80,1 79,2 88,9 85,6 84,6 79,2 71,3 Grisingsprosent, inkl. solgt drektig 81,4 80,1 89,1 86,5 85,5 80,0 72,2 Det ligger purker bak tallene for og purker bak tallene for. besetninger gruppert etter dager fra avvenning til bedekning Gruppe Mer enn dager dager dager dager 18 dager Antall besetninger Dager fra avvenning til 1. bed. 4,8 6,3 8,6 12,7 24,0 Antall årspurker per besetning Ber. avvente griser per årspurke 23,8 23,3 22,1 21,4,4 Døde av utmeldte purker, %,7 14,9 11,0 14,6 11,6 Kull per årspurke 2,19 2,18 2,11 2,06 1,91 per kull 12,9 12,9 12,6 12,6 13,1 Dødfødte per kull 1,2 1,2 1,2 1,1 1,3 per kull 11,1,9,8,8,9 Døde fram til avvenning, % 14,6 15,2 14,6 14,9 16,6 Avvenningsalder 33,5 33,5 33,9 34,0 39,5 Prosent 1.kull 39,1 34,5 38,4 34,7 34,8 Tomdager per kull 16,9 18,5 24,1 27,8 36,5 Omløpsprosent 6,1 9,0,2 8,9 6,5 Omløpsprosent inkl utm. oml./ikke dr 12,5 12,5 14,3 14,4 12,0 Inngrisingsalder, dager Grisingsprosent 79,9 79,8 74,9 78,1 82,2 Grisingsprosent, inkl. solgt drektig 81,0 80,5 76,4 78,2 82,2 Det ligger purker bak tallene [tabell 7]
10 [side ] Purker [tabell 8] Besetninger gruppert etter grisingsprosent inkludert solgt drektige levendefødte og avvente per kull fordelt på kullrase [fig. 9] Gruppe 25 % Midtre Dårligste Antall besetninger Grisingsprosent, inkl. solgt drektig 86,5 84,6 79,2 71,4 Grisingsprosent 85,6 84,6 79,2 71,3 Antall årspurker per besetning Ber. avvente griser per årspurke 26,3 25,7 23,1 19,7 Døde av utmeldte purker, %,5 11,3 13,8 12,4 Kull per årspurke 2,26 2,25 2,17 2,01 per kull 13,5 13,3 12,7 12,4 Dødfødte per kull 1,1 1,2 1,2 1,3 per kull 11,7 11,6,8,2 Døde fram til avvenning, % 12,9 13,1 14,9 17,5 Avvenningsalder 33,3 33,2 33,5 34,8 Prosent 1.kull 35,1 34,6 37,5 39,6 Dager fra avvenning til 1. bed. 5,5 5,8 6,8 8,1 Tomdager per kull 11,9 13,0 18,2 31,2 Omløpsprosent 4,5 5,6 7,8 11,4 Oml. % inkl. utm. oml./ikke dr. 8,4 9,7 12,6 17,8 Inngrisingsalder, dager Det ligger purker bak tallene ,7,5 12,9,9 12,6 Datagrunnlag: 8565 Landsvin kull (LL), 3239 Norham kull (LYHH), 9649 LY-kull (LLYY), 7325 Hybrid slaktegriskull (LYLL) og Noroc kull (LYLD). Antall avvente er inkludert 13,7 13,7 ammekull og kullutjevnede grisunger. 13,5 13,3 12,9 13, ,6 12,1 12, ,7,7 13,0,9 12,9 LL LYHH LLYY LYLL LYLD 11,2 11,1,9,7,5,4 11,0,3, [fig. 7] fordeling av besetninger på antall beregna avvente per årspurke [fig. 8] Prosentvis fordeling av besetninger Prosentvis fordeling av besetninger Antall beregna avvente per årspurke 6 4 Datagrunnlag: 426 besetninger i og 470 besetninger i Prosentvis fordeling av besetninger Antall beregna avvente per årspurke fordeling av besetninger på prosent tap Prosentvis fordeling av besetninger Prosent tap fra grising til avvenning 2 Antall besetninger Prosent tap fra grising til avvenning 08 Datagrunnlag: 426 besetninger i og 470 besetninger i. Antall besetninger
11 12,7 12,9 12,6 12,9 12,5 Purker,9,7,9 11,0 [side 11] [fig. ] 8 LL LYHH LLYY LYLL LYLD levendefødte og avvente per kull fordelt på kullnummer besetninger gruppert etter besetningsstørrelse [tabell 9] ,1,7 12,9 13,7 13,7 11,2 11,1,9 Datagrunnlag: kull i sentral Ingris. Antall avvente er inkludert ammekull og kullutjevnede grisunger. 13,5,7 13,3,5 13,1,4 12,6 12,2,3, Gruppe Alle < >0 Antall besetninger Antall årspurker per besetning Ber. avvente griser per årspurke 23,1 22,2 22,3 23,4 23,5 Døde av utmeldte purker, %,9 11,5 11,7 9,8 11,1 Kull per årspurke 2,16 2, 2, 2,16 2,19 per kull 12,9 12,8 12,8 13,0 12,8 Dødfødte per kull 1,2 1,4 1,3 1,2 1,2 per kull,9,7,8 11,0 11,0 Døde fram til avvenning, % 14,9 16,2 16,0 15,2 14,1 Avvenningsalder 33,9 35,1 34,6 33,4 33,7 Prosent 1.kull 39,3 32,5 34,8 38,8 42,6 Dager fra avvenning til 1. bed. 6,5 8,0 7,3 6,2 6,2 Tomdager per kull 19,5 24,1 24,1 19,7 16,6 Omløpsprosent 7,4 8,1 8,4 6,3 7,3 Omløpsprosent inkl. utm. oml./ikke dr 13,1 13,4 14,6 12,6 12,7 Inngrisingsalder, dager Grisingsprosent 78,8 80,2 78,2 79,6 78,6 Grisingsprosent, inkl. solgt drektig 80,0 80,3 78,6 80,3 80,5 Purkeringer er utelatt. Det ligger purker bak tallene. [fig. 11] fordeling av kull på kullnummer 40 % ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 2,3 2,3 2,3 3,2 3,0 2,9 2,7 2,7 2, ,5 0,0 LL LY Alle Foto: Grethe Ringdal
12 [side 12] Spesielle besetningstyper besetninger gruppert etter avvente per årspurke [tabell ] bruksbesetninger formeringsbesetninger [tabell 12] Gruppe Alle Alle 25 % Midtre Dårligste Antall besetninger Antall årspurker per besetning Ber. avvente griser per årspurke 23,1 23,3 26,5 25,8 23,2 19,6 Døde av utmeldte purker, % 8,2 13,1,8 11,8 14,3 12,6 Kull per årspurke 2,17 2,16 2,27 2,25 2,17 2,00 per kull 12,7 12,9 13,6 13,4 12,7 12,5 Dødfødte per kull 1,1 1,2 1,1 1,1 1,1 1,2 per kull,8,9 11,8 11,6,8,3 Døde fram til avvenning, % 14,9 15,0 13,1 13,4 14,9 17,6 Avvenningsalder 33,6 33,6 32,9 33,0 33,5 34,6 Prosent 1.kull 34,9 34,6 31,5 31,8 35,6 37,0 Dager fra avvenning til 1. bed. 6,8 6,8 5,5 5,7 6,9 8,5 Tomdager per kull 18,7 19,9 12,0 13,2 18,5 32,6 Omløpsprosent 7,5 7,8 4,5 5,6 7,6 11,3 Omløpsprosent inkl. utm. oml./ikke dr 12,6 12,8 8,2 9,8 12,5 17,8 Inngrisingsalder, dager Grisingsprosent 81,1 79,9 86,5 85,1 79,9 72,0 Grisingsprosent, inkl. solgt drektig 81,3 80,1 86,6 85,3 80,1 72,2 Det ligger totalt purker bak tallene for, og purker i Gruppe Alle Alle 25 % Midtre Dårligste Antall besetninger Antall årspurker per besetning Ber. avvente griser per årspurke 22,8 23,5 26,0 25,7 23,1,6 Døde av utmeldte purker, %,0 11,3 9,3,0 11,9 12,6 Kull per årspurke 2,17 2,2 2,3 2,3 2,2 2,2 per kull 12,6 12,8 13,3 13, 12,5 12,4 Dødfødte per kull 1,4 1,4 1,3 1,3 1,3 1,5 per kull,8 11,0 11,7 11,5,9,2 Døde fram til avvenning, % 14,2 13,7 11,9 12,3 13,1 16,7 Avvenningsalder 33,4 33,9 33,6 33,7 33,6 34,7 Prosent 1.kull 40,9 41,9 42,0 42,9 44,3 36,7 Dager fra avvenning til 1. bed. 7,3 6,2 5,9 5,9 6,1 7,0 Tomdager per kull 18,4 16,7 11,0 11,6 16,7 25,0 Omløpsprosent 8,5 8,5 5,4 5,7 9,1 12,0 Omløpsprosent inkl. utm. oml./ikke dr 12,7 12,4 7,8 8,6 13,7 16,4 Inngrisingsalder, dager Grisingsprosent 76,2 76,6 84,1 82,9 73,2 71,8 Grisingsprosent, inkl. solgt drektig 82,2 81,5 88,4 87,4 79,4 75,1 Det ligger 6592 purker bak tallene for og 6486 bak de i. [tabell 11] foredlingsbesetninger landsvin purkeringer [tabell 13] Gruppe Alle Alle 25 % Midtre Dårligste Antall besetninger Antall årspurker per besetning Ber. avvente griser per årspurke 21,9 22,0 24,9 24,7 22,3 19,0 Døde av utmeldte purker, % 7,3 7,2 5,8 6,9 8,1 7,8 Kull per årspurke 2,13 2,13 2,22 2,22 2,18 1,99 per kull 12,4 12,6 12,8 12,9 12,7 12,1 Dødfødte per kull 1,6 1,5 1,3 1,4 1,6 1,4 per kull,3,5 11,3 11,3,3 9,8 Døde fram til avvenning, % 16,7 16,8 11,5 12,4 18,5 18,6 Avvenningsalder 35,1 35,1 33,9 33,2 35,4 36,3 Prosent 1.kull 62,1 59,5 51,7 53,5 61,2 62,7 Dager fra avvenning til 1. bed. 6,8 6,1 5,0 5,5 5,9 6,9 Tomdager per kull 19,4 19,4 13,1 14,2 14,4 31,5 Omløpsprosent 7,6 7,1 5,2 5,4 5,8,4 Omløpsprosent inkl. utm. oml./ikke dr 13,5 14,1 12,4 11,4 11,9,0 Inngrisingsalder, dager Grisingsprosent 77,4 76,1 83,0 80,8 80,9 64,9 Grisingsprosent, inkl. solgt drektig 80,7 78,3 84,6 84,4 82,1 67,2 Det ligger 2584 purker bak tallene for og 2613 purker bak tallene fra. Gruppe Alle Alle 25 % Midtre Dårligste Antall besetninger 13* Antall årspurker per besetning Ber. avvente griser per årspurke 23,5 23,4 25,2 25,0 23,4 21,6 Døde av utmeldte purker, % 15,5 16,7 13,3 13,1 19,5 17,7 Kull per årspurke 2,19 2,17 2,23 2,24 2,16 2,09 per kull 12,6 12,8 13,3 13,3 12,9 12,3 Dødfødte per kull 1,1 1,1 1,3 1,3 1,0 1,2 per kull,8,9 11,5 11,3 11,0,5 Døde fram til avvenning, % 13,6 14,8 13,9 15,1 14,2 15,0 Avvenningsalder 33,0 33,2 33,0 33,2 33,5 33,0 Prosent 1.kull 32,7 31,2 22,9 25,1 27,5 41,7 Dager fra avvenning til 1. bed. 6,6 7,2 6,0 6,0 8,1 7,7 Tomdager per kull 17,9 19,4 14,3 13,3 19,4 26,1 Omløpsprosent 8,3 9,2 9,7 8,2 9,0,5 Oml. % inkl. utm. oml./ikke dr. 12,0 12,2 11,7,4,9 15,4 Inngrisingsalder, dager Grisingsprosent 81,3 80,1 84,8 85,8 80,2 73,6 Grisingsprosent, inkl. solgt drektig 81,7 80,3 85,3 86,3 80,2 73,8 Det ligger purker bak tallene for og 699 bak de for. * ) En av purkeringene ble ikke tatt med i fjorårets beregning pga opphold i produksjonen.
13 Helse og sykdom [side 13] [fig. 12] sykdomsregistreringer purker, smågris og slaktegris MMA Rødsjuke Ødemsjuke Andre infeksjoner Matleihet Mage-/tarmbetennelse <7dg Mage-/tarmbet. >7dg (i dieper.) Mage-/tarmbet. etter avvenning Parasittære sjukdommer Klauvlidelser Akutt mastitt Forl. drektighet, fødselsind. Fødselsvansker Brunstmangel Bør-, skjede- og egglederbet. Urinveisbetennelse Brokk Kryptorkisme Leddsjukdommer <1 mnd Leddsjukdommer 1 6 mnd Leddsjukdommer >6 mnd Andre skjelett-, ledd-, båndog muskulaturlidelser Byller Kannibalisme/halebiting Andre ikke-org.relaterte tilst Prosent av sykdomsregistreringene Datagrunnlag: sykdomstilfeller fra 258 besetninger i sentralt Ingris lager, mot registrerte sykdomstilfeller fra 287 besetninger i. Data på sykdomsregistreringer er fremdeles noe ufullstendige, og må derfor leses med forsiktighet. Bidragene fra alle som sender inn helseregistreringer hjelper oss til å få en bedre oversikt over helsa i norsk svineproduksjon.
14 [side 14] Helse og sykdom [fig. 13] purkenes vanligste utrangerings- sykdomsregistreringer % purker [fig. 14] 40 årsaker 35 Brunstmangel Grisingsfeber 5,1 6,1 Omløp Ikke drektig Moregenskaper Avlskvalitet Alder Jurbetennelse, akutt Fødselsvansker 0,4 0,4 0,5 0, Registrert 3sykdom i prosent 4av fødte kull 5 6 Datagrunnlag: Uttrekk av tre spesifikke sykdommer på purker med bakgrunn i data fra 258 besetninger. Bein/eksteriør purkenes brukstid fordelt på rase [fig. 15] Skade Driftsopplegg 3,5 3,0 2,5 2,3 2,3 2,3 3,2 3,0 2,9 2,7 2,7 2,7 Andre årsaker ,0 1, Prosent av utrangeringene ,0 0,5 0,0 LL LY Alle Datagrunnlag: utmeldte purker i sentral Ingris. Datagrunnlag: utmeldte purker i sentralt Ingris lager. Smågris [tabell 14] landsresultater smågris År Antall besetninger Antall smågriser per besetning Antall smågriser Vekt ved avvenning, kg,3,1,2,5,5,4 Vekt ved avgang, kg 29,8 30,1 30,0 31,4 31,4 31,3 Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst 1,88 1,84 1,81 1,89 2,02 1,91 Fôrdager per smågris 44,0 46,0 42,6 42,3 45,3 43,5 Ant. besetninger med fôrregistrering Ant. smågriser med fôrregistrering Prosent døde 2,0 1,5 1,1 1,8 1,8 1,7 Datagrunnlaget for består av 68 avdelinger fra 47 besetninger som har registrert tilvekst i smågrisdelen. Datagrunnlaget for består av 52 avdelinger fra 42 besetninger. Til tross for at vi ser en gledelig økning i antall svineprodusenter som er med i smågrisdelen, er det fortsatt slik at resultater fra enkeltbesetninger kan gi store utslag, Av denne grunn er disse resultatene usikre som sammenligning mellom år.
15 Slaktegris [side 15] [tabell 15] landsresultater slaktegris slaktegrisresultater fordelt på slakteri [tabell 17] År Antall besetninger Antall slaktegriser per besetning Antall slaktegriser Vekt innsett, kg 29,1 30,0 29,7 30,5 30,2 Slaktevekt, kg 74,7 77,9 79,4 79,5 80,0 Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst 2,66 2,74 2,74 2,74 2,74 Ant. besetninger med fôrregistrering Ant. slaktegriser med fôrregistrering Fôrdager per slaktegris 88,0 89,4 90,3 91,4 91,6 Kjøttprosent 56,9 56,5 56,7 59,1* 60,7 Døde, % 1,6 1,3 1,5 1,7 1,7 Kasserte, % 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 Tallene er beregnet på bakgrunn av besetninger som har hatt registreringer på minst ett innsett. * ) Ligning for kjøttprosent ble justert i. Nortura Region Øst Nortura Region Vest Nortura Region Nord Noen få besetninger tilhører andre slakterier enn de som er nevnt i tabellen, disse vil ikke bli presentert for å ivareta besetningens anonymitet. Disse besetningene er med i de andre nøkkeltallsberegningene for slaktegris. Fatland Furuseth Antall besetninger Antall avdelinger Ant. slakteg. per besetning Vekt innsett, kg 31,5 30, ,1 33,2 Slaktevekt, kg 79,1 79,2 78,2 82,3 82 Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst 2,74 2,79 2,64 2,72 2,77 Fôrdager per slaktegris Kjøttprosent 60,7 60,6 60,8 60,9 61,5 Døde, % 1,3 1,9 1,9 2,1 1,8 Kasserte, % 0,4 0,6 0,6 0,4 0,1 [tabell 16] landsresultater-slaktegris. Besetninger med felles registrering fra avvenning til slakt År Antall besetninger 7 Antall slaktegriser per besetning 14 Antall slaktegriser 71 Vekt innsett, kg 14,1 Slaktevekt, kg 79,5 Daglig tilvekst, gram 883 FE per kg tilvekst 2,47 Antall besetninger med fôrregistrering 3 Antall slaktegriser med fôrregistrering 2885 Fôrdager per slaktegris 7,8 Kjøttprosent 61,1 Døde, % 1,7 Kasserte, % 0,2 Tallene er beregnet på bakgrunn av besetninger som har mindre enn kg i innvekt. [tabell 18] slaktegrisresultater fordelt på fylke Østfold Akershus Hedmark Antall slaktegris med tilvekst Antall slaktegris med fôr Antall avdelinger Antall slaktegris per avdeling Vekt innsett, kg 31,4 30,9 31,1 31,4 33,0 30,1 32,2 30,6 28,9 Slaktevekt, kg 79,5 80,0 79,5 79,4 79,1 80,7 78,5 78,7 77,3 Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst 2,74 2,74 2,67 2,75 2,85 2,77 2,65 2,66 2,59 Fôrdager per slaktegris Kjøttprosent 60,4 60,3 61,1 60,7 60,7 60,7 61,0 60,9 59,6 Døde, % 1,6 1,7 1,3 0,9 1,3 2,0 0,8 2,5 1,9 Kasserte, % 0,4 0,3 0,5 0,5 0,3 0,5 0,7 0,5 0,6 Oppland Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust Agder Vest Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør og Nord Trøndelag Nordland, Troms og Finmark
16 [side 16] Slaktegris [tabell 19] slaktegrisresultater gruppert etter daglig tilvekst Gruppe 25% 25% Midtre Dårligste Rangert etter daglig tilvekst Rangert etter daglig tilvekst Antall avdelinger Antall slaktegriser per avdeling Vekt innsett, kg 30,8 30,8 30,8 31,1 30,5 Slaktevekt, kg 79,5 80,9 80,6 80,5 79,1 Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst 2,60 2,63 2,66 2,75 2,82 Fôrdager per slaktegris Kjøttprosent 59 60,4 60,4 60,7 61 Døde, % 1,3 1,2 1,4 1,6 2,1 Kasserte, % 0,3 0,4 0,4 0,4 0,6 Datagrunnlaget består av 215 avdelinger fra 181 besetninger. [tabell ] slaktegrisresultater gruppert etter fôrforbruk per kg tilvekst Gruppe 25% 25% Midtre Dårligste Rangert etter fôrforbruk per kilo tilvekst Rangert etter fôrforbruk per kilo tilvekst Antall avdelinger Antall slaktegriser per avdeling Vekt innsett, kg 30 30,5 30,2 30,5 31,3 Slaktevekt, kg 79,3 80,2 80,3 80,2 80,2 Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst 2,53 2,54 2,57 2,75 2,92 Fôrdager per slaktegris Kjøttprosent 59 60,7 60,6 60,6 60,8 Døde, % 1,7 1,4 1,4 1,9 2,2 Kasserte, % 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 Datagrunnlaget består av 185 avdelinger fra 147 besetninger med fôrregistrering.
17 [side 17] [fig. 16] fordeling av slaktegrisresultater på daglig tilvekst [fig. 17] Prosentvis fordeling av avdelinger Prosentvis fordeling av avdelinger Prosentvis fordeling av avdelinger Prosentvis fordeling av avdelinger Daglig tilvekst, gram Datagrunnlag: avdelinger i 181 besetninger med registrering 30 av tilveks i slaktegrisdelen i på til sammen slaktegris, sammenlignet med 185 avdelinger fra 153 besetninger på til sammen slaktegris i fordeling 15 av slaktegrisresultater på fôrforbruk per kilo tilvekst ,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Fôrforbruk per kilo tilvekst, FEn 15 5 Daglig tilvekst, gram 0 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Fôrforbruk per kilo tilvekst, FEn Antall besetninger Antall besetninger Antall besetninger Antall besetninger Datagrunnlag: 185 avdelinger fra 147 besetninger med fôrregistrering i slaktegrisdelen i på til sammen slaktegris, sammenlignet med 151 avdelinger fra 126 besetninger med slaktegris i. Foto: Grethe Ringdal
18 [side 18] marginalverdier avtaleåret /11 Smågrisproduksjon Nøkkeltall Endring Kr per årspurke Ant smågris per årspurke 1 stk 764 Grunnpris smågris 1 kr 22 Dødelighet, dietida 1 %-poeng 132 Tomdager per kull 1 stk 52 Fôrforbruk smågris 0,1 FE/kg 162 Fôrforbruk purker 1 % 55 Rente driftskreditt 1 % 47 Slaktegris Nøkkeltall Endring Kr/gris Øre/kg Fôrforbruk 0,1 FE Fôrpris per FE øre Kjøtt-%, fra 60 % 1 %-poeng Daglig tilvekst g/dag Økt slaktevekt, fra 79 kg 1 kg 9 11 Rente bygning 1 % Rente driftskreditt 1 % 4 4 Kombinert Nøkkeltall Endring Kr år årspurke Økt ytelse smågris per årspurke (21,9-22,9) 1 stk 1223 Redusert fôrforbruk på slaktegris 0,1 FE/kg 582 Redusert fôrpris øre/fe 803 Lavere rente (driftskreditt + lån) 1 %-poeng 787 Økt utbetalingspris 1 kr/kg 1756 Tomdager per kull 1 stk 81 norsvins dekningsbidragskalkyler /11 de beste 25% beste beste besetningne sammenlignet med gjennomsnittet vedrørende avvente per årspurke og fôrforbruk Forskjell DB per Gjennomsnitt 25% Per enhet Konsesjonsbesetning* Årspurke i smågrisproduksjon Årspurke i kombinert Slaktegris * Forutsatt 140 årspurker i smågrisproduksjon og 60 årspurker i kombinert
19 Ingris det beste styringsverktøyet Nettbasert Enkel registrering Automatisk dataoverføring God opplæring og rask brukerstøtte Bedre oversikt nyttige arbeidslister Gode rapporter og analyser Håndterminal Full anonymitet ved innrapportering av data Bedre lønnsomhet Bli Ingris-bruker du også! Prøv programmet gratis i 3 måneder. Sjekk ut: Ta kontakt på support@in-gris.no eller Ingris er et hjelpemiddel vi i svineproduksjon idag vanskelig kan klare oss foruten. Med den strukturen besetningene i Norge nå etter hvert får, og med den økonomiske utviklingen vi har i næringa, er det tvingende nødvendig å optimalisere produksjonen for å kunne sitte igjen med et akseptabelt økonomisk utbytte. Vi vet jo alle at kostnadene i produksjonen er høye, ikke minst når det gjelder bygninger og fôr. - Å være medlem i Ingris og bruke dataprogrammet aktivt, vil bidra til å redusere antall tomdager og øke effektiviteten i produksjonen. - Vi er tre personer som er involvert i drifta av grisehuset vårt, og alle er inne i Ingris og henter ut nødvendig informasjon. Her får alle en rask og effektiv oversikt. Jacob Rustan, svinebonde og Ingrismedlem.
20 lokale Ingris-kontakter i 11 Nortura Øst Nina Irene Horgen nina.horgen@nortura.no Tone Sæther tone.sater@nortura.no Eli Berven eli.berven@nortura.no Nortura Vest Hilde Elin Østerhus hilde.elin.osterhus@nortura.no Johannes Nedrebø johannes.nedrebo@nortura.no Nortura Nord Arne Flatmo arne.flatmo@nortura.no Asbjørn Ramselien asbjorn.ramselien@nortura.no Kåre Pedersen kare.pedersen@nortura.no Silje Laugsand Pynten silje.laugsand.pynten@notura.no Fatland slakteri Rolf Gunnar Husveg rolfgunnar.husveg@fatland.no Furuseth slakteri Oscar Brundtland ob@furuseth.no Midt-Norge slakteri Ragnar Hogstad ragnar.hogstad@norsk-slakt.no Prima Jæren Tomas Andersen tomas@prima.as Tlf.: animalia@animalia.no Tlf.: norsvin@norsvin.no
Forord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.
Årsstatistikk Forord Innhold Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerÅrsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen
Årsstatistikk 2012 Foto: Norsvin/Jens Haugen Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av
DetaljerIngris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin
Årsstatistikk 2013 Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerFORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring
Årsstatistikk 2018 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerFORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.
Årsstatistikk 2017 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerFORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.
Årsstatistikk 2016 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerFORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring
Årsstatistikk 2014 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentralte Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning
DetaljerFORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.
Årsstatistikk 2015 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING
DetaljerRANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING
RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og
Detaljeri grunnskoleopplæring
1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten
DetaljerMinoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)
2014 Forebyggingsseksjonens oversikt over henvendelser til minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB: Når du leser tallene, vær oppmerksom
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerLederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.
ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerFor det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.
Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
Detaljersauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater
gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy
DetaljerAVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig
Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test
Detaljerwww.parat.com Din forsikring i arbeidslivet
Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,
DetaljerFremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk
1 Endelig stor Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk Trude Lappegård, seniorforsker Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå KS Barnehagekonferansen 01.02.2011, Oslo 1 Gratulerer!
DetaljerStørre fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø
Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
Detaljer1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon
1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerSammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - Dato: 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings-
DetaljerFor purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!
3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;
DetaljerArbeidsmarkedet nå - mai 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerFÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 21 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no
DetaljerModellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte
Om publikasjonen Denne publikasjonen er en samlet fremstilling av resultatene i de fylkesvise prognosene som er publisert på sidene til www.fylkeprognoser.no. For mer informasjon om Fylkepsrognoser.no
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 1.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 1. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 1. kvartal 213 Statens vegvesen hadde
DetaljerFATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre
FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler
Detaljerstorfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet
gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir
DetaljerHøringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon
Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har
DetaljerUtfyllende retningslinjer for forvaltning av pristilskudd for egg
Rundskriv 2013-19 Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Cardinal Foods AS Jonas H. Meling AS Nortura SA Jæregg AS Toten Eggpakkeri AS RIAS-PAKKERI AS Kontaktperson: Patricia Hofmo Risopatron Vår dato:
DetaljerTilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!
ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne
DetaljerVi mistet skolen vår: Gjemnes-skolen.
Gjemnes og nynorsk Vi mistet skolen vår: Gjemnes-skolen. skolen. Samtidig mistet vi også bokmålsskolen vår. Vi hører nå under den nye kretsen, Batnfjord Skule som er en Nynorsk-skole skole. Hjemlet i Opplæringslovens
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17
DetaljerMarkedets behov for forkorn. Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri
Markedets behov for forkorn Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri Momenter Utviklingstrekk i norsk husdyrproduksjon Forbruket av norsk fôrkorn Hva skjer fremover? Gitt utviklingen - hva bør
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.
Detaljer2 Innmelding. Obligatoriske registreringer
2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerKunnskapsparken Steinkjer 12. august 2014 Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge
Kunnskapsparken Steinkjer 12. august 2014 Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge 1 - ditt springbrett til innovasjon 2 Ta sats, søk nå og skriv selv! SkatteFUNN er et springbrett for å komme i gang med forsknings-
DetaljerTirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.
Hedmark Bondelag Tirsdag 14. februar kl. 10.00 på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Fylkesstyret avsetter 2 timer til dette kontaktmøte, og vi beregner 10 minutter (maks 15
DetaljerLønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2014
Oslo, 27. februar 2015 Lønnsstatistikk for ansatte i arkitektbedrifter 2014 Som arbeidsgiverforening er det Arkitektbedriftene i Norge sin oppgave å følge med på lønnsutviklingen i vår næring. Mange av
DetaljerNofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
DetaljerSTANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering
DetaljerForsøk med redusert arbeidstid for seniorer i fylkesmannsembetene
Alle fylkesmannsembetene, se adresseliste Deres referanse Vår referanse Dato 200503440-/JEB 26.04.2007 Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i fylkesmannsembetene Vi viser til kontakt med Fylkesmennenes
DetaljerOm tabellene. April 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerFremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010
Fremmedspråk i videregående opplæring 2009-2010 Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2010 (31.05.2010) 1 v/ Gerard Doetjes og Eva Thue Vold Innledning I dette notatet ser vi på elevenes
DetaljerKLF Fjørfe. Columbiegg. nr. 4-2011 kjøtt. Sommertid: Tilsynsprosjekt dyrevelferd, campylobacter og E-kontroll.
KLF Fjørfe Columbiegg nr. 4-2011 kjøtt Sommertid: Tilsynsprosjekt dyrevelferd, campylobacter og E-kontroll. I dette Columbiegget kan du lese mer om Mattilsynets tilsynsprosjekt på dyrevelferd og hva du
DetaljerGjødselvareforskriften er under revisjon endringer kan bli problematiske for jordbruket i Rogaland
Gjødselvareforskriften er under revisjon endringer kan bli problematiske for jordbruket i Rogaland SLF seminar 19. september 2011 Heidi Knutsen, NILF Konsekvenser av mulige endringer av gjødselvareforskrift
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerHvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?
Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker
DetaljerNordea Pairs 2014. Nå er det igjen på tide å planlegge Norges største golfturnering!
Nordea Pairs 2014 Nå er det igjen på tide å planlegge Norges største golfturnering! Det er flere spennende nyheter i Nordea Pairs 2014. Med dette ønsker Nordea og NGF at enda flere deltar i klubbenes kvalifiseringer
DetaljerREGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12
REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om
DetaljerVEDTEKTER FOR BLOMSTERDEKORATØRFAGETS OPPLÆRINGSKONTOR - BLOK
1 VEDTEKTER FOR BLOMSTERDEKORATØRFAGETS OPPLÆRINGSKONTOR - BLOK Vedtatt på konstituerende møte 27.05.1997 Siste gang revidert 05.04.2016 1 Definisjon og formål 1.1 Opplæringskontorets navn skal være: Blomsterdekoratørfagets
Detaljer2Voksne i videregående opplæring
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300
DetaljerINFORMASJON OM TILDELING AV MIDLER TIL VIDEREUTDANNING I 2010 KAP 226 POST 21
Vår saksbehandler: Anne Turid Veigaard Direkte tlf: 23302791 atv@udir.no Vår dato: 28.01.2010 Deres dato: Vår referanse: 2008/3645 Deres referanse: Fylkesmannsembetet v/utdanningsdirektøren INFORMASJON
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
DetaljerOSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014
OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerTemperaturen på norsk kommuneøkonomi. Rune Bye KS Høstkonferanse Røros, 5. november
Temperaturen på norsk kommuneøkonomi Rune Bye KS Høstkonferanse Røros, 5. november Veksten bremser opp, arbeidsledigheten stiger 2 NYE UTFORDRINGER FOR NORSK ØKONOMI OLJEPRISEN HALVERT 3 Oljeprisfall gir
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001
DetaljerRegulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/
Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport nr. 24/2018 03.09.2018 Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport: Avdeling: Regulering av smågrisproduksjon
Detaljer- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger
Direktoratet for naturforvaltning Viltseksjonen Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 643/09-642.31/HBr Trondheim 24. juni 2009 Endret status for antall familiegrupper av gaupe
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerAlle skal bo godt og trygt. Bostøtte. 1. Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter et egnet bosted
Alle skal bo godt og trygt Bostøtte 1. Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter et egnet bosted Rettighetsbasert For de aller mest vanskeligstilte Bør
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
Detaljer1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012
1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...
DetaljerIngris web Brukerveiledning
Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...
DetaljerHøringsbrev - unntak fra fylkesbinding ved generasjonsskifte
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/840-13. november 2013 Høringsbrev - unntak fra fylkesbinding ved generasjonsskifte 1. Innledning Departementet foreslår i dette høringsbrevet å åpne for unntak fra
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012
Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerInntekt i jordbruket 2013
Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374
DetaljerTøffinger i Vestfold. side
4 2010 Tøffinger i Vestfold side 26 Gir purka nok melk? Spegrismelk Den optimale melkeerstatning eller som tilskudd i fødebinger. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekt. Sprayfo har mikro fettpartikler
DetaljerFôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.
Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt
DetaljerPIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»
PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» Smittevernkonferanse Nord-Trøndelag, desember 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver,
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
Detaljer