LO-kongressen 2013 velkommen til debatt Foran LOs 33. ordinære kongress 3. 7. mai 2013 Debatthefte med foreløpig dagsorden, praktiske opplysninger, tidsfrister og LO-sekretariatets forslag til nytt handlingsprogram 2013 2017, som grunnlag for innsending av forslag til kongressen 2013
2
Innhold Til alle organisasjonsledd i LO s. 4 Praktiske opplysninger s. 6 Forslagsrett til kongressen s. 6 Foreløpig dagsorden for LO-kongressen i 2013 s. 6 Oversikt over nyttige bakgrunnsdokumenter s. 6 Slik går dere fram s. 7 Frister s. 7 Forslagsskjema s. 8 Forslag til LOs handlingsprogram 2013 2017. Grunnlag for debatt og innsending av forslag til kongressen s. 9 Debattheftet kan lastes ned fra LOs internettsider: www.lo.no/kongress2013 3 Kongress 2013
Velkommen til kongressdebatt LOs 33. ordinære kongress avholdes i tidsrommet 3. 7. mai 2013. Kongressen er LOs høyeste myndighet. Den avholdes hvert fjerde år, og samler 300 demokratisk valgte utsendinger fra medlemsforbundene i LO og fra fylkene. Forut for kongressen er det en omfattende debatt i våre egne organisasjonsledd. Debatten er en viktig del av den demokratiske prosessen som munner ut i forslag som LO-kongressen skal behandle og fatte vedtak om. I dette heftet finner dere forslag til nytt handlingsprogram for kongressperioden 2013 2017. LOs sekretariat har vedtatt dette handlingsprogrammet som grunnlag for innsending av forslag til kongressen. Det er et omfattende dokument, og illustrerer bredden i LOs engasjement. I innledningen peker vi på at LO, etter flere år med en rødgrønn regjering, har vunnet fram med mange viktige saker for medlemmene. Vi har lyktes godt med jobb nr 1 arbeid til alle. Regjeringen har vært lydhør for fagbevegelsens krav om tiltak for å dempe skadevirkningene av de senere årenes internasjonale finansielle kriser, noe som har bidratt til at vi har den høyeste sysselsettingen og laveste ledigheten i Europa. Men vi har ikke full sysselsetting før vi får bukt med den ufrivillige deltiden, og før vil lykkes med å inkludere alle de som i dag har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er nær sammenheng mellom arbeid og rettferdig fordeling, og mellom verdiskapning og velferd. Arbeid til alle forutsetter en aktiv næringspolitikk. LO vil ha en næringspolitikk som utnytter Norges naturgitte fortrinn og tar hele landet i bruk. Selv om det er gjennomført mange tiltak mot sosial dumping, krever den stadig sterkere internasjonaliseringen av økonomien at vi arbeider videre med dette området. En av de største utfordringene for det organiserte arbeidslivet og den norske modellen er den omfattende innleien av arbeidskraft og useriøsiteten i bemanningsbransjen. 4
I tarifforhandlingene har frontfagsmodellen og koordinering av lønnsdannelsen gitt de brede medlemsgrupper en god reallønnsvekst. Det er gjort forbedringer i avtaleverket, særlig i forbindelse med garantiordningene, som har slått positivt ut for likelønn og lavlønte. Lav- og likelønnsutfordringene er likevel fremdeles store. De globale klimautfordringene er blitt enda større og tydeligere i perioden vi har bak oss. LO vil at Norge fortsatt skal være i front og vise vei på en måte som bidrar til at de totale utslippene i verden blir redusert. Forslaget til handlingsprogram omhandler disse og andre utfordringer. I tillegg til nytt handlingsprogram, skal LO-kongressen i 2013 behandle spørsmål knyttet til LOs egen organisasjon, vedtektene, hovedavtalen og andre saker som står på dagsorden. I dette heftet finner dere LO-sekretariatets forslag til foreløpig dagsorden for kongressen, samt praktiske opplysninger om forslagsfrister med mer. LO er en stor og mangfoldig organisasjon. LOs medlemsforbund har over 880 000 medlemmer over hele landet, fordelt på de aller fleste bransjer og yrker. Vi representerer hele arbeidslivet. Dette er en stor styrke. Det gjør oss i stand til å ta et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen, til beste for medlemmene våre. Dette gjør vi best dersom flest mulig engasjerer seg og deltar i debattene som leder fram til vedtakene på kongressen. Derfor er min oppfordring til dere: Engasjer dere, delta i debatten i klubbene og foreningene, og send inn forslag til forbundene. God debatt! LO-leder Roar Flåthen 5 Kongress 2013
Praktiske opplysninger Debatt i alle LOs organisasjonsledd Ifølge LOs vedtekter 4.4, er det forbundene og LOs fylkeskonferanser som har forslagsrett til kongressen. Debatten i forbundenes grunnorganisasjoner og i fylkene skal munne ut i forslag fra forbundene og fylkeskonferansene som skal formelt behandles på kongressen. Dette heftet inneholder LO-sekretariatets utkast til nytt handlingsprogram for kongressperioden 2013 2017, som grunnlag for debatten og innsending av forslag. Grunnorganisasjonene inviteres også til å diskutere de andre sakene som skal behandles på kongressen: LOs egen organisasjon, den fagligpolitiske situasjonen, hovedavtalene og så videre. Det vil ikke bli utarbeidet noe eget debatthefte for LOs organisasjonsprogram. Et organisasjonspolitisk dokument vil bli utarbeidet på bakgrunn av de innsendte forslagene. Foreløpig dagsorden Forslag til foreløpig dagsorden for kongressen ble vedtatt i sekretariatsmøte 15.11.2010. 1. Åpning 2. Konstituering 3. Beretninger 4. Regnskaper 5. LOs egen organisasjon 6. Vedtekter 7. Den faglige og politiske situasjonen 8. Handlingsprogrammet 9. Hovedavtalene 10. Valg 11. Avslutning Nyttige bakgrunnsdokumenter Hovedavtalen for det aktuelle området LOs vedtekter 6
LOs organisasjonsprogram 2009-2013 LOs handlingsprogram 2009 2013 Disse dokumentene finner dere på LOs internettsider: www.lo.no. Dokumenter kan også fås ved henvendelse til LOs distriktskontorer eller til LOs informasjonsog rådgivningsavdeling. Slik går dere fram Det er forbundene og LOs fylkeskonferanser som har forslagsrett til kongressen. Forslag fra forbundenes organisasjonsledd, klubber, foreninger og avdelinger, må derfor sendes til det aktuelle forbundet. Forslag fra LOs lokalorganisasjoner må sendes til LOs distriktskontorer. De innsendte forslagene vil være grunnlag for forbundene og fylkeskonferansene når de skal forme ut og vedta sine forslag til kongressen. For å lette arbeidet til de som skal behandle forslagene, er det fint om dere benytter forslagsskjema på neste side. Hvert forslagsskjema skal kun omhandle ett tema. Skjemaet kan lastes ned fra LOs internettsider: www.lo.no. Frister Fristene for innsending av forslag er fastsatt slik: Klubber, fagforeninger og avdelinger sender sine forslag til sitt fagforbund innen 1. august 2012. LOs lokalorganisasjoner sender sine forslag til LOs distriktskontor i fylket innen 1. august 2012. Forbundene og LOs fylkeskonferanser sender sine forslag til LO innen 1. november 2012. På grunnlag av de innsendte forslagene fra forbundene og LOs fylkeskonferanser, utarbeider LO-sekretariatet innstillinger til vedtak til punktene på dagsorden. Disse sendes organisasjonsleddene innen 1. mars 2013. Abonner på nyhetsbrev Følg kongressforberedelsene og få andre nyheter fra fagbevegelsen med gratis abonnement på LOs nyhetsbrev. Send mail til: nyhetsbrev@lo.no 7 Kongress 2013
Forslag til LOs 33. ordinære kongress 3. 7. mai 2013 Forslagsfrist 1. august 2012 Til: (forbund eller distriktskontor i LO) Forslag som ønskes fremmet for LO-kongressen. Dagsorden pkt... (NB. Ett tema per forslagskjema) Begrunnelse: Sendt av: Forslagsskjema kan lastes ned fra internett: www.lo.no/kongress2013 8
Utkast til LOs handlingsprogram 2013 2017 Debattgrunnlag foran LO-kongressen 2013 9 Kongress 2013
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Notater 10
43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 Innhold 1. Arbeid til alle s. 13 2. Likestilling mellom kvinner og menn s. 15 3. Et godt arbeidsliv s. 18 4. Lønns- og arbeidsvilkår s. 23 5. Velferd s. 30 6. En aktiv næringspolitikk s. 34 7. Energi, miljø og klima s. 40 8. Forskning og utvikling s. 42 9. Livslang læring s. 44 10. Inkludering s. 48 11. Kultur s. 50 12. Demokrati og samfunnsansvar s. 52 13. Internasjonal solidaritet og samarbeid s. 55 11 Kongress 2013
85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 Forord Dette forslaget til handlingsprogram for LO er en videreføring av programmene fra de to siste kongressperiodene. Gjennom våre programmer og vedtak, og krav og innspill til den rødgrønne regjeringen, har LO i denne perioden fått gjennomslag for mange viktige saker for våre medlemmer. Regjeringen Stoltenberg II har også lagt fram tre fagligpolitiske regnskap, der det er gjennomgått hvordan regjeringen har fulgt opp fagbevegelsens krav. Et fjerde regnskap vil bli presentert på Kongressen i 2013. Her nevner vi spesielt en rekke tiltak mot sosial dumping, gjennom to handlingsplaner og viktige enkeltvedtak. Overfor arbeidsgiversiden er det gjort store forbedringer i avtaleverket. Dette gjelder særlig forbedringer og utvidelser i garantiordningene. Dette har slått positivt ut for likelønn og lavlønte. Ved bruk av frontfagsmodellen og koordinering av lønnsdannelsen har de brede medlemsgrupper fått en årlig reallønnsøkning på 2 1/2 3 prosent gjennom det siste tiåret. Den norske modellen for trepartssamarbeid var forutsetningen for at vi fikk på plass en ny AFP-ordning i privat sektor, tilpasset pensjonsreformen som Stortinget har vedtatt. Selv om det er oppnådd mange gode resultater og vunnet viktige seire i den rødgrønne regjeringsperioden, vil det alltid være nye saker å arbeide med, og nye krav å fremme. Derfor er også dette forslaget til handlingsprogram et offensivt og krevende program, både for LO, arbeidsgiverne og myndighetene. 12
127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 1. Arbeid til alle Arbeid til alle må være det overordnede målet for lønnsoppgjørene, den økonomiske politikken og annen politikk. Arbeid er nøkkelen til økonomisk trygghet og til å få del i velstandsutviklingen. Arbeid er også en viktig nøkkel til inkludering og god folkehelse. Arbeidsledighet er den viktigste årsak til fattigdom. Alt for mange i arbeidsdyktig alder slipper ikke til. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er nødvendig både av hensyn til rettferdig fordeling og bærekraften i velferdssystemet. Sterkere styring Norges deltakelse i den internasjonaliserte økonomien gir oss store muligheter. De senere års finansielle kriser demonstrerer også den sårbarhet den utsetter oss for når det gjelder jobb og rettferdig fordeling av godene. God forvaltning av samfunnets viktigste ressurs, arbeidskraften, har sammen med høy aktivitet på norsk sokkel gitt oss verdens høyeste inntektsnivå. Samtidig har en langsiktig innrettet bruk av oljeinntektene bidratt til en mer robust og stabil utvikling enn i mange andre land. Den norske modellen for partssamarbeid mellom myndighetene og sterke og representative arbeidslivsorganisasjoner har gjort oss rustet til å møte svingninger i den internasjonale økonomien. Like fullt kreves det mye av regjering og partene i arbeidslivet for å virkeliggjøre målet om arbeid til alle. Også næringslivets ledelse må ta samfunnsansvar. LO vil medvirke til en økonomisk politikk som skaper rettferdig fordeling og demper markedsøkonomiens svingninger i produksjon og sysselsetting. Statsbudsjettene og Norges Banks rentepolitikk må ivareta hensynet til full sysselsetting. Kampen for arbeid og et anstendig arbeidsliv må også føres internasjonalt. LO skal fortsatt være en pådriver for å bekjempe ledighet i Norge, Europa og verden for øvrig. Den økte flyten av tjenester og arbeidskraft over landegrensene må underlegges sterkere styring for ikke å undergrave det organiserte arbeidsliv og svekke arbeidstakernes makt og rettigheter. Finansmarkedenes vekst og uheldige innflytelse over inntektsfordelingen må bekjempes gjennom nasjonalt og internasjonalt virkende tiltak. Stabilitet og forbrukerhensyn må gå foran næringens ønske om ekspansjon og fortjeneste. Fast ansettelse i full stilling må være hovedregelen Det er fortsatt mange som jobber ufrivillig deltid, i hovedsak kvinner. Sammen med ungdom er kvinner også mer utsatt for midlertidig ansettelse. Dette ska- 13 Kongress 2013
169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 per en uakseptabel situasjon for de som må jakte på ledige timer for å få en lønn å leve av. Retten til utvidet arbeidstid for deltidsansatte må gjøres reell og retten til fast heltidsansettelse må styrkes i lovverket. Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Arbeidsmarkedspolitikken må styrkes og ha som mål å føre flest mulig tilbake til arbeidslivet. Satsingen på arbeidsmarkedstiltak må tilpasses det løpende behovet. Det krever at tiltaksomfanget må være tilstrekkelig, og kompetanse og ressurser i NAV store nok til å gi bredde og slagkraft i de ulike tiltaksformer. God arbeidsavklaring, med rask og kvalitetssikret vurdering av restarbeidsevne i attføringsarbeidet er viktig. Funksjonshemmede må gis reell mulighet til arbeid. Arbeidsmarkedstiltak må tilrettelegges på en måte som skaper et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Arbeidsmarkedspolitikken må målrettes bedre overfor utsatte grupper av ungdom. Alle under 25 år må sikres et tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en ledighetsperiode på 3 måneder. Arbeidsmarkedspolitikken er et viktig virkemiddel for økt likestilling og rettferdig fordeling. NAV er myndighetenes redskap på dette området. Mange grupper av minoriteter er utsatt på arbeidsmarkedet, med blant annet lavere andel sysselsatte og med høyere ledighet enn i samfunnet ellers. Det er viktig at slike utsatte grupper gis bedre muligheter til å komme i ordinært arbeid, blant annet ved at NAV styrkes med kompetanse og kapasitet. Arbeid til alle dreier seg også om å tilrettelegge arbeidsplasser, tilpasse oppgaver, skape trygghet i omstillingsprosesser og et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Ordninger som gir arbeid for mennesker med ulik yteevne og behov for tilrettelegging, må utbygges. Økende konkurranse, lavt bemanningsnivå og arbeidspress krever tiltak som motvirker at folk presses ut av arbeid og inn i sykdom og uførhet. LO støtter pensjonsreformens siktemål om å forlenge yrkeslivet for den enkelte gjennom oppmuntring til fleksible ordninger for arbeid og uttak av pensjon. Arbeidslivets organisering og regelverk må tilpasses denne nye virkelighet gjennom en rimelig balanse mellom arbeidstakernes og bedriftenes behov. 14
211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 2. Likestilling mellom kvinner og menn Selv om Norge er kommet svært langt i likestilling mellom kjønnene, er det fremdeles systematiske forskjeller. LOs mål i likestillingsarbeidet er at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter til utdanning, arbeid, inntekt, velferd og innflytelse. Likestilling i arbeidslivet Kvinnenes posisjon og vilkår i arbeidslivet må styrkes. For at flere kvinner skal bli økonomisk selvstendige, må arbeidet med likelønn, lavlønn, rett til hele stillinger og kjønnsnøytrale tjenestepensjonsordninger prioriteres. Den viktigste årsaken til at kvinner har lavere inntekter enn menn, er at langt flere kvinner jobber deltid. Kvinners mulighet til å jobbe full tid må derfor styrkes, både gjennom at arbeidsgivere legger bedre til rette for det og gjennom familie- og likestillingspolitikken. LO mener at aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven må utvides til også å gjelde tiltak for å redusere andelen deltidsansatte. Alle skal ha rett til ei lønn å leve av og forsørge sine barn på. Heltid må være en rettighet. En annen viktig årsak til at kvinner har lavere inntekt enn menn, er at kvinner og menn arbeider innenfor hver sine sektorer, bedrifter, yrker og stillinger. LO vil derfor arbeide for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Foreldrepermisjon og familiepolitikk Likestilling i hjemmet er en forutsetning for reell likestilling i arbeidslivet. LO vil arbeide for en familiepolitikk som gjør det lettere å kombinere omsorgsansvar med arbeid, for både kvinner og menn. En jevnere fordeling av den betalte foreldrepermisjonen mellom foreldrene er et viktig tiltak for økt likestilling i familiene. Dette vil også bidra til at kvinner og menn får likere fravær fra arbeidslivet ved familieforøkelser, og dermed redusere risikoen for diskriminering av kvinner i småbarnsfasen. Taket på 6 G som beregningsgrunnlag må heves. Den totale fødsels- og foreldrepermisjonen utvides til 52 uker med full lønn på en slik måte at hver av foreldrene må ta ut minst 1/3 av permisjonstiden. De to ukene omsorgspermisjonen for far i forbindelse med fødsel må lovfestes med lønn, og gjelde også ved adopsjon og for fosterforeldre. Ammefri med lønn må bli en lovfestet rettighet. 15 Kongress 2013
253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 LO vil verne om retten til å få tilbake sin opprinnelige jobb, eller en tilsvarende stilling, etter foreldrepermisjon. Rettighetene i lønnsforhandlinger må ivaretas under permisjonstiden. Tidskontoordningen må utvides og forenkles. LO mener kontantstøtten bør fjernes, fordi den fremmer svart arbeid og hemmer likestilling og integrering av minoritetskvinner. Kvinners innflytelse og posisjoner Likestilling handler også om fordeling av makt. LO vil arbeide for at bestemmelsen i likestillingsloven om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg også skal omfatte private virksomheter og frivillige organisasjoner. Kvinner må sikres en sterkere posisjon i fagbevegelsen. Kjønnskvotering, egne skoleringer og motivasjonsarbeid for at kvinner skal bli valgt og la seg velge til verv på alle nivåer er viktige virkemidler. LO ønsker å styrke kvinnerepresentasjonen i selskapers/institusjoners styrende organer, både blant de ansattevalgte og på eiersiden. Kvinners og menns helse Det er en klar kobling mellom yrkesdeltakelse og helse, og det er kjønnsrelaterte forskjeller i helsetilstanden. Kvinnerelaterte lidelser har ofte lavere status og får ikke samme oppmerksomhet og oppfølging. LO vil arbeide for å fjerne kjønnsrelaterte ulikheter i helsetilbudet og yrkesskadeerstatningen, og være pådriver for at det utformes et bedre grunnlag for å forebygge og behandle sykdom og uførhet hos kvinner. Vold og overgrep mot kvinner Kvinner er mer utsatt for vold og seksuelle overgrep enn menn. Vold i nære relasjoner har store konsekvenser for enkeltmennesker som rammes, og er et samfunns- og arbeidslivsproblem som må bekjempes. En særlig sårbar gruppe er prostituerte og ofre for menneskehandel. LO vil arbeide mot kvinnevold i samarbeid med de ulike organisasjoner som har kompetanse på feltet både i forhold til offer og utøver. Holdningsendringer og reell kompetanse på områder som kartlegging, synliggjøring og behandling er viktig for at flere skal få en hverdag uten vold og trusler. Det offentlige ansvaret for fullfinansiering av forebygging, krisesentre og behandlingstilbud må lovfestes. LO vil at det skal være enkel tilgang til krisesenter og voldtektsmottak i hvert fylke. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt ved norsk lov, og arbeidet for å forhindre dette må ha sterkt fokus. Det må forskes på feltet for å få god doku- 16
295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 mentasjon på effekten av tiltak. Helsepersonell må få tilstrekkelig opplæring i å behandle omskårne kvinner. Ved siden av styrket forebyggende innsats og effektiv skadeoppfølging, må straffeutmålingen i voldtekts-, sedelighets- og incestsaker økes. Likestillingsombud Håndheving og kontroll av lovverk som skal gi vern mot etnisk diskriminering og fremme likestilling mellom kjønnene, ivaretas best av selvstandige og uavhengige organer. LO vil at ordningen med eget likestillingsombud gjenopprettes. 17 Kongress 2013
337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 3. Et godt arbeidsliv Et godt arbeidsmiljø er en viktig forutsetning for et arbeidsliv med plass til alle, og hvor de ansattes helse, miljø og sikkerhet ivaretas gjennom medbestemmelse, godt utviklet partssamarbeid og trygge rammevilkår. Lov og regelverk LO vil arbeide for bedre arbeidstakerrettigheter, styrket tillitsvalgtrolle, økt arbeidstakermedvirkning i utvikling av et godt arbeidsmiljø, forsterket arbeidstakervern, oppmerksomhet på sikkerhet og strengere straffer for arbeidsmiljøkriminalitet. Dagens petroleumsregelverk på HMS siden er for rammepreget uten gode nok løsningskrav. LO vil derfor arbeide for å utvikle et mer konkret regelverk. LO vil at det skal utarbeides forskrifter og veiledninger som kan hjelpe virksomhetene i arbeidet med å forebygge og håndtere blant annet arbeidsrelatert stress, mobbing, vold og trakassering, herunder seksuell trakassering, med gode oppfølgingsrutiner for den det gjelder. Forskrifter som angir kvalifikasjonskrav innen yrkesfagene er av vesentlig betydning for helse og sikkerhet. Disse må styrkes. Arbeidsmiljøloven må i sin helhet omfatte alle arbeidstakere. Dette betyr at vernet mot natt- og helgearbeid også må omfatte varehandelen. LO ønsker en gjennomgang av bestemmelsene om varsling i arbeidsmiljøloven, sett i sammenheng med forskning og rettspraksis på området. Inkluderende arbeidsliv Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er et viktig virkemiddel for et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er viktig at kunnskap om IA styrkes på delmål 2 om inkludering av arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, og delmål 3 om utsatt pensjoneringsalder. Arbeidslivssentrenes rolle som virkemiddel i IA-avtalen og i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er vesentlig. Verneombudenes rolle i oppfølgingsarbeidet må styrkes og synliggjøres. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser Sykdommer i muskel- og skjelettapparatet og psykiske lidelser er de viktigste årsakene til sykefravær. LO vil arbeide for at det opparbeides kunnskap, informasjon og tiltak som gir grunnlag for forebyggende arbeid på arbeidsplassene. 18
379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 Ikke alle muskel- og skjelettlidelser eller psykiske lidelser kan forebygges på arbeidsplassen, men arbeidsplassen er også en viktig arena for å hindre unødig overgang fra arbeid til trygdeytelser som har sin bakgrunn i disse lidelsene. LO ønsker å videreføre trepartssamarbeidet knyttet til tiltak for formidling av kunnskap om arbeid og psykiske lidelser. Psykiske lidelser blant personer under 30 år har økt. LO vil derfor bidra til at det framkommer kunnskap om årsakene til en slik utvikling. Yrkesskadeerstatning LO vil arbeide for at yrkesskadeerstatning raskt skal ytes til alle arbeidstakere som skades eller blir syke på grunn av sitt arbeid. Ordningen må omfatte skader på grunn av arbeidet, uavhengig av om dette er ekstraordinært eller normalt for arbeidet, herunder ved skiftende og midlertidige arbeidsplasser, og ved reiser til og fra arbeidsplassen. Yrkesskadebestemmelsene må utvides til også å gjelde psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser som åpenbart er arbeidsrelaterte, men som etter dagens ordning ikke gir erstatning. Erstatning må gjelde alle arbeidstakere med muskel- og skjelettlidelser. Skader/sykdom i arbeidsforholdet må likebehandles. Det må være skaden og ikke yrkesbakgrunn eller kjønn som skal gi den enkelte arbeidstaker rettigheter i lovverket. Også skader og sykdom som følge av vold og trakassering som er knyttet til arbeidstakerens yrke, må betraktes som yrkesskade, også dersom det skjer i fritiden. Bedriftshelsetjeneste Den obligatoriske godkjenningsordningen for bedriftshelsetjeneste må følges opp slik at den blir et best mulig verktøy for å sikre god bedriftshelsetjeneste. LO vil fortsatt legge vekt på ratifisering av ILO-konvensjon nr 161 som krever en plan for utbygging av bedriftshelsetjeneste for alle. Bedriftshelsetjenesten kan gjennom dette gis en mer framtredende rolle i IA-arbeidet. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Verneombudene og arbeidsmiljøutvalgene er viktige ledd i utviklingen av HMS- arbeidet i virksomhetene. Disse ordningene er generelt sett etablerte og velfungerende, men det er likevel behov for å styrke verneombudenes status, heve kompetansen og få flere opplæringstilbud. I virksomheter hvor det ikke er arbeidsmiljøutvalg må verneombudet få samme rett som arbeidsmiljøutvalg til å kreve målinger av biologiske, fysiske og kjemiske forhold dersom det er usikkert om forholdene er forsvarlige, og til å gjennomføre nødvendige tiltak dersom ikke arbeidsgiver selv sørger for dette. 19 Kongress 2013
421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 Innsyn og medvirkning er avgjørende, både for verneombud og tillitsvalgte, i alle fora der det fattes beslutninger som berører arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet og i spørsmål knyttet til bærekraftig utvikling og ytre miljø. LO vil derfor arbeide for et reelt arbeidsplassdemokrati gjennom økt medvirkning fra tillitsvalgte, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Dette er ikke minst viktig i forhold til omstillinger og kontroll og overvåking. Nye måter å organisere arbeidslivet på, som for eksempel franchisedrift, gir utfordringer for vernetjenesten. Ordningen med regionale verneombud må løpende vurderes og utvides til å omfatte nye arbeidstakergrupper. LO vil arbeide for etablering av konsern-amu og konsern- hovedverneombud, og at terskelen for når virksomheten kan avtale en annen ordning enn verneombud senkes til virksomheter med mindre enn 5 ansatte og terskelen for når det skal være plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg senkes til virksomheter med mer enn 20 ansatte. AKAN Holdningsskapende arbeid og betydningen av rusfrie arbeidsplasser er grunntanken i AKAN-arbeidet. LO vil jobbe videre for å styrke personkontaktrollen og forebygge rus og spilleavhengighet i arbeidslivet. Biologiske, fysiske - og kjemiske arbeidsmiljøforhold Helseskader forårsaket av kjemikalier utgjør fortsatt et alvorlig arbeidsmiljøproblem. LO vil arbeide for at biologiske, fysiske og kjemiske forhold på arbeidsplassen ikke forårsaker helseskader eller ubehag. Støy LO vil arbeide for bedre kunnskap om støy og støyforebyggende tiltak blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud for å hindre at støy forårsaker helseskader. Ny teknologi og HMS Ny teknologi og nye arbeidsformer kan innbære nye farer også i forhold til biologiske, fysiske og kjemiske påvirkninger, slik som nanoteknologi og -produkter som er på vei inn i arbeidslivet. LO vil arbeide for mer kunnskap om mulige helsefarer knyttet til elektromagnetiske felt slik som fra moderne IKTutstyr. Ny teknologi muliggjør fjernstyring av arbeidsplasser, men må ikke medføre svekkelse av helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakerne. 20
463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøproblemer kan være de vanskeligste å løse, og krever derfor ekstra årvåkenhet fra arbeidstakere, tillitsvalgte og myndigheter. LO vil arbeide for at det tas inn krav om opplæring i forhold til de ulike faktorene som har betydning for et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i eksisterende forskrift om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Mobbing og trakassering LO mener at mobbing er uakseptabelt og at myndighetene må kontrollere virksomhetens evne til å håndtere dette. Arbeidsgiver må ta ansvar for at mobbing, trakassering og utilbørlig opptreden ikke forekommer, på lik linje med de mer spesifikke grunnlag, som kjønn, etnisitet og så videre. Vold og trusler De mest utsatte yrker i forhold til vold og trusler er innen helse- og sosialsektoren samt innen personlig tjenesteyting og sikkerhetsarbeid. LO vil arbeide for at bestemmelser om vold og trusler tas inn i forskrift. Der alenearbeid representerer en uakseptabel arbeidsmiljøbelastning i virksomhetene, vil LO arbeide for at nødvendig tiltak iverksettes, for eksempel arbeidsorganisatoriske tiltak, tekniske hjelpemidler og/eller økt bemanning. Vern mot diskriminering LO vil intensivere arbeidet mot alle former for diskriminering og stigmatisering, enten det skyldes etnisitet, sykdom slik som HIV, seksuell orientering eller andre grunner. LO vil bidra til at det rettes et spesielt fokus på diskriminering på arbeidsplassen på grunn av HIV/AIDS og på tiltak som kan bidra til at det blir lettere å være åpen om HIV status. Personvern, kontroll og overvåking Det forekommer i økende grad kontroll og overvåking av den enkelte i den private sfæren, i det offentlige rom og på arbeidsplassen. Arbeidsgivers styringsrett og lovenes teknologinøytrale innhold gir arbeidsgiver et for vidt spillerom. LO vil derfor arbeide for forbedringer i lov- og avtaleverk for å sikre den enkelte arbeidstakers personlige integritet på arbeidsplassen og ellers. Det må settes klare grenser for arbeidsgivers muligheter for overvåking. Innføring og bruk av elektronisk kjørebok, flåtestyring og andre typer mobilkontrollteknologi må forutsette avtale mellom partene i virksomheten. 21 Kongress 2013
505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 Arbeidstid og forholdet mellom arbeid og familieliv LO vil bidra til at det både i lov og regelverk, i forskningssammenheng og ved utforming av ulike arbeidstidsordninger, legges vekt på sammenhengen mellom arbeidstid og helse og arbeid og familieliv. Den enkelte arbeidstaker skal ha mulighet til å kombinere arbeid og familieliv og å ta hensyn til forskjellige behov i ulike livsfaser. LO vil legge vekt på kunnskapsinnhenting, formidling og utforming av tiltak som skal bidra til at arbeidet, inkludert arbeidstiden, organiseres på en slik måte at arbeidstakerne har overskudd til familie og et sosialt liv. Det skal være rom for individuell tilpasning av arbeidstiden innenfor rammen av kollektive avtaler. Arbeidsgivers plikt til å sørge for tilrettelegging og medvirkning må etterleves. Tilsynsetatene Kampen mot useriøsitet i arbeidslivet vil kreve innsats fra flere offentlige myndigheter med nødvendige ressurser tilgjengelig og nødvendige sanksjonsmidler. Dette gjelder blant annet tilsynsmyndigheter og rettsvesen. Dette er viktig for å motvirke at virksomheter bevisst bruker overtredelse av regelverket som et konkurransevridende tiltak. Fagbevegelsen har lang tradisjon i å samarbeide med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Det er like naturlig at å styrke samarbeidet med skattemyndigheter, politi og andre relevante aktører i kampen mot det useriøse arbeidsliv. Strafferammene for ulike typer arbeidsmiljøkriminalitet, som for eksempel brudd på allmenngjøringsloven, må økes. 22
547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 4. Lønns- og arbeidsvilkår Tariffpolitikkens kjerneoppgave er å sikre medlemmenes andel av verdiskapingen i form av kjøpekraft og sosiale forbedringer, og å gi dette en god fordelingsprofil. De siste tariffoppgjørene har bidratt til en bedring av kjøpekraften for det store flertallet av lønnstakere, samtidig som vi har hatt høy sysselsetting. Vi har fått lovfestet en minste tjenestepensjon for alle og sikret AFP-ordningen som en del av pensjonsreformen, bedret garantiordningene og gjennomført tariffoppgjør med klare lavlønns- og likelønnsprofiler. Fagbevegelsens styrke og innflytelse over medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, avhenger av medlemsgrunnlag og tariffavtaledekning. Våre mål oppnås som resultat av høy organisasjonsgrad, landsomfattende tariffavtaler, ansvarlige inntektsoppgjør, helhetlig inntektspolitikk, klare målsettinger om inntektsutjamning og inntektspolitisk samarbeid. Framtidens tariffpolitikk må bygge videre på dette fundamentet. En forutsetning for å få til dette er at den usunne utviklingen av lønnstillegg, opsjoner og bonusordninger til toppledere og andre med lønnsdanning utenfor kollektiv kontroll stanser. Topplederes inntekter må ikke stige mer enn den generelle lønnsutviklingen. Solidarisk lønnspolitikk LOs største utfordringer er den økende lønnsforskjellen mellom de lavest lønte og resten av arbeidslivet. Spesielt ser vi dette innen områder hvor organiseringen er lav, hvor det er mye deltidsansettelser og stor andel kvinner og minoritetsgrupper. LO vil arbeide for å fjerne urettferdige lønnsforskjeller, og prioritere arbeidet for å heve de lavest lønte. For å oppnå resultater på dette området må arbeidet med økt rekruttering til fagbevegelsen og tariffavtaledekning intensiveres. Kvinner har gjennomgående lavere lønn enn menn, og fortsatt er relativt flere kvinner enn menn lavtlønte. LO vil sikre kvinners lønnsutvikling gjennom sentrale forhandlinger og arbeide for å bedre treffsikkerheten for virkemidler og tiltak for likelønn og lavlønn. Det er viktig å arbeide for en bedre kjønnsfordeling innenfor de ulike yrkesgrupper, bransjer og sektorer. Et viktig virkemiddel er utjevning av lønnsforskjeller mellom mannsrike og kvinnerike yrker. LO vil også jobbe for høyere verdsetting av kvinnedominerte yrkesområder. Arbeidsgiverne må også bidra positivt for likelønn gjennom bedre styring av lønnsutviklingen for høyere funksjonærer og lederne. Det er også viktig at lønnsforskjellene mellom grupper med høyere utdanning i privat og offentlig sektor reduseres. 23 Kongress 2013
589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 Videre er det viktig å arbeide for at utdanning skal lønne seg og for at realkompetanse skal gi lønnsuttelling. Dette krever åpenhet om lønns- og arbeidsvilkår og at de tillitsvalgte må få tilgang til lønnsopplysninger og relevant statistikk for alle ansatte. Faglige rettigheter er selve fundamentet for et velfungerende og sunt arbeidsliv. LO vil forsvare og forsterke det kollektive avtalesystemet og retten til arbeidskamp. Utviklingen de siste årene tilsier at vi må forsterke overenskomstenes betydning for faglige rettigheter og lønns- og arbeidsvilkår, samt sette fokus på tillitsvalgtes rettigheter. Bare slik kan vi sikre en solidarisk lønns- og fordelingspolitikk. I kampen for en rettferdig lønnsutjamning kreves det at vi arbeider for å bedre statistikkgrunnlaget innenfor de ulike tariffområder, og at vi finner garantiordninger og lavlønnsmodeller som er treffsikre i forhold til overenskomstområdet. LO vil arbeide for å styrke systemet for kollektiv lønnsdannelse og motarbeide lønnssystemer basert på arbeidsgivers ensidige vurdering av arbeidstakernes innsats og prestasjoner. Samspillet mellom lokale forhandlinger og de sentrale oppgjørene skal gi de ansatte en rettferdig andel av verdiskapningen og sikre en lokal tilpasning til de sentrale føringer og krav som stilles ved tariffoppgjørene. Frontfagsmodellen Både offentlig og privat sektor trenger kvalifiserte og kompetente arbeidstakere. LO må ha en tariffpolitikk som sikrer rettferdig lønn i forhold til både utdannelse og realkompetanse. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må sette rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen), men det må være en sterk styring slik at rommet for inntektsforbedring fordeles mer rettferdig. Ved sammenligning mellom sektorer må alle yrkesgrupper tas med. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder/grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurranseutsatte sektorene, inkludert lønnsveksten for funksjonærer og ledere. Frontfagsmodellen gir således mulighet til kompensasjon til områder/ grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, som for eksempel lavlønnstillegg og ekstra tillegg til kvinnedominerte områder. Det er også en forutsetning at frontfaget ikke utvikler seg til et gulv som alle andre skal ha mer enn. Sosial dumping Etter at det europeiske arbeidsmarkedet ble utvidet i 2004 har arbeidsinnvandringen vært stor og økende. Det er viktig at det legges til rette for at de som ønsker å bli i landet, og som har rett til det, blir godt integrert i samfunnet. LO 24
631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 vil at rettighetene til språkopplæring for EØS-borgere blir styrket. Den stadig sterkere internasjonaliseringen av økonomien og arbeidsmarkedet krever at vi arbeider videre med tiltak for å hindre sosial dumping og at vi samtidig forsterker det internasjonale samarbeidet. Direktiver og internasjonalt press skal ikke undergrave og forringe goder fagbevegelsen har oppnådd gjennom nasjonale lover og avtaler. Det foreligger sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med ILO-konvensjon nr 94 eller allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder. Sosial dumping er et sammensatt problem og må bekjempes med mange tiltak innenfor både lov- og avtaleverk. Hovedregelen skal være at norske lønns- og arbeidsvilkår skal legges til grunn for arbeid som utføres i Norge. Det gjelder også norsk sokkel og i norsk territorialfarvann. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler må endres slik at det blir både enklere og raskere å få på plass vedtak om allmenngjøring. LO mener det er nødvendig å lempe på, eventuelt fjerne, dokumentasjonskravet som i dag utgjør en betydelig skranke for å få gjennom en begjæring om allmenngjøring. LO går også inn for at vi skal få en sterkere partsstyrt allmenngjøringsordning. LO vil styrke arbeidet med treparts bransjeprogram i bransjer utsatt for useriøsitet og sosial dumping. Sentrale oppgaver for bransjeprogrammene må være kartlegging og initiering av aktuell tiltak. Bruk av oppdragstakerkontrakter for å løse oppgaver for det offentlige øker i omfang. LO vil jobbe for at alle arbeidstakere som jobber på oppdragskontrakter eller andre typer kontrakter både i offentlig og privat sektor skal omfattes av lov- og avtaleverk, og at de skal omfattes av arbeidstakerbegrepet. Utstasjonerte arbeidstakere må ha yrkesskadeforsikring på linje med norske arbeidstakere. LO vil arbeide for ordninger som gir arbeidstaker trygghet for lønns- og arbeidsvilkår. Solidaransvar må utvides og hovedentreprenører/oppdragsgivere må gjøres ansvarlig for at underentreprenører i hele oppdragskjeden følger eksisterende lov- og avtaleverk. 25 Kongress 2013
673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 714 Det mangler effektive virkemidler for inndriving av lønn for utstasjonerte arbeidstakere. Arbeidstilsynet må få myndighet til å gi pålegg om utbetaling av lønn som er fastsatt i allmenngjøringsvedtak. De tillitsvalgte må sikres bedre og lovfestet innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold og arbeidsavtaler hos underleverandører, også i forhold til anbuds- og kontraktstildelingsfasen, for å avdekke forsøk på sosial dumping. Vi ser også at stadig flere registrerer seg som selvstendige næringsdrivende, enmannsforetak og kontraktører for å omgå arbeidsmiljølovens og allmenngjøringslovens definisjoner av arbeidstakerbegrepet. Arbeidstakerbegrepet må derfor gis et innhold som er tilpasset reelle hensyn og spesifiseres slik at det blir vanskeligere å omgå lovens intensjon. Selskapsorganisering Selskapers etablering og organisering, som for eksempel NUF-selskaper, må ikke gjøre det mulig å omgå lov- og avtaleverk. Lovverket må strammes inn slik at man unngår fiktive entrepriser og en uthuling av lovverket. LO vil i samarbeid med europeisk fagbevegelse unngå at EU-regler legitimerer bruk av selvstendige og kontraktører som undergraver lønns- og arbeidsvilkår. LO skal arbeide for at det blir laget en egen lov som regulerer franchisevirksomhet. Tariffhopping Reglene om valg av tariffavtale i hovedavtalene må styrkes for å forhindre at skifte av tariffavtale medfører dårligere lønns- og arbeidsvilkår (tariffhopping). LO skal arbeide for å endre reglene om valg av overenskomst i hovedavtalene slik at bedrifter ikke kan spekulere i å skifte arbeidsgiverorganisasjon for å sikre overgang til annen overenskomst med dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Som ett av flere virkemidler må Hovedavtalen endres slik at berørte medlemmer gis anledning til å kjempe for opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår ved å kunne gå til lovlig streik. Inn- og utleie av arbeidskraft Etter at sysselsettingsloven ble endret i 2000 har bemanningsbransjen hatt en betydelig vekst. Dette er en bransje preget av ulovlige ansettelsesforhold og mye useriøsitet, spesielt blant innleid utenlandsk personell. Vi ser også at det foregår omfattende innleie av arbeidskraft langt ut over det loven åpner for. LO anser dette som en av de viktigste utfordringene for det organiserte arbeidsliv og den norske modellen. 26
715 716 717 718 719 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 752 753 754 755 756 LO vil ha strenge regler for inn- og utleie av arbeidskraft og arbeide for at innog utleie skal reguleres på en slik måte at det ikke undergraver prinsippet om faste ansettelser eller medfører forringelse av lønns- og arbeidsvilkår. Regelverket for innleie av arbeidskraft må utformes slik at det sikrer innleide arbeidstakere like lønns- og arbeidsvilkår og øvrige rettigheter som de som gjelder i bedriften de er leid inn til. Bemanningsforetakene må underlegges strengere kontroll. Den vedtatte godkjenningsordningen for vikarbyråer må fylles med et innhold som gjør at bare de som er seriøse får godkjenning. Tillitsvalgte må sikres bedre og lovfestet innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold for innleid arbeidskraft og solidaransvar må gjøres gjeldende for bedrifter som leier inn arbeidskraft. For å kunne utføre arbeid i Norge, må alle bemanningsbedrifter ha en myndighetsperson/representant som kan opptre på bedriftens vegne. Trygge ansettelsesforhold Ordinært arbeid i bedriften/virksomheten skal som hovedregel utføres av faste ansatte i bedriften/virksomheten. Tilsynsmyndighetene må få kompetanse til å sanksjonere overfor bedrifter som ulovlig bruker midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere. Det må kreves at arbeidsgiver dokumenterer riktig bruk av innleide arbeidstakere, midlertidig ansatte og ekstrahjelper LO krever kollektiv søksmålsrett for tillitsvalgte om fast ansettelse i innleiebedriften, og lovligheten ved innleie. LO vil arbeide for at ansatte fiskere i fiskeflåten skal ha samme rettigheter som øvrige arbeidstakere. Det betyr at lovverket endres og at produktavgiften oppheves og erstattes med arbeidsgiveravgift. Arbeidstid Vi ser at det er et klart press for å endre på rammene for arbeidstiden. Lengden på arbeidstiden, når på døgnet den plasseres, medlemmenes innflytelse over arbeidstiden, kompensasjon for ubekvem arbeidstid og helsemessige konsekvenser av arbeidstid har alltid vært sentralt for fagbevegelsen. For LO er det viktig at arbeidstidsbestemmelsene i lov og avtaleverk skal være slik at arbeidstakerne helse og velferd sikres og at det er mulig å stå i arbeidslivet til oppnådd pensjonsalder. 27 Kongress 2013
757 758 759 760 761 762 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 795 796 797 798 Arbeidsgiver- og høyresiden vil fjerne arbeidsmiljølovens bestemmelser som forutsetter at de mest avvikende arbeidstidsordninger krever avtale med fagforeninger med innstillingsrett etter arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Å ta bort innstillingsretten medfører at innflytelsen i realiteten overføres til arbeidsgiver. For LO er det viktig å forsvare dagens bestemmelser slik at vi sikrer nødvendig fleksibilitet med forsvarlige arbeidstidsordninger som tar hensyn til både arbeidstakernes og arbeidsgivernes behov. Det er svært viktig for LO å forsvare normalarbeidsdagen og å øke fagbevegelsens innflytelse på tilrettelegging av arbeidstiden. LO vil arbeide for at tillitsvalgte gis reell medbestemmelse i saker som omhandler deltidsansattes rett til utvidelse av arbeidstiden. Normalarbeidsdagen skal fortsatt være grunnlaget for fastsetting av arbeidstid. Det er et stadig større press på normalarbeidsdagen gjennom blant annet utstrakt bruk av skift- og turnusarbeid, ulike typer rotasjonsordninger og utvidede åpningstider som krever mer lørdags- og søndagsarbeid. I tillegg kommer underbemanning og økt arbeidsmengde som bidrar til at mange arbeider uregistrert og ubetalt overtid. Søndagen som kollektiv fridag har en selvstendig verdi for vårt samfunn. LO vil arbeide for at myndighetene bruker den mulighet de har til å regulere søndagshandelen for å hindre utglidninger. Når det gjelder arbeidstid og arbeidstidsreformer, som for eksempel 6 timer dag/30 timers uke, ønsker LO å bygge videre på kunnskap fra forsøksordninger og skaffe ny kunnskap om virkninger over tid, både for den enkelte arbeidstaker, for samfunnet som helhet og i forhold til lov- og avtaleverk. Overtid skal brukes i minst mulig utstrekning, og den ordinære drift må ikke baseres på overtid. Det skal kompenseres for arbeidet overtid, og arbeidet må fordeles slik at helse og velferd ivaretas. LO skal arbeide for å få tilbake bestemmelsene i arbeidsmiljøloven før endringen av loven i 2005, slik at arbeidsgiver ikke ensidig kan fastsette døgn- og ukeskille. Det må tydeliggjøres at arbeidsledere og andre i lignende stillinger som i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede, ikke skal unntas fra arbeidstidsbestemmelsene. Arbeidsgiver må følge opp arbeidstiden også for grupper som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og oversikter må kunne gjøres tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte. Vilkårene for tillegg for ubekvem arbeidstid må bedres i flere bransjer og skiftog turnusarbeidere må ikke diskrimineres i forhold til ferie. 28
799 800 801 802 803 804 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 822 823 824 825 826 827 828 829 830 831 832 833 834 835 836 837 838 839 840 Krav til mobilitet Kravet til mobilitet i arbeidslivet fører til at mange arbeidstakere må pendle over lange avstander. Lover, regler og avtaleverk må tilpasses pendlernes situasjon. Dette vil bidra til å øke livskvaliteten for pendlerne og deres familier. Den teknologiske utviklingen åpner for at større deler av arbeidet kan utføres som fjernarbeid i desentrale kontorbygg, på hjemmekontor eller med mobile arbeidsstasjoner. LO mener at slike arbeidsformer skal være frivillige og reguleres ved kollektive avtaler. Det skal være et tilbud til arbeidstakerne, et supplement til vanlig arbeidsorganisering. De individuelle avtalene om slike ordninger må utarbeides innenfor rammene av kollektive avtaler. 29 Kongress 2013
841 842 843 844 845 846 847 848 849 850 851 852 853 854 855 856 857 858 859 860 861 862 863 864 865 866 867 868 869 870 871 872 873 874 875 876 877 878 879 880 881 882 5. Velferd Gode, offentlige velferdstjenester bidrar til frie og trygge mennesker, som igjen gir skaperkraft og produktivitet. Rettferdig fordeling og likeverdige levekår forutsetter arbeid og inntekt. Derfor er det nær sammenheng mellom å skape og dele. Forebyggende helsefremmende arbeid må tydeliggjøres som forutsetning for velferdspolitikken. Vern og utvikling av velferden Arbeid til alle er avgjørende for å sikre rettferdig fordeling og likeverdige levekår. Samtidig trengs en aktiv velferdspolitikk. Fagbevegelsen vil påvirke innholdet i reformer i samsvar med arbeiderbevegelsens idegrunnlag om fellesskap og rettferdighet. En offentlig sektor med tjenester av høy kvalitet, som er tilgjengelig for alle, er en forutsetning for å skape et velferdssamfunn med likeverdige kår for alle. LO vil forsvare og videreutvikle kollektive, universelle ordninger vi i dag har etablert og tilpasse dem nye utfordringer. Å gi markedet og kommersielle løsninger økt plass vil gi økt ulikhet og lavere effektivitet. Fordeling Den brede velferdspolitikken, en sterk offentlig sektor, samordning av lønnsdannelsen og en skattepolitikk som virker utjevnende er det sentrale for en jevn inntektsfordeling og bekjempelse av fattigdom. Innsatsen for et inkluderende arbeidsliv og full sysselsetting er grunnutfordringen, men også inntektssikring ved fravær fra arbeidslivet er et grunntrekk ved en effektiv og solidarisk samfunnsorganisering. Denne må omfatte alle. De som står utenfor arbeidslivet må sikres et verdig liv, enten det gjelder kortere eller lengre perioder av livet. Et offentlig ansvar Hensikten med offentlige tjenester er ikke å skape privat overskudd eller avkastning på innskutt kapital. Utskilling, privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av tilbud og tjenester gir mindre muligheter til demokratisk styring og kontroll over tjenestene. En offensiv politikk for velferdsstaten tilsier at brukernes behov og ønsker ivaretas. Det er ingen konflikt mellom velferdsordninger organisert og betalt av fellesskapet, og at disse kan og bør tilpasses individuelt. 30