Ditt medmenneske er her

Like dokumenter
DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Kurs i Lindrende Behandling

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Når er en pasient døende?


Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Mot til å møte Det gode møtet

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Mot til å møte Det gode møtet

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Når er pasienten døende?

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Pårørende som ressurs

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

PÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Livets siste dager ved kognitiv svikt

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

Nina hjelper dem som snart skal dø

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

PårørendeSenteret. Pårørendefilm

ALVORLIG SYK: BEHOV FOR INFORMASJON OG SAMTALE Fra legens ståsted, med vekt på pasienten. Fosen 2015

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Omsorg i livets siste fase.

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Samarbeide med pårørende...?

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/ DRAMMEN ORIENTERING OM LINDRENDE ENHET PÅ DRAMMEN HELSEHUS

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Del 2.9. Når noen dør

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

DEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Omsorg ved livets slutt

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Transkript:

Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med ditt smil, et godt ord og din støtte, bor ikke bortenfor horisonten, bor ikke fjernt over havet. Ditt medmenneske er her! Medmennesket. Det er alle mennesker omkring deg, som du bor, arbeider og lever sammen med. Phil. Bosmans

Vestfold Sandefjord kommune Kurskveld 2 «Å være alvorlig syk / møte med alvorlig syke» V/ Silje W. Kvestad og Anita Nilo

Sandefjord kommune Vestfold Kurativ og Palliativ behandling Kurativ behandling har som mål å helbrede pasienten Palliativ behandling har som mål at pasienten og hans familie opplever best mulig livskvalitet!! Begge grupper trenger et hjelpeapparat, til forskjellige tidspunkt og forskjellige oppgaver.

Palliasjon Palliasjon bygger på hospicefilosofien. Hospicefilosofien understreker viktigheten av å ha TID, ha nok KUNNSKAP, og evnen til å møte den enkelt pasient og hans pårørende med RESPEKT. Fokus på fysiske, psyksiske, sosiale, åndelige/eksistensielle behov. Denne filosofien bør være førende til alle sårbare pasientgrupper.

Hva er palliasjon? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pas med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid Fokus på lindring, både fysiske smerter og andre plagsomme symptomer, samt tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer må være sentrale = helhetstenkning Målet: Best mulig livskvalitet for pasient og pårørende Ser på døden som en naturlig del av livet

Vestfold Sandefjord kommune «Total pain» - total smerte Mennesket «består av fire dimensjoner», som utgjør en helhet. Alvorlig sykdom rammer HELE mennesket, - -- og familien!! Subjektiv opplevelse

Vestfold Sandefjord kommune Hvilke plager kan en alvorlig syk ha? Smerter Tretthet /fatigue, obs konsentrasjon Pustebesvær Kvalme Lite matlyst / tørste Angst /bekymring

Vestfold Sandefjord kommune Forhold som har betydning: Alder, kjønn og modenhet Personlighet, egenverd og selvbilde Prognose Grad av plager og bivirkninger Støtte fra omgivelsene Håp

Sandefjord kommune Vestfold Følelser knyttet til alvorlig sykdom: Aksept protest Vilje til å leve ønske om å dø Verdighet - ydmykelse Håp fortvilelse

Vestfold Sandefjord kommune Sorg og angst Sorg over å miste: Livet Kroppen Forandring av kroppsbilde Selvkontroll Livsinnhold

Vestfold Sandefjord kommune sorg og angst forts. Angst: For smerter For å miste kontroll For å miste fremtiden For å være ensom For å bli avhengig For endret rolle For tap av tid med de nærmeste

Vestfold Sandefjord kommune Pårørende Lever nær plagsomme symptomer Den sykes «advokat» Føler seg sliten Kjenner seg alene Lever med vissheten om tapet som kommer Ser hvordan den syke bærer sin sykdom

Sandefjord kommune Nettverkets betydning Nettverket er de menneskene en person velger å ha kontakt med og omgi seg med, og som han/hun tar helt selvfølgelig. Nær familie Venner Familie / naboer / arbeidskollegaer Bekjente Vestfold

Sandefjord kommune Vestfold Nettverksarbeid For de fleste er reaksjoner på krisesituasjoner avhengig av hvilket nettverk de har. Nettverksarbeid kan bevisstgjøre den enkelte på hvilke ressurser de har. Hjelper hjelpeapparatet til å utnytte de ressursene bedre for å unngå å gi alt ansvar til pårørende.

Vestfold Sandefjord kommune Hvordan møter vi mennesker i smerte? Å se mennesket Det er sagt at den største smerten et menneske kan ha er å ikke bli sett Å (tørre) og se smerten Mestre samtale og taushet sammen med pasient og pårørende Å være et medmenneske

Sandefjord kommune Vestfold Hvordan være til hjelp? Være nær pasient og pårørende Lytte til dem La dem få utløp for gråt og følelser Tillate sinne og aggresjon Dele sorgen Tilstrebe lindring

Sandefjord kommune Hva kan du som frivillig gjøre? Våge å være nær Våge å vise følelser Vestfold All forskning viser at det ikke er lengden på utdanningen som sier noe om hvordan folk opplever å få hjelp, men evnen til empati. Hva er trøst? Å lytte, la mennesker forteller sin historie. Å skape liv til dagene!!

Lytte God lytting: Hel og udelt oppmerksomhet med Ører Øyne Hjerte

Vestfold Sandefjord kommune Reaksjoner til de frivillige Frustrasjon for at en ikke kan ta bort smerten Angst for å bli syk / dø selv Kan bli redd for situasjoner som før var uproblematisk Angst for å miste en av de nærmeste Gjenopplevelse av tidligere tap / krise Irritasjon over egne reaksjoner Irritasjon over den en skal hjelpe

Sandefjord kommune Vestfold Omsorg for alvorlig syke i hjemmet Mange ønsker å være hjemme og evt å dø hjemme. Informasjon til den syke og dens pårørende er viktig med tanke på hvilke rettigheter de har og hvilken hjelp de kan motta fra det offentlige. Hjelp i form av både økonomisk støtte og praktisk hjelp.

Økonomisk støtte og praktisk hjelp Praktiske hjelpemidler Stell av den syke hjemme Smerter og plager Mat og drikke Når den syke dør Både fysiske og psykiske utfordringer. Etiske utfordringer.

Sandefjord kommune Etiske forutsetninger ved å komme inn i andres hjem Vestfold Respekt På pasientens og familiens premisser Godtakelse av pasientens livssyn Informert samtykke Taushetsplikten Lojalitet i forhold til avtaler

Hvorfor stiller vi ikke «diagnosen»: Pasienten er døende Håp om at pasienten blir bedre Usikker diagnose Uenig om pasientens tilstand Har ikke gjenkjent viktige symptomer og tegn Ikke flink nok til å kommunisere med pasient og pårørende Usikkerhet om å avslutte behandling/tiltak Pasienten vil ikke avslutte behandling eller snakke om døden

Hva skjer da? Pasient og pårørende vet ikke at døden er nær De mister tillit til oss fordi pasienten bare blir dårligere uten at noe gjøres De får motstridende beskjeder Pasienten får ikke god nok symptomlindring En vanskelig sorgprosess

Sultet i hjel. For ett år siden døde far. I dødsannonsen stod det at han sovnet stille inn. Det stod ikke at han faktisk både sultet og tørstet i hjel.

Når døden nærmer seg, ser en ofte en del typiske endringer Økt søvnbehov Tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie Avtagende interesse for omgivelsene. Mindre respons til de nærmeste Svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring Tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke Problemer med å ta tabletter

Den avklarende samtalen Gjennomføres når pasienten går over i en døende fase Pasienten bestemme hvilke pårørende som skal være med Pasienten godkjenner at vi har en samtale uten ham selv Pårørende, lege, sykepleier og evt andre som kan være aktuelle Pårørende kan komme med sine spørsmål og bekymringer

«Livets siste dager» Livets siste dager er en tiltaksplan basert på prinsipper fra palliativ omsorg. Disse kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til den døende og dennes pårørende. Livets siste dager brukes de siste dager i pasientens liv, når alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert og pasienten er døende. Respekt for pasienten, pårørende og medarbeidere, aktiv og målrettet diagnostikk, forebygging og lindring av plagsomme symptomer samt god informasjon inngår som viktige mål i planen. Videre er fokuset på tverrfaglig samarbeid og åpen kommunikasjon sentralt.

Livets siste dager Planen brukes ved forventede dødsfall, for å ivareta døende pasienter og deres pårørende Forutsetninger for bruk av planen Pasientens vurderes å være døende (tverrfaglig avgjørelse) Tilgjengelige legeressurser God kommunikasjon med pas og pårørende -deres behov og ønsker er kartlagt og de er informert om at pasienten er døende Ønsker med planen er god struktur i terminalfasen

Sandefjord kommune Livet avsluttes Når livet slutter, opphører åndedrettet Det kan komme noen siste åndedrag etter en stund, men så er det stille. Alle muskler i den dødes kropp blir slappe. Ansiktstrekk blir glatte, øynene matte og pupillene store. Avgang av urin og avføring kan skje pga muskelavslapning. Dødsstivhet inntreffer etter noen timer. Derfor viktig å ikke vente for lenge med å kle om den døde. Legen bekrefter skriver dødsattest. Begravelsesbyrået henter Vestfold

Sandefjord kommune Vestfold Refleksjon