RAPPORT OPPDRAG Fv. 260 Frogner bru DOKUMENT KODE 126495-PLAN-RAP-001 EMNE Detaljregulering. TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst ANSVARLIG ENHET 1037 Arealplan og utredning KONTAKTPERSON Håkon Håversen SAMMENDRAG Frogner bru på fv. 260 er i dårlig teknisk stand og trengs skiftet ut. Som følge av dens tekniske tilstand er belastningen på brua redusert ved reduksjon til en lysregulert kjørebane. Resterende areal er benyttet til gang- og sykkelveg, hvorpå påhengt gangbane også ble stengt. Foreliggende detaljreguleringsforslag er et ledd i arbeidet med å utbedre forholdene omkring Frogner bru. Planforslaget er utarbeidet av Multiconsult ASA på vegne av Statens vegvesen. Reguleringsforslaget legger til rette for at Frogner bru erstattes av en ny kjørebru i samme trasé, og en separat gangog sykkelvegbru oppstrøms denne. For å opprettholde en forbindelse for myke trafikanter over Leira gjennom hele anleggsperioden bygges den nye gang- og sykkelvegbrua først. Deretter rives nåværende bru og det bygges ny kjørevegbru. Mens nåværende bru rives og bygges ny må fv. 260 Trondheimsvegen stenges for biltrafikk. Omkjøring vil være via E6. Det forventes at Trondheimsvegen stenges for biltrafikk ved Frogner bru i ca. 18 måneder. Den samlete byggeperioden for bruene er beregnet å vare i ca. 18-24 måneder. Byggearbeidene forventes i hovedsak å pågå i 2017 og 2018. Når tiltaket er gjennomført vil fv. 260 igjen få to kjørefelt over Frogner bru. Trafikksikkerheten for myke trafikanter vil bli bedre med egen gang- og sykkelvegbru atskilt fra biltrafikken. Det er lagt vekt på å plassere og utforme bruene på en slik måte at de glir godt inn i landskapet og minimere terrenginngrepene. Landskap og vegetasjon vil i størst mulig grad bli tilbakeført til sitt naturlige preg langs Leira. 01 22.04.2016 Utgave for offentlig høring siho vm inc 00 18.12.2015 Utgave for offentlig høring siho vm inc REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 www. 126495-PLAN-RAP-001
Detaljregulering Error! Reference source not found. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 4 2 Bakgrunn for planarbeidet... 5 2.1 Krav om konsekvensutredning... 5 3 Planprosessen, medvirkning... 6 3.1 Kunngjøring og varsling... 6 3.2 3.3 Medvirkning... 6 Innkomne merknader... 6 3.3.1 3.3.2 Varsel om oppstart... 6 Tilleggsvarsling i forbindelse med utvidelse av planområdet... 6 4 Planstatus og rammebetingelser... 7 4.1 4.2 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer... 7 Kommunale planer... 8 4.3 Pågående planlegging i området... 13 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 14 5.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet... 14 5.2 Stedets karakter, landskap... 14 5.3 Trafikkforhold... 15 5.4 Naturverdier/naturmangfold... 17 5.5 Uteområder (nærmiljø og friluftsliv)... 17 5.6 Kulturminner og kulturmiljø... 18 5.7 Barns interesser... 19 5.8 Sosial og teknisk infrastruktur... 19 5.9 Universell tilgjengelighet... 19 5.10 Miljøfaglig forhold... 19 5.11 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon)... 20 6 Beskrivelse av planforslaget... 23 6.1 Hovedtrekk i planforslaget... 23 6.2 Planlagt arealbruk... 24 6.3 Plassering, estetikk og utforming... 26 6.4 Trafikkløsninger... 26 6.5 Teknisk infrastruktur. Planlagte offentlige anlegg.... 26 6.6 Universell utforming... 26 6.7 Miljøoppfølging... 27 6.8 Midlertidige anleggs- og riggområder... 27 6.9 Eiendomsforhold og grunnerverv... 27 6.10 Rekkefølgebestemmelser... 27 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget... 30 7.1 Forholdet til overordnede planer... 30 7.2 Stedets karakter, landskap og estetikk... 30 7.3 Kulturminner og kulturmiljø... 31 7.4 Naturverdier/naturmangfold... 31 7.5 Uteområder (nærmiljø og friluftsliv)... 33 7.6 Trafikkforhold... 33 7.7 Barns interesser... 34 7.8 Sosial og teknisk infrastruktur... 34 7.9 Universell tilgjengelighet... 35 7.10 Miljøoppfølging... 35 7.11 Økonomiske konsekvenser for kommunen/andre offentlige etater... 35 7.12 Gjennomføring... 36 7.13 Interessemotsetninger... 37 7.14 Risiko- og sårbarhet... 37 7.15 Avveininger av konsekvenser /virkninger... 39 8 Vedlegg... 40 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 3/41
1 Sammendrag 1 Sammendrag Tabell 1-1: Nøkkelinformasjon om planforslaget Tema Sted Gårdsnavn/adresse Nøkkelinformasjon Frogner, Sørum kommune Frogner bru Berørte eiendommer (gårds- og bruksnr.) Deler av 73/1, 73/2, 73/37, 74/4, 74/5, 74/17, 83/7, 84/6, 84/13, 129/34, 129/35 og 129/37. Umatrikulert grunn langs Leira inngår også. Grunneiere (sentrale) Akershus fylkeskommune, Frogner IL, private Tiltakshaver (oppdragsgiver) Forslagstiller/Plankonsulent Statens vegvesen Region øst Multiconsult Ny plans hovedformål Planområdets areal Grad av utnytting Aktuelle problemstillinger Foreligger det varsel om innsigelse Konsekvensutredningsplikt Bygge ny Frogner bru og bygge ny separat bru for gang- og sykkeltrafikk 70,4 daa Ikke relevant, ingen bebyggelse Trafikksikkerhet og trafikkavvikling Nei Nei Kunngjøring oppstart, dato Kunngjøring om oppstart av planarbeid: 11.05.2015, Tilleggsvarsling for utvidelse av planområdet: 10.11.2015 Informasjonsmøte avholdt 28.05.2015 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 4/41
2 Bakgrunn for planarbeidet 2 Bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planen er å bygge ny Frogner bru over Leira på fv. 260 i Frogner i Sørum kommune. Ny bruløsning skal omfatte både kjørende og gående/syklende. Eksisterende bru rives og erstattes med en ny kjørebru og separat gang-/sykkelvegbru. Et viktig premiss er at forbindelse over Leira skal opprettholdes gjennom hele byggeperioden for gående og syklende. Tilkobling til tilstøtende veg og gang- og sykkelveg, og eventuelle justeringer av nærliggende kryss skal vurderes. Planområdet omfatter deler av eiendommene gnr. 129/bnr. 34, 35 og 37 samt deler av eiendommene gnr./bnr. 73/1, 73/2, 73/37, 74/4, 74/5, 74/17, 83/7, 84/6 og 84/13. Leira og den nærmeste delen av elveskråningen er umatrikulert grunn. Trondheimsvegen (129/34 og 35) og Hexebergvegen (129/37) er eid av Akershus fylkeskommune. Frogner Idrettslag eier eiendommene gnr. 73/bnr. 2 og 37. Øvrige eiendommer er i privat eie. 2.1 Krav om konsekvensutredning Tiltaket kommer ikke inn under forskriftens 2 f), reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I. Tiltaket kommer heller ikke inn under 3.d, reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II. Tiltaket kunne kommet inn under 2 d, arealplaner større enn 15 daa, men Statens vegvesen har fått en presisering fra KMD om at hovedprinsippet i veiledningsnotatet skal videreføres, dvs. at «områdereguleringer, som innebærer mindre utvidelser av eksisterende byggeområder, og endringer av formål og bestemmelser innenfor områder som allerede er avsatt til utbyggingsformål, ikke omfattes av 2, men kommer inn under 3 c. Det samme gjelder utbedringstiltak langs eksisterende veg og etablering av gang- og sykkelveier langs eksisterende veg. Slike områdereguleringer skal behandles etter forskriften kun dersom de faller inn under kriteriene i forskriftens 4.» Eksisterende Frogner bru erstattes av ny kjørebru med separat gang- /sykkelvegbru. Planforslaget vurderes ikke å være i konflikt med vesentlige verneinteresser. Tiltaket vurderes ut fra dette ikke å falle inn under oppfangskriteriene i forskrift om konsekvensutredning, og skal derfor ikke konsekvensutredes. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 5/41
3 Planprosessen, medvirkning 3 Planprosessen, medvirkning 3.1 Kunngjøring og varsling Igangsatt regulering ble kunngjort i Romerikes blad 11.05.2015, på Statens vegvesens nettsider 15.06.2015 og på Sørum kommunes nettsider 20.05.2015. Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter er varslet per brev datert 11.05.2015. Høringsfrist var 19.06.2015. Varsel om utvidet planområde ble sendt med brev datert 10.11.2015. I tillegg ble det kunngjort på Statens vegvesens nettsider samt i Romerikes Blad. Merknadsfrist var 03.12.2015. 3.2 Medvirkning Oppstartsmøte med Sørum kommune ble avholdt 04.06.2015. I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid ble det avholdt åpent informasjonsmøte 28.05.2015. 3.3 Innkomne merknader 3.3.1 Varsel om oppstart I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet kom det inn 11 brev/e-poster med merknader og innspill. Følgende hadde merknader til oppstartsvarselet: 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 15.06.2012 2. Norges vassdrags- og energidirektorat, 18.06.2015 3. Akershus fylkeskommune, 19.06.2015 4. Ruter AS, 26.05.2015 5. Sørum kommune, 17.06.2015 6. Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS, 16.06.2015 7. Romerike Avfallsforedling IKS, 26.05.2015 8. Frogner idrettslag, 19.06.2015 9. Knut Gjerdalen, 17.06.2015 10. Bjørn Rønsen, 19.06.2015 11. Rune Stenslet, 19.06.2015 3.3.2 Tilleggsvarsling i forbindelse med utvidelse av planområdet I forbindelse med tilleggsvarsel om utvidet planområde kom det inn 3 brev/e-poster med merknader og innspill. Følgende hadde merknader til oppstartsvarselet: 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 24.11.2015 2. Akershus fylkeskommune, 03.12.2015 3. Frogner idrettslag, 13.11.2015 Samledokument av bemerkningene og sammendrag med Statens vegvesens kommentarer til uttalelsene følger som vedlegg. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 6/41
4 Planstatus og rammebetingelser 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res. 26.09.2014 Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gangog sykkelvegnett med høy kvalitet. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-2/08) fastsatt ved kgl. res. 01.09.1989 De rikspolitiske retningslinjene skal sikre barn og unge et godt oppvekstmiljø. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som er avsatt til fellesareal eller friområde eller som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (T-1078) fastsatt ved kgl. res. 10.11.1994 Leira er vernet i Verneplan III for vassdrag (vedtatt i 1986), og omfattes av RPR for verna vassdrag. Viktige nasjonale målsettinger for forvaltning av verna vassdrag er bl.a. å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Verneverdier i vassdrag kan ødelegges av bl.a. vegbygging, med fjerning av kantvegetasjon, utfyllinger, økt forurensning etc. De rikspolitiske retningslinjene gjelder i et belte på inntil 100 meter fra elvesidene. Vassdragsbeltene er differensiert i ulike forvaltningsklasser etter registrerte verneverdier og arealtilstand. Forvaltningsklasse 1 omfatter vassdragsbelte i og ved byer og tettsteder, som har eller kan få stor betydning for friluftsliv. Leira inngår i klasse 1. Inngrep som er til skade for pedagogiske verdier, friluftslivsverdier, herunder fiske og framkommelighet i og langs vannstrengen, eller opplevelsesverdier, bør unngås i områder innenfor forvaltningsklasse 1. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og andre støyfølsomme arealbruksformål, samt ved etablering av nye støykilder. Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene, herunder for eksempel gang- og sykkelveger. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Retningslinjen gir anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Hensikten er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Tilgjengelighet for alle (T-5/99 B) Et viktig nasjonalt mål med rundskrivet er å ivareta det offentlige ansvar for å sikre brukbar utforming av bebyggelse og uterom for alle. Hensynet til tilgjengelighet skal ivaretas i all planlegging. Transportsystemet 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 7/41
4 Planstatus og rammebetingelser bør dekke hele befolkningens behov. Anlegg for gående og syklende bør gi sammenhengende forbindelser mellom ulike byggeområder og rekreasjonsområder, og være tilpasset funksjonshemmede. 4.2 Kommunale planer Kommuneplan for Sørum 2015-2027, vedtatt 24.06.2015 Den langsiktige arealstrategien som ligger til grunn for kommuneplanen 2015-2027 framgår av kommuneplanens samfunnsdel. Ifølge samfunnsdelen skal minst 80 % av befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner, med kommunesenteret Sørumsand som det viktigste satsingsområdet for tettstedsutvikling. Kommunen skal sørge for gang- og turveger til rekreasjonsområder. Utsnitt av kommuneplanens arealdel ved Frogner (Kilde: Sørum kommunes kartinnsynsløsning) Området omkring Frogner bru er i kommuneplanens arealdel i hovedsak avsatt til turdrag. Elva Leira er avsatt til naturområde. Det er lagt hensynssone - flomfare (H320) lags Leira. Nordøst for brua er arealene avsatt til idrettsanlegg. På begge sider av Leira ligger boligområder. På vestsiden av elva ligger sentrum, der arealene er avsatt til sentrumsformål, offentlig eller privat tjenesteyting m.m. Langs Trondheimsvegen er det vist gang-/sykkelveg nåværende. Langs Hexebergvegen er det vist framtidig gang-/sykkelveg. Det er gitt bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanen. Nedenfor gjengis relevante krav. Området langs Leira har potensiell flomfare. Avbøtende tiltak må klargjøres før planforslag kan førstegangsbehandles. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan planen kan bidra til å fremme folkehelse. I plan- og byggesaker skal det beskrives hvordan forholdet til universell utforming er ivaretatt. Friområder og atkomstveger skall i størst mulig grad utformes universelt. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 8/41
4 Planstatus og rammebetingelser Inngrep som vesentlig endrer miljøkvaliteter langs vassdrag er ikke tillatt. For Leira gjelder rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Støyvurderinger og forslag til støydempende tiltak for utendørs og innendørs støy må foreligge før reguleringsforslag kan behandles første gang. Støynivå skal tilfredsstille veileder for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, tabell 3. I anleggsfasen gjelder T-1442/2012, kap. 4. Rammeplan for veg, vann og avløp skal være vedlagt reguleringsplan, og vise prinsippløsninger for planområdet, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering. Det er gitt retningslinjer om krav til innhold i rammeplanene. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner i områder uten dokumenterte stabile grunnforhold skal geotekniske grunnundersøkelser iht. retningslinjer fra NVE gjennomføres før førstegangsbehandling. Overflatevann skal løses lokalt og fortrinnsvis infiltreres i grunnen der det er mulig og i åpne vannveger. Reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning sikre arealer for overvannshåndtering. Bekkeløp og flomveger skal dimensjoneres for vannføring tilsvarende 200 års nedbørsintensitet, med tillegg for klimafaktor. Krav til lokal overvannshåndtering gjelder også i anleggsfasen. Temakart Grønnstruktur (vedlegg til kommuneplanen) Temakartet viser forbindelseslinjer fra tettstedene ut mot viktige grøntområder. Kartet beskriver de store sammenhengende friluftsområdene. Forbindelseslinjer fra Frogner tettsted som er viktige både i dag og forbindelser som kan bli viktige i fremtiden er markert. Utsnitt av temakart grønnstruktur i Sørum (vedlegg til kommuneplan 2015-2027). Frogner bru kan inngå som en forbindelse mellom større friluftsområder øst og vest for Frogner sentrum. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sørum 2005-2016, vedtatt 15.12.2004 Planens hovedmål er at flere skal bli mer fysisk aktive og se sammenhengen mellom kosthold, livsstil og helse. Planlegging er et viktig innsatsområde for å nå målsettingen med planen. Gjennom planlegging skal man sikre arealer, øke tilgjengelighet til anlegg og friområder, videreutvikle trygge ferdselsårer for gående og syklende og utvikle nærmiljøanlegg til gode møteplasser. Kommunedelplan kulturminnevernplan 2009-2012, 18.03.2009 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 9/41
4 Planstatus og rammebetingelser Det er varslet oppstart av planarbeid for kommunedelplan kulturminnevern 2016-2020 og planprogram er lagt ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist var 17.10.2014. Kommunedelplanen forventes vedtatt i mai 2016. Planen gir en oversikt over bevaringsverdige kulturminner i kommunen. Kommunedelplanen viser ingen kulturminner innenfor planområdet til Frogner bru, men Hexebergvegen er oppgitt å ha en opprinnelig linjeføring som følger det bakkete terrenget, og at vegen inngår i nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». I forslag til kulturminnevernplan er Hexebergvegen og Børkevegen foreslått til verneklasse 2 som gamle vegfar. Et større sammenhengende område sør for Trondheimsvegen, vest for Leira er kulturlandskap av regional verdi. Kommunedelplan Trafikksikkerhetsplan 2010-2021, vedtatt 16.06.2010 Planen legger føringer for hva som skal gjøres innen trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Planen har som målsettinger å redusere antall hardt skadde og drepte i trafikken, samt tilrettelegge for myke trafikanter, spesielt barn på skoleveg. Trafikksikkerhetsplanen inneholder en handlingsplan for hvordan kommunen skal oppnå målsettingene. Dette innebærer informasjon, opplæring og holdningsskapende tiltak, fysiske tiltak og organisatoriske tiltak. Tiltak langs fylkesvegene er fylkeskommunens ansvarsområde. Fylket bevilger midler, mens Statens vegvesen utfører tiltakene. Sørum kommune vil arbeide for at fylket tar tiltakene kommunen prioriterer inn i sine budsjetter. På kommunens prioriteringsliste over fysiske tiltak trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveger står i punkt 12 Ombygging av kryss Børkevegen X Trondheimsvegen. Dette er vurdert som et trafikkfarlig kryss med høy grad av opplevd utrygghet, ref. barnetråkkregistrering. Punkt 13 omfatter utbedring av krysset Hexebergvegen X Trondheimsvegen. Også dette krysset har høy grad av opplevd utrygghet, og er omtalt som farlig i barnetråkkregistrering. I prioriteringslisten over fysiske tiltak på gang-/sykkelveger langs fylkesveger står i punkt 5) Oppgradering av gangbane på bru over Leira ved Frogner, fv. 260. Barnetråkkregistrering Kryssene Trondheimsvegen/Hexebergvegen og Trondheimsvegen/Børkevegen er angitt som skumle. Om Trondheimsvegen, bru over Leira angir barnetråkkregistreringen at brua er smal og skummel for syklister, biler kjører fort, ekkel kant. Barnetråkkregistreringen viser også at barna synes biler kjører fort innover Børkevegen og Hexebergvegen fra kryssene med Trondheimsvegen. Utsnitt av barnetråkkregistrering (kilde: Sørum kommune), planområdet er markert med svart sirkel Trafikkanalyse for Frogner og Lindeberg (Rapport fra Asplan Viak) 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 10/41
4 Planstatus og rammebetingelser Trafikkanalysen er utarbeidet i forbindelse med at arealdelen av kommuneplan 2009-2021 foreslår nye utbyggingsområder mellom tettstedene Frogner og Lindeberg. Dersom områdene mellom Frogner og Lindeberg blir bygget ut vil dette medføre en vesentlig økning i biltrafikken bl. a. langs fv. 260 ved Frogner. Det vil også gi økning i gang-/sykkeltrafikk langs strekningen, og behovet for et sammenhengende gang-/sykkelvegnett og tiltak langs skoleveg vil forsterkes. Det foreligger også trafikkanalyse for Frognerområdet fra 2012 (Rambøll for Sørum kommune). Rapport Skolestruktur Sørum 2012-40 Rapporten angir kriterier som må ligge til grunn for skolestrukturen. Ett av dem er at adkomst til skolene må kunne skje via gang- og sykkelveg og det bør være en busstrase i nærheten. Befolkningsprognosene viser en vekst i elevtallet ved Frogner skole og Melvold ungdomsskole fram til 2040. Frogner skole hadde ca. 600 elever i 2013. Elevtallet stiger til 680 elever i 2020 og 730 i 2030. Melvold ungdomsskole har i samme tidsrom 230 elever i 2013 og ca. 280 elever fra Frogner i 2020 og 300 i 2030. Rapporten anbefaler at Frogner og Melvold skoler bygges sammen til en 1-10-skole. Byggearbeider for dette pågår. Omkringliggende reguleringsplaner Utsnitt av reguleringsplanstatus (kilde: Sørum kommunes kartinnsynsløsning) Hexebergvegen med sidearealer er regulert til hovedsakelig vegformål i reguleringsplan fra 2008 med mindre endring i 2011. Øst for Leira er Trondheimsvegen med sidearealer avsatt til vegformål i reguleringsplan for Brusletta, vedtatt 26.04.2000. Områdene langs Leira sørøst for Frogner bru er i samme plan hovedsakelig regulert til offentlig friområde. Mellom friområdene er det i reguleringsplan for Brusletta avsatt areal til offentlig bebyggelse. Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Fv165.3, Fjellbo - Frogner bru ble vedtatt 03.02.1988. Reguleringsplan for Frogner sentrum med omlegging av Duevegen ble vedtatt 10.09.2014. Planen skal legge til rette for økt boligbygging innenfor eksisterende byggesone, og omfatter flere sentrumsbygg med forretninger i 1. etasje og boliger over. I første fase omfatter planen ca. 85 leiligheter. Nybyggene har 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 11/41
4 Planstatus og rammebetingelser varierende byggehøyder på 3-8 etasjer. Planen legger også opp til et indre bilfritt torg. Meierigården rives. Planområdet er på ca. 20 daa. I tillegg er store deler av Frogner sentrum regulert gjennom planid 99, vedtatt 31.08.1995. Området som berøres av reguleringsforslaget for Frogner bru er avsatt til idrettsanlegg og vegformål. Utsnitt av reguleringsplan for Frogner sentrum 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 12/41
4 Planstatus og rammebetingelser Eksisterende reguleringsplaner vil bli opphevet for områder som overlappes av planforslaget for Frogner bru når dette blir vedtatt. 4.3 Pågående planlegging i området Jernbaneverket arbeider med utredning av Hovedbanen, og det kan bli aktuelt med nytt dobbeltspor langs Gardermobanen og å flytte Frogner stasjon. Eksisterende jernbanetrasé har svært dårlig horisontalgeometri i og rundt stasjonsområdet. Stasjonen ligger i kurve, og dette fører til at av- og påstigning blir vanskelig. Krav til tilgjengelighet er ikke oppfylt. Kapasiteten på pendlerparkeringsplassen ved stasjonen er dårlig. Det er begrensete muligheter for utvidelse av parkeringsplassen. Det er også planer om utbygging av idrettsanleggene ved Frogner idrettspark. Utbygging ved Frogner og Melvold skoler pågår. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 13/41
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet Tettstedet Frogner ligger i Sørum kommune på Romerike, nordøst for Skedsmokorset og øst for E6. Fv. 260 Trondheimsvegen passerer gjennom tettstedet og går over elva Leira på Frogner bru vest for Frogner sentrum. Det er gang- og sykkelveg langs fv. 260 gjennom Frogner. Oversiktskart (kilde: Sørum kommunes kartinnsynsløsning) Planområdet omfatter Frogner bru og tilstøtende areal på begge sider av elva. Vegeier er Akershus fylkeskommune. Deler av nærliggende eiendommer inngår også i planens avgrensning, i hovedsak som midlertidige anleggs- og riggområder. Størrelsen på planområdet er 70,4 daa. 5.2 Stedets karakter, landskap Sørum kommune har en sterk befolkningsvekst, og tettstedet Frogner er et vekstområde. Leira ble vernet i 1986, gjennom verneplan 3. Vassdraget er en viktig del av et særpreget landskap. Landskapet omkring Frogner bru består av et rolig bølgende slettelandskap, der Leira har dannet en tydelig nord-sørgående elvedal. Vest for Leira består landskapet hovedsakelig av åpne jordbruksområder, med noe boligbebyggelse langs elva. Terrenget danner en tydelig høyde nordvest for Frogner bru. Her ligger noe småhusbebyggelse, samt landbruksområder. Frogner tettsted ligger øst for Leira, med boligbebyggelse sør for Trondheimsvegen og offentlige bebyggelse med Frogner skole og grendehus/idrettsanlegg lokalisert på nordsiden av vegen. Elva ligger dypt i landskapet og vannspeilet sees i liten grad fra omgivelsene. Tett og frodig kantvegetasjon langs elvekanten bidrar til å redusere synligheten av elveløpet. Vegetasjonen danner en viktig vegg i landskapsrommet rundt elveløpet. Elva med kantsoner framstår som en viktig del av grønnstrukturen omkring Frogner sentrum, og det er potensial for å utvikle strekningen langs elva som en viktig 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 14/41
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold forbindelseslinje mellom større friluftsområder omkring tettstedet. Eksisterende Frogner bru er i begrenset grad synlig fra omgivelsene. Trondheimsvegen danner en tydelig øst vestgående linje gjennom området. Dagens veg har et lavbrekk på østsiden av Frogner bru, og brua ligger i stigning fra øst mot vest. Frogner bru sett fra Hexebergvegen, der det er en liten åpning i vegetasjonen langs Leira. 5.3 Trafikkforhold Trafikktall Ifølge Statens vegvesens vegkart er ÅDT på fv. 260 ca. 4500 kjt./døgn ved Frogner bru. Av dette er andelen tunge kjøretøy 11 %. Fartsgrensen på strekningen over Frogner bru er 40 km/t. Hexebergvegen har en ÅDT på 300. E6 nord for planområdet har en ÅDT på 61 170, og andelen tunge kjøretøy er 10 %. Trafikktallene er fra 2014. Trondheimsvegen er mye brukt som omkjøringsvei for E6. Trafikksikkerhet Det går gang-/sykkelveg langs Trondheimsvegen. Standarden for myke trafikanter anses som god på begge sider av brua, med egen gang- og sykkelveg separert fra kjørevegen. Over brua er situasjonen dårlig for både myke trafikanter og kjørende, da dagens bru ikke gir tilstrekkelig rom for begge trafikantgrupper. På vestsiden av Frogner bru er det et T-kryss mellom Trondheimsvegen og Hexebergvegen (fv. 254) nordover. Noen meter lenger vest er det et T-kryss mellom Trondheimsvegen og Børkevegen (kommunal). 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 15/41
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Det er fotgjengeroverganger over Hexebergvegen og over Trondheimsvegen vest for Hexebergvegen. På østsida av Frogner bru er det fotgjengerovergang over Trondheimsvegen ved Frogner skole. På kommunens prioriteringsliste i Trafikksikkerhetsplan 2010-2021 er ombygging av krysset Børkevegen X Trondheimsvegen listet opp som punkt 12. Punkt 13 omfatter utbedring av krysset Hexebergvegen X Trondheimsvegen. Bakgrunnen for ønskete tiltak er at kryssene har høy grad av opplevd utrygghet, og er omtalt som farlig i barnetråkkregistrering fra 2008. Fv. 260 over Frogner bru er ikke særskilt ulykkesutsatt. På den aktuelle strekningen har det skjedd fire trafikkulykker med personskader de siste 15 årene. Det skjedde imidlertid en dødsulykke der i 1967. Tre av ulykkene i løpet av de siste 15 årene skjedde i ved vegkryssene vest for Frogner bru. Det har ikke vært fotgjengere involvert i disse ulykkene. Én av ulykkene medførte alvorlig skade på én person. De øvrige ulykkene har medført lettere skader på én til to personer. Alle ulykkene skjedde i 60-sone, fartsgrensen er nå satt ned til 40 km/t. Det er ikke registrert ulykker med personskade på strekningen etter 2010. Kart som viser registrerte ulykkespunkter (Kilde: Vegkart, Statens vegvesen) Kollektivtrafikk Langs fv. 260 går en rekke bussruter. Det kommer blant annet 3 skolebusser fra Vardåsen om morgenen og det går 4 skolebusser til Vardåsen om ettermiddagen. Det er bussholdeplasser ved krysset fv. 260 og Hexebergvegen (Frogner bru) og i sentrum (Frogner skole). Dagens situasjon ved Frogner bru Eksisterende Frogner bru ble åpnet i 1936. Den er 104,5 meter lang og 9 meter bred, og har 5 spenn. Konstruksjonen er i stål og betong. Brua har to kjørebaner og ensidig gang-/sykkelveg. Gang-/sykkelvegen er skilt fra kjørebanen med rekkverk. Frogner bru er i dårlig teknisk stand og trengs skiftet ut. Som følge av dens tekniske tilstand er belastningen på brua redusert ved reduksjon til én lysregulert kjørebane. Resterende areal er benyttet til gang- og sykkelveg, hvorpå den påhengte gangbanen også ble stengt. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 16/41
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Dagens situasjon ved Frogner bru (Foto: Multiconsult) 5.4 Naturverdier/naturmangfold Leira med kantsoner er registrert som naturtypen gråor-heggeskog, utforming flommarkskog i Naturbasen. Den har den høyeste verdivurderingen «svært viktig» (A). Lokaliteten strekker seg fra samløp Gjermåa omtrent tre kilometer oppstrøms Frogner bru og ned til kommunegrensa med Skedsmo. Hele vassdraget er imidlertid registrert som ulike naturtyper. De største verdiene knyttet til selve vassdraget er en artsrik ferskvannsfauna, der bl.a. rødlistete fiskearter som asp og gjørs benytter den stilleflytende elva som leveog gyteområde. Langs elvekanten vokser det rødlistete pilarter (mandel- og hvitpil). Elva fungerer også som en viktig økologisk korridor i området. Det er ikke registrert særskilte truete eller sårbare arter innenfor eller i nærheten av planområdet. Både øst og vest for Frogner bru er det langs fv. 260 Trondheimsvegen registrert hagelupin, en svartelistet art (kilde: Artsdatabanken). Utsnitt av Miljødirektoratets naturbase der grønn skravur er avgrenset naturtype. Planområdet er markert med rød sirkel 5.5 Uteområder (nærmiljø og friluftsliv) Hexebergvegen på vestsiden av elva er i turkart for Sørum kommune vist som merket fotrute. På østsiden av elva ligger Frogner idrettspark. Dette sammen med skolegårdene omkring Frogner og Melvold skoler 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 17/41
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold utgjør viktige allmenne uteområder i Frogner. Fv. 260 og Frogner bru er i denne sammenhengen viktig som forbindelse mellom boligområdene i og omkring tettstedet, og viktige områder for idrett og friluftsliv. Utsnitt av turkart (kilde: Sørum kommune), planområdet markert med rød sirkel Tilrettelegging av nærmiljøet er ifølge kommuneplanens samfunnsdel angitt som ett av fire hovedutfordringer innen temaet folkehelse. 5.6 Kulturminner og kulturmiljø Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Fra gammelt av var det et sundsted over Leira ved Frogner. Frogner bru ble opprinnelig oppført i 1785, og siden ombygget i 1887 og 1936. Bruas kulturhistoriske verdi er imidlertid ikke formalisert i noen overordnet kulturminneplan. I kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum er det angitt at Hexebergvegen inngår i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner med sin opprinnelige linjeføring som følger det bakkete terrenget. Vest for Hexebergvegen ligger to SEFRAK-registrerte hus fra omkring 1850-75. De er knyttet til Frogner gamle skole og landbruksbygg. Rød og gul trekant viser registrerte SEFRAK-bygg ved planområdet (kilde: www.miljostatus.no) 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 18/41
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.7 Barns interesser Gang-/sykkelvegen langs Trondheimsvegen er skoleveg for mange barn. Kommunens barnetråkkregistrering avdekker at det er behov for utbedring av forholdene omkring Frogner bru og kryssene Trondheimsvegen X Hexebergvegen og Trondheimsvegen X Børkevegen. 5.8 Sosial og teknisk infrastruktur Sosial infrastruktur Frogner er definert som kommunedelsenter med grendehus, barne- og ungdomsskole, idrettsanlegg, helsestasjon, lege, base for hjemmetjenesten, bibliotek, barnehage, bensinstasjon og noen forretninger. Frogner stasjon ligger sør for sentrum. Barneskolen Frogner skole har ca. 550 elever, Melvold ungdomsskole har ca. 300 elever. Kommunen opplever sterk befolkningsvekst. Teknisk infrastruktur Langs vestsiden av Hexebergvegen ligger det høyspentkabel i bakken. På østsiden av Frogner bru går det lavspentkabler mot grendehuset og idrettsplassen. På tvers av Leira går det flere telekabler i bakken. Det ligger fiberkabel for Sørum kommunalteknikk KF (SKT) under nåværende bru. Kabler og rør som går under brua er provisorisk festet til selve brukonstruksjonen. Get har fordelingsskap både på østsiden og på vestsiden av brua. Det er veglysmaster langs vegtrekningen, hvorav to lysmaster på brua. På sentrumssiden av brua er lysmastene ca. 8 m høye. På vestsiden av elva er lysmastene ca. 10 m. Midtre Romerike avløpsselskap (MIRA) og Nedre Romerike vannverk (NRV) jobber med å legge ledninger under E6 mot Gjerdrum. Dette berører ikke planområdet omkring Frogner bru. 5.9 Universell tilgjengelighet Eksisterende bru er ikke utformet med tanke på universell tilgjengelighet. 5.10 Miljøfaglig forhold Forurenset grunn Det er ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet i Miljødirektoratets database over grunnforurensning. Støy De viktigste nærliggende støykildene i området er jernbanen i sør og E6 i nord. Det er også markert rød støysone langs fv. 260. Til konsekvensutredning til Kommuneplan 2009-21 ble det utarbeidet et fare/risikokart for temaene flom, kvikkleire og støy. Kartet viser blant annet grenser for rød og gul støysone langs E6. Vestre del av Frogner, inkludert Frogner bru, ligger i gul støysone. Utsnitt av fare/risikokart for støy, Sørum (kilde: Sørum kommune), planområdet markert med rød sirkel 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 19/41
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.11 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse til saken. Denne er vedlagt. Nedenfor følger en oppsummering av de vesentligste eksisterende risiko- og sårbarhetsfaktorer i og ved planområdet. Grunnforhold Planområdet har i hovedsak tykke havavsetninger. På vestsiden av elva har et område elveavsetning. Utsnitt av løsmassekart (kilde: NGU), planområdet markert med rød sirkel Områder som ligger på gammel havbunn vil i stor grad ha leiravsetninger, og kan være utsatt for ras. Skråningsstabilitet for elveskråningene er vurdert i notat datert 17.10.2011. Dette notatet tok imidlertid utgangspunkt i et annet konsept enn det som nå planlegges. Videre foreligger en geoteknisk datarapport for ny gangbru over Leira i Frogner (Statens vegvesen Region øst, rapport nr. 2011087184-33, datert 03.04.2012). Ifølge rapporten viser grunnundersøkelser at det på østsida av brua nærmest elva er sandige masser som går over i sandig leirig silt. Her avdekket boringer at det er mer enn 12 m ned til fjell. På toppen av skråningen øst for elva avdekket grunnundersøkelser hovedsakelig siltmasser, med innslag av både sand og leire. Dybden til fjell er noe nærmere 24 m. På vestsida av brua er dybden til fjell mellom 3,6 og 6,7 m nærmest elva, og ca. 1,8-2-2 m på toppen av skråningen. Det er dessuten utført supplerende grunnundersøkelser høsten 2015. Det ble i den forbindelse ikke påvist kvikkleire. Undersøkelsene avdekket ingenting som ikke allerede er kjent. Det er kvikkleiresoner i nærområdet til Frogner bru. Bygging av Frogner bru vil ikke medføre risiko for kvikkleireskred, men et eventuelt kvikkleireras i nærområdet kan komme til å påvirke planområdet. Utsnitt av kvikkleirekart (Kilde: NVE), planområdet markert med rød sirkel 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 20/41
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Stabilitet/områdestabilitet er ikke endelig vurdert, men vil bli fulgt opp videre fram mot byggeplanfase og igangsetting. Resultater av videre vurderinger vil eventuelt kunne få betydning for fundamentering av bruene og/eller valg av byggemetode. Reguleringsplanen vil ikke bli påvirket. Skredfare Området nordøst for brua er ifølge Norges vassdrags- og energidirektorats skredatlas potensielt utsatt for jord- eller flomskredfare. Utsnitt av aktsomhetskart for jord- og flomskred (Kilde: skredatlas.nve.no), planområdet markert med rød sirkel Flom Flomsonekart med illustrasjon av utbredelse av en 200-årsflom (kilde: http://skredatlas.nve.no) Ifølge flomsonekart er området langs Leira flomutsatt. Høstflommer er de største og mest dominerende. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 21/41
5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Terrengforhold Det er bratte skråninger ned mot elva ved Frogner bru. Vegetasjonen er tett, og bidrar til en viss grad til å binde massene i skråningen og hindre utrasing. Radon Planområdet ligger i hovedsak innenfor område med moderat aktsomhet for radon. Vest for elva ligger et område med høy radonaktsomhet. Tilsvarende gjelder også ei stripe langs østsida av Leira sør for Frogner bru. Temaet er kun relevant i forbindelse med anleggsfasen. Radon-aktsomhetskart (Kilde: NGU) Trafikksikkerhet Dagens situasjon ved Frogner bru er lite tilfredsstillende, til tross for at det ikke er registrert trafikkulykker med personskade etter at fartsgrensen ble redusert til 40 km/t. Særlig myke trafikanter opplever brua som utrygg. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 22/41
6 Beskrivelse av planforslaget 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Hovedtrekk i planforslaget Planområdet omfatter Frogner bru samt de nærmeste områdene langs Leira og langs fv. 260 Trondheimsvegen for å ivareta behovet for midlertidige anleggs- og riggområder i forbindelse med bygging av ny Frogner bru. Utsnitt av reguleringskart Planforslaget reguleres i to vertikalnivåer; Det største arealet ligger på vertikalnivå 2: På grunnen/vannoverflaten. Bruene ligger på vertikalnivå 3: Over grunnen. Reguleringsplanen legger opp til at den nye gang-/sykkelvegbrua bygges først. Deretter rives eksisterende Frogner bru og ny kjørebru oppføres. På denne måten opprettholdes forbindelse over Leira for myke trafikanter gjennom hele anleggsperioden. Mens riving av eksisterende bru og bygging av ny Frogner bru pågår vil fv. 260 Trondheimsvegen være strengt. Midlertidig omkjøring vil da være via E6 og Gran-krysset. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 23/41
6 Beskrivelse av planforslaget Alle tiltak innenfor reguleringsformålet offentlige samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur anses å være detaljavklart i plan, og er unntatt fra byggesaksbehandling, jf. byggesaksforskriften (SAK 10) 4-3, bokstav a). Området skal opparbeides i henhold til prinsipper vist i teknisk plan, datert 20.11.2015. 6.2 Planlagt arealbruk Planområdet reguleres til boligbebyggelse, idrettsanlegg, vann- og avløpsanlegg (renseanlegg), kjøreveg, fortau, gang-/sykkelveg, annen veggrunn teknisk anlegg, annen veggrunn grøntareal, kollektivholdeplass, friområde, landbruksformål, samt naturområde i sjø og vassdrag. I tillegg avsettes hensynssoner for frisikt ved vegkryss og avkjørsler, samt faresone (flomfare, 200-årsflom) i et belte langs Leira. Reguleringsforslaget omfatter også midlertidige anleggs- og riggområder langs vestsiden av Leira samt sørøst for Frogner bru. Deler av parkeringsplassen ved grendehuset og idrettsplassen samt en del av jordet vest for Børkevegen avsettes også til midlertidig anlegg- og riggområde. Fortau, gang-/sykkelveg, annen veggrunn, kollektivholdeplass, friområde, idrettsanlegg, samt andre typer bebyggelse og anlegg - vann- og avløpsanlegg er offentlige. Kjøreveger er i hovedsak offentlige, med unntak av FA 1 og FA2. Arealer reguler til boligbebyggelse, kjørevegene FA1 og FA, samt landbruksformål er private. De tilliggende eiendommene har rettigheter til bruk av kjørevegene FA1 og FA2. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 24/41
6 Beskrivelse av planforslaget 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 25/41
6 Beskrivelse av planforslaget 6.3 Plassering, estetikk og utforming Reguleringsplanen legger opp til at det bygges ei kjørebru og separat gang-/sykkelvegbru. Kjørebrua plasseres i samme trasé som dagens Frogner bru, mens gang-/sykkelvegbru etableres på nordsiden av kjørebrua. Kjørebrua får regulert total bredde på 8,5 m. Lengden vil bli ca. 100 m. Gang-/sykkelvegbrua gis en kurvet linjeføring i plan. Minimumsavstanden til kjørebrua er ved landkarene ca. 8 m. Gang-/sykkelvegbrua får en total lengde på ca. 100 m og en regulert bredde på 4 m. Begge bruer får belysning. På kjørebrua kan det etableres lysmaster med høyde inntil 8 m. Innenfor areal avsatt til annen veggrunn grøntareal tillates det etablert konstruksjoner, skjæringer og fyllinger, grøfteanlegg, teknisk infrastruktur knyttet til veganlegget, sluk og grøntanlegg. Vegenes sideterreng skal opparbeides og ferdigstilles som en del av det komplette veganlegget, og ha en solid og teknisk god utførelse med vekt på stedstilpasset estetikk, formgivning og vegetasjon. Det tillates ikke etablert konstruksjoner i Leira. Landskap og vegetasjon mot elva skal i størst mulig grad opprettholdes eller tilbakeføres til sitt naturlige preg. Mot tilstøtende bebyggelse og vegarealer vil det bli mer parkmessig opparbeiding med plen og trær. Det foreslås at gang-/sykkelvegen legges på ei fylling forbi grendehuset. Dette forutsetter at en garasje ved grendehuset rives. Reguleringsforslaget viser byggegrenser for plassering av tilsvarende ny garasje til erstatning for den som må rives. Også en garasje langs østsiden av Hexebergveien forutsettes revet i planforslaget. Dette er en videreføring av gjeldende reguleringsplan for Hexebergveien. Trær langs Trondheimsvegen som eventuelt må fjernes i anleggsperioden skal ifølge reguleringsbestemmelsene erstattes. Det skal lages en landskapsplan for planområdet før anleggsarbeid kan starte. 6.4 Trafikkløsninger Kjørevegbrua får en regulert bredde på 8,5 inkludert rekkverk. Asfaltert bredde blir 7,5 m. Dette gir to kjørefelt. Gang-/sykkelvegbrua får en total bredde på 4 m inkl. rekkverk. Dette gir asfaltert bredde på 3,5 m. Bruas buete linjeføring vil på begge sider koble seg til eksisterende gang-/sykkelvegnett. Det er gitt rekkefølgebestemmelser som sikrer at gang-/sykkelvegbrua bygges før nåværende Frogner bru rives. 6.5 Teknisk infrastruktur. Planlagte offentlige anlegg. Begge bruer lyssettes. Overvann håndteres lokalt. Ifølge teknisk plan vil overflatevann fra brua slippes ned i elva. Det etableres nedføringsrenner mot elva ved bruendene for å hindre erosjon i elveløpet. I anleggsfasen tillates ikke urenset overvann ført inn på kommunens ledningsnett eller til resipient. Areal regulert til vann- og avløpsanlegg skal benyttes til renseanlegg. 6.6 Universell utforming Universell utforming styres i henhold til krav i byggteknisk forskrift, samt Statens vegvesens egne retningslinjer for veganlegg slik de framgår i håndbok V129 Universell utforming. Gang-sykkelvegbrua får et fall fra vest mot øst på ca. 2 m. Dette tilsvarer et stigningsforhold på 1:20 (5 %). Gangbrua lyssettes. Der 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 26/41
6 Beskrivelse av planforslaget fortau eller gang- /sykkelveg krysser kjøreveg stiller bestemmelsene krav om at det skal være nedsenket kantstein. Krysningspunkter mellom fortau eller gang-/sykkelveg og kjøreveg skal markeres med taktil og visuell avgrensning. 6.7 Miljøoppfølging Miljøtiltak Det skal utarbeides en egen plan for ytre miljø som en del av byggeplanleggingen av ny bru. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at man foretar en registrering av svartelistete arter før anleggsarbeidene starter. Eventuelle tiltak for å hindre/begrense spredning skal beskrives. Avhengig av resultatene fra en slik registrering skal man vurdere naturlig revegetering av skråningene ned mot Leira. Ifølge reguleringsbestemmelsene skal det også utarbeides en rigg- og marksikringsplan i forbindelse med byggeplanfasen. Støy Det er foreslått reguleringsbestemmelser om at retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, kap. 4 gjelder i bygge- og anleggsperioden. 6.8 Midlertidige anleggs- og riggområder For riving av eksisterende kjørebru og for bygging av nye bruer må man komme ned til elva med kran. Det legges derfor til rette for rigg- og anleggsbelter langs Leira. De nye bruene vil i hovedsak bli satt sammen av prefabrikerte elementer. For oppbevaring av slike elementer, anleggsbrakker, utstyrscontainere, oppstillingsplasser for maskiner, samt anleggsveger avsettes arealer til midlertidig anleggs- og riggområde langs vestsiden av Hexebergveien og på en del av parkeringsplassen ved grendehuset, i tillegg til et større riggområde på jordet vest for Børkevegen. Til sammen omfatter midlertidige anleggs- og riggområder i planforslaget 33,8 daa. Arealene som foreslås til midlertidig anleggs- og riggområder på vestsida av Leira og sør for Trondheimsvegen er i dag uregulert. Det legges derfor inn underliggende arealbruksformål på disse arealene. Det vises til liste i kap. 6.2. De foreslåtte reguleringsformålene er i samsvar med formålene i kommuneplanens arealdel. For arealene som allerede er regulert i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven av 1985 er det valgt reguleringsformål etter plan- og bygningsloven av 2008 som i størst mulig grad sammenfaller med opprinnelig formål. 6.9 Eiendomsforhold og grunnerverv Planforslaget vil berøre flere eiendommer som vil måtte avstå grunn permanent eller midlertidig til anleggsarbeid. Etter at reguleringsplanen er vedtatt har Statens vegvesen hjemmel for å iverksette grunnerverv. Dette vil normalt gjennomføres i forkant eller parallelt med utarbeidelse av byggeplan. 6.10 Rekkefølgebestemmelser Det er lagt inn rekkefølgekrav om at før eksisterende Frogner bru tillates revet, skal brua være dokumentert. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 27/41
6 Beskrivelse av planforslaget Det er også stilt krav om at midlertidige anleggs- og riggområder skal være tilbakeført til opprinnelig bruk/underliggende reguleringsformål innen ett år etter at anleggsarbeidene er ferdigstilt. Arealer regulert til annen veggrunn grøntareal skal være ferdig opparbeidet senest ett år etter at ny kjørebru er åpnet. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 28/41
6 Beskrivelse av planforslaget Illustrasjonsplan 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 29/41
7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget 7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget 7.1 Forholdet til overordnede planer Planforslaget anses å være i henhold til overordnete planer, som bl.a. legger vekt på tettstedsutvikling av Frogner, tilrettelegging for gående og syklende både ut fra hensynet til miljø-/klimavennlige transportformer og av hensyn til folkehelse, trafikksikkerhet og universell utforming. Det legges ikke opp til støyskjerming. Dette er i henhold til retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, der det åpnes for at miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene kan gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforhold. 7.2 Stedets karakter, landskap og estetikk Opplevelsen av bruene vil primært være fra Bruhaugen på vestsiden, som gående, syklende eller kjørende. Undersiden av bruene vil i noen grad være synlig fra boligene i sørøst og Hexebergvegen i nordvest, særlig om vinteren når den tette vegetasjonen står uten blader. Det er lagt vekt på å gi de nye bruene et lett uttrykk. Materialbruk, linjeføring, samt utforming og plassering av søyler og belysning vil bidra til at bruene glir skånsomt inn i landskapet. Begge bruene vil bli ca. 100 m lange. Bruene har også til felles at de konstrueres som 3-spenns komposittbru med et midtspenn på 44 m og to like sidespenn på 26 m. Med dette unngår en søyler i elva, og færre inngrep enn i dag. Begge bruene består av en U-formet stålkasse med betongdekke, samt landkar, fundamenter og søyler i plasstøpt betong. Søyler er gitt slankest mulig utforming. Søylene under kjørebrua får en diameter på 2 m. Gang- /sykkelvegbrua får søylene med diameter på 1,2 m. Alle søylene skrår utover mot toppen under bruene. Alternativt kan bruene blir oppført som bjelkebruer istedenfor kassebruer. Dette vil i så fall ikke medføre vesentlig endring av konstruksjonenes volum, og vil i liten grad være synlig fra omgivelsene. Det vil bli tatt endelig stilling til konstruksjonsmåte i forbindelse med byggeplan. Bruenes søylefundamenter vil ligge på land på hver side av elva. Gang-/sykkelvegbrua legges i en kurve oppstrøms ny kjørebru. Den buete linjeføringen vil gli naturlig inn i landskapet, og vil på begge sider koble seg til eksisterende gang-/sykkelveinett med rolige, jevne linjer. Plasseringen av bruene er blant annet valgt for å minimere terrenginngrepene, slik at bruene tilpasser seg landskapet langs Leira. Modellfotos av foreslått alternativ, sett fra sørvest (t.v.) og fra øst (t.h.) 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 30/41
7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget Tiltaket vil medføre inngrep i elveskråningen i forbindelse ved bygging av landkar og søylefundamenter. Terrenginngrepeneog inngrep i vegetasjonen i elveskråningene tilstrebes begrenset. Landskap og vegetasjon vil i størst mulig grad bli beholdt og eventuelt tilbakeført til sitt naturlige preg langs Leira. Mot tilstøtende bebyggelse og vegarealer vil det bli mer parkmessig opparbeiding. Riving av eksisterende bru og oppføring av ny kjørebru med separat gang-/sykkelvegbru vil innebære terrengforming og revegetering, samt etablering av grøntarealer med plen og trær. Ved grendehuset forutsetter reguleringsforslaget at eksisterende garasje rives, og gjenoppbygges litt lenger nord. Det blir etablert en fylling mellom gang- /sykkelveg og grendehuset og elva, og man unngår mur. Dette vil gi en landskapsmessig god terrengtilpasning og mulighet for å plante trær langs veganlegget. Det bli steinplastring under bruene. Det planlegges også noe bruk av kantstein og smågatestein i detaljer. Dekket for øvrig vil være asfalt. Eksisterende trær langs Trondheimsvegen tilstrebes beholdt. Dersom trærne må fjernes i anleggsperioden vil de ifølge reguleringsbestemmelser bli erstattet. Oppriss av ny gangbru 7.3 Kulturminner og kulturmiljø Reguleringsforslaget vil ikke ha konsekvenser for kulturminner. Det er ifølge uttalelse fra Akershus fylkeskommune ikke kjente automatisk fredete kulturminner i området, og potensialet for funn er lite. Det stilles derfor ikke krav om arkeologisk registrering. Dersom det i forbindelse med anleggsarbeider oppdages kulturminner, gjelder kulturminnelovens 8. Reguleringsplanforslaget innebærer en liten justering av kryssutformingen av Hexebergvegen X Trondheimsvegen. Denne justeringen er så liten at den ikke vurderes å ha betydning for vegens bevaringsverdige linjeføring og terrengtilpasning. I tråd med Fylkeskommunens forhåndsuttalelse er det i reguleringsbestemmelsene lagt inn krav til kulturhistorisk dokumentasjon av eksisterende bru før det kan gis igangsettingstillatelse til riving av brua. 7.4 Naturverdier/naturmangfold Beskrivelse av naturverdier i området framgår av kap. 5.4. I forbindelse med anleggsfasen vil det måtte fjernes noe vegetasjon og gjennomføres terrengendringer i skråningene ned mot Leira. Midlertidige anleggs- og riggområder som i reguleringskartet er avsatt lenger unna elva vil i hovedsak bli benyttet til anleggsbrakker, lagring av materialer, maskiner etc. Langs Trondheimsvegen ved det foreslåtte anleggs- og riggområdet lengst vest i planområdet er det registrert hagelupin. Denne fremmede arten forekommer mest sannsynlig i grøftekanten mellom åkeren og 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 31/41
7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget vegen. Selve grøfta vil ikke bli berørt i anleggsfasen, det planlegges å benytte eksisterende atkomst ned til jordet. Det forventes derfor ikke at reguleringsforslaget vil medføre fare for spredning av denne svartelistete arten. Det midlertidige anleggs- og riggområdet på jordet vest for Leira ligger i nærheten av en dam. Fylkesmannen har i forbindelse med tilleggsvarsling påpekt at dammen bør undersøkes nærmere for å unngå at anleggsaktiviteten går på bekostning av naturverdier. Dette tas med videre i prosjekteringen for byggeplanfasen. Grunnforholdene er dårlige i området, og arbeider ved elvebreddene vil medføre partikkelavrenning til elva. Leira er imidlertid et vassdrag som er naturlig tilpasset et høyt partikkelinnhold, og en ytterligere tilføring av rene partikler i anleggsfasen bedømmes ikke å gi særlige negativ konsekvenser. Vannkvaliteten i elva kan bli påvirket dersom det skjer uhell i forbindelse med anleggsarbeider. Dette temaet er omtalt i vedlagte ROS-analyse, med forslag til avbøtende tiltak. Eneste påvirkning på vannkvaliteten vil i permanent driftsfase være saltavrenning, vegstøv etc. fra vegen. Planforslaget vil ikke vesentlig endre dagens situasjon når det gjelder dette temaet, og vannkvaliteten i elva vil forbli som i dag. Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 Kunnskapsgrunnlaget (nml. 8) I planarbeidet har man forholdt seg til informasjon fra Miljødirektoratets naturdatabase, (http://kart.naturbase.no/), samt Artsdatabankens artskart (https://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx). Planarbeidet er så langt basert på den best tilgjengelige kunnskap om naturmangfoldet i og omkring planområdet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes med dette som tilstrekkelig for beslutningstaking, ref. nml. 8. Tiltakets påvirkning på naturmangfold (nml. 9, 10 og 12) Sammenlignet med dagens situasjon vil det bli etablert to bruer istedenfor én. En slik endring vurderes i liten grad å påvirke naturmangfoldet i området. Reguleringsbestemmelsene slår fast at inngrep i landskap og terreng skal minimaliseres, og at utformingen av anlegget skal ta hensyn til terreng og landskap. Bestemmelsene stiller krav om at man vurderer naturlig revegetering av arealer i skråningen mot Leira som blir berørt i anleggsfasen. I hvilken grad man benytter naturlig revegetering vil avhenge av forekomsten av svartelistete arter i planområdet. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at svartelistete arter i området skal registreres før anleggsarbeider starter. Trær langs Trondheimsvegen inn mot Frogner sentrum som ev. må hugges i forbindelse med anleggsfasen skal ifølge reguleringsbestemmelsene erstattes. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om utarbeidelse av en rigg- og marksikringsplan og en landskapsplan før anleggsarbeider kan starte. En rigg- og marksikringsplan vil være et virkemiddel for å kunne ivareta særskilt verdifull vegetasjon i anleggsfasen. Landskapsplanen skal vise opparbeidelse av planområdet etter at anlegget er ferdig, herunder vegetasjon, terrengforming m.m. Planforslaget begrenser på denne måten mulige skadevirkninger på naturmangfoldet, ref. nml. 9 Førevar-prinsippet og 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det naturlige grøntpreget i langs Leira vil bli gjenopprettet etter anleggsarbeidene er ferdig. Området er registrert med høy bonitet, og sår som påføres natur og landskap i forbindelse med brubyggingen, forventes å gro raskt igjen. Det vurderes derfor som lite sannsynlig at tiltaket vil medføre konsekvenser for naturverdier i området på lang sikt. I tillegg til avbøtende tiltak fastsatt i reguleringsbestemmelser peker også ROS-analysen på tiltak som må ivaretas i forbindelse med anleggsfasen for å unngå forurensning av området. Dette er tiltak som ligger utenfor reguleringsplan, men som må følges opp gjennom kontrakt med entreprenør. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 32/41
7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget Reguleringsplanen vil gjøre det mulig å bygge en ny bru med tilstrekkelig bæreevne, god flyt i trafikkavvikling, samt en separat gang-/sykkelveibru som vil bidra til økt trafikksikkerhet. Ut fra en samlet vurdering anses reguleringsforslaget å balansere naturmangfoldet opp mot øvrige samfunnsinteresser på en hensiktsmessig måte, ref. nml. 10. Kostnader ved miljøforringelse (nml. 11) Tiltakshaver vil dekke kostnadene ved å tilbakeføre grøntarealer innenfor planområdet og reetablere trerekker langs Trondheimsvegen på østsiden av Leira som ev. må fjernes i forbindelse med anleggsfasen, ref. nml. 11 om kostnader ved miljøforringelse. 7.5 Uteområder (nærmiljø og friluftsliv) Ny Frogner bru vil kunne inngå i turvegnettet gjennom at den forbinder viktige friluftsområder omkring Frogner sentrum sammen. Ved etablering av en separat gang-/sykkelvegbru kan turopplevelsen bli styrket sammenlignet med dagens situasjon, der gående og syklende beveger seg langs kjørebane over brua. Grønnstrukturen langs Leira vil i størst mulig grad bli opprettholdt eller gjenetablert. Friområder langs elva reguleres, i samsvar med omkringliggende reguleringsplaner langs Leira ved Frogner. Friområdene skal sikre allmennheten tilgang til elva. Innenfor det regulerte friområdet mellom Leira og Hexebergveien står en garasje, som forutsettes revet. Rivingen er en videreføring av forutsetning i gjeldende reguleringsplan for området (planid 175). 7.6 Trafikkforhold Veg Bruene utformes iht. håndbok N400 «Bruprosjektering». Veggeometrien på kjørebrua dimensjoneres iht. vegnormalen, håndbok N100 «Veg og gateutforming» (2013), del B Gater, med dimensjonerende fartsgrense 30 40 km/t. Universell utforming sikres iht. håndbok 129 «Universell utforming». Ved utforming av krysset Hexebergveien X fv. 260 Trondheimsvegen er det lagt vekt på en kurvatur som gjør krysset framkommelig for store kjøretøy uten å måtte svinge over i motgående kjørefelt. Frogner bru er en del av fylkesvegnettet, og utformes på en slik måte at man sikrer også framkommelighet for alle typer kjøretøy. Kjørebrua får et takfall på 3 % for å sikre avrenning av regnvann. Gang- /sykkelvegbrua får en asfaltert bredde på 3,5 m. Denne bredden sikrer enkelt vedlikehold av brua, der vanlige maskiner kan brøyte, strø, feie gang-/sykkelvegen over brua. Brua får et tverrfall på 3% for å ivareta avrenning av regnvann. Langs vegene utenfor bruene etableres grøfter som vil ivareta behovet for overvannshåndtering, snølagring m.m. I bunn av grøftene legges rør i frostfri dybde (topp rør dypere enn 1,8 m fra terrengoverflate). Grøfteskråningen er i henhold til Arbeidstilsynets retningslinjer. Trafikk Rekkefølgebestemmelsen om at gang-/sykkelvegbrua må være ferdig før riving av eksisterende Frogner bru kan starte sikrer forbindelse over Leira for myke trafikanter gjennom hele anleggsperioden. I anleggsperioden må fv. 260 stenges over Frogner bru. Omkjøring vil være via E6 og Grankrysset nord for Frogner. Omkjøringen vil gjelde all motorisert trafikk, også kollektivtrafikk. Kun lettere utrykningskjøretøyer vil kunne benytte gang-/sykkelvegbrua. For å forhindre mest mulig kjøring ned mot riggområdene, vil 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 33/41
7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget Statens vegvesen tilby skoleskyss for flere barn i anleggsperioden. Det vil bli lagt til rette for snuplass for personbiler ved riggområdene, slik at barn kan bli sluppet av eller plukket opp. Etter at tiltaket er gjennomført vil bruas bæreevne være tilstrekkelig til at fv. 260 igjen får full bredde over Leira. Reguleringsplanen vil ikke medføre noen endring i trafikken sammenlignet med situasjonen før innsnevring av nåværende bru. Det må imidlertid forventes en økning i trafikk som følge av en generell trafikkvekst. Trafikksikkerhet Løsningen med en separat gang- og sykkelvegbru fører de gående og syklende lenger unna fra biltrafikken, og gir bedre trafikksikkerhet enn ved en kombinert bruløsning. Støy Reguleringsplanen skal legge til rette for opprusting av Frogner bru, med bedre forhold for gående og syklende. Tiltaket er i så måte å anse som et miljø- og sikkerhetstiltak. Dette innebærer at det iht. retningslinjer for støy i arealplanlegging T-1442/2012 ikke stilles krav til støyskjerming, unntatt for eventuelle boliger som blir liggende i rød støysone (over 65 dba). Ved Frogner bru er det ingen boliger som kommer i rød støysone. Tiltaket vil følge Statens vegvesens praktisering av retningslinje T-1442. Trafikken vil ikke øke som følge av planforslaget, og det gir derfor ikke økt støybelastning. I bygge- og anleggsperioden gjelder grenseverdier i retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, kap. 4. 7.7 Barns interesser Reguleringsforslaget gir bedre trafikksikkerhet for gående og syklende når tiltaket er gjennomført. Dette vil særlig være positivt for barn og unge. Frogner bru er del av en viktig forbindelse mellom skolene, idrettsanleggene m.m. i Frogner sentrum og boligområdene vest for Leira. 7.8 Sosial og teknisk infrastruktur Reguleringsforslaget har ingen konsekvenser for sosial og teknisk infrastruktur utover etablering av en separat gang-/sykkelvegbru som erstatning for nåværende bru med kombinert biltrafikk og gang- /sykkeltrafikk. Bruene kommer ikke i konflikt med kommunale vann- og avløpsledninger. Det er avklart med kommunen at det ikke er behov for omlegginger eller at det etableres nye VA-ledninger i forbindelse med bygging av ny bru. Overvann fra brua vil bli ledet gjennom brudekket i sluk, og deretter ned til utløp i Leira. Ved bruendene viser teknisk plan også at det etableres steinsatte nedføringsrenner for å hindre erosjon i elveskråningen. Nedføringsrennene vil også fungere som flomveg, og dimensjoneres for 200-års nedbør. Krav til etablering av nedføringsrenner ved bruendene, samt dimensjonering for 200-års nedbørsintensitet framgår også av reguleringsbestemmelsene. Langs kjørebrua tillates det ifølge reguleringsbestemmelsene satt opp lysmaster med høyde inntil 8 m. Lyskilden vil ifølge teknisk plan være 150 W høgtrykknatrium, tilsvarende tilstøtende vegbelysning. Belysning langs kjørebrua tilfredsstiller krav for belysningsklasse MEW2 (belysningsklasse for veger/gater uten midtdeler/rekkverk og med fartsgrense på 40 km/t og ÅDT mindre enn 4000, ref. Statens vegvesens 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 34/41
7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget håndbok V124). Eksisterende master på hver side av brua er ca. 8 m og ca. 10 m. Nye master på inntil 8 m langs kjørebrua vil derfor ikke oppfattes som spesielt høye, men gli inn i helheten langs fv. 260 Trondheimsvegen. Langs gang-/sykkelvegbrua vil belysningen ligge i håndløper langs rekkverk, alternativt oppføres lyktestolper. Detaljer omkring rekkverk med lyssetting vil bli nærmere avklart i byggeplanfase. Det vil bli valgt en løsning i henhold til Statens vegvesens håndbøker. Ny belysning vil bli koblet til eksisterende veglys. 7.9 Universell tilgjengelighet Tiltaket vil bli utformet i henhold til krav til universell utforming i byggteknisk forskrift, samt til Statens vegvesens egne retningslinjer, jf. håndbok V129 Universell utforming. Dette gjelder både krav til sklisikkert dekke, stigningsforhold, taktil og visuell merking av overganger, og belysning. Gang-sykkelvegbrua får et fall i lengderetningen fra vest mot øst på ca. 2 m. Dette tilsvarer et stigningsforhold på 1:20 (5 %), og tilfredsstiller dermed krav til universell utforming. 7.10 Miljøoppfølging Det skal utarbeides en plan for ytre miljø (YM-plan) i forbindelse med byggeplanfasen. En slik plan skal sikre at man ivaretar naturverdier på en forsvarlig måte under gjennomføring av anlegget. Aktuelle tema som må avklares i YM-planen er bl.a.: Håndtering av rivningsavfall. Riving av dagens bru gir avfall. Dette kan også være farlig avfall (PCB i betong og maling). Støyende anleggsaktiviteter. Det må undersøkes om det er aktuelt å begrense støyende aktivitet. I anleggsperioden stiller reguleringsbestemmelsene krav til at støynivåer skal overholde grenseverdier i retningslinje T-1442/2012 kap. 4. Rensing av avløpsvann fra anleggsdriften, og håndtering av avløpsvann fra veganlegget. Ved bygging av fundamenter for landkar vil det bli byggegrop. Dette kan medføre forurensete masser. Videre håndtering av dette må vurderes, og om det skal stilles krav til rensing av vannet før utslipp til Leira. Krav til entreprenør om utarbeidelse av beredskapsplan for anleggsvirksomheten. Fokus bør rettes mot utslipp (olje, diesel o.l.), erosjon og partikkelforurensning i Leira. Beredskapsplanen bør beskrive tiltak ved større nedbørsmengder (flom) og utslipp av drivstoff, bygningsmateriell, avfall, løsmasser etc. i elva. Beredskapsplanen kan inngå som del av SHA-planen i byggefasen. Rigg- og marksikringsplan skal utarbeides som en del av plan for det ytre miljø. 7.11 Økonomiske konsekvenser for kommunen/andre offentlige etater Ny kjørebru og separat gang-/sykkelvegbru er samlet beregnet å ha en byggekostnad på ca. 92 mill. kr. Tiltaket vil bli fullfinansiert av Akershus fylkeskommune. Framdriften til prosjektet vil avhenge av bevilgningstakt fra fylkeskommunen. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 35/41
7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget 7.12 Gjennomføring Framdrift Framdriftsplanen til prosjektet tilsier at utarbeidelse av byggeplan og grunnerverv skjer i 2016. Byggestart forventes da omkring årsskiftet 2017/2018. Anleggsfasen ventes å vare ca. 18-24 måneder for begge bruene tilsammen. Stengetid på kjørebrua vil være ca. 18 måneder. Rekkefølge Statens vegvesen har som premiss for planarbeidet at det skal være forbindelse over Leira for fotgjengere og syklister gjennom hele byggeperioden. Dette er sikret i reguleringsforslaget gjennom rekkefølgebestemmelse om å bygge en separat gang-/sykkelvegbru oppstrøms eksisterende Frogner bru før man kan rive eksisterende bru og bygge ny kjørebru. Det er også stilt krav om at vegens sidearealer som reguleres til annen veggrunn- grøntareal skal være ferdig opparbeidet senest ett år innen den nye kjørebrua er åpnet. Midlertidig omkjøring Fv. 260 vil bli stengt for biltrafikk når man starter riving av eksisterende bru og fram til ny kjørebru er ferdig. Denne perioden forventes å vare i ca. halvannet år. Fv. 260 utgjør den eneste ferdselsåren gjennom Frogner sentrum. Alternativ kjørerute vil være via E6 og atkomst nordfra via Haldenveien. Omkjøringen utgjør ca. 8 km, og anses som en akseptabel avstand for biltrafikken i en midlertidig byggefase. Utrykningskjøretøy fra politi og ambulanse vil i nødstilfeller og under særskilt kontrollerte former kunne benytte gang-/sykkelvegbrua som del av utrykningsveg i anleggsfasen. Det har blitt vurdert en mulig omkjøringsvei via Bølervegen mot Leirsund. Bølervegen ligger i Skedsmo kommune. En god del av veien er privat, og har ikke god nok standard til å kunne benyttes som omkjøringsvei. Veien vil måtte opprustes betydelig dersom den skulle fungere som omkjøringsvei. Et slikt tiltak er derfor ikke vurdert som aktuelt. I den perioden kjøreforbindelsen over Leira er stengt vil det bli iverksatt skoleskyss for elever fra Heksebergåsen og Vardefjellet til skolene i Frogner sentrum. Skoleskyssen vil gå til/fra ny dropsone øst for skoleområdet i sentrum. Det etableres derfor en snumulighet for personbiler vest for elva. På denne måten bidrar man til å unngå å trekke trafikk for nær anleggsområdet. Det er vurdert muligheter for å etablere en midlertidig kjørebru i anleggsperioden. På grunn av bebyggelse på østsiden av Leira, er det ikke mulig å legge inn en trasé for midlertidig kjørebru. Anleggsområde, samt ev. utskyvings-/heiseområde for ny kjørebru vil beslaglegge store deler av området langs Leira. En midlertidig kjørebru i nærheten av dagens brusted anses derfor ikke som mulig. Uten midlertidig bru reduseres også kostnadene ved prosjektet. Midlertidig anleggs- og riggareal Det er behov for areal til midlertidig anlegg og rigg på begge sider av Leira og langs Trondheimsvegen fra vest for Børkevegen til Frogner sentrum. Dette inngår i reguleringsplanen. På vestsiden av Leira beslaglegger midlertidig anleggs- og riggområde deler av et landbruksareal. Det midlertidige beslaget av landbruksjord er på 13,8 daa. Det er vurdert flere mulige arealer for midlertidige anleggs- og riggområder. I forbindelse med bygging av nye bruer over Leira på Frogner, er det behov for arealer for rigg og oppbevaring av større brubaneelementer. Brubaneelementene vil være prefabrikkerte i store deler for deretter å bli montert ved 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 36/41
7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget bruk av kraner. En viktig forutsetning for byggingen er at stengetiden for kjørende blir kortest mulig, og det er derfor behov for en godt planlagt logistikk i anleggsplassen. Det er vesentlig for gjennomføringen av prosjektet at man kan benytte en del av jordet sørvest for Frogner bru til hovedriggområde. Grunnen er både områdets størrelse (pga. bruelementenes størrelse), og at jordet har god atkomst til anleggsområdet. Fordi området er dyrket mark foreslås reguleringsbestemmelser skal sikre at matjorda ikke blir skadelidende som følge av midlertidig bruk som anleggs- og riggområde. Matjord skal legges tilbake senest innen ett år etter at anlegget er ferdig. Arealene avsatt til midlertidig anleggs- og riggområde skal ifølge reguleringsbestemmelsene bli tilbakeført senest innen ett år etter at anleggsarbeidene er ferdigstilt. Arealene skal da tilbakeføres til opprinnelig bruk eller underliggende formål. Byggemetode Byggemetoden for bruene planlegges å skje enten ved utheising eller ved lansering av prefabrikerte elementer. 7.13 Interessemotsetninger Deler av parkeringsplassen ved Frogner idrettspark inngår i midlertidig anleggs- og riggområde. Denne parkeringsplassen er i dagens situasjon brukt av de nærliggende skolene på dagtid og av idrettslag på kveldstid. Redusert parkeringskapasitet i sentrum av Frogner kan i anleggsfasen utgjøre et mulig konfliktpunkt. Det er forsøkt å beslaglegge så lite som mulig av parkeringsplassen til midlertidig anleggs- og riggområde. En potensiell konflikt kan søkes løst gjennom kontrakter mellom Statens vegvesen og entreprenør som kan stille krav til tidspunkter for bruk av området etc. 7.14 Risiko- og sårbarhet Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) til reguleringsforslaget. Analysen følger som eget vedlegg. I ROS-analysen er mulige uønskede hendelser, farer og risikomomenter identifisert. Der risikoen er vurdert å falle inn i gul og rød risikokategori basert på farepotensial og sannsynlighet, er det foreslått mulige avbøtende tiltak for å redusere risikoen. Vurderingene i ROS-analysen er gjort for å finne mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til foreslått formål. Tabell 7-1: Grønt er utenfor risiko-området, gult krever tiltak og rødt krever tiltak iverksatt. Aktuelle tema: Risiko- og sårbarhetsanalyse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Masseras Mindre sannsynlig En viss fare 4 Kvikkleireskred i nærområdet Lite sannsynlig Alvorlig 3 Flomras Mindre sannsynlig En viss fare 4 Elveflom Mindre sannsynlig En viss fare 4 Redusert framkommelighet på vegnettet i anleggsfasen Sannsynlig Ufarlig 3 Ulykke i avkjørselspunkt Mindre sannsynlig En viss fare 4 Ulykke med gående/syklende Mindre sannsynlig En viss fare 4 Ulykke ved anleggsgjennomføring Mindre sannsynlig En viss fare 4 Fallfare, terrengformasjoner Lite sannsynlig En viss fare 2 Spesielle forhold ved Mindre sannsynlig En viss fare 4 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 37/41
7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget utbygging/anleggsgjennomføring Støy Lite sannsynlig Ufarlig 1 Radon Mindre sannsynlig En viss fare 4 Tabellen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak i hovedsak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse til et akseptabelt nivå. De fleste mulige uønskete hendelser ligger innenfor grønn risikosone. Den eneste hendelsen som fortsatt ligger igjen innenfor gul risikosone er faren for kvikkleireskred i nærområdet (Melvollhøyden) som kan påvirke planområdet omkring Frogner bru. Det må forutsettes at kommunen er oppmerksom på den generelle risiko som eksisterer i forbindelse med kvikkleiresonene. Det er viktig at tiltak i, og i direkte tilknytning til, sonene følges opp, bl.a. ved at søknadspliktige tiltak omsøkes i henhold til plan- og bygningsloven. Slik kan tiltakene vurderes også i lys av skredfare, og eventuelle avbøtende tiltak for å forhindre rasfare iverksettes. Det er lite sannsynlig at anleggsarbeidene ved Frogner bru skal utløse skred. Ved hendelser som påvirker eller endrer rasfaren kan man vurdere å stenge Frogner bru. Et eventuelt ras vil da ikke utgjøre noen fare for mennesker ved Frogner bru. Miljøskadene og de materielle skadene vil ved et kvikkleireskred kunne bli svært omfattende. I en slik sammenheng vil skadene på brua og nærområdet framstå som begrensete. Selv om man iverksetter tiltak for å redusere sannsynligheten for at kvikkleireskred skal kunne skje, er dette en risiko som man i stor grad må leve med. Det er lite sannsynlig at kvikkleireskred vil påvirke planområdet, men dersom det går et kvikkleireskred vil konsekvensene være betydelige. De fleste andre risikoforholdene er kun knyttet til anleggsfasen. Framkommeligheten i området vil bli redusert i anleggsfasen, men lette utrykningskjøretøy som politi- og ambulansebiler vil i nødstilfeller kunne kjøre over gangbrua for å unngå omkjøring via E6. Det bør i byggeplanfasen kontrolleres om gang- /sykkelvegbrua skal dimensjoneres også for kjøring med lettere kjøretøy fra brannvesenet. En eventuell forsterking av brua for å tåle slik last vil ikke vesentlig påvirke bruas dimensjoner. Anleggstrafikk og anleggsområdet kommer nær både boliger, skoler, barnehager, grendehus og idrettsanlegg. Dette stiller krav til sikkerhet i gjennomføring av anleggsarbeidene. Dette må ivaretas gjennom å stille krav til entreprenør om sikring av anleggsområder og veger, tidspunkter for arbeider, sektorsperrer på kraner, vakthold etc. Statens vegvesen vil i anleggsfasen tilby skoleskyss for i størst mulig grad å unngå å trekke biltrafikk ned mot anleggsområdet og gående /syklende langs anleggsområdet. Eventuelle radonholdige masser som fjernes må håndteres som forurenset grunn. Planforslaget vil medføre bedring av trafikksikkerheten etter at tiltaket er gjennomført. Gående og syklende får tryggere forhold, og kryssløsninger justeres slik at siktforhold bedres og faren for sammenstøt mellom myke trafikanter og biler reduseres. Oversikten og forutsigbarheten for trafikanter i området vil bli bedre. Ifølge aktsomhetskart ligger planområdet innenfor område med moderat til høy aktsomhet for radon. Radonfare er kun en aktuell problemstilling under anleggsfasen. Dersom det skal deponeres masser fra området må radonnivåer undersøkes for å sikre at massene håndteres forskriftsmessig. Dette må følges opp i videre detaljprosjektering, og ivaretas i byggeplanfasen. Radonfare er ikke relevant for driftsfasen for brua, da opphold er av så kortvarig karakter at det ikke representerer noen risiko for helse. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 38/41
7 Virkninger / konsekvenser av planforslaget Illustrasjonen ved siden av viser prosjekterte brukonstruksjoner i forhold til vannstand ved 200-årsflom (kilde: flomsonekart fra NVE. Flomsonen for 200-årsflom er markert med blått. Flomsonekart, sone merket blått viser flomsone ved 200- årsflom. Flomfare er ivaretatt ved at sone for forventet 200 årsflom med klimapåslag er vist som faresone (flomfare) i reguleringskartet. Reguleringsbestemmelsene stiller også krav om geotekniske vurderinger i forbindelse med byggeplan. 7.15 Avveininger av konsekvenser /virkninger Løsningen med to separate bruer fører gående og syklende bort fra biltrafikken og gir større følelse av trafikksikkerhet enn ved en kombinert løsning. Dette er viktig, siden mange barn ifølge kommunens barnetråkkregistrering har oppgitt at de oppfatter denne strekningen som farlig. Også med tanke på at Frogner bru kan inngå som en forbindelse mellom friluftsområder omkring Frogner sentrum vil en separat gang-/sykkelvegbru skilt fra biltrafikk styrke turopplevelsen. Den nye gang-/sykkelvegbrua foreslås lagt i en kurve. Dette gjør at brua spiller godt sammen med det omkringliggende landskapet og vegens linjeføring i området. Ved grendehuset foreslås å rive eksisterende garasje slik at det kan etableres en fylling mellom gangvegen og grendehuset og elva, med mulighet for å plante vegetasjon. En slik løsning vil gi en bedre terrengmessig tilpasning sammenlignet med å beholde garasjen og etablere en støttemur. Planen gir mulighet for oppføring av ny garasje litt lenger nord. Ved å bygge ny gang-/sykkelvegbru før riving av eksisterende bru og bygging av ny kjørebru opprettholdes en forbindelse over Leira gjennom hele anleggsperioden. Ei separat gang-/sykkelvegbru ivaretar også i større grad sikkerheten til myke trafikanter i anleggsperioden, gjennom å holde større avstand til anleggsmaskiner og -arbeider. 126495-PLAN-RAP-001 22.04.2015/01 SIDE 39/41