Prosjektrapport Prosjektperiode: 1.3.2013 30.4.2016
Innhold Innhold... 2 1. Bakgrunn... 3 2. Mål, strategier, målgruppe og suksesskriterier... 3 2.1 Mål... 3 2.2 Strategier... 7 2.3 Målgruppe... 8 2.4 Suksesskriterier... 8 3. Tiltak... 9 4. Prosjektorganisering... 12 4.1 Prosjekteier... 12 4.2 Styringsgruppe... 12 4.3 Faggrupper... 13 4.4 Prosjektleder... 14 4.5 Samarbeidspartnere... 14 4.6 Rapportering... 15 4.7 Tidsperspektiv/prosjektperiode... 15 5. Økonomi... 15 6. Evaluering... 16 7. Resultater... 17 8. Videreføring av tiltak... 17 9. Vedlegg... 18 2
Prosjektsøknad sendt (20.04.2012) Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal, behandlet 15.05.2012 sak 26/12 (ref. 12/8003), og Fylkesmannen i Oppland, referanse 2012/3018-0 512.1 TON. 1. Bakgrunn (MiiF) ble satt i gang med bakgrunn i at politikerne i regionen ønsket økt fokus på landbruk. Det var ønskelig med et handlingsretta, positivt og entusiastisk fokus på de utfordringene som ligger i investeringer og generasjonsskifte, samt bidra til å skape stolthet i og av landbruksnæringa og gårdbrukerne som verdiskapere. Fokus på lokale forankringer har vært viktig gjennom hele prosjektperioden, både med tanke på sysselsettinga som er tilknyttet landbruket og hvilken påvirkning landbruket har på samfunnet ellers. 2. Mål, strategier, målgruppe og suksesskriterier Ambisjonen om at Midt-Gudbrandsdalen skal være den mest aktive landbruksregionen i Oppland har gitt prosjektet mulighet for å gi tilbud til hele næringa, spredt over hele regionen. Tall fra landbruksdirektoratet (PT-910) for 2013, 2014 og 2015 viser en nedgang i antall produsenter i regionen på 3,8 % i perioden. Til sammenligning har det i samme periode vært en nedgang i Norge på 3,9 % og i Oppland en nedgang på 4,8 %. 2.1 Mål Synliggjøring av landbruket med aktiv kontakt med media og å være til stede på arenaer der landbruket vanligvis ikke er tilstede har gitt mulighet for å vise de positive sider ved næringa til publikum. Ved å tilby kurs innen de ulike produksjonene og for gårdbrukere som bedriftsledere, samt oppfølging og bistand til enkeltbruk, har MiiF gitt mulighet for næringa og styrke sitt næringsgrunnlag og tenke langsiktig. Det har i perioden vært 54 artikler i lokale aviser (Dølen og GD) om MiiF og det har vært større dekning av landbruket generelt i media siste del av prosjektperioden. For landbruket i Midt-Gudbrandsdalen er det satt konkrete mål: 3
Tonn melk (1000 liter) Prosjektrapport, 2013 2016 o Øke eksisterende produksjoner med minst 1 % pr år i snitt Leveransen av ku-melk har økt med 2,4 % fra 2012 til 2015 (figur 1). Tilgang på melkekvote er en begrensende faktor når det gjelder økning i melke-leveranse. Data for leveranse av geitemelk er ikke tatt med da det er mangler i leveransetall for 2015, men antall produsenter har vært stabilt i perioden. 26 000 25 500 25 000 24 500 24 000 2012 2013 2014 2015 Ku 24 982 944 25 402 907 25 188 705 25 573 079 Figur 1 Liter ku-melk levert fra melkeprodusenter i Midt-Gudbrandsdalen, perioden 2012 2015 (Landbruksdirektoratet, LEV 300) Leveransen av kjøtt (alle dyreslag) har økt med 9,7 % fra 2012 til 2015 (figur 2). Alle produksjonene har hatt økning i perioden, men sauekjøtt-leveransen gikk noe ned i 2015 sammenlignet med 2014. Tromsbua, sauesanking september 2013 (Foto: M. N. Dybos) 4
1000 daa Tonn kjøtt Prosjektrapport, 2013 2016 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2012 2013 2014 2015 annet 14 249 9 080 9 101 10 733 sau 620 459 643 598 715 385 708 770 storfe 1 307 245 1 439 736 1 363 074 1 371 442 gris 1 490 369 1 480 460 1 524 334 1 675 784 Figur 2 Kg kjøtt levert fra produsenter i Midt-Gudbrandsdalen, perioden 2012 2015 (Landbruksdirektoratet, LEV 400) Opprettholde/øke areal fulldyrka jord Areal fylldyrket jord har økt med 2,9 % fra 2012 til 2015 (figur 3). Alle tre kommunene har tilskuddsordninger som bidrar til å støtte opp om nydyrking. 86 84 82 2012 2013 2014 2015 2012 2013 2014 2015 Fulldyrka 82 754 83 941 84 204 85 178 Figur 3 Areal, daa, fulldyrket jord i Midt-Gudbrandsdalen økte med 2,9 % i perioden fra 2012 til 2015 (Landbruksdirektoratet, PT 912) 5
Utvikle ny aktivitet og nye produksjoner på minst fem landbrukseiendommer Det er startet ny husdyrproduksjon på gårder som har stått uten produksjon i lengre tid, samt utarbeidet flere driftsplaner for utvidelse av eksisterende produksjon. Det er også etablert nye foretak innen landbruk i regionen. I løpet av prosjektperioden har det startet opp flere nye aktiviteter, flere av dem uavhengige av prosjektet, og noen av dem er ikke ferdigstilt ved utgang av prosjektperioden. Kvitfjellgris, jordbærsaft fra Kaurstad, Alpakka ull fra Skåbu, kjekjøtt og økologiske grønnsaker er noen eksempler. Hogst i Fåvang, våren 2014 (foto: M.N.Dybos) Det er satt følgende årlige mål (jf. skogbruksplaner), og disse målene legger opp til økt aktivitet i skogbruket: Aktiviteten i skogbruket i regionen er avhengig av tilgjengeligheten av skogsmaskiner. Over tid er aktiviteten jevn, sett regionen i ett (tabell 1). Økt aktivitet vil stimuleres av markedspris, men også hvilke metoder og samarbeid som settes i verk. I Ringebu ga et samarbeid mellom flere skogeiere i 2014 avvirke 20 % over måltallene i skogbruksplanen. Grunnet dette samarbeidet ble det tatt ut små teiger som alene ikke ville vært lønnsomme. 6
Tabell 1 Mål for aktivitet i skogbruket i kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu (Landbruksdirektoratet, SKAS 40) Nord-Fron Ungskogpleie, daa Markberedning, daa Planting, stk Avvirke, Mål 600 1.000 120.000 30.000 2013 530 974 30.650 30.757 2014 145 724 92.350 38.548 2015 97 1.027 35.075 15.996 Sør-Fron Mål 400 500 100.000 15.000 2013 421 0 64.750 5.519 2014 549 0 38.775 15.700 2015 349 45 55.051 10.563 Ringebu Mål 700 700 150.000 35.000 2013 139 486 100.810 21.122 2014 307 0 112.075 42.130 2015 257 0 64.145 18.384 m3 2.2 Strategier Positivt fokus har vært grunnlag for alt arbeid i prosjektet, se muligheter og løsninger i en idé for utvikling og nyskaping. Prosjektet har oppmuntret til riktig bruk av resurser og investeringer for å ivareta jord og eksisterende bygninger. Det har i liten grad vært avhold tiltak rettet mot avvirke og skogkultur, men har hatt god kommunikasjon med skogeierlagene. Fokus har i stor grad vært på kompetanseheving innen tradisjonelt landbruk, og mot nyskaping innen bygdenæring/tilleggsnæring. Prosjektleder har støttet opp om idéer fra gårdbrukerne selv, men det har vært opp til gårdbrukerne i hvor stor grad de ønsker å bruke prosjektets bistand. Prosjektet har unngått å ta del i landbrukspolitiske debatter. 7
2.3 Målgruppe Alle eiere av landbrukseiendommer i regionen ble informert per brev da prosjektet startet opp. Tidlig i prosjektperioden ble det valgt å bruke e-post og internett (hovedsakelig Facebook og Midtdalsbonden.no) for å informere om de ulike tiltakene og å bidra med å spre annen relevant informasjon. Enkelte arrangement har hatt annonse i GD og Dølen, men på grunn av kostnadene det er har vi valgt å bruke det bare på store arrangement. Pressemeldinger til de nevnte aviser har vært sendt jevnlig, men det har variert veldig i hvilken grad det har kommet på trykk. I og med at unge og kommende gårdbrukere har vært en viktig målgruppe, og at disse er aktive på sosiale medier og ellers oppdatert på elektronisk korrespondanse, oppfattes det slik at denne målgruppen har vært godt informert. Informasjon til alle gårdbrukere har ellers vært sendt som en del av informasjonsheftene fra landbrukskontorene. 2.4 Suksesskriterier De aller fleste aktørene innen landbruket har vært positive til prosjektet og det arbeidet som er gjort. I enkelte tilfeller har det vært stilt spørsmål ved samarbeidspartnere og oppfølging av tiltak. Styringsgruppa har stått for de valgene som er gjort i forhold til hvilken retning prosjektet har tatt. Prosjektet har i hovedsak jobbet på tvers av geografiske grenser, og tatt hensyn til produksjon og ulike faktorer hos gardbrukerne. Det har vært arrangert tiltak i alle tre kommunene, men av praktiske hensyn har et flertall av større møter vært avholdt i Sør-Fron. I løpet av prosjektet har det vært arrangert 4 større åpne arrangement, der det på to av dem har vært utdeling av prisen «Årets Midtdalsbonde» og det har ved tre anledninger vært hyret inn eksterne forelesere: Sveinung Svebestad og Hans Brimi; Reidar Almås; Oskar Puschmann. Det er viktig å skape arenaer for næringa utenom det faglige. Både nettverksbygging blant de ulike gruppene (produksjon, alder, geografi) og stolthet innad i næringa har vært en viktig del av arbeidet som er gjort. I oppstartsfasen ble det sendt ut en spørreundersøkelse, der det ble oppfordret til å komme med innspill til prosjektets innhold. De innspillene som kom har i størst mulig grad vært fulgt opp og tilpasset de mulighetene som 8
ligger i regionen. Det har i stor grad vært opp til hver enkelt bruker og ta kontakt med prosjektet for hjelp. Prosjektleder har møtt brukerne på hjemmebane og ved behov søkt ekstern bistand når det har vært nødvendig. 3. Tiltak Det har vært arrangert over 30 ulike tiltak i løpet av prosjektperioden, enkelte av tiltakene har vært over flere deler, mens andre har blitt arrangert flere ganger. De tiltak som har vært rettet mot faglig kompetanse har vært med innleid kursholder som er godt etabler innen faget/produksjonen i regionen eller på nasjonalt nivå. Det har vært en jevn oppslutning om tiltakene, men deltagelsen kunne vært bedre. Disse tiltakene har vært rimelige (de fleste gratis) sammenlignet med tilsvarende kurs som arrangeres av andre organisasjoner. Tiltak med et konkret og bestemt innhold hadde markert størst oppslutning. Eierskiftekurset hadde 24 driftsenheter påmeldt, og hver driftsenhet stilte med minst 2 personer. Alle innleide og besøkte bedrifter/personer har fått ostehøvel i eske (produsert av Giax i Ringebu) som symbols takk fra prosjektet. «Skogdag for ungdomskolen» ble startet etter en idemyldring om hvordan man kunne rekruttere flere til å velge naturbruk etter ungdomsskolen. Det er innvilget RULL-midler fra Oppland Fylkeskommune for å gjennomføre tiltaket. I 2014 ble det sendt ut invitasjon til alle elever på 9. trinn via skolene, og det var 30 elever som deltok. Det ble demonstrert og prøvd ut planting, ungskogpleie, taksering og hogst både med motorsag og hogstmaskin. I 2015 ble det sendt ut lignende invitasjon, da hele 9. trinn på Sør-Fron Ungdomsskole deltok ble det 60 deltagere. Skogselskapet arrangerte natursti mm, og det var mulig for elevene å teste og få demonstrert gjeting av sau (med og uten hund) og jakt. Lokale ressurspersoner har stilt villig opp og bidratt til at disse arrangementene har vært vellykkede. I 2016 vil det bli arrangert én 9
dag for hver kommune da skolene selv har ønske om at alle elevene skal få oppleve denne dagen. Dagene i Ringebu og Nord-Fron arrangeres etter avsluttet prosjektperiode, dagen i Sør-Fron vil dette året bli for 8. trinn ifm prosjekt «bygda vår». Primærnæringsutvalget har tatt oppgaven med å videreføre tiltaket i samarbeid med skolene. «Årets Midtdalsbonde» ble opprettet tidlig i prosjektperioden, og sammen med Sparebank1 Gudbrandsdal og lokalavisa Dølen ble det utarbeidet retningslinjer for prisen. Prisen er delt ut tre år, hvert år med tre nominerte (inkl. vinneren av prisen) og har ført til god og positivt fokus på landbruket i media. Primærnæringsutvalget ønsker sammen med Dølen og Sparebank 1 Gudbrandsdal å videreføre prisen. Prosjektet sitt arbeid har vært delt inn i fire faser: Fase 1: Alle eiere av landbrukseiendommer i drift i Midt-Gudbrandsdal blir invitert til å delta. Det blir et regionalt oppstartsmøte med lokal oppfølging. De som ønsker å bli med videre i prosjektet, får tilbud om å delta i en prosess for å kartlegge muligheter, ressurser og ambisjoner for eget bruk. Våren 2013 ble det sendt informasjon per post til alle som søkte produksjonstilskudd i 2012. Det ble utarbeidet en Quest-Back undersøkelse for å innhente informasjon fra brukere om faktisk produksjon og ønsker om tiltak. I april ble det invitert til Kick-Off med informasjon om prosjektet og innlegg av Hans Brimi og Sveinung Svebestad. I mai/juni ble det avholdt informasjonsmøter i hver kommune. Under disse arrangementene ble det oppmuntret til å komme med innspill til prosjektet og til å ta kontakt for kartlegging av ressursbruk og muligheter. Fase 2: Etter kartlegging av muligheter, ressurser og ambisjoner, vil prosjektet følge opp de som er genuint interesserte i å utvikle brukene sine. Prosjektet arrangerer workshops på ulike nivå for å utvikle ideer. Etter registrering av innsamlede data fra undersøkelser ved oppstart ble det bestemt at prosjektet skulle få til tiltak som i størst mulig grad dekket de behov som kom fram. Det har vært avholdt workshops/fagmøter innen de produksjonene som er sett på som størst i regionen (sau, melk, ammeku) og rettet mot gården som en bedrift. Vedlegg 1 viser oversikt over ulike tiltak og hvem som har vært innleid som fagperson. 10
Fase 3: Hver enkelt deltager får tilbud om oppfølging som inneholder utarbeidelse av driftsplan/forretningsplan og gjennomføring av denne. Prosjektleder har vært i kontakt med rundt 30 eiere av landbrukseiendommer. Av disse var det 8 som ønsket oppfølging og hjelp over en lengre periode. Det har vært et flertall av nye produksjoner/aktiviteter. Flere gårdbrukere har benyttet prosjektet til hjelp med utfylling av elektroniske søknadsskjemaer (Innovasjon Norge og andre tilskuddsordninger utenom produksjonstilskudd og kommunale tilskuddsordninger). Det er levert 5 søknader om BU-midler der prosjektet har bidratt med hjelp. Fase 4: Avslutning og evaluering. Forslag til oppfølging av arbeidet etter prosjektslutt. Prosjektet avsluttet sitt arbeid april 2016. Dette ble markert med et arrangement (Off- Kick) der arbeidet som er gjort i prosjektperioden ble presentert sammen med produksjonstall for perioden og foredrag om kulturlandskap med Oskar Puschmann fra Nibio. Slik prosjektet har utviklet seg siste perioden viser det seg at det er behov og ønske fra gårdbrukerne med en lavterskel-hjelp som er uavhengig av å føle seg presset til kjøp av varer og tjenester. Det er også et økt ønske fra samfunnet om bedre tilgang på lokalproduserte matvarer, og flere gårdbrukere tenker nå muligheten for økt inntekt ved salg av råvarer til lokalmat (i tillegg til de store mottakerne). Det har vært nyttig for produsentene å ha en uavhengig person å støtte seg til når det gjelder økt produksjon og omsetning av lokale råvarer. Oppgaveløsing på LEAN-kurs, januar 2016 (foto: M. N. Dybos) 11
4. Prosjektorganisering 4.1 Prosjekteier Det er Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal (RMG) som er prosjekteier. Det er levert tre årsrapporter fra styringsgruppa til RMG, i tillegg har det vært kontakt mellom prosjektet og regionrådets administrasjon underveis. RMG innvilget finansiering på kroner 1 800 000 til prosjektet. Disse har vært utbetalt over tre år. 4.2 Styringsgruppe Styringsgruppa har bestått av 6 representanter med hvert sitt varamedlem; en politisk representant fra hver kommune og én representant for Bondelaga, én for Bonde- og Småbrukarlaga og én for Skogeierlaga. Tabell 2 Oversikt over styringsgruppa for "" viser en total oversikt med endringer i løpet av prosjektperioden. Det er avholdt 26 møter med styringsgruppa i prosjektperioden, og to møter i forkant av 1. mars 2013 som prosjektleder deltok på. Møtene har rullert mellom de tre kommunene. Landbrukssjefene Eldri Siem (Landbrukskontoret i Nord-Fron) og John-Ludvik Dalseg (Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor, MGL), og regional representant for Fylkesmannen i Oppland, Anne Berit Grasbakken har deltatt på møter i styringsgruppa som observatører. Representantene for faglaga kunne i større grad videreformidlet informasjon til sine lokallag. Det har kommet få innspill fra faglaga til styringsgruppa. 12
Tabell 2 Oversikt over styringsgruppa for "" Representant Vara Ringebu kommune Erik Odlo (leder) Ole Asmund Sylte Sør-Fron kommune Ole T. Muriteigen Jens M. Larshaugen Nord-Fron kommune 1 Finn Hellebergshaugen Jan Roger B. Øien (nestleder) Marie Underdalshaugen Terje Sørlie Bondelaget Wenche Kvebu Marthe Dypdalen Bonde- og småbrukarlaget 2 Skogeierlaget 3 Anne Saglien Geir Grosberg Hans Amund Braastad Kjell Erik Brandstadmoen Jon Olav Skurdal Hans M. Ulberg 1 Jan Roger B. Øien og Terje Sørlie byttet roller 15. mai 2013. Finn Hellebergshaugen og Marie Underdalshaugen overtok som politiske representanter for Nord-Fron etter kommunevalget 2015. 2 Geir Grosberg trakk seg som representant for Bonde- og Småbrukarlaget 11. juni 2013. Anne Saglien overtok. 3 Hans M. Ulberg trakk seg som vara for Skogeierlaga da han gikk av som leder for Fron Skogeierlag i 2015. Jon Olav Skurdal overtok. 4.3 Faggrupper I forbindelse med «Skogdag for ungdomskolen» har det vært en arbeidsgruppe, bestående av prosjektleder, Anne Berit Grasbakken (representant for Fylkesmannen og på vegne av Primærnæringsutvalget), Geir Johan Groven (skogbruksrådgiver i Nord-Fron) og Ole Johan Skjærli (skogbruksrådgiver ved MGL), for å planlegge og tilrettelegge arrangementene. Styringsgruppa har ellers fungert som arbeidsgruppe for prosjektet. 13
4.4 Prosjektleder Marthe Norbye Dybos ble ansatt som prosjektleder og begynte i stillingen 1. mars 2013. Kontorplassen har vært ved MGL, Sør-Fron, og ca. to dager pr måned på landbrukskontoret i Nord-Fron. Ansettelsesforholdet har vært Sør-Fron kommune. Prosjektleder var sykemeldt pga benbrudd september og oktober 2015. Prosjektet ble dermed satt på «hold» og prosjektperioden forskjøvet tilsvarende to måneder etter februar 2016 som var planlagt avslutning. Prosjektleder har jobbet aktivt for å gjennomføre tiltak som har møtt ønsker og innspill fra gårdbrukere og styringsgruppa. På de fagfelt prosjektleder selv ikke har kompetanse eller kunne finne svar har det vært leid inn kompetanse utenfra. På alle produksjonsrettede tiltak har det vært leid inn kompetanse. Prosjektet ble invitert med til å være med i arbeidet rundt rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket (RULL) gjennom Oppland Fylkeskommune. Prosjektleder har deltatt på seminarer og workshops sammen med andre organisasjoner tilknyttet landbruket i Oppland. Sammen med representanter fra andre regionale næringsorgan i Midt- Gudbrandsdalen har prosjektleder deltatt på møter som representant for landbruksnæringa. Gjennom dette nettverket har samarbeidet rundt lokalmat med Midt-Gudbrandsdal Næringsforening blitt etablert. 4.5 Samarbeidspartnere Uten samarbeidspartnere hadde det ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet i den grad det er gjort. Alle faglaga i regionen har hatt muligheten til å bruke prosjektet til bistand for konkrete tiltak og for å spre informasjon. Både personlig og faglig kompetanse hos medlemmene i faglaga har vært viktig for gjennomføringen. Det har vært samarbeid med BondeGLØd om større tiltak der brukere i både Midt- og Sør-Gudbrandsdal har hatt muligheten til å delta. Det har vært jevnlig kontakt mellom prosjektlederne. I vedlegg 1 er det oversikt over hvilke samarbeidspartnere det har vært i de ulike tiltakene. 14
4.6 Rapportering Det er rapportert til RMG mars 2014, mars 2015 og i november 2015. 4.7 Tidsperspektiv/prosjektperiode Prosjektet avsluttes april 2016. 5. Økonomi Prosjektet hadde et budsjett for perioden på 2 550 000 kroner. Finansieringen kom fra Regionrådet for Midt-Gudbrandsdalen, BU-midler fra Fylkesmannen i Oppland og egeninnsats fra kommunen, regionrådet og Fylkesmannen. I løpet av prosjektperioden er det innhentet 263 111 kroner i ekstern finansiering: RULL - Grovfôrkurs - Optimalt bruk av kunstgjødsel - Skogdager Fylkesmannen i Oppland - Lokalmat, inspirasjon til oppstart - Lokalmat, nettverk VOX - datakurs 2014 Egenandel for deltagelse på arrangement - Setertur til Valdres - Beitetur til Østerdalen - Eierskiftekurs - Fagtur: Ulike byggløsninger, storfe mjølkeproduksjon - To be or not to be; GARDBRUKER? - Hvordan forbedre drifta og resultatene på garden? (LEAN) - Fagtur: Ombygd til løsdrift 67 851 kroner 52 360 kroner 68 000 kroner 54 900 kroner 15
Det er brukt omtrent dobbelt så mye penger på arrangement og innleid kompetanse som budsjettert, men med de overnevnte ekstra midlene går det i null. Vedlegg 2 viser totalt regnskap for prosjektperioden. Ubrukte midler (kr 30 000) overføres til Primærnæringsutvalget for videreføring av tiltak etter prosjektet. 6. Evaluering Det ble brukt mye tid det første halve året for å konkludere med hvordan prosjektet skulle arbeide og hvilke områder det skulle legges vekt på, uten å låse arbeidet i en retning. Dette ga mulighet for en fleksibilitet i prosjektet som igjen ga muligheter for nye og uventede retninger i arbeidet. Det gikk noe tid før prosjektet kom i gang etter at det ble offentliggjort og klart. Dette skapte utålmodighet blant potensielle deltagere og krav om at det raskt skulle komme konkrete tiltak. Det kom derimot få innspill ved oppstarten av prosjektet. En mer aktiv deltagelse fra gårdbrukerne fra starten av vil trolig gitt en annerledes utvikling av prosjektets innhold, og det ville vært satt mer konkrete mål. Kontorplass tilknyttet landbrukskontorene har vært en stor fordel for prosjektleder. Lokalkunnskapen som de ansatte ved landbrukskontorene innehar, er vesentlig for å komme i kontakt med potensielle prosjektdeltagere. Siste året i prosjektperioden tok interessen for prosjektets aktivitet seg merkbart opp. Ved oppstart av prosjektet ble det satt konkrete mål for landbruket i Midt- Gudbrandsdalen. Det vises til kapitel 2.1 for omtale av disse målene. Det har i prosjektperioden vært økning i produksjonen av melk og kjøtt, og økt areal fulldyrka jord. Det er startet ny aktivitet og nye produksjoner på flere landbrukseiendommer, men aktivitetsmålene for skogen er ikke nådd. Skogen har ikke vært prioritert i arbeidet med prosjektet, med unntak av rekrutteringstiltakene (Skogdag for ungdomskolen). Representanter fra skogeierlagene var enige i at tiltak for å øke aktiviteten i skogen er vanskelig å få til og at skogeierlagene i samarbeid med Mjøsen m.fl. gjør de riktige tiltakene. 16
Aktivitetsnivået har etter størst mulig grad vært tilpasset landbrukets årssyklus. I sommerhalvåret har tiltakene vært rettet mot beite og setring, og andre tiltak har vært arrangert på kveldstid. I vinterhalvåret har det vært tiltak på dagtid. Når og hvor de ulike tiltakene er arrangert, og antall deltagere er i oversikten i vedlegg 1. 7. Resultater Det er startet tre tiltak i regi av prosjektet som vil få målbare resultat i løpet av noen år. Prosjektet har initiert oppstart på samarbeid om oppfôring av kje fra melkegeit med første sesong 2016. Deltagerne fikk mye støtte fra prosjektet i arbeidet med å organisere oppstarten. Sammen med Midt-Gudbrandsdal Næringsforening og næringssjef i Ringebu kommune er det satt i gang et samarbeid mellom Laagen Bryggeri og Tine Frya for å utnytte mask og myse til dyrefôr, og å bruke dette som et ledd i markedsføring av lokale råvarer. Gårdbrukere med ulik produksjon er kontaktet for å være med på å prøve ut opplegget. Laagen Bryggeri har fått kontakt med en gårdbruker i Sør-Fron som vil prøve produksjon av humle til ølbrygging. De første plantene kom i jorda våren 2016. Andre resultater er vanskelige å måle som direkte effekt av prosjektet. Kombinasjonen med økt fokus på landbruket og tilbud om kurs for økt kompetanse har ført til et økt engasjement, som igjen vil gi ønske om mer kompetanse og dermed mer effektiv og lønnsom produksjon hos dem som har vært involvert. Muligheten for deltagere til å knytte kontakter og skape nettverk gjennom tiltakene vil også være positivt for gårdbrukeren og kontaktene blir utnyttet i ettertid. 8. Videreføring av tiltak Styringsgruppa og landbruksadministrasjonen har kommet med innspill til RMG om ønske og behov for videre arbeid med næringsutvikling på flere områder: beitebruk og økt kjøttproduksjon løsdriftskrav for storfe 2024 17
produksjon og foredling av lokalmat alternative avsetningskanaler for massevirke «Skogdagen for ungdomskolen» vil bli videreført gjennom av Primærnæringsutvalget. «Årets Midtdalsbonde» vil bli videreført av Primærnæringsutvalget, sammen med Sparebank 1 Gudbrandsdal og avisa Dølen. Styringsgruppa anbefaler at oppfølging og videre satsing på lokalmat tas videre gjennom prosjektet «Gudbrandsdalsvegen». 9. Vedlegg Vedlegg 1 viser oversikt over tiltak: når de er gjennomført, tema, samarbeidspartner og deltagerantall. Vedlegg 2 er regnskapsoversikt. Her vises det til budsjett og regnskap for hvert år i tillegg til summert regnskap. 18