Hva er helsetjenesteforskning?

Like dokumenter
Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud

CHARM og habiliteringsforskning

Hanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut og prosjektmedarbeider i Huntington - prosjektet ved Vikersund Kurbad

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Status for rehabiliteringsprosjekter ved Huntingtons sykdom

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam

Udekkede behov for helsetjenester hos personer med Hun5ngton sykdom

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Habilitering og rehabilitering

Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan blir forskning brukt? Hva slags forskning trengs det mer av?

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

EN NASJONAL SATSING PÅ HELSETJENESTEFORSKNING. 2. Helsetjenesteforskning i spesialisthelsetjenesten

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Sentrale problemstillinger ved brukermedvirkning erfaringer fra rehabiliteringstjenesteforskning. Marit Kirkevold, Leder

Regionale føringer for rehabilitering i Helse Sør-Øst. Jan Frich Viseadministrerende direktør

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Empowerment og Brukermedvirkning

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Kartlegging av bruk og behov for helsetjenester hos pasienter med Hun8ngton sykdom

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Udekkede behov for helsetjenester i Huntington sykdom

VRI Østfold

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Samhandling om pasientopplæring

Handlingsplan for forskning Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Hvordan jobbe godt som team?

Palliation i en international kontekst

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Kompetanse alene er ikke nok

HODs arbeid med forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i helseforskning i Helse Midt-Norge

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum,

RHF enes erfaring med brukermedvirkning i tildeling av regionale midler. NSG Tove Klæboe Nilsen, forskningssjef Helse Nord RHF

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Helsedirektoratets rolle

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.

Forskning på tverrfaglig samarbeid og kontinuitet mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.

NITO-lederdagene 2016

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

NSFLOS sept Velkommen til Stavanger

Strategi for forskning og innovasjon

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger Hvor er vi og hvor går vi?

Kvalitetsindikatorer og evaluering av omsorgskvalitet

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Jesper Simonsen, divisjonsdirektør Hjernehelse fra forskning til klinisk praksis,

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Sak : Etablering av nasjonal forskningssatsing i regi av NSG. HELSETJENESTEFORSKNING

FORSLAG TIL NASJONALT SATSINGSOMRÅDE HELSETJENESTEFORSKNING

Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal

TELEMEDISIN I REHABILITERING

Prioriteringer i omsorgstjenesten

Transkript:

Hva er helsetjenesteforskning? Jan Frich jancf@medisin.uio.no Institutt for helse og samfunn CHARM fagseminar, 15.4. 2013

Helsetjenesteforskning én definisjon Helsetjenesteforskning er et flerfaglig vitenskapelig felt hvor man studerer hvordan sosiale faktorer, finansieringssystemer, organisatoriske strukturer og prosesser, helseteknologi og personellatferd påvirker tilgang til helse- og omsorgstjenester, kvaliteten og kostnadene ved helse- og omsorgstjenester, og endelig helse og velvære Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG), 2012

Helsetjenesteforskning (Pubmed) The integration of epidemiologic, sociological, economic, and other analytic sciences in the study of health services. Health services research is usually concerned with relationships between need, demand, supply, use, and outcome of health services. The aim of the research is evaluation, particularly in terms of structure, process, output, and outcome (MeSH, Pubmed)

Noen nøkkelbegreper (Need behov) Demand etterspørsel Supply tilbud Use - forbruk Structure struktur Process prosess Outcome resultat Epidemiologi / folkehelse Quality kvalitet

Kvalitet?

Kvalitet: Struktur, prosess, resultat Avedis Donabedian (1919-2000) Donabedian A. Explorations in quality assessment and monitoring. Ann Arbor, MI: Health Administration Press, 1980.

Eksempel: Forhold som kan studeres X X X X X X

Eksempler på typer av resultatmål Klassiske resultatmål Dødelighet Sykelighet Mål for helsestatus Symptomer Funksjonsnivå Livskvalitet Helserelatert livskvalitet Pasienttilfredshet PROMs

Helsetjenesteforskning vs klinisk forskning Karakteristika ved organisasjonen Endringer i individer eller populasjon Interaksjon mellom helsepersonell og pasient / intervensjoner

Helsetjenesteforskning: ulike nivå Makronivå (systemnivå) Hvordan bør rehabiliteringstjenester finansieres? Mesonivå (organisatorisk nivå) Er rehabilitering i kommunehelsetjenesten likestilt med rehabilitering i sykehus? Mikronivå (tjenestenivå) Hvilket medikament eller treningsform bør brukes (nytte/kostnad health technology assessment)? Health Services Research: Helping tackle Europe s health care challenges. Policy brief. Utrecht: NIVEL, 2011.

Fem tematiske satsningsområder (2012) Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientbehandling, forløp og samhandling Behov og brukermedvirkning Styring og ledelse av og i helsetjenesten Fordeling, organisering og finansiering Hvert punkt inkorporerer ulike nivå Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG), 2012

Prosjekt: Intensiv rehabilitering ved HS Deltakere: Anu Piira, Marleen van Walsem, Geir Mikalsen, Kjell Haavik Nilsen, Synnøve F. Knutsen og Jan Frich

Bakgrunn En observasjonsstudie i Italia (2007) indikerte positive effekter av rehabilitering ved HS men store utfordringer med gjennomføring (kun 1 av 3) Er rehabilitering mulig å gjennomføre? Pilotprosjekt, med ønske om en evaluering: Å studere eventuelle endringer og effekter på livskvalitet, kognitive funksjoner, atferdsproblemer og motoriske funksjoner etter deltakelse i et intensivt rehabiliteringsprogram av ett års varighet

Kunnskap om objektive resultatmål Informasjon bakgrunn/helsestatus

Hva er deltakernes perspektiv på utbytte? Hvilke erfaringer har deltakere og tjenesteytere hatt?

Kvalitativ evaluering (helsetjenesteforskning) Kvalitativ studie av deltakere, nærpersoner og tjenesteyteres erfaringer : Å fremskaffe kunnskap om hvilket utbytte deltakerne har av å delta i et intensivt rehabiliteringstilbud, samt studere erfaringer og synspunkter om rehabiliteringstilbudet fra involverte tjenesteytere

Individuelle intervju/fokusgrupper med deltakere og tjenesteytere tidlig og mot slutten av prosjektet Hvilket utbytte opplevde den enkelte deltaker? Hvilke erfaringer og synspunkter har deltakerne og tjenesteytere med tilbudet, og hvordan kan tilbudet gjøres bedre? Hvilke erfaringer, utfordringer, justeringer og lærdommer er gjort underveis?

Vurderinger HS-prosjektet Et intensivt rehabiliteringsprogram er gjennomførbart og kan bedre/vedlikeholde motorisk funksjon og livskvalitet hos personer i tidlig- til midtfase av HS Nødvendig å drøfte gjennomføringen av målsamtalene: relevant også for andre grupper med kognitiv svikt? Behov for en randomisert kontrollert studie av kliniske effekter ved HS-rehabilitering (klinisk forskning) Kan rehabilitering utsette behovet for andre pleie- og omsorgstjenester? (helsetjenesteforskning) Kostnad-nytte av tiltaket? (helsetjenesteforskning)

Kvalitet i helsetjenesteforskning Flerfaglighet er som regel nødvendig Mixed methods approach ulike metoder kan belyse ulike aspekter og supplere hverandre Utfordring med ulike begreper om kvalitet i ulike fag/metoder dialog, respekt og ydmykhet! Ulike typer spørsmål er relevante på ulike nivå Tjenesteyteren må godta selv å bli studieobjekt Roller, troverdighet og uavhengighet?