HAFLUNDSØY BARNEHAGE AKUSTISK PROSJEKTERING

Oppdragsgiver Bright Arkitekter AB Rapporttype Anbudskonkurranse 2014-02-04 HAFLUNDSØY BARNEHAGE AKUSTISK PROSJEKTERING

2 (10) AKUSTISK PROSJEKTERING Oppdragsnr.: 1130475 Oppdragsnavn: Barnehager Sarpsborg Dokument nr.: c-rap-001 Filnavn: c-rap-001 akustikkonsept haflundsøy barnehage Revisjon Dato 2014-02-04 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Frederik Strand Sardinoux Beate Myrstad Frederik Strand Sardinoux Akustisk prosjektering Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

AKUSTISK PROSJEKTERING INNHOLD 3 1. INNLEDNING... 4 2. MYNDIGHETSKRAV... 4 2.1 Krav til luftlydisolasjon... 4 2.2 Krav til trinnlydnivå... 5 2.3 Krav til etterklangstid... 5 2.4 Krav til innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner... 5 2.5 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 6 3. SKILLEKONSTRUKSJONER... 6 3.1 Etasjeskiller... 6 3.2 Skillevegg... 7 4. AKUSTISK REGULERING... 7 4.1 Barnehage oppholdsrom... 8 4.2 Korridor... 8 4.3 Personalrom... 8 4.4 Trapperom... 8 4.5 Garderober... 9 5. TEKNISKE INSTALLASJONER... 9 5.1 Ventilasjon... 9 5.2 Sjakter... 9 5.3 Tekniske installasjoner mot naboer... 10 5.4 Heis... 10 5.5 Tekniske rom... 10 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 4 Figur 2 Absorpsjonsklasser etter ISO 11654... 8 Figur 3 Montering av rør i lettvegg/sjakt... 10 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Lydklasser for barnehager. Laveste grenseverdier for luftlydisolasjon, R w 5 Tabell 2 Lydklasser for barnehager. Høyeste grenseverdi for trinnlydnivå, L n,w5 Tabell 3 Lydklasser for barnehager. Høyeste grenseverdi for etterklangstid, T. 5 Tabell 4 Lydklasser for barnehager fra tekniske installasjoner. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå... 6 Tabell 5 Lydklasser for barnehager fra utendørs lydkilder. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå i brukstid... 6 Tabell 6 Luftlydisolasjon og trinnlydnivå for 400mm hulldekke og forskjellige overgulv ved liten/middels flankeoverføring... 6 Tabell 7 Veggskiller, preaksepterte konstruksjoner med verdier for luftlydisolasjon 7 Tabell 8 Veggskiller, preaksepterte konstruksjoner med dørforbindelse... 7 Tabell 9 Forventet lydreduksjon i forbindelse med innkassing/sjaktvegger... 9 Ramboll

4 (10) AKUSTISK PROSJEKTERING 1. INNLEDNING er engasjert av Bright Arkitekter AS for å bistå med lydteknisk prosjektering av Haflundsøy barnehage i Sarpsborg kommune. Denne rapporten oppsummerer relevante myndighetskrav og beskriver konstruksjoner og akustiske tiltak som tilfredsstiller disse. Vedlagt er lydtegninger for barnehagen. Det er ikke blitt vurdert utendørs støyforhold (T-1442) for barnehagen, dette forutsetter vi er ivaretatt av en annen konsulent eller at avstanden fra utendørs kilder (vei, bane, industri etc) til barnehagen er stor, slik at det ikke vil innløse noe lydkrav på fasade/uteoppholdsareal. 2. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) som er beskrevet nedenfor. Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje 2.1 Krav til luftlydisolasjon Luftlydisolasjon er en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Jo større tall dess bedre er konstruksjonen (tak, dekke, vegg, vindu) til å isolere mot luftlydisolering. Målestørrelsen, R W, oppgis i desibel (db), og angir veid feltmålt lydreduksjonstall. At målestørrelsen er feltmålt vil si at den også inkluderer flanketransmisjon mellom rom i ferdige bygg.

AKUSTISK PROSJEKTERING Tabell 1 Lydklasser for barnehager. Laveste grenseverdier for luftlydisolasjon, R w 5 Type brukerområde A R' w B R' w C R' w Mellom rom for søvn og hvile. Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom/personalrom og andre felles oppholdsrom/arealer uten dørforbindelse. Mellom rom som foran og andre oppholdsrom/fellesarealer med dørforbindelse 56 db 52 db 48 db 45 db 40 db 35 db 2.2 Krav til trinnlydnivå Trinnlydnivå er en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn og dunking i bygninger. Målestørrelsen, L n,w, oppgis i db, og angir feltmålt veid normalisert trinnlydnivå. Høye trinnlydnivå oppstår normalt ved overføring vertikalt gjennom dekker, men det er viktig å merke seg at horisontale overføringsveger også må tas hensyn til. Lav verdi for trinnlydnivå angir en god konstruksjon. Tabell 2 Lydklasser for barnehager. Høyeste grenseverdi for trinnlydnivå, L n,w Type brukerområde A L' n,w B L' n,w C L' n,w Mellom rom for søvn og hvile. Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom/personalrom og andre felles oppholdsrom/arealer uten dørforbindelse. Mellom rom som foran og andre oppholdsrom/fellesarealer med dørforbindelse 48 db 53 db 58 db 53 db 58 db 63 db 2.3 Krav til etterklangstid Etterklangstid er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Målestørrelsen, T, oppgis i sekunder (s). Kort etterklangstid oppnås i rom med høy akustisk absorpsjon. For vanlige møblerte rom i boliger kan etterklangstiden være typisk 0,5 sekunder. Tabell 3 Lydklasser for barnehager. Høyeste grenseverdi for etterklangstid, T Type brukerområde A T(s) B T(s) C T(s) I oppholdsrom og fellesgang/areal 0,3 0,3 0,4 I trapperom 0,6 0,7 0,8 I oppholdsrom høyere enn en etasje 0,13 x h 0,13 x h 0,16 x h 2.4 Krav til innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Lydnivå beskriver styrken av lyd eller støy. Målestørrelsene oppgis i db: L pa,eq,t er A-veid ekvivalent lydtrykknivå L pa,max er A-veid maksimalt lydtrykknivå A-veid lydtrykknivå innebærer å benytte en veiekurve som er tilpasset menneskets hørsel ved normale lydnivå. Menneskeøret er ikke like følsomt ved lave frekvenser, slik at disse dempes betydelig. Ekvivalent nivå er tidsmidlet over en periode T (f.eks. 12 timer). Maksimalt nivå er høyeste observerte lydtrykknivå over en gitt måleperiode. Ramboll

6 (10) AKUSTISK PROSJEKTERING Med teknisk installasjon menes bygningsteknisk installasjon, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningens drift. Tabell 4 Lydklasser for barnehager fra tekniske installasjoner. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse A B C I oppholdsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t (db) L pa,max (db) 22 24* 25 27* 30 32* * I klasse A-C måles 1/1 oktavbåndverdier, og det skal påvises at det ikke er spesielt forstyrrende komponenter i støyen 2.5 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Lydnivå beskriver styrken av lyd eller støy. Målestørrelsene oppgis i db: L pa,eqt er A-veid ekvivalent lydtrykknivå i barnehagens åpningstid Tabell 5 Lydklasser for barnehager fra utendørs lydkilder. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå i brukstid Type brukerområde Målestørrelse A B C I oppholdsrom fra utendørs lydkilder L pa,eqt (db) 25 28 32 3. SKILLEKONSTRUKSJONER Dersom ikke annet er spesifisert, er det forutsatt stenderavstand cc 600 mm, stålstendere med vanlig profilutforming og godstykkelse 0,56 mm, 13 mm gipsplater og normal flanketransmisjon. Med hensyn på mineralull er det forutsatt normal kvalitet av enten glassvatt eller steinull. Alle sprekker og tilslutninger må fuges i henhold til beskrivelse fra produsenter og NBI. 3.1 Etasjeskiller Det stilles krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå for dekker som utgjør skiller over eller rundt hvilerom og personalrom. For luftlydisolasjon er kravet R w = 48 db eller mer, og for trinnlydnivå er kravet L n,w = 58 db eller lavere. Tabell 6 Luftlydisolasjon og trinnlydnivå for 400mm hulldekke og forskjellige overgulv ved liten/middels flankeoverføring Overgulv Luftlydisolasjon R w, db Trinnlydnivå L n,w, db 7-9mm laminat på 2-3mm ekspandert PE 59-57 49-52 Vinyl med bakside av polyesterfilt, PVC-skum o.l. 60 51 Linoleum på matte av PVC, PE eller kork 60 50-53 400 mm hulldekke gir alene et reduksjonstall for luftlydisolasjon R w = 60 db som tilfredsstiller krav med god margin. For å minimere flanketransmisjon rundt dekkeforkant, er det viktig at det ikke er stiv kobling mellom innvendig platelag over og under etasjeskiller. Detaljer rundt kuldebrobrytere må fuges slik at det ikke oppstår lekkasjer. 400 mm hulldekke gir et utgangsnivå for trinnlyd på 74 db. Med strengeste krav til trinnlydnivå L n,w 58 dba blir krav til gulvbelegg trinnlydsminskende egenskaper ΔL n,w = 16 db eller bedre. Homogen vinyl eller linoleum direkte på hulldekket gir en forbedring på 7-10 db og vil ikke være tilfredsstillende over eller rundt hvilerom og personalrom.

AKUSTISK PROSJEKTERING 3.2 Skillevegg 7 Under følger noen preaksepterte veggskiller som forslag til prinsippløsninger. Ved lydskiller med krav til luftlydisolasjon over 40 db og der det er trinnlydskrav, må overgulv/påstøp splittes for å kunne tilfredsstille lydkrav. Det må også sørges for at tilslutning mot tak ikke svekker lydskillet. Lette vegger må avsluttes mot overliggende dekke. Alle gjennomføringer/kanaler må tettes og fuges slik at lydskillene ikke punkteres. Ventilasjonsrør og andre stive gjennomføringer må ikke ligge i direkte kontakt med platelag. Der deler av veggløsninger skal bestå av glass, må leverandør av glassløsningene kunne dokumentere luftlydisolerende egenskaper. Det gjøres oppmerksom på at utstrakt bruk av glass kan gjøre det svært ressurskrevende å oppnå høye lydisolasjonsverdier. I tabellene under er det forutsatt godstykkelse 0,56 mm for stålstendere og stenderavstand 600 mm for alle typer. Stenderavstand 450 mm kan gi 1-2 db lavere reduksjonstall, mens 900 mm stenderavstand kan gi 1-2 db bedre verdi. Tabell 7 Veggskiller, preaksepterte konstruksjoner med verdier for luftlydisolasjon Vegger uten dørforbindelse Krav R w Vegger med krav R W = 48 db (personalrom, samtalerom, rom for søvn og hvile) Konstruksjon 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 100 mm stålstender med 70 mm isolasjon i hulrom 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Veggen holder R w = 48 db. 2 lag 13 mm gips montert med omlegg 125 mm stålstendere med 120 mm isolasjon i hulrom 2 lag 13 mm gips montert med omlegg Veggen holder R w = 50 db. Tabell 8 Veggskiller, preaksepterte konstruksjoner med dørforbindelse Krav R w Vegger med totalt krav R W = 35 db (mellom personalrom, samtalerom, rom for søvn og hvile med dørforbindelse) Vegger med dørforbindelse Konstruksjon Veggdel R w 44 db (som 48 db men 1+2 lag gips). I skiller der dør utgjør mindre enn 25 % av veggskillets totale areal kan det benyttes dører med R w = 33 db. Ellers dør R w = 38 db. Ved bruk av skyvedører gjelder samme krav som over. For at skyvedør skal klare lydkrav må det monteres slepelist i bunn og topp på alle disse. Lydkrav skal dokumenteres av leverandør. 4. AKUSTISK REGULERING Mange barn samlet i et lite lokale kan gi høye støynivåer som går utover både barnets og ansattes psykiske og fysiske helse. Barn har også lavere evne enn voksne til å oppfatte mening i tale når denne maskeres av bakgrunnsstøy. Derfor er det i nyeste versjon av lydklassestandarden, NS8175:2012, betydelige skjerpelser vedrørende akustisk regulering av barnehager og skolefritidsordninger. Ramboll

8 (10) AKUSTISK PROSJEKTERING Figur 2 Absorpsjonsklasser etter ISO 11654 Dersom himlingsabsorbent utgår som følge av krav til synlig betong i himling må tilsvarende areal absorbenter i stedet monteres på veggflater. Generelt anbefales det å montere veggabsorbentene i hodehøyde der hvor dette er mulig. Som veggabsorbenter kan det for eksempel benyttes slipepanel, solide mineralullplater i rammesystem eller perforerte gipsplater med bakenforliggende absorbent. Enkelte produkter kan benyttes som oppslagstavler. 4.1 Barnehage oppholdsrom Med krav om at etterklangstiden ikke skal overskride T=0,4 sekunder, vil dette kun i svært små rom kunne tilfredsstilles uten absorbenter på vegger, selv om himling er kledd med klasse A absorbent. For lekerom med areal 35-40 m 2 vil etterklangstiden med bare ISO 11654 klasse A absorbent i himling bli 0,6 sekunder. 10 m 2 klasse C absorbent fordelt på minst to ortogonale vegger i lekerom gir etterklangstid T=0,4 sekunder. Perforert plate med mineralull bak vil kunne tilfredsstille klasse C eller noe bedre med tilstrekkelig perforeringsgrad (typisk minimum 15 %). 4.2 Korridor Kravet til etterklangstid T 0,4 sekunder gjelder også i korridorer. I overetasjen er det en gang med 16 meter lengde. Med himlingshøyde 2,7 meter blir etterklangstiden ca. 0,5 sekunder med klasse A absorbent i himlingen. Med 8 m 2 klasse C absorbent på vegg synker etterklangstiden til kravet på 0,4 sekunder. 4.3 Personalrom I personalavdelingen er det møterom og kontorer for de ansatte. Her gjelder samme krav til etterklangstid som for øvrig i barnehagens oppholdsrom, altså en del strengere enn vanlige kontorlokaler. I personalrommet vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles med heldekkende klasse A absorbent i himlingen forutsatt sofa/sitegruppe i tekstil. Uten dette må det i tillegg til klasse A absorbent i himling monteres 5 m 2 klasse C absorbent på vegger. For møterom og arbeidsrom vil det også være behov for 5 m 2 klasse C absorbent på vegger i tillegg til heldekkende klasse A i himling. I kjøkken vil det være en fordel med bruk av hygienehimling som tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A. 4.4 Trapperom Trapperom må dempes akustisk. Det er krav til etterklangstid T 0,8 sekunder i trapperom. Krav til etterklangstid overholdes om en klasse A absorbent benyttes i hele takarealet, og at det i tillegg brukes 5 m 2 klasse C på vegg og/eller under repos.

AKUSTISK PROSJEKTERING 9 Trapperom med åpen løsning mot andre rom med reposer bør enten opplagres på myke elastiske gummiklosser, eller at overflaten har trinnlyddempende belegg. 4.5 Garderober Garderober har kravet T 0,4 sekunder, og med fastmonterte møbler og hyller ved vegg som er med på å diffusere lyden vil kravet opprettholdes med heldekkende himling klasse A. 5. TEKNISKE INSTALLASJONER Tilfredsstillelse av maksimalt støynivå fra tekniske installasjoner forutsettes å bli håndtert av ventilasjonsrådgiver og -entreprenør og leverandør av teknisk utstyr. Oppheng for rør, kanaler etc. må vibrasjonsisoleres for å unngå forplanting av lavfrekvent støy. 5.1 Ventilasjon Det må sørges for at ventilasjonsanlegg ikke medfører svekkelse av lydskiller og at eventuell balansert ventilasjon ikke medfører støynivåer over krav i teknisk forskrift. Dette må ivaretas av prosjekterende for ventilasjonsanlegget. Til rom med lydkrav vil det være fordelaktig å føre kanal gjennom vegg med dør da denne har lavere krav. 5.2 Sjakter Ved bruk av avløpsrør i støpejern vil det være tilstrekkelig med sjaktvegg utført med to lag gips og 70 isolasjon i 70 mm stender. Nivåer og effekt av tiltak er diskutert under. Ved bruk av plastrør kan det være nødvendig rørskål i tillegg. Ved montering av lydefelle på ventilasjonskanal i samme rom som aggregat vil ikke avstrålt støy fra kanaler overskride grenseverdier ved moderate strømningshastigheter. For soilrør gjelder krav til støy fra tekniske installasjoner i samme bygning L p,afmax = 32 db. Åpne soilrør i støpejern gir i følge NBI maksimale lydnivåer 50 55 dba i rom rett under grenrør eller rett over bend. I rom rett under bend med høye fall kan nivået bli 55-60 db. Nivåene kan reduseres med ca. 5 db ved bruk av to bend á 45 grader. Tabell 9 Forventet lydreduksjon i forbindelse med innkassing/sjaktvegger Konstruksjon Reduksjon av lydnivå 13 mm gipsplate 15 db 13 mm gipsplate + 100 mm mineralull 20 db 2*13 mm gipsplate 20 db 2*13 mm gipsplate + 100 mm mineralull 25 db For å ivareta krav til maksimalnivå på 32 db må en oppnå en støydemping på 18-23 db. Med grenrør som står rett på avløpsrør må det benyttes to lag gips og isolasjon i sjaktvegg. Dersom grenrør møter hovedrør i 45 graders vinkel kan det benyttes enkelt platelag og isolasjon. Rør må ikke monteres slik at de kommer i kontakt med platekledning. Ved behov for klamring mellom etasjeskillene, gjøres dette enten i betongvegg med vibrasjonsisolert klammer eller i frittstående stender. Ramboll

10 (10) AKUSTISK PROSJEKTERING Figur 3 Montering av rør i lettvegg/sjakt 5.3 Tekniske installasjoner mot naboer Eventuelt avkast fra ventilasjon må plasseres slik at ikke naboer får støynivå over grenseverdiene fra tekniske installasjoner. Dette gjelder både utendørs og innendørs grenseverdier for støy fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning. 5.4 Heis Det stilles ikke konkrete krav til vegg mellom heis og andre rom, men krav til maksimal støy fra tekniske anlegg må tilfredsstilles. Kravet er L pa,max = 32 db for oppholdsrom. For å unngå strukturlyd må heismaskiner derfor i tillegg vibrasjonsisoleres, f.eks. ved myke, gummibaserte vibrasjonsisolatorer. Helst bør heismaskinen stå på et vibrasjonsisolert betongfundament. Releene må også vibrasjonsisoleres. Det stilles krav til at heisleverandøren innfrir disse kravene. 5.5 Tekniske rom Det er ikke mulig å sette krav til lydskiller til tekniske rom uten at en kjenner lydeffektnivå og frekvensspektrum til installasjonene. Moderne ventilasjonsaggregater er normalt så stillegående at det ikke kreves omfattende tiltak. For vibrerende maskiner må det monteres vibrasjonsisolerende opplagring for å unngå strukturstøy. Det anbefales i alle tilfeller at det iverksettes tiltak i form av absorbenter inne i kilderommet for å redusere nivået i teknisk rom og dermed også alle tilstøtende rom.