Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politik Dato: 27 Okt. 2016 1 / 15
Generelle tips Prøv å formulere deg så presist som mulig. Unngå generelle vendinger (ting, ulike faktorer, i forhold til). Rotete og upresist språk trekker ned helhetsinntrykket. Strukturer argumentene. Vær klar på hvilken markedssvikt du diskuterer. Alle påstander må begrunnes. Knytt forklaringen til temaet i oppgaven. Generelle forklaringer gir begrenset uttelling. Unngå oppramsing av alt du vet - svar på spørsmålet Skill mellom markedssvikt og andre grunner til off.inngripen (fordeling, formyndergoder) Forklar markedssvikten, og hvorfor den er relevant i dette konkrete tilfellet. 1 / 15
(a) Skolegang privat eller kollektivt gode? OBS: Kollektivt gode Offentlig finansiert gode (s.199) Kollektivt gode (fellesgode) er: Ikke-rivaliserende Ikke-ekskluderbart (s. 102) Privat gode er: Rivaliserende (MC >0) Ekskluderbart (mulig å ikke ta inn en elev på en skole) Utdanning er altså et privat gode (s. 111) Marginalkostnaden ved å ta inn èn ekstra elev >0 Mulig å ekskludere (kan ta betalt - dersom man ønsker dette) Obs: Valgt politikk eller godets karakter? Politikk i Norge: Offentlig produksjon, gratis tilgang. Politikk i USA: (delvis) privat produksjon, ikke gratis. Godet er det samme (utdanning)! Men ulik politikk! 2 / 15
(b) Gratis skolegang er nødvendig for at alle barn, også de fra fattige familier, skal kunne få utdanning Argumenter for at gratis skolegang er nødvendig Sikre like muligheter for alle - uavhengig av foreldrenes inntekt. Fattige familier kan ha vanskeligheter med å finansiere utdanning Argumenter imot at gratis skolegang er nødvendig Kan sikre tilgang på andre måter: Privat skole + pengeoverføring/stipend kjøpe skolegang selv Ikke nødvendigvis en god løsning, men et mulig alternativ 3 / 15
(c) Grunnskole og markedssvikt (del 1) Sjekkliste: 1. Bruk faguttrykk for markedssvikten (eks: eksternaiteter) 2. Forklar hvorfor markedsvikten er relevant i dette tilfellet 3. Andre måter å håndtere markedssvikten på enn off. prod.? Positive eksternaliteter Hvilke? Opplyst befolkning bra for demokratiet (s. 401) Produktivitetsgevinster, teknologiutvikling (s. 402) Integrering (s. 402) Uten inngripen: For lav utdanningsgrad Andre løsninger: Subsidiere private skoler, stipendordninger 4 / 15
(c) Grunnskole og markedssvikt (del 2) Imperfekt konkurranse pga. naturlig monopol/stordriftsfordeler Hvorfor?: Fallende gj.snittskostn. Fortrinn for store aktører. Konkurranse vanskelig (og ikke nødvendigvis effektivt) (s. 84, 201-210) Uten inngripen: Aktører kan utnytte markedsmakt (pris > MC). Dårligere kvalitet? Mindre innovasjon? Andre løsninger : Private aktører, men med pris- eller kvantumsregulering, driftsstøtte 5 / 15
(c) Grunnskole og markedssvikt (del 3) Asymmetrisk informasjon: Kvalitet på skoler Hvorfor?: Skolen vet mer om kvaliteten på tilbudet Uten inngripen: Uheldig utvalg av skoler (de med dårlig kvalitet). Elever kan bli lurt Andre løsninger : Regulere private skoler. Asymmetrisk informasjon: Fløteskumming, segregering En skoletilbyder kan forsøke å tiltrekke seg lønnsomme studenter med få sosiale problemer Uten inngripen: Fløteskumming, segregering. Andre løsninger : Regulere private skoler, påbud om andel fra lav-inntektsfamilier, minoritetsbakgrunn etc. Obs. Asymmetrisk info vanskelig for myndighetene å justere støtte til skoler ut i fra hvilke studenter som er mest krevende 6 / 15
Kilde: Econ1220 H16, forelesning 5 av Karine Nybog 7 / 15
(c) Grunnskole og markedssvikt (del 4) Andre grunner (ikke markedssvikt) Fordelingshensyn: Sikre like muligheter, fattigdomsbekjempelse Formyndergode: Avhjelpe manglende selvkontroll, nåtidsskjevhet, ta beslutninger på vegne av barn. 8 / 15
(a) Hvilke(t) problem/behov er elbilpolitikken rettet mot? I Norge gis det betydelig støtte til kjøp og bruk av elbil for privatpersoner. Elbil har redusert engangsavgift ved kjøp, og elbileiere har i tillegg fordeler som gratis elektrisitet fra ladestasjoner, gratis parkering, kjøring i kollektivfeltet, etc. Hvilke(t) problem eller behov er elbilpolitikken rettet mot? Klimagasser (CO 2 ) fra kjøretøy Lokal luftforurensning (f.eks.: NO X ) fra kjøretøy 9 / 15
(b) Relevante markedssvikt eller andre årsaker (del 1) Negative eksternaliteter Def: Påvirker en tredjepart negativt uten at dette fanges opp i et marked (kostnaden er ikke internalisert ) Biler påfører lokalmiljøet en kostnad i form av lokal luftforurensing, og verdens befolkning en kostnad i form av klimaendringer Uten inngripen: Utslippene blir for høye Kollektivt gode Reduksjon av CO2 -utslipp kan ses på som bidrag til et globalt kollektivt gode (kollektivt gode=stabilt klima). Uten inngripen: Bidraget til et stabilt klima vil være for lavt. 10 / 15
(b) Relevante markedssvikt eller andre årsaker (del 2) Nettverkseksternaliteter Def: En persons nytte av et gode er økende i antall personer som har godet Elbil avhengig av infrastruktur. Jo flere som kjøper elbil - jo flere ladestasjoner bygges ut - nytten av elbil øker. Positive eksternaliteter Ved å subsidiere elbil stimulerer man til teknologiutvikling Teknologiutvikling kjennetegnes av positive eksternaliteter, som vil si at et fritt marked vil gi for lite teknlogiutvikling 11 / 15
(c) Intenderte/uintenderte effekter på effektivitet (del 1) Negative eksternaliteter Dersom elbil erstatter diesel- eller bensinbil (+) Lavere CO2 og NOx utslipp (gitt grønn elektrisitet) Dersom elbil erstatter sykling, gåing (-) virvler opp støv og partikler lokale miljøproblemer (-) flere biler på veiene mer trengsel/kø, økt veislitasje, økt ulykkesrisko Dersom man kjøper en ekstra bil (-) Indirekte CO2-utslipp ved produksjon av elbil Dersom elektrisitetsproduksjonen ikke er grønn (-) CO2-utslipp ved kraftverk øker (+) Kan være bedre å flytte CO2-utslipp til store, stasjonære kilder fremfor mange, mobile Lettere å regulere Nettverkseksternaliteter (+) Sørge for en kritisk masse av elbiler/ladestasjoner. Positive eksternaliteter (+) Stimulerer til teknologiutvikling 12 / 15
(c) Intenderte/uintenderte effekter på effektivitet (del 2) Straffe klimafiendlig aktivitet eller støtte det klimavennlige alternativet? Generelt: Mer effektivt å rette tiltaket direkte inn mot makedssvikten Dvs; mer effektivt å avgiftslegge den negative eksternaliteten fremfor å subsidiere alternativet. Hvorfor er f.eks. avgift mer effektivt enn støtte? Subsidie Får mer av aktiviteten som støttes (bilkjøring) Subsidien må finansieres gjennom (vridende) skatter andre steder i økonomien Staten går glipp av avgiftsinntekter - som kunne blitt brukt til å redusere skatter/avgifter andre steder i økonomien Subsidie krever at man satser på riktig (teknologi-)hest Pisk + gulrot Dytte folk bort fra klimafiendlig aktivitet (pisk) + gjøre det lettere å velge alternativet (gulrot) 13 / 15
(c) Intenderte/uintenderte effekter på fordeling Støtte innebærer en inntektsfordeling Overføring fra skattebetalere til elbilbrukere Intenderte fordelingseffekter (+) Overføring til de som tar mer klimavennlige valg Uintenderte fordelingseffekter (-) Overføring til rike (Oslo vest)? (regressivt) (-) Overføring til urbane strøk? 14 / 15
(d) Den politiske prosessens betydning for valg av virkemiddel Støtte lettere å innføre enn avgift Vinnerne konsentrert og synlige (elbilbrukere + elbilindustrien) Taperne mer spredd (skattebetalerne) Lettere for vinnerne å drive lobbyvirksomet enn taperne å kjempe for annen regulering Ressurssterk gruppe som mottar subsidiene? Lettere å utøve politisk press? Avgifter vanskelig å innføre Taperne mer synlige, vinnerne mer spredd og mindre synlige Kan ha uheldige fordelingsvirkninger Eks: Drivstoffavgift Folk i grissgrendte strøk få alternativer rammes hardere Fattige bruker en større andel av budsjettet på nødvendighetsgoder som bensin rammes hardere (Kunne hatt pengeoverføring til fattige for å bøte på fordelingseffekten, men skjer som regel ikke i praksis) 15 / 15