Saknr. 14/12009-1 Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid 2015-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til den fremlagte strategien, Mulighet Samarbeid Utvikling, som Hedmark fylkeskommunes strategi for internasjonalt engasjement i perioden 2015 2020. Vedlegg: - Mulighet Samarbeid Utvikling - Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2015 2020 Hamar, 09.12.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid 2015-2020 Sammendrag Internasjonal strategi for Hedmark fylkeskommune 2015-2020 er et styringsdokument som beskriver prinsipper, mål og innsatsområder for fylkeskommunens internasjonale arbeid frem mot 2020. Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi vil dermed være i takt med de europeiske programog prosjektmulighetene som vil løpe fra 2015 og utløpe i 2020/2021, hvor nye program lanseres med reviderte mål og innsatsområder. Hedmark fylkeskommune har et bredt internasjonalt engasjement som bidrar til fremme internasjonalisering, verdiskaping og bærekraftig vekst i Hedmark. Strategien beskriver prioriterte områder hvor fylkesrådet mener internasjonalt samarbeid er særlig relevant for å løse utfordringer Hedmarksamfunnet står ovenfor, samt virkemidler Hedmark fylkeskommune vil benytte i sitt internasjonale arbeid. Strategien er forankret i regional planstrategi og økonomiplan for Hedmark fylkeskommune. Strategien gjenspeiler overordnede internasjonale avtaler som Norge er part i, samt stortingsmeldinger der det regionale nivåets rolle på den internasjonale arenaen omtales. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune var relativt tidlig på banen med internasjonalt arbeid. Det mangeårige samarbeidet med våre nabokommuner og nabolän i Sverige, det omfattende skolesamarbeidet og perioden med OL-forberedelser på 1990-tallet, ga fylket en internasjonal profil. Utviklingstrekk i verden har de siste 10 årene gjort internasjonalt samarbeid enda mer relevant, og norske fylker og kommuner har blitt utfordret til å ha en mer gjennomtenkt og strategisk tilnærming til sitt internasjonale arbeid. Europa har gjennom de siste tiårene blitt et betydelig mer integrert kontinent gjennom prosesser og traktater som binder medlemslandene i EU tettere sammen. Norge er gjennom EØS-avtalen nært knyttet til utviklingen i EU. Saksområder som det i hovedsak ble arbeidet med innenfor en nasjonal ramme, har blitt europeisert, og utformingen av politikk og regelverk på mange tradisjonelt innenrikspolitiske områder skjer nå i stor grad i en europeisk ramme. EØS-avtalen innebærer forpliktelser og muligheter for Hedmarkssamfunnet. Regelverk som har sitt opphav i EU, og som er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen, stiller kommuner og fylkeskommuner ovenfor nye krav. På samme tid innebærer EØS-avtalen en markedsadgang for bedrifter i Hedmark, og nye muligheter for kommuner, fylkeskommunen og andre institusjoner til å utvikle lokalsamfunn og tjenester gjennom deltakelse i europeiske samarbeidsprosjekter. Som grenseregion er Hedmark fylke i en strategisk viktig posisjon innen de europeiske utviklingsprogrammene. Hedmark fylke har en 40 mil lang grense mot Värmland og Dalarna. Denne grensen er også EUs ytre grense til Norge, og Hedmark har dermed direkte tatt del i EUs grenseregionale samarbeid (Interreg Sverige-Norge programmet) siden 1995, da Sverige ble EU-
medlem. Hedmark fylkeskommune har gjennom Interreg Sverige-Norge programmet et viktig virkemiddel for å stimulere samarbeid mellom blant annet næringsliv, kommuner og kunnskapsinstitusjoner i Hedmark og institusjoner og organisasjoner i Hedmarks svenske naboregioner. Saksopplysninger fakta Forankring Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid 2015-2020 bygger på Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi 2010-13/14, og er forankret i regional planstrategi og økonomiplan for Hedmark. Strategien bygger på 20 års erfaring med programarbeid, samt de konkrete program- og prosjektmulighetene som foreligger og lanseres i 2015, og som vil løpe frem til 2020/2021. Strategien reflekterer overordnede internasjonale avtaler som Norge er part i, slik som UNESCOkonvensjonen, Kyotoavtalen, EØS-avtalen og ulike stortingsmeldinger om Norges internasjonale engasjement og politikk, herunder «Regionalmeldingen». 1 Denne Stortingsmeldingen peker på utfordringer med å øke bevissthet om konsekvenser av EØS-avtalen for kommunesektoren, og å løse regionale utfordringer på tvers av landegrensene. I følge Stortingsmeldingen er det viktig for regionalt utviklingsarbeid at fylkeskommunene har medlemskap i internasjonale organisasjoner og deltar på arenaer der statlige myndigheter ikke deltar. Stortingsmeldingen viser også til at kommunesektorens forhold til EU gjennom EØS-avtalen blir viktigere på stadig flere politikkområder, samtidig som kommunesektoren i liten grad medvirker i prosesser der denne politikken blir utformet og konkretisert. Europautredningen, som ble publisert i 2012, understreker dette bildet. I Europeutredningen beskrives også norske regioners deltakelse i Interreg, og understreker hvordan fylkeskommunene benytter Interreg i sitt regionale utviklingsarbeid. Som grensefylke mot Sverige er også Stortingsmeldingen «Nordisk samarbeid», vedtatt 06.03 2012, et grunnlagsdokument som gjenspeiles i strategien. Eksisterende internasjonalt engasjement Hedmark fylkeskommune har et bredt internasjonalt engasjement. Siden 1995 har Hedmark fylkeskommune hatt forvaltningsansvar i Interreg Sverige-Norge programmet. Dette har ført til at kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og kulturinstitusjoner i Hedmark har kunnet dra nytte av programmet som et virkemiddel for utvikling og verdiskaping. Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med en rekke Hedmarksaktører, har også deltatt i de all-europeiske Interreg programmene. Deltakelse i Interreg prosjekter bidrar til kompetanseutvikling, læring og nettverksbygging. Prosjektene bidrar til å styrke utførelsen av regionalutviklingsoppgaver innenfor næringsutvikling, innovasjon, reiseliv, miljø, planlegging, utdanning og transport. Hedmark fylkeskommune har aktivt støttet opp om Hedmarksaktørers internasjonalt samarbeid gjennom samarbeid i partnerskap og samarbeid om prosjektutvikling og søknadsskriving. 1 St.meld 25, (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken.
Hedmark fylkeskommune har videre fulgt opp sitt medlemskap i organisasjonene Assembly of European Regions (AER), Association of European Border Regions (AEBR), Euromontana og i Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC), via Østlandssamarbeidet, samt deltatt i det europapolitiske samarbeidet i Østlandssamarbeidet og i Osloregionens Europakontor. Slik deltakelse gir muligheter for å påvirke europeiske politiske prosesser på felt der Hedmark har interesser. De regionalpolitiske medlemsorganisasjonene gir muligheter for nettverksbygging med «likesinnede» aktører og fungerer samtidig som et utgangspunkt for utvikling av prosjekter til aktuelle EU-programmer. De videregående skolene i fylket og fylkets kulturinstitusjoner har også et sterkt fokus på internasjonalisering og internasjonalt samarbeid. Gjennom internasjonale kontakter, samarbeid og prosjekter styrkes arbeidet i sektorene. Strategiens hovedtrekk Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi har som hovedmål å bidra til et mer internasjonalt nærings- og samfunnsliv. Strategien beskriver prioriterte områder hvor fylkesrådet mener internasjonalt samarbeid er særlig relevant for å løse utfordringer Hedmarksamfunnet står ovenfor, samt virkemidler Hedmark fylkeskommune vil benytte i sitt internasjonale arbeid. Gjennomføring Strategien legger til rette for involvering av og initiativ fra politisk nivå, samt alle fylkeskommunens fagenheter og virksomheter, inn i det internasjonale arbeidet. Strategien skal kunne medvirke til at fylkeskommunens planer og arbeid får en internasjonal dimensjon og at mulighetene spesielt de europeiske programmene gir, utnyttes i Hedmark. Gjennomføring av strategien forutsetter samarbeid med fylkets næringsliv, øvrig virkemiddelapparat, kommuner, regionråd, kunnskaps- og kulturorganisasjoner. Mål og resultater Hovedmålet for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid er et mer internasjonal nærings- og samfunnsliv. Hovedmålet er forankret i Hedmark fylkeskommunes økonomiplan og begrunnet i behovet Hedmarksamfunnet har for fornyelse, kompetanseheving og verdiskaping. Fylkesrådet mener internasjonalisering bidrar til dette. Interreg Norge Sverige, hvor Hedmark fylkeskommune vil ha et særlig sekretariatsansvar på norsk side, vil stå sentralt når mål og resultater skal rapporteres tilbake. Programmet har sine forhåndsdefinerte mål- og indikatorer som skal rapporteres på programnivå. For alle prosjektene vil det være forhåndsbestemte mål- og resultater som det enkelte prosjekt skal arbeide for å oppnå. Programmets prosjekter velges ut etter konkurranse og forhåndsdefinerte utvalgskriterier. Det nye Interreg Norge Sverige programmet, som starter opp i 2015, har følgende innsatsområder, budsjettandeler og aggregerte indikatorer;
Innsatsområde Prosentvis andel av programbudsjettet Indikator Innovasjoner 28 % Antall bedrifter og virksomheter som deltar i ulike FoU og innovasjonsaktiviteter Små- og mellomstore bedrifter 33 % Antall bedrifter og virksomheter som deltar i ulike prosjektaktiviteter og utvikling av entreprenørskap Natur og kulturarv 9 % Fells forvaltningsprosjekt som ivaretar kulturarv og miljø Transporter 9 % Aktiviteter som fjerner flaskehalser og bidra til reduksjon av CO2 utslipp i transportsektoren Sysselsetting 14 % Felles sysselsettings initiativ og økt kompetanse i arbeidsstyrken Programadministrasjon 7 % I selve programdokumentet er det utarbeidet et omfattende mål- og indikatorsett som programmets styrende organer skal arbeide etter. Parameterne vil danne utgangspunkt for målsettinger i vår egen økonomiplan og årsbudsjett, og danne grunnlag for en endelig effekt-evaluering i 2021. Det vil bli lagt opp til en midtveisevaluering av programmets fremdrift, slik også praksis har vært tidligere. Vurderinger Fylkesrådet vil understreke at en viktig oppgave fylkeskommunen har er ivaretakelse av rollen som regional utviklingsaktør. Hedmark fylkeskommune har som mål å styrke verdiskaping og bærekraftig vekst i fylket. Internasjonalisering og utvikling av det grenseregionale samarbeidet sees dermed som en integrert og naturlig del av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Europeiske programmer og internasjonalt samarbeid er sentrale virkemidler i det regionale utviklingsarbeidet. Gjennom deltakelse får fylket kompetanse, styrket innovasjonsevne og nettverk samt tilført midler til utvikling og internasjonal aktivitet. Dette bidrar til å nå målene i regional planstrategi og løse utfordringer i fylket. Interreg Sverige-Norge programmet og det grenseregionale samarbeidet er helt sentralt. Programmet bidrar til å styrke samarbeid mellom aktører fra Hedmark over svenskegrensen, og mot det sentrale Østlandet mot aktører i Akershus og Østfold. I tillegg har Hedmark fylkeskommune i samarbeid med fylkets utviklingsaktører, bred og god erfaring med de all-europeiske interreg-programmene. Fylkesrådet ser det som positivt at norske aktører har tilgang til også en rekke andre av EUs programmer, EØS-ordningene og Nordisk Ministerråds støtteordninger. Den tematiske spredningen på programmene er bred det kan blant annet samarbeides på temaer innen utdanning, ungdomsarbeid, samferdsel, kultur, miljø- og klima, næringsutvikling og regionalutvikling.
Erfaringsutveksling og gjensidig læring er ofte kjerneelement i mange av programmene. For Hedmark fylkeskommune blir det spesielt viktig å utnytte disse programmene i enda større grad i fremtiden. I tillegg er det viktig for Hedmark fylkeskommune å legge til rette for at næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, kommuner og andre Hedmarks aktører benytter disse mulighetene. Denne tilretteleggelsen ser fylkesrådet som en naturlig del i utøvelsen av den regionaleutviklerrollen fylkeskommunen har. Hedmark fylkeskommune, som betydelig skoleeier, vil legge vekt på at det er en sentral målsetting å ta i bruk internasjonale programmer og mulighetene, som bidrar til å styrke det pedagogiske arbeidet og utvikler elevene i de videregående skolene. Ordningen med utveksling av lærlinger gjennom Internasjonalt servicekontor er i så måte et godt eksempel på vellykket internasjonalt samarbeid. Gjennom faglig og politisk samarbeid, med regioner som arbeider med regional-, fjell- og grenseregional politikk, vil Hedmark fylkeskommune kunne bidra til å utvikle egne og andre regioners rammevilkår. Bevisst utnyttelse av medlemskap i europeiske organisasjoner og et aktivt internasjonalt engasjement, gjennom samarbeidet i Østlandssamarbeidet og Oslo regionens Europakontor, styrker det internasjonale utviklingsarbeidet Fylkesrådet vil at Hedmark fylkeskommune skal føre en dynamisk politikk, hvor internasjonale samarbeidsregioner vil skifte over tid, avhengig av prosjektenes kvalitet og innhold. Imidlertid vil det være viktig å ha noen strategiske utvalgte regioner som Hedmark fylkeskommune skal ha et langsiktig samarbeidsperspektiv for. Disse regionene skal kjennetegnes ved at de har en spesiell strategisk betydning for det internasjonale arbeidet til Hedmark fylkeskommune. Videre vil fylkesrådet legge vekt på et utstakt samarbeid med kommuner, regionråd, næringsliv, kulturinstitusjoner og kunnskapsinstitusjoner i Hedmark i det internasjonale arbeidet. Et slikt samarbeid er sentralt for å nå strategiens målsettinger. Konklusjon Fylkesrådet er av den oppfatting at Hedmark fylkeskommune har en naturlig rolle i å legge til rette for internasjonalisering av nærings- og samfunnsliv i Hedmark. Dette er begrunnet i utviklingstrekk og tendenser som økt internasjonalisering og Norges tette tilknytting til resten av Europa og verden. Videre ligger tydelige forventninger fra regjeringens hold om norske regioners deltakelse i blant annet Interreg, andre europeiske og nordiske programmer, EØS-ordningene og ulike europeiske regionalpolitiske medlemsorganisasjoner, der sentrale myndigheter ikke er representert. Fylkesrådet vil understreke at en viktig oppgave fylkeskommunen har, er rollen som regional utviklingsaktør og effektiv tjenestetilbyder. I utøvelse av disse oppgavene og rollene, er internasjonalisering et stadig viktigere mål og middel.