Skipper på egen skute Praktisk informasjon ti astmatikere med vekt på egenkontro
Innhodsfortegnese Skipper på egen skute 1. VELKOMMEN TIL ASTMAPOLIKLINIKKEN 4 1.1 Fra ydighet ti sevstendighet 4 2. ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN 5 2.1 Feesoppæring 5 2.2 Individue oppæring 5 2.3 Et gjennomgående prinsipp for denne oppæringen 5 3. ASTMA - PROBLEMETS STØRRELSE 6 4. ER DET ASTMA? 6 4.1 Hva er astma? 6 4.2 Hvordan oppstår forsnevringen i uftveiene? 6 4.3 Astmasykdommen 7 5. ASTMA OG RISIKOFAKTORER? 9 5.1 Faktorer som kan bidra ti utvikingen av astma hos en som aerede er disponert for å få det 9 5.1.1 Aergener (stoffer som skaper en aergisk reaksjon) -Innendørs: Husstøvmidd 9 5.1.2 Yrkesbetingede faktorer 9 5.1.3 Tobakksrøyk 9 5.1.4 Luftforurensing 9 5.1.5 Virusinfeksjoner 10 5.2 Forverrende faktorer /triggere 10 5.2.1 Virusinfeksjoner/forkjøese 10 5.2.2 Aergener 10 5.2.3 Kude 10 5.2.4 Tåke 10 5.2.5 Anstrengese 10 5.2.6 Psykiske faktorer 11 5.2.7 Irriterende stoffer 11 5.2.8 Medikamenter 11 5.3 Straksreaksjon/senreaksjon 11 6. TOBAKK OG ASTMA 12 6.1 Momenter du kan tenke på ved røyking 12 6.2 Momenter du bør tenke på hvis du ønsker å sutte å røyke 12 7. PEF 13 7.1 Hva er PEF? 13 7.2 Viktig å være kar over om PEF 13 7.3 Hvorfor bruker vi PEF-måing 13 8. MEDIKAMENTELL BEHANDLING 16 8.1 Typer medikamenter 16 8.2 Anfasmedisin 16 8.3 Forebyggende medisin 16 8.4 Anfasmedisin 17 8.5 Forebyggende medisin 18 8.6 Grunnprinsipper for behanding av forverringer 19 8.7 Egenkontro og behandingspan ved forverringer i pusten 19 8.7.1 En må ikke bare vurdere PEF-verdiene. Symptomer og sykehistorie er ike viktige. 19 8.7.2 Behandingspanen ska individuaiseres 19 2
9. EKSEMPEL PÅ BEHANDLINGSPLAN VED FORVERRING AV ASTMA 20 9.1 Hvike medikamentsystemer veger man? 21 9.2 De forskjeige inhaasjonssystemer 21 10. FYSIOTERAPI 25 10.1 Om det å puste 25 10.2 Fordeer med god pustemåte 25 10.3 Anstrengt pust 26 10.4 Hviestiinger 27 10.5 Leppepust 28 10.6 Mosjon og trening 28 10.7 Enke treningstips 28 10.8 Hvordan få opp simet 28 10.8.1 Teknikker for å få opp simet 28 10.8.1.1 Hosting - støting 28 10.8.1.2 PEF 28 10.8.1.3 Aktiv sykus 29 10.9 Mestring 29 10.9.1 Hvordan stoppe en hostekue 29 10.9.2 Hva kan gjøres når du bir tung i pusten eer får anfa 29 11. TRYGDEYTELSER 30 11.1 Grunnstønad 30 11.2 Attføringspenger 30 11.3 Bå resept 30 11.4 Frikort 30 11.5 Fysioterapi 30 11.6 Tannbehanding 31 3
1. Vekommen ti astmapoikinikken Å eve med astma kan være krevende. Astma er en svingende tistand som krever at du sev kan vurdere situasjonen og hande hensiktsmessig. Astma kan være en ivsang sykdom og den enketes egenomsorg, egenbehanding og astmakunnskap kan være avgjørende for sykdomsutvikingen. Pasientoppæring har fått en sentra pass i hesetjenestene og en norsk studie har vist at oppæring er svært effektivt når det gjeder å bedre ivskvaitet, redusere sykmedinger og bedre medikamentvaner for personer med astma. 1.1 Fra ydighet ti sevstendighet Hesetjenesten har tradisjonet sett vært mest rettet mot behanding og i iten grad oppæring. Den game måten å tenke på var at hesetjenesten skue ta ansvar for pasienten, undersøke, behande og undervise med vekt på: «Sik ska du gjøre det..!». Pasientens «oppgave» var å føge de råd en fikk. Den nye tenkemåten gir pasienten større ansvar for eget iv og egen hese, og hesetjenesten gir oppæring og råd med vekt på: «Hva tenker du om dette?». En sik spørrende hodning, gir større kjennskap ti dine motforestiinger og oppfatninger. Hesepersone har de medisinske kunnskapene om astma, men det er ikke nødvendigvis det samme som å vite hva som er best for deg som har astma. Det er et grunneggende må at a oppæring og behanding ska gi deg som astmatiker best muig grunnag for egne besutninger. Pasienten er ekspert på sykdommen sik den gir seg ti kjenne hos ham/henne Legen er ekspert på sykdom i sin aminneighet Det som bir viktig når du ska gjennom oppæringen, er at du er ærig og forteer om dine motforestiinger, tanker om astma og hva du er fink ti og mindre fink ti. På den måten kan vi bi bedre kjent med deg og sammen med deg utvike en behandingspan som passer deg. Et må i behandingen er atså at du sev ska ta ansvar og sippe å føe deg rådøs når uventede situasjoner oppstår. Dette heftet heter «Skipper på egen skute». Med denne metaforen mener vi i overført betydning at du ska ære deg å ese kartet sik at du vet hvor skjær og farer truer og hvor eia går. Mået er at du ska kunne seie trygt innaskjærs for fue sei. Hvis vinden båser opp ska du raskt endre på seiføringen. Hvis ikke kartet stemmer med terrenget eer været bir for dårig, må du søke nødhavn. Du ska atså ære deg å styre din astma trygt gjennom ivet og å endre på medisinene på en profesjone måte når tistanden tisier det. Vi håper du vi trives! God seias! 4
2. Organisering av oppæringen 2.1 Feesoppæring Oppæringen foregår i grupper på 5-8 personer. Stemningen er uhøytideig og det er fint om du er aktivt med i samtaene. 1.time: Hva skaper forsnevringen i uftveiene? 2.time: Hvor virker medisinene i uftveiene? 3.time: Egenkontro og «Trafikkys-modeen» 4.time: Fysioterapi (Pust og pusteteknikker, mosjon og trening) 2.2 Individue oppæring Du ska her snakke nærmere med sykepeier om de tingene som du urer på og som angår bare deg. Vær ærig! Sykepeier: Sjekke om du bruker spray- eer puverinhaator riktig (1-2 timer) Sjekke PEF-bruk og føring av kurver Tipasse «Trafikkyset»/behandingspanen Fysioterapeut: Pusteøveser (1-2 timer) Hvordan hoste opp sim? Hvordan mestre anfa? På sutten av oppæringen vi du få utevert en behandingspan / et trafikkys 2.3 Et gjennomgående prinsipp for denne oppæringen Ved begynnende forverringer av astmaen er det vedig viktig å endre på behandingen med en gang sik at du unngår å bi dårig. Hvis det begynner å brenne, bruker du mindre vann på å sukke brannen hvis du begynner å sukke med en gang, sammeniknet med hvis du venter. Mået med oppæringen: - egenkontro Mået med oppæringen: - ansvar - Egenkontro - fra - ydighet Ansvarti sevstendighet - trygghet - Fra ydighet ti sevstendighet - Trygghet Versjon 1.2 01/2004 NPAS 3 5
3. Astma probemets størrese Ta fra studier i Oso og Hordaand viser at 8-10 % av voksne har astma og 10 % av ae barn. Resutater fra den store Mijø- og barneastmastudien ved Uevå universitetssykehus (1992-2004), som har fugt nærmere 4000 barn i Oso fra to års ader, viser at 20 % av barna har eer har hatt astma innen ti års ader. Nordandsstudien, hvor seks tusen skoeeever fra andre ti åttende kasse be kartagt, viser den samme forekomsten av astma.(1995-2009) Forekomsten er størst i industriaiserte and Forekomsten fater ut i vestige and (ISAAC) 4. Er det astma? 4.1 Hva er astma? Astma er en kronisk irritasjons- eer betennesestistand i uftveiene som karakteriseres med en forsnevring i uftveiene som kan oppheves enten av seg sev eer ved behanding. 4.2 Hvordan oppstår forsnevringen i uftveiene? Krampe, hoven simhinne og sim kan bidra ti tetthet i pusten ved astma. Astma er først og fremst en irritasjonstistand eer betennesestistand i simhinnen. Simhinnen bir hoven. Dette fører ti tettere pust. En sik betent og irritert simhinne sender på forskjeige måter beskjeder ti muskuaturen i uftveiene(bronkiene) som gjør at det ettere bir krampe. Hvis simhinnen bir mindre irritert, bir krampetendensen også mindre og hvis simhinnen bir mer irritert, går muskuaturen ettere i krampe. Det betyr at det er vedig viktig først og fremst å få kontro over irritasjons-/ betennesestistanden i simhinnen, dvs at man behander simhinneirritasjonen effektivt. Hvordan dette gjøres, se under medikamenter. På bide nr 2 ser du et akutt astmaanfa, muskuaturen har trukket seg sammen og man bir (putseig) tett i pusten. Tverrsnitt av norma uftrørsgren uftrłrsgren Krampe. Akutt astmaanfa Hoven simhinne og og krampe. krampe Akutt astmaanfa med med hoven hoven simhinne Sim. Akutt astmaanfa med med hoven simhinne og og sim sim 6
4.3 Astmasykdommen er vanig er ubehageig kan være invaidiserende er variabe kan behandes kan være farig har ti des vært utifredsstiende behandet Vanige symptomer ved astma: Tung pust / tetthet i pusten Piping i pusten Hoste Sim Hva er dine dagige symptomer? Typiske tegn på underbehanding av astma: Nattige pager Tett om morgenen Har du sike pager? Hvike symptomer merker du på begynnesen av en forverring? Tung pust / tetthet i pusten Hoste? Sim/simprobemer? Forkjøese? Ustabi i pusten? Økende nattige pager Økt bruk av anfasmedisin (beta2-agonist )? Hviket symptom merker du først? 7
Mået med astmabehandingen er å oppnå kontro over astmapagene definert som best muig kontro over dagige og nattige pager minst muig bruk av anfasmedisin ingen begrensninger i de dagige aktiviteter tinærmet norma ungefunksjon unngå avorige astmaanfa Noen med astma har ti tross for optima behanding dagige symptomer. Hvordan har du det? 8
5. Astma og risikofaktorer Tendensen ti å kunne reagere aergisk (atopi) er des bestemt av en arveig faktor som kan øke risikoen for å få astma. Atopi forekommer hos 30-50 % av befokningen, men bare noen få av disse bir astmatikere. Det er det senere år avdekket fere andre arveige faktorer som er knyttet ti økt risiko for å få astma. Men ofte vet vi ikke hvorfor personer får astma. 5.1 Faktorer som kan bidra ti utvikingen av astma hos en som aerede er disponert for å få det 5.1.1 Aergener (stoffer som skaper en aergisk reaksjon) Innendørs: Utendørs: Husstøvmidd Dyreaergi: Katter, hunder, kjæedyr. Muggsopp (fuktige hus) Poen: Or, hasse, saix (seje, pi, vier) bjørk, gress, burot. 5.1.2 Yrkesbetingede faktorer En massiv iste, de viktigste faktorene finner en i metaindustrien i sveisehaer hos bakere, bønder og maere. 5.1.3 Tobakksrøyk Passiv røyking: Foredres (og spesiet) mors røyking øker forekomst av astma hos barnet. Hvis barnet er under 2 år er det spesiet utsatt. Aktiv røyking: Kan øke risikoen for å utvike yrkesastma for personer som er utsatt for kjente astmautøsende faktorer i arbeidet. Det er ikke bevist at røyking utøser en astmatistand aene, men det er en sterk sammenheng meom røyking og kos (Kronisk Obstruktiv LungeSykdom) og emfysem. 5.1.4 Luftforurensning Utendørs: Store studier som har sett på utendørs uftforurensing som årsak ti økt forekomst av astma har ikke vist at sik forurensing øker forekomsten av astma. Innendørs: Mange tibringer over 90 % av tiden innendørs og med tette hus bir utufting dårig. Noen undersøkeser viser at innendørs uftforurensing (fukt, muggsopp) kan bidra ti utvikingen av astma. 5.1.5 Virusinfeksjoner Det er ingen sikre bevis på at virusinfeksjoner direkte forårsaker utvikingen av astma, men det er kjent at det er en forverrende faktor/trigger (se neste punkt). Virusinfeksjoner bør oppfattes som en risikofaktor som kan bidra ti utvikingen av astma. 9
5.2 Forverrende faktorer /triggere Du er i en situasjon der du har astma, og det er viktigst å bruke tid på de faktorer som kan forverre/trigge tistanden, sik at du i størst muig grad kan unngå det som forverrer sykdommen. 5.2.1 Virusinfeksjoner/forkjøese Mange kan fortee at det var en forkjøese som først gjorde dem (og egen) oppmerksom på at de hadde astma. Når diagnosen først er stit, vi de feste engste seg nettopp for det å bi forkjøet, siden det ofte fører ti en kar forverring av pagene. 5.2.2 Aergener Poen: Typisk or, hasse, saix, bjørk, gress (timotei) (gress) og burot. Dyrehår: Typisk katt, hund, hest. Husstøvmidd: Det er nokså typisk at aergi i øvre uftveier (nese) kan forverre astma, sev om ikke seve astmaen er aergisk betinget. Det betyr at det kan være svært viktig å behande en øvre uftveisaergi effektivt sik at en astma ikke forverrer seg. 5.2.3 Kude Når vi puster inn oppvarmes den uften som trekkes inn. Den varmen (energien) som trengs ti denne oppvarmingen tas fra simhinnen, hviket betyr at simhinnen avkjøes når vi puster inn. Dette varmetapet kan hos personer med astma virke irriterende og gi astmasymptomer. 5.2.4 Tåke Ved tåke er det stor uftfuktighet og vannpartikene i tåken ska også varmes opp fra en simhinne som avkjøes. Tåke-uft trenger mer energi for å varmes opp ti 37 grader enn tisvarende tørr uft, hviket betyr at tåke-uft på 5 grader avkjøer simhinnen kraftigere enn tørr uft på 5 grader. Mekanismen er atså den samme som ved kude, med tiegg av at tåkens vannpartiker kan være bærere av forurensing som også kan forverre astmapager. 5.2.5 Anstrengese Ved anstrengese avkjøes også simhinnen pga. at mye uft ska varmes opp. Anstrengese i kude kan forverrer pagene. Praktiske råd ved anstrengesesastma: Varm opp forsiktig i 15-20 minutter evt med varmemaske hvis det er kadt. Begynner du rett på hard anstrengese må du regne med mye astmapager. Ta deg adri så ut at du må stoppe opp å hive etter pusten. Når du er ferdig med treningen, bør du «øpe deg ned» før du stopper het. Hvis du ikke er symptomfri under trening kan du føge dette rådet: Ta anfasmedisin (beta2-agonist) 15-20 minutter før du starter treningen/går ut i kuda. 10
5.2.6 Psykiske faktorer Store psykiske påkjenninger, depresjon eer angst kan ae forverre en astma. Hvis du har sike probemer, ta det opp med din ege eer astmasykepeier. 5.2.7 Irriterende stoffer Tobakksrøyk: Røyking kan øke risikoen for å utvike yrkesastma. I tiegg er røyking en kar risikofaktor for å utvike KOLS (Kronisk Obstruktiv Lunge Sykdom), spesiet for de som er utsatt for annen uftforurensing i arbeidet. Passiv røyking kan hos barn forårsake astmapager. Spesiet i de 2 første årene av ivet kan foredres røyking føre ti økt forekomst av astma hos barna, spesiet hvis moren røyker. Forurensing: Det er fere undersøkeser som viser en sammenheng meom økende uftforurensing og forverring av astma. 5.2.8 Medikamenter De som har diagnosen astma kan få økte astmapager ved bruk av enkete medisiner mot tieggsdiagnoser. Dette gjeder bant annet enkete giktmedisiner, Acetysaicysyre, (Goboid, Abi, Dispri) og betabokkere som gis ti grønn stær- og hjertepasienter. Hva forverrer astma/utøser anfa? Hva forverrer astma/utøser anfa? Virus Hva forverrer astma/utøser anfa? Virus Aergener Aergener Virus Aergener Kude/tåke Kude/tåke Anstrengese Kude/tåke Anstrengese Irritamenter: Anstrengese Irritamenter: Irritamenter: Medikamenter: Medikamenter: - poen - dyrehår poen poen - dyrehår husstøv dyrehår husstøv husstøv 5.3 Straksreaksjon/senreaksjon - tobakk tobakk - tobakk parfyme, maing - parfyme, parfyme, eksos, matos, maing maing bråtebrann, sveiserøyk eksos, - Acetysaicysyre/enkete matos, matos, bråtebrann, bråtebrann, sveiserøyk giktmider sveiserøyk - B-bokkere Acetysaicysyre/enkete / enkete giktmider giktmider B-bokkere Straksreaksjon: Hvis man går forbi en fin dame på gata og bir akutt tungpusten kan det være to sannsynige muigheter: Astma pga sterk parfyme eer idenskap. Så enge det er kort tid meom utøsende faktor og reaksjon (straksreaksjon) hoder man oversikt over årsak-virkningsforhodet. Senreaksjonen: Hvis man går forbi en dame på gata og bir tungpusten 4 timer senere kan det være to sannsynige muigheter: Astma pga sterk parfyme eer idenskap. Men her er det ikke ett å skjønne sammenhengen. Hvis man først bir tung i pusten etter å ha kommet hjem ti kona, tror man kanskje det er kona man reagerer på? En sveiser som bir tungpusten når han kommer hjem fra jobben og ska spise middag tror kanskje det er fiskeboene han ikke tåer. Det er viktig å vite om senreaksjonen fordi man vanigvis ikke tenker på et angt tidsspenn meom årsak og virkning. Å akke guv kan føre ti en senreaksjon dagen etter. En bir ofte ikke så tett i pusten som ved straksreaksjonen, men senreaksjonen er ti gjengjed ofte mer angvarig (timer-dager-uker) Straks- og senreaksjon visuet framstit med PEF og tidsakse timer timer 11
6. Tobakk og astma Kombinasjonen astma og tobakk er ytterst dårig. Tobakksrøyking hos personer med astma motvirker og ti des opphever effekten av medisinene og sjansen for å ende opp med permanent ungeskade (kronisk obstruktiv ungesykdom /KOLS) er betydeig økt. «Det er ikke ett å sutte å røyke, men det er viktig» Hvis det er vanskeig for deg å sutte å røyke enten fordi du sprekker hver gang du prøver eer fordi du har motivasjonsprobemer, er det viktig at du signaiserer dette på individue oppæring. Vi er beredt ti å hjepe deg så godt vi kan! «Din egen motivasjon og vije ti røykestopp betyr mest for om du karer det eer ikke.» 6.1 Momenter du kan tenke på vedrørende røyking Hva er viktigste grunn ti å vie sutte å røyke? Hva er viktigste grunn ti å vie fortsette å røyke? Hvor mange av de røykene du tar i øpet av en dag smaker virkeig godt? Hviken røyk smaker som rege best i øpet av en dag? Når får du mest yst på røyk? Hvor stort ån kan du betjene hvis du sutter å røyke? 6.2 Momenter du bør tenke på hvis du ønsker å sutte Hvorfor sprakk du sist? Vanige abstinenspager ved røykesutt: uro/angst, rastøshet, aggressivitet, søvnprobemer, konsentrasjonsvansker. De første 2 døgnene er verst. Etter 2 uker bir det betydeig bedre. Astmatikere kan ved røykestopp føe det vanskeigere å hoste opp sim enn før de suttet å røyke. Særig gjeder dette på morgenen. De feste røykere har hatt en god simmobiiserende effekt av morgenrøyken, og kan site med å få opp simet umiddebart etter røykestopp. Probemet øser seg ofte raskt ved at mengden sim som dannes reduseres i de første ukene etter røykestopp. OBS kaffe: Kaffenivået i bodet kan øke betrakteig etter røykesutt hvis en fortsetter å drikke ike mye kaffe. Dette kan gi symptomer som forvekses med abstinenspager etter røykestopp fordi en har suttet å røyke. Råd: «Begrens kaffebruken!» Hva utøser røyketrangen hos deg? Når du sutter å røyke kan det være urt å endre på enkete rutiner f.eks. gå en tur etter middag, drikk mindre kaffe, hod sigaretten på en uvanig måte under nedtrapping, evt. utsett røyken noen minutter. Storrøykere bør trappe ned forbruket før de kutter het Snakk med ege eer sykepeier om nikotinbehanding eer bupropion (Zyban) eer generisk navn (Champix) Hva frykter du mest ved røykestopp? Meget sterkt anbefaing Stump røyken!! 12
7. PEF 7.1 Hva er PEF? PEF er en forkortese for «Peak Expiratory Fow», og gir et må på hvor mye uft som kan strømme igjennom dine uftveier når du puster raskt ut. PEF kaes også toppstrøm. Nedsatt PEF er et må på forsnevring i de mer sentrae uftveier og registreres i den første brøkdeen av et sekund når du puster ut. 7.2 Viktig å være kar over om PEF PEF er innsatsavhengig. Ska du bruke PEF som et fornuftig må på tetthet i pusten, er det meget viktig å ha topp innsats hver gang du måer PEF. Hvis du ikke har det, vi du kanskje få en dårig verdi og komme ti å toke det som om du er dårig i pusten. 7.3 Hvorfor bruker vi PEF-måing? Hos personer med astma har det vist seg nyttig å måe PEF-verdi, fordi dette er et godt må på hvor tett en er i pusten. Noen astmapasienter kan nokså raskt føe at de «faer i PEF», mens andre er mer uføsomme for ti des store fa i PEF. I denne siste pasientgruppen er PEF-måing spesiet viktig. Hos friske er det en døgnvariasjon i PEF på 8-10 %. De aveste verdiene finnes gjerne på etternatten eer tidig på morgenen. Personer med astma har større variasjoner. Store variasjoner i PEF- måinger tyder på en uttat grad av overføsomhet i bronkienes simhinner og at tistanden er ustabi med fare for forverring. Egenmåing av PEF bør gjøres regemessig, ti å begynne med morgen og kved, samt ved behov hvis man føer seg tyngre i pusten. Hvordan måes PEF? - Stå oppreist. Stå oppreist - Sjekk Sjekk at pien at pien som som angir angir PEF-verdi står på 0. - Fy ungene Fy ungene het het med med uft, uft, sett sett PEF-måeren i munnen og og omsutt munnstykket med eppene. med eppene - Bås ut hardt og putseig. Bås ut hardt og putseig - Se hviken verdi du oppnådde. Se hviken verdi du oppnådde - Sett pien som angir PEF-verdi på 0 igjen. Sett pien som angir PEF-verdi på 0 igjen - PEF måes 3 ganger. PEF måes 3 ganger - Skriv ned den høyeste verdien. Skriv ned den høyeste verdien 13
Hvordan fye ut et PEF-skjema? Et PEF-skjema ska innehode Max PEF-verdi (av tre måinger) morgen og kved Symptomregistrering Oppysninger om bruk av anfasmedisin Hvis man har bruk for anfasmedisin om morgenen, ska man fye ut max PEF-verdi på forhånd og 15 minutter etter bruk av anfasmedisin. For å skie disse registreringene anbefaes et kryss (x) for å angi verdi før bruk av anfasmedisin og en sirke (ο) for å angi verdi etter anfasmedisin. 14
Eksemper på forskjeige PEF-registreringer: Eksemper på forskjeige Ustabie PEF-registreringer: Eksemper på forskjeige PEF-registreringer Stabie registreringer (store utsag) Stabie registreringer Ustabie registreringer (store utsag) Gradvis faende PEF-verdier Raskt faende PEF-verdier Gradvis faende PEF-verdier Utregning av PEF-variasjon Raskt faende PEF-verdier Ideet sett ska en person med astma har stabie PEF- verdier, atså normae registreringer. Hvis PEF-registreringene bir ustabie og varierer mer enn 20 %, er det ofte et tegn på at en forverring av tistanden er på gang. Ustabie registreringer eer faende verdier er et tegn på at man bør øke behandingen for å unngå å bi enda dårigere Kveds- PEF er ofte høyere enn morgen-pef. En PEF- variasjon på over 20 % oppfattes som unorma og diagnostisk for astma hvis du har hatt topp innsats. En god symptomregistrering i tiegg gjør ofte den diagnostiske avkaring enke. Eksempe: Max PEF = 400 Min PEF = 320 PEF differansen = 80 PEF-variasjon =(PEF-differanse/ Max PEF) x 100= (80/400)x100= 20 % Vær obs hvis PEF varierer mer enn 20% Eksempe 400 300 400 x 100 = 25% Eksempe 13 13 15
8. Medikamente behanding Det finnes ingen permanent hebredese for astma, men rett bruk av moderne medikamenter kan redusere pagene ti et minimum for de aer feste med astma. 8.1 Typer medikamenter Medikamentene i behandingen av astma kan grovt dees inn i to grupper etter hvordan de brukes (og ikke hvordan de virker). 8.2 Anfasmedisin brukes i perioder med tett pust Hvordan synes du din anfasmedisin virker? Hvordan synes du din anfasmedisin virker? Hvordan synes du din anfasmedisin virker? Hvordan synes du din anfasmedisin virker? 8.3 Forebyggende medisin ska brukes regemessig som basismedisin Hvordan bruker du forebyggende medisin? Hvordan bruker du forebyggende medisin? Beta2-agonist brukes Hvordan bruker du forebyggende medisin? Hvordan bruker du forebyggende medisin? ved anfa før forventet anfa ved kude ved anstrengese i perioder med forverring Når bruker du anfasmedisin? 16
8.4 Anfasmedisin Type Sagsnavn Effekt Bivirkninger Korttids-virkende beta2-agonist Inhaasjon Airomir Bricany Sabuvent Ventoine Buvento Løser opp krampen i muskuatur i uftveiene og bedrer evnen ti å få opp sim Brukes ved akutte forverringer/anfa Virker raskt i øpet av få minutter Hjertebank Skjever på hånden Antikoin-ergica ti Inhaasjon Atrovent Ipraxa Spiriva Løser opp krampen i muskuatur i uftveiene Kan forsøkes hos dem med dårig effekt eer pagsomme bivirkninger av beta2-agonist Virker raskt i øpet av ca 30 minutter Tørr munn Dårig smak Spiriva kan gi: Treg mage, hjertebank, bihuepager, sår has og vannatingsprobemer. Korttids-virkende beta2-agonist Tabett Bricany Bambec Løser opp krampen i muskuatur i uftveiene Har sin pass i behandingen hos de som har probemer med inhaasjonsbehanding Max effekt etter 60 minutter Bivirkninger er ofte mer uttat enn ved inhaasjonsbehanding: Hjertebank Skjever på hånden Kortison/ steroider Tabett Cortison Medro Prednisoon Virker dempende på betennesesreaksjonen i simhinnene og gjør at simhinnen bir mindre hoven. Brukes først og fremst ved forverringer og i enkete vanskeige tifeer også som forebyygende medisin Bør gis som morgendose Rask effekt ved akutte forverringer (timer) Ved jevnig bruk er merkbar effekt ofte noe tregere (timer-dager) Avhengig av dose og tidsrom for behanding: Benskjørhet Tynn hud Hudbødninger Obs Si fra ti din ege hvis du har gamme tuberkuose og kontakt din ege umiddebart hvis du får vannkopper eer hevetesid. 17
8.5 Forebyggende medisin Type Sagsnavn Effekt Bivirkninger Kortison ti inhaasjon= Inhaasjons steroider AeroBec Avesco Becomet Futide Giona Pumicort Virker dempende på betennesesreaksjonen i simhinnene og gjør at simhinne bir mindre hoven Den mest effektive medisin mot betennesestistanden i simhinnen som vi kjenner. Reduserer behovet for beta2-agonist Brukes som regemessig basismedisin. Ska brukes hver dag Effekt etter dager- uker Soppinfeksjon i munnen Hes stemme Bivirkninger reduseres ved å skye munnen etter inntak og ved bruk av spacer (bare spray). Kortison/steroid Tabett Cortison Medro Prednisoon Virker dempende på betennesesreaksjonen i simhinnene og gjør at simhinne bir mindre hoven. Brukes først og fremst ved forverringer og i enkete tifeer også som regemessig basismedisin. Bør gis som morgendose Rask effekt ved forverringer (timer) Ved jevnig bruk er merkbar effekt ofte noe tregere (timer-dager) Avhengig av dose og tidsrom for behanding: Benskjørhet Tynn hud Hudbødninger Obs: Si fra ti din ege hvis du har gamme tuberkuose. Kontakt ege umiddebart hvis du får vannkopper eer hevetesid Langtids-virkende beta2-agonist Inhaasjon Foradi Oxis Serevent Effekt som for korttidsvirkende beta2-agonist dvs øser opp krampen i muskuatur i uftveiene, men angvarig effekt ca 12 timer. Spesiet god effekt på nattige pager. Brukes kombinert med inhaasjonssteroider. Ikke «probemøser» ved anfa. Begynnende effekt etter få-noen minutter Hjertebank Muske-/eggkramper Hodepine Langtids virkende beta2- agonist Tabett (depot) Bricany Depot Løser krampe i muskuatur i uftveiene. Brukes ved probemer med inha. behanding eer hos den som ikke har tifredsstiende effekt av dette. Ska gis sammen med inhaasjons- steroider eer kortison som tabetter Max effekt etter 60 minutter Bivirkninger er gjennomgående mer uttat enn ved inhaasjons-behanding: Hjertebank Skjeving på hånden Kombi-nasjonspreparater (angtids-virkende beta2-agonist + inhaasjonssteroid Seretide Symbicort Inuxair Effekten av disse medikamentene er ikke overraskende en kombinasjon av de to medikamenttypene. De brukes som forebyggende medisin. Se bivirkninger for hvert medikament for seg 18
Type Sagsnavn Effekt Bivirkninger Leukotrienantagonist Singuair Virker anfasforebyggende og dempende på betennesesreaksjonen i simhinnene og gjør at simhinne bir mindre hoven. Sjeden bivirkninger, men dette er rapportert: Tretthet, feber, magesmerter, diaré, sure oppstøt, utsett, tetthet i nese, hoste, svimmehet, hodepine, søvnøshet. Langtids virkende teofyin Tabett (depot) Nuein Depot Theo-Dur Løser krampe i muskuatur i uftveiene og virker også på betennesestistanden i simhinnen. Ska gis sammen med inhaasjonsteroider eer kortison som tabetter Max effekt etter 60 minutter Konsentrasjonen i bodet bør måes. Kvame, oppkast, hjertebank. Nedbrytningen av medisinen kan endres ved: feber, graviditet, eversykdom, hjertesvikt og enkete medisiner. Snakk med ege/ sykepeier 8.6 Grunnprinsipper for behanding av forverringer Behanding av forverringer Anfasmedisin Steroider = kortison (inhaasjon/tab) hyppigere høyere doser økt dose 8.7 Egenkontro og behandingspan ved forverringer i pusten Du ska få med deg en trinnvis medikamentjustering, en såkat «Trafikkysmode» som du ska benytte ved forverringer i pusten. Vi veger en fargekode for å forenke og visuaisere behandingspanen. Forenket så betyr «Trafikkysmodeen» at hvis man er god i pusten så «kjører man på grønt» dvs man føger den basisbehanding (se ovenfor) som man har bitt enige om. Hvis man begynner å bi dårig i pusten kommer man inn i «gu sone» og ska endre medikamentene etter anbefaingene i gu sone. Hvis man bir enda dårigere, kommer man inn i «rød sone», da føger man behandingspanen under rød sone. Bir man dårigere enn angitt i rød sone kan en ikke enger ta ansvaret for egen sykdom og må kontakte ege umiddebart og ta medisiner mens man venter. Det er viktig med bevissthet omkring føgende forhod: 8.7.1 En må ikke bare vurdere PEF-verdiene. Symptomer og sykehistorie er ike viktige Eksempe: Hvis man hver gang man bir forkjøet får en forverring av astmaen, er det ikke noen grunn ti å vente på fa i PEF før man endrer medisinene, da er man automatisk i gu sone og endrer medisinene med en gang. 8.7.2 Behandingspanen ska individuaiseres Den standardiserte trafikkysmode sier vanigvis at man ska dobe dosen av inhaasjonssteroidene i gu sone og gi kortison som tabetter i rød sone, og dette kan fungere meget bra for mange som har astma, men ikke for ae. På neste side ser du et eksempe på en behandingspan. Det finnes forskjeige behandingspaner, så det er ikke sikkert den panen du får ser akkurat sik ut som i dette eksempet. Som du ser er ikke ae rubrikker ferdig utfyt. Det er dine egne observasjoner og oppysninger som trengs for å fye denne behandingspanen ut på en god måte. Du vi være med på utfyingen av denne behandingspanen når du kommer ti individue oppæring hos sykepeier. 19
9. Eksempe på behaningspan ved forverring av astma Virkning av er <2 timer Hvis du bir dårigere enn rød sone, kan du ikke enger behande deg sev. Kontakt ege umiddebart! Singuair ska brukes i uforandret styrke gjennom en forverring av astma. Symbicort er godkjent for innti 8 inhaasjoner dagig. Hvis man står på 2 inhaasjoner dagig kan det hende man bir anbefat å dobe dosen i gu sone. Det samme kan skje for Seretide. Eventuet vi man i gu sone få beskjed om å egge ti henhodsvis Pumicort eer Futide ti Symbicort eer Seretide. 20
9.1 Hvike medikamentsystemer veger man? Inhaasjonsbehanding er første vag Ga bruk av inhaasjonssystem eer bruk av fei inhaasjonssystem kan være årsaken ti dårig kontro på astmapager Ideet sett bør man demonstrere riktig bruk av fere systemer og vege etter dette. Det er fordeer og uemper med ae typer inhaasjonssystemer. Et inhaasjonskammer sammen med spray vi øke effekten av medisineringen 9.2 De forskjeige inhaasjonssystemer 21
22
1. 1. Ta Ta av av beskytteseshetten beskytteseshetten og og rist rist kraftig kraftig 2. 2. Hod Hod Autohaer Autohaer oddrett oddrett og og skyv skyv den den grå grå hendeen/ hendeen/ aderen aderen rett rett opp opp 3. 3. Pust Pust roig roig ut ut 4. 4. Ta Ta munnstykket munnstykket i munnen munnen sik sik at at eppene eppene sutter sutter tett tett rundt. rundt. Pust Pust roig roig inn inn og og dosen dosen vi vi komme komme automatisk. automatisk. 5. 5. Hod Hod pusten pusten i 10 10 sekunder sekunder eer eer så så enge enge som som muig muig 6. 6. Vent Vent minst minst 60 60 sekunder sekunder før før eventue eventue ny ny dose dose 7. 7. Den Den grå grå hendeen hendeen må må skyves skyves opp opp ( på ) ( på ) før før hver hver ny ny dose dose og og må må trykkes trykkes ned ned ( av ) ( av ) etterpå, etterpå, eers eers vi vi ikke ikke Autohaer Autohaer fungere. fungere. NB! NB! Ved Ved bruk bruk av av nynyeer eer hvis hvis Autohaer Autohaer har har vært vært ubrukt ubrukt i 2 uker: uker: Løft Løft opp opp aderen. aderen. Skyv Skyv på på hvit hvit pi pi på på undersiden undersiden for for å utøse utøse et et puff. puff. Gjenta Gjenta prosedyren prosedyren en en gang. gang. 1. 1. Fjern Fjern beskytteseshetten beskytteseshetten fra fra munnstykket munnstykket 2. 2. Hod Hod inhatoren inhatoren oddrett oddrett meom meom finger finger og og tomme. tomme. Rist Rist godt godt 3. 3. Trykk Trykk en en gang gang -du -du hører hører et et kikk kikk 4. 4. Pust Pust godt godt ut ut (Ikke (Ikke pust pust ut ut gjennom gjennom inhaatorens inhaatorens munnstykke) munnstykke) 5. 5. Sett Sett munnstykket munnstykket ti ti munnen, munnen, passer passer eppene eppene rundt. rundt. Trekk Trekk pusten pusten inn, inn, dypt dypt og og kraftig. kraftig. 6. 6. Ta Ta munnstykket munnstykket vekk vekk fra fra munnen. munnen. Hod Hod pusten pusten i noen noen sekunder. sekunder. Når Når du du kjenner kjenner en en mid/søt mid/søt smak smak i munnen munnen kan kan du du være være sikker sikker på på at at du du har har tatt tatt medisinen medisinen 7. 7. Sky Sky munnen munnen med med vann vann 8. 8. Sett Sett beskytteseshetten beskytteseshetten tibake tibake på på munnstykket munnstykket NB! NB! Hvis Hvis du du ved ved et et uhe uhe har har kikket kikket fram fram en en dose dose medisin medisin som som ikke ikke ska ska inhaeres inhaeres må må du du tømme tømme ut ut dosen dosen ved ved å så så munnstykket munnstykket mot mot håndfaten håndfaten eer eer et et bord. bord. Rengjøres Rengjøres en en gang gang pr. pr. uke uke med med mykt mykt tørt tørt papir. papir. 23