To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a. avlingsmengde, fôrkvalitet og overvintringsevnen? Hvordan legger man best til rette for et velfungerende 3-slåttsystem? Valg av høsteregime, avling og fôrkvalitet, arter/sorter, økonomi 2

Hvorfor 3 i stedet for 2? Bedre fôrkvalitet Høgere energi- og proteinverdi, lågere fiberinnhold Mineralinnhold og balanse Eks. Kvithamar 2004, 1.slått, timotei Tid for slått N P K Mg Aske N / S Tidleg stengelstrekk. 2,51 0,30 2,90 0,13 6,7 15,2 Stengelstrekking 1,87 0,26 2,25 0,11 6,1 13,5 Beg. skyting 1,67 0,25 2,25 0,10 5,7 11,9 Full skyting 1,34 0,20 1,80 0,09 4,6 11,2 Velg kvalitet til egne forhold Husdyrytelse Avlingsbehov og arealtilgang 3

Hvorfor 3 i stedet for 2? Har vi noe valg - med lengre vekstsesong? Basert på landbr.meteorologiske klimadata for luft- og jordtemperatur e. 1987 (Rafoss 09) Vekststart jord: > 5 gr C Vekststart luft: døgnmiddel > 5 gr C i 5 påfølgende døgn Tidligere vekststart: Luft: 1,5 døgn/år Jord 10 cm: 1,0 døgn/år Jord 20 cm: 0,8 døgn/år 16-30 dager tidligere vekststart på 20 år! 4

Bedre fôrkvalitet gir økt tilvekst Total variasjon i forventet tilvekst hos kastrater som ikke får kraftfôr Randby 2001 Effekt gram/dag Tilvekst gram/dag Seint høsta surfôr av reine grasarter, direkte høsta og ensilert i tårnsilo uten tilsetning i dårlig vær 150 + sol før og under høsting + 50 200 + kløverrik eng + 150 350 + tidlig høsting + 300 650 + svak fortørking + 50 700 + normal dose syre + 150 850 + høg dose syre + 100 950 + ensilering i rundballer + 100 1050 + kutting til 2-5 cm + 50 Tidlig høsta, svakt fortørka surfôr av kløverrik eng, ensilert i rundballer og tilsatt en stor dose syre. Sol før og under høsting, finkuttet fôr 1100 5

Økt tilvekst økt inntekt? Økt tilvekst 300 gram pr. dag, ref. forrige Gir raskere framfôring Anslag (gml. normer ): 140-150 dgr i perioden 300-600 kg lev. = redusert fôrforbruk 700-750 FEm, dvs 20-25 % Gir potensiale for økt inntekt / reduserte kostnader 6

Hyppigere slått = tidligere slått Formål: heve fôrkvalitet Slått etter utviklingstrinn på plantene Begynnende skyting 0,88-0,90 FEm/kg t.st. Stengelstrekk Beg. skyting Skyting Full skyting 7

Gamle og nye energimål Energi FEm og MJoule ved 8/20 kg TS 1,1 8,5 1,05 Lars Jørgen (Øko) Lars M 8 Jørgen (Ø) M 8 Lars M 20 Jørgen (Ø) M 20 8 1 7,5 FEm/kg TS 0,95 0,6 MJ/kg TS 7 MJ/kg TS 0,9 6,5 0,85 6 0,8 20. mai 25. mai 30. mai 4. juni 9. juni 14. juni 5,5 8

Tidlig slått hva skjer med enga? 9

Tidlig slått overvintring? 10

Tidlig slått overvintring? 11

Kvalitetsutvikling 1.slått Erfaringer fra Hedmarken, prognoseprøver: Fôrkvaliteten, målt i fôrenhetskonsentrasjon og proteininnhold, går ned ca. ei klasse pr. uke i tida 1 uke før til 2 uker etter begynnende skyting. Kvalitetsnedgangen går raskere i varmt vær enn i kaldt vær. Anslag: 0,04-0,05 FEm pr. kg tørrstoff /uke i «kaldt» vær, 0,07 FEm/kg tørrstoff pr. uke i «varmt» vær. Økende daglengde raskere utvikling 12

Kvalitet i gjenvekst 2007 - timotei Varmesum ei god nok rettesnor dersom ein kjenner utviklingstrinn ved førsteslått? Gjenvekst etter "tidleg" førsteslått Gjenvekst etter sein førsteslått 1.1 1.1 1.05 1.05 1 1 FEm/kgTS 0.95 0.9 0.85 0.8 0.75 R 2 = 0.5116 FEm/kg TS 0.95 0.9 0.85 0.8 0.75 R 2 = 0.0902 0.7 300 400 500 600 700 800 Varmesum 0.7 300 400 500 600 700 800 Varmesum Bedre forklaring med reg/telling av utv.stadium 13

Kvalitet i gjenvekst 2007 - raigras Jæren, førsteslått Nord-Vest, førsteslått FEm NIRS (/ kg TS) 0,97 0,87 NDF kjemisk (g/kg TS) 489 530 INDF in sacco (g/kg NDF) 149 243 FEm (/kg TS) 1.05 1 0.95 0.9 0.85 0.8 0.75 0.7 Andresl 440d Andresl 510d Andresl 650d Tredjeslått 14

Kvalitet i gjenvekst 2007 16. juni 2007 på Kvithamar etter førsteslått 8. juni (ruter til venstre) og 31. mai (ruter til høgre). Raigras har komme lengst, deretter raisvingel og til slutt timotei. 15

Kvalitet i timoteibasert eng MBG-forsøk Kvithamar Frøblanding 40 % tim., 40 % engsv, 20 % rødkl. (vekt) 12 eller 24 kg N/daa/år Regime 1.slått 2.slått 3.slått 1 Stengelstrekking 600 døgngrader 5.sept 2 Før begynnende skyting 500 døgngrader 5.sept 3 Før begynnende skyting 700 døgngrader 5.sept 4 Begynnende skyting 500 døgngrader 5.sept 5 Begynnende skyting 700 døgngrader 5.sept 6 Full skyting 500 døgngrader 5.sept 7 Full skyting 5.sept - 16

Kvalitet timotei-eng Kvithamar 12 kg N/daa 24 kg N/daa 1.slått 2.slått 3.slått 1.slått 2.slått 3.slått FEm Ss + 600 1,01 0,80 0,85 1,01 0,82 0,88 Fbs + 500 0,99 0,88 0,84 0,98 0,90 0,84 Bs + 500 0,90 0,90 0,83 0,89 0,91 0,86 Bs + 700 0,90 0,83 0,89 0,89 0,82 0,92 Fs + 5.9. 0,80 0,76-0,81 0,76 - Prot. % Ss + 600 17,1 10,3 11,7 18,6 12,4 13,4 Fbs + 500 14,1 12,9 12,8 15,6 15,9 13,8 Bs + 500 12,1 14,7 13,8 13,5 16,1 13,5 Bs + 700 12,5 11,4 18,0 12,6 12,3 19,4 Fs + 5.9. 9,6 7,4-11,0 7,7-17

Kvalitet timotei-eng Kvithamar 12 kg N/daa 24 kg N/daa 1.slått 2.slått 3.slått 1.slått 2.slått 3.slått NDF Ss + 600 42,9 54,7 51,1 44,6 56,9 51,8 Fbs + 500 44,6 50,3 49,8 47,6 50,2 52,0 Bs + 500 53,2 47,4 48,1 54,8 50,2 50,6 Bs + 700 53,2 50,2 44,3 56,0 52,0 47,3 Fs + 5.9. 61,1 53,3-59,9 53,6 - Ønske 0,90 el bedre: 1. slått seinest ved beg. skyting, gjenvekst ved/før 500 døgngrader -> protein-% avhengig av N-gj.: 13-16 -> NDF 50-53 % Voldens optimal : 52 % NDF, 14 % protein 18

Avling timotei-eng Kvithamar Gj.snitt årsavling 2004-06, begge N-nivå Ss+ 600 Fbs+ 500 Fbs+ 700 Bs+ 500 Bs+ 700 Fs+ 500 Fs + 5.9. 19

Arter i timotei-eng Kvithamar 1. slått 2006 (3. engår) 20

Arter i timotei-eng Kvithamar Siste slått 2006 (3. engår) 21

Kvalitet timotei Særheim 12 kg N/ daa 24 kg N/ daa 1.sl. 2.sl. 3.sl. 4.sl 1.sl. 2.sl. 3.sl. 4.sl. Ss + 600 + 600 1,00 0,83 0,94 0,96 1,01 0,83 0,94 0,97 Ss + 750 0,99 0,76 0,88-0,99 0,77 0,85 - Fbs + 600 0,90 0,85 0,85-0,92 0,86 0,86 - Fbs + 750 0,91 0,79 0,90-0,92 0,81 0,88 - Bs + 600 0,89 0,88 0,87-0,89 0,85 0,88 - Bs + 750 0,88 0,82 0,91-0,89 0,80 0,91-22

Avling timotei Særheim Gj.snitt årsavling 2004-07, begge N-nivå 23

Arter timotei Særheim 1. slått 2006 (3.. Engår) 24

Kvalitet i raigrasbasert eng MBG-forsøk Særheim Frøblanding raigras + kvitkløver 12 eller 24 kg N/daa/år Reg 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått 1 Stengelstrekking 400 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 2 Stengelstrekking 600 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 3 Stengelstr.- 400 d etter beg.skyting 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 4 Stengelstr.- 600 d etter beg.skyting 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 5 Begynnende skyting 400 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 6 Begynnende skyting 600 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 25

Kvalitet raigras-eng Særheim N1 N2 FEm 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått Ss+400 +500 1,07 0,97 0,94 0,89 1,07 0,97 0,97 0,88 Ss+600 +500 1,07 0,85 0,94 0,91 1,06 0,84 0,98 0,91 SB+400 +500 0,99 0,97 0,94 0,89 0,98 0,97 0,96 0,98 SB+600 +500 0,99 0,89 0,96 0,92 0,99 0,91 0,97 0,91 Bs+400 +500 0,99 0,98 0,92 0,91 0,98 0,99 0,97 0,91 Bs+600 +500 0,98 0,87 0,96 0,94 0,98 0,87 1,00 0,95 Høg kvalitet grense v ca 500 døgngrader 2. slått 26

Kvalitet raigras-eng Særheim N1 N2 NDF 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått Ss+400 +500 38,5 43,2 40,9 46,2 39,3 45,8 42,1 50,5 Ss+600 +500 39,1 49,0 38,9 45,4 41,0 52,2 40,3 46,4 SB+400 +500 43,8 42,4 40,9 47,3 45,9 45,6 43,0 48,8 SB+600 +500 44,1 46,9 39,9 44,0 45,9 50,0 41,6 47,2 Bs+400 +500 44,9 41,5 43,7 46,5 47,0 41,9 42,2 46,6 Bs+600 +500 45,6 48,2 42,1 43,1 47,2 50,6 41,5 43,9 27

Avling raigras-eng Særheim Gj.snitt årsavlinger 2004-06, begge N-nivå Ss+ 400 Ss+ 600 SB+ 400 SB+ 600 Bs+ 400 Bs+ 600 28

Arter, raigraseng, Særheim Gj.snitt av høsteregimer 29

Avlinger, raigraseng, Kvithamar 30

Avlinger, engrapp-eng, Kvithamar Gj.snitt årsavling 2004-06, begge N-nivå 31

Fôropptak og mjølkeproduksjon Forsøk på Ås Tidlig (1.6.) og normal (15.6.) høstetid. Normal = like før beg. skyting. Timoteibasert frøbland m/15 % kl. Direktehøsta eller fortørka Rundballepresse, GrasAAT Lacto og 6 lag plast Kutta til lik partikkellengde før fôring To kraftfôrnivå Basis: 4 kg proteinblanding Tillegg: 6 kg kornblanding 32

Fôrkvalitet fôringsforsøk TD: tidlig, direktehøsta TF: tidlig, fortørka ND: normal, direktehøsta NF: normal, fortørka 33

Fôropptak og vektendring 34

Mjølkeproduksjon 4 kg kr.fôr Tidl Dir Tidl Fort Norm Dir Norm Fort Mjølk, kg 27,9 29,0 25,5 24,8 EKM, kg 27,7 29,3 25,3 25,0 Protein, % 3,25 3,28 3,21 3,23 Urea, mmol/l 6,87 6,28 5,68 5,93 N-utnytt, % 20,6 21,2 25,8 25,4 10 kg kr.fôr Mjølk, kg 31,3 30,8 30,1 29,7 EKM, kg 31,1 31,0 30,0 29,7 Protein, % 3,38 3,39 3,27 3,31 Urea, mmol/l 5,49 5,27 4,65 4,77 N-utnytt, % 23,9 23,7 28,8 29,6 35

Mjølkegevinst Tidlig slått større fôropptak grunnlag for økt ytelse Størst effekt ved lågt kraftfôrnivå Utbytte avhengig av ønska fôringsregime og tilgang på grovfôr Hvis grovfôr rimeligere enn kraftfôr potensiell gevinst! 36

Avlingstap ved flere slåtter? Ikke alltid, i alle fall på kort sikt Tilpassa arts- og sortsvalg vesentlig Lang nok sesong timotei holder lengre Unngå hyppigere omlegging av enga Vurdere andre arter: Engrapp Raisvingel Raigras 37

Høgere kostnad med flere slåtter? Litt mer N til samme avling Risiko høgere frøkostnader Samme eller økte høstekostnader? Leie: samme til samme avling Eget: høgere én ekstra runde for samme avling, øker ikke innhøstingshastighet tilsvarende redusert avling pr slått. Netto økning 20-25 %, hvis du hadde sluppet avpussing? Mindre kapasitetskrav 1. slått Større andel avling seint, med vanskeligere høsteforhold Evt økt omleggingstakt største kostnad i grasområde Mer jordpakking Redusert avling kjøreskader og ugras 38

Fra 3- til 2-årig eng i kornområde Avling/ daa Daa Avling Frøkostnad Tre-årig 1. Engår 550 40 17 600 5 400 2. Engår 550 40 17 600 3. Engår 385 40 12 320 Total 120 47 520 To-årig 1. Engår 550 54 23 760 7 290 2. Engår 550 54 23 760 Total 108 47 520 Forskjell -12 1 890 Grønnfôr 500 12 6 000 1 836 3 726 Kunne vurdert gj.kostnad 3.år samt økt forgrøde m 2-årig Økt frøkostnad: 62 øre/fem 39

Hyppigere gjenlegg grasområde Pluss God bruk av husdyrgjødsel nedmolding Kalking Sanering av rotugras Økt avling Minus Arbeid Maskinkostnader Erosjon, bæreevne,?? 40

Kostnad gjenlegg og grønnfôr Arbeid Pløying Slådding Harving x 2 Tromling x 2 Steinrydding Såing Timepris Kostnad Gj.legg+gr.fôr 0,4t/daa 0,1t/daa 0,2t/daa 0,2t/daa 0,5t/daa 0,2t/daa 1,6t/daa 200kr 320kr/daa 640kr/daa Maskin Kr Plog 70 000 Slådd 25 000 Harv 30 000 Trommel 30 000 Tilhenger 15 000 Såmaskin 50 000 220 000 Årlig kostnad 15 % Areal/år 70 Kr/daa 470 Leiekjørt 90kr/daa 60kr/daa 35kr/daa 50kr/daa 100kr/daa 70kr/daa 405kr/daa Sum 1580kr/2 daa 810kr/2 daa 41

Fungerende 3-slått-system Én eller flere kvaliteter? Mindre avling i 1.slått + mindre avling pr. slått Litt redusert gjødselmengde første 1-2 slåtter Tidlig 1.slått avgjørende 3.slått høsta før innvintring Sortsblanding for lengre høstetid? 42